Siri Svendgård-Stokke
Avdelingsleder
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sunndal er en viktig jordbrukskommune i Møre og Romsdal. Melkeproduksjon er hovedproduksjonen. I tillegg til grovfôrproduksjon til storfe dyrkes det både korn og potet. Kunnskap om jordsmonnet er viktig både for å produsere mest mulig mat med minst mulig miljøbelastning. Kunnskapen er også viktig for en god arealforvaltning.
Sammendrag
Denne rapporten skal gi grunnlag for å vurdere en eventuell leveranse av et kart som viser organisk karbon i norsk jordsmonn til FAO. Rapporten redegjør for bestillingen fra FAO, inkludert FAOs beskrivelse av formål og nytte av et Global Soil Organic Carbon Map (GSOCmap). Rapporten gir også en kort oversikt over hvordan GSOCmap er utarbeidet i våre naboland, og hvordan arbeidet med et nytt kart kan ses i sammenheng med Global Soil Partnership (GSP) og annet relevant arbeid NIBIO er involvert i. Rapporten skisserer fire alternativer for hvordan et SOC kart for Norge til bruk i GSOCmap kan utarbeides.
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Rapporten beskriver resultatet av jordsmonnkartlegginga som er utført for utvalgte jordbruksområder i Bergen kommune og i Vaksdal kommune. Resultatene fra denne kartlegginga er brukt for å framskaffe kartlaget Verdiklasser basert på jordsmonnkart. For arealene som inngår i oppdraget er det gjort en sammenlikning av Verdiklasser basert på AR5 og DMK og Verdiklasser basert på jordsmonnkart.
Sammendrag
NIBIO utfører kartlegging av jordsmonn på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Kartleggingen inngår i et langsiktig nasjonalt program som tar sikte på å dekke alt fulldyrka og overflatedyrka areal. Per 2017 er om lag 60 prosent av Norges jordbruksareal jordsmonnkartlagt. Formålet med jordsmonnkartlegging er å utarbeide stedfestet dokumentasjon av jordas egenskaper som skal gi grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi og arealplanlegging. Jordsmonnskartlegging er også viktig for risikovurderinger knyttet til eventuelle miljøbelastninger innen landbruket.......
Sammendrag
This report presents soil statistics for agricultural land in Norway. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics for Norway is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented (both in decares (1 decare = 0,1 hectare) and percent). Soil properties vary between different regions in Norway, mostly due to a big variety between the soil forming factors. This variation must be taken into account in the management of the soil resource, for the soil to maintain the functions for producing food in a sustainable way.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for dyrka mark i Sogn og Fjordane. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er utført i henhold til standard retningslinjer. Grunnlaget for denne statistikken er en utvalgskartlegging. Utvalgskartleggingen er gjort på 0,9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km rutenett. Statistikken for Sogn og Fjordane er derfor et estimat. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Temaene omfatter ulike egenskaper ved jordsmonnet: jordkvalitet, jordressurs, driftstekniske begrensinger for jordbruksproduksjon, dreneringsforhold, årsak til dårlig drenering, potensiell tørkeutsatthet og ulike begrensende egenskaper ved arealet/jorda (dybde til fast fjell, innhold av grovt materiale, organisk materiale, leirinnhold, karbonatinnhold, planering / påkjørt jord, helling). Nedenfor oppsummeres statistikken for jorda i Sogn og Fjordane. Statistikken presenterer tall for dyrka mark for hele fylket.........
Sammendrag
Et for høyt vanninnhold i jorda gir dårlig avling og økt miljørisiko. Med et framtidig våtere klima vil behovet for en god vannhusholdning i jorda øke. Mange jordbruksarealer i Norge har, fra naturens side, problemer med å bli kvitt over ødig vann. Kartet Drener- ingsforhold viser hvor disse arealene er.
Sammendrag
Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. NIBIO har utviklet kart som viser jordbruksarealers egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene er tilgjengelige kun for Vestfold. Grønnsakskartet gjør det lettere å velge rett vekst til rett sted og areale- ne kan dermed utnyttes optimalt.
Sammendrag
På slutten av 1700-tallet startet oppdyrkingen av landbruksjord i Målselv. De driftigste og mest kunnskapsrike nybyggerne undersøkte jordsmonnet før de fant fram til sitt Sellanrå. De visste at all plantedyrking tar utgangspunkt i jorda som plantene vokser i. Kunnskap om jorda er like viktig for å lykkes i dagens jordbruk. Jordkartlegginga som er utført i Målselv danner et kunnskapsgrunnlag for framtidas matproduksjon i dalføret.
Sammendrag
Jordkartleggere fra NIBIO har kartlagt dyrka mark og dyrkbar jord i Vestvågøy. Nå foreligger resultatene. Denne publikasjonen beskriver de viktigste egenskapene ved jorda i kommunen. Jordsmonndata er til stor hjelp når landbruksnæringen og o entlig forvalt- ning skal ta beslutninger innen agronomi, areal- og miljøplanlegging.
Sammendrag
NIBIO har det nasjonale ansvaret for kartlegging av jordsmonn på dyrket mark. Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere og stedfeste jordas egenskaper som ressurs. Kartene gjør det mulig å fatte kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi, areal- og miljøplanlegging.
Sammendrag
This report presents soil statistics for agricultural land in the county of Møre og Romsdal. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey was conducted according to standard procedures. The mapping is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics for Møre og Romsdal is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented (both in decares and percentage). This report shows that 42 % of the cultivated land in Møre og Romsdal has a very good soil quality, 50 % of the cultivated land has a good soil quality. In general, the cultivated land is well suited for agriculture. The most limiting factors on the cultivated land are a high content of organic matter and a high content of coarse material.
Sammendrag
This report presents soil statistics for agricultural land in the county of Nordland. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey was conducted according to standard procedures. The mapping is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics for Nordland is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented (both in decares and percentage). This report estimates that 30 % of the cultivated land in Nordland has a very good soil quality and 57 % of the cultivated land has a good soil quality. The most limiting factor on the cultivated land is a high content of organic matter.
Sammendrag
This report presents soil statistics for agricultural land in the county of Troms. Soil data from the soil survey form the basis of the statistics. The survey was conducted according to standard procedures. The mapping is done as a sample survey on 0.9 km2 plots, in a predefined 9x9 km2 grid system. Hence, the statistics is an estimate. The area distribution of a number of topics is presented. This report estimates that 41 % of the cultivated land in Troms has a very good soil quality, and 45 % has a good soil quality. 62 % of the cultivated land is estimated to have a good ability to avoid water saturation, a big advantage in future wetter climate conditions. In general, the cultivated land is well suited for agriculture. The most limiting factors on the cultivated land are a high content of organic matter and a high content of coarse material.
Sammendrag
Grøfting er en kostbar investering som gjennomføres i et 30-årsperspektiv, og krever en god kjennskap til jorda som skal dreneres. Kartet Årsak til dårlig drenering gir informasjon om hvorfor jordsmonnet må dreneres. Kunnskapen gjør det lettere å ta gode valg f.eks. om grøftetetthet og maskinbruk.
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
How does climate change affect agriculture?
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført jordsmonnkartlegging i Klepp kommune. Denne rapporten gir en kortfattet beskrivelse av jorda i kommunen.
Sammendrag
Den dyrka jorda i Oppdal kommune ble jordsmonnkartlagt i perioden 2003-2005. Denne rapporten gir en oversikt over viktige egenskaper ved jorda i kommunen.
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført jordsmonnkartlegging i Sola kommune. Denne rapporten gir en kortfattet beskrivelse av jorda i kommunen.
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har utført jordsmonnkartlegging i Ørland kommune. Denne rapporten gir en kortfattet beskrivelse av jorda i kommunen.
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniela Sauer Isabelle Schülli-Maurer Stephen Wagner Fabio Scarciglia Ragnhild Sperstad Siri Svendgård-Stokke Rolf Sørensen Gerhard SchellmannSammendrag
This paper reports soil development over time in different climates, on time-scales ranging from a few thousand to several hundred thousand years. Changes in soil properties over time, underlying soil-forming processes and their rates are presented. The paper is based on six soil chronosequences, i.e. sequences of soils of different age that are supposed to have developed under the similar conditions with regard to climate, vegetation and other living organisms, relief and parent material. The six soil chronosequences are from humid-temperate, Mediterranean and semi-arid climates. They are compared with regard to soil thickness increase, changes in soil pH, formation of pedogenic iron oxides (expressed as Fed/Fet ratios), clay formation, dust influx (both reflected in clay/silt ratios), and silicate weathering and leaching of base cations (expressed as (Ca+Mg+K+Na)/Al molar ratios) over time. This comparison reveals that the increase of solum thickness with time can be best described by logarithmic equations in all three types of climates. Fed/Fet ratios (proportion of pedogenic iron Fed compared to total iron Fet) reflects the transformation of iron in primary minerals into pedogenic iron. This ratio usually increases with time, except for regions, where the influx of dust (having low Fed/Fet ratios) prevails over the process of pedogenic iron oxide formation, which is the case in the Patagonian chronosequences. Dust influx has also a substantial influence on the time courses of clay/silt ratios and on element indices of silicate weathering. Using the example of a 730 ka soil chronosequence from southern Italy, the fact that soils of long chronosequences inevitably experienced major environmental changes is demonstrated, and, consequentially a modified definition of requirements for soil chronosequences is suggested. Moreover, pedogenic thresholds, feedback systems and progressive versus regressive processes identified in the soil chronosequences are discussed.
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Prosjektet Styrking av systemer og rutiner for jordsmonnkartlegging ble besluttet igangsatt av lederteamet ved Norsk institutt for skog og landskap i desember 2011. Etter en tid med en nedgang i antall kvadratkilometer jordsmonnkartlagt areal per år og en produksjonsløype som bar preg av mange manuelle og tidkrevende arbeidsoperasjoner, delvis med uklare ansvarsforhold, var det behov for en gjennomgang av arbeidsoppgaver i jordsmonnkartleggingsprogrammet. Styrking av systemer og rutiner for jordsmonnkartlegging har gitt en mer effektiv og robust jordsmonnkartlegging. Programmet har nå etterrettelige rutiner, det er målrettet mot definerte brukerbehov, drives kostnadseffektivt og er godt integrert med instituttets informasjonsproduksjon. Alle trinn i prosessen fra planlegging av feltarbeid til resultatene er klare for publisering er gjennomgått og forbedret. Effektiviseringstiltak er gjennomført i mange deler av prosessen, og oppgaver, roller og hierarki er formalisert. Kartleggingsarealet per år er mer enn doblet fra 2011 til 2014, uten at ekstra ressurser har blitt tilført. En formalisert produksjonsløype med tilhørende skjema for signering etter utført arbeid i hvert trinn gjør det enklere å ha oversikt over framdrift i produksjonen. I tillegg er det innført ulike kontrollfunksjoner på utvalgte trinn som gjør det lettere å oppdage feil.
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Nedbygging av jordbruksjord og økt etterspørsel etter norske jordbruksprodukter gjør nydyrking mer aktuelt. På kartet er det mulige arealet stort, men svært lite av det er egnet for korndyrking.
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Politikerne våre vil ha et bærekraftig og levedyktig norsk landbruk. Den beste matjorden er ofte der utbyggingspresset er størst. Løsningen er forskjellsbehandling: ikke all jord er like viktig å bevare.
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir en oversikt over potensialet for nydyrking i Norge på grunnlag av Digitalt Markslagskart (DMK). Det er gitt en vurdering av de viktigste agronomiske, miljømessige, driftsmessige og økonomiske aspektene ved nydyrking, samt en omtale av nydyrking fra et gårdbrukerperspektiv. Totalt er det kartlag ca 12 500 km2 dyrkbar jord i Norge. Mer enn halvparten er skog og ca 1/3 er myr. Ca 5 prosent av den dyrkbare jorda er vernet av hensyn til naturmangfold, hvor av mesteparten er myr. Mindre enn 30 prosent av den dyrkbare jorda ligger i de klimasonene som er egnet til korndyrking, men en del av dette arealet er uegnet til korndyrking på grunn av ugunstig jord og terrengforhold. Av den dyrkbare mineraljorda har ca 80 prosent behov for grøfting, 18 prosent er sjødrenert og ca 2 prosent er tørkesvak og forutsetter kunstig vanning ved dyrking. Mer enn halvparten av den dyrkbare mineraljorda inneholder mindre enn 50 m3 stein per dekar og ca 5 prosent mer enn 100 m3 stein. Dyrkbar organisk jord omfatter åpen myr (70 prosent), tresatt myr (20 prosent) og torvmark i skog uten myrvegetasjon (10 prosent). Av den organiske jorda har 36 prosent grunt torvlag (< 1 m) og 64 prosent djupt torvlag (>1 m). Ca ¼ av den dyrkbare jorda ligger nærmere enn 500 fra nærmeste hovedbruk og mer enn halvparten ligger like inntil vei eller dyrket jord. Dersom nydyrking skal bidra til økt matproduksjon i Norge, er det størst behov for jord egnet til korndyrking. Behovet for grasareal kan bli mindre som følge av høyere ytelse og mindre grovfôrandel i melkeproduksjonen. Kunnskapsbehovet i forbindelse med nydyrking omfatter ny klimasoneinndeling, prognoser for framtidig klima og avlingsnivå, tiltak for å øke avlingsnivået på nydyrket jord, vurdering av virkning på vannforekomster, tiltak for å redusere klimagassutslipp fra myr, økonomiske modeller og en mer detaljert jordsmonnkartlegging ved større nydyrkingsprosjekter.
Sammendrag
Det er et mål å øke den samlede matproduksjonen i Norge. Skog og landskap har, i samarbeid med Norsk landbruksrådgivning Viken, utviklet kart som viser jordbruksarealets egnethet for dyrking av ulike grønnsaker. Kartene er tilgjengelige kun for Vestfold, og inndeler jordbruksarealene i tre klasser. Ved å identifisere arealer som er best egnet for dyrking av de ulike grønnsaksslagene, gis man et verktøy for å øke produksjonen av etterspurte, norskproduserte grønnsaker.
Sammendrag
Hordaland er et grasfylke. Det dyrkes gras til slått eller beite på mer enn 95 % av jordbruksarealet. Jordbruksarealet per jordbruksbedrift i Hordaland er kun 126 dekar, mot 222 dekar for landet som hel - het (Statistikkbanken, SSB 2012). Jordbruksarealet i Hordaland er oppstykket, men jorda i Hordaland er svært godt egnet til grasproduksjon. Hvorfor er jorda i Hordaland godt egnet til grasdyrking? Er det forhold ved jorda i Hordaland som gir jordbruket i fylket ekstra utfordringer?
Sammendrag
De store, sammenhengende jordbruksarealene i deler av Rogaland er preget av en svært intensiv jordbruksproduksjon. Jordbruksarealet i fylket utgjør nesten 10 % av Norges jordbruksareal. Den samlede jordbruksproduksjonen i fylket er allsidig og utgjør en viktig del av landets totale jordbruksproduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for jordbruksareal i Rogaland. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er utført i henhold til standard retningslinjer. Grunnlaget for denne statistikken er en utvalgskartlegging. Utvalgskartleggingen er gjort på 0,9 km² store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. Statistikken for Rogaland er derfor et estimat. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Temaene omfatter ulike egenskaper ved jordsmonnet: jordkvalitet, jordressurs, driftstekniske begrensninger for jordbruksproduksjon, dreneringsforhold, potensiell tørkeutsatthet og ulike begrensende faktorer ved arealet/jorda (dybde til fast fjell, innhold av grovt materiale, organiske jordlag, leirinnhold, karbonatinnhold, planering / påkjørt jord, helling). Denne rapporten viser at nær halvparten av dyrka mark i Rogaland har svært god jordkvalitet. Generelt er dyrka mark godt egnet til jordbruksproduksjon. De mest begrensende egenskaper ved jorda på dyrka mark er organisk jord og liten dybde til fast fjell. For innmarksbeite er ugunstig høyt innhold av grovt materiale og liten dybde til fast fjell de viktigste begrensende faktorene for jordbruksproduksjon.
Forfattere
Siri Svendgård-StokkeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jordas egenskaper er et viktig moment som må fram i lyset etter mange år uten særlig oppmerksomhet....
Sammendrag
Jorda i Agderfylkene har i det store og hele en god kvalitet. Dette har betydning for allsidighet i jordbruket og forutsigbarheten i matproduksjonen. Dette gjør jordbruksarealene i Agder viktig for framtiden.
Sammendrag
Norge har store arealressurser, men kun en liten del av landet er jordbruksareal. Jordkvalitetskart fra Skog og landskap rangerer jordbruksarealene i tre klasser etter kvalitet for jordbruksdrift. Bruk av jordkvalitetskart i arealplansaker gir god informasjon om jordbruksarealene slik at beslutninger kan fattes på et best mulig grunnlag.
Sammendrag
Hensikten med jordsmonnkartlegging er å dokumentere matjordas egenskaper som ressurs, med tanke på å sikre arealer for matproduksjon. Samtidig gir dataene grunnlag for klimaplanlegging og risikovurderinger knyttet til avrenning fra landbruksarealer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for jordbruksareal i Aust-Agder og Vest-Agder. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er gjort i 1997-1999 og i 2008, og er utført i henhold til standard retningslinjer. I Aust-Agder er tilnærmet alt jordbruksareal kartlagt i kommunene Grimstad, Arendal og Froland. For de andre kommunene i Aust-Agder og for Vest-Agder i helhet, er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For disse områdene er statistikken derfor et estimat. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Temaene omfatter ulike egenskaper ved jordsmonnet: jordressurs, driftstekniske begrensninger for jordbruksproduksjon, dreneringsforhold, potensiell tørkeutsatthet og ulike begrensende faktorer ved arealet/ jorda (dybde til fast fjell, innhold av grus og grovere materiale, organiske jordlag, høyt leirinnhold, høyt karbonatinnhold, planering/ påfylt jord, helling). Denne rapporten viser at jordbruksarealene i Agderfylkene stort sett er godt egnet til jordbruksproduksjon. Kun en liten andel av fylkenes jordbruksareal har store begrensninger for kulturplanters vekst og for maskinell drift av arealene.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for dyrka mark i Buskerud. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er gjort i 1987-2001 og i 2006 og 2007, og er utført i henhold til standard retningslinjer. I kommunene Drammen, Kongsberg, Ringerike, Hole, Flå, Sigdal, Krødsherad, Modum, Øvre Eiker, Nedre Eiker, Lier, Røyken, Hurum, Flesberg og Rollag er tilnærmet all dyrka mark kartlagt. For de andre kommunene er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km2 store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For sistnevnte bygger statistikken derfor på et estimat, totalt for alle kommunene [...]
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for dyrka mark i Telemark, basert på jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket i 1990-1998 og i 2006 og 2007. Kartleggingen er utført i henhold til standard retningslinjer. I kommunene Siljan, Bamble, Nome, Bø, Sauherad ble tilnærmet all dyrka mark kartlagt, men i kommunene Hjartdal, Porsgrunn, Notodden og Skien ble bare kjerneområdene for landbruk prioritert. For de andre kommunene i fylket er det foretatt en utvalgskartlegging på 0,9 km² store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. For sistnevnte bygger statistikken derfor på et estimat, totalt for alle kommunene. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Arealfordeling for egenskaper ved jordsmonnet: avsetningstypene jordsmonnet er dannet i, innhold av mineraljord og organisk jord, kornstørrelse i mineraljord, innhold av organisk materiale i plogsjiktet, naturlig dreneringsgrad, jorddybde, areal med påfylt eller planert jord, grupper i henhold til World Reference Base for Soil Resources og jordserier. Arealfordeling for egenskaper ved terrenget: jordbruksarealets helling, frekvens av fjellblotninger og innhold av stein og blokk. Arealfordeling for potensialet for planteproduksjon: vannlagringsevne, dyrkingsklassekart (korn- gras- og potetdyrking, nedbørs- og vanningsbasert). Arealfordeling for miljørelaterte tema: erosjonsrisiko ved høstpløying, jordarbeiding og miljøtiltak.
Sammendrag
Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80 % av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11 %. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens [...]
Forfattere
Åge A. Nyborg Eivind Solbakken Siri Svendgård-Stokke Roar Lågbu Ove Klakegg Ragnhild SperstadSammendrag
Østfold er ett av landets minste fylker, men har størst jordbruksareal i drift i forhold til landarealet. Fra naturens side har fylket gode forutsetninger for en allsidig mat- og fôrproduksjon, både med hensyn på jordsmonn, klima og topografi. Selv om over 80% av jordbruksarealet brukes til korn og oljevekster, står områdene på Raet for en svært viktig produksjon av poteter og grønnsaker. Ved jordsmonnklassifikasjon samles jordsmonnet i grupper eller enheter basert på likheter og slektskap. Jordsmonn som tilhører samme gruppe eller enhet, vil derfor ha en rekke felles egenskaper. Klassifikasjonen av jordsmonnet på dyrka mark i Østfold er basert på World Reference Base for Soil Resources (WRB). Det er en tydelig sammenheng mellom klassifikasjon, geologisk opphavsmateriale og terrengforhold. Dette har gitt grunnlag for å dele fylket inn i 9 jordsmonnregioner med hver sin unike fordeling av jordsmonn. På fylkesbasis utgjør WRB-gruppene Albeluvisols, Stagnosols og Gleysols tre fjerdedeler av jordbruksarealet. I tillegg utgjør planerte arealer vel 11%. Men ser en på de enkelte jordsmonnregionene, er det store avvik fra dette generelle bildet. I region 2, Raet og Jeløya, representerer disse tre WRB-gruppene litt over fjerdedelen av jordbruksarealet, mens WRB-gruppene Arenosols og Cambisols utgjør 50%. Den store andelen med Stagnosols, Gleysols og Albeluvisols viser at en svært stor del av jordbruksarealet i fylket har behov for grøfting. Men det er store regionale forskjeller. Mens bare 4% av jordbruksarealet i region 4 (leirjordsområdene i indre deler av Østfold) er selvdrenert, består hele 71% av jordbruksarealet i region 2 (Raet og Jeløya) av selvdrenert jordsmonn.