Marianne Bechmann

Seniorforsker

(+47) 412 19 506
marianne.bechmann@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Biografi

Jeg jobber med:
  • Effekter av landbruk på vannkvalitet
  • Næringsstofftap fra landbruksarealer
  • Effekter av tiltak som reduserer erosjon og næringsstofftap
  • Effekter av jordarbeiding på vannkvalitet
  • Overvåking av arealavrenning fra små jordbruksdominerte nedbørfelt
  • Kartlegging av risikoområder for næringsstoffavrenning, bl.a. fosforindeks
  • Vurdering av kostnadseffektivitet av tiltak
     

Les mer

Sammendrag

I denne rapporten er det gjennomført et kilderegnskap for næringsstofftilførsler i deler av vannregion Vest-Viken. Inkludert i beregningene er vannområdene Eikeren, Drammenselva, Simoa, Lierelva, Tyrifjorden, Randsfjorden, Hallingdal, Valdres og Numedalslågen. Ulike kilder til avrenning av fosfor og nitrogen er kvantifisert, og det er også beregnet effekter av ulike jordbrukstiltak. Regionen er delt opp i vannområder og disse er igjen delt opp i tiltaksomrområder. Beregningene er gjort pr tiltaksområde ved hjelp av modellene Agricat3, AGRITIL-P, AGRITIL-N og WebGIS Avløp. Resultatene fra analysen viser at den største kilden til tilførsler av både totalfosfor (41%) og totalnitrogen (39%) i regionen er jordbruket. De 10 tiltaksområdene med høyest fosfortap hadde store arealer i høyere erosjonsrisikoklasse og høy til svært høy fosforstatus i jord. I syv av disse var det stor andel erosjonsutsatte kulturer som potet og grønnsaker. Tiltaksområdene med lite tap hadde stor andel grasareal. Skog og utmark er også en betydelig kilde, som skyldes at det er store skog- og utmarksområder i regionen, men dette er hovedsakelig naturlig avrenning som bidrar lite til eutrofieringsproblematikken. Sammenlignet med jordbruk bidrar avløp totalt for regionen noe mindre til næringsstofftilførsler, men er naturlig nok også mer konsentrert i tett befolkede områder. Resultatene antyder at det er et betydelig potensial for å redusere tapene av både fosfor og nitrogen fra jordbruksarealene i regionen gjennom ulike tiltak. Effekten av tiltakene varierer mellom områdene og mellom ulike typer tiltak, mens beste effekten (opptil 80% reduksjon i totalfosfortap) oppnås av kombinasjon av simulerte tiltak for totalfosfor (stubb på alt kornareal, grasdekt kantsone, grasdekt vannvei, redusert P_AL). For nitrogen var fangvekst på alt kornareal det mest effektive simulerte tiltaket (opptil 30% reduksjon i nitrogentapet). Jordbruks- og avløpssektoren må bidra med tiltak der det er nødvendig, med hensyn til total belastning, økologisk tilstand og miljømål i de enkelte vannforekomstene, men her er det kun tiltak i jordbrukssektoren som er modellert.

Sammendrag

Gjennom god agronomi og god forvaltning av nitrogenressurser forebygges tap av nitrogen. De viktigste tiltakene mot avrenning av nitrogen fra åkerarealer er balansert gjødsling, fangvekster, grasdekke, og ingen jordarbeiding om høsten. Rensetiltak for nitrogen i jordbruksavrenning, for eksempel våtmarker, er ikke tilstrekkelig utprøvd under norske forhold, men kan også være effektive tiltak.

Project image

Divisjon for miljø og naturressurser

Næringsstoff balanserer og brukseffektivitet for Timebekken nedbørfelt


Grasbasert husdyrproduksjon er viktig for økonomien i Rogaland, men bekymringene øker over jordas næringsoverskudd som bidrar til forringet vannkvalitet i nedstrøms vannforekomster. I dette prosjektet skal vi forbedre forståelsen av næringsbalanser og brukseffektivitet i Rogaland ved å måle gressavling, næringsinnhold i gress og totalt næringsstoff-fjerning gjennom avlingsregistrering og næringsstoffanalyser i 15 representative felt over to år i Timebekken nedbørfelt. Avlingsdataene vil bli analysert sammen med jorddata og gjødseldata som er samlet inn fra JOVA-overvåkingsprogrammet for foretaket.

Aktiv Sist oppdatert: 12.04.2024
Slutt: des 2025
Start: jan 2024
Project image

Divisjon for miljø og naturressurser

Nutrient balances and use efficiencies for the Timebekken catchment


Grass-based livestock production is important for economy in Rogaland, but concerns are increasingover soil nutrient surplus that contribute to degraded water quality in downstream water bodies. Inthis project, we will improve the understanding of nutrient balances and use efficiencies in Rogalandby measuring grass yield, nutrient contents in grass and total nutrient removal through cropregistration and nutrient analyses in 15 representative fields over two years in the Timebekkencatchment.

Aktiv Sist oppdatert: 12.04.2024
Slutt: des 2025
Start: jan 2024
Project image

Divisjon for miljø og naturressurser

Mitigation measures for phosphorus and nitrogen under changing climate: conflicts and synergies


Nutrient concentrations, loads and stoichiometry (i.e., N:P ratio) in agricultural runoff affect the quality of surface waters. In Norway, the reduction of nutrient runoff is challenged by the sloped landscape, variable weather and changing climate with an increasing number of extreme hydrological events. Mitigation measures for reducing nutrient losses are pressingly needed but they do not always work simultaneously or equally for both N and P, due to the differences in their agronomic and biogeochemical characteristics and dominant transport pathways.

Aktiv Sist oppdatert: 12.04.2024
Slutt: juni 2025
Start: jan 2024
Project image

Divisjon for miljø og naturressurser

Tiltak mot fosfor- og nitrogenavrenning i et endret klima: konflikter og synergier


Næringsstoffkonsentrasjoner, tilførselsmengder og støkiometri (dvs. N:P-forhold) i jordbruksavrenningen påvirker vannkvaliteten i vassdragene. I Norge utfordres tiltakene for reduksjon i næringsstoffavrenning av hellende terreng, varierende vær og skiftende klima med et økende antall ekstreme hydrologiske hendelser. Tiltak for å redusere tap av næringsstoffer er nødvendig, men de virker ikke alltid samtidig eller likt for både N og P, på grunn av forskjellene i deres agronomiske og biogeokjemiske egenskaper og dominerende transportveier.

Aktiv Sist oppdatert: 12.04.2024
Slutt: juni 2025
Start: jan 2024