Arne Bardalen

Spesialrådgiver

(+47) 480 67 328
arne.bardalen@nibio.no

Sted
Oslo

Besøksadresse
Storgata 2-4-6, 0155 Oslo

Sammendrag

Agroforestry can be defined as sustainable and multifunctional land-use systems where trees are managed together with agricultural crops or livestock on the same piece of land. In the northern periphery area, agroforestry has a long history with woodland grazing, reindeer husbandry and gathering of different non-wood forest resources as herbs, mushrooms and berries. Traditional agroforestry has gradually disappeared during the 20th century with the intensification of agriculture and forestry. Currently agroforestry systems are gaining new interest, not only from farmers but also from politicians, as this practice can possibly contribute to a more sustainable way of agricultural production. In the northern periphery area, the benefits of agroforestry practices can be manifold not only promoting traditional practices, but also novel systems with the use of new technology. In addition, agroforestry has environmental benefits as a method for conservation and enhancement of biodiversity, improved nutrient cycling, and water quality. Soil humus layer will also increase with several agroforestry systems leading to carbon sequestration. Here we present an overview of agroforestry practices in the Nordic countries and the use of non-wood forest resources with the emphasis on wild berries.

Sammendrag

NIBIO ved divisjon Kart og statistikk har tilrettelagt data for regionale og lokale analyser av myrandelen på dyrkbart areal. Rapporten viser hvilke regioner som har særskilt høy andel myr på dyrkbart areal. Det går også frem av analysene at det er enkelteiendommer i alle deler av landet, hvor en svært høy andel av det dyrkbare arealet er myr. Databasen utgjør en databeredskap som vil være nyttig i forvaltning og planlegging, med utgangspunkt i et eventuelt forbud mot myrdyrking med tilhørende dispensasjonskriterier.

Sammendrag

Rapporten gir en overordnet oversikt over klimarisiko i matproduksjonen med utgangspunkt i tidligere utredninger av klimaendringenes konsekvenser for jordbruket. Globale klimaendringer ventes å føre til høyere gjennomsnittstemperaturer, endringer i nedbørsmengder og fordeling, stigende havnivå, økt frekvens av ekstreme værforhold, mer planteskadegjørere og husdyrsykdommer og negative effekter på fiske og akvakultur..........

Sammendrag

Sammendrag: Denne rapporten gir en oppdatert oversikt over tiltakspotensiale for tiltak som jordbruket kan iverksette for å redusere klimagassutslipp. Det er tiltak innen dagens produksjonsystemer og struktur som er vektlagt. Det er sammenlignet med vurderinger gjort i rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016. Effekt av tiltak, gjennomføringsgrad og forutsetninger for gjennomføring til 2030 er prioritert.

Sammendrag

Årlig omsetningsverdi i 2050 basert på ressurser og produksjoner i norsk jordbruk og matindustri, kan med grunnlag i forutsetninger og vurderinger i denne rapporten anslås til å kunne være i størrelsesorden inntil 250 milliarder kroner. Dette bygger på en rekke forutsetninger som er usikre. Grunnlaget for anslaget antas neppe å være vesentlig mer usikkert enn tilsvarende anslag som tidligere er gjort for sektorene «hav» og «skog». Gitt de ulike anslag som er gjort for hav, skog og her jordbruk og mat, kan bidragene fra disse tre bioøkonomisektorene til den norske økonomien i 2050 representere en omsetningsverdi i størrelsesorden inntil 1 000 milliarder kroner årlig.

Sammendrag

Både Norge og EU-landene har ambisiøse mål for økt produksjon av bioenergi. EUs mål er 20 prosent fornybar energi og Norges mål er å øke bioenergiproduksjonen med 14 TWH. Begge mål skal nås innen 2020. Økt uttak av biomasse fra skogen, både i Norge og EU-landene, er nødvendig dersom disse målene skal nås. Men kan skogene levere den biomasse som trengs innen rammen av krav til økologisk og økonomisk bærekraft?

Sammendrag

Intensiteten i den norske skog- og klimadebatten er tidvis høy, men er den dermed også relevant? Det kan synes som man anser veivalg i norsk skogforvaltning og bruken av biomasse fra norske skoger som avgjørende for å redde kloden fra irreversible klimaendringer....

Sammendrag

Nye tredimensjonale terrengkart kan hjelpe oss til å beregne flomsoner og rasfare langt mer nøyaktig enn i dag. Det vil gjøre Norge vesentlig bedre rustet mot ekstremvær og naturkatastrofer. I Sverige er de i full gang med lasermålinger fra fly for å lage slike kart, men i Norge er det så langt verken penger eller politisk vilje til en slik satsing.

Sammendrag

På papiret har Norge streng jordvernpolitikk, men politisk praksis har gitt omfattende ødeleggelser av gode jordbruksarealer. Det første klimaskiftet for jordvernet kom da Stortinget sluttet seg til målet om halvert omdisponering innen 2010. Det andre klimaskiftet for jordvernet kommer når de globale klimaendringer gir dramatisk endrede forutsetninger for verdens matproduksjon.

Sammendrag

I ett av sommerens nyhetsoppslag forteller noen engelske forskere at matproduksjon i nord gir høyere klimagassutslipp enn ved å produsere samme mengde mat i varmere, sydlige strøk. Begrunnelsen bygger på beregninger som viser at utslippene fra transport betyr lite sammenliknet med utslipp som forårsaket i produksjonen. Med ukritisk tiltro til slik informasjon kan man forledes til å tro at matproduksjon i nordlige strøk ikke er bra, og særlig ikke i en klimapolitisk sammenheng. Kortsiktig tenkt? Så absolutt! Snevert perspektiv? Uten tvil! En mer katastrofal feilslutning er det neppe mulig å gjøre!