Agnar Hegrenes

Pensjonist

(+47) 924 96 438
agnar.hegrenes@nibio.no

Sted
Oslo

Besøksadresse
Storgata 2-4-6, 0155 Oslo

Sammendrag

Østfold er i ulvesonen, og en stor del av saueholdet er på arealer som er inngjerda med rovdyravvisende gjerder. Dette er ofte ravineområder som har betydelig landskapsverdi. Sau på inngjerda arealer hele sommeren medfører spesielle utfordringer. I dette prosjektet er det samlet og formidlet kunnskap om det å drive med sau på inngjerda arealer. Slik kunnskap kan føre til at sauebøndene lykkes med driftsopplegget, og dette kan dempe konflikter mellom sauehold og rovdyr. I Østfold er det hovedsakelig arealer som er klassifisert som innmarksbeite som er aktuelle for sauehold på inngjerda arealer. Det er noe slikt areal som ikke er i bruk i dag, og det kan derfor være rom for å øke saueholdet noe. Saueholdet foregår ofte på relativt små arealer, og det går mye tid til flytting av dyr. Også snylterbehandling av sauene krever en god del arbeid. Sambeiting mellom flere dyreslag og veksling mellom beiting med sau og andre dyreslag har sine fordeler, men er lite vanlig.

Til dokument

Sammendrag

Formålet med denne rapporten var å samanlikne lønsemda i enkelte driftsopplegg for mjølke- og kjøttproduksjon. Analysen er avgrensa til Oslo, Akershus og Hedmark fylke. Det er to hovudspørsmål: Kva kan ein maksimalt betale for leige av mjølkekvote før kjøttproduksjon på ammeku er like lønsamt som utviding av mjølkeproduksjon på leigd mjølkekvote? Er sal av fôringskalv like lønsamt som framfôring av alle kalvar? Rapporten viser korleis svaret på desse spørsmåla varierer med føresetnadene og dermed vilkåra for å drive produksjon........

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å gje ei oversikt over investeringane i jordbruket dei seinaste åra og å vurdere investeringsbehov dramover. For storfe er tida fram til 2034 lagt til grunn. Elles har vi nytta eit ti-årsperspektiv. Vi har sett både på jordbruket totalt og på bedriftsnivå i enkelte driftsformer. Med utgangspunkt i registrert investeringsnivå drøftar vi faktorar som kan føre til endra nivå dei komande åra. Slike faktorar er mellom anna overgang til lausdrift i storfehaldet, utvikling i produksjon av storfekjøt, etterspørsel etter egg frå burhøns, og tiltak som måtte bli sette i verk av omsyn til miljø og klima.

Til dokument

Sammendrag

Produktivitetsmålinger viser utbytte pr. enhet ressursinnsats for bedrifter, næringer eller samfunn. Produktivitet måles primært i kvantum av ressursinnsats og utbytte, dvs. etter at effekter av rene prisendringer er fjernet. Produktivitetsmålinger basert på offentlig statistikk tyder på lav arbeidsproduktivitetsvekst i matindustrien. Dette notatet viser at det er vesentlig usikkerhet knyttet til produktivitetsmålingene. Produktivitetsmålinger vi har foretatt med alternativt datagrunnlag, viser til dels høye vekstrater for store matindustriforetak. Notatet drøfter også hvordan produktivitetsmålinger for matindustrien kan benyttes som underlag for beslutninger på foretaks-, nærings- og myndighetsnivå. I samråd med representanter for matindustrien og med støtte fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri har vi gjennomført et forprosjekt om produktivitetsmålinger for matindustrien. På nasjonalt nivå er produktivitetsmåling viktig for å bedømme næringslivets konkurranseevne generelt. I sin siste gjennomgang av økonomiske utsikter, spår IMF svakere produktivitetsvekst globalt og dermed også redusert evne til å øke levestandarden for verdens befolkning (Blagrave & Furceri 2015). Svak og svekket produktivitetsvekst gir grunn til bekymring og for tiltak med sikte på mer effektiv ressursbruk. Svak produktivitetsvekst i norsk matindustri kan svekke hele den jordbruksbaserte matsektoren og viktige deler av sjømatnæringen. Dette notatet skal gi bakgrunn for matindustriens høringsuttalelse om produktivitetsutvikling slik den er beskrevet av Produktivitetskommisjonen i NOU 2015:1. Siktemålet er også å utvikle et opplegg for videre kunnskaps- og datautvikling. Utredningen drøfter det faglige og statistiske grunnlaget for tilgjengelig produktivitetsstatistikk for matindustrien. Problemstillingen er nærmere spesifisert i avsnitt 1.1. Notatet forklarer ulike produktivitetsbegreper, statistikkilder, beregningsmetoder og tolkning av resultater. Notatet bruker, i likhet med Produktivitetskommisjonen, først og fremst arbeidsproduktivitet som mål (NOU 2015:1).

Sammendrag

Formålet med dette notatet er å sjå på utforminga av det rekneskapsopplegget som Håkon Five utvikla rundt 1910. Bakgrunn for notatet, formål og problemstillingar er nærare omtala i kapittel 1. Håkon Fives argument for å føre rekneskap er omtala i kapittel 1. Five hevda at utviklinga i jordbruket var komen så langt at ein måtte føre rekneskap for å ha oversikt og for å kunne vurdere kva som svara seg eller ikkje. Sentrale spørsmål i dette notatet er:  Kva slags rekneskapssystem tilrådde Five for praktisk landbruk?  Kva system nytta han i dei første rekneskapsundersøkingane?  Kva viste rekneskap for dei første åra om økonomien i jordbruket?  Produserte jordbruket rundt 1910 hovudsakleg for sal og for ein stor del på innkjøpte råstoff?  Kor sterkt var kreditten teken i bruk? Kapittel 1 inneheld òg ein kort omtale av materialet som er nytta. For å svare på dei nemnde spørsmåla fann eg det naudsynt å ta med ein omtale av følgjande tema (sjå kapittel 2):  Utviklinga i folketal og fordeling på by og land.  Tilstand og endringar i landbruket.  Produksjon av innsatsfaktorar til jordbruket. Five hadde utarbeidd eit gjennomtenkt system, men i tida etterpå har det vorte gjort mange endringar i opplegget. Enkelte, viktig endringar i opplegg og presentasjon er omtala i vedlegg til dette notatet. Trass i mange endringar i dei hundre åra som har gått sidan 1910, er det ikkje vanskeleg å finne att trekk frå Fives system i dagens system.

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet er ein del av prosjektet «Feral sheep in coastal heaths – developing a sustainable local industry in vulnerable cultural landscapes» som er gjennomført av Bioforsk i samarbeid med fleire andre institusjonar, mellom andre NILF. Formålet med notatet er å gje ei oversikt over økonomien i drift med utegåande sauer i kystlynghei og korleis ein kan auke lønsemd og verdiskaping for å bidra til å ta vare på denne naturtypen. Notatet tek opp to hovudspørsmål: • Korleis er økonomien i drift med utegåande sau i kystlynghei, og kva er dei viktigaste faktorane som bestemmer lønsemda? • Korleis kan ein auke verdiskapinga i denne drifsforma? Notatet skal • gje ei kort historisk oversikt over bruken av kystlyngheiane • gje ei oversikt over utegangardrift med gamal norsk sau (villsauhaldet) slik den er no • gje ei oversikt over kva villsauhaldet har å seie økonomisk • omtale av ordningar og tiltak som det offentlege har sett i verk for å ta vare på kystlyngheiane • drøfte tiltak for å styrkje næringsutvikling i villsaudrift og foredling av villsauprodukt.

Sammendrag

Ved jordbruksforhandlingene i 2011 ble partene enige om det skulle gjennomføres en ekstern evaluering av tilskuddsordningene som har som formål å stimulere til beiting. I evalueringen skulle en foreta en gjennomgang av alle tilskuddsordninger som har til siktemål å stimulere til beiting. Evalueringen skulle særlig vurdere måloppnåelse, ressursinnsats, og forvaltning. Dessuten skulle en vurdere utforming av ordningene med sikte på økt målretting og enklere forvaltning, samt vurdere ansvarsfordeling mellom nasjonalt og regionalt nivå. Avtalepartene skulle være referansegruppe for evalueringen. Statens landbruksforvaltning (SLF) var ansvarlig for evalueringen, og SLF valgte å gi oppdraget til Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF). Dette notatet er sluttrapport fra evalueringen. De ordningene som er inkludert i evalueringen er: (1) tilskudd til dyr på beite, (2) utmarksbeitetilskudd, (3) areal- og kulturlandskapstilskudd til innmarksbeite og (4) beitetilskudd under de regionale miljøprogrammene. Bakgrunn for evalueringen er nærmere omtalt i kapittel 1.

Sammendrag

Produktiviteten i norsk jordbruk aukar, slik produktiviteten gjer i mange lands jordbruk. Produktivitetsvekst fører til at kostnadene vert mindre per produsert eining, og at produsentane vil produsere meir til ein gitt pris. Gjennom marknadskreftene kan fordelen av produktivitetsframgang bli fordelt mellom grupper i samfunnet. Hovudspørsmålet for denne analysen er: Kven får nytten av produktivitetsframgang i jordbruket? Svaret er at det kjem an på korleis prisdanning og marknadsforholda er. Under rimelege føresetnader er det likevel god grunn til å meine at ein stor del til slutt hamnar hos forbrukarane eller som redusert realverdi på tilskot til jordbruket.

Sammendrag

The objective of this study is to explore and evaluate multifunctionality of dairy farming systems.Both current and potential new farming systems are examined using a model that combines ideas from mathematical programming and multi-criteria analysis. The first step is identifying variables with importance for multifunctionality. The different combinations of these variables are then examined using an algorithm that steps through the different combinations and generates a set of farmingsystems that are compared using multi-criteria analysis. This approach makes it possible to compare different farming systems with respect to several criteria. Examples of criteria are net farm income, labour input, N loss from soil, and ecological impacts. The ecological impacts of a farming system are quantified as an index using expert opinion. Sensitivity analysis will be used to examine how the weight assigned to each criterion affects the choice of farming system. The sensitivity analysis can thus provide valuable insight into how the preferences and values of individual farmers and stakeholders influence their perception of the “optimal” farming system. The model is flexible, new aspectsof multifunctionality can easily be integrated, and the model can be scaled up from the farm to the landscape or regional level.

Sammendrag

Formålet med dette notatet er å gje ei oversikt over utvikling i inntekt, investering og sparing i jordbrukshushald. • Kor mykje er investert i jordbruk og andre eigedelar, og korleis har dette endra seg over tid? • Kor stor del av den årlege nettoinntekta har vorte spart og korleis har dette endra seg over tid? • Korleis har investeringane vore finansierte og korleis har dette endra seg over tid? • Kor mykje er betalt i gjeldsrenter i dei enkelte åra, og korleis har dette endra seg over tid?

Sammendrag

The study aims to estimate the effects on the sheep farm economy of reducing grazing levels necessitated due to possible overgrazing by sheep on two important mountainous range pastures in southwest Norway. The pasture range in Setesdal Vesthei is grazed by sheep from distant farms located at Jæren (south of Stavanger), while south-western Hardangervidda is grazed by sheep from local farms and distant farms located along the coast. Farmers utilizing the pasture areas combine sheep with dairy cows, off farm work or businesses, while the local farms combine it with orchards. A Linear Programming (LP) model for specialized sheep farms based on farm records has been developed to study effects of reaching various grazing capacity levels. Reducing the number of sheep in Setesdal Vesthei by 10 percent would lower farm income per breeding stock animal with € 15 to € 119 and with € 35 to € 211 for Hardangervidda. The decrease in annual income will range from € 15,00 to € 119,00 in total for the farms using Setesdal Vesthei. The economic effects depend much on meat production per ewe. Replacing unilateral sheep grazing with a mixed system involving suckling goats and heifers is discussed to deal with the problems of encroachment and increasing elevation of the alpine tree-line.

Til dokument

Sammendrag

En partssammensatt arbeidsgruppe vurderte i 2006–2007 omsetningsordningen for melkekvoter. NILF fikk i oppdrag å belyse enkelte sider ved kvoteomsetning og å gi innspill til arbeidsgruppa på utvalgte temaer. Disse temaene gjaldt foretaksøkonomisk lønnsomhet ved kvotekjøp, samfunnsøkonomisk effektivitet og konsekvenser for melkeproduksjonen som næring. Dessuten så en på effekten av kvoteomsetning på strukturutvikling og eventuelle tap ved at driftsbygninger går ut av bruk «for tidlig» som følge av kvoteomsetning. NILF oversendte en skriftlig sammenstilling av innspillene, og denne ble lagt ved arbeidsgruppas rapport. Dette notatet er en bearbeidet versjon av det materialet. Endringene består bl.a. i at vi har utvidet den teoretiske og metodiske drøftinga, presisert en del forutsetninger, strammet opp teksten på en del punkter, lagt inn noen flere kildehenvisninger, og skrevet et sammendrag. Beregningene er kontrollerte og delvis forenkla. Konklusjonene er i hovedsak som i det materialet som ble oversendt arbeidsgruppa. I kapittel 2 presenteres først en metode for å beregne hva en maksimalt kan betale for melkekvote, og viser effekten av tidsperspektiv og regler for salg av kvote. Til dette nyttes stiliserte eksempler. For ytterligere å belyse hovedspørsmålene har vi utarbeidet et sett av kalkyler. Lønnsomheten ved kvotekjøp er vurdert på to måter: • Hvordan er lønnsomheten ved kvotekjøp til en gitt kvotepris under gitte betingelser? • Hva kan betales per liter for kvotekjøp under gitte betingelser?

Til dokument

Sammendrag

Sidan 2001 har produksjonen av storfekjøt vore mindre enn etterspørselen i Noreg. Fleire utviklingstrekk og prognosar tydde på at dette kunne kome til å halde fram. Geno, Nortura, TINE og Norske Felleskjøp gjekk saman om ein søknad om eit brukarstyrt innovasjonsprosjekt og fekk delfinansiering frå Noregs forskingsråd og Forskingsmidlar over jordbruksavtalen. NILF har vore forskingsutførande institusjon. Prosjektet starta i 2007. Denne rapporten samanfattar resultata frå prosjektet. Kapittel 1 i rapporten er ein nærare omtale av formål, problemstilling og opplegg. Formålet med prosjektet var å undersøkje: Om og korleis ein kan påverke tilpassingane på bruk med produksjon av mjølk og storfekjøt for å halde oppe og helst auke produksjonen av storfekjøt Korleis endringar i produksjonen påverkar arbeidsforbruk, arealbruk og etterspørsel etter kraftfôr. […]

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er et sammendrag av resultater fra det strategiske forskningsprogrammet «Risikoeksponering og risikohandtering i matproduksjon – sammenligning av havbruk og jordbruk». Hovedmålene for programmet var å: 1 skaffe økt kunnskap om risiko og om strategier og verktøyer for å møte risiko 2 undersøke om havbruks- og jordbruksbedrifter kan ha gjensidig nytte av å sammenligne risikoeksponering og risikohandtering i de to næringene 3 utvikle teorier og metoder som kan brukes til å handtere risiko i matproduksjon. Målene er søkt nådd ved mange delstudier. Resultatene fra disse delstudiene er publisert og formidlet i artikler og foredrag. I denne rapporten oppsummeres resultatene. Gjennom denne rapporten ønsker vi å gi en forenklet framstilling og oversikt over bidrag fra programmet. Vi har valgt å ikke presentere de individuelle arbeider/artikler hver for seg, men belyse temaer som har vært tatt opp i programmet. Rapporten kan også være en veileder for de som ønsker å se nærmere på enkeltbidrag fra programmet. Kapittel 2–4 dekker hovedmål 1. Kapittel 5 dekker hovedmål 2, mens kapittel 6 dekker hovedmål 3.

Til dokument

Sammendrag

NILF legger med dette notatet fram sin andre noe bredere analyse av driftsøkonomien i samdriftene i norsk melkeproduksjon. I notatet presenterer vi resultater fra en undersøkelse av samdrifter for regnskapsåret 2006. Vi ser også på hvordan samdriftene er organisert og i et eget vedlegg på hvordan regnskapsførere ser på aktuelle problemstillinger i melkesamdrifter. Hovedvekten er likevel lagt på å presentere informasjon om innsats og utbytte i samdriftene. Spørsmålet er hvor godt resultat samdriftene oppnår sammenlignet med andre melkebruk. Samdrift i melkeproduksjon er definert som samarbeid om felles melkeproduksjon på helårsbasis. Før oppstart må det søkes om godkjenning hos Statens landbruksforvaltning som har ansvaret for kvoteordningen for melk. Det er tidligere gjort lite for å få oversikt over de økonomiske forhold på samdriftsbruk. Det som er gjort, er i hovedsak spørreundersøkelser hos samdriftsdeltakere hvor det ble spurt om forhold knytte til samdrift og melkeproduksjon, men hvor den økonomiske situasjonen ikke ble berørt. I den grad økonomien er belyst, er dette oftest basert på kalkyler. […]

Sammendrag

The study aims to estimate the effects on the sheep farm economy of reducing grazing levels necessitated due to possible overgrazing by sheep on two important mountainous range pastures in southwest Norway. The pasture range in Setesdal Vesthei is grazed by sheep from distant farms located at Jæren (south of Stavanger), while south-western Hardangervidda is grazed by sheep from local farms and distant farms located along the coast. Farmers utilizing the pasture areas combine sheep with dairy cows, off farm work or businesses, while the local farms combine it with orchards. A Linear Programming (LP) model for specialized sheep farms based on farm records has been developed to study effects of reaching various grazing capacity levels. Reducing the number of sheep in Setesdal Vesthei by 10 percent would lower farm income per breeding stock animal with € 15 to € 119 and with € 35 to € 211 for Hardangervidda. The decrease in annual income will range from € 15,00 to € 119,00 in total for the farms using Setesdal Vesthei. The economic effects depend much on meat production per ewe. Replacing unilateral sheep grazing with a mixed system involving suckling goats and heifers is discussed to deal with the problems of encroachment and increasing elevation of the alpine tree-line.

Til dokument

Sammendrag

Alle næringer er utsatt for risiko. Det er vanlig å anta at de fleste personer, også bedriftsledere og aksjonærer, har risikoaversjon. De foretrekker en sikker inntekt framfor en usikker inntekt med samme forventning. På den andre siden er profitt en belønning for å ta risiko. Dersom en ikke er villig til å ta noe risiko, kan en heller ikke vente å oppnå høy profitt. Formålet med dette notatet er å sammenligne risikoeksponering og risikostyring i havbruk og jordbruk. Vi har sett på to hovedtemaer: 1. Hvilke typer risiko som ulike driftsgreiner innen akvakultur og jordbruk har til felles og hvilke som er spesielle for enkelte næringer og driftsgreiner, herunder «grovt» gradere samt kvantifisere størrelsen/betydningen til ulike typer risiko. 2. Hvilke virkemidler som ulike næringer og driftsgreiner benytter eller kan benytte for å styre risiko, og i hvilken grad det er institusjonelle eller andre forhold ved næringer og driftsgreiner som gjør at potensielt effektive virkemidler ikke blir benyttet. […]

Til dokument

Sammendrag

NILF legger med dette notatet fram sin første noe bredere analyse av driftsøkonomien i samdriftene i norsk melkeproduksjon. I notatet presenterer vi resultater fra en undersøkelse av samdrifter i 2005. Vi ser både på hvordan samdriftene er organisert og motivasjonen for melkeprodusentene til å gå inn i samdrift. Hovedvekten er likevel lagt på å presentere informasjon om innsats og utbytte i samdriftene. Spørsmålet er hvor godt resultat samdriftene oppnår sammenlignet med andre melkebruk. Samdrift i melkeproduksjon er definert som samarbeid om felles melkeproduksjon på helårsbasis. Før oppstart må det søkes om godkjenning hos Statens landbruksforvaltning som har ansvaret for kvoteordningen for melk. Det er tidligere gjort lite for å få oversikt over de økonomiske forhold på samdriftsbruk. Det som er gjort, er i hovedsak spørreundersøkelser hos samdriftsdeltakere hvor det ble spurt om forhold knytte til samdrift og melkeproduksjon, men hvor den økonomiske situasjonen ikke ble berørt. I den grad økonomien er belyst, er dette oftest basert på kalkyler.

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet har flere formål og mange problemstillinger er forsøkt besvart. Et hovedformål er å beskrive de metoder som nyttes for å definere og måle det som kalles tilleggsnæringer og annen næring på gardsbruk. Videre er det et ønske å kunne gi opplysninger om hvor utbredt slike aktiviteter er, hva de omfatter og sammenhenger mellom slike aktiviteter og andre aktiviteter på gardsbrukene. Dessuten antyder notatet også noen temaforslag for videre studier knyttet til slik næringsaktivitet. Tilleggsnæring er i notatet definert som næringsaktivitet på gardsbruk- /landbrukseiendom som drives i tillegg til eller ved siden av tradisjonelt jord- og skogbruk, hvor en eller flere av brukets landbruksressurser (areal, bygninger, maskiner og landbruksråvarer) inngår og er nødvendig som faktorinnsats i produksjonen. Annen næring er annen næringsvirksomhet enn jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring, hvor det ikke benyttes og er behov for landbruksressurser som innsatsfaktor i produksjonen. Notatet tar utgangspunkt i NILFs driftsgranskinger, som dekker såkalte yrkesmessig drevne gardsbruk. Utvalget til granskingene gjøres blant de ca. 35 000 største av de ca. 50 000 brukene som mottar produksjonstilskudd i jordbruket. Fra og med regnskapsåret 2005 ble det utviklet et nytt registreringsopplegg for tilleggsnæringer og annen næringsvirksomhet i driftsgranskingene. […]

Sammendrag

Utmark har lenge vore og er viktig for mange gardsbruk. Skogen gir tømmer og ved til sal og eige bruk. I tillegg betyr jakt og fiske mykje for mange. Mange husdyr beiter i utmarka. I eldre tider var utmarka ein viktig ressurs for å skaffe vinterfôr (utslått, lauv, beit, skav, mose m.m.). Dei seinare åra har det vorte lagt større vekt på andre verdiar ved utmarka enn mat og tømmer, m.a. rekreasjon, kulturlandskap og artsmangfald (biodiversitet). Verdien av rekreasjon i utmarka er utan tvil stor, men det kan vere svært utfordrande å få fram sikre tal for verdien av kulturlandskap og biodiversitet som fylgjer av beitinga i utmark. Dette notatet fokuserer på utmarksbeite for husdyr. Formålet med notatet er å svare på følgjande spørsmål: • Kor mange husdyr av ymse slag beiter i utmark? • Kor mykje fôr tek desse dyra opp på utmarksbeite? • Kva er verdien av dette fôret? • Kor stor er arbeidsinnsatsen i beitebaserte næringar? […]

Sammendrag

Denne utgreiinga er utført på oppdrag frå Mattilsynet. Formålet med utgreiinga har vore (1) å estimere investerings- og driftskostnader ved nybygg av bursystem og lausdriftssystem for verpehøns, og (2) å estimere kostnader ved at eksisterande burdriftssystem må takast ut av bruk tidlegare enn dei ville ha blitt utan eit påbod om overgang til lausdrift. […]

Til dokument

Sammendrag

The Norwegian agri-food sector is under transformation, and as part of this the contractual relations between the various parts of the sector are rapidly changing. The purpose of this paper is to answer two questions: • How can these changes be explained? • What changes can be expected in the future? The analysis is based on insight from new institutional economics. The starting point is that the relations between agents depend on institutions and governance structure. Changes in one or both will influence the contractual relations. The paper focuses on relations between primary producers and first hand buyers of agricultural products. However, since changes at this part of the value chain is influenced by what happens down-stream, we take developments in down-stream parts of the chains into account as far as we find it relevant. […]

Til dokument

Sammendrag

Bakgrunnen for prosjektet er at ein ser at forholdet mellom primærprodusentar og foredlings- og omsetningsleddet, som lenge var relativt stabilt, endrar seg. Desse endringane kan påverke bruken av kontraktar. Hovudformålet med denne rapporten er å drøfte og svare på følgjande spørsmål: Kva for kontraktformer mellom primærprodusent og kjøpar kan fungere i ein situasjon med strengare krav til marknadstilpassing? For å sikre eit forskingsopplegg som var handterleg og kunne gjennomførast, konkretiserte vi dette generelle spørsmålet i følgjande oppgåver: • Analysere drivkrefter som skaper behov for endringar i eksisterande kontraktsformer eller nye kontraktsformer • Kartleggje etablerte kontraktsformer i kjøt-, meieri-, frukt- og grønt-, og kornsektoren • Drøfte eigenskapar ved dei enkelte kontraktsformene og konsekvensar for kontraktspartane når det gjeld forhold som leveringsvilkår, incentiv, risiko, osb. […]

Sammendrag

At present there are nearly 20 000 milk producers in Norway, and approximately 10 per cent of them are members of the Norwegian Dairy Financial Recording (NDFR). The NDFR is an important basis for production and financial advice given by the dairies. There is a great interest among milk producers and advisors in comparing results from different farms to find out why some are doing well and some are doing not so well, and to learn from those doing well. Gross margin (GM) per litre of milk produced is the traditional indicator for efficiency. This data, as other data on milk production, indicate that there is a wide variation in gross margin per litre of milk between farms with seemingly similar conditions for producing milk. This is interpreted as a potential for improving the efficiency of many producers. However, for many reasons gross margin per litre of milk is not an ideal indicator. A new version of the NDFR contains more information, for instance information on fixed costs of roughages produced on the farm. It is hoped that the new version of the NDFR makes it a better tool for improving the profitability of milk production. In an ongoing project we try to use the NDFR to analyse who are doing well and why. We use a combination of Data Envelopment Analysis (DEA) and statistical analysis. For each farm we produce an efficiency index, and then we apply statistical methods to find factors that can explain the index. So far we have only very preliminary results. Management factors are important, but the NDFR data-base have very little information on management factors. It is planned to collect such data for a sample of farmers and include that in the study at a later stage.

Til dokument

Sammendrag

A model is presented to investigate the optimal economic life cycle of grass leys with winter damage problems in northern Norway and to determine the threshold of winter damage before it is profitable to reseed. A two‐level hierarchic Markov process has been constructed using the MLHMP software (the MLHMP software and the plug‐in constructed for this model are available for download at http://www.prodstyr.ihh.kvl.dk/software/mlhmp.html). The model takes uncertainty concerning yield potential, damage estimation and weather‐dependent random fluctuations into account. A Kalman filter technique is used for updating the knowledge of yield potential and damage level. The application of the model is demonstrated using data from two commercial Norwegian farms. As parameter estimates vary considerably among farms, it is concluded that decision support concerning optimal economic life cycle of grass leys should be done at farm level. The results also show the importance of using a flexible dynamic replacement strategy. Use of the model for specific farm situations is illustrated.

Sammendrag

Farmers in northern Norway have experienced severe winter damage on grassland rather frequently, especially on flat areas and peat soils in regions with an unstable winter climate around zero degrees Celsius. Traditional drainage with drainpipes is normally not sufficient to prevent such damage in these areas. During the past two decades the use of open ditches and surface grading has become the main method of reclaiming and draining peat land. A new heuristic stochastic dynamic analysis method for problems like this, combining simulation and optimisation, is used to explore the profitability of surface grading of peat soils. This analysis indicates that the year in which a ley should be reseeded depends on stage in the growth curve when eventually the winter damage happens as well as on the severity of the damage. Given the present acreage subsidy payment, surface grading is normally profitable from a farmers point of view.

Sammendrag

Dette notatet er ein del av prosjektet «Den distriktspolitiske komponenten av landbruksstøtte ». Hovudmålet med prosjektet er å utvikle, utprøve og drøfte system som klassifiserer og operasjonaliserer næringsstøtte til privat næringsliv etter distriktsprofil og som kan brukast til å analysere verknader av støtte med omsyn til nasjonale distriktspolitiske mål og i lys av internasjonale utfordringar. Målet med notatet er å: • gje eit oversyn over korleis landbruket har vore omtala i samband med den generelle (smale) distriktspolitikken og korleis distriktspolitiske mål og verkemiddel har vore ein del av landbrukspolitikken. • drøfte omgrepet næringsstøtte generelt og kva som er næringsstøtte til landbruk spesielt • drøfte på prinsipielt grunnlag korleis ein kan klassifisere landbrukspolitiske verkemiddel i høve til distriktspolitiske mål • gje eit oversyn over tidlegare forsking om den distriktspolitiske rolla av landbruket, mellom anna kva verkemiddel som er eigna for å nå landbrukspolitiske mål. […]

Til dokument

Sammendrag

Undersøkelser omkring erstatningsutmåling ved arealavståelser for veiformål har vist at de varierer mye og er til dels uforutsigbare. Dette kan bl.a. ha sammenheng med hvordan erstatningen beregnes. Dekarkalkyler, som er den mest vanlige metoden, er svært følsomme for de forutsetninger man velger. Formålet med denne rapporten er å beskrive og sammenligne dekarkalkyler og andre metoder for å beregne endringer i årlig avkastning som følger av en liten endring i arealet på gardsbruk. Vi har ikke drøftet spørsmål i samband med omregning fra årlig avkastning til en verdi, for eksempel valg av kapitaliseringsrentefot. Følgende metoder er beskrevet: dekarkalkyler, regresjonsberegninger, spesielt en variant av produktfunksjoner, og vurderinger basert på jordleie. […]

Til dokument

Sammendrag

Farmers in northern Norway have experienced frequent winter damages of grassland, especially on flat areas and peat soils. The use of open ditches and surface grading has become the common method to drain such fields and for reclaiming new land with such characteristics. We designate this as surface grading in this paper. An investment analysis is carried out to explore the profitability of this method. This analysis indicates that the method is profitable from the farmers’ point of view. However, the conclusions are sensitive to changes in crop yields and the value of the yields. The cost of a winter damage and thus an unplanned reseeding is high for young leys, but is small for leys approaching the optimal replacement age.

Sammendrag

Markedsordningen for korn har gjennomgått betydelige endringer siden 1993/94. Til tross for endringene som i hovedsak har gått i retning av deregulering, er ordningen likevel omfattende og spesiell. På den ene siden er det en omfattende regulering av førstehåndsomsetningen av korn, mens man på den andre siden har en deregulert annenhåndsomsetning. Det er grunn til å tro at dette har skapt vanskeligheter for en videre kommersiell og effektiv utvikling av korn- og kraftfôrbransjen i Norge. I St. meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk landbruk og matproduksjon blir det foreslått at det skal etableres en ny markedsordning for korn. Utgangspunktet er det alternativ som ble utredet i en arbeidsgruppe som ble nedsatt av avtalepartene i jordbruksoppgjøret, og som avga rapport i 1998. Dette forslaget innebærer en avvikling av dagens system med statlig kjøpeplikt for korn. [...]

Sammendrag

Formålet med denne rapporten er å: Presentere teorier for strukturutvikling i jordbruket Beskrive hva som forårsaker endringer i strukturen i jordbruket, og hvilke endringer en kan få under ulike forhold Beskrive struktur og strukturutvikling i norsk jordbruk. Omtalen gjelder i hovedsak perioden etter ca. 1950, men under enkelte punkter er det nyttet data for kortere perioder. Med strukturen i jordbruket menes i denne rapporten i første rekke driftsenhetenes antall og størrelse, produksjonsmengde og produksjonsfordeling, eierforhold osv. Endringer i disse variablene gir uttrykk for strukturendringer i jordbruket. Strukturen i jordbruket kan ha betydning for mange forhold, bl.a. hvor raskt ny teknikk tas i bruk, stabilitet i matforsyning, matvaretrygghet, miljøforhold som forurensing fra jordbruket og landskapsbilde, konkurranseevne i forhold til utlandet osv. Strukturendringer er resultat av mange menneskers beslutninger, og strukturendringer kan derfor være resultat av holdninger og vurderinger av framtida. I denne rapporten har vi i hovedsak sett på strukturendringer og årsaker (drivkrefter) bak endringene. Likevel har vi ikke i vesentlig grad vurdert holdninger og eventuelle endringer i holdninger. Vi har heller ikke i vesentlig grad vurdert sammenhenger mellom strukturen i jordbruket og jordbrukets evne til å møte framtidige endringer i rammevilkår, sammenhenger mellom jordbruk og miljø, herunder landskap, osv. [...]

Sammendrag

Denne rapporten er ein del av prosjektet «Utvikling av et nytt regnskaps- og prognosesystem for inntektsutviklingen i landbruket». Prosjektet høyrer til under forskingsprogrammet «Levekår, omstilling og utvikling i landbruket». Forskingsprogrammet har bakgrunn i at Næringskomitéen i Stortinget uttala m.a. følgjande i samband med behandlinga av stortingsproposisjonen om jordbruksoppgjeret i 1995 (Innst. S. nr. 200 (1994-95) s. 15): «Flertallet ber departementet vurdere om det kan utvikles målemetoder som kan gi et mer reelt bilde av inntekts- og levekår hos landbruksbefolkningen.» I forprosjektrapportane (NFR 1996a og 1996b) til det nemnde programmet vert det hevda at ein kan sjå inntekt frå minst to synsvinklar: dels som ei belønning for produktiv innsats (arbeid og kapital), dels som ein del av eit hushalds samla levekår og levestandard. Denne todelinga er kanskje spesielt viktig i landbruket, der koplinga mellom den næringsmessige og sosiale sfære er sterkare enn i mange andre næringar. [...]

Sammendrag

Med utgangspunkt i ein rekneskapsmodell på sektornivå for hushaldsinntekter for jordbrukarhushald drøftar vi i dette notatet enkelte spørsmål som bør/må avklarast før det eventuelt er mogeleg å utvikle prognosemodell for utvikling i slike hushaldsinntekter. Eit spørsmål er om ein kan gå ut frå profittmaksimering eller ein annan målfunksjon. Usikkerheit er eit sterkt argument mot profittmaksimering. Eit anna moment er at jordbrukarhushald er både produsentar og konsumentar. Nyttemaksimering kan vere meir relevant enn profittmaksimering, eventuelt at ein nyttar modellar som forutset båe delar. Det er grunn til å tru at på kort sikt (innafor ein produksjonsperiode) produksjonsopplegg og arbeidsfordeling svært fast. Inntektene blir difor direkte avhengige av eventuelle endringar i prisar og andre eksterne faktorar, som t.d. været. På lengre sikt, men framleis kort sikt i økonomisk meining, er det mogeleg å endre produsert kvantum og arbeidsinnsats i jordbruk og annan aktivitet. I notatet er tre modelltypar drøfta: økonometriske modellar, optimeringsmodellar (kortsiktige) og langsiktige modellar (eventuelt med tidsperspektiv innebygt). Under kortsiktige optimeringsmodellar har ein i hovudsak sett på rekursiv lineær programmering. Hovudvekta i dette notatet er ikkje på langsiktige modellar, så det er i hovudsak dei to første modelltypane som er mest aktuelle. Både økonometriske modellar og rekursiv programmering byggjer på ein føresetnad om at bøndene i framtida reagerer omtrent som dei har gjort i tidlegare år. Spesielt i sektormodellar er det grunn til å ta eksplisitt omsyn til teknologiske endringar. Desse skuldast i stor grad forsking og utvikling utanfor jordbruket, og vert innebygde i innsatsfaktorar til jordbruket. I økonomiar i vekst er det erfaringsmessig sterkare auke i lønsnivå utanfor jordbruket enn i jordbruket. Dette kan delvis oppfattast som ein verknad av teknologisk utvikling i dei enkelte næringar og etterspørselsforhold. På den andre sida har jordbruket mykje langsiktig og spesialisert kapital. Dette kan bidra til at tilpassingane i jordbruket går relativt seint, at eventuelle overskotsproblem er vanskeleg å få slutt på, og at inntektsnivået (faktorinntekta) er relativt lågt. I dette arbeidet har vi ikkje forsøkt å kvantifisere modellen.

Sammendrag

I dette notat vurderer vi en metode for å beregne marginal avkastning for jord, og viser en del beregningsresultater for kornbruk. Vi tar for oss problemstillinger som vedrører funksjonstype og spesifisering av tilleggsinformasjon til den ordinære funksjonen. Vi har i de økonometriske beregningene tatt utgangspunkt i en produktfunksjon med avling målt i fôrenheter som avhengig variabel og tre innsatsfaktorer; kapital, arbeid og areal, som forklaringsvariabler. De marginale avkastningene har vi verdsatt med gjennomsnittlig, korrigert driftsoverskudd per FEm. Beregningene gir marginale avkastninger for areal på gjennomsnittspunktet på 400 kr per dekar pluss minus ca. 10 prosent for de aller fleste beregninger. Denne verdien vil gjelde for gjennomsnittskvalitet på jord. De ikke-logaritmiske funksjonstypene har jevnt over størst forklaringsgrad. Det er vanskelig å si utfra estimeringene hvilken funksjonstype som er best. R2-beregningene peker mot generaliserte Leontieffunksjoner. [...]

Sammendrag

This report focuses on agriculture and its impacts in rural areas. Agriculture is an important activity in the Norwegian periphery, directly and indirectly. A deregulation of agriculture will most probably have negative impacts on agricultural production and employment. This, in turn, will have negative impacts on other sectors. Since agriculture is overrepresented in the periphery, and there are few alternative sources of employment, reduced activity in agricultural can lead to increased centralisation. This can be a problem since the relatively low population densities already imply a danger of depopulation in the periphery. Some motivations for regulating agriculture are based on the sector's importance in the periphery. Regulations are also motivated by other facts. It is very difficult to distinguish precisely between rurality and other motivations. However, part of the motivation is agricultural production itself, or aims that can be deducted from production. Distribution of income is an example of this. From a theoretical point of view, subsidies should, in order to be as efficient as possible, be directed directly towards the problems they are meant to cure. If the aim for granting agricultural support is rural development and not agricultural production, then it is better to grant subsidies that do not depend upon production. Rural development (RD) can be thought of as complementary to agricultural production (AP): (*) RD = f(AP), f'(AP) > 0 This means that you get more RD if AP increases, and less RD if AP decreases. By subsidising AP, you will automatically get more RD. The function (*) does not, however, say anything about the efficiency of subsiding AP for gaining RD, compared to using the same amount of subsidies directly at gaining RD. The function does not describe whether subsidies that are production dependent are preferable to non-production subsidies from a rural development point of view. Using the function (*) and the fact that the secondary effects of reducing agricultural subsidies may be substantial in the peripheries, one may argue, however, that agriculture is important and that agricultural production is an essential industry for rural development. We would also like to underline the fact that agricultural has several non-food impacts and that multifunctionality is much more than rural development. It is especially difficult to distinguish between «rural development» and «cultural landscape». The relationship between them should probably be discussed further.

Sammendrag

Kostnadene i dei grovfôrbaserte husdyrproduksjonane her i Noreg er store samanlikna med dei fleste andre land. Dersom inntektene i norsk jordbruk vert reduserte, anten på grunn av større konkurranse frå utlandet, eller ved reduksjon i prisar og overføringar innanlands, vert det ennå viktigare enn før å ha låge kostnader. Store skilnader i kostnader per produsert eining mellom mjølkeproduksjonsbruk med om lag samme produksjonsvilkår og produksjonsomfang, er teikn på at det er mogeleg å redusera kostnadene på mange bruk. For å kunna vurdera endringar, krevst ofte mykje informasjon, og det kan vera komplisert å ha oversikt over alle verknadene. Derfor er det ynskjeleg å ha verkty som kan vera til hjelp ved analyse og planlegging. Formålet med dette prosjektet har vore å utvikla betre verkty for analyse og planlegging av produksjon og bruk av fôr. Planen var å utvikla system for analyse av kostnader og økonomi ved dyrking og bruk av grovfôr, og for taktisk og strategisk planlegging av drifta med vekt på kostnadene i produksjonen av heimeavla fôr, økonomien ved bruk av fôret i husdyrproduksjon, og miljøverknader. Som grunnlag for val av system for økonomistyringsverkty har vi studert nærare norske og utanlandske system, granskingar og utviklingsarbeid på området. Eit forholdsvis grundig oversyn over dette er gjeve i kapittel 2. Ein finn der at der finst ein heil del ulike system og program som er tilgjengelege, meir eller mindre høvelege for vårt formål. Fleire av desse er svært omfattande, og derfor også dyre både ved utvikling og bruk. Ei ulempe er også at ein del ser ut til å vera vanskelege å få i praktisk bruk. [...]

Sammendrag

I Nord-Norge blir storparten av arealet brukt til å produsere grovfôr som skal foredles gjennom husdyr på samme gardsbruket. Avlingsresultat vil derfor bestemme tilgangen på egetprodusert grovfôr. Dette stiller bøndene overfor mange tilpassingsproblemer i husdyrholdet, og det har stor betydning for kostnader og lønnsomhet. Erfaringer fra mange år tilsier at overvintringsskade på eng er et betydelig problem for mange brukere. I dette notatet forsøker vi å kvantifisere avlingsvariasjon og forskjeller i økonomisk resultat mellom bruk med stor og bruk med liten variasjon. Vi benytter NILFs driftsgranskinger i jord- og skogbruk for årene 1993 til 1997. I analysene har vi med bruk fra Nordland, Troms, Finnmark og Jæren som har vært med i driftsgranskingene i alle 5 årene. Dermed har vi data for alle bruk over en periode med både gode og dårlige avlingsår og år med problemer med overvintringsskader. Jæren er tatt med i analysene for å belyse forskjeller i avlingsvariasjon mellom landsdeler i Norge. For å belyse hvor stor variasjonen er mellom år i avlingsresultat for eng og beite og grønnfôr på mjølkeproduksjonsbruk i Nord-Norge beregner vi på bruksnivå gjennomsnittlig avling per dekar, avlingens standardavvik innenfor bruk, og tilhørende variasjonskoeffisient. Vi finner at Jæren har mer stabile avlinger enn de tre nordlige fylkene. Avlingsvariasjonene mellom fylkene i nord for samme vekst er ikke vesentlig forskjellige. Grønnfôr har gjennomgående større variasjon enn eng og beite. Beregningene viser at for eng og beite i Nordland, Troms, Finnmark og Jæren ligger gjennomsnittlig relativ variasjon omkring hhv. 18 %, 18 %, 15 % og 11 %. For grønnfôr er tilsvarende tall hhv. 44 %, 28 %, 38 % og 19 %. [...]

Sammendrag

Formålet med dette notatet er å beskrive driftsgranskingsmaterialet og vurdere det som grunnlag for atferdsanalysar. Med atferd er her meint korleis bønder tilpassar arbeidsinnsatsen på og utanfor bruket som reaksjon på endringar i prisar og tilskottsordningar, dvs endring i landbrukspolitikk. Driftsgranskingsmaterialet er årleg rekneskap for all økonomisk aktivitet for om lag 1000 gardsbruk og brukarfamiliar. Storparten av deltakarane har ein normert arbeidsinnsats i jordbruket på minst eit årsverk i jordbruket. Rekneskapen er mest detaljert for jordbruksaktiviteten. For dei bruka som har eit balansekvantum på meir enn 50 m3, er det og ei detaljert driftsgransking for skogbruket. Annan aktivitet er meir summarisk registrert. I tillegg til eit rekneskap i kroner, er det ein god del opplysningar om produksjonstekniske tilhøve. Det er få og små endringar i prinsipp frå eit år til det neste, men det er ein del endringar som kan skape problem når ein skal sjå på utvikling over lang tid. Materialet bør vere eigna til å analysere endringar i driftsopplegg i jordbruket, og tilpassingar av arbeidsinnsats på bruket og mellom bruket og annan aktivitet. Materialet er ikkje eigna til å analysere rekruttering til jordbruket og avgang på bruk. Eit generelt problem er at på grunn av at jordbruket er svært væravhengig, vil ein normalt registrere betydeleg variasjon i resultat mellom år. Dette vil gjelde både på enkeltbruk, men og for grupper av bruk. Slik variasjon kan vere betydeleg større enn variasjon på grunn av endringar i landbrukspolitikk. Eit anna generelt problem i samanheng med atferdsanalysar er at det kan gå lang tid mellom ei endring i politikk og at bøndene gjennomfører den endringa som er tilpassing til og resultat av endringa i politikk. Problemet er ikkje drøfta i dette notatet.

Sammendrag

Formålet med dette notatet er først og fremst å vurdere utrekninga av kapitalslit i Totalkalkylen for jordbruket. Denne vurderinga er basert på ei drøfting av formålet med kalkylen, teori for kapitalslit, og at det skal vere konsistens mellom prinsipp, metode og datagrunnlag. Totalkalkylen er no det viktigaste materialet for å vurdere inntektsutviklinga i jordbruket i samband med jordbruksforhandlingane. Teorigrunnlaget er henta både frå økonomisk teori og frå rekneskapsteori. [...]

Sammendrag

I denne undersøkelsen er en del lam fra forskjellige sauebuskaper i ulike deler av landet blitt veid flere ganger i perioden fra fødsel til utslipp på utmarksbeite om våren. I tillegg er de blitt veid da de kom tilbake fra utmarksbeite om høsten. Formålet med denne undersøkelsen har vært å finne ut noe om hvordan beite på innmarksbeite om våren påvirker vekta til lammene når disse kommer tilbake fra utmarksbeite om høsten. Til sammen kom 961 av de lammene som var med i undersøkelsen, ned fra utmarksbeite om høsten. I gjennomsnitt ble de 961 lammene sluppet på innmarksbeite om våren da de var 19 dager gamle. Lammene kom på utmarksbeite ved en alder på 40 dager og de ble veid i gjennomsnitt om høsten da de var 148 dager gamle. I gjennomsnitt hadde lammene en vektøkning på 0,322 kg pr. dag på innmarksbeite. På utmarksbeite hadde lammene en vektøkning pr. dag på 0,264 kg. Gjennomsnittslammet veide 45,34 kg ved 148 dagers alder på høsten. Bak disse gjennomsnittstallene ligger det store variasjoner både mellom de enkelte lam og mellom de forskjellige sauebrukene. Tilveksten pr. dag på innmarksbeite varierer fra 0,182 kg til 0,396 kg for de enkelte bruk. Høstvekten for lammene på de ulike sauebrukene varierer fra 34,46 kg til 53,38 kg. På grunnlag av vektregistreringer for de 961 lammene er det gjort en enkel regresjonsanalyse for å undersøke i hvilken grad vektøkningen om våren påvirker høstvekta. Tallene fra denne analysen viser at forskjellen i høstvekt er større enn en eventuell forskjell i tilvekst på innmarksbeite om våren. En forskjell i tilvekst på 2,1 kg i innmarksbeiteperioden (0,100 kg pr. dag) gir en forskjell i høstvekt på 4 kg. Høstvekta til lammene påvirkes av mange faktorer. I denne undersøkelsen har vi forsøkt å finne ut noe om hva innmarksbeitet betyr for lammevektene. Avl, sauerase, fôring og stell av sauene og antall lam pr. søye er faktorer som sikkert også påvirker høstvekta til lammene. I gjennomsnitt går lammene 108 dager på utmarksbeite. Det sier seg derfor selv at kvaliteten på dette beitet har en god del å si. På et bruk var høstvekta 53,38 kg og tilveksten om våren 0,305 kg pr. dag, mens tilsvarende tall for et annet bruk var 40,37 kg og 0,377 kg pr. dag. En god del av forskjellen mellom disse to brukene, må nok tilskrives ulik kvalitet på utmarksbeitet.

Sammendrag

Det har de senere år vært store endringer i dagligvarehandelen i Norge. Samtidig har jordbruksavtalens priser gått ned for viktige landbruksprodukter. Begge disse endringene kan påvirke prisdannelsen i dagligvarehandelen, men det er forsket forholdsvis lite på prisdannelser og prisstrukturer for omsetning av dagligvarer i Norge. Det er heller ikke gode data for å kunne gjennomføre slike studier, f.eks. av prismarginer i ulike ledd. Formålet med dette arbeidet er å vurdere økonomiske resultater for detaljister og paraplykjeder. Som en bakgrunn for denne analysen er endringer i strukturen i dagligvarehandelen beskrevet. Rapporten gir en status for økonomisk resultat i dagligvarebransjen. Det er i liten grad forsøkt å vurdere årsaker til resultatene. Detaljistleddet er vurdert gjennom regnskapsanalyser for et utvalg enkeltforetak og for Hakon Gruppen, Reitangruppen og Forbrukersamvirket. Den fjerde store paraplykjeden, NorgesGruppen, finnes det ikke samlet regnskap for, da kjeden ble etablert i 1995. [...]