Til dokument

Sammendrag

Swede is known as a healthy vegetable with a high content of vitamin C. However, very few studies have worked with the aim to evaluate how varieties, soil type and fertilizer interact and affect quality in swede. In the present study two varieties of swedes (‘Vige’ and ‘Vigod’) were grown on peat, loam and sand, with three levels of K (0, 120, 240 kg ha-1) and N fertilizer (0, 80, 160 kg ha-1). Low to moderate levels of N gave highest saleable yield, highest content of vitamin C and lowest content of nitrate. Peat soil gave highest saleable yield, lowest soluble solids and vitamin C and highest nitrate content. Soluble solids and vitamin C were negatively correlated with total root yield. Sandy soil gave lowest saleable yield, sweetest taste and lowest nitrate content. Contents of total, aliphatic, indole and individual glucosinolates, on dry matter basis, were highest on peat. N fertilization increased the content of most glucosinolates, whereas K affected glucobrassicin at the highest N level. Progoitrin was lowest in roots grown on sand, and was affected by N level and variety on sand and loam soils. Consumers preferred ‘Vigod’, which had the highest intensity of sweetness, although ‘Vige’ had more vitamin C and less nitrate.

Til dokument

Sammendrag

Det er kjent at både utsatt såing og jordpakking i våronna reduserer kornavlinga. Tapet kalles gjerne for laglighetskostnad. Det er også kjent at en kan redusere denne kostnaden ved å øke kapasiteten per dag i våronn. Dette medfører enten økte maskinkostnader eller økte arbeidskostnader, eller begge deler. For den enkelte kornbonde gjelder det å finne en optimal balanse mellom disse kostnadene. I 2016 ble det utgitt en NIBIO-rapport som på basis av historiske værdata i Norge viste hvor mye kornavlinga ble redusert når en tok hensyn til jordpakking, utsatt såtid, jordart og våronnkapasitet per dag, og samspill mellom disse faktorene. Relativ avling i forhold til potensiell avling ble presentert i ligninger for klimasonene Østlandet sør, Østlandet nord og Midt-Norge. Disse ligningene er brukt i nåværende publikasjon.

Til dokument

Sammendrag

Økt produksjon av korn er viktig for å øke matproduksjonen i Norge i tråd med landbrukspolitiske målsettinger. Men den norske kornproduksjonen er betydelig redusert siden 1990, både på grunn av redusert areal og fravær av avlingsframgang. Å øke avlingene per arealenhet vil være nødvendig for å snu trenden og å øke den norsk kornproduksjonen. I BIONÆR-prosjektet AGROPRO (Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter) er det forsket på jord, jordkultur og samspillet mellom jord og planter for å oppnå økt avling med bærekraftige produksjonsmetoder. I denne rapporten beskrives kunnskapsstatus for et utvalg av agronomiske tiltak, og deres betydning for å oppnå økte kornavlinger. Arbeidet er gjennomført av forskere og andre nøkkelpersoner med ekspertise på fagområdene innen jord og jordarbeiding, hydrologi og drenering, kornproduksjon og avlingsfysiologi, kornsorter og planteforedling. For hvert agronomisk tiltak er det tatt utgangspunkt i kunnskapsstatus, resultater fra feltforsøk, og andre relevante rapporter og statistikker. For å kvantifisere mulige avlingsøkninger av tiltakene er det i tillegg brukt faglig skjønn som er utfordret i gruppediskusjoner. Rapporten konkluderer med at kornavlingene kan økes med 20-25% gjennom de forbedrede agronomiske tiltakene som er vurdert. Tiltak som forbedrer dyrkingsjordas kvalitet og som reduserer/forebygger jordpakking er særlig viktige, og legger grunnlaget for ytterligere økninger av andre tiltak.

Sammendrag

A future wetter climate in Northern Europe may increase soil compaction from traffic of heavy machinery. This study investigated the impact of tractor traffic on grassland yield, soil physical properties and penetration resistance in three experimental field trials in Norway; on medium sand at Tjøtta, Nordland, on silty medium sand at Fureneset, Sogn og Fjordane and on silt at Løken, Oppland. The experiments were conducted in a split-plot design with three levels of two wheel-by-wheel passes with tractor traffic after each cut: no traffic, light tractor or heavy tractor on large plots, and three different seed mixtures on small plots. The yield reduction by tractor traffic was 26% at Løken, 4% at Fureneset and 1% at Tjøtta. There was a positive correlation between soil moisture content and yield reduction by traffic. Tractor traffic reduced pore volume and air capacity and increased bulk density, compaction degree and penetration resistance with the largest effect at Løken and the smallest at Tjøtta. There were no statistically significant differences in yield or soil physical properties between light and heavy tractor. The study shows that soil texture and soil moisture content are major factors explaining traffic effects on soil physical properties and grassland yield.

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.

Sammendrag

Det er kjent at kornavlingene avtar både med utsatt såing og ved jordpakking som oppstår i jord med for høyt vanninnhold på tidspunktet våronna utføres. Dette gir utfordringer mht. når våronna kan begynne og hvordan maskinparken tilpasses de rådende jord- og klimaforhold. Tidligere forsøksresultat er brukt for å modellere effektene av utsatt såing og jordpakking på kornavling. Jordpakking er relatert til jordas vanninnhold, uttrykt som prosent av feltkapasitet. En vannbalansemodell er brukt med 40 års værdata (1973-2012) fra tre av Norges viktigste korndyrkingsdistrikt. Beregninger er gjort for flere jordtyper med ulik vannlagringsevne. Resultatene gjenspeiler de klare forskjellene mellom regioner, med den sørligste regionen som enklest og Midt-Norge som mest krevende. Antall laglige dager for jordarbeiding er presentert for hver jordtype og region, med ulike krav til opptørking av jorda. I all regioner var det i middel relativt få dager hvor jorda hadde tørket opp nok til at det var ingen risiko for jordpakking. Det ble ansett at 90% av feltkapasitet er et realistisk maksimalt vanninnhold for jordarbeiding. Effekten av våronnkapasitet på andelen av potensiell avling som er oppnåelig på ulike jordtyper ble evaluert for økende kornareal. Relative tall ble konvertert til absolutte avlingsverdier, basert på antakelser om hvordan potensiell avling påvirkes i Norge av temperaturregime og tørke. Til slutt er det gitt noen eksempler på hvordan ulike våronnkapasiteter kan oppnås, og av kostnadene som dette medfører. Disse ble brukt i an analyse av balansen mellom endringene i kornverdien ved overgang fra lavere til høyere våronnkapasitet og kostnadene dette medfører. Analysen viste at økning i arbeidskraft kan være mer kostnadseffektiv enn økt maskinstørrelse. Et mer fullstendig sammendrag av de enkelte avsnittene i rapporten er gitt på norsk etter forordet.

Sammendrag

Four field trials (spring wheat and oats) were conducted (one on clay soil, one on loam soil and two on silt soil) for three years in important cereal growing districts, to investigate the influence of tillage regimes (ploughing versus reduced tillage in either autumn or spring) and straw management (removed and retained) on plant residue amounts, weed populations, soil structural parameters and cereal yields. The effect of tillage on soil structure varied, mainly due to the short trial period. In general, the amount of small soil aggregates increased with tillage intensity. Reduced soil tillage, and in some cases spring ploughing, gave significantly higher aggregate stability than autumn ploughing, thus providing protection against erosion. However, decreasing tillage intensity increased the amounts of weeds, particularly of Poa annua on silt soil. Straw treatment only slightly affected yields, while effects of tillage varied between both year and location. Reduced tillage, compared to ploughing, gave only small yield differences on loam soil, while it was superior on clay soil and inferior on silt soil. Our results suggest that shallow spring ploughing is a good alternative to autumn ploughing, since it gave comparable yields, better protection against erosion and was nearly as effective against weeds.

Sammendrag

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport (feltrapport), og delrapportene for overvåkingsåret 2013/2014 utgjør til sammen denne rapporten. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler (pesticider). Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 50 til 28 000 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på side 4. Det vises til www.bioforsk.no/jova for mer informasjon. Programmet omfattet 11 overvåkingsfelt i 2013, samme antall som i 2011 og 2012. Overvåkingen var redusert i forhold til tidligere på grunn av reduserte bevilgninger. Rapporten fremstiller overvåkingsdata fra feltene for 2013/2014. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai—1.mai). Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år. Rapportering på plantevernmidler følger kalenderåret. På nettsidene til JOVA-programmet finnes det mer detaljerte data om overvåkingen i hvert enkelt felt.

Sammendrag

Mineral NPK fertilizer and manure have been compared since 1922 in a ley–arable rotation. During 1982–2003, cattle manure at 20–60 Mg ha−1 year−1 yielded 10–20 % less than mineral fertilizer at 100 kg N:25 kg P:120 kg K ha−1 year−1. The higher manure rates gave large nutrient surpluses. Both manure and mineral fertilizer had increased soil organic carbon (SOC), by 11.3 and 3.4 Mg ha−1 in 1996. In order to study possible residual effects, no manure was applied in 2004–2007 and mineral fertilizer was withheld from some NPK plots. Effects on yield and nutrient uptake were evaluated in relation to plots with no nutrient supply since 1922 and plots still receiving 100 kg N, 25 kg P and 120 kg K ha−1 annually. No residual response of mineral fertilizer was found, but previous manure use gave large effects. The latter yields remained around 85 % of those obtained with mineral fertilizer. Previous use of both mineral fertilizer and manure still increased available soil nutrients and pH in 2007. Differences between treatments in SOC had by then declined slightly, to 9.7 and 2.8 Mg ha−1 for manure and mineral fertilizer respectively, relative to the unfertilized control. Manure and fertilizer applications were resumed in 2008, except at the highest previous manure rate, where mean residual responses up to 2014, relative to the unfertilized control, amounted to 55 % higher yield and increases in nutrient uptake of 47 kg N, 8 kg P and 53 kg K ha−1.

Sammendrag

Det er utfordrende med redusert jordarbeiding i fuktige somre, spesielt på dårlig drenert jord. Betydningen av god grøftetilstand ble svært tydelig i 2013, etter at vi fikk mer enn dobbelt så mye nedbør som normalt i mai of juni.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og rapporterer årlige overvåkingsresultater for det enkelte nedbørfelt i form av feltrapporter. De overvåkede nedbørfeltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns- og hydrologiske og klimatiske forhold. Feltrapportene beskriver jordbruksdrift og avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler i nedbørfeltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Til dokument

Sammendrag

Verification of traffic-induced soil compaction after long-term ploughing and ten years minimum tillage on clay loam soil in South-East Norway  T. Seehusen, T. Børresen, B.I. Rostad,  H. Fleige, A. Zink and H. Riley Abstract Grain yields are presented from a 10-year field trial with four tillage regimes (annual ploughing, harrowing only, ploughing/harrowing alternate years, minimum tillage) on clay loam. We also present soil physical analyses and use the compaction verification tool (CVT) to assess compaction on plots with annual ploughing and minimum tillage, after using slurry tankers with contrasting wheel loads (4.1 Mg, 6.6 Mg) and wheeling intensities (1x/10x) in the 11th trial year, and yields monitored two years after compaction. Winter wheat yields in the period before compaction were strongly affected by tillage, with annual ploughing giving on average 24% higher yield than direct drilling. Both wheat and oats were far less affected in treatments with harrowing only or ploughing/harrowing alternate years, on average within 6% of annual ploughing. Yields after compaction were affected by both previous tillage and compaction intensity.  In the first year, single wheeling after annual ploughing gave 23% yield reduction with 4.1 Mg wheel load and 28% reduction with 6.6 Mg wheel load, whilst multiple wheeling gave 14 % reduction at 6.6 Mg wheel load. Yield reductions after minimum tillage ranged from 63% (single wheeling with 4.1 Mg) to 100% (multiple wheeling with 6.6 Mg). Similar trends were found in the second year. The soil physical data indicated that all wheeling led to changes in bulk density, pore sizes and permeability in both topsoil and subsoil on both sampled tillage plots. However, effects in the subsoil were partly masked by the soil’s high initial bulk density, partly due to its high clay content. The CVT, which plots air capacity against hydraulic conductivity, suggested some harmful compaction on both plots, with the minimum tillage plot being less affected than the ploughed plot. However, yield results did not support this conclusion, indicating that other factors limited yields on the minimum tilled plot.  Keywords: long term contrasting soil tillage, yield results, slurry tanker, wheel load, wheeling intensity, compaction verification tool  *Corresponding author. E- mail address: till.seehusen@bioforsk.no    

Sammendrag

Implications Mulching of GM herbage can increase cereal yields compared to its removal. However, the same GM herbage removed for biogas production will provide biogas residue that can be used as spring fertilizer to cereals. This will improve N-recovery and reduce the risk for N pollution. Cooperation with existing biogas plants will be more efficient, as building small biogas plants are costly and challenging.

Sammendrag

Implications Mulching of GM herbage can increase cereal yields compared to its removal. However, the same GM herbage removed for biogas production will provide biogas residue that can be used as spring fertilizer to cereals. This will improve N-recovery and reduce the risk for N pollution. Cooperation with existing biogas plants will be more efficient, as building small biogas plants are costly and challenging.

Sammendrag

Abstract: This paper reviews several studies of earthworms in agricultural soils in Norway. Crops and management significantly influence the earthworm fauna. Beneficial impacts of earthworms on plant growth are likely, but challenging to prove. Earthworm casts contain high amounts of extractable plant nutrients, which probably contribute to plant nutrient uptake. Geophagous (soil-eating) species such as Aporrectodea caliginosa and A.rosea dominate the earthworm fauna in our arable soils1. Lumbricus terrestris is also present and was found also in all-arable crop rotations with annual ploughing2. In southern Norway, L. rubellus and A. longa are also common. Earthworm populations, recorded in autumn, vary between 30 and 350 individuals m-2, with the lowest values found in all-arable systems2. The inclusion of leys in the crop rotation increases the abundance of channels, earthworm numbers and their biomass2. Since most earthworms prefer living in the upper soil layer, shallow ploughing (15 cm depth) might be expected to be detrimental. However we found that the number and biomass of earthworms was not lower with shallow than with deep ploughing (25 cm)1. In a study, green manure management affected the biomass, species and number of earthworms3. More worms were found in plots where the green manure was left on the field, compared with where it was removed. L. rubellus responded positively and rapidly to mulching, and so did A.caliginosa in clay soil. The use of biogas slurry from green manure in one season gave no effect on number and biomass of earthworms3. Long-term use of solid animal manure positively influenced some earthworm parameters, even three years after the last application1, compared to mineral fertilizer. Utilizing animal manure to produce biogas may reduce fossil fuel usage and emissions of greenhouse gases. However, there is limited information on how the recycling of digested manure as a fertilizer affects soil fertility in the long run. Reduced recycling of carbon to the soil, may harm soil fauna, including earthworms. In a newly started project on the organic research farm at Tingvoll, Norway, anaerobically digested manure is compared with undigested slurry in perennial ley and arable crops. Effects on crop yields, soil fauna, microbial communities, soil structure, organic matter and nutrient concentrations are being measured. Initial studies showed that several earthworm species were present (A.caliginosa, A.rosea, L.terrestris, L.rubellus, Octolasion cyaneum). Earthworm casts (excrements) from the detritivorous species L. terrestris (that feeds on plant residues) have been shown to be richer in nutrients than bulk soil, but little was known previously about the casts of geophagous species (that ingest mostly soil). Casts from two soil depths (13 and 25 cm) were collected by means of litter bags, to study whether such casts also contained more plant available nutrients than the bulk soil. A.caliginosa and A.rosea were the dominant species in these fields. The casts had considerably higher concentrations of plant nutrients than the bulk soil. The content of total-N was 28 % higher in casts, total-C was 37% higher, the contents of available P and K were 40-60%, whilst those of Ca and Mg were 10-20 % higher. On average for the two sites, these differences corresponded to the following amounts (kg ha-1 y-1): 5.6 for P, 8.9 for K, 5.3 for Mg, 144 for N and 2542 for C. With earthworm densities such as those found in farming systems incl. ley and animal manure (ca. 230 individuals m-2), about 220 tonnes of topsoil per hectare passes through the earthworm digestive tract each year. Our study indicated that earthworm casts are valuable sources of plant nutrients even in soils where the fauna is dominated by geophagous species.

Sammendrag

Rapporten omfatter følgende problemstillinger: 1) Beregning av totale halmavlinger, 2) Halmbehov til fôr og strø/talle, og 3) Konsekvenser av halmfjerning for bærekraftig produksjon. Totale halmmengder ble evaluert ut fra tidligere undersøkelser og ved målinger i nye arts- og sortsforsøk med korn i ulike distrikt og på ulik jord. I eldre forsøk var halmavlingene hos vårkornartene like store eller større enn kornavlingene. Seinere forsøk har vist lavere forholdstall mellom halm og korn for bygg og hvete enn i havre. En undersøkelse av sortenes alder viste at forholdstallet (halm:korn) har avtatt lineært over det siste århundret, mens strålengden har blitt redusert mest i sortene foredlet de siste 50 årene.

Sammendrag

Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.

Sammendrag

The current IPCC guidelines define an estimate for the fraction of mineral fertilizer and animal waste (manure) lost to leaching and runoff (FracLEACH). The FracLEACH default is 30 %. In Norway, 18 % has been used based on calculations made in 1998 (Vagstad et al., 1998). The main purpose of this study was to give an updated estimate of nitrogen (N) leaching in relation to the amounts of N applied in agriculture (FracLEACH). The term losses in this report include both surface and subsurface runoff. The estimates of FracLEACH presented in this report were based on data from the Agricultural Environmental monitoring program (JOVA). The JOVA-program includes catchment and field study sites representing typical situations in Norwegian agriculture with regard to production system, management, intensity, soil, landscape, region and climate. Data from plot- scale study sites confirmed the level of N leaching from the agricultural areas within the JOVA catchments. The overall FracLEACH estimated in this study was 22 % of the N applied. This average covers a variation between sites from 16 % on grassland in Valdres to 44 % in intensive vegetable, potato and cereal production areas in the southernmost part of Norway. Runoff is the most significant parameter for the difference in FracLEACH between catchments. In addition, production system and to some degree soil type are important for FracLEACH. It is thus suggested to use different FracLEACH-values for the different production systems and adjust FracLEACH according to average runoff for the region.

Sammendrag

I forsøk med ulik grønngjødselhåndtering fant vi en betydelig positiv avlingseffekt på påfølgende byggavling av å la grønnmassen bli liggende etter hver slått sammenlignet med å fjerne den. Biorest fra anaerobt fermentert grønnmasse ga samme avlingsnivå og bedre nitrogenutnytting enn å la grønnmassen bli liggende på stubben for å råtne etter hver slått.

Til dokument

Sammendrag

Trender og utfordringer ved P-gjødsling til grønnsaker er drøftet og resultater av eldre og nyere norske forsøk med P-gjødsling til grønnsaksarter er presentert. Grønnsaker er en vekstgruppe med varierende rotvekstmønster, noe som gir ulik evne til å utnytte tilført fosfor. Fordi grønnsaker er høyverdivekster, betyr verdien av små avlingstap ofte langt mer enn marginale P-gjødselkostnader. Dette gjør at norske gjødslingsanbefalinger hittil har vært formulert for å være ’på den sikre siden’. En sammenlikning med anbefalingene i en rekke europeiske land, viser at de norske P-normene til grønnsaker er omtrent dobbelt så høye som i flere av disse landene. God tilgang på fosfor er viktig for rask etablering av et godt rotsystem. I Norge er det gjerne seinere og kjøligere vår, og somrene er som regel kortere. Dette er en sannsynlig årsak til at det ofte kan være større effekt av å gi mye fosfor til grønnsaker i Norge. Høy P-gjødsling kan derfor forsvares i noen tilfeller på bakgrunn av kort vekstsesong og lav jordtemperatur, som reduserer mulighetene for effektivt P-opptak og utnyttelsen av fosforreservene i jorda. Dette gjelder først og fremst ved dyrking av tidligkulturer. Sterk P-gjødsling kombinert med den lave høsteindeksen hos mange grønnsaker, fører imidlertid til opphoping av lett-tilgjengelig fosfor i jorda. Dette er funnet å være tilfellet i mange distrikt med intensiv grønnsaksdyrking, og det utgjør en stor risiko for tap av fosfor ved avrenning til vassdrag. Det er derfor et prioritert miljømål å redusere jordas P-status til et mer akseptabelt nivå. På bakgrunn av disse vurderingene, sammen med resultatene fra forsøkene, er det foreslått nye anbefalte P-gjødselmengder til ulike hodekål, løk og gulrot, både ved et middels (optimalt) innhold av plantetilgjengelig fosfor i jorda (PAL 5-7), og ved høyere P-innhold i jorda. I forhold til tidligere, er det innført to nye klasser av P-status til å dekke situasjonene med svært høyt innhold (PAL 20-24) og ekstremt høyt innhold (PAL >24), som nå er vanlige i grønnsaksdistrikt. For disse klassene anbefales det bruk av P-gjødselmengder som er i nærheten av P-mengdene som fjernes med produktene. Det blir ikke anbefalt å sløyfe P-gjødsling fullstendig. De nye P-gjødselnormene ved middels P-innhold i jorda, er nå ca. 40 % lavere enn tidligere.

Sammendrag

Utilizing animal slurry to produce biogas may reduce fossil fuel usage and emissions of greenhouse gases. However, there is limited information on how the recycling of digested slurry as a fertilizer impacts soil fertility in the long run. This is of concern because organic matter in the slurry is converted to methane, which escapes the on-farm carbon cycle. In 2010, a study of this question was initiated on the organic research farm in Tingvoll, Norway. So far, a biogas plant has been built, producing anaerobically digested slurry to be compared with undigested slurry in perennial ley and arable crops. Effects on crop yields, soil fauna, microbial communities, soil structure, organic matter and nutrient concentrations are measured.

Sammendrag

 Utilizing animal slurry to produce biogas may reduce fossil fuel usage and emissions of greenhouse gases. However, there is limited information on how the recycling of digested slurry as a fertilizer impacts soil fertility in the long run. Anaerobic digestion decreases the content of organic matter in the slurry and organic farmers are concerned that this will deplete soil organic matter pools. This will be studied in the SOILEFFECTS project, initiated in 2010 at an organic research farm in Tingvoll, Norway. A local biogas plant produces anaerobically digested slurry, to be compared with non-digested slurry in perennial ley and arable crops. Effects on crop yields, and a range of soil characteristics will be measured

Til dokument

Sammendrag

I forbindelse med gjennomføring av vannforskriften er det blitt økt fokus på redusert og endret jordarbeiding som tiltak for å redusere fosfortilførslene fra jordbruket. Tidligere har det vært vekt på jordarbeidingstiltak på arealene med høyest erosjonsrisiko, men for å oppnå tilstrekkelige reduksjoner i fosfortilførsler til utsatte vannforekomster er det enkelte steder planer om å gjennomføre mer omfattende endringer i jordarbeiding også på flatere arealer. Det var derfor behov for en oppdatert kunnskapsstatus om effekter av jordarbeidingstiltak på arealer både med høy og lav erosjonsrisiko. I denne rapporten er det gjort en sammenstilling av alle tilgjengelige forsøk med jordarbeiding under nordiske forhold. [...]

Sammendrag

N-gjødselmengden som gir størst økonomisk margin er nesten alltid høyere enn N-mengden som fjernes med avlingen. Dette kan føre til miljøbelastning. Økonomisk optimal N-gjødsling og N-balansen er belyst, med og uten halmfjerning, på bakgrunn av 240 gjødslingsforsøk utført i perioden 1991-2007. Resultatene drøftes i forhold til risikoen for N-tap til miljøet.

Sammendrag

Sørger man for god agronomi i alle ledd og tilpasser gjødslingsmengde og tildeling, er mye lagt for en god kornavling med bedre N-effektivitet. Undersøkelser viser at N-effektiviteten øker ved høyere avlingsnivå, selv om det her gjødsles sterkere.

Sammendrag

Rapporten gir en sammenstilling av kompetansegrunnlaget for å  bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Utredninngen er gjennomført som et samarbeid  mellom Bioforsk, Universitetet for Miljø og Biovitenskap (UMB)  og Høgskolen i Hedmark (HiHm) på oppdrag for Norges Forskningsråd.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten er en utredning av kompetansegrunnlaget for bedre agronomi for å møte landbrukets klimautfordringer. Utredningen er gjort på oppdrag for Norges forskningsråd av Bioforsk, UMB og Høyskolen i Hedmark. Utredningen omhandler hvilke agronomiske muligheter og utfordringer jordbruket står overfor for å nå målene om lavere utslipp av klimagasser. Den tar også opp agronomiske utfordringer knyttet til effekter av endret klima og jordbrukets tilpasningsmulighter og behov for tiltak. Den gir en oversikt over hvor det er behov for målrettet FoU-innsats, og kommer med forslag til hvordan man kan sikre et godt utdanningstilbud og forskerrekruttering innen land-bruksteknikk og andre viktige områder av agronomien der studenttilgangen nå er for lav. Se utvidet sammendrag.

Sammendrag

I Norge ligger i dag 45-50 % av kornarealet i stubb om våren, som et ledd i arbeidet med å redusere erosjon og avrenning fra landbruksareal. Redusert jordarbeiding (uten pløying) er også ofte lønnsomt pga. lavere maskin- og arbeidskostnader, og det gir dessuten energibesparelser. Det er av interesse å undersøke hvorvidt avlingene kan opprettholdes uten pløying over lang tid, og hva som skjer i jorda ved et slikt dyrkingssystem. I vel 30 år er disse spørsmålene blitt fokusert i fastliggende forsøk på Kise forskningsstasjon, Nes på Hedmark. Resultater fra forsøkene er blitt rapportert i mange publikasjoner, bl.a. i bøkene "Jord- og Plantekultur" for 1998, 2002 og 2005. I tillegg er en fullstendig avlingsoversikt tom. 2004 gitt i Riley (2006). I det følgende gis en oversikt over avlingene på feltene i perioden 2005-2009 sammenlignet med tidligere. Dessuten omtales også resultater fra jordundersøkelser utført de senere årene. Til tross for at Bioforsk sin avdeling på Kise nå er nedlagt, tas det sikte på å drive de fleste av forsøkene videre, bl.a. for fortsatt å kunne klarlegge eventuelle langtidsvirkninger av ulik jordarbeidingspraksis på jord og miljø.

Sammendrag

Nesten 14 % av landets jordbruksareal vannes (ca. 1.3 mill. daa) i dag, ifølge landbrukstellinga (SSB, 1999). Om lag 46 % av dette arealet er i fylkene Hedmark, Oppland og Akershus, mens 32 % er i Østfold, Vestfold, Telemark og Buskerud, 10 % i Agder-fylkene og Rogaland, 8 % i Sogn og Fjordane og Hordaland og 5 % i Møre og Romsdal, Sør- og Nord-Trøndelag. Selv om vannreservene heldigvis er store i Norge, utgjør de en ressurs som det ventes å bli økende konkurranse om i framtida. På oppdrag fra SSB har vi beregnet vannmengdene som det i dag er behov for til vanning av jordbruksvekster i fire viktige jordbruksregioner: Østlandet nord for Oslo, Østlandet sør for Oslo, Sørlandet og Sør-Vestlandet og Midt-Norge (Riley & Berentsen 2009). Beregningene er gjort for tidsrommet 1973-2008. Denne perioden overlapper mellom den nåværende og neste 30-års normalperiode (1991-2020). Derfor kan det vurderes hvorvidt evt. klimaendringer de senere årene har påvirket vekstenes behov for vanning.Beregningene tallfester sannsynlige vanningsbehov til ulike vekster i de fire regionene. Dette kan brukes som hjelpemiddel for avgjørelser om investering og dimensjonering av vanningsanlegg. Variabiliteten mellom år i behovene for vanning er av stor betydning for hvor ofte det lønner seg å vanne og for hvor stor kapasitet et vanningsanlegg bør ha. I denne oversikten presenteres det derfor både middeltall og variasjoner mellom år.

Til dokument

Sammendrag

The relative effects of using light (2-3 Mg) versus heavier (5-7 Mg) tractors, shallow (15 cm) versus deeper (25 cm) ploughing and on-land versus in-furrow wheel placement during ploughing were investigated from 2003 to 2006 in organic rotations (wheat or barley, green manure, oats with peas) and conventionally fertilized barley. Trials were located on loam soil in south-eastern Norway and silty clay loam in central Norway. Ploughing was performed in spring, when the topsoil moisture content was at or below field capacity, using single furrow ploughs that allowed alternative wheel placement and resulted in complete coverage of the surface by wheels each year (ca. 3 times the normal coverage during ploughing). Low tyre inflation pressures (:<= 80 kPa) were used throughout. The use of a heavy tractor increased topsoil bulk density slightly in the loam soil, and, in combination with in-furrow wheeling, it reduced air-filled pore space and air permeability at 18-22 cm. On the silty clay loam, the use of a heavy tractor did not increase bulk density, but it reduced air-filled pore space throughout the topsoil. In-furrow wheeling reduced air-filled pore space in this soil also, compared to on-land wheeling. Penetration resistance was in this soil always greater at 15-25 cm depth after shallow than after deep ploughing, especially with in-furrow rather than on-land wheeling. Shallow ploughing led on both soils to marked increases in perennial weed biomass compared to deep ploughing. Earthworms were hardly affected by the treatments, but in the loam in 2006 a higher number of individuals were found where the light rather than the heavy tractor had been used. Few significant treatment effects were found on grain yield and quality. Deep ploughing with a light tractor gave the highest wheat yield and protein content in 2 years on the loam soil, and on the silty clay loam the yield of conventionally fertilized barley was higher after deep than after shallow ploughing. In summary, limited evidence was found to support the use of on-land rather than in-furrow wheeling when ploughing is performed at favourable soil moisture and with tractor weights < 5 Mg. There is, however, reason to be wary of using heavy tractors (> 5 Mg), even under such conditions. With regard to ploughing depth in organic rotations dominated by cereals, the need to combat perennial weeds by deep ploughing weighs probably more heavily than any possible beneficial effect of shallow ploughing on stimulating nutrient turnover. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.

Sammendrag

For å se nærmere på eventuelle ettervirkninger av tidligere års gjødselbruk, ble det i perioden 2004-2007 ikke brukt husdyrgjødsel (HDG) på ledd der dette tidligere var tilført hvert år og i samme tidsrom ble bruk av mineralgjødsel stanset på noen forsøksledd som tidligere hadde blitt gjødslet med NPK-gjødsel. Om man vurderer effektene av de tilførte næringsstoffene på planteproduktivitet i tilførselsåret alene, viser disse forsøkene at bruk av mineralgjødsel er klart mer effektivt enn bruk av husdyrgjødsel. I motsetning til sistnevnte, gir mineralgjødsel imidlertid ingen ettervirkningseffekt når bruken opphører, hverken på avling eller næringsopptak, selv etter langvarig bruk som trolig har økt jordas næringsinnhold betydelig. Dette tyder på at bruk av mineralgjødsel bidrar lite til å sikre jordas langsiktige bærekraft. Det laveste HDG-nivået som ble brukt i disse forsøkene gav nesten like stor ettervirkning som de høyere nivå. Sistnevnte tilfører betydelig mer plantenæring enn det som blir tatt opp i tilførselsåret. Bruk av slike mengder innebærer en betydelig risiko for næringstap til luft og vann, mens det laveste HDG-nivået gir en tilnærmet balanse mellom tilførsel og bortførsel. Bruk av husdyrgjødsel gir andre fordeler i tillegg til næringsforsyning. Det har en positiv effekt på jordas pH og bufferevne, det tilfører sporstoffer og det stimulerer jordas biologiske aktivitet. Det har trolig også en positiv effekt på jordstruktur, infiltrasjonsevne og jordas generelle laglighet.

Sammendrag

I Noreg vert halmen brukt til strø, fôr og ein aukande del vert nytta til biovarme produksjon. Elles vert han pløgd eller harva ned og ein mindre del vert brent på jordoverflata. I eit nytt prosjekt skal ein no kartlegge den total halmressursen her i landet og bestemme kor stor del som kan brukast til biovarme. Førebels berekningar ved Bioforsk Øst Apelsvoll syner at halm kan bli ei betydeleg energikjelde til varme, og dei første forsøksresultata tyder på at halmavlingane er større enn ein har rekna med i kalkylane.

Sammendrag

Karbonbalansen i jord har stor betydning for CO2-innholdet i atmosfæren. Dyrket jord i Norge har relativ høyt C-innhold, men bidrar også til tap som følge av jordarbeiding og drenering av myr. Nydyrking myr bør unngås, mens dyrking av gras og redusert jordarbeiding er viktige tiltak for å bevare eller øke C-innholdet i mineraljord.

Sammendrag

Miljøhensyn tilsier at man bør gå bort fra pløying til høstkorn, spesielt på leirjord. Resultat er presentert fra nyere jordarbeidingsforsøk med høstkorn og det gis en økonomisk vurdering av alternative metoder. Redusert jordarbeiding ser ut til å ha et potensial for så vel høstkorn som vårkorn, mens direktesåing fungerer mindre godt.  

Sammendrag

Avlingsresultater presenteres her fra storskalaforsøk med høstkorn, utført av forsøksringer i Østfold og Akershus i årene 2002-2006, og fra langvarige jordarbeidingsforsøk som også inkluderer høstkorn, utført på Øsaker i perioden 1997-2007, begge med støtte fra Statens Landbruksforvaltning. Det gis også en økonomisk vurdering av alternative jordarbeidingssystem til høst- og vårkorn, på grunnlag av de presenterte avlingsresultatene.I 42 storskalaforsøk i Østfold og Akershus har redusert jordarbeiding til høstkorn gitt samme resultat som pløying i 70% av forsøkene, mens direktesåing har gitt 10% mindre avling. I de resterende 30% av forsøkene har det vært mye større avlingstap, i gjennomsnitt 28% ved redusert jordarbeiding og 38% ved direktesåing. Dårlig planteetablering antas å være hovedårsaken til dette.Redusert jordarbeiding med harving om høsten har i langvarige jordarbeidingsforsøk som regel gitt tilfredsstillende avlinger av både vårkorn og høsthvete, forutsatt tilstrekkelig kutting og fordeling av halmen. Ved bare vårharving er det ofte noe avlingsnedgang, spesielt i fuktige år, og halmen bør fjernes i slike tilfeller.Vårpløying av stiv leire har gitt 5 % avlingsnedgang over en 6-års periode, sett i forhold til høstpløying. Dette skyldes trolig at vårpløying gir mindre gunstige såbedsforhold, med dårligere planteetablering.Direktesåing har gitt betydelig avlingsreduksjon i nesten alle forsøk, spesielt i høstkorn (10-20 %), og denne praksisen fører ofte til noe dårligere kornkvalitet. Årsaken ligger trolig i problemer med halm. En økonomisk vurdering av resultatene, inklusive kostnadsbesparelsene ved endret jordarbeiding, tyder på at redusert jordarbeiding kan være like lønnsom som pløying, når hele kornomløpet tas i betraktning. Direktesåing, derimot gir noe dårligere lønnsomhet.

Sammendrag

Miljøhensyn tilsier at man bør gå bort fra pløying til høstkorn, spesielt på leirjord. Resultat er presentert fra nyere jordarbeidingsforsøk med høstkorn og det gis en økonomisk vurdering av alternative metoder. Redusert jordarbeiding ser ut til å ha et potensial for så vel høstkorn som vårkorn, mens direktesåing fungerer mindre godt.

Sammendrag

Fra sommeren 2008 ble prisen på mineralgjødsel om lag doblet. Beregninger viste at gjødselprisen var kommet opp på et nivå der man til vårkorn burde vurdere en viss reduksjon av gjødslinga i forhold til gjeldende normer. Prisen på mineralgjødsel ble senket igjen fra sommeren 2009. Resultatene tydet videre på at det kan være grunnlag for å endre den nåværende justeringen av N-gjødsling i forhold til avlingsnivå, og at ulike korreksjoner er aktuelle for de forskjellige kornartene

Til dokument

Sammendrag

Yields are reported from four long-term (16 30 years) tillage trials, comparing results since 1998, under relatively wet conditions, with earlier experience. In trial 1, on clay loam, mean grain yield with spring harrowing only, has since 1998 been 87% of that obtained with autumn ploughing, whereas it was 94% for the whole period since 1991. The inclusion of autumn harrowing increased these figures to 94 and 98%, respectively. Over the last six years, spring ploughing gave 5% lower yield than did autumn ploughing. Relative yields of unploughed versus ploughed treatments were negatively correlated with summer rainfall. Grain protein was lowest with spring harrowing only. In trial 2, on clay loam, direct drilling has since 1998, as in previous years, given around 10% lower yield than has autumn ploughing. Autumn harrowing gave 4% lower yield in winter wheat and 6% higher yield in spring oats than did autumn ploughing, whilst yields of spring turnip rape were not significantly affected by tillage. In trial 3, also on clay loam, six alternative straw treatments were compared under four unploughed tillage regimes. Relative to straw removal, retaining large residue amounts depressed yields hardly at all with autumn and spring harrowing, but by 7% with spring harrowing only and by 13% with direct drilling. Overall, direct drilling gave 18% lower yields in this trial than did autumn and spring harrowing, whilst the yield reduction with spring harrowing only was 7%. In trial 4, on silt loam, both spring harrowing only and direct drilling have since 1998 given 6% lower yield than has autumn ploughing, whereas autumn and spring harrowing has given 6% higher yield. Under drier conditions during 1991 1997, autumn ploughing gave up to 11% lower yield than did unploughed treatments. Straw retention was beneficial in the absence of ploughing during that period, but has had little effect in more recent years.

Sammendrag

 Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling (sv. skörd), men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige (sv. olyckliga) virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner,hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngåsi dypere jordlag.

Sammendrag

Fra sommeren 2008 ble prisen på mineralgjødsel om lag doblet. Et sentralt spørsmål var om gjødselprisen hadde økt så mye at økonomisk optimalt gjødslingsnivå ble lavere enn norm. Beregningene tydet på at det først og fremst var i vekstgruppene vårkorn og grovfôrvekster at redusert gjødsling i forhold til norm var lønnsomt. For høsthvete, grønnsaker og potet, var vurderingen, at det fortsatt ville være riktig å følge gjeldene normer. Fra sommeren 2009 ble prisen på mineralgjødsel senket igjen.

Sammendrag

Fra sommeren 2008 ble prisen på mineralgjødsel om lag doblet. Et sentralt spørsmål er om gjødselprisen har økt så mye at økonomisk optimalt gjødslingsnivå nå er lavere enn gjeldende norm. Her oppsummeres kort de vurderingene som er gjort knyttet til nitrogengjødsling innen de forskjellige vekstgrupper.

Sammendrag

Redusert jordarbeiding til høstkorn gir ofte like bra avling som pløying. Avlingsnedgang kan imidlertid forekomme. Avhengig av forutsetninger kan man akseptere en avlingsnedgang på 5-10%, fordi etableringskostnaden ved redusert jordarbeiding er lavere enn ved pløying. Kritiske faktorer er halmbehandling og ugrasbekjempelse. Dersom dette gjøres riktig, vil etableringen lykkes. Vanligvis vil da avlingen bli like bra som ved pløying. Av og til kan man imidlertid se avlingsnedgang selv om etableringen har gått bra. Jordstruktur eller sterkere soppangrep er da de sannsynlige årsakene.

Sammendrag

Dyrkere stiller ofte spørsmål om betydningen av kraftige nedbørsepisoder for utvasking av N-gjødsel, ettersom graden av utvasking avgjør behovet for supplering ved delgjødsling. En interaktiv beregningsrutine på Bioforsk.no gjør det mulig å få svar på dette spørsmålet. I nordlige deler av Østlandet var det liten risiko for nedvasking i vekstsesongen. Det var ikke nedvasking i Alvdal (ikke vist), og i Fåvang var den ubetydelig. Det samme gjaldt for korn i Mjøsbygdene, men hos potet kan det ha skjedd en del nedvasking på lett jord. På Ås var det >100 mm mer nedbør enn i Mjøsbygdene, og på vestsiden av Oslofjorden (eks. på Hokksund og Gjennestad) var det enda mer nedbør enn på Ås. På Rygge var det like mye nedbør som på Landvik. Det skjedde trolig betydelig nedvasking i både korn og potet i disse områdene, selv på jord med stor vannlagringsevne. For å minske tap av gjødsel fra rotsonen under slike forhold, hadde riktig valg av gjødslingsstrategi trolig vært flere gangers delgjødsling.

Sammendrag

Use of mineral NPK fertilizer and animal manure has been compared since 1922 in two trials on morainic loam soil at a former research station, Møystad, near Hamar, southeast Norway. Yield results for the period 1983-2003 were reported recently (Riley 2007). During this time cattle manure at rates of 20, 40 and 60 Mg ha-1 yr-1 gave 81%, 87% and 90%, respectively, of the yields obtained using 100 kg N ha-1 yr-1 and adequate P and K supply, in mineral fertilizer. Approximate balance between the supply and takeoff of N, P and K was achieved at the lowest manure rate, but higher manure rates resulted in large surpluses of all three nutrients. In order to study possible residual effects, no manure has been applied from 2004 to 2007, and mineral fertilizer has been withheld from one of the NPK treatments in each trial. The residual effects are evaluated in relation to both control plots that have not been fertilized since before 1922 and plots that have received 100 kg N, 25 kg P and 120 kg K ha-1 yr-1. Cropping in these four years was 2nd-4th year timothy/meadow fescue ley followed by oats. No residual effects of the mineral fertilizer treatments were found. Previous use of manure, on the other hand, has given large residual effects, with only a slight decline over the four years. These responses in relation to the use of mineral fertilizer and the residual supply of N, P and K from manure, estimated from its uptake in crops, will be presented at the seminar.

Sammendrag

Effekter av traktorvekt, pløyedybde og kjøremåte under pløying ble undersøkt på to jordarter i et økologisk vekstskifte. Forsøksbehandlingene hadde relativt liten effekt på avling, men djup pløying var ofte best bl.a. fordi det reduserte mengden rotugras. Både pløying med hjulene i fåra og bruk av tyngre traktorer hadde uheldige virkninger på jordstrukturen. Dekkdimensjoner, hjulbelastning og dekktrykk bør kombineres på en slik måte at jordpakking unngås i dypere jordlag. En metode for å vurdere dette ble nylig lansert på internett i Danmark.

Sammendrag

The production of fresh vegetables within Europe relies on intensive rotations, supported by large inputs of nitrogen from fertiliser and organic sources which is required to maintain the yield and quality of produce demanded by the multiple retailers and their customers. Most field vegetable crops use nitrogen inefficiently and often leave large residues of nitrogen (either as unused fertiliser or crop debris) in the soil after harvest, which can potentially cause damage to soil, water and aerial environments. Funding from the EU Commission has enabled the development of a new computer model, EU-Rotate_N, which can be used to investigate the fate of nitrogen supplied to rotations of field vegetable crops. EU-Rotate_N was used to examine the effects of applying existing codes of Good Agricultural Practice (GAP) on the economic and environmental performance of several case study rotations in Europe. In some cases, following GAP, led to significant reductions in N losses without affecting the farmer"s gross margin but in others reduced gross margin without reducing N losses significantly. This paper will briefly describe the development of the model and will present the results of several case studies to show the effects of applying GAP on the performance of horticultural rotations.

Sammendrag

Flere arter og sorter av såkalt vinterettårige og to-årige belgvekstarter ble testet ut i feltforsøk på Landvik, Ås og Kise i forsøk over 3 år. Også ulike såtider i vekstsesongen, med vektlegging på seinsommer / tidlig høst, inngikk i studiet. Av parametere i studiet kan nevnes, prosent overlevende planter om våren, tilvekst om våren og forsommeren ved ulike tidspunkt og mineralisering mht nitrogen. Det siste ble gjort i laboratoriumforsøk. Konklusjonen i vårt studie var at av de testede artene var det lodnevikke, blodkløver og legesteinkløver som var de mest velgende for norske forhold. Hvor i Norge er også selvfølgelig av betydning.

Sammendrag

Yield results for the last decade are presented from eight long-term trials (started 1977-1991) on loam and clay loams in southeast Norway. Autumn ploughing has been compared with reduced (ploughless) tillage and/or direct drilling. In most cases, spring cereals were grown. Perennial weeds have been sprayed with herbicides when necessary. Fungicides were not used in the trials. In most trials straw residues were chopped and spread. On loam soils, the effects of tillage on yields were mostly similar to those obtained in earlier years. In Trial 1, on loam, mean grain yield was, with spring harrowing only, 95% of that with annual autumn ploughing. It was 96% when harrowing was performed in autumn as well as in spring and 97% when the soil was ploughed every third year. In Trial 2, on loam, positive crop rotation effects were found both with and without ploughing. Reduced tillage, with spring harrowing only, gave 5% lower grain yield than autumn ploughing in this trial also. In Trial 3, on loam, the tillage system did not affect yields of cereals grown in rotation with potatoes, but reduced tillage gave 12% lower potato yield than annual ploughing. In this trial, little difference was found between tillage systems in crop responses to N fertilizer. In Trial 4, on loam, reduced tillage on large-scale (0.7 ha) plots gave 11% lower grain yields than annual ploughing, possibly partly due to shallower sowing depth. In trials on loam soil, the percentage yields obtained without ploughing, relative to those with ploughing, correlated positively with the amount of rainfall in May and with mean air temperature in August. On clay soils. somewhat poorer results have been obtained with reduced tillage in recent years than in previous periods. In Trial 5, on clay loam, the mean grain yield with spring harrowing only, was, over the last ten years, 87% of that obtained with annual autumn ploughing, whereas it was 94% for the whole period since 1991. The inclusion of autumn harrowing increased these figures to 94% and 98%, respectively. Grain protein was lowest with spring harrowing only. Over the last six years, when a treatment with spring ploughing was introduced, this gave 5% lower yield than autumn ploughing. Yields without ploughing, relative to those with ploughing, were negatively correlated with summer rainfall in this trial. In Trial 6, on clay loam, direct drilling has since 1998, as in previous years, given ca. 10% lower yield than autumn ploughing. Autumn harrowing gave 4% lower yield in winter wheat and 6% higher yield in spring oats, than autumn ploughing, whilst yields of spring turnip rape were not affected by tillage. In Trial 7, on clay loam, six alternative straw treatments were compared under various ploughless tillage regimes. Relative to straw removal, retaining large residue amounts depressed yields hardly at all when harrowing was performed in both autumn and spring, but it reduced them by 7% with spring harrowing only and by 13% with direct drilling. The latter system gave on average 18% lower yields than the system with both autumn and spring harrowing. The yield reduction with spring harrowing was 7%. In Trial 8, on silt loam, both direct drilling and spring harrowing of unploughed soil have since 1998 given 6% lower yield than autumn ploughing, whereas both autumn and spring harrowing has given 6% higher yield than ploughing. In this trial, under drier conditions during 1991-1997, unploughed treatments gave up to 11% higher yield than autumn ploughing. Straw retention was beneficial on unploughed treatments during that period, but has had little effect recently.

Sammendrag

Undersøkelser " Jord fra Møystad høsten 2003 " Effekt av ulik gjødsling gjennom 80 år på lagring av ulike svovelfraksjoner i jord " Effekt av størrelsen på jordaggregat på innhold av ulike svovelfraksjoner Resultat Mer enn 97% av S var organisk bundet. Gjødsling med 6tonn fast storfegjødsel per daa og år økte innholdet av total S, organisk bundet S og karbonbundet S i jorda, men ikke 4 tonn og ikke gjødsling med sulfatsvovel tilført gjennom mineralgjødsel (fullgjødsel). Størrelsen på jordaggregat påvirket forholdet mellom de ulike svovelfraksjonene i jorda.

Sammendrag

Endret (redusert) jordarbeiding påvirker både jordstrukturen og jordas moldinnhold. Ved slik praksis er halmrester på overflaten og fuktigere jordforhold med på å senke jordtemperaturen litt om våren, noe som trolig forsinker frigjøring av nitrogen fra jorda. Dessuten vil kanskje tettere jord øke N-tapet ved denitrifisering. På den annen side vil økt moldinnhold tilsi at N-frigjøring fra jorda økes noe på sikt, noe som kanskje vil redusere plantenes gjødslingsbehov. Som en konklusjon fra undersøkelsene på morenejord, kan vi si at endret jordarbeiding ikke ser ut til å påvirke plantenes generelle behov for N-gjødsel under forhold hvor man lykkes med et slikt system. I praksis vil det imidlertid ofte være slik at avlingsnivået ved redusert jordarbeiding begrenses av én eller flere faktorer (dårlig etablering, ugras osv.). I prinsippet vil dette redusere N-behovet noe, ut fra tankegangen om gjødsling etter forventet avlingsnivå. En viss økning i gjødselmengden vil imidlertid kompensere en del for nedsatt vekst ved f. eks. dårlig etablering. Dette kan trolig forsvares økonomisk , men ikke ut fra miljø- og ressurshensyn.

Sammendrag

Relatively large declines in SOM have been found since 1952 at Kise Research Station and also since 1990 on many arable fields. There was little indication that SOM is now becoming stabilized. In both cases declines were greatest at high initial SOM levels. Several factors may have caused the declines, including more intensive tillage, lower use of leys and higher soil temperature. Two simple models suggest that soils with current SOM levels of 4%, 6% and 10%, respectively, may be expected to reach a possibly `critically" low level (3%) either in 80, 165 and 230 years (`one tenth" model) or in 30, 70 and 120 years (`fixed 1%" model).

Sammendrag

Mange grønnsaker har et stort N-behov for å sikre høy avling med god kvalitet. Dette kan føre til høy risiko for utvasking. Gjennom et 4-årig EU-prosjekt er det utviklet en fleksibel modell for beregning av N-gjødsling, utvasking og økonomisk utbytte i ulike vekstomløp. Modellen er ment som et planleggingsverktøy for optimalisering av vekstomløp og gjødslingsstrategier.

Sammendrag

Mineral- og husdyrgjødsel er undersøkt i et gjødslingsforsøk i sørøst Norge. Resultater av avlinger, næringsstoffbalanse og jordanalyser ble presentert, og det ble gitt en oversikt over andre undersøkelser som er utført de siste 10-15 årene i forbindelse med dette forsøket.

Sammendrag

Factorial combinations of N, P and K fertilizer have been compared with the use of farmyard manure at Møystad since 1922 in a seven-year crop rotation (3 ley, oat, potato, wheat, barley). Until 1982, low inputs of N fertilizer (22 kg ha-1) were used. In 1983, they were brought into line with current farming practice. This paper presents results of three subsequent rotations. Yields without any fertilizer were on average 48% of those with 100 kg N ha-1 in compound fertilizer, whilst those with 20, 40 and 60 Mg ha-1 farmyard manure were 81, 87 and 90%, respectively. Yields with other combinations of N, P and K declined in the order NP, NK, N, PK and K. When NPK fertilizer was used, apparent recoveries of applied fertilizer were close to 50% for N and K, and around 40% for P. Much lower values were found for nutrients applied singly. Balance between N supply and removal was indicated at rates of about 60 kg N fertilizer ha-1 in potatoes, 75 kg ha-1 in cereals and 90 kg ha-1 in leys. A surplus of P was found in all crops at all N levels, and of K in cereals and potatoes. In leys, K balance was achieved with an N supply of 90 kg N ha-1. Nutrient balance was indicated at a little below 20 Mg ha-1 yr-1 farmyard manure. Larger manure applications gave large nutrient surpluses, particularly of N. Soil reaction remained close to neutral with the use of calcium nitrate and manure, but declined with the use of ammonium nitrate. Manure use gave the highest amounts of available P, K and Mg in soil. Similar increases in total inorganic P were found with manure use as with fertilizer use, but amounts of organic P and total K were little affected.

Til dokument

Sammendrag

Redusert jordarbeiding til høstkorn medfører noen utfordringer, spesielt i forhold til halmbehandling og ugras. Denne TEMA-publikasjonen er en veileder for å hjelpe høstkorndyrkere til å ta de riktige grepene. Her gis en oppsummering av resultater og erfaringer fra storskala feltforsøk med jordarbeiding til høstkorn i perioden 2002–2006 og fastliggende feltforsøk med jordarbeiding til høsthvete i omløp med havre i perioden 1998-2006. Forsøkene er utført av Bioforsk, Norges Vel og Landbrukets forsøksringer. Håndtering av fersk halm stiller krav til utstyret som benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras, og spesielt grasugras, er et større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. Fordelene man kan oppnå er reduserte kostnader til etablering og mindre erosjon og tap av næringsstoffer.

Sammendrag

Mange vanningsforsøk har vist at vanning til poteter er nødvendig, spesielt i de senere vekstfasene. Hvor tidlig vanning bør startes avhenger av potetens bruksområde. Strategien for styring av vanning for øvrig avhenger av jordtypen og de rådende værforholdene.

Sammendrag

Good soil structure is recognised to be of key importance in organic farming, and soil compaction poses a major threat with respect to this. The relative importance of tractor weight (2-4 vs. 5-7 Mg), ploughing depth (ca. 15 vs. 25 cm) and wheel placement during ploughing (in-furrow vs. on-land) have been studied for four years on two soil types (well-drained loam and imperfectly drained silty clay loam) in southern and central Norway. On the site with imperfectly drained silty clay loam supposed to be most suceptible to soil compaction, the soil aeration and penetration resistance, but not the yield of barley, was affected by the treatments imposed. On the site with the well-drained loam, shallow ploughing with the heavier tractor and wheel in-furrow caused lower yields of wheat, but not of barley than did the other treatment combinations. This may partly be related to reduced air permeability and volume of air filled pores at 18-22 cm and partly to a higher incidence of perennial weeds after shallow than after deep ploughing.

Sammendrag

Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.

Sammendrag

Endringer i jordas moldinnhold er presentert for en 250 daa forsningsstasjon, basert på målinger i 1952, 1976, 1986 og 2002, og for 291 åpenåkerskifer i sørøst Norge, som ble samplet omkring 1991 og igjen i 2001. Store nedganger ble funnet på forskningsstasjonen, spesielt på jord som hadde et høyt moldinnhold opprinnelig. Nedgangen mellom 1952 og 1976 hadde trolig delvis sammenheng med økt pløyedybde og grøfting, mens nedgangen de senere årene kan delvis være forårsaket av klimaendringer. Nedganger ble også funnet etter 1990 i de fleste av åpenåkerdistriktene, også her proporsjonalt med det opprinnelige moldnivået. Ingen enkel forklaring ble funnet, men andelen av høstjordarbeiding og av radkulturer kan begge være involvert. Det var en midlere relativ nedgang på ca.1%  pr. år i forhold til det opprinnelige nivået, både på forskningsstasjonen og i åpenåkerdistriktene. Det kunne dessuten se ut til at den relative årlige nedgangen var omkring en tidel av det opprinnelige prosentnivået. Disse alternativene tyder på at jord med hhv. 4%, 6% og 10% moldinnhold idag, kan komme på et mulig "kritisk lavt"  nivå av 3%, om hhv.30-80, 70-165 og 120-230 år fra idag.

Sammendrag

Six cropping systems, ranging from conventional arable without livestock to organic livestock farming with few arable crops, have been compared since 1989 on a loam soil. Soil structure indicators measured initially included organic matter levels, pore size distribution and air permeability. These parameters were re-measured after 15 years, when the size distribution and stability of aggregates was also measured. A decline in soil structure quality was found in the system with conventional autumn ploughing with no rotational grass. This system had higher bulk density and mean aggregate size than other systems, and lower levels of plant available water and aggregate stability. Opposite trends were related to the proportion of grass leys in the other systems and to their levels of soil organic matter. The latter declined markedly over 15 years in the conventional arable system, and there were smaller declines in most other systems. In an arable system without ploughing, organic matter was maintained and high structural stability was found. This system had high bulk density, but the proportion of small aggregates equalled that found in the systems with ley. Satisfactory soil structure was maintained in systems with 50% leys in the rotation, in agreement with Norwegian long-term studies of the effect of crop rotation type on soil organic matter. Though the deterioration of soil structure in the all-arable system was not extreme, as the soil had good structure initially, the results have serious implications for the sustainability of stockless arable systems on soils with a less favourable starting point.

Sammendrag

Det er gjennomført en spørreundersøkelse blant bønder som viser at forsøksopplegget i programmet "Økologiske dyrkingssytemer for større og mer stabile kornavlinger" er relevant med hensyn til den pløyedybde, traktorstørrelse og det dekktrykk som brukes i praktisk økologisk korndyrking i Norge i dag. Det er samsvar mellom enkelte av de foreløpige forsøksresultatene og de tendensene en kan se fra svarene fra spørreundersøkelsen. Undersøkelsen viser at det er store variasjoner i avlingene ute hos praktikerne. Bøndene er opptatt av jordarbeiding og pakkeskader, og derfor vil resultatene en til slutt kommer fram til i forsøkene være til nytte for praktisk drift, også dersom det viser seg at utslaget for en eller flere av faktorene er lite.

Sammendrag

Alternative tillage systems that avoid autumn ploughing are being used in Norway, primarily to reduce nutrient transport to waterways, but also to maintain soil quality and reduce costs. Yield results are presented for six long-term trials, four on loam soil and two on heavy clay. Straw residues have been retained in all cases, and weed problems have been avoided by frequent spraying. The trials have shown considerable variation between years in yield responses to tillage, probably as a result of weather variations, but no long-term trends have been observed. The trials have shown that average yields without ploughing but with autumn harrowing are usually at least 95% of those obtained with ploughing. With spring harrowing only, the long-term yield is likely to be in the region of 90-95%, whilst direct drilling may give somewhat greater yield reductions.

Sammendrag

Changes in soil organic matter (SOM) content are presented for a 25 ha research farm, based on measurements in 1952, 1976, 1986 and 2002, and for 291 arable fields located throughout southeast Norway, which were sampled in around 1991 and again in 2001. Large declines were found in most cases at the research farm, especially for soils with high initial levels of SOM. The declines between 1952 and 1976 were thought to be partly due to increased depth of ploughing and improved drainage, whilst those in the latter period may in part be related to climatic change. Declines were also found since 1990 in the majority of the arable fields sampled, and the declines were proportional to the initial SOM level in this case also. No single causative factor was isolated for these declines, but the proportions of autumn tillage and of row crops in the rotation may be involved. A mean relative decline rate of around 1% per year of the initial SOM level was observed both at the research farm and in the arable fields. There was, however, also an indication that the percentage relative decline rate was proportional to one tenth of the initial SOM. These two alternative scenarios suggest that soils with current SOM levels of 4%, 6% and 10%, will reach a possibly `critical" level of 3% in 30-80, 70-165 and 120-230 years time, respectively.

Sammendrag

Resultater for 1998-2004 er rapportert fra fire langvarige (25-28 år) jordarbeidingsforsøk, der konvensjonell høstpløying er sammenlignet med redusert jordarbeiding, som regel grunn harving bare om våren. Results for 1998-2004 are reported from four long-term (25-28 years) tillage trials, comparing conventional autumn ploughing with reduced tillage, normally spring harrowing only. Plant residues were retained during the period studied. The weather was somewhat wetter than the 1961-1990 normal. Results with reduced tillage were mostly similar to those seen in earlier trial periods. In Trial 1, mean grain yield was 95% with spring harrowing only versus autumn ploughing, 96% when harrowing in autumn was performed as well and 97% when the soil was ploughed every third year. In Trial 2 positive crop rotation effects were found both with and without ploughing, and reduced tillage gave 5% lower grain yield in this trial also. In Trial 3, tillage system did not affect yields of cereals grown in rotation with potatoes, but reduced tillage gave 12% lower potato yield than ploughing. Little difference in response to N fertilizer was found. In Trial 4, reduced tillage on large-scale (0.7 ha) plots gave 11% lower grain yields than annual ploughing, partly due to shallow sowing depth. No long-term trend in the yield responses to tillage was discernible in any trial, and between-year variability was similar with both ploughing and reduced tillage. Percentage yields with reduced tillage relative to annual ploughing correlated positively with rainfall in May and with mean air temperature in August. It is concluded that the reduced tillage systems studied are sustainable in terms of productivity, relative to labour, machinery and energy inputs. Likely benefits of such systems include higher levels of organic matter and aggregate stability in surface soil horizons, but a disadvantage is the need for frequent herbicide use to control perennial weeds.

Sammendrag

Spring barley was grown for four years (2001-2004) in field trials consisting of 20 replicate blocks at two sites on morainic soil in central SE Norway. Five N level treatments were used within each block: 0, 60, 90, 120 and 150 kg N ha-1. Regression analyses showed that a selection of soil properties could explain 55-96% of the spatial yield variation and 18-91% of the variation in yield response to N. A variable-rate strategy, accounting for variation between both years and replicate blocks (VRs+t), was compared with a strategy, which accounted for variation between years, and a uniform strategy, which did not account for any variation. The VRs+t strategy had the highest potential yield, apparent fertilizer recovery and net revenue (yield value minus N cost). Using the VRs+t strategy, even at sub-optimal N rates, would increase the profit of barley cropping as long as the increase in net revenue was at least 24 and 42% of the estimated potentials, respectively.

Sammendrag

Bygg ble dyrket over fire år (2001-2004) i to feltforsøk på morenejord. Feltene var 160 m lange, hadde 20 gjentak, og ble plassert slik at jordvariasjonen ble størst mulig på langs av forsøksblokkene. Innenfor hvert gjentak var det fem ulike nitrogennivå: 0, 6, 9, 12 og 15 kg N/daa. Regresjonsanalyse viste at et utvalg jordegenskaper kunne forklare 55-96 % av avlingsvariasjonen og 18-91 % av variasjonen i avlingsutslag for N-gjødsel innenfor feltene (romlig variasjon). En strategi med varierende gjødslingsmengde, som tar hensyn til både romlig variasjon og variasjon mellom år (Vr+å), ble sammenlignet med en strategi som bare tar hensyn til årsvariasjonen, og en strategi med lik gjødsling (12 kg N/daa) over hele arealet hvert år. Strategien Vr+å hadde høyest avlingspotensial, N-utnyttingsgrad og dekningsbidrag (avlingsverdi minus N-kostnad). Når kostnaden forbundet med varierende N-tildeling også tas med i kalkylen, ville en i praksis måtte oppnå minst 24 og 42 % av det estimerte økonomiske potensialet for å få økt lønnsomhet.

Sammendrag

Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.

Sammendrag

I fleirårige, fastliggande forsøk på Planteforsk Apelsvoll og Kvithamar undersøker ein kva traktortyngde, pløyedjup og køyremåte ved pløying har å seie for jordstruktur og avlingar i økologisk korndyrking. Etter to år er det framleis ikkje store utslag for forsøksfaktorane. Avhengig av vekst og tildels traktortyngde er det sikre utslag for pløyedjup, men avlingsvariasjonen innan felt og delvis mellom år er stort sett større. Djup pløying gav gjennomgåande større kornavlingar enn grunn pløying, men for bygg etter grønngjødsling på Kvithamar, som verken var tilført husdyrgjødsel eller mineralgjødsel, vart avlingane størst med grunn pløying.

Sammendrag

Alternative tillage systems that avoid autumn ploughing are being used in Norway, primarily to reduce nutrient transport to waterways, but also to maintain soil quality and reduce costs. Yield results are presented for six long-term trials, four on loam soil and two on heavy clay. Straw residues have been retained in all cases, and weed problems have been avoided by frequent spraying. The trials have shown considerable variation between years in yield responses to tillage, probably as a result of weather variations, but no long-term trends have been observed. The trials have shown that average yields without ploughing but with autumn harrowing are usually at least 95% of those obtained with ploughing. With spring harrowing only, the long-term yield is likely to be in the region of 90-95%, whilst direct drilling may give somewhat greater yield reductions.

Sammendrag

N mineralisering er en nøkkelprosess i modellering av agroøkosystemer. For å utvikle et ekspertsystem for N-gjødsling til grønnsaker på friland i Europa, må det kunne simuleres med lik nøyaktighet under ulike klimaforhold. En feltlysimeterstudie ble utført med 5 jordtyper ved Grossbeeren, Tyskland og Kise på Hedmark, Norge. Avløpsvann ble samlet etter nedbørsepisoder og analysert for innholdet av mineral N. En simuleringsmodell for N-dynamikk i jord ble brukt for å vurdere gyldigheten av uavhengig deriverte standard modellparametre for de undersøkte jordtypene. Modellen beskriver N mineralisering som en dobbelt eksponensiell funksjon over tid under påvirkning av temperatur etter en Arrhenius tilnærming. En lignende mengde med mineralsk N ble funnet i avløpsvannet i løpet av sesongen på begge stedene, varierende fra 55 til 87 g m². Simuleringene gav godt samsvar på fem av jordtypene, men mineralisering ble overestimetert på én tysk of én norsk jordtype, som begge var sandjord.

Sammendrag

Fra to langvarige jordarbeidingsforsøk på ulike jordarter i Midt-Norge, er den viktigste konklusjonen at vårpløying gir avlinger på høyde med høstpløying, mens redusert (plogfri) jordarbeiding ser ut til å gi mindre avling, særlig på siltig mellomsand. Nedgangen på 7% på leirjord er større enn det som er målt i langvarige forsøk på Østlandet, men det kan kanskje likevel forsvares økonomisk så lenge produksjonstilskudd for endret jordarbeiding holdes på dagens nivå. Nedgangen på 19% som ble målt på sandjorda er betydelig større enn det som er målt i forsøk andre steder i Norge. Dette gjør at det ikke vil lønne seg med redusert jordarbeiding på slik jord. Hverken ulik harveintensitet på upløyd jord, eller sprøyting mot soppsjukdommer, ser ut til å gi noen nevneverdig endring av denne konklusjonen. Resultatene kan i hovedsak forklares ut fra endringene i jordstrukturen som ble funnet på feltene. Disse var for det meste knyttet til forandringer i mulighetene for luftveksling, vannledning og rotutvikling. Det ble funnet litt gunstigere forhold i toppsjiktet på leirjorda, og dårligere forhold i det midtre sjikt på begge felt, særlig på sandjorda. Selv om endringene ligner på det som er funnet ved redusert jordarbeiding andre steder, er det sannsynlig at de får større betydning i det relativt fuktige klimaet som man har i Midt-Norge. Selv om overskudd av vann trolig vil være et problem de fleste årene, var det interessant å merke seg at leddene uten pløying kom gunstig ut i det tørre året 1992. Dette stemmer med erfaringer på Østlandet. Ut fra disse undersøkelsene er det grunn til å tro at redusert jordarbeiding kan by på problemer i det relativt fuktige og kjølige klimaet i Midt-Norge, og at problemene vil være størst på jord som har liten evne til å opprettholde en stabil aggregatstruktur. Sandjord og siltjord kommer i denne kategorien, spesielt når moldinnholdet er lavt. På leirjord kan mulighetene være bedre, men det krever at man er spesielt forsiktig med å unngå kjøring på jorda når den er for fuktig. Sett fra et miljøsynspunkt, er vårpløying et godt alternativ, som ser ut til å fungere på begge jordtypene. Forsinket våronnstart ved vårpløying blir ofte brukt som argument mot vårpløying, og resultatene av disse undersøkelsene bekrefter at det er viktig å unngå for tidlig pløying om våren av hensyn til jordstrukturen.

Sammendrag

Flere dyrkingssystem, med et spekter fra konvensjonell åpenåkerdrift uten eng eller husdyr, til økologisk husdyrhold med lite åpenåker, er blitt sammenlignet på Apelsvoll. Etter 14 år har vi undersøkt en rekke indikatorer på jordstrukturen, og har funnet tegn til tydelige forverringer av jordstrukturen ved årlig høstpløying uten eng. Flere av indikatorene viser positiv virkning av å ha økende andel eng i omløpet. Jordarbeiding uten pløying har også gitt høy strukturstabilitet og det bevarer moldinnholdet i jorda.

Sammendrag

Som ein del av det strategiske forskingsprogrammet "Økologiske dyrkingssystemer for større og mer stabile kornavinger", er det etablert fastliggande omløpsforsøk med ulike jordarbeidingsstratgiar. I denne publikasjonen vert forsøkopplegg, utstyr og registreringar presenterte. Jordarbeidingsledda traktortyngde (3 og 6 t), pløyedjup (15 og 25 cm) og pløyemåte (i fora og på land) vert testa i ein split-split-plot plan på Planteforsk Apelsvoll og Planteforsk Kvithamar. Alle ledda vert prøvde i eit 3 årig vekstskifte med grøngjødsling, bygg eller kveite, havre med erter. Effektar på jord, avling, ugras og meitemark vert registrerte.

Sammendrag

Variasjonene og endringene i snødekke, jordtemperatur og jordbruksveksters behov for vanning siden 1960 er belyst ved hjelp av langvarige måleserier fra Nes på Hedmark. Tross store variasjoner mellom år, har det siden "60-årene skjedd en gradvis nedgang i middels snødybde og i snødekkets varighet, med henholdsvis 0,4 cm og 1 dag pr. år. På årsbasis har jordtemperaturen økt signifikant siden 1960. Målingene i 50 og 100 cm dybde viser en stigning på ca. 0,03 grad pr. år, fra ca. 4,9° C i 1960 til ca. 6° C i dag. Antall dager med tele i matjorda har holdt seg omkring 130 dager pr. år, gjennom hele perioden. Antall dager med tele ved 50 cm dybde har derimot avtatt med 1,5 dag pr. år. Antall dager med jordtemperatur fra 0 til 5 grader har ved 10 cm dybde avtatt med 0,5 dag pr. år, mens det ved 50 cm har økt med 1 dag pr. år. Ved 100 cm dybde er det uendret. Antall dager med jordtemperatur >5 grader har økt ved alle måledybdene, men mest i 100 cm dybde. Endringene skyldes for det meste høyere jordtemperatur utover høsten. I vekstsesongen (mai - september) var det et nedbørsunderskudd i ca. 2/3 av alle år, og underskuddet økte vanligvis fram til begynnelsen av august. På enkeltårsbasis var det imidlertid store variasjoner i mengden og fordelingen av både nedbør og fordamping. Behovet for vanning til korn, potet og gras er beregnet for perioden 1963-2003, ved hjelp av tørkeindekser som ble kalibrert mot tidligere vanningsforsøk på Kise. Beregningene er gjort for tre jordklasser med ulik vannlagringsevne (tørkesvak, middels og tørkesterk). Potet har størst behov for vanning, etterfulgt av korn og gras. Det var store variasjoner i behovet mellom år, og det siste tiåret har vært preget av relativt lite vanningsbehov. På tørkesvak jord taptes det i fravær av vanning >25% potetavling i ca. 60% av alle år. De tilsvarende tall for korn og gras var henholdsvis ca. 40% og ca. 30% av alle år. På tørkesterk jord var avlingstapet uten vanning

Sammendrag

Bruk av plantedekke på jordoverflaten både tilfører plantenæring og kveler ugras. For å sammenligne dens effektivitet med bruk av andre fysiske bekjempelsesmetoder, ble et forsøk utført i 2001 med hvitkål og rødbete i et organisk omløp. Behandlinger omfattet manuell luking, børsting (3 ganger), flamming (to ganger) og radrensing med gåsefotsharv (2 ganger). Avlingene var størst, og ugrasmengden minst, ved bruk av plantehakke. Av de andre metodene, gav manuell luking størst avling, mens radrensing og børsting gav henholdsvis ca. 20% og 25%  mindre avling enn manuell luking. Flamming gav enda lavere avling, på grunn av skader på nyttevekstene, men det hadde god virkning mot ugrasplantene.

Sammendrag

Seven field trials were carried out on loam soil in the period 1999-2001 to assess optimum levels and timing of N application, and to obtain data on critical N% in plants. Measurements of N content were made in both harvested products and crop residues. The results showed no benefit of increasing N supply beyond 150 kg ha-1 in broccoli or white cauliflower, but 250 kg ha- 1 gave highest yield of green cauliflower (Romanesco). The latter crop had a longer growth period, and may have experienced greater leaching. Split application of N fertilizer was beneficial to all three crops, relative to giving all at planting. N recoveries declined with increasing N supply in all crops, and were lowest in green cauliflower. Split application gave only slightly increases in N recovery. Much of the N taken up by plants remained in the crop residues after harvest (normally 50-75%). In these trials the N concentration in the whole plant at harvest was, on fertilized plots, slightly higher than the critical N% for arable crops, but considerably below that which has been proposed specifically for brassica crops (Greenwood et al.1996). In other trials N concentrations measured at frequent intervals in the growing season, were seen to follow the critical N curve for arable crops when fertilizer was applied only at planting, but to be intermediate between the two critical N curves when N application was spread over a six week period. There may be some justification for recommending higher plant N levels in flowering brassicas than in leafy ones such as cabbage, but the topic requires more research. Increasing the N supply reduces its use efficiency under all conditions.

Sammendrag

Planteforsk har som oppgave å bidra til kontinuerlig oppfølging av grunnlagsmaterialet for gjødslingsrådgivningen. Som et ledd i dette utarbeides nå en tjeneste på Planteforsk sine Internettsider der oppdatert informasjon vedrørende gjødslingsrådgivning presenteres. Det blir en oversiktlig framstilling av gjeldende gjødslingsnormtall, -korreksjoner og aktuelle gjødslingstemaer. Målgruppen er dyrkere, rådgivere, ansvarlige for gjødslingsplanprogram, forskere og andre interesserte.

Sammendrag

I et langvarig gjødslingsforsøk på morenejord med 40% eng i omløpet, ble matjordas moldinnhold nesten halvert i perioden 1930-1963, trolig som følge av økt pløyedybde.  I samme forsøket har moldinnholdet nå stabilisert seg på et lavere nivå, med ca. 0,5% mer mold etter bruk av husdyrgjødsel enn etter bruk av mineralgjødsel og nesten 1% mindre mold på ruter som har vært helt uten gjødsling. En stor nedgang i jordas moldinnhold ble også funnet på Kise forsøksgård i perioden 1952-1976, trolig av samme årsak som ovenfor. Her har nedgangen fortsatt fram til i dag, i et mindre tempo. Nedgangen er proporsjonal med moldnivået ved start.  I et utvalg av 291 skifter fordelt på ulike jordarter over hele Østlandet, hovedsakelig med åpenåkerdrift, har moldinnholdet gått ned i løpet av de siste 10-12 årene på en stor andel av skiftene. Også her er nedgangen proporsjonal med moldnivået ved start. Nedgangen er størst i innlandsfylkene, hvor virkningen av endringer i vinterklima kan ha spilt en rolle. Dessuten er redusert jordarbeiding mindre utbredt i disse fylkene.  I gjennomsnitt for begge de sistnevnte undersøkelsene representerer endringene i moldinnhold en nedgang på ca. 1% pr. år, sett i forhold til det opprinnelige nivået.  Slike nedganger har langsiktige konsekvenser for jordas evne til å lagre og levere fra seg plantenæring, for jordas strukturstabilitet (og dermed for dens erosjonsrisiko) og for viktige fysiske egenskaper som vannlagring, luftveksling og temperaturforhold.  Fortsatte nedganger i moldinnholdet kan hindres ved tilførsel av organisk materiale fra ulike kilder, ved økt andel eng i omløpet eller ved redusert jordarbeidingsintensitet. Førstnevnte alternativ er effektivt men dyrt, det andre alternativet krever endringer i driftsformen på mange bruk, mens det sistnevnte alternativet er enklest å gjennomføre.

Sammendrag

Nitrate leaching is often low from grasslands, primarily due to the long period of N uptake compared to arable crops. In the present paper we explore the combined effects of N input regime, soil type and climatic conditions through a combination of field lysimeter studies and simulation modelling of temporary grassland. A lysimeter consisting of eight 10´4´1 m individually drained cells was constructed in SW Norway, a region with a cool and wet marine climate. Six cells were filled with silty sand and two cells with coarse sand. The lysimeters were cropped first with barley for two years, followed by five years of grassland. Treatments included various combinations of N input (fertilizer, manure or both), and the results were analyzed by means of two coupled dynamic simulation models (CoupModel: a heat- and water transport model, SOILN_NO: a soil nitrogen model). The models were further used to assess a scenario with a more continental climate (somewhat cooler and dryer). All treatments resulted in a net export of N, with N amounts removed by harvest ranging between 121 and 139% of that applied. Measured N yield from the treatment receiving manure only was almost as high as that from the treatment receiving fertilizer only, even though it received on average about 80 kg ha-1 less inorganic N for which possible explanations are discussed. Nitrogen losses through leaching were in the range of 5-23% of the N input, and soil type had a greater effect than source of N input. The inorganic N fraction of the leachate was 71-82% of the total N, and 98% of this was nitrate. The models gave reasonable simulation of N yields as well as of the timing and magnitude of nitrate leaching from the different treatments. They also clearly illustrated the importance of plant uptake of N in early spring and late autumn, in order to reduce the risk of nitrate leaching. The scenario using weather data from a cooler and dryer region showed a large decline in plant uptake of N outside the main cropping season, but simulated nitrate leaching was nevertheless significantly lower. With this scenario, precipitation was only 50% of that at the actual experimental site, and the lower temperatures during autumn and winter reduced net mineralization of soil organic N significantly. Thus, the reduction in precipitation and net mineralization of soil organic N apparently more than outweighed the effects of shorter growing season in the continental climate sc.

Sammendrag

I et debattinnlegg i SAmvirke 1/2003 gav prof. em. Erling Strand sin vurdering av årsakene til manglende avlingsframgang i norsk korndyrking de senere årene. Denne artikkelen tar for seg hans påstander om de uheldige virkningene av gjødslingsplanlegging og endrete jordarbeidingsformer. Det argumenteres at disse tiltakene ikke nødvendigvis kan klandres og det vises til en rekke nyere forskningsresultater som understøtter at nåværende gjødslingsanbefalinger til korn er i tråd med det som er både økonomisk og miljømessig optimalt. Videre vises det til målte endringer i jordas moldinnhold de senere årene, som i seg selv taler for større bruk av endret jordarbeiding.

Sammendrag

.Precision agriculture (PA) may be defined as using the best available technologies to tailor soil and crop management to fit the specific conditions found within an agricultural field or tract (Johannsen, 2001). Knowledge about soil variation within fields is thus a prerequisite for optimum PA. The use of sensors which measure electrical conductivity (EC) has been introduced as a promising way of mapping within-field variation in soil properties. In this paper we present relationships found between EC and both clay content and ignition loss (SOM) of some morainic loam soils in SE Norway. Measurements of EC at Møystad (60°47"N, 11°10"E, altitude ca.150 m) correlated well with clay content. Despite the rather narrow range of clay content at Møystad (11-17%), EC measurements accounted for about 70% of the variation. The use of EM38 in the horizontal position gave the best prediction in the upper two layers, whereas measurements in the vertical position fitted best to data from the deepest layer (40-60 cm). This is reasonable, since the instrument has its deepest range in the vertical position. Ignition loss in the upper layer was 5-8% at Møystad. There was no significant relation between EC and ignition loss in the upper layer, when EC was measured with EM38 in the vertical position. When EC was measured horizontally, about 24% of the variation in ignition loss was reflected by the EC of the soil. One should, however, take into account that ignition loss and clay content were positively correlated with each other (r=0.382), so that the result may in fact have been due to variation in clay content. We also measured EC at Kise Research Station (60°46"N, 10°48"E, altitude ca.130 m), where we selected five points across a field with a particularly large gradient in ignition loss. Here EC correlated positively with clay content, but this was not statistically significant (R2=0.576, p=0.137). With ignition loss, however, EC showed a strong positive correlation (R2=0.878, p=0.019). Inclusion of both clay content and ignition loss in a two-predictor regression model, with EC as the dependent variable, showed that the conductivity measurements depended almost completely on clay content and ignition loss for the selected points at Kise (R2=0.981, p=0.019). However, the predictors were positively intercorrelated here as well (r=0.517), which may make the statistical approach questionable. We also admit that the number of data points was very low. Nevertheless, the results clearly illustrate the potential of EC measurements for mapping soil variation.

Sammendrag

Landscape position may be an important determinant of soil P availability and cereal response to P fertilisation, especially under different tillage management systems. We determined soil P availability and P offtake responses to fertilisation under traditional deep ploughing and three reduced tillage systems on sloping Alboluvisol in Lithuania during 1995-1998. Moderate rates of fertiliser significantly increased crop yield and P offtake with all tillage systems at all landscape positions, but ploughing gave 9-15% less P offtake than did any of the reduced tillage systems. Application of a high rate of fertiliser improved overall yield and P offtake further at summit and slope positions, but not at the foot position. More pronounced increases in soil P content occurred at 10-20 cm soil depth than at 0-10 cm soil depth, irrespective of tillage system. On a slope where traditional deep ploughing is replaced by chiselling or other reduced tillage systems, it appears to be necessary to apply a high rate of P fertiliser to increase soil P. On morainic agricultural land, ploughing could be successfully replaced by reduced tillage systems that include glyphosate application.

Sammendrag

The erosion risk has been assessed on about half of Norway"s approximately 0.7 million hectares of arable crop area. Of this, 20% is classified as being at low risk of erosion, 57% has a medium risk, 17% a high risk and 6% an extremely high risk. The erosion risk is particularly associated with autumn ploughing, which renders the soil especially vulnerable during the snowmelt period. For this reason, about 35-40% of the area is tilled only in spring, and current support of 50-175 Euro ha-1 is given, varied according to erosion risk, in order to encourage this practice. Long-term trials (12-27 years) have been performed with various forms of conservation tillage on representative soil types under varying climatic conditions. Results of these trials indicate that the time of ploughing (spring versus autumn) has little effect on crop yields, even on clay soils. Spring ploughing may, however, delay sowing somewhat. Ploughless systems are generally successful on well-drained loam and clay soils under the relatively dry conditions in southeast Norway, but have proved to be more problematic under wetter conditions, especially on silt and sandy soils. A survey of results is presented, highlighting noteworthy aspects of conservation tillage in Norway. This includes yield results, between-year correlations with weather variables and selected results of how reduced tillage affects soil physical properties.

Sammendrag

Two trials have been established to study within-field variation in responses to N fertilizer. Preliminary results showed a close relation between soil organic matter and the amount of mineralised N in soil in spring. Both trials displayed considerable variation in responses to N fertilizer, even thought the yields increased up to the highest N level used. On the basis of responses in individual replicates, it was estimated that varying fertilizer levels across the field would have been positive in one of the trials. The studies will be continued to find out whether the pattern of variation remains the same, and to study the role of various soil factors.

Sammendrag

Forsøk ble utført med rødbete og hodekål i 1998-2001 for å vurdere virkningene på avling og næringsstoffutnyttelse ved bruk av overflatedekking med plantehakk av gras- eller kløvermateriale.  Ingen annen næring ble tilført. Nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K) innhold ble målt i dekkematerialet, i grønsaksavlingen og i planterestene etter høsting. En tilførsel av ca. 1,2 Mg TS daa-1 økte avlingene av begge grønnsakvekstene. Middelavlingene av  salgbare produkter ble økt fra 2,7 til 3,3, og fra 4,4 til 5,6 Mg daa-1 for hhv. rødbete og hodekål. Likevel var gjenvinningsgraden av næringssfene tilført i dekkematerialet (beregnet ved å trekke fra opptak i en kontrollbehandling uten dekkemateriale) bare 13%, 14% og 18% for hhv.  N, P og K. Ca. 3-10% av N-mengden tilført med dekkematerialet ble gjenfunnet i mineralsk form i 0-60 cm jorddybde etter høsting, og sent på høsten ble ca. halvparten av P-mengden og nesten all K tilført ble funnet som  P-AL eller K-AL pluss syreløselig K i matjorda. Bruk av dekkemateriale økte også avlingene i vårkorn sådd året etter grønnsakene, med i middel 60 kg daa-1, eller 20%.

Sammendrag

§ Bruk av husdyrgjødsel er sammenlignet med ulike kombinasjoner av N, P og K i mineralgjødsel på morenejord i Vang, Hedmark, siden 1922. Avlingsresultater for de siste fem årene er presentert her. § Avlingene uten gjødsel ligger i snitt på halvparten av nivået som en fikk ved bruk av 10 kg N, 2,5 kg P og 12 kg K pr. dekar § Av enkeltstoffene gav bruk av nitrogen fortsatt størst avlingsøkning, etterfulgt av fosfor og så kalium. Begge de sistnevnte viste positivt samspill med nitrogen § Ved bruk av fastgjødsel fra en biodynamisk gård, gav årlige mengder av 2, 4 og 6 tonn pr. dekar henholdsvis 84%, 94% og 97% av avlingsnivået en fikk med mengdene N, P og K som er nevnt ovenfor, gitt i mineralform § Balanse mellom tilførsel og bortførsel av nitrogen fikk en ved bruk av noe over 5 kg N/daa/år i mineralgjødsel, og med noe under 2 tonn husdyrgjødsel/daa/år

Sammendrag

Store mengder tang og tare høstes globalt til industrielt bruk, men betydelige mengder biprodukt mangler anvendelse og kan forårsake skader på miljøet ved tilbakeføring til havet. Potensialet for å bruk disse biprodukt i plantedyrking er derfor av interesse. Algefiberavfall fra en stor alginatfabrikk i Norge ble undersøkt med tanke på potensialet for jordforbedring og som næringskilde til poteter. Materialet inneholdt perlitt, som er et velkjent dyrkingsmedium, og som ble brukt for å filtrere fiberen i fabrikkprosessen. Virkningene på jordas vannlagringsevne og lufttilgang av å tilføre opp til 80% fiberavfall eller ren perlitt ble studert på fem vidt forskjellige jordtyper. Algefiberavfall hadde den samme virkningen som ren perlitt på lufttilgang og andelen av vann som ble tilbakeholdt ved lavt sug i jorda. Det hadde imidlertid en langt større virkning enn perlitt på vannmengden som ble bundet ved høyere sug. Den pantetilgjengelige vannmengden økte med 3.6 vol.% når et volum av 10% algefiber ble innblandet i jorda, mens økningen var bare 1.2 vol.% når det samme volumet med ren perlitt ble brukt. Disse virkningene var nokså like på alle jordtyper. Virkningene på potetavling og kvalitet av å spre 2 eller 4 Mg daa-1 algefiberavfall, ble sammenlignet med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Algefiberavfallet inneholdt store mengder plantenæring. Uten gjødselbruk, økte potetavlingen med 30% og 70% ved bruk av hhv. 2 og 4 Mg daa-1algefiberavfall. Utslagene for algefiber var mindre, hhv. 7% og 17%, når det ble brukt en relativt stor mengde fullgjødsel i tillegg (12 kg N daa-1, 5,5 kg P daa-1 og 19 kg K daa-1). Virkningen av 1 Mg daa-1 algefiber ble anslått til å samsvare med bruk av 2-2,5 kg N i fullgjødsel. Bruk av algefiber gav lite utslag på jordas innhold av AL-ekstraherbart P K, Ca eller Mg, men innholdet av Na steg markert. Jordas elektriske ledningsevne steg likevel ikke til et uakseptabelt nivå. Etter bruk av algefiber ble en betydelig restmengde med mineral N funnet i jorda om høsten, men mesteparten av dette gikk tapt før raigraset som ble dyrket året etterpå kunne nyttiggjøre seg av det.

Sammendrag

Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til blomkål. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff, svovel og kalsium. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til blomkål.

Sammendrag

Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til gulrot. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til gulrot.

Sammendrag

Litteraturoversikten omfatter for det meste resultat fra norske og nordiske forsøk med gjødsling til kepaløk. Det er vist til undersøkelser som er utført med N, P og K-mengder, gjødseltyper og gjødselfordeling, og hvordan tilførselen har påvirket konsentrasjonen i plantene, avlingen, kvaliteten og lagringsevnen. Det er også tatt med en kort oversikt over virkninger av mikronæringsstoff, svovel og kalsium. Til slutt er det gjort en vurdering av situasjonen, og påpekt problemstillinger som kan gi grunnlag for framtidig forsking på gjødsling til kepaløk.

Sammendrag

Redusert jordarbeiding (dvs. uten høstpløying) har nå vært praktisert på både morenejord og mellomleire og stiv leire i over 20 år, mest til korn, men også til andre vekster Sprøyting mot rotugras om høsten eller om våren er nødvendig, som regel med 1-2 års mellomrom, i tillegg til "vanlig" sprøyting mot frøugras I middel av alle år, har man oppnådd omtrent samme avling uten høstpløying som med høstpløying, men det er en god del variasjon mellom årene De beste resultatene har ofte blitt oppnådd i relativt tørre år, forutsatt at sådybden har vært tilstrekkelig. Det vil ofte være litt mindre sådybde ved redusert jordarbeiding, og dette kan gi problem også i tørre år! De svakeste resultatene forekommer på dårlig drenert jord, i fuktige år, og i situasjoner med ujamn fordeling av halmrester eller for mye rotugras I fuktige år spirer det ofte mye tunrapp. Selv om dette trolig ikke gir stor avlingsnedgang første året, må det bekjempes før neste sesong Ekstra påpasselighet kreves ved redusert jordarbeiding, både i kampen mot ugras og for å unngå ødeleggelse av jordstrukturen ved kjøring om høsten Jordundersøkelser har vist at jordtettheten øker ved redusert jordarbeiding, noe som gir litt mindre luft i jorda og litt mer plantetilgjengelig vann. Jordas stabilitet øker og jorda blir vesentlig mindre utsatt for erosjon. Jordas meitemarkbestand øker også, med positive ringvirkninger for jordstrukturen

Sammendrag

Et forsøk i 1999 sammenlignet nedmolding av ulike kløverarter til ulik tid i sesongen ("living mulch") og bruk av ulike mengder kløverhakk som dekkemateriale ("surface mulch"). Nedmolding av levende kløvermateriale hadde negative virkniger på nytteveksten, på grunn av konkurranse, mens bruk av dekkemateriale hadde god effekt.

Sammendrag

Modellutprøving ble foretatt på grunnlag av data fra 10 norske gjødslingsfeltforsøk med sommerkål, vinterkål og kepaløk dyrket på ulike jordarter i distrikt med ulik nedbør. Tilvekstkurver og N-opptaksmønsteret gjennom sesongen ble bestemt i alle forsøkene. På dette grunnlaget ble modellens funksjoner for vekst og N-gjenvinning forbedret.

Sammendrag

Ettervirkningen av planterester fra flere grønnsaksarter (blomkål, kålrot, løk og erter) på N-behovet til påfølgende vekster er undersøkt i to toårige feltforsøk, sammenlignet med bruk av havre som forgrøde. Større ettervirkning ble funnet i bygg enn i potet. Resultatene er tolket ut fra risikoen for utvasking i ulike kulturer og på ulike jordarter.

Sammendrag

Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med  økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.

Sammendrag

Avlingsutslag for ulik jordarbeiding på felt i Midt-Norge viser at vårpløying gir avlinger på høyde med høstpløying, mens redusert  (plogfri) jordarbeiding ser ut til å gi mindre avling, særlig på siltig mellomsand. Nedgangen på 7% på leirjord er større enn det som er målt i langvarige forsøk på Østlandet, men det kan kanskje likevel forsvares økonomisk så lenge produksjonstilskudd for endret jordarbeiding holdes på dagens nivå. Nedgangen på 19% som ble målt på sandjorda er betydelig større enn det som er målt i forsøk andre steder i Norge. Dette gjør at det ikke vil lønne seg med redusert jordarbeiding på slik jord. Hverken ulik harveintensitet på upløyd jord, eller sprøyting mot soppsjukdommer, ser ut til å gi noen nevneverdig endring av denne konklusjonen.    Resultatene kan i hovedsak forklares ut fra endringene i jordstrukturen som ble funnet på feltene. Disse var for det meste knyttet til forandringer i mulighetene for luftveksling, vannledning og rotutvikling. Det ble funnet litt gunstigere forhold i toppsjiktet på leirjorda, og dårligere forhold i det midtre sjikt på begge felt, særlig på sandjorda. Selv om endringene ligner på det som er funnet ved redusert jordarbeiding andre steder, er det sannsynlig at de får større betydning i det relativt fuktige klimaet som man har i Midt-Norge. Selv om overskudd av vann trolig vil være et problem de fleste årene, var det interessant å merke seg at leddene uten pløying kom gunstig ut i det tørre året 1992. Dette stemmer med erfaringer på Østlandet.               Ut fra disse undersøkelsene er det grunn til å tro at redusert jordarbeiding kan by på problemer i det relativt fuktige og kjølige klimaet i Midt-Norge, og at problemene vil være størst på jord som har liten evne til å opprettholde en stabil aggregatstruktur. Sandjord og siltjord kommer i denne kategorien, spesielt når moldinnholdet er lavt. På leirjord kan mulighetene være bedre, men det krever at man er spesielt forsiktig med å unngå kjøring på jorda når den er for fuktig. Sett fra et miljøsynspunkt, er vårpløying et godt alternativ, som ser ut til å fungere på begge jordtypene. Forsinket våronnstart ved vårpløying blir ofte brukt som argument mot vårpløying, og resultatene av disse undersøkelsene bekrefter at det er viktig å unngå for tidlig pløying om våren av hensyn til jordstrukturen.

Sammendrag

Bygningsindustrien forventes å måtte kvitte seg med opp til 100.000 tonn gipsavfall pr. år i framtiden. Deponering blir begrenset pga. forurensingsproblem. Bruk som jordforbedring er et alternativ som man ønsker å undersøke. Det ble utført karforsøk med materialet innblandet med opp til 10% i sandjord. Veksten av både bygg og fôrraps viste til dels store økninger ved bruk av gips. Årsakene til dette kan ligge i bedring av plantenes kalsium- og svovelforsyning. Nærmere undersøkelser anbefales Forsøkene viste at: " Virkningene på plantevekst av å tilsette opp til 10% gipsavfall til to sure sandjordblandinger ble undersøkt, med og uten nøytralisering av jorda ved innblanding av kompost. " Tilsetting av 2,5% gips senket jordreaksjonen i den sure jorda ytterligere, med 0,5 pH-enhet. Større mengder gips gav derimot en viss pH-økning på sur jord. " Bruk av gips i jord som var nøytralisert med kompost gav en liten nedgang i jordreaksjonen. " Tilsetting av opp til 5% gips økte jordas elektriske ledningsevne kraftig, men dette var trolig ikke begrensende for plantevekst. " Byggavlingen økte signifikant med stigende mengder gips på den sure jorda, men den ble ikke påvirket på jorda som var nøytralisert med kompost. Effekten er mao. pH-avhengig. " Spiring av fôrraps ble hemmet, spesielt  i den sure jorda. Gipstilsetting førte til en viss utbedring av dette forholdet, selv om pH-nivået fortsatt var lavt. " Rapsavlingen økte sterkt med stigende gipsmengder, både med og uten bruk av kompost i jorda. Det ble bekreftet ved kovariansanalyse at denne konklusjonen også gjelder når planteantallet er likt. Effekten kan muligens skyldes bedret svovelforsyning. " Etter forsøket ble det funnet at ca. 40% av den tilførte gipsmengden fortsatt var til stede i partikler større enn 2 mm. Resultatet var tilnærmet likt uansett mengde tilsatt ved start. " En rekke ubesvarte spørsmål gjenstår om bruk av gipsavfall i plantedyrking. Disse dreier seg om effekter på jordstruktur, antagonisme med andre plantenæringsstoff (K, Mg + mikrostoff), utvasking av sulfat og avfallets innhold av eventuelle stoff som kan forringe produktkvalitet eller forurense miljøet. Aktuelle undersøkelsestyper er nevnt.

Sammendrag

Bruk av næringsrikt plantemateriale som jorddekke ved dyrking av grønnsaker, er en aktuell måte for å tilføre plantene næring samtidig som det bidrar til å bekjempe ugras. Forsøk har vist at metoden gir betydelig avlingsøkning, når det tilføres tilstrekkelige mengder materiale relativt tidlig i sesongen. To gangers tilførsel øker avlingsgevinsten, men kan også øke risikoen for utvasking av nitrogen. Arealbehovet for dyrking av dekkematerialet kan reduseres ved å utsette planting av grønnsakene.

Sammendrag

Hovudmålet med SIP"en "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel" er å finne metodar og kompetanse for å styre tilgangen av nitrogen, fosfor og kalium frå jorda og organiske gjødselmiddel, slik at ein får best mogleg plantevekst utan at dette reduserer jorda sitt innhald av plantenæringsstoff over tid. Begrensingar i næringsstofftap er òg ein viktig del.    Ein presenterer i denne posteren resultat som syner at 1) dekking av grønsaker med kløverhakk er ein aktuell metode for tilføring av plantenæring og bekjemping av ugras, 2) matematiske modellar kan brukast som eit hjelpemiddel for å få best mogleg gjødseleffekt av planterestar og 3) kornartane påverkar ph i rotsona og opptaket av mikronæringsstoff.

Sammendrag

Bruk av tildekking med næringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre næringstilgang og ugraskontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten. Metodene er utprøvd i 1998 i et forsøk med hodekål og rødbeter. Samplanting med rødkløver var mislykket , men tildekking med kløveravklipp ga et mer lovende resultat.

Sammendrag

Bruk av tildekking med næringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre næringstilgang og ugraskontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten. Metodene er utprøvd i 1998 i et forsøk med hodekål og rødbeter. Samplanting med rødkløver var mislykket , men tildekking med kløveravklipp ga et mer lovende resultat.    (engelsk sammendrag er vedlagt nedenfor dette skjemaet).

Sammendrag

Tidligpoteter blir i Norge ofte gjødslet med større N-mengder enn det som brukes til sein potet. Dette er en praksis som medfører stor risiko for N-tap til miljøet og som kan gi nypoteter med lavt tørrstoffinnhold. Resultatene som er presentert her gir grunnlag for å redusere N-gjødselmengden, og viser at delt gjødsling til tidligpotet er unødvendig. Strategier drøftes for å ta hånd om restmengdene av nitrogen i jorda etter høsting.

Sammendrag

Tidligere forsøk ved Planteforsk avd. Kise har vist at kålvekster har stor verdi som nærings-kilde til påfølgende vekster (Dragland m.fl. 1995). Nåværende undersøkelser omfatter to toårige forsøk utført på Kise i perioden 1995-1997 for å måle ettervirkningen av fire andre grønnsakvekster (blomkål, kålrot, kepaløk og erter), sammenlignet med havre. Virkningene av ulik gjødslingsmengde og gjødselfordeling ble undersøkt med tanke på både avlingsnivå og mengder av nitrogen som ble igjen i planterestene og i jorda etter høsting. Året etterpå ble ettervirkningen av grønnsakene målt i både vårbygg og potet ved fire nivå av N-gjødsel (0, 4, 8 og 12 kg N/daa). Totalmengdene av nitrogen som ble funnet i planterestene var størst for blomkål (8,9/13,2 kg/daa ved henholdsvis svak og sterk gjødsling), etterfulgt i avtagende rekkefølge av kålrot (7,6/9,5 kg/daa), konservert (5,4 kg/daa), modningsert (4,2 kg/daa) og kepaløk (2,1/2,1 kg/daa). Reduksjonen i N-gjødslingsstyrke gav stor avlingsnedgang hos blomkål, noe avlingsreduksjon hos kålrot, men ingen avlingsreduksjon hos kepaløk. Ulik fordeling av gjødsla hadde liten innvirkning på avlingsnivå og på restmengdene av N i planterester og jord. Mengdene av mineralisert nitrogen (N-min) som ble funnet i jorda, var størst etter kepaløk (>6 kg/daa), etterfulgt av konservert (ca. 5 kg/daa). De øvrige grønnsakene etterlot ca. 3-4 kg/daa i jorda, mens mengden etter havre var < 3 kg/daa. Svakere gjødslingsstyrke reduserte mengdene med ca. 20 %, men ulikt gjødslingstidspunkt hadde ingen innvirkning på restmengdene i jorda. Mengdene av N-min som ble funnet i jorda om våren, før gjødsling av de påfølgende vekstene, hadde økt etter modningsert, blomkål og kålrot. Etter havre var det ingen endring. Etter konservert og kepaløk hadde det skjedd en viss nedgang. N-min mengden om våren etter grønnsaker var i området 4-7 kg N/daa i 0-60 cm dybde, hvorav ca. 50-60% var i matjorda. Gjødslingsforsøkene viste i begge årene signifikant ettervirkning av grønnsakene på avling av vårbygg, men ikke av potet. Det var ikke mulig å påvise forskjeller mellom de ulike grønnsakene i gjødselverdien av deres planterester. Gjødselverdien av alle tilsvarte bruk av ca. 4 kg N/daa til bygg, uansett hvilket avlingsnivå de ble sammenlignet ved. Mer enn 70% av den ekstra N-min mengden etter grønnsaker som ble funnet i jorda om våren, ble gjenfunnet i byggplantene om høsten. Tilsvarende tall for potet var mindre enn 25%. Forskjellen mellom vekstene skyldes trolig at N-opptaket skjer senere i potet enn i korn. Det er følgelig en større risiko for tidlig utvasking av nitrogen i potet enn i korn. I begge forsøksår var det betydelig høyere nedbørsoverskudd enn normalt i mai og juni. En analyse av dette overskuddets betydning for utvasking av næringsstoffer i den tidlige vekstfasen tydet på at man i et normalår kan forvente like stor ettervirkning av grønnsaker i potet som i vårbygg.

Sammendrag

Relationships were established between total above-ground dry mass of cabbage and crop N-concentration at periods ranging from 60 to 140 days from transplanting. Optimum levels of N-concentration were lower than those suggested by an equation used in the model of Greenwood et al. (1996), and only slightly higher than those indicated by the equation which he has previously proposed for arable crops. Use of the former equation suggests that crop N-contents should be considerably higher than is necessary for good growth. This may lead to excessive leaching losses from plant residues. Our findings therefore indicate that the equation used for arable crops is also suitable for cabbage.

Sammendrag

Brukt sjampinjongkompost utgjør en verdifull ressurs, som det er ønskelig å finne lønnsomme anvendelser for. Den årlige produksjonen i Norge er stigende, og utgjør flere tusen tonn. Komposten er stabil, hygienisk, relativt ensartet og inneholder betydelige reserver med både makronæringstoffer og en del mikronæringstoffer. Den har et meget lavt innhold av tung-metaller og er derfor egnet både som jordforbedringsmiddel med kvalitetsklasse I, som organisk gjødsel og trolig også som dyrkingsmedium, enten alene eller blandet med andre dyrkingsmedier. Mulige begrensninger kan ligge i høy ledningsevne hos fersk kompost og i den noe særegne lukten som komposten har.Et forsøk ble utført med raigras for å teste kompostens egnethet som dyrkingsmedium. Forsøket viste at fersk soppkompost kan gi en viss veksthemming mens lagret soppkompost gav tilnærmet samme plantevekst som en kommersiell gjødslet veksttorv, med eller uten ekstra gjødseltilskudd. Etter to gangers høsting av raigras var det fortsatt en betydelig mengde med mineral nitrogen tilstede i denne komposttypen, sett i forhold til gjødslet veksttorv. Komposten bør testes ytterligere med andre plantearter før den anbefales generelt for dette bruksområdet. En mulig anvendelse, hvor man trolig kan se bort fra luktproblemet, er dyrking av busker og trær på planteskoler. Kanadiske undersøkelser tyder på et stort potensiale på dette området, til tross for kompostens høye ledningsevne. Både fersk og lagret bark har vist seg å være egnet.  Et ettårig feltforsøk med bygg ble utført på morenejord for å sammenligne kompostens virkning som gjødselkilde med bruk av ulike mengder fullgjødsel. Mengdene som ble brukt i forsøket ble valgt ut fra de som er tillatt brukt av Landbrukstilsynet (10 tonn ferskvekt/dekar, dvs. 4 tonn tørrstoff, pr.10 år). En slik mengde gav det desiderte høyeste avlingsnivået i forsøket, og den beste kornkvaliteten. Avlingsresponsen var lineær opp til bruk av 6 tonn/daa. Sammenlignet med bruk av fullgjødsel hadde komposten en gjødselverdi på ca. 5 kg N pr. tonn tørrstoff. Dessuten ble bare en relativt liten del av det tilførte nitrogenet brukt av plantene første vekstår. Man kan forvente at komposten vil fortsette å frigjøre næringstoffer i flere år. Målinger av mineralisert N om høsten viste likevel relativt små restmengder i jorda, slik at risikoen for utvasking om vinteren syntes å være liten. Dette er i tråd med amerikanske undersøkelser, som har vist at bruk av soppkompost gir mindre utvasking enn kyllinggjødsel. Jordfysiske undersøkelser bekreftet at komposten har en gunstig virkning på flere strukturegenskaper i jorda, så som porevolum, luftkapasitet og vannlagringsevne, når den blir brukt i store nok mengder. For å få maksimalt utbytte av dette, bør komposten brukes på skrinn jord eller på jord som har vært utsatt for sterke påkjenninger, slik som bakkeplanering eller anleggsaktivitet. Det kan imidlertid argumenteres at komposten har en såpass høy nytteverdi at den bør søkes anvendt på andre måter. Av disse er det mest nærliggende å tenke på bruksområder hvor den kan konkurrere med dagens bruk av torvprodukter, som av mange anses som sløsing med en begrenset ressurs. Dette vil kreve undersøkelser for å finne egnete blandinger, samt klarlegge eventuelle behov for tilsetting av enkelte næringstoffer.

Sammendrag

Bruk av tildekking med nøringsrikt planteavklipp og/eller planting i fresespor laget i en levende belgvekstbestand, er metoder som vurderes for å sikre æringstilgang og ugras-kontroll ved økologisk grønnsakdyrking, særlig når tilgangen på husdyrgjødsel er liten

Sammendrag

There is growing interest in production of arable crops on organic farms with few or no livestock. This calls for more detailed knowledge on how to optimize the fertilization effect from preceding crops. As part of a research programme started in 1998 we are studying to what extent undersown clover can supply successive grain crops with neccessary nutrients, in particular nitrogen (N). We are also examining if and how release of N can be manipulated, in order to synchronize it with the N demand. In this paper we discuss central hypotheses and present some preliminary results from experiments with undersown clover crops. Considerable amounts of N (50-90 kg ha -1) were found in above ground clover biomass in a field experiment with undersown clover. In a laboratory experiment, above ground biomass of clover and straw (harvested in autumn) was mixed into the soil in amounts proportional to the measured field yields. This resulted in an insignificant net N mineralization during the first 80 days. The reason was immobilization of N during straw decomposition. By day 160, however, considerable amounts of N were remineralized. In a following experiment, both above and below ground biomass of clover and straw (harvested in spring) was incubated. This resulted in net N mineralization from the start of the incubation. Probably, mineralization of straw C during winter had reduced the N immobilization potential. We hypothesize that the N effect of clover subcrops, in principle, can be improved by separating in time straw C mineralization from clover N mineralization. We also speculate that this can be implemented in farming practices. Moreover, roots were disregarded in the first experiment, but included in the second. In a third incubation experiment, with red clover, we found that root N contributed with 30% of mineralized N from the clover biomasss after 25 days. Thus, root-derived inorganic N may explain the differences between the two first experiments.When assessing the N effect of crop residues on successive plant growth, root N and root degradability must, therefore, be taken into consideration. In organic arable crop systems with small amounts of animal manure, microbial fixation of atmospheric N must be maximized and losses of N from the system must be minimized. This is the subject of further research in this programme.

Sammendrag

Undersøkelsene omfatter målinger av vannavløp og utvasking av næringsstoff fra to jordarter (siltig sand og mellomsand) som er typiske for store deler av Jæren, over en seks års periode med eng. Bruk av bare handelsgjødsel er sammenlignet med bruk av bare husdyrgjødsel eller en kombinasjon av begge. I tillegg til utvasking er det målt avlingsnivå og opptak av næringsstoffer, og det er utført balansebergeninger. Både jordart og årsnedbør var viktige faktorer for utvaskingstapene, mens gjødslingsmåten spilte en relativt mindre rolle.

Sammendrag

Gjødselvirkningen av tre nye slamtyper ble undersøkt i et ettårig feltforsøk med raigras. Slamtypene bestod av hygienisert og stabilisert avløpsslam fra HIAS, kalt biomasse, blandet med ulike mengder oppmalt avispapir. I noen tilfeller ble det også tilsatt et polymer for å øke slammets vannlagringsevne. Slamtypene ble tilført i mengder av 2 og 4 tonn tørrstoff pr. dekar og sammenlignet med like mengder ublandet biomasse, med bruk av 10 kg N pr. dekar i Fullgjødsel™ 21-4-10 og med et ugjødslet kontrolledd. De nye slamtypene gav tilnærmet samme avling som ublandet biomasse. Tilførsel av 2 tonn slamtørrstoff pr. dekar gav avling omtrent på samme nivå som gjødsling med 10 kg N pr. dekar i Fullgjødsel™ 21-4-10. Plantenes næringsopptak og ettervirkningene av slambruk på en rekke jordkjemiske parametre ble også undersøkt.

Sammendrag

The biproduct (algal fibre) which remains after alginate extraction from seaweed contains substantial amounts of plant nutrients, including nitrogen, potassium, sulphur and some phosphorus as well as bases such as sodium, magnesium and calcium. It also contains perlite, which is used to filter out the fibre material. This gives the biproduct a high potential as a physical soil ameliorant, as demonstrated in earlier studies. This study investigated the effects of applying algal fibre at rates of 20 and 40 tonnes DM/ha in spring, on the yield and quality of potatoes and on the nutrient status of the soil at the end of the growing season. Treatments with the use of zero, half-normal and normal rates of mineral compound fertilizer were included on subplots, in order to estimate the fibre"s comparative fertilizer value. The soil used was a relatively fertile gravelly loam, with extremely low moisture holding capacity. The trial was irrigated regularly in dry periods. The weather conditions were characterised by an extremely wet spring, followed by warmer and drier conditions than normal during the remainder of the growing season. The algal fibre had a large, positive effect on the yield of potatoes. In the absence of mineral fertilizer, this amounted to increases in total tuber yield of 30% and 70% with the use of 20 and 40 tonnes DM/ha, respectively.The responses were smaller when mineral fertilizer was used, declining to 7% and 17% at the highest fertilizer level. This suggests that the effect of algal fibre was mainly due to improved nutrient supply. The yield of potatoes of a size suitable for table use (>45 mm) was especially favoured. Assuming that the effect of algal fibre was attributable mainly to its supply of nitrogen, its fertilizer value per tonne of dry matter may be interpolated as being equivalent to the use of 2-2.5 kg N in compound fertiliser. This suggests that about 20% of the nitrogen contained in the algal fibre had become available during the first growing season. Algal fibre had a positive effect on tuber DM concentration when used alone, but had a negative effect when used in conjunction with a high level of mineral fertilizer. The latter effect may be attributed to a delay in maturation due to over-optimum nutrient supply. Despite its high base content, the algal fibre had no effect on the level of the skin disorder "common scab", which is normally associated with high soil pH on light soils. Mineral fertilization, on the other hand, gave an unexpected reduction in its occurrence. The use of algal fibre considerably increased nitrogen concentrations in both haulm and tubers. Effects on other mineral contents were mostly negligible, with the exception of sodium concentration. The latter increased markedly, but this was not thought to reduce their eating quality. Soil reserves of plant-available phosphorus, potassium and calcium at harvest were not affected by the use of algal fibre, whereas that of magnesium increased slightly and that of sodium rose sharply. This led to increased electrical conductivity in the soil. The values measured were nevertheless well below the limit at which plant growth is likely to be impaired. Soil pH increased significantly, by about 0.015 units per tonne DM/ha used. Residual levels of mineralised nitrogen in the soil were increased by both algal fibre and mineral fertilizer. When no fertiizer had been used, the use of 40 tonnes DM/ha of fibre gave an increase of 35 kg N/ha in the topsoil at harvest. When the normal level of mineral fertilizer was used in addition, the figure rose to 66 kg/ha. Such reserves may be utilized by following crops if these are established soon afterwards, but may otherwise be lost through leaching during the winter.