Heidi Knutsen

Seniorrådgiver

(+47) 472 77 017
heidi.knutsen@nibio.no

Sted
Bergen

Besøksadresse
Thormøhlensgate 55, 5006 Bergen

Til dokument

Sammendrag

Basert på offentlig statistikk og innsamlede data fra utøvere av tilleggsnæringer finner vi at disse næringene har stor betydning for gårdbrukere, også når det drives i beskjedent omfang. Tilleggsnæring er viktig både økonomisk, sosialt, for å utnytte kapasitet og ressurser, og for å "fylle opp" til heltidsarbeidsplasser på brukene. I tillegg til å skape betydelige verdier, er tilleggsnæringer med på å "holde i gang" primærproduksjonen på bruk som ellers ville blitt avviklet. Tilleggsnæringer synes generelt å være noe underrapportert i landbrukstellingene. For jakt, fiske og utmarksturisme bl.a. er det behov for å korrigere standard estimater av verdiskaping på kommunenivå. Store utmarkseiendommer uten produksjonstilskudd og stor verdiskaping i kommuner med lakseførende vassdrag i enkelte kommuner er grunner til dette. For Inn på tunet og annen tjenesteyting er det høyere omsetning nært store markeder i Trondheim. Innen gårdsturisme og lokalmat er det nødvendig å innhente data i hver kommune om store aktører for å kunne gi en oversikt av verdi.

Sammendrag

«Utsyn over norsk landbruk» kom første gang i 1995, og blir i 2022 utgitt for 27. gang. Formålet med publikasjonen er å samle en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NIBIO. Felles for mye av informasjonen som er samlet i «Utsyn over norsk landbruk», er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» retter seg mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk.

Til dokument

Sammendrag

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Vestland. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbasert tilleggsnæring og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har gjennomført prosjektet i samarbeid med Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet.

Til dokument

Sammendrag

I 2007 vart det første gang utført verdiskapingsberekningar for jordbruket i Møre og Romsdal basert på tal for 2005, og i 2012 vart det gjennomført oppdaterte berekningar basert på tal frå 2010. I denne rapporten er resultatet frå oppdaterte berekningar for jordbruket, basert på tal frå 2020, presentert. I tillegg er det berekna verdiskaping frå landbruksbaserte tilleggsnæringar, skogbruk og landbruksbasert industri. Det er også gjort ein analyse av ringverknader av landbruket i Møre og Romsdal. Det var registrert 13 293 landbrukseigedomar i Møre og Romsdal i 2020. Medan talet på landbruks-eigedomar i Møre og Romsdal er redusert med 6,6 prosent frå 2010 til 2020, er talet jordbruksføretak redusert med 21 prosent. 2 390 jordbruksføretak søkte om produksjonstilskot i 2020. Frå 2010 til 2020 gjekk jordbruksareal i alt i fylket ned med 10 prosent, frå 568 981 dekar til 509 409 dekar. Gjennomsnittsarealet per bruk i Møre og Romsdal var 187 dekar i 2010, 201 dekar i 2015 og 213 dekar i 2020. Verdiskaping frå jordbruket i Møre og Romsdal rekna som bruttoprodukt, er berekna til 1 025 mill. kr i 2020. Det er 49 mill. kr mindre enn det som vart berekna for 2010 (målt i 2020 kr.). Av den totale verdiskapinga frå jordbruket i Møre og Romsdal, kjem 36 % frå kommunane Hustadvika, Surnadal, Molde og Volda. Sysselsettinga i jordbruket er berekna til 2 292 årsverk. Det er 706 årsverk mindre enn i 2010. Frå 2010 til 2020 er verdiskapinga auka med kr 85 500 per årsverk i jordbruket i Møre og Romsdal. Av den totale verdiskapinga i 2020, rekna som bruttoprodukt, kjem 67 prosent frå mjølke-produksjon Samanlikna med 2010, utgjer mjølkeproduksjon tre prosentpoeng mindre av verdiskapinga i fylket. Verdiskapinga i sauehaldet har gått ned med knapt to prosentpoeng frå 2010, medan kjøtproduksjon med ammekyr har auka med fire prosentpoeng i same periode. Svinehaldet har gått ned med eitt prosentpoeng, samanlikna med 2010. Om lag to prosent av dei sysselsette i landet som arbeider i skogbruket, hadde arbeidsstad i Møre og Romsdal, og i 2020 var 132 personar sysselsette i skogbruket i fylket. I Møre og Romsdal ble det avverka ca. 271 200 m3 industrivirke i 2020. Det utgjer om lag 2,6 prosent av den samla avverkinga i landet. Berekna omsetnadsverdi av skogprodukta i Møre og Romsdal er samla berekna til 212 mill. kroner i 2020, og verdiskaping rekna som bruttoprodukt for skogbruket er berekna til 186 mill. kr. Surnadal og Rauma er dei to kommunane som har høgast verdiskaping frå skogbruket i 2020, med høvesvis 19,1 og 16,9 millionar kroner. Leigekøyring og utmarksnæring er dei mest vanlege tilleggsnæringane i Møre og Romsdal. Av dei som driv tilleggsnæring, er det 26 prosent som driv leigekøyring, og 21 som driv ei eller anna form for utmarksnæring. Verdiskaping frå tilleggsnæringar, rekna som bruttoprodukt, er berekna til 162 mill. kr for Møre og Romsdal i 2020. Det er leigekøyring og tenesteyting som bidreg med høgast verdiskaping med i overkant av 40 mill. kr kvar. Av kommunane er det Surnadal som har størst verdiskaping frå tilleggsnæring med 15,6 mill. kroner. Sysselsettinga frå dei landbruksbaserte tilleggsnæringane er berekna til 165 årsverk à 1845 timar for 2020. Samla sett har sysselsettinga i næringsmiddelindustrien i Møre og Romsdal auka med 2,3 prosent frå 3 464 i 2015 til 3 545 i 2020. Berekning av verdiskaping innanfor jordbruksbasert verksemd tar utgangspunkt i tal sysselsette ein kan seia er avhengig av lokalt jordbruk. Totalt er dette vurdert til å vere 850 sysselsette i Møre og Romsdal i 2020. For skogbruksbasert industri er det 539 sysselsette i fylket i 2020. Av desse er 35 vurdert å vere avhengig av lokalt skogbruk. Verdiskapinga i landbruksbasert industri som ein kan hevda er avhengig av landbruk i Møre og Romsdal er berekna til å utgjera 1 173 millionar kr., der næringsmiddelindustrien står for 1 151 millionar kr....

Til dokument

Sammendrag

Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2019 var det med totalt 930 bruk, der 156 var frå Agder fylka og Rogaland; 97 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 30 i Aust-Agder. Jordbruksinntekta gjekk ned for alle driftsformer med unnatak av ammeku i Andre bygder og mjølk og svin på Jæren. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk ned på Jæren og i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka i på Jæren. I Andre bygder vart gjelda lågare enn året før.

Til dokument

Sammendrag

This report is part of the research project called Farm-based day care services for people With dementia: quality development through interdisciplinary collaboration. We have studied farmers who are offering these services and the municipalities who buy the services on behalf of their citizens, and how these actors collaborate.

Sammendrag

«Norwegian Agriculture – Status and Trends 2019» provides a brief overview of major aspects of agriculture in Norway and summarises some of the information that is annually published within the sector.

Sammendrag

Fylkesmennene i Rogaland og Vestfold-Telemark har gått sammen med gartnerlagene om et prosjekt for å se på tiltak mot avrenning av næringsstoff fra veksthus. I prosjektet er ulike investeringsbehov og driftskostnader for anlegg for oppsamling og resirkulering av overskuddsvann ved veksthusproduksjon av tomat og agurk utredet. Investering i anlegg for oppsamling og resirkulering av overskuddsvann ved veksthusproduksjon er et tiltak som vil redusere avrenning av næringsstoff fra veksthus. I dette prosjektet er det sett på investeringsbehov og driftskostnader ved å investere i oppsamling- og resirkuleringsanlegg ved veksthusproduksjon av tomat og agurk....

Sammendrag

Utsyn over norsk landbruk 2019 gir et kort overblikk over viktige trekk ved norsk landbruk, og er en sammenstilling av noe av all den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet.

Til dokument

Sammendrag

I 2018 var det 1 949 jordbruks-foretak i Nordland som søkte om produksjonstilskudd. I Troms var tilsvarende tall 853 og i Finnmark 286. Fra 2009 er antall foretak redusert med 24, 27 og 21 prosent for henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark. I gjennomsnitt for landet er antall jordbruksforetak redusert med 18 prosent i den samme perioden. Arealet i drift er betydelig mindre redusert enn antall foretak. Dette gjør at antall dekar per foretak har økt. I 2018 hadde et jordbruksforetak i Nordland 284 dekar, i Troms 280 dekar og i Finnmark 320 dekar.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2017 var det med totalt 928 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 98 i Rogaland, 31 i Vest-Agder og 28 i Aust-Agder. Resultata for 2017 viser nedgang i jordbruksinntekt både for Jæren og Andre bygder. Driftsforma mjølk og storfekjøt på Jæren samt mjølk og sau i Andre bygder hadde nedgang, medan mjølk og gris Jæren samt mjølk og storfekjøt Andre bygder hadde ein auke. Mjølk og gris på Jæren var den driftsforma som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk ned i Andre bygder, medan dei gjekk opp på Jæren samanlikna med året før. Samla gjeld auka i både på Jæren og i Andre bygder.

Til dokument

Sammendrag

The Norwegian production of decorative plants consists of somewhere between 150 and 160 primary producers, of varying size and modes of operations. The sector constitutes a minor sector in Norwegian agriculture as a whole, but forms a vital part of the horticulture sector. Its development over the past 30 years, its strategic challenges, the vertical relations, both upstream from plant breeders and downstream towards wholesalers and retailers, reflect trends and tendencies which also impacts other agriculture in Norway. The study finds an untapped potential for cooperation among primary producers while also pointing at major challenges in organising cooperation among plant growers. Unless independent growers cooperate more strongly, the industry may move towards few, and by Norwegian standards very large, producers operating closely with wholesalers, with a limited fringe of independent growers selling directly to consumers.

Sammendrag

Det er tidlegare gjennomført verdiskapingsberekningar for landbruket og landbruksbaserte næringar i Rogaland basert på tal frå 2010 og 2014. I denne rapporten vert oppdaterte berekningar med utgangspunkt i data for 2017 presenterte. Formålet med prosjektet er å gi oppdatert kjennskap til dei verdiane som vert skapte i primærproduksjon og ved foredling av landbruksvarer. I rapporten er bruttoprodukt nytta som mål på verdiskaping. Det var registrert 10 383 landbrukseigedomar i Rogaland i 2017, 4 176 jordbruksføretak, og det vart søkt om tilskot til 991 tusen dekar jordbruksareal, 10 prosent av jordbruksarealet i Noreg. Gjennomsnittsbruket i Rogaland i 2017 hadde 255 dekar jordbruksareal...….

Sammendrag

Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2017 var det med totalt 928 bruk, der 182 var frå Vestlandet; 61 i Hordaland, 61 i Sogn og Fjordane og 60 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital gjekk opp, medan det var ein reduksjon på landsbasis. Driftsformene mjølk og frukt hadde ein auke samanlikna med 2016. Dei andre driftsformene gjekk tilbake, spesielt innanfor sauehaldet. Nettoinvesteringane og gjelda på Vestlandet auka frå 2016 til 2017.

Til dokument

Sammendrag

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Hordaland og Sogn og Fjordane. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringar og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har i samarbeid med Østlandsforskning gjennomført prosjektet.

Sammendrag

Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 101 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 27 i Aust-Agder. Resultata for 2016 viser eit godt år for driftsforma mjølk og storfekjøt, samt mjølk og gris på Jæren som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. For driftsformene mjølk og storfe, samt mjølk og sau i Andre bygder var resultatet uendra. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane auka markant i Andre bygder, medan dei gjekk ned på Jæren samanlikna med året før. Samla gjeld auka i Andre bygder. På Jæren var gjelda lågare enn året før.

Sammendrag

Ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2016 var det med totalt 920 bruk, der 179 var frå Vestlandet; 62 i Hordaland, 59 i Sogn og Fjordane og 58 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital, gjekk opp samanlikna med 2015. Alle driftsformene hadde ein auke, med unnatak av sauebruka. I motsetnad til 2015, hadde fruktbøndene eit godt år med gode avlingar. Nettoinvesteringane på Vestlandet gjekk ein del ned, medan auken i gjeld har flata ut.

Sammendrag

Landbruk og landbruksbasert virksomhet har stor betydning for sysselsetting og verdiskaping i Trøndelag. Dette prosjektet gir er oversikt over status og utviklingstrekk for jord- og skogbruksbasert virksomhet i regionene. NIBIO og TFoU har gjennomført beregninger av verdiskaping og sysselsetting på primærleddet og det er gjort beregninger for relatert virksomhet.

Sammendrag

På oppdrag frå Fylkesmannen i Hordaland ved Landbruksavdelinga, er tilskotsordningane knytt til regionalt miljøprogram (heretter; RMP) i Hordaland evaluert i perioden 2013 til 2016. RMP Hordaland fell inn under nasjonalt miljøprogram, men Fylkesmannen i Hordaland ved Landbruksavdelinga har ansvar for utforming og utvikling av RMP. I evalueringa inngår samanstilling av data frå tilskotsordninga RMP Hordaland, telefonintervju med jordbruksføretak og kommunar, samt ei spørjeunderundersøking som er knytt til korleis landbrukskontor i Hordaland oppfattar måloppnåing og effekt av tiltaka i gjeldande RMP-periode. Samanstilling av data og telefonintervju er utført av NIBIO, medan spørjeundersøkinga er utført av Fylkesmannen i Hordaland og samanstilt av NBIO. RMP Hordaland er med på å styrke miljøarbeidet i fylket og forvaltingskostnad er ikkje vurdert som særleg høge. Svar frå landbrukskontor i Hordaland viser at dei stort sett meiner tiltak som ligg inne i RMP Hordaland er gode og med satsar som stort sett er passe høge. Vi ser likevel eit behov for at å grunngje betre kva miljøinnsats ein ønsker synleggjort og kvifor ein ønsker dette synleggjort. Det er også ei vurdering at nivå på tilskotssatsar bør grunngjevast betre og i tråd med konkrete målsettingar i programperioden. Dette inneber blant anna eit fokus på å utvikle gode rutinar for dokumentasjon.

Sammendrag

(Forord) ...Formålet med publikasjonen er å samle en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NIBIO. Felles for mye av informasjonen som er samlet i «Utsyn over norsk landbruk», er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» retter seg mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk...

Til dokument

Sammendrag

Mange aktører har behov for oppdatert kunnskap om hva landbruket betyr lokalt, for et fylke eller en kommune. Landbruket er i stadig endring, det er derfor behov for oppdaterte tall for den verdiskapingen som foregår i landbruket. For Telemark ble det i 2013 beregnet verdiskaping fra landbruk og landbruksbasert virksomhet basert på data fra 2011. I denne rapporten presenteres oppdaterte beregninger med utgangspunkt i data fra 2015 for Telemark. Denne gangen er det bare beregningene for jordbruk og gårdsbaserte tilleggsnæringer som er oppdatert. Beregningene er basert på samme metodikk som for 2011. Det var registrert 8 195 landbrukseiendommer i Telemark i 2015, av disse hadde 5 308 bosetting. I alt var 16 512 personer bosatt på en landbrukseiendom i Telemark i 2015. Det betyr at 9,6 prosent av befolkningen i Telemark var bosatt på en landbrukseiendom. I 2010 var det 8 198 landbrukseiendommer, 5 403 med bosetting og 17 867 som var bosatt på en landbrukseiendom.

Sammendrag

Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2015 var det med totalt 908 bruk, der 154 var frå Agderfylka og Rogaland; 97 i Rogaland, 29 i Vest-Agder og 28 i Aust-Agder. Resultata for 2015 viser eit godt år for driftsforma mjølk og storfekjøt som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. Lågast jordbruksinntekt hadde driftsformene sau- og storfekjøtproduksjon. Dei største bruka oppnår betre resultat enn dei små bruka. Investeringane auka i 2015, men var lågare i Andre Bygder enn på Jæren. Samla gjeld auka for heile regionen i 2015.

Sammendrag

Ein oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2015 var det med totalt 908 bruk, der 174 var frå Vestlandet; 61 i Hordaland, 60 i Sogn og Fjordane og 53 i Møre og Romsdal. Jordbruksinntekta målt som vederlag til arbeid og eigenkapital , gjekk opp samanlikna med 2014. Likevel var det store variasjonar mellom driftsformene. Det var eit dårlig år for fruktbøndene på Vestlandet dette året. Dei andre driftsformane, med unnatak av storfekjøtt hadde ei positiv utvikling, og det er spesielt mjølkeprodusentane som har opplevd ein stor auke.

Sammendrag

Det er en økende interesse for opplevelser innen natur, kultur og lokalmat, og landbruksbasert reiseliv kan på mange områder imøtekomme denne typen etterspørsel. I dette prosjektet har vi kartlagt en del momenter innen landbruksbasert reiseliv og gårdsmat, både gjennom litteraturgjennomgang, kvalitativ studie og spørreundersøkelse blant HANENs medlemmer og en del bedrifter som deltok på bygdeturismekampanjen til Innovasjon Norge. En tilsvarende undersøkelse blant HANENs medlemmer gjort i 2008, er brukt som sammenligningsgrunnlag. Vi finner flere tegn til en økende profesjonalisering i bransjen: Det er flere av foretakene som drives som selskap istedenfor enkeltmannsforetak. Det enkelte gårdsbruk har et lavere antall ulike aktiviteter nå enn i 2008, og det er også flere aktører som har høyere omsetning i dag enn i 2008. Med hensyn til motivasjon for å starte opp, skårer ønsket om å utnytte gårdens egne ressurser høyest, mens ønsket om å skape arbeidsplasser i tilknytning til bruket også er en viktig grunn for mange. De fleste bruker deler av gården i tilbudet, og det vanligste er å benytte bygninger. Av dem som tilbyr overnatting, har 77 prosent tatt i bruk eksisterende bygninger. Det mest vanlige er å tilby hytte/leilighet med kjøkken og bad. Vi ser at det er langt flere som opplever at omfanget av jordbruksdriften har økt som følge av oppstart med gårdsmat/-turisme (29 prosent), enn det er som opplever at den er redusert (9 prosent) Dette antyder at oppstart med gårdsturisme ikke nødvendig vil gå på bekostning av ordinær jordbruksdrift, men at jordbruksdriften tvert i mot kan være viktig for en vellykket gårdsmat-/turismevirksomhet. Når det gjelder kundegrunnlaget er det regionale markedet viktigst. En del savner større etterspørsel, men det er også mange som er fornøyde med etterspørselen slik den er. De fleste mottar bestillinger på telefon og e-post, men drop-in er fortsatt vanlig. De fleste har også en egen side på internett og bruker Facebook. Det er relativt få som bruker de internasjonale, nettbaserte bookingtjenestene.......

Sammendrag

I 2016 utgis «Utsyn over norsk landbruk» for 21. gang, og for andre gang av NIBIO. Fram til 2015 ble «Utsyn over norsk landbruk» gitt ut av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking (NILF). Etter fusjonen mellom Bioforsk, NILF og Norsk institutt for skog og landskap 1. juli 2015, er det Norsk institutt for bio-økonomi (NIBIO) som utgir Utsyn. Formålet med publikasjonen er å samle en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Bud-sjettnemnda for jordbruket og NIBIO. Felles for mye av informasjonen som er samlet i «Utsyn over norsk landbruk», er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med land-bruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» retter seg mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk. Publikasjonen er utarbeidet ved felles innsats fra en rekke av NIBIOs medarbeidere. Marius Berger, Erik Bøe, Agnar Hegrenes, Oddmund Hjukse, Signe Kårstad, Lars Johan Rustad, Mads Svennerud og Eva Øvren har alle bidratt i arbeidet med årets Utsyn. Heidi Knutsen har vært prosjektleder og redaktør. Siri Fauske har stått for klargjøring av manuskriptet for publisering. Arbeidet med rapporten ble avsluttet i november 2016.

Til dokument

Sammendrag

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Rogaland. Ulike aktørar treng kunnskap om kva landbruket har å seie for regionen. I 2012/2013 vart sysselsetting og verdiskaping frå jordbruk, skogbruk, landbruksbaserte tilleggsnæringar og landbruksbasert industri berekna med utgangspunkt i tal frå 2010. I dette notatet er desse berekningane oppdaterte med utgangspunkt i tal frå 2014. NIBIO har hatt ansvaret for jordbruk og landbruksbasert tilleggsnæring, medan Østlandsforskning har gjort berekningar for skog og landbruksbasert industri.

Sammendrag

Rapporten viser det økonomiske resultatet for gardsbruk i Rogaland og Agder fylka i 2014, samt utviklinga i sentrale økonomiske nøkkeltall frå 2005 til 2014. Resultata er basert på gardsbruk som har vore med i driftsgranskingane i denne regionen. I analysane skil ein mellom Jæren og Andre Bygder. Totalt 152 gardsbruk ligg til grunn for resultata i 2014.

Til dokument

Sammendrag

Ein oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal vert presentert. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2014 var det med totalt 912 bruk, der 172 var frå Vestlandet; 59 i Hordaland, 60 i Sogn og Fjordane og 53 i Møre og Romsdal. Resultata for 2014 visar eit godt år for driftsforma frukt som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. Lågast jordbruksinntekt hadde driftsformane sau- og storfekjøtproduksjon. Investeringane auka i 2014, men var lågare på Vestlandet enn for landsgjennomsnittet. Samla gjeld auka med sju prosent for vestlandsbonden.

Sammendrag

I denne rapporten har vi tatt for oss lønnsomheten i økologisk dyrkning innen ulike norske produksjoner. En generell vurdering for alle produksjonene er at det er en økende etterspørsel etter økologiske produkter i markedet. Dette er en viktig forutsetning for motivasjon og økonomisk resultat. Ulike ledd i verdikjeden for mat er tett knytt sammen og må vurderes i sammenheng. For å utvikle økologiske produksjoner, må det være interesse for dette lenger opp i verdikjeden og ikke minst blant forbrukerne. Innretning på tilskuddssystemet og tilskuddssatser sender også klare signaler om hvor mye økologiske produkter prioriteres av myndigheter.

Til dokument

Sammendrag

I Meld. St. 9 (2011–2012) «Landbruks- og matpolitikken» innfører Landbruks- og matdepartementet betegnelsen bygdenæringer om det som tidligere har vært omtalt som tilleggsnæringer, nye næringer, attåtnæringer eller andre næringer. Departementet begrunner skiftet av navn med at ingen av begrepene er helt treffsikre. Men også bygdenæringer kan være et vanskelig begrep. I dette notatet er det forsøkt å komme fram til et alternativt begrep og en klarere definisjon av de næringene som drives med utspring i norske landbrukseiendommer.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Sogn og Fjordane. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Hordaland. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.

Sammendrag

Hovudformålet med driftsgranskingane er å vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve på gardsbruk der inntekter frå jordbruket har eit vesentleg omfang. Driftsgranskingane skal vise økonomiske resultat for brukarfamilien og for ulike bruk med omsyn til storleik, driftsform og geografisk plassering. Vidare skal driftsgranskingane gje grunnlag for samanlikning med anna nasjonal og internasjonal statistikk, gje grunnlag for forsking og utgreiing, gje hjelp til rådgjeving og undervisning og innspel til offentleg politikk og forvalting. Granskingane skal også gje grunnlag for dokumentasjon for den samfunnsøkonomiske verdiskapinga i landbruk og tilknytte næringar. Etter 1950 har det kvart år vore med om lag 1 000 bruk i driftsgranskingane, dei siste åra er tal deltakarbruk redusert. I 2013 var det i alt med 888 bruk i driftsgranskingane, dessutan leverte 31 samdrifter data til undersøkinga. Tal frå samdrifter blir handsama separat, og er ikkje med i driftsgranskingsmaterialet. Ved utval av bruk, er det lagt vekt på at driftsgranskingane skal vere representative for den delen av landbruket der storparten av inntekta kjem frå bruket. Nye bruk til driftsgranskingane vert rekrutterte ut frå lister over bruk som er tilfeldig trekte ut frå tilskotsregisteret til Landbruksdirektoratet. Uttrekte bruk skal ha ei standard omsetning større enn kr 150 000. Det er produksjonsomfanget, og ikkje det økonomiske resultat på det enkelte bruket som er kriterium for utvalet. Deltaking i driftsgranskingane er frivillig, og det er inga grense for kor lenge eit bruk kan vere med, men brukaren skal ikkje vere eldre enn 70 år. Kvart år vert om lag 10 prosent av deltakarbruka skifta ut. Av dei 888 bruka i driftsgranskingane i 2013, kom 171 bruk frå Vestlandet, 63 frå Hordaland, 58 frå Sogn og Fjordane og 50 frå Møre og Romsdal. Dette notatet tar for seg økonomien i landbruket på Vestlandet i 2013, og viser økonomiske utvikling dei siste 10 åra. Kapittel to gir hovudtala for Vestlandet og omhandlar driftsresultatet i jordbruket for året 2013. Kapittel tre viser utviklinga i økonomien i jordbruket, soliditeten og totaløkonomien til brukarfamilien dei siste ti åra. Trendane i denne perioden er presenterte i figurar, og alle bakgrunnsdata er deflaterte etter konsumprisindeksen. Kapittel fire handlar om samdrifter. Kapittel fem er sjølve tabellsamlinga som inneheld tal frå driftsgranskingane for Vestlandet for dei siste fem åra. Tabellane er delte inn slik at ein kan finne tal for landsdelen, fylka, ulike storleiksgrupper og ulike produksjonar. Utvalet av bruk i driftsgranskingane skal ikkje vere representativt for jordbruket i kvart fylke, men for regionen. Alle dei økonomiske data i kapittel fire (tabellane) er nominelle tal for åra, og dermed ikkje inflasjonsjusterte. Sist i notatet finn ein forklaringar på dei faguttrykka som er nytta.

Sammendrag

Miljødirektoratets forslag til revidert forskrift for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir her utredet angående økonomiske- og praktiske konsekvenser av et utvalg av de foreslåtte bestemmelsene, samt hvilke reduksjoner i forurensning til luft (ammoniakk) og vann (fosfor og nitrogen) som kan oppnås. De foreslåtte bestemmelsene som blir utredet her er de som innebærer en endring i forhold til gjeldende gjødselvareforskrift (Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, del II Bestemmelser om lagring og bruk). Rapporten gir også en oversikt over de totale menneskeskapte tapene av nitrogen og fosfor i Norge, andelen som kommer fra landbruket og mengden nitrogen- og fosfortap fra landbruket som kan knyttes til lagring og bruk av gjødsel. De enkelte paragrafene blir utredet i separate kapitler, og på slutten av hvert kapittel gis en oppsummerende vurdering av bestemmelsene som er gitt i paragrafen. En samlet oppsummering av konsekvensene av de største endringene for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir gitt i kapittel 3 mot slutten av rapporten. Helt til slutt i rapporten gis en vurdering av konsekvensene av de foreslåtte bestemmelsene for fire ulike case (driftstyper).

Sammendrag

Formålet med publikasjonen er å samle en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NILF. Felles for mye av denne informasjonen er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» retter seg mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk.

Sammendrag

Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 870 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Dette notatet inneheld lokale data frå Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre fylka. I alt omfattar granskinga 91 bruk frå Rogaland og 53 bruk frå Agder-fylka. Bruka vert delt inn i to regionar, «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder».

Til dokument

Sammendrag

Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 870 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Dette notatet inneheld lokale data frå Vestlandet. I tillegg har vi valt å ta med resultat frå samdrifter i mjølkeproduksjonen. På grunn av at materialet for Vestlandet er lite til eigen analyse, presenterer vi resultat på landsbasis. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. For rekneskapsåret 2012 var det med 169 bruk frå Vestlandet i granskinga.

Sammendrag

Formålet med publikasjonen er å gjøre en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet, fra blant annet Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NILF, mer oversiktlig og lettere tilgjengelig. Utsyn i 2013 er bygd opp på samme måte som forrige utgave fra 2011. Felles for mye av denne informasjonen er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» er derimot rettet mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk.

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Trøndelag på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetningen i jordbruket i Sør-Trøndelag er beregnet til å være knapt 2,4 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. Av dette er 67 prosent markedsinntekter og 33 prosent offentlige tilskudd. I Nord-Trøndelag er omsetningen beregnet til 3,7 mrd. kr. Her hentes 76 prosent av inntekten fra markedet, og 24 prosent er offentlige tilskudd. Årsaken til at det er en større andel markedsinntekter i Nord-Trøndelag er at her er det betydelig mer veksthus-, fjørfekjøtt- og grønnsaksproduksjon, og disse produksjonene får lite offentlige tilskudd. Verdiskapingen (nettoprodukt) i Sør-Trøndelag er beregnet til 793 mill. kr i 2010, og dette er en reduksjon fra 916 mill. kr i 2007, og 912 mill. kr i 2004. I Nord-Trøndelag er verdiskapingen beregnet til 1 182 mill. kr i 2010, en reduksjon fra 1 307 mill. kr i 2007, og 1 235 mill. kr i 2004. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt er hhv 1 009 mill. kr og 1 510 mill. kr i Sør- og Nord-Trøndelag i 2010. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. I Sør-Trøndelag ble sysselsettingen i jordbruket beregnet til 4 434 årsverk a 1845 timer i 2004, det ble redusert til 3 667 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 11 prosent til 3 267 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag var sysselsettingen i jordbruket 5 234 årsverk i 2004, det ble redusert til 4 674 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 7 prosent til 4 326 årsverk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Statistisk sentralbyrå har beregnet arbeidsinnsatsen i jordbruk (inkl. jakt og viltstell) til å være noe høyere enn det NILF har beregnet, spesielt i Sør-Trøndelag. Det er grunn til å tro at SSBs tall ligger nærmere virkeligheten enn anslaget som vi har kommet til. Hovedårsakene til dette er nærmere beskrevet i 5.1, men dreier seg i korte trekk om metodiske forskjeller og forskjeller knyttet til utvalg. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. I Sør-Trøndelag har Oppdal kommune et jordbruksareal på 72 100 dekar, mens Osen har et jordbruksareal på 7 400 dekar i 2010. Midtre Gauldal er den kommunen i Sør-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 80 mill. kr i 2010. Midtre Gauldal har også størst sysselsetting i jordbruket med 327 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag har Steinkjer kommune det største jordbruksarealet med 158 900 dekar. Røyrvik har det minste jordbruksarealet med 4 200 dekar. Steinkjer er også den kommunen i Nord-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 204 mill. kr i 2010. Steinkjer har også størst sysselsetting i jordbruket med 752 årsverk i 2010. Melkeproduksjon på storfe er den dominerende driftsformen i trøndelagsfylkene, både målt ut fra verdiskaping og sysselsetting. I Sør-Trøndelag står melkeproduksjonen for 545 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 077 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 69 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 74 prosent i 2004. Saueholdet er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 102 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 624 årsverk i saueholdet i 2010. I Nord-Trøndelag står melkeproduksjonen for 621 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 292 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 53 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 60 prosent i 2004. Driftsformen korn/svin er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 169 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 494 årsverk i denne driftsformen i 2010.

Til dokument

Sammendrag

Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Telemark. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var registrert 8 198 landbrukseiendommer i Telemark i 2010, av disse hadde 6 812 bosetting. I alt var 17 867 personer bosatt på en landbrukseiendom i Telemark i 2010. Det betyr at 10,6 % av befolkningen i Telemark er bosatt på en landbrukseiendom. I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.

Til dokument

Sammendrag

Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Buskerud. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var i 2010 registrert 9 742 landbrukseiendommer totalt i Buskerud. Det var 7 993 av disse som hadde boligbygning, og 6 812 hadde fast bosetning. I alt var 24 545 personer bosatt på en landbrukseiendom i 2010. Det utgjør 9,5 prosent av den totale befolkningen i fylket, og det er en knapp prosent høyere enn gjennomsnittet for landet I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.

Til dokument

Sammendrag

Mange birøktere rapporterer om dårlig økonomi. I tillegg er det lite dokumentasjon av økonomien i økologisk birøkt. NILF har derfor på oppdrag fra Norges Birøkterlag gjennomført en spesialundersøkelse om økonomien i konvensjonell og økologisk birøkt. Spesialundersøkelsen om økonomien i Birøkt – konvensjonell og økologisk drift, er det andre oppdraget fra Norges Birøkterlag der vi har undersøkt økonomien i Birøktnæringa. Begge undersøkelser dokumenteres i dette notatet. I den første undersøkelsen var det meningen å se på økonomien i sommertrekk – lyngtrekk – og kombinasjon av disse to. Av 25 mottatte svar fra birøktere som var med i undersøkelsen, var det kun ti som hadde rene trekk uten kombinasjoner. Vi så derfor på resultatene samlet - uavhengig av trekk. Den siste undersøkelsen, som i hovedsak ble utført våren 2012, er en videreutvikling av første undersøkelse. Vi har nå sett på forskjellene i økonomisk resultat i birøkt mellom konvensjonell og økologisk drift. Denne gangen er 17 birøktere med, hvorav 10 driver konvensjonelt, 6 driver økologisk og 1 var under omlegging til økologisk. Da arbeidsforbruket ble undersøkt kom det ikke frem systematiske forskjeller mellom økologisk og konvensjonell drift på dem som var med i undersøkelsen. Når det gjaldt produksjonsmengde viste undersøkelsen at de konvensjonelle produsentene oppnådde større produksjon enn de økologiske, både totalt og per kube. Høyest oppnådd pris derimot var det de økologiske produsentene som oppnådde gjennom større salg til andre salgskanaler enn Honningcentralen A/L, som f.eks. Bondens marked. I undersøkelsen framkom det at de konvensjonelle produsentene i gjennomsnitt hadde lavere kostnader enn de økologiske produsentene. Av de variable kostnadene var det særlig kostnader knyttet til salg som var høyere for de økologiske produsentene. Undersøkelsen viste også at avskrivningene var høyere hos de økologiske produsentene pga. at eiendelene hos dem var registrert med høyere verdier enn hos de konvensjonelle produsentene. Normalt skal det ikke være behov for større investeringer for å drive økologisk enn konvensjonelt, men forklaringen her kan være at de økologiske produsentene har drevet i kortere tid og dermed er balanseverdien høyere for deres eiendeler. Når det gjelder resultatmål oppnådde de økologiske produsentene i 2008 og 2010 høyere dekningsbidrag enn de konvensjonelle produsentene. Høyere faste kostnader hos de økologiske gjør likevel at de konvensjonelle produsentene hadde høyere driftsoverskudd alle tre årene. I undersøkelsen framkom det at bortsett fra dekningsbidrag oppnådde de konvensjonelle produsentene best økonomisk resultat. Høyere rentekrav og flere arbeidstimer var med på å redusere resultatene for de økologiske produsentene. Tilskudd for bikuber ble for første gang utbetalt i 2010. Dette økte gjennomsnittlig produksjonsinntekt for alle deltagerne i forhold til resten av perioden. Samtlige resultatmål ligger høyest for 2010. Driftsoverskudd i perioden for de 12 produsentene varierer mellom kr 15 427 og kr 159 580. Undersøkelsen viste også resultater fra dårligste og beste gruppe av konvensjonelle bruk for 2010. Den beste gruppa oppnådde et driftsoverskudd på kr 1 841 per kube mens den dårligste bare oppnådde kr 547 per kube. Det var noe større variasjon i antall kuber enn for den beste gruppa. Ut fra resultatene for enkeltbrukene, er det lite trolig at antall kuber har stor betydning for resultatene for de konvensjonelle brukene. Ut fra resultatene for 2010, var det i hovedsak mengde produsert honning og oppnådde priser som var årsakene til den store forskjellen i resultat.. Også for 2008 og 2009 var det produsert mengde honning som utgjorde den største forskjellen mellom gruppene.

Sammendrag

Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 860 bruk over heile landet. Dette notatet inneheld lokale data frå Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre fylka. Det var 51 bruk frå Agder-fylka og 83 bruk frå Rogaland som var med i driftsgranskingane i 2009. Dei 134 bruka er fordelte på to regionar, Jæren med 50 bruk og Agder og Rogaland andre bygder med 84 bruk. Kapittel to inneheld den årlege pressemeldinga for Agder og Rogaland som omhandlar driftsresultatet i jordbruket for året 2011. Kapittel tre viser utviklinga i økonomien i jordbruket, soliditeten og totaløkonomien til brukarfamilien dei siste ti åra. Trendane i denne perioden er presenterte i figurar, og alle bakgrunnsdata er deflaterte etter konsumprisindeksen. Kapittel fire inneheld eit samandrag frå eit verdiskapingsprosjekt for landbruket i Rogaland2 som er gjennomført ved distriktskontoret i Bergen. Kapittel fem er sjølve tabellsamlinga som inneheld tal frå driftsgranskingane for Agder og Rogaland for dei siste fem åra. Tabellane er delte inn slik at ein kan finne tal for Jæren og Agder og Rogaland andre bygder, fylka, ulike storleiksgrupper og ulike produksjonar. Utvalet av bruk i driftsgranskingane skal ikkje vere representativt for jordbruket i kvart fylke, men for regionene. Alle dei økonomiske data i kapittel fem (tabellane) er nominelle tal for åra, og dermed ikkje inflasjonsjusterte.

Sammendrag

Det var 7 676 landbrukseigedomar med busetting i Rogaland i 2010. I alt var 32 455 personar busette på ein landbrukseigedom. Frå 2001 til 2010 gjekk talet på jordbruksbedrifter ned frå 5 977 til 4 753. Av desse søkte 4 657 om produksjonstilskot i 2010. Rogaland har 10 prosent av jordbruksarealet i Noreg, medan ein finn 18 av kyrne, 28 prosent av slaktegrisane og 19 prosent av slaktekyllingane i fylket. Fylket har også ein stor del av veksthusproduksjonen, av norskproduserte tomater og agurkar er høvesvis 85 prosent og 32 prosent produsert i Rogaland. For jordbruket er data om storleik på produksjonen henta frå produksjonstilskotdatabasen til SLF. Det er tal dyr og areal som det er søkt produksjonsstilskot for i 2010 i kvar kommune som er utgangspunkt for berekningane. Økonomiske data er i hovudsak henta frå driftsgranskingane i jord- og skogbruk for rekneskapsåret 2010. Medan jordbruket i Rogaland i stor grad er prega av jordbruksføretak med fleire driftsgreiner på same føretaket, er produksjonen i modellen forenkla til i hovudsak å nytte tal frå einsidig produksjon. Ved å nytte gjennomsnittstal frå faktiske bruk som grunnlag for berekningane i ein modell, vil det alltid vere enkelte variablar ein ikkje klarer å treffe innanfor ein akseptabel feilmargin. Det har derfor vore nødvendig å gjere enkelte korrigeringar av dei økonomiske data som er lagt inn i modellen. Økonomien i jordbruket varierer frå år til år. 2010 var eit noko dårlegare år for jordbruket i Rogaland enn dei tre føregåande åra. Dette må ein ta omsyn til når ein vurderer resultata frå berekningane i modellen. Den totale verdiskapinga frå jordbruket i Rogaland i 2010 er berekna til 1,8 mrd. kr. Av dette kjem 57 prosent frå dei sju Jærkommunane Sandnes, Stavanger, Hå, Klepp, Time, Sola og Randaberg. Hå, Klepp og Time er kommunane med høgast verdiskaping i jordbruket, med høvesvis 319,2 mill. kr, 266,3 mill. kr og 154,8 mill. kr. Sysselsettinga i jordbruket er berekna til 6 503 årsverk à 1 875 timar i 2010. Av den totale verdiskapinga frå jordbruket i 2010 i Rogaland, kjem 52 prosent frå mjølkeproduksjon, 13 prosent frå sauehald og 12 prosent frå svinehald. Kor viktig jordbruket er i kommunane i Rogaland, kan ein til dømes vurdere ut frå verdiskaping etter innbyggjartal eller kor stor del av samla skatteinngang til kommunen som kjem frå jordbruksføretak med personleg eigar. Ti av kommunane i Rogaland har verdiskaping frå jordbruket på meir enn kr 10 000 per innbyggjar. Høgast verdiskaping per innbyggjar finn ein i Finnøy kommune med kr 34 200 per innbyggjar. Lågast verdiskaping per innbyggar finn ein i bykommunane Haugesund og Stavanger. Også skatteinngangen frå jordbruket i prosent av total skatteinngang til kommunen, er høgast i Finnøy, med 27,1 %. Frå jordbruksføretak med personleg eigar, var samla innbetaling av skatt (inntekts- og formueskatt) til kommunane frå eigar og ektefelle 276,3 mill. kr i 2010. Det utgjer om lag 2,4 prosent av totalt innbetalt ordinær skatt til kommunane. Samla verdiskaping frå jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring er berekna til 2,17 mrd. kr for Rogaland. Samla sysselsetting er berekna til 6 872 årsverk à 1 875 timar.

Sammendrag

Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 850 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Dette notatet inneheld lokale data frå Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. I samband med at granskinga er 100 år, er det også sett av plass til eit historisk tilbakeblikk Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre fylka. I alt omfattar granskinga 78 bruk frå Rogaland og 51 bruk frå Agder-fylka. Bruka vert delt inn i to regionar, «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder».

Sammendrag

Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 850 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Dette notatet inneheld lokale data frå Vestlandet. I samband med at granskinga er 100 år, er det også satt av plass til eit historisk tilbakeblikk. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. For rekneskapsåret 2010 var det med 163 bruk frå Vestlandet i granskinga.

Til dokument

Sammendrag

Rammedirektivet for vann er et av EUs viktigste miljødirektiver og ble innlemmet i EØS-avtalen i 2008. Målet med direktivet er å sikre god miljøtilstand for vann i vassdrag, grunnvann og kystvann. For å møte kravene om reduksjon av fosforutslipp og avrenning til vann og vassdrag er det sannsynlig at det kommer enn innskjerping av gjødselvareforskriften. Spesielt en innstramming av spredearealkravet kan føre til store konsekvenser for jordbruket i Rogaland. Målet med dette prosjektet er å kartlegge hvilken effekt en innskjerping av gjødselvareforskriften kan få for jordbruket i Rogaland. Gjødselvareforskriften regulerer blant annet spredning og lagring av gjødselvarer av organisk opphav. Etter gjeldende forskrift kan husdyrgjødsel bare spres i perioden 15. februar til 1. november, med mulighet til å forby spredning av gjødsel fra 1. september til 1. november. Lagringskapasiteten for husdyrgjødsel skal være på minimum 8 måneders produksjon. Etter forskriften er det tillatt å kjøre ut 3,5 kg fosfor per dekar. Det tilsvarer etter dagens normtall 4 dekar spredeareal per gjødseldyrenhet. […]

Sammendrag

I 2011 er det 17. gang «Utsyn over norsk landbruk» blir utgitt. Utsynets tema er norsk landbruk, men internasjonale forhold som påvirker det norske landbruket er også omtalt. Formålet med publikasjonen er å gjøre en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet fra bl.a. Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NILF, mer oversiktlig og lettere tilgjengelig. Årets utgave er bygd opp på samme måte som fjorårets utgave. Felles for mye av denne informasjonen er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» er derimot rettet mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk. […]

Sammendrag

I 2008 berekna NILF verdiskaping frå jordbruk og tilleggsnæringar i Agder-fylka på bakgrunn av data frå 2006. Hovudmålet for dette prosjektet, som er gjennomført i 2011, har vore å oppdatere desse berekningane. Dei oppdaterte berekningane er basert på data frå 2009, som er det siste året ein har økonomiske data frå. Det er i alt registrert 13 000 landbrukseigedomar i Agder. Talet på landbrukseigedomar endrar seg lite frå år til år, medan talet aktive bønder går ned. I 2006 var det 1 910 som søkte om produksjonstilskot i dei to fylka. Tre år seinare, i 2009, var talet søkjarar redusert med 19 i Aust-Agder og 22 i Vest-Agder. Totalt var det 1 869 som søkte tilskot i dei to fylka i 2009, 701 i Aust-Agder og 1 168 i Vest-Agder. Frå 2006 til 2009 er jordbruksarealet gått ned med 0,4 prosent i Aust-Agder og 0,8 prosent i Vest-Agder. Totalt jordbruksareal i drift var 303 641 dekar i Agderfylka i 2009. Gjennomsnittleg jordbruksareal per eining har auka frå 155,8 dekar til 159,4 dekar i Aust-Agder og frå 162,5 dekar til 164,3 dekar i Vest-Agder.

Til dokument

Sammendrag

NILF utfører årlege «Driftsgranskingar i jord- og skogbruk». Formålet med desse er å vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve for gardsbruk der inntekter frå jordbruket har eit vesentleg omfang. Driftsgranskingane skal vise økonomiske resultat for brukarfamilien og for ulike grupper av bruk med omsyn til storleik, driftsform og geografisk plassering. Resultat vert publiserte i ein landsdekkande publikasjon og fleire regionale publikasjonar. I dette notatet er lønsemda i jordbruket i 2009 for Agder-fylka og Rogaland presentert. Notatet inneheld også trendar og økonomisk utvikling siste tiåret og tabellsamling for de siste fem åra. I tillegg vert verknadene av jordbruksfrådraget grundig gjennomgått. Elles er det med eit kapittel om resultat frå ei spesialgransking der ein har samanlikna økonomien på bruk som har investert i driftsbygningar eller maskinar, med bruk som ikkje har investert. Det var 52 bruk frå Agder-fylka og 76 bruk frå Rogaland som var med i driftsgranskingane i 2009. Dei 128 bruka er fordelte på to regionar, Jæren med 48 bruk og Agder og Rogaland andre bygder med 80 bruk. Resultata for 2009 viste at bøndene frå Jæren hadde det høgaste inntektsnivået i 2009, som i 2008 og 2007. Jæren hadde også ein solid auke i nettoinvesteringar frå 2008 til 2009 på 50 prosent, målt i faste 2009-kroner.

Sammendrag

I år er det 16. gang «Utsyn over norsk landbruk» blir utgitt. Årets utgave er omarbeidet og noe kortere enn siste års utgaver. Utsynets tema er norsk landbruk, og delen om internasjonalt landbruk er derfor konsentrert om internasjonale forhold som påvirker det norske landbruket. I likhet med i fjor har vi et eget avsnitt om tilleggsnæringer (gårdsbaserte næringer). Formålet med publikasjonen er å gjøre en del av den informasjonen som årlig blir publisert innenfor landbruksområdet fra bl.a. Statistisk sentralbyrå, Budsjettnemnda for jordbruket og NILF, mer oversiktlig og lettere tilgjengelig. Felles for mye av denne informasjonen er at den i første rekke er utarbeidet til spesielle formål og rettet mot de institusjoner og personer som arbeider med landbruksspørsmål til daglig. «Utsyn over norsk landbruk» er derimot rettet mot et bredere publikum; forvaltning, politikere, journalister, studenter, skoleelever og andre med interesse for norsk landbruk. Utsynet vil også være et nyttig oppslagsverk for dem som trenger oppdaterte data og beskrivelser av de viktigste utviklingstrekkene i norsk landbruk.

Sammendrag

Dekningsbidragskalkylar for 2009/2010 er utarbeida av NILF, distriktskontoret i Bergen. Kalkylane dekkjer Rogaland og Agder, og er ei oppdatering av tidlegare utgjevne kalkylehefte. Kalkylane er no tekne inn i NILFs notatserie og vert lagt ut på NILFs heimeside. Kalkylane finst også i elektronisk form som ein del av planleggingsprogrammet Norkap. I samband med oppdatering av kalkylane er det mellom anna henta inn opplysningar frå samvirkeorganisasjonar og private grossistar. I tillegg er fleire av kalkylane kvalitetssikra hos lokale rettleiarar. Sjølv om det er lagt vekt på å kvalitetssikre kalkylane, kan feil førekomme. Vi set stor pris på om alle som har forslag til opprettingar, forbetringar eller nye kalkylar, tek kontakt med oss slik at vi kan ta omsyn til forslaga ved neste oppdatering.

Sammendrag

Dekningsbidragskalkylar for Vestlandet for 2009/2010 er utarbeida av NILF, distriktskontoret i Bergen. Kalkylane dekkjer dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, og er ei oppdatering av tidlegare utgjevne kalkylehefte. Kalkylane er no tekne inn i NILFs notatserie og vert lagt ut på NILFs heimeside. Kalkylane finst også i elektronisk form som ein del av planleggingsprogrammet Norkap. I samband med oppdatering av kalkylane er det mellom anna henta inn opplysningar frå samvirkeorganisasjonar og private grossistar. I tillegg er fleire av kalkylane kvalitetssikra hos lokale rettleiarar. Sjølv om det er lagt vekt på å kvalitetssikre kalkylane, kan feil førekomme. Vi set stor pris på om alle som har forslag til opprettingar, forbetringar eller nye kalkylar, tek kontakt med oss slik at vi kan ta omsyn til forslaga ved neste oppdatering.

Til dokument

Sammendrag

Interessen for bruk av hest til sports- og fritidsaktiviteter er økende i Norge. En vesentlig del av hesteholdet drives med utgangspunkt i landbrukseiendommer, og hestenæring er en viktig del av drifta på mange bruk, enten som tilleggsnæring til jordbruk, eller som hovedaktivitet. Våren 2008 fikk NILF i oppdrag av fylkesmannen i Rogaland å gjennomføre driftsanalyser på fire bruk som hadde hest som tilleggsnæring. Samtidig ble det gjennomført en spesialundersøkelse blant bruk som er deltagere i driftsgranskingene i jord- og skogbruk, som har hest som tilleggsnæring. I dette notatet presenteres resultater fra analysene som ble gjort på brukene i Rogaland, og spesialundersøkelsen på driftsgranskingsbruk.

Sammendrag

Formålet med analysen har vore å vise utviklingstrekk for jordbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane og å kartlegge verdiskaping, omsetning og sysselsetting innan hovudproduksjonane i jordbruket på fylkes- og kommunebasis. Også for skogbruk er verdiskaping kartlagt på kommunebasis, medan ein for tilleggsnæring har kartlagt verdiskaping på fylkesnivå. Vestlandsjordbruket er prega av mange små driftseiningar, med grovfôrbasert husdyrhald som bærande produksjonar. Det siste tiåret er talet jordbruksbedrifter i Hordaland og Sogn og Fjordane redusert med høvesvis 39 prosent og 35 prosent. Dette er noko meir enn reduksjonen på landsbasis som var på 31 prosent i same perioden. Dei to fylka har også hatt større prosentvis nedgang i dyretal både for mjølkekyr og sau enn landsgjennomsnittet. Jordbruket i dei to fylka har heller ikkje hatt like rask strukturendring som andre delar av landet. I Hordaland er gjennomsnittleg storleik på bruk med mjølkekyr auka med 41 prosent i perioden, til 15,1 kyr per bruk. I Sogn og Fjordane auka kutalet med 43 prosent i perioden, til 14 kyr i gjennomsnitt, medan landsgjennomsnittet auka med 50 prosent til 19,8 kyr per bruk. For sauehaldet auka dyretal per bruk med 32 prosent i Hordaland og 31 prosent i Sogn og Fjordane. Samstundes auka dyretal per bruk med 43 prosent i gjennomsnitt for landet. I 2008 var gjennomsnittsbuskapen av sau høvesvis 49,8 vinterfôra sauer i Hordaland, 55,2 i Sogn og Fjordane og 69,9 i gjennomsnitt for landet. Frukt- og bærproduksjon er svært viktig i nokre av vestlandskommunane. I 2008 var 35 prosent av eplearealet i landet, 49 prosent av pærearealet, 49 prosent av plommearealet og 43 prosent av arealet med søt- og surkirsebær lokalisert i Hordaland, det meste i Ullensvang kommune. Sogn og Fjordane har ein omfattande bringebærproduksjon. Dei siste 10 åra er arealet auka med 34 prosent. Også produksjonsomfanget er redusert for viktige produkt, men ikkje i same grad som nedgangen i brukseiningar og dyretal. Vestlandsbonden har hatt om lag same trenden i økonomisk utvikling som resten av landet i perioden 1998-2007, men nivået har lege kr 20 000–25 000 under landsgjennomsnittet. Verdiskaping frå jordbruket, rekna som nettoprodukt inkl. tilskot, er berekna til 562,5 mill. kr for Hordaland og 606 mill. kr for Sogn og Fjordane. I Hordaland er det Voss som har høgast verdiskaping med 78,5 mill. kr. Deretter følgjer Ullensvang (64,4 mill. kr), Kvinnherad (56,1 mill. kr), (Kvam 51,6 mill. kr) og Etne (46,2 mill. kr). Gloppen er kommunen med høgaste verdiskapinga i Sogn og Fjordane med 73 mill. kr, følgt av Stryn (59,2 mill. kr), Luster (47,3 mill. kr), Jølster 41,4 mill. kr) og Sogndal (37,8 mill. kr). […]

Sammendrag

«Driftsgranskingar i jord- og skogbruk» er ei årleg rekneskapsgransking der det inngår ca. 900 bruk over heile landet. Grunnlagsmaterialet for denne granskinga er omfattande, og mange data vert det ikkje plass til i den landsdekkande publikasjonen. Det er stor etterspurnad etter lokale økonomiske data for Vestlandet. I tillegg er det eit mål for NILF å gjere data frå driftsgranskingane lettare tilgjengelege. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Det deltek 168 bruk frå Vestlandet i granskinga, knapt 60 bruk frå kvart fylke. Dei økonomiske dataa i 10-årstrendane i kapittel fire er deflaterte etter konsumprisindeksen, medan 5-årsoversiktene i tabellsamlinga inneheld beløp i nominelle kroner frå kvart av åra. Kontinuiteten blant deltakarane i statistikken er god, derfor vil trendane over 5–10 år gje ei god oversikt over den økonomiske utviklinga i jordbruket i landsdelen. I tillegg til driftsøkonomien er totaløkonomien på bruka godt dokumentert.

Til dokument

Sammendrag

Næringsaktivitet på landbrukseiendommer kan deles i tradisjonelt jord- og skogbruk, annen aktivitet som tar utgangspunkt i eiendommens ressurser i form av arealer, bygninger og jord- og skogbruksmaskiner (tilleggsnæring), og i næringsaktivitet som ikke er knyttet til landbruket (annen næring). NILFs driftsgranskinger i jord- og skogbruk omfatter driftsregnskap fra såkalt «yrkesmessig drevne bruk». Driftsgranskingene omfatter ikke bruk/landbrukseiendommer med standard dekningsbidrag mindre enn 8 ESU. For å få bedre kunnskap om hvilke aktiviteter som foregår på disse eiendommene ble det i prosjektet «Næringsaktivitet og ressursgrunnlag på ulike typer landbrukseiendommer» blant annet gjennomført to utvalgsundersøkelser, én blant «mindre bruk» og én blant «landbrukseiendommer som ikke mottar produksjonstilskudd». Statistisk sentralbyrå har foretatt koblinger mot andre offentlige registre, blant annet er det hentet opplysninger om inntekt fra likningsdata. Prosjektet ble finansiert av Landbruks- og matdepartementet og ble gjennomført i samarbeid med Statistisk sentralbyrå. I dette notatet presenteres resultater for tilleggsnæring og annen næring fra driftsgranskingene for 2006 og resultater fra de to spørreundersøkelsene.

Til dokument

Sammendrag

Dette notatet presenterer resultata for økonomien i jordbruket i Rogaland og Agderfylka med trendar og økonomisk utvikling siste tiåret frå 1997 til 2006 og tabellsamling for 2002-2006. Årets notat tek for seg tema som samdrift, økologisk mjølkeproduksjon og skatt forutan dei faste postane med trendar og økonomisk utvikling siste tiåret og tabellsamling for dei siste fem åra. I den årlege undersøkinga har vi i 2006 med i alt 80 bruk frå Rogaland og 53 bruk frå Agder. Bruka frå Rogaland og Agder er delt inn i to regionar, Jæren og Agder og Rogaland andre bygder. Hovudtendensane er at svinehaldet på Jæren gav eit godt resultat for 2006 samanlikna med 2005, og at det var nedgong i resultata for mjølkeprodusentane i begge regionane. […]

Sammendrag

I føredraget peika forfattarane på viktige endringar i kurlurlandskapet slik som arealmessig skifte av arter og kulturar i dyrking og på endringar i mosaikken i kulturlandskapet. Slke endringar varierer mykje mellom bygdelaga i det undersøkte området. Det vart også fokusert på mogelege årsaker til endringane, der det vart påvist at økonomiske vilkår for bøndene spela største rolla.

Sammendrag

Kulturlandskapet i fjordbygdene på Vestlandet er formet av det jordbruket som drives langs fjordene. Flyfoto viser tydelige endringer i landskapet, marginale arealer gror til med busker og trær, men også bakkeplanering, spesialisering og nye dyrkingsteknikker setter tydelige spor i landskapet.

Til dokument

Sammendrag

I 2005 var 3,5 % av jordbruksarealene økologiske, og det var registrert 2 496 godkjente, økologiske produsenter i Norge. Andelen økologisk produksjon varierer mellom ulike landsdeler og produksjoner. Produksjonen av økologisk melk var på 25,6 mill. liter, eller om lag 1,7 % av totalproduksjonen av melk i 2005, mens for eksempel innveid mengde storfeslakt bare utgjorde 0,6 % av totalproduksjonen. Det er et klart vekstpotensial for økologisk produksjon i Norge, og for mange økologiske produkter kan det også være mulig å øke andelen som faktisk når markedet som økologisk. Storhusholdningsmarkedet i Norge kan deles inn ifølgende virksomheter: Institusjonsmarkedet som i hovedsak er offentlig, kantine og catering som er både privat og offentlig og hotell- og restaurantmarkedet som i hovedsak er privat. Storkjøkken på institusjoner serverer mat til pasienter, pleietrengende og andre, mens kantinene selger maten til sine kunder. Økologiske varer er noe dyrere enn konvensjonelle. Mens institusjonskjøkken må kompenseres for de økte kostnadene ved å øke andelen økologiske matvarer, kan kantiner velge å hente inn merkostnaden ved økologiske råvarer ved å ta en høyere pris. Hvor mye prisen kan øke ved omlegging til økologiske uten at etterspurt mengde reduseres, er ikke kjent. Hvilken mat som serveres vil ha noe å si for mulighetene til å substituere en eksisterende meny med en annen. Eksempelvis kan det tenkes at en kantine som i hovedsak serverer tørrmat lettere vil kunne oppnå et mål om en viss andel økologiske varer ved å bytte til relativt rimelige leveranser av økologiske bakervarer og økologisk ost og melk; mens et storkjøkken som i hovedsak serverer varmmat vil kunne ha vanskeligheter med å få relativt rimelige leveranser av økologiske poteter, kjøtt, fisk og grønnsaker. […]

Til dokument

Sammendrag

I automatiske melkingssystemer (AMS) er melkinga fullstendig automatisert. Systemene med enkeltbokser kan melke besetninger på opptil 50-70 kyr med inntil 3 melkinger per dag. Det er også utviklet flerbokssystemer, samt at det kan monteres flere enkeltbokser i samme besetning. Systemene baserer seg på at kyrne frivillig oppsøker roboten. Danske undersøkelser viser at produksjonen i høgtytende besetninger ofte ligger på rundt 560 000 kg levert melk per enkeltboks, men enkelte besetninger kommer opp i 650 000-700 000 kg levert melk per enkeltboks. Den første melkeroboten kom til Norge i år 2000. Per februar 2006 har over 160 brukere investert i AMS, noen få av dem sågar i to roboter. Det er i første rekke de største melkeproduksjonsområdene, med Jæren i spissen, hvor investeringene i melkeroboter er mest utbredt. Strukturutviklingen i norsk melkeproduksjon har de siste årene skutt fart. Flere samdriftsetableringer og friere omsetning av melkekvoter har bidratt til dette. Internasjonal forskning viser at både investeringskostnadene, driftskostnadene (sett bort fra kostnader til arbeidskraft) og vedlikeholdskostnadene er høyere ved bruk av AMS enn ved bruk av tradisjonelle melkingssystemer. Arbeidsforbruket ved melking går ned, men den sparte tida må være høgt verdsatt, for at en investering i AMS skal være mer lønnsom enn andre systemer for melking. Men også ikke-økonomiske forhold kan være viktige ved valg av melkingssystem. Ved bruk av AMS blir det mindre fysisk arbeid og mer overvåking og driftsledelsesbetonte oppgaver. Fleksibiliteten knyttet til når arbeidet må utføres øker. Enkelte undersøkelser konkluderer med at bondens livskvalitet bedres etter en investering i AMS. […]

Sammendrag

På oppdrag frå Landbruksavdelinga i Hordaland, har NILF utført verdikjedevurdering for to av satsingsområda omtalt i rundskriv av 15. juli 2004 frå Landbruks- og matdepartementet, «Utarbeiding av regionale strategier for landbruksbasert næringsutvikling, og desentralisering av fylkesvise BU-midler». I dette notatet er satsingsområda «Mat, produksjon og foredling» og «Landbruksbasert reiseliv» i Hordaland kartlagt. Dei ulike marknadskanalane for sentrale jordbruksvarer er vurderte med tanke på fleire ulike forhold, som kva omfang dei har, trong for investeringar, omsetnadskanalar, arbeidsinnsats med meir. Det er også vurdert potensiale og flaskehalsar. I dette arbeidet er det nytta offentleg statistikk og telefonintervju med ei rekkje informantar av produsentar, omsetnadsledd, forvalting og andre. På mange av områda er det liten tilgang på gode data, så mykje informasjon er sydd saman av deler frå ulike kjelder. Ramma for prosjektet har avgrensa kor djupt ein kunne gå inn på dei ulike områda. […]

Til dokument

Sammendrag

Fjordlandskapet på Vestlandet er mellom dei fremste turistreisemåla i verda. Turistnæringa brukar fruktdyrkingslandskapet aktivt i marknadsføringa. Bruk med fruktproduksjon gjennomgår endringar; brukarar legg om til intensive plantingar, mange små bruk går ut av drift og mange av einingane som vert att, vert større i areal. Utviklinga uroar utøvarar i turistnæringa. Det er bakgrunnen for at næringa, med Hotel Ullensvang i spissen, gjennomfører eit forskingsprosjekt der ein ønskjer å få meir kunnskap om endringane som skjer i fruktproduksjonen og om kva desse endringane kan koma til å seie for turistnæringa. I prosjektet vart turistar i 2005-sesongen spurde om deira oppleving av faktorar knytte til kulturlandskapet; frukthagar eller ope landskap, små eller store tre og plastdekka plantingar. Nederlandske og tyske turistar var meir negative til frukthagar som opplevingselement i kulturlandskapet enn franskmenn og engelskmenn, medan nordmenn var mest positive. Alle grupper av respondentar var i overvekt positive til frukthagar vs. ope landskap, med unnatak av engelskmenn, som var delte i to jamnstore grupper i synet på dette. Respondentar frå Nederland, Tyskland og Frankrike var alle i overvekt positive til frukthagar med store vs. små tre, medan nordmenn og engelskmenn var delte her. På spørsmål om at mange frukthagar er dekka med plast bidreg negativt eller positivt til opplevinga av landskapet, var det ei klår og overraskande overvekt av svar i kategorien ”verken/eller”.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten omhandler prisutviklingen på poteter, grønnsaker, frukt og bær i Norge, i perioden 1989-2000. Det er sett på relativ og absolutt prisutvikling på produsentnivå og forbrukernivå, samt utvikling i marginer til detaljist/grossist. En tidligere undersøkelse (Løyland og Gudem 2000) har vist at mens forbrukerprisstigningen for alle matvarer i perioden 1989-2000 var på 26 prosent, var den for grønnsaker og frukt på hele 56 prosent. I denne rapporten går vi derfor nærmere inn på de enkelte frukt- og grøntproduktene. I kapittel 2 er det gitt en vurdering av totalmarkedet for poteter, frukt og grønnsaker i Norge, samt en oversikt over verdien av den norske produksjonen. Målt på produsentprisnivå utgjorde verdien av den norske matpotetproduksjonen i 2000 214 mill. kroner, grønnsakproduksjonen 990 mill. kroner, fruktproduksjonen 114 mill. kroner og norsk bærproduksjon 213 mill. kroner. […]

Sammendrag

Hovedmålsettingen for prosjektet har vært å kartlegge mekanismene som styrer omsetningen av norske epler, og samtidig drøfte nye måter å gjøre norske epler mer konkurransedyktig på. Fruktnæringa i Hardanger tok initiativet til prosjektet, og det er derfor lagt særlig vekt på omsetning og markedsføring av epler fra Hardanger. I første del av rapporten belyser vi spørsmål omkring epleprodusentenes konkurransesituasjon og hvordan lønnsomheten i fruktdyrking har utviklet seg de siste årene. Vi har dokumentert at driftsoverskuddet på fruktbrukene i Hardanger var synkende gjennom hele 1990-tallet. Endringene i importvernet har endret konkurransesituasjonen for norske epler. I 2000 ble det importert epler gjennom hele året, også i norsk sesong. Det ble likevel solgt norske epler også etter at den skjermede norske sesongen ble avsluttet 1. desember, men bortfall av toll på de importerte eplene (3 øre pr. kg fra 1. desember) førte til at prisen også på norske epler gikk ned. Vi har videre reist spørsmål om hvordan dagens system for prissetting på epler kan virke inn på produsentenes tilpasninger. Pris blir bare i liten grad brukt til å premiere god kvalitet og det er også liten forskjell i utbetalingspris mellom sortene. Videre er det slik at fruktlagrene utjevner epleprisen mellom produsentene. Tidspunkt for levering er ikke avgjørende for utbetalingsprisen for den enkelte produsent. Epleprodusentene mangler incentiver til kvalitetsdifferensiering. Dagens utbetalingssystem kan virke som en hindring for å få produsentene til å heve kvaliteten ut over minstekravet til klasse 1 og for å få produsentene til å plante ønskede sorter. […]

Sammendrag

Gjennom dette prosjektet som starta opp i 1995, har vi vurdert dei økonomiske tilhøva ved produksjon av søtkirsebær. Prosjektet har vore eit samarbeid mellom Planteforsk Ullensvang forskingssenter, Indre Hardanger forsøksring og Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning. Dei siste åra har det skjedd store endringar i dyrking av søtkirsebær. Ein har fått nye sortar, nye svaktveksande grunnstammer har gjort det mogleg å ta i bruk nye dyrkingssystem, og dekking av trea mot regnskade har blitt svært vanleg. Varehandsaminga er også endra. Både i Hardanger og i Telemark er det teke i bruk maskinar for sortering og pakking av søtkirsebær. Marknadstilhøva har endra seg, opnare grenser har gjeve større import av søtkirsebær og opna for tollfri eksport. Gjennom arbeidsnoteringar, haustenoteringar og rekneskapstal frå seks bruk i Hardanger, har ein fått gode data for å vurdere arbeidsforbruk, haustekapasitet, avlingar, prisar, utgifter og investeringar. I tillegg har ein henta inn ein del opplysningar frå andre kjelder. [...]