Faktaark og rapporter

Her har vi samlet nyttige faktaark og rapporter. Disse finnes også under ulike tema andre steder i veilederen.

Hobølelva rett nedstr Mjær
Foto: Eva Skarbøvik

Publikasjoner

Sammendrag

Rapporten sammenstiller skogbrukets påvirkning på vannressursene basert på et begrenset litteratursøk. I tillegg gis informasjon om relevant lovverk, tilskuddsordninger og aktuelle bestemmelser i skogbrukets egen sertifiseringsordning. Målgruppen for rapporten er først og fremst vannforvaltningen i Norge, men den kan ha interesse også for skogbrukssektoren. En foreløpig konklusjon basert på den litteraturen som er gjennomgått er at skogbruket kan påvirke vassdragenes hydrologi, løpsmønster, sedimenttransport, vannkvalitet og økologi. Virkningen av skogbruk er tydeligst på lokalt nivå, i små nedbørfelt, og blir ofte mindre synlig lenger nedstrøms i vassdraget, men vi vet lite om langtidsvirkninger både lokalt og i nedstrøms resipienter. Det er generelt lite av både data og litteratur om konsekvenser av skogsdrift på vannressursene i Norge, og det anbefales derfor å igangsette flere undersøkelser.

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over resultater fra dataanalyse over store og ekstreme avrenningsepisoder fra fire felt i JOVA-programmet; Mørdre, Skuterud,Time og Vasshaglona overvåkingsfelt. De representerer ulike jordbruksproduksjoner i ulike regioner. Det er analysert for nedbør, avrenning, tap av partikler, total nitrogen og fosfor. Dokumentasjonen av slike store hendelser kan brukes som del av kunnskapsgrunnlag for vurdering av behov for tiltak. Behov for tiltak er diskutert på webinar med ulike brukergrupper. Se utvidet sammendrag.

Til dokument

Sammendrag

Prosjektet hadde som mål å øke kunnskapen om økologisk tilstand i vannforekomster i jordbruksområder på Østlandet, der vannforekomstene er kraftig påvirket av hydromorfologiske inngrep, men ikke nødvendigvis er definert som sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) etter vannforskriften. For å få et representativt utvalg, ble ulike grader av utrettinger av elvestrengen valgt ut. Seks av åtte elver hadde mer enn 80 % av elveløpet rettet ut. Vi fant en sammenheng mellom graden av utretting og manglende kantvegetasjon. Halvparten av elvene hadde mindre enn 10 % intakt kantvegetasjon. Vi fant også en sammenheng mellom økende andel naturlig meandrerende deler av elva og økt tetthet av ørret (Salmo trutta). Tetthet av ørret øker også med andel kantvegetasjon langs hele elveløpet og økt variasjon i bunnsubstratet. Der det var mye hydromorfologiske variasjon i vannstrengen, var det flere arter av bunndyr enn der det var mindre hydromorfologiske variasjon. Ørret og laks kan brukes som indikatorarter for endret hydromorfologi, med dagens indekser. Vi vil anbefale å utvikle en indeks for bunndyr som responderer på hydromorfologiske endringer i vannstrengen. Bunndyr-indeksen ASPT ser ikke ut til å kunne benyttes. Vi vil anbefale å utarbeide indekser for graden av modifisering av vassdraget, herunder en indeks for graden av kantvegetasjon.

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å gi en metodebeskrivelse med oppsummering av resultater for ti faktaark (vedlegg til denne rapporten), ett for hver av nedbørfeltene: (1) Borrevannet, (2) ‘Storelva, Dalselva og Undrumsdal’, (3) Merkedamselva, (4) Byfjorden, Vellebekken og Søndre Slagen, (5)Færder, (6)Akersvannet, (7) Vårnesbekken, Rovebekken, Unnebergsbekken og Haslebekken, (8) Istrevassdraget - Ula, (9) Vikfjord og (10) Brunlanes. Tilførsler av totalfosfor til elvene er dominert av arealavrenning fra jordbruksarealer og utslipp fra avløp. Tiltak som vil ha umiddelbar effekt på tilførslene omfatter blant annet oppgradering av private avløpsanlegg, overvintring i stubb på jordbruksarealer, grasdekte vannveier og kantsoner, og etablering av fangdammer. På lengre sikt er redusert gjødsling med fosfor også et viktig tiltak.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer endringer i jordbruksdrift og tiltaksgjennomføring i fem delområder i Vannområde Morsa. Studien viser at det er gjennomført omfattende avløpstiltak, både oppgradering av private avløpsanlegg og renovering av kommunalt avløp. I jordbruket har det vært registrert en økning i areal med gras som delvis skyldes økt gjennomføring av grastiltak, bl.a. grasdekte kantsoner og vannveier samt gras på flomutsatt areal. Areal med overvintring i stubb har økt fra tidlig 1990-tall til 2012, men fra 2013 er det registrert en reduksjon i areal med overvintring i stubb. Det har vært størst andel overvintring i stubb i nedbørfeltene til vestre Vansjø og Vansjø-Hobølvassdraget. Areal med direktesådd høstkorn og fangvekstarealet har økt mye de siste 2-3 årene. Siden 1994 er det etablert totalt 110 fangdammer i de fem delnedbørfeltene. Jordas fosforstatus er redusert i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Tiltakene har ført til flere nedadgående trender i konsentrasjon og transport av partikler og fosfor i de fem delområdene i Vannområde Morsa.

Sammendrag

Klimaendringer er i Norge ventet å gi en lenger vekstsesong som kan øke muligheten for å etablere høstkorn i tide om høsten og dermed øke høstkornarealet. Det er også forventet mer ekstremvær som store nedbørsmengder og tørke. Det kan gi utfordringer i forhold til etablering av høstkornet, påvirke planteproduksjonen og behovet for tilpasninger. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning for høstkornproduksjon på leirjord i Østfold.

Sammendrag

Klimaendringer er i Norge ventet å gi en lenger vekstsesong, men også mer ekstremvær med tørke og store nedbørsmengder. Dette påvirker planteproduksjonen og gir behov for tilpasninger. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning for potetdyrking på indre Østlandet.

Sammendrag

Klimaendringer kan endre vekstsesongens lengde, nedbørforhold med både våte og tørre perioder og overvintringsforholdene. Dette vil kunne påvirke potensialet i planteproduksjonen. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning av grovfôrdyrking i Nord-Norge der grovfôrbasert husdyrhold er den viktigste driftsformen i landbruket.

Sammendrag

Klimaendringar gir lenger vekstsesong, meir nedbør i store deler av året, fleire tørkeepisodar, meir intense nedbørsperiodar og flaum og endra vinterforhold. Dette påverkar planteproduksjonen og behov for tilpassing i ulike produksjonar og klimasoner. Dette faktaarket handlar om strategiar for klimatilpassing for grovfôrdyrking på Vestlandet.

Sammendrag

Klimaendringer er i Norge ventet å gi en lenger vekstsesong, men også risiko for mer ekstremvær som tørke og episoder med store nedbørsmengder. Dette vil påvirke planteproduksjonen og behovet for tilpasninger. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning for byggdyrking på lettleire i Hedmark.

Sammendrag

Trender i næringsstoff, partikler, klorofyll a og organisk materiale er undersøkt i elvene Hæra og Rakkestadelva, og innsjøene Isesjø, Lundebyvannet, Tunevannet, Lyseren, Ertevatnet og Skinnerflo. Det ble ikke funnet statistisk signifikante trender i elvene. I innsjøene ble det funnet nedgang i totalfosfor og klorofyll a i Lundebyvannet (2000-2021) og klorofyll a i Isesjø (2000-2021). I Lyseren økte konsentrasjonen av totalfosfor (1983 -2021), og i Skinnerflo økte konsentrasjonen av klorofyll a (2011-2021). Det var høye konsentrasjoner av tarmbakterien E. coli særlig i Hæra, og kilder til forurensingen bør identifiseres. Det anbefales en fortsatt høy innsats for miljøtiltak i disse vannforekomstene i Vannområde Glomma Sør.

Sammendrag

Avrenning fra jordbruk er en av kildene til næringsstoff i vassdrag i Rogaland. Det er viktig å redusere avrenning fra jordbruksareal for å nå miljømålet i vannforskriften om god økologisk tilstand (godt økologisk potensiale for de sterkt modifiserte vannforekomstene). Dette prosjektet har undersøkt vannmiljøtiltakene ugjødsla kantsone i eng og grasdekt kantsone i åker, som begge støttes gjennom midler fra Regionalt miljøprogram, samt naturlige kantsoner med og uten trær. Det ble valgt ut seks ulike lokaliteter, alle på Jæren i Rogaland. God infiltrasjonskapasitet i jorda er viktig for å redusere overflateerosjon fra eng og åker, samt å øke renseeffekt i kantsoner. På de undersøkte lokalitetene var det generelt høy jordfuktighet og meget dårlig infiltrasjonskapasitet. Resultatene tenderer mot høyere jordfuktighet og lavere infiltrasjonskapasitet jo lengre vekk fra vannforekomsten man kommer, unntatt der vannstanden i tilgrensende innsjøer var høy i perioden med feltarbeid. Det er derfor stor fare for overflateavrenning fra åker og nypløyd eng. Innslag av busker og trær så ut til å redusere jordfuktighet/øke infiltrasjonskapasitet i de naturlige kantsonene, noe som fremmer renseegenskapene til de naturlige kantsonene. Med ett unntak har alle undersøkte lokaliteter svært høyt innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL), langt over hva som er anbefalt i NIBIOs gjødselnorm. Fosforverdiene i jorda i naturlige kantsoner og ugjødsla grasdekte kantsoner er generelt lavere enn inne på eng/åker, men klassifiseres fortsatt som høye eller meget høye. Årsaken til lavere verdier i naturlige- og grasdekte kantsoner kan være en kombinasjon av følgende tre faktorer: 1) de undersøkte grasdekte kantsonene har ikke blitt gjødsla minimum de siste 10 år; 2) fosfor er fjernet fra grasdekte kantsoner gjennom høsting av graset og 3) fosforstatus kan i utgangspunktet ha vært lavere i kantsoner enn inne på eng/åker. En nær sammenheng mellom P-AL-verdiene i naturlige kantsoner og P-AL-verdier inne på eng/åker, indikerer fosfortransport fra eng/åker ut mot vassdraget. Å redusere fosforstatus på eng/åker er derfor et viktig tiltak for å redusere faren for fosforlekkasjer til vann. Graset i de ugjødsla kantsonene tar opp fosfor fra jorda. Det er derfor et viktig tiltak å høste graset for å redusere fosforinnholdet i den svært fosforrike jorda. Et tiltak for å øke fosforuttaket fra grasdekte kantsoner kan være en forsiktig gjødsling med nitrogen og eventuelt kalium i de grasdekte kantsonene. Dette kan gi økte grasavlinger og dermed øke fosforopptaket fra jord og mengden fosfor som kan fjernes med avlingene. Nitrogen kan imidlertid være et begrensende næringsstoff i kystvann, og en eventuell nitrogengjødsling bør derfor utføres med forsiktighet. En må være spesielt forsiktig med nitrogengjødsling rett før nedbør, eller om det er meldt om algeoppblomstring langs kysten. Den naturlige kantsonen høstes ikke, og det er derfor et viktig tiltak å redusere fosfortilførselen fra arealet innenfor for å redusere fosforinnholdet i plantemassen. Økt fosforinnhold i plantemassen medfører økt fare for utlekking av fosfor gjennom vinteren.

Sammendrag

Vassdrag i jordbruksdominerte nedbørfelt kan være sterkt påvirket av næringsstoffer fra jordbruksdrift, men også fra andre kilder som spredt avløp. For å redusere tilførslene er det nødvendig å vite hvilke kilder som bidrar og hvilke tiltak som gir effektiv reduksjon i tilførslene. I dette prosjektet har vi utarbeidet et kilderegnskap for fosfor og presentert tiltak og tiltakseffekter for to jordbruksdominerte nedbørfelt i Trøndelag (Hotranvassdraget i Levanger kommune og Langbekken-Brubakkbekken i Melhus kommune). Denne rapporten presenterer metoder og resultater for kilderegnskap og tiltakseffekter for nedbørfeltet til Hotranvassdraget. Delrapport 2 presenterer tilsvarende arbeid gjort for Langbekken-Brubakkbekken. Rapportene er delvis finansiert med regionale utviklingsmidler gjennom Trøndelag fylkeskommune.

Sammendrag

Vassdrag i jordbruksdominerte nedbørfelt kan være sterkt påvirket av næringsstoffer fra jordbruksdrift, men også fra andre kilder som spredt avløp. For å redusere tilførslene er det nødvendig å vite hvilke kilder som bidrar og hvilke tiltak som gir effektiv reduksjon i tilførslene. I dette prosjektet har vi utarbeidet et kilderegnskap for fosfor og presentert tiltak og tiltakseffekter for to jordbruksdominerte nedbørfelt i Trøndelag (Hotranvassdraget i Levanger kommune og Langbekken-Brubakkbekken i Melhus kommune). Denne rapporten presenterer metoder og resultater for kilderegnskap og tiltakseffekter for nedbørfeltet til Langbekken-Brubakkbekken. Delrapport 1 presenterer tilsvarende arbeid gjort for Hotranvassdraget. Rapportene er delvis finansiert med regionale utviklingsmidler gjennom Trøndelag fylkeskommune.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO-modellen JOVAest og NIVA-modellen TEOTIL har vært brukt i mange år for å simulere tilførsler av totalt nitrogen og fosfor på nasjonal skala i Norge. Modellene brukes til å støtte vannforvaltning, for eksempel ved å sammenligne simulerte tilførsler med målverdier. Denne rapporten beskriver de eksisterende modellene i detalj og foreslår oppdateringer og forbedringer for å gjøre modelleringsarbeidsflyten mer relevant for behovene til vannforvaltere. Foreslåtte endringer inkluderer: (i) oppdatering av alle komponenter i den eksisterende arbeidsflyten; (ii) å bruke modellen Agricat2 for å simulere jordbruksfosfor; (iii) simulering av underfraksjoner av totalt nitrogen og fosfor; (iv) tilsetning av suspendert sediment og organisk materiale som tilleggsparametere; og (v) å tilføre ytterligere punktkilder til næringsstoffer, slik som utslipp fra landbasert akvakultur.

Sammendrag

I denne rapporten har vi beskrevet eksisterende modeller for nasjonale beregninger av jordbrukets tilførsler av nitrogen og fosfor til små jordbruksbekker. Det er også beskrevet hvordan jordtap, tap av organisk materiale og fraksjoner av nitrogen og fosfor kan inkluderes i en nasjonal modell. Det er videre beskrevet hvordan disse modellene kan oppdateres og videreutvikles for å gi et best mulig grunnlag for å representere effekt av driftsendringer i jordbruket og jordbrukets gjennomføring av vannmiljøtiltak. Det er dessuten inkludert en beskrivelse av tilgangen til nasjonale inputdata og behovet for utvidelse og forbedring av slike databaser.

Til dokument

Sammendrag

Formålet med prosjektet var å øke kunnskapen om gårdbrukeres motivasjon, samt barrierer og muligheter for å gjennomføre vannmiljøtiltak i ulike regioner av landet. Det ble i den forbindelse gjennomført fokusgruppemøter i Innlandet, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Nordland og Viken med bønder som hadde kunnskap om vannmiljøtiltak i jordbruket. Målet med fokusgruppene var å diskutere og belyse ulike barrierer, både praktiske, økonomiske, kunnskaps- og motivasjonsbaserte, samt løsninger, tiltak og virkemidler som kan bidra til å fjerne eller redusere disse. Det ble i tillegg gjennomført et områdestudie i Vestfold og Telemark med evaluering av tiltaksgjennomføring i nedbørfeltet til Akersvannet. Dette på bakgrunn av en tidligere utarbeiding av tiltakspakker for 26 grunneiere i nedbørfeltet utarbeidet av NLR Viken. Grunneierne ble intervjuet for å undersøke hvilke tiltak som ble gjennomført, hvilke som ikke ble gjennomført, samt årsaker til dette. I denne rapporten presenteres en utredning av hvilke faktorer som avgjør i hvilken grad gårdbrukere velger å gjennomføre vannmiljøtiltak, i tillegg til hvilke motivasjonsfaktorer som spiller inn i deres avgjørelse. Viktige fellestrekk mellom resultater fra fokusgruppene i Innlandet, Nordland, Trøndelag, Vestfold og Telemark og Viken, og områdestudien fra Akersvannet var at gårdbrukerne motiveres av synlige eller målbare resultater av tiltak og av å bevare jordressursene ved å motvirke erosjon. God informasjon og kunnskap om tiltak (og tilskuddsordninger) er også avgjørende, men er delvis mangelfulle. I tillegg er økonomiske insentiver for å veie opp for økonomiske ulemper ved tiltak viktige. Det ble også etterlyst bedre samhandling mellom ulike fylker, kommuner, Statsforvalteren og rådgivingen, samt større forutsigbarhet i ordningene over tid.

Til dokument

Sammendrag

Aurskog Høland kommune har fått pålegg fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om å søke ny tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser større enn 2 000 personekvivalenter (pe) til resipientene Bjørkelangen og Hølandselva. I den forbindelse har NIBIO gjennomført en vurdering av resipientenes nåværende tilstand sett i sammenheng med dagens utslipp fra Bjørkelangen sentralrenseanlegg (Bjørkelangen SRA) og Løken renseanlegg (Løken RA). Det har også blitt gjort en vurdering av hvordan en økning i utslipp fra de to renseanleggene vil påvirke resipientene, samt hvorvidt et utslipp i omsøkt størrelsesorden vil være til hinder for brukerinteresser, naturtyper eller sårbare arter. Videre om det vil være mulig å oppnå vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk tilstand ved økt utslipp. Bjørkelangen har dårlig økologisk tilstand med høy presisjon og den har fått utsatt frist for måloppnåelse etter §9 i vannforskriften. Innsjøen er sterkt eutrof. Det er ikke registrert særskilte brukerinteresser i Bjørkelangen. Siden 2000 er det registrert flere arter som er kritisk truet og sterkt truet i artsdatabanken. Bjørkelangen SRA er et biologisk/kjemisk renseanlegg som ble satt i drift sommeren 2004. Anlegget tar imot alt avløpsvann fra tettbebyggelse Bjørkelangen. I vann-nett er punktutslipp fra Bjørkelangen SRA vurdert til å ha liten grad av påvirkning. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget (2014) bidrar renseanlegget med 1,7 % av årlig tilført fosfor til Bjørkelangen. Renseanlegget har med andre ord liten grad av påvirkning til den totale tilstanden i Bjørkelangen. Hølandselva er rundt 21 kilometer lang. Tilstand er satt til moderat med høy presisjon. Det er mulig at vann fra elva brukes til jordvanning. Den lave høydeforskjellen mellom utløpet fra Fossesjøen til Skulerudsjøen gjør elva godt egnet til kajakk, kano eller liten båt. Det er ingen tilrettelagte turløyper, lokalt viktige friluftsområder eller lignende før man kommer ned til Bergsjø – Hølandselva dyrefredningsområde og videre nedstrøms mot Skulerudsjøen. Hølandselva er registrert som viktig bekkedrag i Miljødirektoratet sin naturbase. Funn av rødlistede arter, samt at det er en antatt viktig funksjon for våtmarksfugler, gjør at bekkedraget blir regnet som viktig (B). Løken renseanlegg er et kjemisk/mekanisk renseanlegg som ble ferdigstilt i 1977 og rehabilitert våren 2019. Løken RA renser avløpsvann fra Løken tettbebyggelse. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget bidrar renseanlegget med 1,4 % av årlig tilført fosfor til Hølandselva. Det faktiske utslippet ligger noe lavere. Tilført fosfor fra Løken renseanlegg er et relativt begrenset bidrag sammenliknet med øvrige tilførsler til vassdraget. Bjørkelangen SRA har bedre rensegrad enn Løken RA for samtlige parametere. Hølandselva har langt flere brukerinteresser, sårbare arter og følsomme områder, og risikoen og sannsynligheten for en lokal negativ påvirkning er større i Hølandselva enn i Bjørkelangen. Siden Hølandselva i tillegg kan være nitrogenbegrenset i perioder, og Løken RA bare fjerner 15-20 % av tilført nitrogen, vil en utvidelse av tettbebyggelse Løken ha stor påvirkning på tilstanden i Hølandselva. Det er derfor mer tilrådelig å utvide Bjørkelangen tettbebyggelse enn Løken tettbebyggelse dersom man skal legge dagens renseteknologi og rensegrad til grunn.

Sammendrag

Elvemiljøet langs Isi- og Øverlandselva i Bærum kommune påvirkes av mange ulike faktorer, og NIBIO fikk i 2021 i oppdrag fra kommunen å beregne forurensningstilførsler til de to vassdragene for 2020 fordelt på tilsammen 19 delnedbørfelt (ni delnedbørfelt i Øverlandselva og ti i Isielva). Denne rapporten tar for seg resultater fra Øverlandselva (delrapport 1), mens resultatene fra Isielva presenteres i delrapport 2. Formålet med prosjektet var å utvikle et kilderegnskap for hvert av delnedbørfeltene ved å utarbeide metoder for beregning av tilførsler av næringsstoffer og partikler fra sektorene avløp, landbruk, samferdsel og andre naturlige og menneskeskapte kilder. I tillegg ble det beregnet fosfor-, nitrogen- og partikkeltilførsler, basert på historiske data for vannkvalitet i vassdragene. Denne rapporten beskriver metoder og resultater fra kilderegnskapet for 2020 og masseberegninger. I tillegg har NIBIO utviklet en arbeidsfil med oversikt over bidragene fra de ulike kildene i alle delnedbørfelt med resultater fra 2020, og en veiledning med mulighet for å oppdatere regnskapet for fremtidige år.

Sammendrag

Elvemiljøet langs Isi- og Øverlandselva i Bærum kommune påvirkes av mange ulike faktorer, og NIBIO fikk i 2021 i oppdrag fra kommunen å beregne forurensningstilførsler til de to vassdragene for 2020 fordelt på tilsammen 19 delnedbørfelt (ni delnedbørfelt i Øverlandselva og ti i Isielva). Denne rapporten tar for seg resultater fra Isielva (delrapport 2), mens resultatene fra Øverlandselva presenteres i delrapport 1. Formålet med prosjektet var å utvikle et kilderegnskap for hvert av delnedbørfeltene ved å utarbeide metoder for beregning av tilførsler av næringsstoffer og partikler fra sektorene avløp, landbruk, samferdsel og andre naturlige og menneskeskapte kilder. I tillegg ble det beregnet fosfor-, nitrogen- og partikkeltilførsler, basert på historiske data for vannkvalitet i vassdragene. Denne rapporten beskriver metoder og resultater fra kilderegnskapet for 2020 og masseberegninger. I tillegg har NIBIO utviklet en arbeidsfil med oversikt over bidragene fra de ulike kildene i alle delnedbørfelt med resultater fra 2020, og en veiledning med mulighet for å oppdatere regnskapet for fremtidige år.

Sammendrag

WebGIS avløp er et fagsystem for private avløpsløsninger i kommunene. Applikasjonen beregner utslipp til resipient og effekter av planlagte tiltak. I tillegg kan WebGIS avløp også brukes til administrativ oppfølging, tilsyn, pålegg og rapportering.

Sammendrag

Fangvekstenes bladmasse beskytter jorda og kan redusere erosjon og tap av partikkelbundet fosfor, men i kaldt vinterklima kan fosfor i bladmassen gi opphav til tap av løst fosfat ved overflateavrenning. Resultater fra et fire-årig forsøk viste at tapene av løst fosfat var lavt og i liten grad påvirket av pløyetidspunkt og fangvekst i tre av forsøksårene. I et år med barfrost, derimot, var tapene av løst fosfat betydelig høyere fra vårpløyde ruter enn fra høstpløyde ruter, begge med vårkorn.

Sammendrag

Denne rapporten omhandler effekt av undersådde fangvekster i korn på fosfortap. Effekten av fangvekst er undersøkt ved både høst- og vårpløying i et 4-årig forsøk i forsøksanlegget på Hellerud (Skjetten) hvor overflateavrenning kan måles og prøvetas. Tapet av totalfosfor fulgte i stor grad jordtapet, mens tapet av løst fosfat var avhengig av vinterforholdene. I tre av forsøksårene var tapene av løst fosfat lavt og i liten grad påvirket av pløyetidspunkt og fangvekst. I det første året derimot, hvor det var barfrost, var tapene av løst fosfat betydelig høyere fra vårpløyde ruter enn fra høstpløyde ruter. Konsentrasjonen av løst fosfat hadde dette året nær sammenheng med mengden fosfor i plantematerialet på ruta.

Til dokument

Sammendrag

Arbeidet har sett på muligheten for å overføre dagens metodikk for «klimagassframskrivninger i jordbrukssektoren» til «avrenning av næringsstoffer til vann fra jordbruksaktivitet og økologisk tilstand i vannforekomster». Jordbruk og vannmiljø er brukt som eksempel for å vurdere hvorvidt metoder som benyttes nasjonalt og internasjonalt i klimaarbeidet kan brukes for å utvikle kunnskapsgrunnlaget og verktøykassen for styring av oppnåelse av flere klima- og miljømål i 2030 og 2050. Vi har vurdert at det er faglig mulig å utarbeide framskrivninger for avrenning av næringsstoffer fra jordbrukssektoren. For å kunne utarbeide slike framskrivninger er det imidlertid behov for å tilpasse konseptet til vannforvaltningen og videreutvikle både datagrunnlag og modellverktøy. Vi anbefaler derfor at det igangsettes et arbeid for å utvikle modellverktøy og teste ut konseptet i noen pilotområder. Det bør i denne sammenheng også vurderes hvor ressurs- og kompetansekrevende det vil være for forvaltningen å lage slike framskrivninger.

Til dokument

Sammendrag

Dette prosjektet, om karakterisering av vaskevann fra fjørfeproduksjon, bygger på et forprosjekt som ble gjennomført i 2019 med en spørreundersøkelse vedrørende rengjøring og avløpsløsning for vaskevann i fjørfeproduksjon og vurdering av risiko for forurensing. I prosjektet har det vært kontakt med 42 fjørfeprodusenter og vi har innledet samarbeid for prøvetaking i 18 fjørfehus, hvorav tre verpehøns-produsenter etter hvert valgte å rengjøre uten vann slik at det til slutt ble gjennomført prøvetaking av vaskevann fra 15 fjørfehus. Fjørfehusenes størrelse tilsvarer omtrent gjennomsnittlig størrelse for produksjoner av slaktekylling, livkylling og egg (verpehøns). Rengjøringsrutinene, slik de er oppgitt for produsentene som deltok i denne undersøkelsen, er representative for normal drift. Vannforbruket er noe høyere i denne undersøkelsen enn det som ble funnet i spørreundersøkelsen, og for flere går avløpsvannet til tett tank og offentlig avløp enn det som ble funnet i spørreundersøkelsen. Prøvetakingen ble gjenomført for avløpsvann direkte fra fjørfehuset før en eventuell avløpsløsning. Årlig avløp av totalfosfor, totalnitrogen og totalt organisk karbon med vaskevann fra fjørfehus med verpehøns ble i undersøkelsen målt til hhv. 0,9, 4,8 og 21 kg. Det tilsvarer direkteutslipp fra 1-2 personekvivalanter (p.e.) for totalfosfor, 1 p.e. for totalnitrogen og 2-3 p.e. for totalt organisk karbon. For fjørfehus med slaktekylling ble årlige avløp av totalfosfor, totalnitrogen og totalt organisk karbon med vaskevann målt til hhv. 6,8; 25 og 181 kg. Det tilsvarer direkteutslipp fra 11 p.e. for totalfosfor, seks p.e. for totalnitrogen og 25 p.e. for totalt organisk karbon. Omregnet til antall husstander á 2,2 personer, svarer årlig avløp med vaskevann fra ett gjennomsnittlig fjørfehus til kloakk (direkteutslipp med slamavskiller) fra mellom 0,5 og 11 husstander. Gjennomsnittstallene dekker over stor variasjon mellom vaskinger i ulike fjørfehus. De høyeste døgn-konsentrasjonene som ble målt var på 130 mg totalfosfor/L, 750 mg totalnitrogen/L og 2600 mg totalt organisk karbon/L. De høyeste konsentrasjonene kan ha betydning både ved overføring til kommunale renseanlegg og for tilstanden i vassdragene. Betydningen av vaskevann fra fjørfehus for vannkvaliteten i nærliggende vannforekomst avhenger av type avløpsløsning, øvrige tilførsler av næringsstoffer til vassdraget, resipientens størrelse, tidspunkt for tilførslene og vannkvalitetsproblemene. De negative konsekvensene av utslipp må vurderes lokalt for hvert enkelt tilfelle.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er en litteratursammenstilling som tar for seg effekter av ulike tiltak på avrenning av næringsstoffene fosfor og nitrogen, og partikler fra områder med potet- og grønnsaksdyrking. I Norge utgjør områdene med potet- og grønnsaksdyrking en forholdsvis liten del av det totale jordbruksarealet, men representerer allikevel lokalt en viktig kilde til vannforurensning ettersom utvasking og avrenningen av næringsstoffer, særlig fosfor, og jordtapene er mye større fra grøntproduksjon enn fra for eksempel korndyrking og eng/beiteområder. Kunnskap om dyrkingssystemenes effekt på avrenningsprosesser er viktig for å oppnå kostnadseffektiv potet- og grønnsaksproduksjon med minst mulig negativ effekt på miljøet. Sammenstillingen inkluderer en vurdering av fordeler og ulemper ved de ulike tiltakene under norske forhold, samt hvor stor nytte de har sammenliknet med kostnaden av tiltaket.

Sammendrag

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre) 2. vårpløying med vårkorn (bygg) 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete) Resultater fra syv forsøksår (2014-2021), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.....

Sammendrag

Gausa har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, og den økologiske tilstanden har vært god eller svært god med hensyn til eutrofiering i nedre deler av elva de siste årene. Lokalt i vassdraget er derimot den økologiske tilstanden fortsatt moderat. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til de menneskeskapte tilførslene av fosfor til elva er jordbruk og avløp. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt opprydding i spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elva. Jordbruket i Gausas nedbørfelt er dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon. Fosforstatus i dyrket mark er høy og dette medfører risiko for avrenning av fosfor. Redusert fosforgjødsling er et viktig tiltak for å redusere fosforavrenningen fra jordbruksarealene. Konsentrasjoner av E. coli i elva indikerer at avløp eller husdyrgjødsel bidrar til næringsstoffavrenningen og tiltak for disse kildene bør prioriteres. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Gausa.

Sammendrag

Flagstadelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, men den økologiske tilstanden er fortsatt moderat med hensyn til eutrofiering i nedre deler av elva. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til de menneskeskapte tilførslene av fosfor til vann er avløp og jordbruk. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt opprydding i spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elva. Det har over de siste 20 årene skjedd endringer i jordbruket som kan ha påvirket vannkvaliteten i elva og tilførslene til Mjøsa. Husdyrtettheten og fosforstatus i jorda har økt, og på kornarealene har det vært en nedgang i overvintring i stubb. Dette medfører økt risiko for fosforavrenning. Redusert fosforgjødsling, grasdekte vannveier i forsenkninger, og ‘ingen jordarbeiding om høsten’ vil derfor være viktige tiltak for å redusere fosfortilførslene til elva fra jordbruksarealene. Høye konsentrasjoner av E. coli i elva i dag indikerer at avløp eller husdyrgjødsel bidrar til næringsstoffavrenningen og det er behov for tiltak for reduserte utslipp fra disse kildene. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Flagstadelva, som renner ut i Åkersvika ved Hamar.

Sammendrag

Skanselva og Bausbakkelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Det foreligger få nyere undersøkelser av økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering, men den er trolig moderat i midtre og nedre deler av begge elvene. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til det menneskeskapte tapet av fosfor er jordbruk og avløp. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt oppgradering av spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elvene. I jordbruket har det over de siste 20 årene skjedd endringer som kan ha påvirket vannkvaliteten i elva og tilførslene til Mjøsa. Husdyrtettheten og fosforstatus i jorda har økt, noe som medfører økt risiko for fosforavrenning. Redusert fosforgjødsling generelt og bruk av fosforfri gjødsel på jord med høyt fosforinnhold er viktige tiltak for å redusere fosfortilførselen til elvene fra jordbruksarealene. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltene til Skanselva og Bausbakkelva.

Sammendrag

Gudbrandsdalslågen er Mjøsas største tilløpselv og er avgjørende både for vannkvaliteten og den økologiske dynamikken i Mjøsa. Vannkvaliteten i Lågen er bedret sammenliknet med 1970- og 80-tallet, og til tross for mye jordbruk og bebyggelse i hele Gudbrandsdalen er den økologiske tilstanden god eller svært god med hensyn til eutrofiering langs mesteparten av elva. Det er imidlertid indikasjoner på at både transport og konsentrasjon av fosfor og nitrogen har økt det siste tiåret, bl.a. som følge av hyppigere flommer. De menneskeskapte tilførslene av fosfor til Gudbrandsdalslågen kommer fra jordbruket i tillegg til avløp. Jordbruket i nedbørfeltet til Lågen er dominert av grasdyrking og husdyrproduksjon. Over de siste 20 årene har det vært en liten nedgang i antall melkekyr, men for øvrig har husdyrtettheten vært ganske stabil. Bruk av fosforfri mineralgjødsel i tillegg til husdyrgjødsel er et viktig tiltak for å redusere fosforavrenningen, særlig der jordas fosforstatus er høy. Konsentrasjoner av E. coli i elva indikerer at avløp eller husdyrgjødsel bidrar til næringsstoffavrenningen og tiltak for disse kildene bør prioriteres. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Gudbrandsdalslågen.

Sammendrag

Hunnselva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Vannkvaliteten har blitt bedre sammenliknet med 1970, 1980 og 1990-tallet, men tilstanden med hensyn til eutrofiering er fortsatt moderat i nedre og midtre deler av elva. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt opprydding i spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elva. Beregninger fra 2016 viser at hovedkildene til det menneskeskapte fosfortapet er jordbruk og avløp. Jordbruksproduksjonen har endret seg lite i nedbørfeltet til Hunnselva over de siste 20 årene, og består av husdyr-, gras- og kornproduksjon. Fosforstatus i jorda er høy, og viser en svak økning i løpet av perioden. Dette medfører økt risiko for fosforavrenning. Redusert fosforgjødsling, grasdekte vannveier i forsenkninger, og ‘ingen jordarbeiding om høsten’ vil derfor være viktige tiltak for å redusere fosfortilførslene til elva fra jordbruksarealene. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold,kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Hunnselva.

Sammendrag

Svarteelva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, og i hovedelva og sideelva Fura er den økologiske tilstanden med hensyn til eutrofiering stort sett god. Lokalt i elva oppnås likevel ikke god økologisk tilstand. I sideelva Nordre Starelva er f.eks. den økologiske tilstanden dårlig til moderat. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til de menneskeskapte tilførslene av fosfor til vann er avløp og jordbruk. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt opprydding i spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elva. Over de siste 20 årene har det skjedd endringer i jordbruket som kan ha påvirket vannkvaliteten i elva og tilførslene til Mjøsa. Husdyrtettheten har økt og det har vært en halvering i areal med overvintring i stubb. Dessuten er fosforstatus i jordbruksjorda høy. Dette medfører økt risiko for fosforavrenning. Redusert fosforgjødsling, grasdekte vannveier i forsenkninger, og ‘ingen jordarbeiding om høsten’ vil derfor være viktige tiltak for å redusere fosfortilførslene til elva fra jordbruksarealene. Høye konsentrasjoner av E. coli i elva indikerer at avløp eller husdyrgjødsel bidrar til næringsstoffavrenningen og tiltak for disse kildene bør prioriteres. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Svartelva.

Sammendrag

Heggshuselva har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Det foreligger få nyere undersøkelser av vannmiljøet i elva, men økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering er trolig moderat. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til de menneskeskapte tilførslene av fosfor er jordbruk og avløp. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt opprydding i spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elva. Det har likevel over de siste 20 årene skjedd endringer i jordbruket i nedbørfeltet som kan ha hatt positiv effekt på vannkvaliteten i elva og tilførslene til Mjøsa. Husdyrtettheten er redusert og det samme gjelder kornarealet, mens andelen av kornarealet som overvintret i stubb har økt. Fosforstatus i jordbruksjorda er imidlertid høy og har ikke endret seg de siste 20 årene. En fortsatt nedgang i husdyrtetthet med redusert spredning av husdyrgjødsel på jordbruksarealene vil føre til redusert fosforstatus i jorda og redusert avrenning av fosfor. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Heggshuselva.

Sammendrag

Moelva og bekkene i området Tingnes-Brøttum har vært betydelig påvirket av både avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre og de nyeste undersøkelsene viser stort sett god økologisk tilstand med hensyn til eutrofiering i Moelva. I området Tingnes-Brøttum er mange av bekkene trolig ikke i god økologisk tilstand. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til de menneskeskapte tilførslene av fosfor til vann er jordbruk og avløp. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt oppryffing i spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten. Over de siste 20 årene har det dessuten skjedd endringer i jordbruket som kan ha påvirket vannkvaliteten i elva og bekkene, og tilførslene til Mjøsa. Husdyrtettheten og fosforstatus i jorda har økt, og på kornarealene har det vært en svak nedgang i overvintring i stubb. Dette medfører økt risiko for fosforavrenning. Redusert fosforgjødsling, grasdekte vannveier i forsenkninger, og ‘ingen jordarbeiding om høsten’ vil derfor være viktige tiltak for å redusere fosfortilførslene til Mjøsa fra jordbruksarealene. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike elvene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Moelva og området Tingnes-Brøttum.

Sammendrag

Lenaelva har vært betydelig påvirket av både industri, avløp, husdyrhold og arealavrenning fra jordbruket. Over tid har vannkvaliteten blitt bedre, men den økologiske tilstanden er fortsatt moderat med hensyn til eutrofiering langs store deler av elva. Beregninger for 2016 viser at hovedkildene til det menneskeskapte fosfortapet er jordbruk og avløp. Avløp er den største kilden til biotilgjengelig fosfor. Fortsatt opprydding i spredt avløp er derfor det viktigste tiltaket for å bedre vannkvaliteten i elva. Det har dessuten over de siste 20 årene skjedd endringer i jordbruket som kan ha påvirket vannkvaliteten i elva og tilførslene til Mjøsa. Husdyrtettheten har økt, og siden 2013 har også andelen av kornarealet som høstpløyes økt. Dette medfører økt risiko for fosforavrenning. Redusert fosforgjødsling, grasdekte vannveier i forsenkninger, og ‘ingen jordarbeiding om høsten’ vil derfor være viktige tiltak for å redusere fosfortilførslene til elva fra jordbruksarealene. Høye konsentrasjoner av E. coli i elva indikerer at avløp eller husdyrgjødsel bidrar til næringsstoffavrenningen og tiltak for disse kildene bør prioriteres. Miljøovervåkingen av Mjøsa, samt algeoppblomstringen i 2019, indikerer at innsjøen ikke tåler særlig større næringsstoffbelastning. Opprettholdelse av god vannkvalitet i Mjøsa er avhengig av målrettede tiltak i de ulike vassdragene som har utløp i Mjøsa. Dette faktaarket omhandler årsaksforhold, kilder og tiltak for redusert fosforavrenning fra nedbørfeltet til Lenaelva.

Sammendrag

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn....

Til dokument

Sammendrag

Purpose Biogas residues, digestates, contain valuable nutrients and are therefore suitable as agricultural fertilizers. However, the application of fertilizers, including digestates, can enhance greenhouse gas (GHG) emissions. In this study different processes and post-treatments of digestates were analyzed with respect to triggered GHG emissions in soil. Methods In an incubation experiment, GHG emissions from two contrasting soils (chernozem and sandy soil) were compared after the application of digestate products sampled from the process chain of a food waste biogas plant: raw substrate, digestate (with and without bentonite addition), digestates after separation of liquid and solid phase and composted solid digestate. In addition, the solid digestate was sampled at another plant. Results The plant, where the solid digestate originated from, and the soil type influenced nitrous oxide (N2O) emissions significantly over the 38-day experiment. Composting lowered N2O emissions after soil application, whereas bentonite addition did not have a significant effect. High peaks of N2O emissions were observed during the first days after application of acidified, liquid fraction of digestate. N2O emissions were strongly correlated to initial ammonium (NH4+) content. Conclusion Fertilization with dewatered digestate (both fractions) increased N2O emission, especially when applied to soils high in nutrients and organic matter.

Sammendrag

Tiltak for bedre vannmiljø kan ha synergi med tiltak for reduserte klimagassutslipp, økt karbonbinding i jord og klimatilpasning. Temakart fra Kilden og digitale verktøy kan gi gårdbrukere og rådgivere mulighet for å planlegge tiltak som har positive effekter for klima, miljø og matproduksjon. Det gir grunnlag for å utarbeide tiltakspakker utarbeide tiltakspakker for utvalgte regioner og produksjoner.

Sammendrag

Erosjon fører til at næringsrike jordpartikler kommer ut i vassdragene våre. Det kan føre til overgjødsling og algeoppblomstring, i tillegg til at matjorda gradvis forsvinner. Det er flere tiltak som kan gjennomføres for å begrense erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksareal.

Sammendrag

Nedbøroverskudd fører til en økning i grunnvannsnivået som kan ha negative innvirkninger på vekstutvikling og påvirke laglighet for jordarbeiding. Rapporten viser resultater fra en analyse oretatt på grøfteavrenning målt i JOVA-feltene Øvre Time, Vandsemb og Bye. Både flashinessindeksen og halveringstiden er beregnet. Flashiness-indeksen beskriver variasjonen i avrenningen, mens halveringstiden er tiden det tar å få redusert grøfteavrenningen til 50% av nivået ved starten av en resesjonsperiode. Resultatene viste at grøftesystemet reagerte svært raskt og dermed ser ut til å fjerne overskuddsvannet raskt ut av jordprofilet.

Sammendrag

Et av de viktigste vannmiljøtiltakene i landbruket er tilskudd til overvintring i stubb («ingen jordarbeiding om høsten»). Tilskuddssatsene har variert over tid og regionalt. Det har dessuten vært forskjell på tilskudd til arealer i ulike erosjonsklasser og siden 2013 har det vært fokus på å øke tilskuddene til arealer med høy erosjonsrisiko og redusere eller fjerne tilskudd på arealer med lav erosjonsrisiko. De varierende tilskuddsordningene sammen med værforholdene de enkelte årene har hatt betydning for hvor store arealer som har blitt jordarbeidet om høsten...….

Sammendrag

Klimaendringer antas å føre til mer nedbør, som kan resultere i økning av avrenning og tap av næringsstoffer. Denne rapporten presenterer resultater fra målinger foretatt ved Kvithamar lysimeterforsøk under både god og dårlig drenering. Resultatene viser, noe overraskende, at det er mindre grøfteavrenning ved dårlig drenering samtidig som tap av næringsstoff øker. Det er stor variasjon i både avrenning og tap av næringsstoffer mellom grøftene. Grunnvannsnivået ser ut til å endres fortere under gode dreneringsforhold. God drenering fører til mindre overflateavrenning, noe som har en positiv effekt på reduksjon av erosjon.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2018 – 31. oktober 2019. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Til dokument

Sammendrag

Biologiske kvalitetselementer er undersøkt i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder på Jæren, Rogaland. Det ble funnet overraskende mange arter, og det er foreslått tiltak som kan benyttes for å oppnå godt økologisk potensiale. Det gis også råd om indikatorer og indekser som egner seg i SMVFer.

Sammendrag

Rapporten tar for seg endringer i utbredelse av og bestandsstørrelse til syv fuglearter som hekker i det norske jordbrukslandskapet. Endringen for fem av artene er negativ både når det gjelder bestandsutvikling og utbredelse. Dette gjelder buskskvett, gulspurv, sanglerke, storspove og vipe. Hos to av artene varierte bestandene mye i gjennom hele perioden. Dette gjaldt for låvesvale og stær. Menneskelig aktivitet er en viktig årsak til tilbakegangen som er observert hos fem av disse artene. De er alle avhengig av et variert jordbrukslandskap med beite, kantsoner og grasmarksareal. Bruk av sprøytemidler kan redusere mattilgangen for flere av artene og de er sårbare for tidspunkt for slått og måten det slås på. Det finnes imidlertid forvaltningstiltak som kan bedre forholdene for flere av disse artene.

Til dokument

Sammendrag

Klimaendringer vil føre til både mer nedbør og flere episoder med høy nedbørintensitet. En økning i nedbør kan føre til økning både i overflate- og grøfteavrenning. Spørsmålet blir hvordan grøftesystemer i Norge skal utformes når det må tas hensyn til denne økningen i nedbør. Rapporten presenterer resultater fra målinger av grunnvannsnivå og grøfteavrenning i et mindre forsøksfelt på Jæren i Rogaland. Et viktig formål med målingene har vært å få bedre forståelse av effekten av et etablert grøftesystem på variasjonen i grunnvannsnivå i perioder med mye nedbør, og evaluere grøftesystemets evne til å håndtere økt nedbør.

Sammendrag

Jordas fosforinnhold har stor betydning for risikoen for fosfortap. Skal miljømålene i vannforskriften nås, bør jordas fosforinnhold reduseres der dette er unødvendig høyt. I dette faktaarket gis det informasjon om hvordan redusert fosforgjødsling kan bidra til redusert fosforavrenning.

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.

Sammendrag

I denne rapporten er det utredet virkning av drenering på lystgassutslipp, vurdering av omfang av areal med dårlig drenering, avlingseffekter og lønnsomhet. Det er beregnet kostnader per CO2 ekv. Drenering av alt antatt dårlig drenert areal gir en beregnet reduksjon på 162 000 tonn CO2-ekvivalenter fram til 2030, og ytterligere 1 mill. tonn CO2-ekvivalenter fram til 2080. Viser til utvidet sammendrag først i rapporten.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten estimerer potensialet for ammoniakkreduksjon av tiltak knytt til husdyrgjødsel og mineralgjødsel, og dei samfunns- og privatøkonomiske kostnadane ved innføring av tiltaka. Reduksjon av lystgass- og metanutslepp som følgje av ammoniakkreduserande tiltak er også estimert. Ulike tiltak knytt til spreiing av husdyrgjødsel på eng har størst potensial for ammoniakkreduksjon. Utvida samandrag finn ein på side 5.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer effekter av vannmiljøtiltak og synergier med andre miljøtema som utslipp av klimagasser, karbonbinding i jord, økosystemtjenester og klimatilpasning. Eksempler på tiltakspakker er laget for utvalgte regioner og produksjoner. Rapporten gir oversikt over kart, kalkulatorer og andre hjelpemidler som kan brukes for tiltaksplanlegging og forslag til videreutvikling. Se utvidet sammendrag.

Sammendrag

En økning i karbonlagring i landbruksjord er angitt som et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge. Tiltaket er godt begrunnet: Jorden inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren, noe som innebærer at relative små endringer i innhold av karbon i jord kan ha betydelige effekter på CO2-innholdet i atmosfæren og det globale klimaet. Det er godt dokumentert at intensive jordbruksmetoder har ført til en reduksjon i jordkarbon og derfor ønskes det en reversering av denne trenden (dvs. økt karbonbinding i jord), som tiltak både for klima og matproduksjon. I denne rapporten er det gjort vurderinger av hvordan dette kan gjøres i Norge og hvilken klimaeffekt som kan oppnås...

Til dokument

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.

Sammendrag

Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensing forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og øker betydningen av gode miljøtiltak i jordbruket. Vegetasjon binder jorda, forbedrer jordstrukturen og beskytter mot erosjon og overflateavrenning. Bestemmelser om naturlige kantsoner finnes i flere lover og forskrifter. Soner med gras langs jordekant og inne på åker kan være effektive tiltak for å redusere tilførsler av forurensning fra jordbruksareal til vann og vassdrag. Flere av tiltakene har vært gjennomført i mange år og støttes av ulike tilskuddsordninger. Dette faktaarket informerer kort om ulike former for vegetasjon som miljøtiltak i jordbruket, formidler om de er tilskuddsberettiget og gir en oversikt over lovverk og forskrifter som gjelder sonen mellom jordbruksjord og vassdrag.

Sammendrag

Tilførsler av jord, næringsstoffer, plantevernmidler og fekal forurensning forringer vannkvaliteten i vann og vassdrag. Fosfor er det næringsstoffet som hovedsakelig forårsaker eutrofiering og algeoppblomstring i ferskvann i Norge, og avrenning fra jordbruksjord er en av de viktigste tilførselskildene. Vannressurslovens § 11 setter krav om at det opprettholdes et begrenset areal med naturlig vegetasjon langs alle vassdrag med årssikker vannføring. I tillegg har tiltak med grasdekte kantsoner mellom åker/eng og vassdrag vært gjennomført i mange år, og støttes av ulike tilskuddsordninger. Vegetasjon binder jorda og beskytter mot erosjon og overflateavrenning, samt forbedrer jordstrukturen. Klimaendringer med økt nedbør og mer intense nedbørepisoder øker faren for avrenning fra jordbruksareal, og gir større utfordringer til god jordbruksdrift og gode renseløsninger. Dette faktaarket beskriver kort renseprosesser og faktorer som påvirker renseevnen til kantsoner mellom åker/eng og vassdrag. For å lette lesingen av faktaarket har vi kun tatt med et begrenset utvalg litteraturhenvisninger i teksten, og henviser til NIBIO-rapport Vol. 3 nr. 14. 2017, hvor det gis en mer omfattende gjennomgang av dette tema, med fullstendig litteraturreferanse.

Til dokument

Sammendrag

Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange undersøkelser og publikasjoner om overvannstiltak, og basert på denne informasjonen presenterer vi her en oversikt over tiltak som har til formål å holde vannet lengst mulig i nedbørfeltet, både i skogen og i typiske jordbruksområder, og som er egnet til bruk i Norge. Vi indikerer viktigste virkemåte av tiltakene: «forsink og fordrøy» (F) og/eller «fang og infiltrer»

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2017 – 31. oktober 2018. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Sammendrag

Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gjev ei oversikt over metodikk for rapportering av lystgassutslepp brukt i nokre utvalde land, og ei vurdering av om dette er aktuelt for Norge. Rapporten omhandlar vidare korleis Norge kan gå frå Tier 1 standard utsleppsfaktor til nasjonal utsleppsfaktor Tier 1 for direkte lystgassutslepp frå tilført nitrogen i mineralgjødsel og husdyrgjødsel på jordbruksareal. Rapporten vurderer også om det er mogleg for Norge å gå frå Tier 1 til Tier 2 i utsleppsrekneskapen. Eit meir detaljert samandrag finn ein på side 5 i rapporten.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2016 – 31. oktober 2017. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Sammendrag

Rapporten gir en overordnet oversikt over klimarisiko i matproduksjonen med utgangspunkt i tidligere utredninger av klimaendringenes konsekvenser for jordbruket. Globale klimaendringer ventes å føre til høyere gjennomsnittstemperaturer, endringer i nedbørsmengder og fordeling, stigende havnivå, økt frekvens av ekstreme værforhold, mer planteskadegjørere og husdyrsykdommer og negative effekter på fiske og akvakultur..........

Sammendrag

Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt NIBIO i oppdrag å sammenstille oppdaterte beregninger av kostnadseffektivitet av vannmiljøtiltak i jordbruket, spesielt de som inngår i Regionale Miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). KLD har dessuten ønsket en beskrivelse av muligheter for å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av nytten av vannmiljøtiltak og deres effekt på andre miljøtema. Denne rapporten omhandler disse to tema. Kostnadseffektivitet for jordarbeidingstiltak, vegetasjonssoner og fangdammer er utredet tidligere, både i 2010 og 2013 (Refsgaard m.fl). Det ble da laget oversikter for ulike regioner, produksjoner med spesiell vekt på fosfor og arealer med ulik erosjonsrisiko. Da både effekter og kostnader av tiltak hadde stor variasjon ble det utarbeidet en kalkulator for å beregne kostnadseffektivitet under ulike forhold (www.webgis.no/Peffekt)..............

Til dokument

Sammendrag

I 2001‐2006 ble det plantet ut ca. 10.000 trær langs vassdrag i Våler kommune, Østfold. Et areal med ca. 5000 av disse trærne ble registrert i 2017. Omlag 34 % av trærne hadde overlevd; og overlevelse har bl.a. vært betinget av art, alder på treet da det ble plantet, samt voksested. Flom og bever har gjort mye skade på trærne. Erfaringen fra grunneiere var overveiende positive, de trakk bl.a. frem at trærne er et estetisk innslag i landskapet. Ulemper omfattet først og fremst skjøtsel av trær som falt eller kunne falle i elva.

Sammendrag

I Norge brukes P-AL-verdier som mål på jordas innhold av plantetilgjengelig fosfor. P-AL-nivå i jord bør ligge mellom 5-7 for å sikre gode avlinger med minst mulig risiko for tap av fosfor til miljøet. Ved P-AL over 14 er det viktig å redusere P-AL-nivået ved å ikke gjødsle med fosfor. Det reduserer fosfortapene til vassdrag samtidig som unødvendig bruk av fosfor som er en begrenset ressurs unngås.

Til dokument

Sammendrag

Sammendrag: Denne rapporten gir en oppdatert oversikt over tiltakspotensiale for tiltak som jordbruket kan iverksette for å redusere klimagassutslipp. Det er tiltak innen dagens produksjonsystemer og struktur som er vektlagt. Det er sammenlignet med vurderinger gjort i rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016. Effekt av tiltak, gjennomføringsgrad og forutsetninger for gjennomføring til 2030 er prioritert.

Sammendrag

Klima- og miljødepartementet har via Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å kartlegge synergieffektene for fellessatsing på vann-, luftforurensnings- og klimatiltak i jordbruket. Agronomiske og produksjonsmessige effekter er også belyst, og det er gitt en vurdering av effekt for biologisk mangfold og andre miljøverdier. For å nå internasjonale og nasjonale mål innen vannmiljø, klimagassutslipp og luftforurensing innen gitte tidsrammer, er det behov for en opptrapping av miljøinnsatsen i jordbrukssektoren. Samtidig er det et nasjonalt mål om å øke matproduksjonen og det er nye utfordringer med tilpasninger til endret klima. Dette gir et større behov for å vurdere mål, tiltak og virkemidler i sammenheng for mulige synergier. Vannforvaltningsplanene viser at det er til dels store gap mellom dagens tilstand i næringsrike vassdrag og de fastsatte miljømålene. Norge har heller ikke oppnådd målene i Nordsjøavtalene. Oppfølging av vannforvaltningsplanene vil derfor kreve økt tiltaksgjennomføring i jordbruket for å nå de bindende mål om god vannmiljøtilstand for perioden 2016 - 2021 samt etterfølgende perioder 2022 - 2027 og 2028 -2033. Endringer i klima med risiko for mer nedbør, våtere forhold og økt avrenning kan gjøre det mer krevende å oppnå miljømålene. Det kan gi forsterket behov for tiltak, behov for nye tiltak og endringer i prioriteringer av tiltak. Ekstremvær kan gi stor risiko for flomskade og utrasinger på jordbruksareal, noe som krever egne beskyttelsestiltak, men også til økt risiko for store avrenningsepisoder med tap fra selve jordbruksarealene. Våtere forhold kan gjøre det vanskeligere å oppfylle miljømålene for vannkvalitet og aktualisere større behov for å målrette tiltak til utsatte/prioriterte vassdrag og bruk av forpliktende miljøavtaler...

Sammendrag

I Norge er det betydelige variasjoner i vær og klima mellom og innen ulike landsdeler. Temperaturene er høyere sammenliknet med andre områder på samme breddegrader på grunn av gunstige luft- og havstrømmer. Forholdene for kornproduksjon er likevel marginale, siden vekstsesongen er kort og relativt våt, noe som fører til et relativt lavt avlingsnivå. I følge klimamodellene er Norge blant de få områdene i Europa der en forventer en positiv effekt av klimaendringer på planteproduksjonen, men økt nedbør og mer ekstremvær er utfordringer som må håndteres.

Sammendrag

KORT OM KLIMAFRAMSKRIVNINGER I NORGE. Klimaet i Norge er i endring og klimaframskrivinger fram mot 2100 viser økende middeltemperatur og nedbør stort sett over hele Norge. Temperaturøkningen er forventet størst nord i landet og større om vinteren enn om sommeren. Årsnedbøren vil også øke mest i nord. I tillegg vil variasjonen i både temperatur og nedbør øke framover, og dette gir økt risiko for ekstremvær. Nedbørsendringen mellom årstider varierer mye mellom de ulike klimaframskrivningene...

Sammendrag

Det er gjennomført et omfattende litteraturstudium som omfatter renseeffekter i buffersoner, og prosesser og faktorer som påvirker disse, samt kanterosjon langs elver og bekker og kantsoners mulige bidrag til flomdemping. I tillegg er biomangfold i kantsoner belyst. Det er store variasjoner i renseeffekter i buffersoner: Partikler (32-91 %), fosfor (26-100 %) og nitrogen (0-100 %). Årsaken til at buffersoners evne til å holde tilbake jord, næringsstoffer og andre forurensningskomponenter er at de avhenger en rekke komplekse renseprosesser, hvorav oppbremsing av overflatevann og sedimentasjon er av de viktigste. Disse renseprosessene påvirkes igjen av en rekke forhold, hvor blant annet tilførsel av jord og næringsstoffer fra nedbørfeltet, samt helling og bredde på buffersoner er av de viktigste. I tillegg påvirkes dette av vær og klima.

Til dokument

Sammendrag

(Forord) Denne veilederen er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom NIBIO og Fylkesmennene i Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Hedmark og Nord-Trøndelag. Dette er fylker med mye bakkeplanering, og fylkesmennene deltar derfor også med finansiering. Prosjektet startet med et idemøte med deltakere fra fylkesmenn, veiledningstjenesten, entreprenører og andre statlige etater med interesser innen bakkeplanering...

Sammendrag

Miljømål i landbruksvassdrag oppgis gjerne som grenseverdier for gjennomsnittskonsentrasjoner av fosfor og nitrogen. For å finne miljømålet må vi vite noe om hva som er naturlige bakgrunnsverdier for disse næringsstoffene, altså hva ‘referansetilstanden’ er. På landbruksareal med marin leire er dette en stor utfordring. Dette skyldes dels at disse områdene gjerne har vært dyrket opp i århundrer; og dels at marin leire inneholder fosforrike mineraler. Vår målsetning har vært å anslå hvor mye fosfor som ville ha blitt tilført vannforekomstene fra et areal med marin leire hvis arealet ikke var oppdyrket, men befant seg i en naturtilstand (skog/utmark). Spørsmålet er relevant i forbindelse med gjennomføring av arbeidet med vannforskriften, og er viktig både for miljø‐ og landbruksforvaltningen. Prosjektets hovedfinansiører er Norges forskningsråd (Matprogrammet) og Stiftelsen fondet for jord‐ og myrundersøkelser.

Sammendrag

Denne utredningen er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med revidering av gjødselvareforskriften. Det blir her gitt vurderinger av hvordan fire ulike alternativer for restriksjoner på fosforgjødsling vil påvirke fosfortapene fra jordbruksarealer, samt kort om hvilke konsekvenser restriksjonene vil ha for jordbruket. De fire alternativene som er utredet er 1) restriksjonene i dagens gjødselvareforskrift, 2) maksimal fosforgjødsling basert på høyeste normale avling, 3) fosforgjødsling ifølge NIBIO’s gjødslingsanbefalinger og 4) for kornområder: fosforgjødsling med en strengere jordkorreksjon enn NIBIO’s gjødslingsanbefalinger; for grasområder: fosforgjødsling med økt spredearealskrav for husdyrgjødsel. Vi har gjort beregninger av fosforbalanser (tilført fosfor med gjødsel minus fosfor fjernet med avling) for de ulike alternativene. Ut i fra balansene er konsekvenser på vannmiljø estimert. Maksimalt tillatt fosfortilførsel basert på høyeste normale avling, vil bare gi en liten reduksjon i fosfortilførsel sammenlignet med dagens forskrift. Det vil i middel fortsatt bli et betydelig overskudd på fosforbalansen ved maksimalt tillatt husdyrhold etter dette alternativet, og bedret vannmiljø kan derfor ikke forventes. Et alternativ med reduksjon av maksimalt tillatt fosfortilførsel med husdyrgjødsel fra dagens 3,5 til 2,2 kg P/dekar/år vil fortsatt gi overskudd på fosforbalansen unntatt i de beste grasdistriktene. Negativ utvikling på vannmiljø kan bremses med redusert fosforoverskudd, men en tydelig bedring kan ikke forventes på kort sikt. Fosforgjødsling etter NIBIO’s gjødslingsanbefalinger vil på sikt gi reduserte fosfortap og bedret vannmiljø uten negative konsekvenser for avling. I husdyrdistriktene vil imidlertid anbefalt fosforgjødsling gi et meget stort overskudd av husdyrgjødsel, fordi jordas innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL) mange steder er på et nivå hvor det anbefales å utelate fosforgjødsling.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten er det gjeve ei vurdering av kva framskriving av klimaendringane med auka nedbør og temperatur kan få å seia for landbruket på Vestlandet. Det er lagt hovudvekt på å omtala situasjonen for grovfôrdyrking då det saman med grovfôrbasert husdyrhald er tyngde-punktet i vestnorsk landbruk. Betring av dreneringstilstand er viktig då meir nedbør og moderne jordbruksdrift set større krav til dreneringstilstanden.Dreneringstilstand verkar sterkt inn på arealproduktiviteten.Ved-likehald av jordkapitalen har vore for lite vektlagt over tid, og det er eit etterslep som må takast att. Overvintring av engvokstrar er vist til både som viktig utfordring i dag sett i samanheng med klima og driftsmåte, og at det er ei utfordring å skaffa klimatilpassa plantemateriale framover. Gjødslingspraksis må både ut frå agronomiske- og miljømessige grunnar leggjast opp slik at ein unngår spreiing av husdyrgjødsel seint i veksetida, for å auka N- og P-utnyttinga og redusera tap til vatn og luft. Dette vil innebera at ein del må utvida lagerkapasiteten for husdyrgjødsel. Frukt og bærproduksjon er svært klimaavhengig. Auka frekvens av vind vert vurdert som utfordrande, ikkje minst økonomisk. Meir nedbør er utfordrande m.o.t. meir sjukdom og bakteriosar. Sterk vind, kombinert med vassmetta jord, fører til meir vindfall i skog. Dette er økonomisk, fagleg og i ressurssamanheng utfordrande for ei ung næring. Auka nedbørsmengde og nedbørintensitet er tilhøve som gjer at fare for flaum og skred må vurderast grundigare i ulike samanhengar, noko som vedkjem landbruket m.o.t. dimensjonering av drenering, avlaup, stikkrenner og sikring mot graving og erosjon. Verksemd som skogsvegbygging må ta meir omsyn til auka vassføring, og med fare for erosjon, flaum og skred. Det å dimensjonera for auka vassføring og førebyggja mot flaum og skred, gjeld og for andre samfunnssektorar.

Sammendrag

I denne rapporten er det gitt en vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser og effekter på klimagassutslipp som følge av innskrenkninger i adgangen til nydyrking av myr. Restriksjoner mot nydyrking av myr vil i liten grad begrense mulighetene for matproduksjon i Norge, men kan føre til reduserte muligheter for nydyrking i områder med små arealer med alternativ dyrkbar jord. Et generelt forbud mot nydyrking av myr antas å føre til en reduksjon i klimagassutslipp mellom 200 000 og 600 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050, avhengig av hvor store arealer myr som ville blitt nydyrket uten et forbud. Et forbud som bare omfatter djup myr antas å føre til en utslippsreduksjon på mellom 150 000 og 450 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050. Nydyrking av myr ved omgraving forventes å gi lavere utslipp enn tradisjonell dyrking, men effektene på kort og lang sikt er foreløpig svært usikre.

Sammendrag

This report gives a comprehensive review of current knowledge on nitrous oxide (N2O) emissions from mineral soils with special reference to the Norwegian agriculture and some research results from other countries. The report starts by highlighting the importance of N2O followed by descriptions of the pathways to N2O production and factors affecting N2O emissions from agricultural soils and measurement techniques and modelling N2O emissions. This is followed by reviewing and discussing research results on the effects of soil management practices including fertilizer application, soil compaction, soil tillage, effects of soil moisture and drainage conditions, effects of soil pH, freezing-thawing effects and effects of soil drying and rewetting on N2O emissions. Furthermore, some relevant mitigation measures to reduce N2O emissions are presented. The report concludes by suggesting future research needs to measure and mitigate soil N2O emissions.

Til dokument

Sammendrag

På grunn av globale klimaendringer er det forventet at nedbøren i Norge vil øke i mengde og intensitet i fremtiden. De forskjellige aspektene ved nedbør, slik som mengde, intensitet, tidspunkt og varighet, kan ha stor betydning for jordbruket. Mye regn i ulike perioder av året kan være problematisk for kjøreforhold, jordarbeiding og soppangrep, mens mye regn konsentrert på få dager kan være problematisk for jordtap og vannkvalitet. Lange tidsserier med overvåkingsdata i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) kan gi innsikt i hvordan endringene i nedbør kan påvirke jordbruket og vannkvaliteten i viktige jordbruksområder i Norge. I dette faktaarket presenteres noen analyser av de lange tidsseriene med nedbørdata fra et utvalg av de nedbørfeltene som overvåkes i JOVA.

Sammendrag

Globale klimaendringer vil ifølge nasjonale nedskalerte klimascenarioer føre til at årsmiddeltemperaturen i Norge kan stige med 2,7 °C fra perioden 1971-2000 til perioden 2071-2100, mest i vintermånedene og minst om sommeren (Hanssen- Bauer m.fl., 2015). Det er estimert at vekstsesongen kan bli 1-2 måneder lenger de fleste steder ved et middels utslippsscenario.

Sammendrag

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).

Sammendrag

Denne rapporten dokumenterer beregningsmetodikken i den empiriske jord- og fosfortapsmodellen Agricat 2, slik den forelå og ble brukt i 2014. Modellen er GIS-basert. Inndata til modellen er i utgangspunktet lett tilgjengelige, og omfatter digitale kart (f.eks. jordsmonnkart, nedbørfeltgrenser og eiendomskart), driftsdata fra offentlige registre (SSB og Landbruksdirektoratet) og data for fosforstatus i jord (f.eks. fra jorddatabanken ved Bioforsk). Jordtap ved dagens drift blir beregnet ut fra erosjonsrisiko ved høstpløying multiplisert med jordarbeidingsfaktorer. Jordtapet fordeles på overflate- og grøfteavrenning. Jordtap fra arealer som drenerer til grasdekte buffersoner og/eller fangdammer blir videre justert gjennom beregning av renseeffekter. Deretter beregnes fosforinnholdet på partiklene utfra P-AL i jord og anrikning. Tilslutt beregnes fosfortapet som en funksjon av jordtapet og fosforinnholdet i partiklene. En beskrivelse av usikkerheter i modellberegningene og kalibrering og validering av modellen er også tatt med.

Sammendrag

Miljødirektoratets forslag til revidert forskrift for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir her utredet angående økonomiske- og praktiske konsekvenser av et utvalg av de foreslåtte bestemmelsene, samt hvilke reduksjoner i forurensning til luft (ammoniakk) og vann (fosfor og nitrogen) som kan oppnås. De foreslåtte bestemmelsene som blir utredet her er de som innebærer en endring i forhold til gjeldende gjødselvareforskrift (Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, del II Bestemmelser om lagring og bruk). Rapporten gir også en oversikt over de totale menneskeskapte tapene av nitrogen og fosfor i Norge, andelen som kommer fra landbruket og mengden nitrogen- og fosfortap fra landbruket som kan knyttes til lagring og bruk av gjødsel. De enkelte paragrafene blir utredet i separate kapitler, og på slutten av hvert kapittel gis en oppsummerende vurdering av bestemmelsene som er gitt i paragrafen. En samlet oppsummering av konsekvensene av de største endringene for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir gitt i kapittel 3 mot slutten av rapporten. Helt til slutt i rapporten gis en vurdering av konsekvensene av de foreslåtte bestemmelsene for fire ulike case (driftstyper).

Til dokument

Sammendrag

Riktig bruk av husdyrgjødsel gir mindre behov for innkjøpt gjødsel og redusert risiko for belastning på miljø og klima. For å møte de utfordringene vi har både lokalt og globalt, må husdyrproduksjonen drives mest mulig klima- og miljøvennlig. Nok lagerkapasitet er en forutsetning for riktig bruk av husdyrgjødsel.

Sammendrag

I henhold til vannforskriften skal det utføres tiltaksrettet overvåking i vannforekomster som er i risiko for ikke å oppnå god økologisk tilstand. I elver og bekker kan dette være utfordrende siden flere kjemiske parametere endrer seg raskt over tid, blant annet som følge av endringer i vannføringen. I dette infoarket settes fokus på hvordan vi kan overvåke landbruksbekker og ‐elver mest mulig kostnadseffektivt.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten viser resultatene fra et forsøk med restaurering av dyrket myr som er tatt ut av drift, samt måling av utslipp klimagasser før og etter restaurering. Det ble målt store utslipp av CO2 flere år etter at driften opphørt. Metanutslippene varierte sterkt mens utslippene av lystgass var svært lave. Gjentetting av kanaler kan være en enkel og billig metode for tilbakeføre tidligere dyrket myr til naturlig tilstand, men førte ikke til reduksjon i CO2-utslipp eller økning i metanutslipp det første året. Flere års målinger er nødvendig for å få sikrere resultater av effekter av restaurering av myr i Norge.

Til dokument

Sammendrag

Undersøkelser fra 1980-tallet viste at ca 2/3 av jorda i Norge har et naturgitt behov for drenering, mens 1/3 er selvdrenert og dermed ikke har behov for grøfting. I 2010 omfattet Landbrukstellingen et spørsmål om dreneringsbehov og det angis at ca 10 prosent av den dyrka jorda vurderes som dårlig drenert.

Til dokument

Sammendrag

Landbruket har hatt stor påvirkning på bekkene i jordbrukslandskapet. Mange er lukket i rør, mens andre er rettet ut, senket eller kan være sterkt belastet med næringsstoffer og partikler. Våtmarker og dammer er drenert for å vinne land. Dette har gitt et fattigere kulturlandskap, mindre biologisk mangfold, forurensning og større flomtopper. Mange steder er det ønskelig å reversere denne utviklingen, og et av tiltakene kan være å gjenåpne lukkete bekker. Som en hjelp i dette arbeidet er det laget en utarbeidet en rapport: Gjenåpning av bekkelukkinger " Veileder (Jordforsk-rapport 85/05) beregnet på planleggere eller bønder som vurderer å velge denne løsningen framfor å fornye et eksisterende lukkingsanlegg. Veilederen er et resultat av et prosjekt finansiert av Statens landbruksforvaltning (SLF) og er et samarbeid mellom SLF, Fylkesmannen i Østfold, Rakkestad kommune, NINA, Jordforsk (Bioforsk Jord og Miljø fra 1.1.2006) og NVE. Forfattere av veilederen er Atle Hauge og Håkon Borch, Bioforsk Jord og Miljø, Bjørn Walseng, NINA og Sigrid Langsjøvold, NVE. Atle Hauge har vært redaktør og satt sammen bidragene. I tilknytning til veilederen er det laget et demonstrasjonsanlegg som er brukt som modell i veilederen. Anlegget ligger hos Mads Korsvold på Åstorp gård i Rakkestad. Arild Støylen i Rakkestad kommune har planlagt gjenåpningsanlegget, i samarbeid med Knut Berg hos Fylkesmannen i Østfold. Dette heftet er en kortversjon av veilederen. Vi håper den kan være til inspirasjon for de som har tanker om å sette i gang arbeid med å åpne bekker i kulturlandskapet.