Biografi

Jeg jobber med:
  • Effekter av landbruk på vannkvalitet.
  • Næringsstofftap fra landbruksarealer og effekter av tiltak som reduserer næringsstofftap.
  • Overvåking av arealavrenning fra små jordbruksdominerte nedbørfelt.
  • Kartlegging av risikoområder for næringsstoffavrenning.
  • Gjennomføring av tiltakspakker og vurdering av kostnadseffektivitet av tiltak.

Les mer
Til dokument

Sammendrag

During the past twenty years, the Nordic countries (Denmark, Sweden, Finland and Norway) have introduced a range of measures to reduce losses of nitrogen (N) to air and to aquatic environment by leaching and runoff. However, the agricultural sector is still an important N source to the environment, and projections indicate relatively small emission reductions in the coming years. The four Nordic countries have different priorities and strategies regarding agricultural N flows and mitigation measures, and therefore they are facing different challenges and barriers. In Norway farm subsidies are used to encourage measures, but these are mainly focused on phosphorus (P). In contrast, Denmark targets N and uses control regulations to reduce losses. In Sweden and Finland, both voluntary actions combined with subsidies help to mitigate both N and P. The aim of this study was to compare the present situation pertaining to agricultural N in the Nordic countries as well as to provide recommendations for policy instruments to achieve cost effective abatement of reactive N from agriculture in the Nordic countries, and to provide guidance to other countries. To further reduce N losses from agriculture, the four countries will have to continue to take different routes. In particular, some countries will need new actions if 2020 and 2030 National Emissions Ceilings Directive (NECD) targets are to be met. Many options are possible, including voluntary action, regulation, taxation and subsidies, but the difficulty is finding the right balance between these policy options for each country. The governments in the Nordic countries should put more attention to the NECD and consult with relevant stakeholders, researchers and farmer's associations on which measures to prioritize to achieve these goals on time. It is important to pick remaining low hanging fruits through use of the most cost effective mitigation measures. We suggest that N application rate and its timing should be in accordance with the crop need and carrying capacity of environmental recipients. Also, the choice of application technology can further reduce the risk of N losses into air and waters. This may require more region-specific solutions and knowledge-based support with tailored information in combination with further targeted subsidies or regulations.

Sammendrag

Fire år med resultater fra Kjelle ruteforsøk viser store forskjeller i tap av jord og næringsstoffer mellom år. I årene med mest nedbør ble de laveste gjennomsnittlige tapene av jord- og næringsstoffer målt fra ruter med vårpløying. I året med minst avrenning var forskjellene i tap mellom jordarbeidingssystemene små. I gjennomsnitt for fire forsøksår var det minst jord- og fosfortap fra ruter med vårpløying. Nitrogentapet var også lavere for vårpløying med vårkorn sammenlignet med høstpløying med vårkorn, men lavest for høstkorn. Grøftene utgjør en viktig transportvei for både partikler og næringsstoffer. I gjennomsnitt for fire år ble 42–83 % av jordtapene transportert via grøftene.

Sammendrag

Diffuse phosphorus loss from agricultural fields is an important contributor to the eutrophication of waterbodies. The objective of this study was to evaluate a pilot project for the implementation of mitigation measures to reduce P losses. The pilot project is situated in southwestern Norway and, covers a 14-year period (2004–2018). It included data on the implementation of mitigation measures and water quality monitoring for six small catchments. The mitigation measures consisted of no tillage in autumn, reduced P fertilizer application, grassed buffer zones, and sedimentation ponds. Extra efforts were made to reduce diffuse P losses during the period from 2008 to 2010. The project comprised economic incentives, an information campaign, and farm visits. Data from 2004 and 2010 showed that the use of P fertilizer during this period decreased by 80% and the area of no-till in autumn increased in all six catchments and covered 100% of the area in three of the six catchments in 2010. However, with decreased economic incentives after 2010, the degree to which the mitigation measures were implemented was reversed; P-fertilization increased, and no-till in autumn decreased. No significant effects of mitigation measures on total P and suspended sediment concentrations were detected. We conclude that economic incentives are necessary for the comprehensive implementation of mitigation measures and but that it is not always possible to show the effect on water quality.

Til dokument

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.

Sammendrag

Fangvekster sås sammen med korn eller etter tidligkulturer for å ta opp overskudd av næringsstoffer og redusere erosjon. Fangvekster øker karboninnholdet i jorda og reduserer ugrasmengden. Fangvekster har lenge vært anerkjent som et vannmiljøtiltak, og studier tyder på at det også er et aktuelt tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2017 – 31. oktober 2018. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Til dokument

Sammendrag

Winter manure application elevates nutrient losses and impairment of water quality as compared to manure applications in other seasons. In conjunction with reviewing global distribution of animal densities, we reviewed worldwide mandatory regulations and voluntary guidelines on efforts to reduce off-site nutrient losses associated with winter manure applications. Most of the developed countries implement regulations or guidelines to restrict winter manure application, which range from a regulative ban to guidelines based upon weather and field management conditions. In contrast, developing countries lack such official directives, despite an increasing animal production industry and concern over water quality. An analysis of five case studies reveals that directives are derived from a common rationale to reduce off-site manure nutrient losses, but they are also affected by local socioeconomic and biophysical considerations. Successful programs combine site-specific management strategies along with expansion of manure storage to offer farmers greater flexibility in winter manure management.

Til dokument

Sammendrag

Achieving an operational compromise between spatial coverage and temporal resolution in national scale river water quality monitoring is a major challenge for regulatory authorities, particularly where chemical concentrations are hydrologically dependent. The efficacy of flow-weighted composite sampling (FWCS) approaches for total phosphorus (TP) sampling (n = 26–52 analysed samples per year), previously applied in monitoring programmes in Norway, Sweden and Denmark, and which account for low to high flow discharges, was assessed by repeated simulated sampling on high resolution TP data. These data were collected in three research catchments in Ireland over the period 2010–13 covering a base-flow index range of 0.38 to 0.69. Comparisons of load estimates were also made with discrete (set time interval) daily and sub-daily sampling approaches (n = 365 to >1200 analysed samples per year). For all years and all sites a proxy of the Norwegian sampling approach, which is based on re-forecasting discharge for each 2-week deployment, proved most stable (median TP load estimates of 87–98%). Danish and Swedish approaches, using long-term flow records to set a flow constant, were only slightly less effective (median load estimates of 64–102% and 80–96%, respectively). Though TP load estimates over repeated iterations were more accurate using the discrete approaches, particularly the 24/7 approach (one sample every 7 h in a 24 bottle sampler - median % load estimates of 93–100%), composite load estimates were more stable, due to the integration of multiple small samples (n = 100–588) over a deployment.

Til dokument

Sammendrag

In this paper, we outline several recent insights for the priorities and challenges for future research for reducing phosphorus (P) based water eutrophication in the agricultural landscapes of Northwest Europe.We highlight that new research efforts best be focused on headwater catchments as they are a key influence on the initial chemistry of the larger river catchments, and here many management interventions are most effectively made. We emphasize the lack of understanding on how climate change will impact on P losses from agricultural landscapes. Particularly, the capability to disentangle current and future trends in P fluxes, due to climate change itself, from climate driven changes in agricultural management practices and P inputs. Knowing that, future climatic change trajectories for Western Europe will accelerate the release of the most bioavailable soil P. We stress the ambiguities created by the large varieties of sources and storage/transfer processes involved in P emissions in landscapes and the need to develop specific data treatment methods or tracers able to circumvent them, thereby helping catchment managers to identify the ultimate P sources that most contribute to diffuse P emissions. We point out that soil and aqueous P exist not only in various chemical forms, but also in range of less considered physical forms e.g., dissolved, nanoparticulate, colloidal and other particulates, all affected differently by climate as well as other environmental factors, and require bespoke mitigation measures. We support increased high resolution monitoring of headwater catchments, to not only help verify the effectiveness of catchments mitigation strategies, but also add data to further develop new water quality models (e.g., those include Fe-P interactions) which can deal with climate and land use change effects within an uncertainty framework. We finally conclude that there is a crucial need for more integrative research efforts to deal with our incomplete understanding of the mechanisms and processes associated with the identification of critical source areas, P mobilization, delivery and biogeochemical processing, as otherwise even highintensity and high-resolution research efforts will only reveal an incomplete picture of the full global impact of the terrestrial derived P on downstream aquatic and marine ecosystems.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Bergen kommune i forbindelse med prosjektet «Forurensingsanalyse av drikkevannskilden Jordalsvatnet med vanntilsigsområde». Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom NIBIO, NMBU og SINTEF. Vi har sett på næringsstofftilførsler, algesammensetning, sykdomsfremkallende mikroorganismer, gjeldende restriksjoner og hygieniske barrierer. Hovedutfordringen antas å være økt algemengde og naturlig organisk materiale i råvannskilden, samt næringsstofftilførsler fra Indrevatnet. Det har av det blitt utarbeidet forslag til tiltak for å redusere tilførsler av fosfor fra nedbørfeltet til Indrevatnet. Vi anbefaler også at det gjøres en vurdering av fryse/tine effekter med hensyn til eventuelle lekkasjer fra avløpsledninger, samt en oppfølging av anbefalinger til utvidede klausuleringsbestemmelser som tidligere er gitt av Rådgivende Biologer AS.........

Sammendrag

Høye P-AL-verdier i jorda utgjør en betydelig forurensningsrisiko for vann og vassdrag. Det er derfor viktig å redusere P-AL-nivået der dette er unødvendig høyt ved å gjødsle med mindre fosfor enn det som tas ut med avlingene. I følge NIBIOs gjødslingsanbefaling kan fosfor utelates på arealer med meget høye fosforverdier (P-AL >14), fordi jorda bidrar med nok fosfor til plantene. Det har vært usikkert om denne gjødslingsanbefalingen følges opp i praksis, og vi har derfor gjennomført en spørreundersøkelse blant landbruksrådgiverne. Formålet med denne spørreundersøkelsen var å avdekke flaskehalser for å utelate fosforgjødsling på arealer med meget høye fosforverdier. Spørreundersøkelsen ble sendt til landbruksrådgivere i Norsk Landbruksrådgivning (NLR). Det kom inn 96 svar...........

Til dokument

Sammendrag

Management of agricultural diffuse pollution to water remains a challenge and is influenced by the complex interactions of rainfall-runoff pathways, soil and nutrient management, agricultural landscape heterogeneity and biogeochemical cycling in receiving water bodies. Amplified cycles of weather can also influence nutrient loss to water although they are less considered in policy reviews. Here, we present the development of climate-chemical indicators of diffuse pollution in highly monitored catchments in Western Europe. Specifically, we investigated the influences and relationships between weather processes amplified by the North Atlantic Oscillation during a sharp upward trend (2010– 2016) and the patterns of diffuse nitrate and phosphorus pollution in rivers. On an annual scale, we found correlations between local catchment-scale nutrient concentrations in rivers and the influence of larger, oceanic-scale climate patterns defined by the intensity of the North Atlantic Oscillation. These influences were catchment-specific showing positive, negative or no correlation according to a typology. Upward trends in these decadal oscillations may override positive benefits of local management in some years or indicate greater benefits in other years. Developing integrated climatechemical indicators into catchment monitoring indicators will provide a new and important contribution to water quality management objectives.

Sammendrag

Klima- og miljødepartementet (KLD) har gitt NIBIO i oppdrag å sammenstille oppdaterte beregninger av kostnadseffektivitet av vannmiljøtiltak i jordbruket, spesielt de som inngår i Regionale Miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). KLD har dessuten ønsket en beskrivelse av muligheter for å gjøre en samfunnsøkonomisk analyse av nytten av vannmiljøtiltak og deres effekt på andre miljøtema. Denne rapporten omhandler disse to tema. Kostnadseffektivitet for jordarbeidingstiltak, vegetasjonssoner og fangdammer er utredet tidligere, både i 2010 og 2013 (Refsgaard m.fl). Det ble da laget oversikter for ulike regioner, produksjoner med spesiell vekt på fosfor og arealer med ulik erosjonsrisiko. Da både effekter og kostnader av tiltak hadde stor variasjon ble det utarbeidet en kalkulator for å beregne kostnadseffektivitet under ulike forhold (www.webgis.no/Peffekt)..............

Sammendrag

I denne rapporten er det fremstilt resultater fra beregninger av erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i nedbørfeltet til Rakkestadelva. I tillegg er det laget et kart som kan brukes som utgangspunkt for å vurdere risiko for fure-erosjon. Enkle, empiriske modeller er brukt for å framskaffe estimater for tilførsler under dagens drift (2016) og for ulike scenarier. Slike resultater er forbundet med en rekke usikkerheter, og det anbefales at man fokuserer på relative forskjeller mellom områder og ulike driftsformer, heller enn på absolutte nivåer for jord- og fosfortap. ...

Sammendrag

Mørdre nedbørfelt er en del av Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) som rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler. I perioden fra 2010 til 2016 ble det observert de høye tap av fosfor i Mørdre-feltet. Denne rapporten presenterer en analyse av en lang tidsserie av observerte data for avrenning, suspendert sediment og fosfor tap som tar sikte på å undersøke årsakene til høye fosfortap samt eventuelt identifisere en permanent endring. Utfordringen er: (1) tidsavhengighet, (2) sammenkobling mellom prosessene i nedbørfelt og (3) nøyaktig informasjon om all aktiviteter i nedbørfeltet. Disse kan ikke identifiseres direkte fra gjeldende datasett. Forfattere identifiserte komplementære målinger og / eller tiltak som tar sikte på å undersøke og forstå vannets veier og transportprosesser for sediment og næringsstoffer i nedbørfeltet, og omfatter undersøkelser koblet til ekstreme hendelser.

Sammendrag

Det ble gjort en undersøkelse av risiko for fosforutvasking fra jordtyper i Farstadvassdraget. I undersøkelsen ble det planlagt uttak av jord fra 9 profiler fordelt på tre jordtyper (Histosol, Podzol og Umbrisol) og med en profil på hver av fosfornivåene: naturlig, høyt P-AL og svært høyt P-AL. Det ble gjort kjemiske analyser av jordprøver fra 3-4 sjikt for hver jordprøve. Resultatene viste at det var stor forskjell i bindingskapasiteten for fosfor i de ulike profilene. Fosformetningen var høy i den organiske jorda med stor risiko for fosforutvaksing fra denne jorda. Dersom en har overskudd av husdyrgjødsel som må spres, bør det ikke skje på organisk jord med høyt fosforinnhold. Mineraljord i Farstadvassdraget hadde større kapasitet til å binde fosfor i de nederste sjiktene sammenlignet med organisk jord.

Sammendrag

Effects of mitigation measures in agriculture on abating eutrophication are difficult to evaluate by assessments of catchment monitoring data. Estimates of improved water quality by specific agricultural Best Management Practices (BMPs) are therefore often dependent on simulation modeling. A main objective was thus to assess the probable reductions in total phosphorus (TP) loading achieved by implemented agricultural mitigation measures. The case-study site was a catchment in southeastern Norway. Simulation modeling was conducted by use of The Soil and Water Assessment Tool (SWAT). The aim of this present study was to understand the model uncertainty associated both with calibration/validation (baseline) and TP loading scenarios based on BMP. The modeled decrease in TP loading by the set of implemented BMPs was assessed by comparing simulated baseline output with output where the set of abatement actions were removed. The model was set up for the years 2006–2010 and calibrated against observed monitoring data, including daily discharge, sediment- and TP fluxes. Model simulations were performed including and excluding the implemented set of mitigation measures. The simulated set of mitigation measures include decrease in amount of phosphorus fertilization, establishment of vegetated buffer strips along streams and constructed wetlands in the water courses, no autumn tilling and removal of point TP sources from scattered dwellings. Model calibration and uncertainty estimation are performed using an algorithm for Sequential Uncertainty Fitting (SUFI2; ver. 2). Probabilistic risk for given magnitudes of increased TP loading if existing BMPs were not implemented was assessed. Using this novel approach it was possible to state, with a 80th percentile confidence level, that the average annual TP loading would have been about 26% higher if no mitigation measures were implemented in the catchment. This was possible to assess even though the difference between baseline and BMP scenario was not significant.

Til dokument

Sammendrag

Recent technological breakthroughs of optical sensors and analysers have enabled matching the water quality measurement interval to the time scales of stream flow changes and led to an improved understanding of spatially and temporally heterogeneous sources and delivery pathways for many solutes and particulates. This new ability to match the chemograph with the hydrograph has promoted renewed interest in the concentration-discharge (c-q) relationship and its value in characterizing catchment storage, time lags and legacy effects for both weathering products and anthropogenic pollutants. In this paper we evaluated the stream c-q relationships for a number of water quality determinands (phosphorus, suspended sediments, nitrogen) in intensively managed agricultural catchments based on both high-frequency (sub-hourly) and long-term low-frequency (fortnightly-monthly) routine monitoring data. We used resampled high-frequency data to test the uncertainty in water quality parameters (e.g. mean, 95th percentile and load) derived from low-frequency sub-datasets. We showed that the uncertainty in water quality parameters increases with reduced sampling frequency as a function of the c-q slope. We also showed that different sources and delivery pathways control c-q relationship for different solutes and particulates. Secondly, we evaluated the variation in c-q slopes derived from the long-term low-frequency data for different determinands and catchments and showed strong chemostatic behaviour for phosphorus and nitrogen due to saturation and agricultural legacy effects. The c-q slope analysis can provide an effective tool to evaluate the current monitoring networks and the effectiveness of water management interventions. This research highlights how improved understanding of solute and particulate dynamics obtained with optical sensors and analysers can be used to understand patterns in long-term water quality time series, reduce the uncertainty in the monitoring data and to manage eutrophication in agricultural catchments.

Sammendrag

2008 ble det med tilskudd fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) satt i gang et tiltaksprosjekt for å forbedre vannkvaliteten i vestre Vansjø. Det var fokus på å redusere fosfortilførselene og det ble gitt tilskudd til tiltakspakker som omfattet redusert fosforgjødsling, overvintring i stubb, grasdekte buffersoner og fangdammer. Tiltaksprosjektet fikk finansiering i perioden 2008-2010 fra LMD og ble videreført med andre økonomiske tilskudd i en perioden etter det. Fra og med 2013 ble forskriftskravet om at minimum 60 % av kornarealet på hvert bruk skulle overvintre i stubb fjernet, og det ble ikke lengre gitt tilskudd til redusert jordarbeiding for arealer i erosjonsklasse 1........

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåking av innsjøer, elver og bekker i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2016 – 31. oktober 2017. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et faktaark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Sammendrag

Tre år med resultater fra Kjelle ruteforsøk viser store forskjeller i tap av jord og nærings¬stoffer mellom år. I årene med mest nedbør og de største tapene av jord- og næringsstoffer, ble de laveste gjennomsnittlige tapene målt fra ruter med vårpløying. I året med minst avrenning var forskjellene i tap mellom jordarbeidingssystemene små. Fra vår- eller høst¬pløyde ruter utgjorde jord og næringsstofftapene via drensgrøftene 72-86 %, mens 39-66 % av tapene gikk via drensgrøftene fra høstkornruter.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble startet i 1992 med det formål å dokumentere landbrukets virkning på vannkvaliteten samt effekten av endringer i jordbrukspraksis og tiltaksgjennomføring. I denne rapporten presenteres resultater fra alle deler av programmet for perioden fra 1992 til og med april 2016. Overvåkingen foregår i nedbørfelt som representerer et utvalg av de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. Fire av feltene er dominert av kornproduksjon (Skuterud, Mørdre, Kolstad og Hotran), to felt er dominert av grønnsaker og potet med noe korn (Heia og Vasshaglona) og fire felt er dominert av grasproduksjon (Skas-Heigre, Time, Naurstad og Volbu). Feltene er lokalisert til Nordland (Naurstad), Trøndelag (Hotran), Valdres (Volbu), Hedmark (Kolstad), Akershus (Skuterud og Mørdre), Østfold (Heia), Aust-Agder (Vasshaglona) og Jæren (Skas-Heigre og Time). Avrenningen fra feltene måles kontinuerlig, og det tas ut vannføringsproporsjonale vannprøver for analyse av næringsstoffer fra alle feltene gjennom hele året og for analyser av plantevernmidler fra fem av feltene i løpet av vekstsesongen. Data om jordbruksdriften innhentes fra bøndene i åtte av feltene, og fra Statistisk Sentralbyrå i to felt........

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Jordarbeidingen omfatter 1) høstpløying med vårkorn, 2) vårpløying med vårkorn og 3)høstpløying med høstkorn. Resultater fra forsøkets første og andre år, 2014-2015 og 2015-16, er beskrevet i denne rapporten........

Til dokument

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn.....

Sammendrag

Avrenning fra jordbruket er en viktig kilde til fosfor i vassdrag i Norge. Ulike former for fosfor har ulik effekt på vekst av alger og blågrønnbakterier i vassdragene. I tiltaksanalyser er det derfor viktig å ha pålitelige estimater for både totalfosfor og andelen løst fosfat som tapes fra jordbruket. Vi har brukt data fra ni overvåkingsfelt i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) som har blitt overvåket i 17-25 år til å kvantifisere konsentrasjonen og andelen løst fosfat av totalfosfor i jordbruksavrenning fra ulike driftssystemer (eng og beite, åpen åker og blandete driftssystemer). Både konsentrasjonen av løst fosfat og andelen løst fosfat av totalfosfor i jordbruksavrenningen varierer sterkt mellom år. Likevel tyder resultatene på at andelen løst fosfat av totalfosfor er høyere i avrenningsvann fra driftssystemer med eng- og beiteareal (43 ± 14 %) enn i avrenningsvann fra blandete driftssystemer (30 ± 15 %) og fra driftssystemer med åpen åker (17 ± 9 %). Driftssystemene med eng- og beiteareal hadde i gjennomsnitt dobbelt så høy husdyrtetthet og høyere nedbør sammenlignet med driftssystemer med åpen åker. Disse resultatene kan bl.a. brukes som grunnlag for vurdering av faktorer for biotilgjengelig fosfor i avrenning fra ulike driftssystemer i jordbruket.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, Bindingsvann, Langen, Våg, Mjær og Sæbyvannet, samt i elver og bekker i vannområde Morsa i perioden 1. november 2015 – 31. oktober 2016. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et infoark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene.......

Til dokument

Sammendrag

Identifying and ranking nutrient loss risk areas are important steps towards integrated catchment management. This study aimed to apply the P index model at the Posses catchment, south of the state of Minas Gerais, Brazil. We applied the P index for the current land use at the Posses catchment and for two hypothetical scenarios: scenario 1, in which P fertilizer was applied to all land uses, except for native forests; and scenario 2, which considered the use of P fertilizer as in scenario 1, and that the Environmental Protection Areas referring to the riparian forests and springs were totally restored. Considering current land use, almost the whole catchment area (91.4%) displayed a low P loss risk. The highest P index was associated to croplands and eucalyptus plantations. Regarding scenario 1, areas under pasture fell into the low (15.1%), medium (45.5%), high (27.1%) and very high (12.3%) P index categories. Environmental Protection Areas on scenario 2 decreased the P loss risk from the scenario 1 in 37.6%. Hence, the model outputs indicate that the reforestation of buffer zones can decrease P loss risk in the case increasing use of P fertilizer. The P index model is a potential support tool to promote judicious use of fertilizers and conservation practices at the Posses catchment.

Sammendrag

Klima- og miljødepartementet har via Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å kartlegge synergieffektene for fellessatsing på vann-, luftforurensnings- og klimatiltak i jordbruket. Agronomiske og produksjonsmessige effekter er også belyst, og det er gitt en vurdering av effekt for biologisk mangfold og andre miljøverdier. For å nå internasjonale og nasjonale mål innen vannmiljø, klimagassutslipp og luftforurensing innen gitte tidsrammer, er det behov for en opptrapping av miljøinnsatsen i jordbrukssektoren. Samtidig er det et nasjonalt mål om å øke matproduksjonen og det er nye utfordringer med tilpasninger til endret klima. Dette gir et større behov for å vurdere mål, tiltak og virkemidler i sammenheng for mulige synergier. Vannforvaltningsplanene viser at det er til dels store gap mellom dagens tilstand i næringsrike vassdrag og de fastsatte miljømålene. Norge har heller ikke oppnådd målene i Nordsjøavtalene. Oppfølging av vannforvaltningsplanene vil derfor kreve økt tiltaksgjennomføring i jordbruket for å nå de bindende mål om god vannmiljøtilstand for perioden 2016 - 2021 samt etterfølgende perioder 2022 - 2027 og 2028 -2033. Endringer i klima med risiko for mer nedbør, våtere forhold og økt avrenning kan gjøre det mer krevende å oppnå miljømålene. Det kan gi forsterket behov for tiltak, behov for nye tiltak og endringer i prioriteringer av tiltak. Ekstremvær kan gi stor risiko for flomskade og utrasinger på jordbruksareal, noe som krever egne beskyttelsestiltak, men også til økt risiko for store avrenningsepisoder med tap fra selve jordbruksarealene. Våtere forhold kan gjøre det vanskeligere å oppfylle miljømålene for vannkvalitet og aktualisere større behov for å målrette tiltak til utsatte/prioriterte vassdrag og bruk av forpliktende miljøavtaler...

Til dokument

Sammendrag

In this paper, we estimate the cost-effectiveness of tillage methods as a measure to reduce phosphorus loss. The study was based on real-world information on costs. Data on phosphorus loss for different soil tillage methods were modelled. The cost-effectiveness of various soil tillage methods were related to autumn ploughing. The results showed large variation in cost-effectiveness related to erosion risk. Furthermore, spring harrowing was the most cost-effective method to reduce phosphorus loss, followed by autumn harrowing and spring ploughing in spring cereals. Implementation of changed tillage methods showed lower costs for spring cereals compared to winter wheat. The differences in costs between areas were most evident for spring tillage due to differences in yields and agronomic management. Cost-effectiveness is an important criterion in selecting mitigation methods, but due to large variations in the effect of changed tillage, these should be locally adapted to the high risk areas of erosion.

Sammendrag

Det første års resultater fra ruteforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen viser at tapene av fosfor fra vårkornruter med høstpløying var tre ganger så store som med vårpløying. Fra ruter med høstkorn som ble høstpløyd før såing var de tilsvarende tapene mindre enn for høstpløying til vårkorn, men større enn for de vårpløyde rutene.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og formålet er å vurdere effekten av endringer i gjødselvareforskriften og andre tiltak på utslipp av lystgass, metan og ammoniakk til luft og nitrogen til vann. Miljødirektoratet har kommet med forslag til endringer innenfor følgende områder:  Krav til ulike lagertyper for husdyrgjødsel  Krav til lagerkapasitet for husdyrgjødsel  Krav til spredetidspunkt for gjødselvare  Krav til spredeareal I tillegg er effekten av følgende tiltak utenom gjødselvareforskriften vurdert:  Miljøvennlige spredemetoder  Innføring av en avgift på mineralgjødsel  Strengere krav til regulering av gjødslingsplanlegging Andre alternativer inkluderer:  Krav til tett dekke ved lagring av all bløtgjødsel  Biogas (vurdert i annen rapport) Rapporten vurderer effekten av tiltakene og de samfunnsøkonomiske kostnadene. Det er i størst mulig omfang forsøkt å kvantifisere effektene basert på dagens kunnskap. I kapittel 6 er tiltakseffekter og kostnader oppsummeret for hvert tiltak. Under er tiltakene vurdert samlet. Oppsummert er det mest effektive tiltaket som fører til reduserte utslipp av ammoniakk stripespredning av husdyrgjødsel. Dette tiltaket har god kostnadseffektivitet og forholdsvis stor grad av sikkerhet for effekt. Dessuten vil tak over lager for bløtgjødsel gi reduserte utslipp av ammoniakk, men kostnadene ved dette tiltaket er forholdsvis store. Det er mest effektivt med tak over lager for svinegjødsel. Tiltak som fører til reduksjon i utslipp av lystgass er først og fremst bedre utnyttelse av husdyrgjødsel gjennom forbedret gjødslingsplanlegging. Effekten av tiltaket skyldes redusert bruk av nitrogen i mineralgjødsel. Kostnader ved gjennomføring av dette tiltaket består av økt rådgiving og evt. kontroll. Avgift på nitrogen vil kunne gi reduserte utslipp av lystgass, men bør kombineres med økt rådgiving for å få best mulig effekt. Krav til spredetidspunkt vil også, sammen med økt lagerkapasitet, gi en bedre utnyttelse av husdyrgjødsel i planteproduksjonen og dermed reduserte lystgassutslipp, men dette krever forholdsvis store investeringer. Metanutslipp kan ifølge danske faktorer bli redusert med 15 % ved å etablere tett dekke på lager for bløtgjødsel. Dette er avhengig av et naturlig flytedekke eller flytedekke av halm. Effekten er meget usikker og det kan på samme tid føre til økte utslipp av lystgass. Utslipp av nitrogen til vann vil bli redusert ved forbedret gjødslingsplanlegging sammen med strengere krav til spredetidspunkt som igjen henger sammen med økt lagerkapasitet. Det siste krever store investeringer. For mer detaljert sammendrag og konklusjon se kapittel 6 side 51.

Sammendrag

Tunevann er et viktig badevann for Sarpsborg by. Det er ofte algeoppblomstringer med giftproduksjon i innsjøen som betyr at vannet blir uegnet for bading. NIBIO, NIVA og NMBU har vurdert tilstanden i innsjøen, fosfortilførsler fra nedbørfeltet og mulige løsninger.

Sammendrag

Redusert og endret jordarbeiding har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Redusert jordarbeiding betyr bare harving i stedet for pløying, mens endret jordarbeiding betyr pløying om våren i stedet for høsten. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekten av redusert og endret jordarbeiding på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det eksisterer derimot kun få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at disse arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Jordarbeidingen omfatter 1) høstpløying med vårkorn, 2) vårpløying med vårkorn og 3) høstpløying med høstkorn. Resultater fra forsøkets første år, 2014-2015, er beskrevet i denne rapporten. Værforholdene har stor betydning for avrenningsprosessene og vil kunne påvirke effekten av jordarbeidingen i forsøket. Resultatene for dette ene året kan derfor ikke forventes å gjelde for alle år og en er avhengig av flere år for å kunne trekke generelle konklusjoner om jordarbeidingseffekter...

Sammendrag

Særheim lysimeteranlegg ble etablert i 1991/92 og det ble gjennomført målinger frem til og med 1997. I 2013 ble forsøket gjenopprettet og med uttak av jordprøver. Rutene ble gjødslet (mineral- og husdyrgjødsel) og det ble tatt ut vannprøver fra juli til november. Resultater fra jordprøvene viste at jordens fosfortall har gått ned på rutene med de høyest fosfortall (fra P-AL 27 til 20) etter 22 år uten gjødsling. Vannprøvene viste meget lave konsentrasjoner av partikler og fosfor sammenlignet med andre målinger i området. Prøvetakingsmetoden kan ha betydning for de lave partikkelkonsentrasjonene. Meget lave P-AL-tall på morenejorden og mulig fosforbinding i undergrunnsjorden kan være årsak til de lave fosforkonsentrasjonene.

Til dokument

Sammendrag

Akershus fylkeskommune, i samarbeid med de øvrige aktører i vannregion Glomma, ønsker å få til en enhetlig rapportering av tiltaksgjennomføring, derfor er det utarbeidet et forslag til hvordan innrapportering av tiltaksgjennomføring hos sektorene til Vann-nett og vannforekomstene bør gjennomføres. Det er også laget forslag til årlig rapport av tiltaksgjennomføring i utvalgte områder, basert på den innrapporterte informasjon. Rapporten her beskriver et forslag til innrapporteringsdatabase (GLID) for enhetlig rapportering av tiltak og forslag til standardrapporter fra databasen.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av innsjøene Vansjø, Mjær og Sæbyvannet, flere tilførselselver og –bekker til Vansjø, samt Mosseelva og Hølenelva i perioden 1. november 2014 – 31. oktober 2015. Resultatene inkluderer oversikter over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment i alle stasjoner, samt tarmbakterier i elver og bekker og klorofyll og algetellinger i innsjøer. Et infoark som er satt inn bakerst i rapporten oppsummerer resultatene (Vedlegg 7).

Sammendrag

Globale klimaendringer vil ifølge nasjonale nedskalerte klimascenarioer føre til at årsmiddeltemperaturen i Norge kan stige med 2,7 °C fra perioden 1971-2000 til perioden 2071-2100, mest i vintermånedene og minst om sommeren (Hanssen- Bauer m.fl., 2015). Det er estimert at vekstsesongen kan bli 1-2 måneder lenger de fleste steder ved et middels utslippsscenario.

Sammendrag

Denne utredningen er gjennomført på oppdrag fra Miljødirektoratet i forbindelse med revidering av gjødselvareforskriften. Det blir her gitt vurderinger av hvordan fire ulike alternativer for restriksjoner på fosforgjødsling vil påvirke fosfortapene fra jordbruksarealer, samt kort om hvilke konsekvenser restriksjonene vil ha for jordbruket. De fire alternativene som er utredet er 1) restriksjonene i dagens gjødselvareforskrift, 2) maksimal fosforgjødsling basert på høyeste normale avling, 3) fosforgjødsling ifølge NIBIO’s gjødslingsanbefalinger og 4) for kornområder: fosforgjødsling med en strengere jordkorreksjon enn NIBIO’s gjødslingsanbefalinger; for grasområder: fosforgjødsling med økt spredearealskrav for husdyrgjødsel. Vi har gjort beregninger av fosforbalanser (tilført fosfor med gjødsel minus fosfor fjernet med avling) for de ulike alternativene. Ut i fra balansene er konsekvenser på vannmiljø estimert. Maksimalt tillatt fosfortilførsel basert på høyeste normale avling, vil bare gi en liten reduksjon i fosfortilførsel sammenlignet med dagens forskrift. Det vil i middel fortsatt bli et betydelig overskudd på fosforbalansen ved maksimalt tillatt husdyrhold etter dette alternativet, og bedret vannmiljø kan derfor ikke forventes. Et alternativ med reduksjon av maksimalt tillatt fosfortilførsel med husdyrgjødsel fra dagens 3,5 til 2,2 kg P/dekar/år vil fortsatt gi overskudd på fosforbalansen unntatt i de beste grasdistriktene. Negativ utvikling på vannmiljø kan bremses med redusert fosforoverskudd, men en tydelig bedring kan ikke forventes på kort sikt. Fosforgjødsling etter NIBIO’s gjødslingsanbefalinger vil på sikt gi reduserte fosfortap og bedret vannmiljø uten negative konsekvenser for avling. I husdyrdistriktene vil imidlertid anbefalt fosforgjødsling gi et meget stort overskudd av husdyrgjødsel, fordi jordas innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL) mange steder er på et nivå hvor det anbefales å utelate fosforgjødsling.

Sammendrag

Elevated nutrient concentrations in streams in the Norwegian agricultural landscape may occur due to faecal contamination. Escherichia coli (E. coli) has been used conventionally as an indicator of this contamination; however, it does not indicate the source of faecal origin. This work describes a study undertaken for the first time in Norway on an application of specific host-associated markers for faecal source tracking of water contamination. Real-time quantitative polymerase chain reaction (qPCR) on Bacteroidales host-specific markers was employed for microbial source tracking (MST) to determine the origin(s) of faecal water contamination. Four genetic markers were used: the universal AllBac (Bacteroidales) and the individual specific markers BacH (humans), BacR (ruminants) and Hor-Bac (horses). In addition, a pathogenicity test was carried out to detect the top seven Shiga toxin-producing E. coli (STEC) serogroups. The ratio between each individual marker and the universal one was used to: (1) normalise the markers to the level of AllBac in faeces, (2) determine the relative abundance of each specific marker, (3) develop a contribution profile for faecal water contamination and (4) elucidate the sources of contamination by highlighting the dominant origin(s). The results of the qPCR MST analyses indicated the actual contributions of humans and animals to faecal water contamination. The pathogenicity test revealed that water samples were STEC positive at a low level, which was in proportion to the concentration of the ruminant marker. The outcomes were verified statistically by coupling the findings of major contamination sources with observations in the field regarding local land use (residential or agricultural). Furthermore, clear correlations between the human marker and E. coli counts as well as the ruminant marker and STEC quantity in faecally contaminated water were observed. The results of this study have the potential to help identify sources of pollution for targeted mitigation of nutrient losses.

Sammendrag

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).

Sammendrag

Redusert jordarbeiding er ett av de viktigste tiltakene som bonden har tilgjengelig for å redusere avrenningen av fosfor fra dyrket mark. Det er godt dokumentert at jordarbeiding har betydning for erosjon og fosfortap på bratte arealer, men det er lite kunnskap om sammenhengen mellom jordarbeiding og fosfortap på arealer med lav erosjonsrisiko. Dette forsøket, anlagt på Kjelle videregående skole i Bjørkelangen, har som formål å dokumentere, kvantifisere og demonstrere effekten av ulike typer redusert og endret jordarbeiding på arealer med lav erosjonsrisiko. Anlegget ble etablert i 2012-2014. Forsøket ble startet høsten 2014 og er planlagt å vare i flere år.

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og rapporterer årlige overvåkingsresultater for det enkelte nedbørfelt i form av feltrapporter. De overvåkede nedbørfeltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns- og hydrologiske og klimatiske forhold. Feltrapportene beskriver jordbruksdrift og avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler i nedbørfeltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Tilskuddssystemet for tiltak mot jordtap har vært på plass i flere år. Tidsseriene i JOVA-databasen viser at andel areal under høstpløying har minket i samme periode. Selv om høstpløying er erstattet av jordarbeidingstyper som reduserer jordens eroderbarhet, registreres det ikke en negativ tendens i jordtapstallene på nedbørfeltnivå. Erosjonsrisiko gjennom årene er antatt å variere med to parametere: klima og jordarbeiding. Ved bruk av data tilgjengelig i JOVA-databasen er det mulig å kvantifisere jordarbeidingens effekt på erosjonsrisiko og å skille den fra værets variabilitet gjennom årene. Den foreliggende metode krever finjustering men en første analyse viser at været har større effekt på jordtap enn jordarbeiding. Resultatene viser at korrelasjon mellom sedimenttap og erosivitet er mer tydelig enn korrelasjon mellom sedimenttap og jordarbeidingsfaktor, og det kan derfor se ut til at værforhold er viktigere enn tiltak. Men ser vi på de to faktorene i sammenheng er ikke lenger bildet så tydelig. Det er behov for ytterlige undersøkelser før sikre konklusjoner kan trekkes.

Til dokument

Sammendrag

Miljødirektoratets forslag til revidert forskrift for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir her utredet angående økonomiske- og praktiske konsekvenser av et utvalg av de foreslåtte bestemmelsene, samt hvilke reduksjoner i forurensning til luft (ammoniakk) og vann (fosfor og nitrogen) som kan oppnås. De foreslåtte bestemmelsene som blir utredet her er de som innebærer en endring i forhold til gjeldende gjødselvareforskrift (Forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav, del II Bestemmelser om lagring og bruk). Rapporten gir også en oversikt over de totale menneskeskapte tapene av nitrogen og fosfor i Norge, andelen som kommer fra landbruket og mengden nitrogen- og fosfortap fra landbruket som kan knyttes til lagring og bruk av gjødsel. De enkelte paragrafene blir utredet i separate kapitler, og på slutten av hvert kapittel gis en oppsummerende vurdering av bestemmelsene som er gitt i paragrafen. En samlet oppsummering av konsekvensene av de største endringene for lagring og bruk av gjødsel til landbruksformål blir gitt i kapittel 3 mot slutten av rapporten. Helt til slutt i rapporten gis en vurdering av konsekvensene av de foreslåtte bestemmelsene for fire ulike case (driftstyper).

Sammendrag

Denne rapporten dokumenterer beregningsmetodikken i den empiriske jord- og fosfortapsmodellen Agricat 2, slik den forelå og ble brukt i 2014. Modellen er GIS-basert. Inndata til modellen er i utgangspunktet lett tilgjengelige, og omfatter digitale kart (f.eks. jordsmonnkart, nedbørfeltgrenser og eiendomskart), driftsdata fra offentlige registre (SSB og Landbruksdirektoratet) og data for fosforstatus i jord (f.eks. fra jorddatabanken ved Bioforsk). Jordtap ved dagens drift blir beregnet ut fra erosjonsrisiko ved høstpløying multiplisert med jordarbeidingsfaktorer. Jordtapet fordeles på overflate- og grøfteavrenning. Jordtap fra arealer som drenerer til grasdekte buffersoner og/eller fangdammer blir videre justert gjennom beregning av renseeffekter. Deretter beregnes fosforinnholdet på partiklene utfra P-AL i jord og anrikning. Tilslutt beregnes fosfortapet som en funksjon av jordtapet og fosforinnholdet i partiklene. En beskrivelse av usikkerheter i modellberegningene og kalibrering og validering av modellen er også tatt med.

Sammendrag

I de fleste kommuner er det gjort en gjennomgang og gitt pålegg om rensing av avløp både for kommunalt og spredt avløp. Likevel observeres det i en del bekker i jordbrukslandskapet høye konsentrasjoner av E. coli fra spredt avløp. Samtidig blir det også i noen tilfeller målt høye konsentrasjoner av næringsstoffer ved lav vannføring, noe som også kan tyde på at det er utslipp fra punktkilder i landskapet. Dette prosjektet har kartlagt spredt avløp i åtte JOVA-nedbørfelt, utført beregninger på fosfortilførsler fra disse nedbørfeltene, og prioritert egnet nedbørfelt for videre mikrobielle analyser for å belyse hva som er kilden til mikrobiell forurensing. Studiet viser at andel gjennomsnittlig årlig tilførsel av fosfor fra spredt avløp var mellom 1 % og 5 % i syv av åtte nedbørfelt, mens det var hele 19 % i et av nedbørfeltene. Andelen fosfor fra spredt avløp kan være betydelig i tørre perioder av året, eksempelvis om sommeren. Studiet har også påvist fekal forurensing fra både spredte avløpsanlegg, hester og drøvtyggere i det feltet hvor dette ble undersøkt.

Sammendrag

Tap av nitrogen med grøfte- og overflatevatn frå eng er særleg påverka av nedbørsmengde, tidspunkt for spreiing av gjødsel, jordart, kor sterkt det er gjødsla og driftsmåte elles. Kva gjødselslag som er nytta, hysdyrgjødsel eller handelsgjødsel, synest i mindre grad å verka inn.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike kornområder i Norge. Rapporten inneholder følgende: • Kost-effekt-beregninger for tiltakene endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer, og vurdering av redusert fosforgjødsling • Vurderinger av dekningsbidrag for endret jordarbeiding og vegetasjonssoner samt investerings- og vedlikeholdskostnader for fangdammer • Beregninger av fosforavrenning for endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer • Vurdering av usikkerhet og variasjon i kost-effekt av jordbrukstiltak • Diskusjon av total fosfor sammenlignet med biotilgjengelig fosfor • Diskusjon av økt ugrasoppblomstring, økt sannsynlighet for fusarium-smitte og økt plantevernmiddelbruk for kornproduksjon med endret jordarbeiding • En analyse og vurdering av administrasjons- og kontrollkostnader til RMP-midler hos fylkesmenn, landbrukskontorer og landbruksrådgivning. Resultatene i rapporten kan brukes til ulike formål: • Vurdere tiltaksgjennomføring i vannområder og vannregioner. • Gi Fylkesmennenes landbruksavdelinger og landbrukskontorer et bedre datagrunnlag om landbrukets kostnader ved ulike tiltak. • Gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger av ulike tiltak, for å vurdere andre nyttevirkninger og indirekte kostnader som de ulike tiltakene impliserer. • Avveie tiltak mellom sektorer.

Sammendrag

Høstpløying og harving før såing har vært den tradisjonelle jordarbeidingsmetoden til kornproduksjon i Norge. Feltforsøk har vist at denne jordarbeidingsmetoden generelt gir større tap av jord og næringsstoffer enn endret eller redusert jordarbeiding. I henhold til vannforskriften skal tilførsler av næringsstoffer til vann og vassdrag reduseres for å oppnå tilfredsstillende økologisk status i vannforekomsten. Overvintring i stubb gir generelt den beste beskyttelse mot erosjon og fosfortap, men effekten vil variere med helling, jordart og værforhold det enkelte år. Effektive tiltak for å redusere tap av fosfor bør derfor målrettes og tilpasses de lokale forhold.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er gjennomført for Statens Landbruksforvaltning (SLF) som del av deres evaluering av Regionale miljøprogram. I rapporten evalueres ordningene under “Avrenning til vassdrag “ dvs i hovedsak tilskuddsordningene knyttet til endret jordarbeiding. Beskrivelse av ordningene i utvalgte fylker, gjennomføringsgrad, miljøeffekter og kostnadseffektivitet er vurdert. Se utvidet sammendrag.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

The current IPCC guidelines define an estimate for the fraction of mineral fertilizer and animal waste (manure) lost to leaching and runoff (FracLEACH). The FracLEACH default is 30 %. In Norway, 18 % has been used based on calculations made in 1998 (Vagstad et al., 1998). The main purpose of this study was to give an updated estimate of nitrogen (N) leaching in relation to the amounts of N applied in agriculture (FracLEACH). The term losses in this report include both surface and subsurface runoff. The estimates of FracLEACH presented in this report were based on data from the Agricultural Environmental monitoring program (JOVA). The JOVA-program includes catchment and field study sites representing typical situations in Norwegian agriculture with regard to production system, management, intensity, soil, landscape, region and climate. Data from plot- scale study sites confirmed the level of N leaching from the agricultural areas within the JOVA catchments. The overall FracLEACH estimated in this study was 22 % of the N applied. This average covers a variation between sites from 16 % on grassland in Valdres to 44 % in intensive vegetable, potato and cereal production areas in the southernmost part of Norway. Runoff is the most significant parameter for the difference in FracLEACH between catchments. In addition, production system and to some degree soil type are important for FracLEACH. It is thus suggested to use different FracLEACH-values for the different production systems and adjust FracLEACH according to average runoff for the region.

Sammendrag

Nitrogen er et viktig næringsstoff for plantevekst og dessuten en viktig komponent i avrenning og klimagasstap. Derfor er det viktig med en mest mulig effektiv utnyttelse av nitrogen i jordbruket. Resultater fra JOVA-programmet viser at nitrogenbalansen i kornproduksjon i gjennomsnitt for de siste 20 årene har vært på om lag 5 kg N/daa. Det er ikke registrert endringer i denne tidsperioden.

Sammendrag

I 2007 ble det etablert et 3-årig tiltaksprosjekt for å forbedre vannkvaliteten i vestre Vansjø i Østfold. Nærmere 75 % av jordbruksarealene er omfattet av kontrakter som setter krav til jordarbeiding, fosforgjødsling samt etablering av vegetasjonssoner, fangdammer og sanering av spredt avløp. Siden 2004 er vannkvaliteten i 8 bekker i området overvåket. Resultatene fra bekkeovervåkingen antyder en reduksjon i fosfor, relativt til partikkelkonsentrasjoner i bekkene.

Sammendrag

Drenering og avling  Rapporten sammenfatter eksisterende kunnskap når det gjelder dreneringskostnader, og positive og negative virkninger av jordbruksdrenering, både på bruksnivå og på samfunnsnivå. Den foretaksøkonomiske gevinsten av grøfting på bruksnivå er anslått, basert på avlingstall fra tidligere forskning, til dels fra svært gamle forsøk.  Undersøkelser fra 1980-tallet viste at ca 2/3 av jorda i Norge har et naturgitt behov for drenering, mens 1/3 er selvdrenert og dermed ikke har behov for grøfting. I 2010 omfattet Landbrukstellingen et spørsmål om dreneringsbehov og det angis at ca 10 % av den dyrka jorda vurderes som dårlig drenert.  Hovedgrunnene til grøfting er ønske om høyere avling, og driftsmessige forhold knyttet til jordarbeiding og transport ved å øke kjørbarheten på jorda. Avlingsøkningene som er vurdert i dette prosjektet baserer seg på tilgjengelig litteratur, i hovedsak fra norske kilder. Det er lite nyere data på dette området og datagrunnlaget er forholdsvis gammelt. Undersøkelsene er hovedsakelig gjort for å finne den optimale grøfteintensitet.  Forsøk viser generelt bedre avlingseffekt av grøfting for korn sammenlignet med dreneringsforsøk på eng. Eldre kornforsøk viser at en kan få en økning i avling på 25-30 kilo vårkorn ved halvering av grøfteavstanden, helt ned til 4 meter. Virkningen av tidligere jordarbeiding og såing er en stor del av denne gevinsten. Svensk forskning antyder en avlingsøkning i korn på ca 10 prosent ved halvering av grøfteavstand. En norsk spørreundersøkelse viste en avlingsøkning på 90 kg korn/daa når grøftetilstanden forbedres fra «Dårlig» til «Svært god», mens en forbedring fra «Brukbar» til «Svært god» økte avlingen med 66 kg/daa. Effekten av grøfting på avling skyldes for en stor del at jordarbeiding og såing er mulig på et tidligere tidspunkt på våren. Forsøkene er utført for å belyse avlingseffekt ved nygrøfting av tidligere ugrøftet jord. I praksis vil det i de fleste tilfeller være snakk om nygrøfting av tidligere grøftet jord. På slik jord kan en ha delvis fungerende grøftesystem, og avlingsgevinsten kan ikke vurderes ut fra disse forsøkene.  Avlingsgevinsten vil også variere med hvilke vekster som dyrkes og klimaforhold på stedet. Det er generelt mindre dreneringsbehov på arealer med eng, fordi tidlig våronn ikke er avgjørende for avlingen. Forsøkene viser ingen stor avlingsøkning ved intensiv grøfting av eng, men eldre norske forsøk viser en avlingsøkning på 20-25% ved minsking av grøfteavstand fra 30 til 10 meter. Et enkelt forsøk viser derimot at det i tørre år kan være lavere avling på grøftet sammenlignet med ugrøftet jord.  Driftsmetodene og kornsortene har endret seg siden disse avlingsregistreringene ble gjort for ca 30 år siden og mer. Det er sannsynlig at dagens gras- og kornsorter har større potensial til å utnytte gode år og god dreneringstilstand, slik at avlingsgevinsten blir større. Det har også vært en utvikling mot større og tyngre maskiner, som krever bedre bæreevne på jorda enn tidligere. I tillegg er effektivitetskravene skjerpet, slik at en gardbruker må drive større arealer enn tidligere, og vanskelig kan makte driftsstans på grunn av våte forhold. Dette kan også gi økte pakkingsskader, som over tid vil øke behovet for tettere grøfting.  Grøfteøkonomi på bruksnivå  Grøftebehovet vurderes ut fra økonomisk lønnsomhet for den enkelte bedrift. Fordeler en oppnår må holdes opp mot de kostnadene tiltaket medfører. Slik sett kan en si at den riktige grøftetilstand er den som er mest økonomisk lønnsom på lengre sikt for den enkelte bonde.  Fordelene ved grøfting omfatter økte inntekter som følge av avlingsøkning og dessuten bedre lagelighet for kjøring, som fører til større fleksibilitet i jordarbeidingstidspunkt, bedre jordstruktur, tidligere såtid og ofte som følge av dette økt avling. Tørrere jord gir mindre pakkingsskader dypt i profilet, noe som kan være nærmest uopprettelig. I tillegg kan dårlig drenering gi driftsavbrudd, ventetid, og dette kan dermed gi overinvesteringer i maskinpark for å bedre flyteevne og få mer trekkraft.  Kostnadene ved grøfting varierer mye med de naturlige forholdene på bruket. Investeringskostnader, rentenivå og beregnet levetid for grøftene virker sterkt inn kostnadene ved grøfting og dermed indirekte på den meravling en må oppnå for å kunne forsvare nygrøfting fra et foretaksøkonomisk perspektiv. Med gode forhold slik at en kan bruke enkel grøfteteknikk med Rådahlshjul, og i tillegg lave renter og lang levetid for grøftingen (50 år), vil det være behov for en meravling på under 50 kg/daa for å kunne betale grøftingen.  En slik avlingsøkning vil kunne opnås på en stor del av den dårlig drenerte jorda. Med skuffegraver øker kostnadene mye, og dermed kravet til meravling. For grasproduksjon må en tilsvarende avlingsøkning være på 78 FEm/daa med de laveste grøftekostnadene, og 122 FEm/daa med kostnader som er vanlige med skuffegraver under lette forhold. Ved vanskelige graveforhold kan kostnadene bli langt høyere. Beregningene baserer seg på systematisk grøfting.  I mange tilfeller, kanskje særlig i grovforområdene, er det mer aktuelt med usystematisk grøfting for å drenere de våteste områdene, og for å avskjære vannet i skråninger. Slike lokale tiltak kan ha virkning også for resten av jordet. Prisen pr dekar kan derfor bli lavere for området sett under ett.  For en så langsiktig investering som grøfting vil grøfteaktiviteten i mange tilfeller ikke gjenspeile lønnsomheten direkte. Beregninger som inkluderer grøftetilskudd vil medføre at kravet til meravling minker. Likevel har andre forhold, som anleggets forventede levetid og rentenivå større betydning for lønnsomheten ved grøfting enn et grøftetilskudd på for eksempel 1000 kr/daa. Nedgangen i grøfteaktivitet etter at tilskuddene falt bort er markant, men den store nedgangen kan også relateres til andre forhold enn økonomi. Bakgrunnen kan blant annet være den store omleggingen til mer leiejord som har skjedd fra 1980-tallet til i dag. En del jord leies kortsiktig uten kontrakt. Etter dagens regelverk gjeldende fra 1.juli 2009, skal jordleiekontraktene nå gjelde for en periode på minimum 10 år. Grøfting er en langsiktig investering, som sjeldent svarer seg på kort sikt. I tillegg varierer nedbørmengdene mye mellom år, og jord som enkelte år er for våt, kan være tilfredsstillende grøftet andre år. Manglende grøfting kan også skyldes kunnskapsmangel eller kapitalmangel. Kanskje er der også fremdeles en psykologisk virkning av de tidligere grøftetilskuddene, der brukerne venter på at denne ordningen skal reetableres.  Samfunnsøkonomiske vurderinger  God drenering har klare samfunnsmessige fordeler, med en stabil og høy matproduksjon på arealer i drift. Det er et mål med en høy matproduksjon i Norge, og tilfredsstillende drenering er en forutsetning for dette. Dette sikrer en høy selvforsyning, og kan spare naturområder fra oppdyrking, selv med en økende befolkning. God dreneringstilstand gir lengre vekstsesong for korndyrking, og dette kan øke de begrensede arealene en har for korndyrking i Norge.  Med sterkt varierende nedbør over år vil dårlig drenering kunne gi sterk avlingssvikt enkelte år. Dette kan gjelde veldig våte somre og høster, særlig når det gjelder korn og grønnsaker. For varig eng kan isbrann være et større problem på dårlig drenert jord, noe som kan gi stor avlingsskade i enkeltår med spesielle forhold. Sterkt varierende avling mellom år er et stort problem for bonden. I tillegg kan dette gi grunnlag for erstatning i forhold til avlingsskade eller naturskade.  Miljøeffekter  Grøfting har også en rekke miljøeffekter. Det er et viktig tiltak mot jordpakking, fordi jordpakking forekommer ved kjøring og jordarbeiding på jord med for høyt vanninnhold. Jordpakking har uheldige konsekvenser i form av økt overflateavrenning, erosjon, næringsstofftap og lystgassutslipp, i tillegg til dårlige forhold for plantevekst.  Grøfting påvirker hydrologien gjennom at jordas kapasitet til å lagre vann øker, ettersom drenerbart porevolum tømmes raskere og jordstrukturen ofte blir bedre (mindre pakkingsskader og gjenslemming av overflata). Mengden overflateavrenning reduseres. Totalt avrenningsvolum kan enten øke eller reduseres. Jo større grøfteintensitet, jo høyere blir totalt avrenningsvolum og maksimal avrenningsintensitet. Under norske forhold er det få undersøkelser som sier noe om hvordan grøfting virker på erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler til vann og vassdrag. Data fra Norge forteller oss at grøftene kan være en viktig transportvei for både partikler og næringsstoffer, men det er lite informasjon om hva grøfteintensiteten har å si. Undersøkelser fra utlandet tyder på at grøfting kan være et effektivt tiltak mot både erosjon, fosfortap og tap av plantevernmidler, men det fins også motstridende resultater. Mer udiskutabelt er det at grøfting øker nitrogentapene. Nitrogentapene øker med økende grøfteintensitet.  Grøfting påvirker også utslipp av drivhusgassene karbondioksid, metan og lystgass til atmosfæren. Dette ser ut til å være best dokumentert på organisk jord. Grøfting av organisk jord medfører reduserte metanutslipp, men sterk økning i utslipp av karbondioksid og lystgass. En annen negativ effekt er myrsynking, grunnet setning og nedbryting av organisk materiale. I Norge har man nylig satt i gang målinger av lystgassutslipp ved ulik dreneringsgrad på mineraljord. Både ved korndyrking på østlandet og ved grasdyrking på Vestlandet er det dokumentert høyere lystgassutslipp på dårlig drenert jord enn på utilstrekkelig og moderat godt drenert jord. Ved grasdyrking på Vestlandet er det også målt til dels høye metanutslipp på vassjuk jord.  I henhold til klimascenarioene vil det bli endringer i klimaet i Norge, som kan få betydning for grøftebehovet. Det forventes høyere totalnedbør, samtidig som det skal forekomme flere nedbørepisoder med høy intensitet samt at intensitet skal øke. Dette kan gi større problemer med erosjon og næringsstoffavrenning, og vanskeligere våronn og innhøsting. På den annen side er det forventet høyere temperaturer, som kan bedre grunnlaget for landbruksproduksjon, og øke mulighetene for å dyrke vekster med større avkastning. For å kunne utnytte potensialet og hindre negative konsekvenser av disse endringene, vil tilfredsstillende grøfting være en viktig faktor.  

Til dokument

Sammendrag

I forbindelse med gjennomføring av vannforskriften er det blitt økt fokus på redusert og endret jordarbeiding som tiltak for å redusere fosfortilførslene fra jordbruket. Tidligere har det vært vekt på jordarbeidingstiltak på arealene med høyest erosjonsrisiko, men for å oppnå tilstrekkelige reduksjoner i fosfortilførsler til utsatte vannforekomster er det enkelte steder planer om å gjennomføre mer omfattende endringer i jordarbeiding også på flatere arealer. Det var derfor behov for en oppdatert kunnskapsstatus om effekter av jordarbeidingstiltak på arealer både med høy og lav erosjonsrisiko. I denne rapporten er det gjort en sammenstilling av alle tilgjengelige forsøk med jordarbeiding under nordiske forhold. [...]

Sammendrag

Jordbrukets næringsstoffavrenning utgjør et vesentlig bidrag til de totale næringsstofftilførsler til ferskvann i Norge. Næringstofftapene fra jordbruksarealer drives av nedbøren og økt nedbør fører generelt til økte tap av både nitrogen og fosfor. Transportveier for avrenningen påvirker fordelingen mellom nitrogen- og fosfortap. Overflateavrenning gir høye fosfortap, mens avrenning gjennom jorda fører til at nitrogentapet blir stort. Fosfortapene fra jordbruksarealer henger dessuten sammen med erosjon og partikkeltap på arealene, mens nitrogentapene henger sammen med nitrogentilstanden i jorda. Redusert jordarbeiding fører til reduksjon i både nitrogen- og fosfortapene sammenlignet med pløying på høsten. Andre tiltak, slik som fangvekster, bidrar til å redusere nitrogentapene, men kan føre til økte tap av fosfor. Overvåking av jordbruksdominerte nedbørfelt viser ikke tydelige effekter av tiltaksgjennomføring på jordbruksarealene. Endringer i været og evt. driftsendringer i jordbruket kan være med på å redusere effekten av tiltakene. Omfattende tiltaksgjennomføring og målretting av tiltakene er nødvendig for å oppnå målbare reduksjoner i nitrogen og fosfortapene fra jordbruket.

Sammendrag

Nutrient losses from agricultural catchments in Norway have been monitored since 1992 as part of the Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Programme (JOVA). The catchments are at locations which are chosen to represent typical Norwegian agricultural systems such as the production of cereals, grass/livestock and vegetables. Losses are reported annually.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, fem innsjøer oppstrøms i nedbørfeltet, tilførselselver til Storefjorden og tilførselsbekker til vestre Vansjø i perioden oktober 2009 – oktober 2010. Rapporten inneholder oversikter over gjennomsnittskonsentrasjoner i bekker, elver og innsjøer, tilførselsberegninger til Vansjø, Sæbyvannet og Mjær, samt trendanalyser for de stasjoner hvor det finnes data tilbake i tid. Et fosforbudsjett er også beregnet for vassdraget. Det er utarbeidet et faktaark som oppsummerer undersøkelsene; dette er lagt inn bakerst i rapporten som et utvidet sammendrag.

Sammendrag

Dette er et faktaark om overvåkingen av vassdraget i 2010. Det gis oversikt over tilstanden i bekker, elver, og innsjøer/innsjøbassenger, samt et fosforbudsjett for vassdraget.

Sammendrag

I Norge har avrenning fra jordbruket vært viktig for vannkvaliteten i lang tid. Program for jord- og vannovervåking i landbruket ble satt i gang i 1992 og omfatter overvåking av jord- og næringsstofftap i 10 jordbruksdominerte nedbørfelt. Denne artikkelen tar sikte på å beskrive vannkvaliteten i to av de overvåkede bekkene (Skuterud- og Mørdre bekken). Vannføringsproporsjonale bland prøver fra bekkene ble tatt ut hver 14. dag i overvåkingsperioden. Prøvene ble analysert for 23 utvalgte vannkvalitetsparametere (pH, EC, SS, gløderest, DRP, TP, TN, NO3-N, Na, K, Ca, Mg, Al, Fe, Zn, Cu, Mn, B, Mo, Si, Cl, HCO3, SO4). For noen nedbørfelt blir også pesticidavrenning overvåket resultatene fra disse analyser er ikke tatt med her. Resultatene fra de 23 vannkvalitetsparametere viser at avrenning fra nedbørfeltene til Skuterud- og Mørdre bekken inneholder betydelige konsentrasjoner av flere stoffer. Konsentrasjonen av jordpartikler og næringsstoffer er høyere om våren og høsten sammenlignet med vinter og sommer på grunn av jordbruksdriften og været. I følge klassegrenser definert under EUs RDV betyr konsentrasjonene av totalfosfor og totalnitrogen at bekkene har dårlig vannkvalitet. Konsentrasjonene for øvrig var stort sett under WHO/EU’s grenser for drikkevann, unntatt Fe (0,75-2,8 mg L-1) og Al (1,1-3,9 mg L-1). Det er behov for nærmere undersøkelse av de høye konsentrasjonene av Fe og Al.

Sammendrag

Tiltakene i jordbruket ved vestre Vansjø har gitt en tendens til nedgang i fosfortap til bekkene. Det har vært en økning i grasareal og i areal som ligger i stubb slik at erosjonsrisikoen er redusert. Registrering av fosforgjødsling i 2004 og 2007 viser at fosforgjødslingen også ble betydelig redusert i denne perioden. Foreløpig er det redusert erosjon som følge av redusert jordarbeiding og buffersoner som har gitt de største bidragene til redusert fosfortap. Det ser imidlertid ut til at redusert gjødsling også har bidratt, selv om en forventer at det tar flere år før redusert gjødsling gir tydelige utslag på fosfortapene.

Sammendrag

The water quality in the western part of Lake Vansjø in south eastern Norway is classified as very poor due to excessive growth of blue green algae. It has been shown that phosphorus (P) losses are high from a subcatchment where potatoes and vegetables are grown on 25 % of the agricultural area. The water quality of the lake is of great concern because it is the drinking water reservoir of 60.000 inhabitants and an important recreation area for people living in the area. An integrated project funded by the government was started in 2008 in order to improve the water quality of the lake. Within this project, the public agricultural management, agricultural advisors, farmers and the Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research (Bioforsk) collaborate to attain the target of improved water quality. The farmers are encouraged to sign a contract where they will receive a financial support for covering extra costs for committing to a set of restrictions and mitigation options aiming at reduced P losses. Vegetable- and potato fields give large challenges when aiming at reduced P losses. A large part of the research activity is therefore related to possible mitigation options on these fields, e.g. effect of reduced P fertilization on yields and quality of bulb onion (Allium cepa), carrots (Daucus carota) and white cabbage (Brassica oleracea var. capitata alba), and evaluation of catch crops as a mitigation option for reduced soil erosion from these fields. Development of constructed wetlands to include filters that adsorb P and measurement of P losses through tile drains are also included in the project.

Sammendrag

JOVA-programmet omfatter lange tidsserier med kontinuerlig overvåkning av næringsstoffavrenning fra små jordbruksdominerte nedbørfelt. Denne overvåkningen bidrar til å kvantifisere tilførsel av nitrogen og fosfor fra forskjellige driftsformer og til en viss grad klima. Ved implementering av vannforskriften som oppfølging av EUs rammedirektiv for vann, kan JOVA danne et viktig grunnlag for tiltaksanalyser som gjennomføres.

Sammendrag

NILF og Bioforsk har gjennomført en undersøkelse for å få en bedre beregning av kostnadseffektiviteten ved gjennomføring av tiltak i landbruket. Undersøkelsen gjelder for korndyrking i Akershus og Østold. Det ble valgt ut 4 av vanndirektivets vannområder for nærmere dybdeinterjuer med bøndene: Leira, Bunnefjorden med Årungen og Gjersjøvassdraget, Morsa og Haldensvassdraget Som tiltak er det spesielt sett på ulike former for redusert jordarbeiding, samt vårkorn i stedet for høstkorn. Kostnadene for bonden er beregnet i form av endret dekningsbidrag sammenliknet fra høstkorn med høstpløying. Det ble brukt en kombinasjon av spørreundersøkelse, dybdeintervjuer og innhenting av tall fra Norsk landbruksrådgiving for å komme fram til kostnadstallene og kalkylene. Fosfortapene er beregnet av Bioforsk. Til grunn for beregningene ligger mange erosjons- og avrenningsforsøk. Effekten av ulik jordarbeiding er beregnet relativt i forhold til vårkorndyrking med høstpløying og harving om våren. Kostnadseffektivitet blir da endret kostnad for bonden (kroner) dividert med redusert tap av fosfor (kg/daa) Av dette følger at tiltak som betyr lite økonomisk for bonden og som samtidig har god effekt på fosfortap, vil være kostnadseffektive. Høstpløyd høstkorn gir generelt bedre dekningsbidrag enn vårkorn, men fosfortapene kan være mye større i løpet av høsten og vinteren. Dekningsbidraget etter at kostnader til maskiner og arbeid er fratrukket, er ca kr 430 per dekar i gjennomsnitt for de 4 områdene. For vårkorn med høst- og vårharving er det ca kr 240. Arealtilskudd og RMP er ikke med i kalkylene. For vårkorn er det mulig å få tilskudd til de arealer som ikke pløyes om høsten, og dette vil selvsagt gi en bedre kalkyle for denne drifta. Reduksjonen i fosfortap ved å gå over fra høsthvete med pløying til vårkorn med harving er beregnet til ca ½ kg per dekar i erosjonsklasse 4, men bare ca 20 gram i erosjonsklasse 1. Effekten av redusert jordarbeiding er altså helt avhengig av erosjonsrisikoen på arealet: Undersøkelsen viser først og fremst at det viktigste er å ha en målrettet innsats for å oppnå de mest kostnadseffektive tiltakene. Å sette inn tiltak i de høyeste erosjonsklasser er mye rimeligere enn i de lavere erosjonsklasser: Endret jordarbeiding fra høstpløying til vårpløying koster i størrelsesorden 300-500 kr/kg P i erosjonsklasse 3 og 50-300 kr/kg P i klasse 4, 500-12 000 kr/kg P i erosjonsklasse 1 og 2. En ser også eksempler på at enkelte tiltak kan være lønnsomme for bøndene uavhengig av effekten på fosfortap. I noen tilfeller er det faktisk mer økonomisk å endre driften fra høstpløyd høsthvete til andre jordarbeidingsmetoder. En viktig årsak er at det er forholdsvis store kostnadene til pløying. Fra tidligere publiserte dekningsbidragskalkyler for korndyrking på Østlandet er det kjent at det er stor variasjon fra gård til gård. Resultatet varierer med naturgitte forhold, avlingsnivå, ulikheter i variable kostnader med mer. Det vil dermed også være slik at kostnadseffektivitet for tiltak mot fosfortap vil variere. Undersøkelsen viser også dette. Den viser også forskjeller mellom vannområdene som dels skyldes naturgitte forhold, men trolig også litt ulik erfaring og tradisjon blant bøndene. Resultatene fra undersøkelsen bekrefter forhold som for så vidt allerede er godt kjent og som det er tatt hensyn til i rådgivingen og tilskuddsforvaltningen: Rådgiving på den enkelte gård er nødvendig både på grunn av naturgitte og av foretaksøkonomiske grunner Det er riktig å målrette tilskuddsordningene i regionalt miljøprogram for å kompensere bøndene for miljøtiltak på de mest erosjonsutsatte delene av gården. Undersøkelsen kan bidra til en enda bedre målretting.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø, seks innsjøer oppstrøms i nedbørfeltet, tilførselselver og – bekker, samt Mossesundet i perioden 16. oktober 2008 – 15. oktober 2009. I alt ble 19 elve-/bekkestasjoner, 13 innsjøstasjoner og én kyststasjon prøvetatt og analysert for parametre knyttet til eutrofi (næringsstoffer, partikler, tarmbakterier, m.m.). Rapporten inneholder oversikter over gjennomsnittskonsentrasjoner i bekker, elver og innsjøer, tilførselsberegninger til Vansjø, samt trendanalyser for de stasjoner hvor det finnes data tilbake i tid. Et fosforbudsjett er også beregnet for vassdraget. Det er utarbeidet et temaark som oppsummerer undersøkelsene; dette er lagt inn bakerst i rapporten som et utvidet sammendrag.

Sammendrag

Resultatene fra Program for jord- og vannovervåking (JOVA) viser at næringsstofftapene har økt i flere felt gjennom overvåkingsperioden, på tross av omfattende tiltaksgjennomføring. På Østlandet har det i overvåkingsperioden vært en stor reduksjon i arealet som høstpløyes, men de siste årene har til gjengjeld arealet med høstharving økt forholdsvis mye. I felt med mye husdyr gjødsles det godt over anbefalte verdier, dette gjelder spesielt i felt der husdyrtallet har økt de senere årene. De fleste plantevernmidler som brukes i dag og som det analyseres for, gjenfinnes i vannmiljøet. De høyeste konsentrasjonene påvises ved nedbør kort tid etter sprøyting.

Til dokument

Sammendrag

In Scandinavia, high losses of soil and particulate-bound phosphorus (PP) have been shown to occur from tine-cultivated and mouldboard-ploughed soils in clay soil areas, especially in relatively warm, wet winters. Omitting primary tillage (not ploughing)in autumn and continuous crop cover are generally used to control soil erosion. In Norway, ploughing and shallow cultivation of sloping fields in spring instead of ploughing in autumn has been shown to reduce particle transport by up to 89% on soils with high erodibility. Particle erosion from clay soils can be reduced by 79% by direct drilling in spring compared with autumn ploughing. Hence, field experiments in Scandinavia on ploughless tillage of clay loams and clay soils compared with conventional ploughing in autumn usually show reductions in total P losses of 10-80%, via both surface runoff and subsurface runoff (lateral movements to drains). However, the effects of not ploughing during autumn on losses of dissolved reactive P (DRP) are frequently negative, since the proportion of DRP losses without ploughing compared conventional ploughing has increased up to fourfold in field experiment. In a comprehensive Norwegian field experiment at a site with high erosion risk the proportion of DRP compared to total P has increased twice in water after direct drilling compared to ploughing before winter wheat. Therefore erosion control measures should be further evaluated for fields with a low erosion risk since reduction in PP losses may be low and DRP losses still high. Ploughless tillage systems have potential side-effects, including an increased need for pesticides to control weeds (e.g. Elytrigia repens (L.) Desv. ex Nevski) and plant diseases (e.g. Fusarium spp.) harboured by crop residues on the soil surface. Overall, soil tillage systems should be appraised for their positive and negative environmental effects before they are widely used for all conditions of soil, management practices, climate and landscape.

Sammendrag

This report gives an overview of some characteristics of the Vansjø-Hobøl (Morsa) catchment in Southern Norway. The catchment is one of the most studied catchments in Norway in terms of water quality, partly because it has been a pilot project for the implementation of the EU Water Framework Directive (WFD), partly because eutrophication and harmful algal blooms have been a problem in the latter years. Information from the catchment has until now been scattered in several different papers and reports, and most of these have been written in Norwegian.

Sammendrag

Kunnskap om hvordan partikler og næringsstoffer fordeler seg på grøfte- og overflateavrenning i jordbruksarealer er nødvendig for å vurdere effekter av tiltak mot landbruksforurensing. Her sammenstilles resultater fra flere års målinger av partikler (SS), fosfor (P) og nitrogen (N) i grøfte- og overflatevann i ti felter i Sørøst- og Midt-Norge. I morenefelter skjedde gjennomsnittlig ca 90 % av avrenningen gjennom grøftene, i uplanerte leirjordsfelter 70-90 % og i planerte felter 50-70 %. Fordeling av N-tap fulgte fordeling av vann, andel av N-tap via grøftene var over 90 % i uplanerte felter, og ca 70-90 % i planerte felter. Andel SS-tap via grøftene var på 5-95 %, og viste liten sammenheng med fordeling av vann. Fordeling av P-tap (10-90 %) fulgte vesentlig fordeling av SS-tap. Forskjellene mellom felter og mellom år innen felter ble forklart ved forskjeller i værforhold, jordsmonn, topografi og drift.

Til dokument

Sammendrag

På oppdrag for Vannområdeutvalget for Morsa har Bioforsk og NIVA i perioden fra oktober 2008 til oktober 2009 utført overvåking av Vansjø og dens tilførselselver/-bekker, samt seks andre innsjøer i nedbørfeltet. Undersøkelsene er finansiert av Klima- og forurensingsdirektoratet (Klif).

Sammendrag

Kunnskap om hvordan vann, partikler (SS), fosfor (P) og nitrogen (N) fordeler seg på grøfte- og overflateavrenning i norske jordbruksarealer er nødvendig for å kunne si noe om effekter av tiltak mot landbruksforurensing. Denne rapporten presenterer en sammenstilling av data med lange måleserier for å øke forståelsen av transportveier og kvantifisere fordelingen mellom grøfte- og overflatevann. Data for ti småfelter og rutefelter med målinger av SS, P og N i avrenning i både grøfte- og overflatevann over en lengre tidsperiode er sammenstilt. Feltene ligger i Trøndelag og på Østlandet, og har varierende størrelse, topografi, jordsmonn, dreneringsintensitet, klima og drift. I middel over feltenes totale måleperiode skjedde 47-91 % av avrenningen via grøftene. Fordeling av N-tap var nært knyttet til fordeling av vann, og 68-97 % av N-tapet skjedde via grøftene. For SS- og P-tap var variasjonen mellom felter stor: 5-95 % av SS-tapet skjedde via grøftene, og 11-91 % av P-tapet. I tillegg er variasjon mellom år og sesongvariasjon innen enkeltfelter diskutert, samt effekter av jordarbeiding, vekst og gjødsling.

Sammendrag

Denne rapporten er laget på bakgrunn av arbeid med prosjektet "Reduced pesticide loads and risks in cropping systems (REDUCE)". Hensikten har vært å studere endringer i risikoen for utvasking av plantevernmidler og fosfor som følge av jordart og forskjellig driftsform. Uforstyrra jordsøyler ble tatt ut på fire ulike lokaliteter to påfølgende år, på høsten 2008 og på høsten 2009.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. I denne rapporten presenteres resultater fra den delen av programmet som omhandler erosjon og næringsstoffavrenning. Dette inkluderer 9 nedbørfelt, hvorav 7 har detaljert innhenting av driftsopplysninger på skiftenivå. I tillegg inngår et småfelt, Bye, som en del av overvåkingen, men dette feltet er ikke tatt med i denne rapporteringen. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. […]

Til dokument

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med flere andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

Prosjektet "Kostnadseffektivitet av tiltak i landbruket - oppfølging av vanndirektivet" er et samarbeidsprosjekt mellom Nilf og Bioforsk Jord og miljø, hvor Nilf er prosjektleder. Bakgrunn for prosjektet er at det er behov for et bedre beregningsgrunnlag for kostnadseffektivitet for ulike tiltak innen jordbruket og at de eksisterende kildene over (rense-) kostnader for jordbruket er få og varierende. Prosjektet er finansiert av SLF og fylkesmennene i Oslo og Akershus. 

Sammendrag

The major objective of this study was to compile and examine empirical relationships between the driving forces and pressures that affect nitrogen cycling. Special attention was paid to riverine loads, fluxes, and concentrations of nitrogen in relation to agricultural factors (e.g., land use and fertilisers) at various spatial scales (plot, field, catchment, river basin, nation, region, continent, and world). Results of the present analyses and assessments reported in the literature indicate that at global, continental and inter-river basin scales, the level of riverine nitrogen loads (pressures) can be readily derived from simple empirical relationships with driving forces like population density and agricultural factors (e.g., proportion of arable land and fertiliser use). It seems that statistically derived relationships do not hold or are much weaker at the scales of single river basins and smaller catchments, whereas nitrogen losses appear to be correlated with fertiliser use at the smallest scales (plot and field). It is important to recognize this spatial nutrient paradox, particularly when such functional relationships are applied in the contexts of management and decision making. The implications for management are given further consideration in this paper.

Sammendrag

JOVA-programmet omfatter lange tidsserier med kontinuerlig overvåking av næringsstoffavrenning fra små jordbruksdominerte nedbørfelt. Denne overvåkingen bidrar til å kvantifisere jordbrukets tilførsler av nitrogen og fosfor til vann og vassdrag, og danner et viktig grunnlag for tiltaksanalyser som gjennomføres i forbindelse med implementering av den nye vannforskriften.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra overvåkingen av Vansjø og dens tilførselselver og – bekker i perioden 16. oktober 2007 – 15. oktober 2008. Det var svært høye vannføringer i perioden, med den høyeste observerte vannføringen i Hobølelva ved Høgfoss siden målingene startet i 1976. I tillegg var det flere store ras i områder. Dette har resultert i forholdsvis store tilførsler i enkelte vassdrag i forhold til tidligere år. Allikevel kan det vises til en klar nedgang i fosfortilførslene til Vestre Vansjø når det korreleres for vannføringsforholdene, noe som tyder på at tiltakene har hatt god effekt. Totalt ble det til Storefjorden tilført 36 tonn fosfor i perioden, mens det til Vestre Vansjø ble tilført 2,9 tonn, med ytterligere 0,4 tonn til Mosseelva. De oppstrøms innsjøene Sætertjernet, Bindingsvannet og Våg ble vurdert til å ha god økologisk tilstand, mens Langen og Mjær ble vurdert til moderat og Sæbyvannet til dårlig økologisk tilstand. Storefjorden og Vanemfjorden er vurderte til å ha moderat økologisk tilstand, mens Grepperødfjorden er vurdert å være i meget dårlig tilstand. Sommeren 2008 var første sommer siden 2001 at det ikke ble utstedt advarsel mot bading i Vestre Vansjø.

Sammendrag

The main objective of this study was to establish recommendations for lime and mineral fertilisations to winter wheat crop. Reserches were organized in the experimental plot  from  SC Agrotehnic SRL Păuleşti and endorsed the establishments of mineral nutrition status of plants and comparative study on recommendations of the phosphorus fertilisation applied in Romania and in Norway. Recommendations of fertilisation were determined according with soil data and mineral nutrition status of wheat, Renan variety

Sammendrag

Den foreliggende tiltaksanalysen for Figgjo er et innspill til arbeidet regionalt tiltaksprogram, der målsetningen har vært å foreslå ulike tiltak som mest kostnadseffektivt gjør det mulig å nå og opprettholde miljømålene for vannforekomstene i dette vannområdet. Grunnvannet tilhørende vannområdet er i hovedsak lokalisert til et område fra Klugevatnet mot Edlandsvatnet og nord-vest mot Bråstein, men også en liten del av grunnvannsforekomsten ved Orrevassdraget strekker seg inn i Figgjo mot Foss-Eikeland. Tilstanden for den førstnevnte anses som god, mens den sistnevnte sannsynligvis avviker fra naturtilstanden på grunn av industriell aktivitet og betydelig påvirkning fra landbruksaktiviteter. For Skas-Heigre kanalen, som klassifiseres som en sterkt modifisert vannforekomst, foreslås at målet om "godt økologisk potensial" konkretiseres ved et mål om å komme lavere enn 65 µg/l total fosfor i kanalvannet. Dette vil tilsvare omtrent en halvering av dagens belastningsnivå, og vil tilsvare en forbedring fra "svært dårlig" til "dårlig". For å kunne nå målsettingen knyttet til eutrofiering, må fosfortilførslene til vassdraget totalt sett reduseres med drøye 3000 kg P/år. Dette kan oppnås ved å gjennomføre tiltak mot spredt avløp, og en rekke tiltak mot avrenning fra landbruksaktiviteter. Vesentlige tilførselsreduksjoner kan primært oppnås ved å redusere arealavrenningen, og det viktigste vil være å oppnå redusert fosforinnhold i jorda. Av landbrukstiltakene vil det viktigste være å redusere fosforgjødslingen, inkludert null P-gjødsling på arealer med høyt fosforinnhold (P-AL > 15) og spredning av all gjødsel før 1. august. De ulike tiltakene er vurdert ved bruk av kostnadseffektivitetsanalyse ut fra virkning og kostnad, hvor kostnad per kilo fosfor redusert benyttes som mål. Her kommer det fram at tiltak innen landbruket peker seg ut som spesielt kostnadseffektive. I tillegg vurderes andre elementer, som hvilke grupper tiltakene medfører ulemper for. Borttransportering av overskuddsgjødsel vil være en følge av anbefalingene om redusert gjødsling, men kostnader/muligheter må utredes. Den viktigste nyttegevinstene knyttet til å redusere nivået på eutrofiering i Figgjo er å redusere faren for algeoppblomstringer i innsjøer og begrense omfanget av hurtigvoksende planter og begroingsalger i og langs elven. Slik plantevekst kan føre til gjengroing, og fortrenging av andre planter som kan være sjeldne eller som gir ly til et variert dyreliv. Slike planter oppfattes også som skjemmende, og reduserer kvaliteten på friluftslivet i området. På grunn av den høye etterspørselen etter friluftsaktiviteter knyttet til Figgjo og nærliggende områder, som i tillegg forventes å øke, er det rimelig å anta at betalingsviljen blant befolkningen er over 14,5 millioner kroner årlig på tiltak som forbedrer miljøkvaliteten i Figgjo.

Sammendrag

Sukkertareprosjektet (2005-2008) viste at om lag 80 prosent av sukkertaren var forsvunnet på Skagerrakkysten og 40 prosent på Vestlandet. Bortfallet ble knyttet opp mot en kombinasjon av klimaendringer og menneskeskapte tilførsler av næringsstoffer og partikler. Det er et langsiktig arbeid å redusere økningen i temperatur som følge av klimaendringer, mens det forholdsvis raskt kan settes inn tiltak mot lokale og regionale tilførsler av næringsstoffer og partikler. Dette er bakgrunnen for at Miljøverndepartementet har bedt Arbeidsgruppen for sukkertare om å foreslå konkrete, nasjonale tiltak som på kort sikt kan settes inn i områder med generelt dårlig miljøtilstand. Det har vært en forutsetning at sektormyndighetene skal bidra aktivt i denne prosessen og foreslå tiltak på sine områder. I denne rapporten er det utarbeidet en oversikt over områder med dårlig miljøtilstand fra svenskegrensen til og med Møre og Romsdal. Det mangler imidlertid fortsatt undersøkelser langs store deler av kysten, særlig på Vestlandet og nordover, og det er grunn til å anta at det er områder med dårlig sukkertaretilstand også her. Som grunnlag for vurderingene av tiltak er det utarbeidet kart over tilførslene av næringsstoffer til spesifiserte kystavsnitt for de forskjellige vassdragsområdene. Kartene kan legges til grunn for fremtidige tiltak, både for sektorene og på regionalt og lokalt nivå. Arbeidsgruppen har gitt en oversikt over generelle tiltak som kan iverksettes i de forskjellige sektorene, og det er foreslått konkrete tiltak i vannregionene. De mest aktuelle tiltakene inngår i vannregionenes forvaltingsplaner etter vannforskriften i første planperiode. I denne rapporten er det gitt harmoniserte oversikter over tiltakene. For de deler av kysten som ikke omfattes av første planperiode er forslagene til tiltak mindre fullstendige, og det er behov for til dels omfattende kartlegging av miljøtilstanden før det kan foreslås detaljerte tiltak i disse områdene. Rapporten fra Sukkertareprosjektet viste at lokale næringssaltutslipp med stor sannsynlighet bidrar til eutrofiering og generelt dårlig miljøtilstand i mange områder, med bortfall av sukkertare som en synlig konsekvens. Sommerstid har normalt lokale tilførsler relativt større innflytelse på kystvannet enn langtransporterte tilførsler. Store, lokale næringssalttilførsler om sommeren ser også ut til å ha størst negativ virkning på sukkertaren, særlig på indre kyst og i fjorder. Tilførsler av partikler kan ha betydning for rekrutteringen av nye tareplanter i fjorder med stor avrenning fra land eller store tilførsler fra elver. Kombinerte effekter av klimaendringer og modifisering av elveløp kan ha ført til betydelige økninger i sedimenttransporten til sjø i mange områder. Lenger ut på kysten vil slam fra nedbryting av organisk materiale, som planteplankton og trådalger, ha større betydning. De største nasjonale tilførslene til Skagerrak kommer fra landbruk og avløp, mens det på Vestlandet er sterkt økende utslipp fra akvakultur. Rensing av avløpsvann til Skagerrak har ført til en betydelig nedgang i fosforutslippene, mens nitrogenutslippene har avtatt relativt lite. Utslippene fra jordbruk til Skagerrak er også lite redusert. På Vestlandet er utslipp fra avløp og jordbruk generelt av mindre betydning, mens utslippene fra akvakultur har økt dramatisk, særlig i sommersesongen. Ut fra en føre var-betraktning er det grunnlag for å sette i verk generelle tiltak innenfor disse sektorene for større kystavsnitt. Lokalt varierer miljøtilstanden mye, og vannregionene må vurdere tilpassede tiltak i disse områdene. Innen mange sektorer er resultatet av tiltaksgjennomføring i stor grad avhengig av god informasjon og veiledning, og lokal forankring. Det vil også være uheldig å frikoble tiltak fra helheten i vannforvaltnings-prosessen. Gjennomføring av tiltak bør derfor hovedsakelig skje i vannregionene. Sentrale myndigheter må i betydelig sterkere grad være pådrivere og tilrettelegge for best mulig tiltaksgjennomføring.  

Sammendrag

Agricultural management and losses of nitrogen (N), phosphorus (P) and suspended sediments (SS) from eight small (85-2830 ha) catchments in Norway were analysed. The catchments represent areas with different agricultural production systems, soils and climate. Results from the long-term (9-16 years) in-stream monitoring show (i) large differences in levels of losses between the catchments, (ii) large interannual variability and (iii) few time-trends in losses. These results are discussed in relation to changes in agricultural policies and the implementation of soil management practices, such as reduced autumn-ploughing, catch crops, constructed wetlands and changes in nutrient application. Overall, these data demonstrate changes in farmer behaviour driven by economic incentives in combination with active extension services stimulating environmental friendly management practices. However, despite the increased implementation of mitigation methods by farmers, improvements in water quality at the catchment scale can be attenuated. More long-term monitoring programmes are clearly required. (C) 2007 Elsevier Ltd. All rights reserved.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. I denne rapporten presenteres resultater fra den delen av programmet som omhandler erosjon og næringsstoffavrenning. Dette inkluderer 9 nedbørfelt, hvorav 7 har detaljert innhenting av driftsopplysninger på skiftenivå. I tillegg inngår et småfelt, Bye, som en del av overvåkingen, men dette feltet er ikke tatt med i denne rapporteringen. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis.