Yvonne Rognan
Forsker
(+47) 408 72 928
yvonne.rognan@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Sammendrag
NIBIO og Faun har på oppdrag for Statsforvalteren i Agder gjennomført biologiske undersøkelser i nedre deler av Gjerstadvassdraget for å vurdere forsuringstilstanden. Tre av fem bekker havnet i moderat tilstand for forsuring. Begroingsalgene viste moderat tilstand for forsuring i to av fem bekker. Bunndyrprøvene indikerte god eller bedre tilstand for både forsuring og eutrofiering i fire av fem bekker. Vårprøvene i Espevikbekken indikerte at det oppstår forsuringshendelser på våren. Fiskeundersøkelsene viste gode tettheter av både årsyngel og eldre ungfisk i begge bekkene som ble undersøkt, tilsvarende svært god økologisk tilstand. Prøver av krepsdyr i Holtefjorden og Vasstøvannet indikerte god tilstand.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført oppfølging av vannmiljø i Farris. Arbeidene har vært tilknyttet utlegging av siltgardiner i forbindelse med frigraving av vannspeil mellom østre og vestre odde, og flytting av siltgardiner før etablering av lensefester, samt opptak av siltgardiner etter endt anleggsperiode. Det har i tillegg blitt tatt bunndyrprøver som etterundersøkelse i Farriselva.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
English summary On behalf of Tinfos AS, NIBIO and Faun Nature Management carry out environmental monitoring of the river Hovlandsåna during the construction of a new powerplant at Flateland in Vegusdal (Birkenes municipality). The environmental monitoring includes continuous monitoring of water quality, quarterly and weekly sampling, as well as biological surveys at a total of three stations in Hovlandsåna. This quarterly report includes results from preliminary studies (water samples, benthic animals and algae carried out on 21.10.2021), results for weekly water samples in the period 30.11.2021 - 30.03.2022 (4th quarter 2021 and 1st quarter 2022) and measurement data from continuous monitoring at two stations in Hovlandselva from 13.10.2021 - 30.11.2021 (4th quarter 2021). The construction work related to the establishment of the Flateland power plant has so far had low impact on the water quality in Hovlandsåna. With the exception of some elevated turbidity values 25.10. - 07.11.2021, no exceedances of the limit values given by the County Governor of Aust- and Vest-Agder (State Administrator in Agder) have been registered. The elevated turbidity values were registered during the establishment of a connection site to provide electrical power to Nygårdsdalen from the power grid running along the river and Fv42. The overall condition in the Hovland River is «good» and the benthic surveys from HOV_REF, HOV_NED1 and HOV_NED2, showed two species of acidification-sensitive mayflies (ephemeroptera) and several other species were found within families with a high ASPT value. This indicates that the impact of acidification in the river is small and that the liming of the watercourse has given good results. A more even water flow as a result of the changed regulation regime in Vikestølvatnet has also contributed to a significant reduction in leaching of sediments from the beach zone. The anadromous stretch of the river reaches up to Trollfoss and is said to have good populations of sea trout. Good populations of stationary trout (upstream of Trollfoss / Flateland) are also recorded. The anadromous section of the river is likely to be somewhat affected by the construction work for the Flateland power plant and increased focus on this part of the river is required Sammendrag På oppdrag fra Tinfos AS gjennomfører NIBIO og Faun naturforvaltning miljøovervåking av Hovlandsåna under bygging av Flateland kraftverk. Miljøovervåkingen omfatter kontinuerlig overvåking av vannkvalitet, kvartalsvis og ukentlig prøvetaking, samt biologiske undersøkelser ved til sammen tre stasjoner i Hovlandsåna. Denne kvartalsrapporten omfatter resultater fra forundersøkelser (vannprøver, bunndyr og begroing utført 21.10.2021), resultater for ukentlige vannprøver i perioden 30.11.2021 – 30.03.2022 (4. kvartal 2021 og 1. kvartal 2022) og måledata fra kontinuerlig overvåking ved to stasjoner i Hovlandselva fra 13.10.2021 – 30.11.2021 (4. kvartal 2021). Anleggsarbeidene i forbindelse med bygging av Flateland kraftverk har til nå gitt svært liten påvirkning på Hovlandsåna. Med unntak av noen forhøyede turbiditetsverdier i forbindelse med etablering av byggestrøm til Nygårdsdalen 25.10. – 07.11.2021 har det ikke blitt registrert noen overskridelser av grenseverdiene gitt av Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder (Statsforvalteren i Agder).
Sammendrag
Avrenning av nitrogen fra sprengstein gir forhøyede konsentrasjoner av nitrat og ammonium i vassdrag. Avhengig av deponert volum og type masser kan det skje avrenning av store mengder nitrogen, i størrelsesorden 10-70 gram nitrogen per anbrakt kubikkmeter stein. For vassdrag kan tilstanden for nitrogen midlertidig endres fra «svært god» til «svært dårlig». Det er behov for økt kunnskap om midlertidige og varige økologiske effekter av økte tilførsler av nitrogen, særlig i innsjøer og brakkvann. Konsentrasjoner og avrenningsforløp ved utvasking må klarlegges. Etablering av effektive rensetiltak for fjerning av nitrogen i avrenning fra sprengstein og tunnelarbeid har blitt vurdert som vanskelig, og har ikke blitt prøvd ut. Sammenstillingen gir en oversikt over mulige tiltak for fjerning av nitrogen fra anleggsskapt avrenning.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fem overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune og Skogmo i Overhalla kommune. NGU har etablert et tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet grunnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir en oversikt over resultater i perioden 2019-2021. Overvåkingen er gjennomført i synergi med finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2019-2021». Samfinansieringen har gitt mulighet for å analysere flere prøver fra overvåkingsfeltene samt utføre automatisk overvåking av grunnvannskvalitet og vannstand. Resultatene er tidligere presentert i NIBIO-rapport 8(57)2022 til Landbruksdirektoratet.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
I løpet av 2. og 3. kvartal (Q2 og Q3)2022 har NIBIO og Faun Naturforvaltning gjennomført overvåking av vannkvalitet og biologiske undersøkelser i Hovlandsåna. I løpet av Q2 og Q3 har anleggsarbeidene inkludert etablering av inntaksdam ved Myklebostad, sprengning av overføringstunnel fra Myklebostad til Kjetevatn og tilførselstunnel fra Kjetevatn til Flateland. Sprengningsarbeidene har, som forventet, bidratt til økte konsentrasjoner av nitrogen og perioder med forhøyet pH og turbiditet, særlig ved Flateland og videre nedstrøms. I tillegg har gravearbeidene tilknyttet etablering av inntaksdammen ved Myklebostad bidratt til noe økt turbiditet i elva oppstrøms Trollfoss. Et mindre deponi like nedstrøms Flateland har bidratt til opphopning av sand rundt måleutstyret ved stasjonen HOV NED2. Avrenning fra sidebekker og erosjon fra elvebreddene har vært større i perioder med nedbør. Avrenning av nitrogen i forbindelse med sprengningsarbeidene har ført til at tilstanden for nitrogen har blitt redusert til «moderat» tilstand. Resultatene fra el-fiskeundersøkelsene i september viser at tettheten av ørret ved Flateland tilsvarer en «svært god» tilstand, noe som tilsier at de økte konsentrasjonene av turbiditet og nitrogen ikke har hatt noen tydelig påvirkning på ørret i denne delen av elva.
Sammendrag
Aurskog Høland kommune har fått pålegg fra Statsforvalteren i Oslo og Viken om å søke ny tillatelse etter forurensningsloven til utslipp av kommunalt avløpsvann fra tettbebyggelser større enn 2 000 personekvivalenter (pe) til resipientene Bjørkelangen og Hølandselva. I den forbindelse har NIBIO gjennomført en vurdering av resipientenes nåværende tilstand sett i sammenheng med dagens utslipp fra Bjørkelangen sentralrenseanlegg (Bjørkelangen SRA) og Løken renseanlegg (Løken RA). Det har også blitt gjort en vurdering av hvordan en økning i utslipp fra de to renseanleggene vil påvirke resipientene, samt hvorvidt et utslipp i omsøkt størrelsesorden vil være til hinder for brukerinteresser, naturtyper eller sårbare arter. Videre om det vil være mulig å oppnå vannforskriftens mål om god økologisk og kjemisk tilstand ved økt utslipp. Bjørkelangen har dårlig økologisk tilstand med høy presisjon og den har fått utsatt frist for måloppnåelse etter §9 i vannforskriften. Innsjøen er sterkt eutrof. Det er ikke registrert særskilte brukerinteresser i Bjørkelangen. Siden 2000 er det registrert flere arter som er kritisk truet og sterkt truet i artsdatabanken. Bjørkelangen SRA er et biologisk/kjemisk renseanlegg som ble satt i drift sommeren 2004. Anlegget tar imot alt avløpsvann fra tettbebyggelse Bjørkelangen. I vann-nett er punktutslipp fra Bjørkelangen SRA vurdert til å ha liten grad av påvirkning. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget (2014) bidrar renseanlegget med 1,7 % av årlig tilført fosfor til Bjørkelangen. Renseanlegget har med andre ord liten grad av påvirkning til den totale tilstanden i Bjørkelangen. Hølandselva er rundt 21 kilometer lang. Tilstand er satt til moderat med høy presisjon. Det er mulig at vann fra elva brukes til jordvanning. Den lave høydeforskjellen mellom utløpet fra Fossesjøen til Skulerudsjøen gjør elva godt egnet til kajakk, kano eller liten båt. Det er ingen tilrettelagte turløyper, lokalt viktige friluftsområder eller lignende før man kommer ned til Bergsjø – Hølandselva dyrefredningsområde og videre nedstrøms mot Skulerudsjøen. Hølandselva er registrert som viktig bekkedrag i Miljødirektoratet sin naturbase. Funn av rødlistede arter, samt at det er en antatt viktig funksjon for våtmarksfugler, gjør at bekkedraget blir regnet som viktig (B). Løken renseanlegg er et kjemisk/mekanisk renseanlegg som ble ferdigstilt i 1977 og rehabilitert våren 2019. Løken RA renser avløpsvann fra Løken tettbebyggelse. Ifølge tilførselsanalysen fra vannområde Haldenvassdraget bidrar renseanlegget med 1,4 % av årlig tilført fosfor til Hølandselva. Det faktiske utslippet ligger noe lavere. Tilført fosfor fra Løken renseanlegg er et relativt begrenset bidrag sammenliknet med øvrige tilførsler til vassdraget. Bjørkelangen SRA har bedre rensegrad enn Løken RA for samtlige parametere. Hølandselva har langt flere brukerinteresser, sårbare arter og følsomme områder, og risikoen og sannsynligheten for en lokal negativ påvirkning er større i Hølandselva enn i Bjørkelangen. Siden Hølandselva i tillegg kan være nitrogenbegrenset i perioder, og Løken RA bare fjerner 15-20 % av tilført nitrogen, vil en utvidelse av tettbebyggelse Løken ha stor påvirkning på tilstanden i Hølandselva. Det er derfor mer tilrådelig å utvide Bjørkelangen tettbebyggelse enn Løken tettbebyggelse dersom man skal legge dagens renseteknologi og rensegrad til grunn.
Forfattere
Yvonne Rognan Cilie Kristiansen Charles H. Carr Roger Roseth Ole Roer Kristine Øritsland VågeSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier har NIBIO og Faun med samarbeidspartnere utført forundersøkelser av biologi og vannkjemi i vassdrag som kan påvirkes av bygging og drift av ny E18 Rugtvedt - Langangen. Undersøkelsene omfatter biologiske kvalitetsparametere, vannkjemi og automatiske målinger av vannkvalitet. Samlet omfatter undersøkelsene 30 stasjoner i bekker, elver og dammer. Undersøkelsene har blitt utført i perioden 2016-2020.
Sammendrag
Renseparker på Jæren er undersøkt ved å analysere vannprøver og begroingsalger fra inn- og utløp, undersøke bunnsediment, og gjennomføre en spørreundersøkelse blant bønder. Oppsummert er det høye konsentrasjoner av næringsstoff i innløpet til renseparkene, og renseeffekten var lav i forhold til behovet. Det gis råd om hvordan dette kan forbedres, bl.a. i form av mudring og reduksjon i tilførsler fra oppstrøms jordbruksareal.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført miljøoppfølging i Farrisvannet og Farriselva i forbindelse bygging av nytt lokalveisystem ved Farriseidet (EK3). I 2019 har det pågått arbeider med frigraving av gammel tørrmur samt oppfylling for ny steinmur ved akse 7. En siltgardin har vært plassert ved akse 7 for å hindre eventuell spredning av partikler. Mulig påvirkning av Farrisvannet har blitt overvåket av to miljøbøyer, Farris Øst og Farris Vest, plassert ca. 90 m på utsiden av siltgardinen. Bøyene har hatt automatiske målinger av turbiditet, pH, ledningsevne og vanntemperatur i to dyp, henholdsvis 1 og 8 m. De ble programmert til å sende SMS-alarm til entreprenør, byggherre og miljøkonsulent dersom utslippsgrensen for turbiditet på 7 NTU ble overskredet for tre påfølgende målinger (0, 15 og 30 minutter). Det ble også satt ut en miljøbøye nær vanninntaket for Larvik vannverk som registrerte vannkvalitetsparametere i tre dyp, henholdsvis 1, 10 og 13 m. I tillegg til nevnte målinger har det blitt tatt ut flere omganger med vannprøver på inn- og utsiden av siltgardinen. Resultatene er diskutert i rapporten. De automatiske målingene har vist at utslippskravet, der turbiditeten ikke skal overskride 7 NTU, har blitt overholdt.....
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført oppfølging av vannmiljø i Farris og Farriselva. Arbeidene har vært tilknyttet ferdigstilling av lokalveinettet rundt Farriseidet, utfylling mellom akse 5 og 6 ved østre odde samt opptak av midlertidig vannledning i Farriskilen og Farris og til sist opptak av siltgardiner mellom akse 5 og 6. I Farriselva har det foregått arbeid tilknyttet flomsikring med plastring av elvebunn og sider, samt konstruksjon av ny bru over Farriselva ved demning.
Forfattere
Yvonne Rognan Roger Roseth Johanna Skrutvold Øistein Johansen Kristine Våge Ole Roer Sigbjørn RolandsenSammendrag
Rapporten sammenfatter alle resultater for undersøkte vannforekomster og stasjoner langs ny E18 Rugtvedt – Dørdal, både før og under anlegg i perioden 2016 – 2019. Presenterte resultater omfatter biologiske kvalitetselementer, vannanalyser og automatisk overvåking av vannkvalitet. Resultatene har blitt klassifisert og vurdert i henhold til Direktoratgruppen for vannforskriftens Veileder 02:2018. Klassifisering av økologisk tilstand har blitt gjort ut fra indekser for biologiske kvalitetselementer og kjemisk tilstand har blitt vurdert etter typifisering og klassifisering basert på årlige middelverdier for vannkjemi....
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region sør og prosjektet E18 Bommestad – Sky har NIBIO utført forundersøkelser og miljøoppfølging i Farriselva i forbindelse bygging av nytt lokalveisystem ved Farriseidet (EK3). NIBIO har utført oppdraget i samarbeid med FAUN naturforvaltning og Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfisk, UiO (LFI). Byggeprosjektet har omfattet riving av to gamle bruer over Farriselva samt bygging av nye. Forundersøkelsene har omfattet biologiske kvalitetsparametere, kjemiske støtteparametere og automatiske målinger av vannkvalitet. Miljøoppfølging av Farriselva under anleggsaktivitet, herunder riving og fjerning av bruer, har omfattet automatiske målinger av vannkvalitet, månedlig uttak av vannprøver og befaringer med fotodokumentasjon av forholdene i elva (se vedlegg 5).
Forfattere
Yvonne Rognan Roger Roseth Jonas Reinemo Øistein Johansen Kristine Våge Ole Roer Trond StabellSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO overvåking av vannmiljø i forbindelse med bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet, samt undersøkelser av bunndyr, fisk, alger og elvemusling. FAUN og Eurofins er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. Denne halvårsrapporten omfatter perioden fra begynnelsen av juli til utgangen av desember 2018. Dette har vært den tredje perioden med anleggsdrift på veistrekningen. Avrenning fra anleggsarbeidene har gitt økt partikkeltransport i nærliggende bekker og vassdrag, med forbigående episoder av blakket og brunfarget vann. Noen av de mindre bekkene har tidvis hatt stor partikkeltransport slik at grenseverdien for turbiditet (ukemiddel <50 NTU) har blitt overskredet i perioder. For de større vassdragene, Åbyelva og Gongeelva, har det kun vært kortvarige overskridelser av grenseverdi for turbiditet (ukemiddel <25 NTU)…...
Forfattere
Roger Roseth Johanna Skrutvold Yvonne Rognan Alexander Melvold Engebretsen Kristine Våge Ole Roer Ingar Aasestad Camilla GremmertsenSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS har NIBIO med samarbeidspartnere laget et program for forundersøkelser i vassdrag og sjø for ny E18 Arendal - Grimstad. Programmet omfatter forslag til 41 stasjoner og aktuelle undersøkelser. Det har blitt samlet inn informasjon om berørte vannforekomster, deriblant dagens tilstand, aktuelle forurensningskilder, naturverdier og nytteverdi. Programmet er diskutert og forankret hos Fylkesmannen i Agder, samt vannområdeleder for berørte vassdrag.
Forfattere
Roger Roseth Johanna Skrutvold Yvonne Rognan Alexander Melvold Engebretsen Kristine Våge Ole Roer Ingar Aasestad Camilla GremmertsenSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS har NIBIO med samarbeidspartnere laget et program for forundersøkelser i vassdrag og sjø for ny E18 Dørdal – Tvedestrand. Programmet omfatter forslag til 64 stasjoner og aktuelle undersøkelser. Det har blitt samlet inn informasjon om berørte vannforekomster, deriblant dagens tilstand, aktuelle forurensningskilder, naturverdier og nytteverdi. Programmet er diskutert og forankret hos Fylkemennene i Vestfold og Telemark og Agder, samt vannområdeledere for berørte vassdrag.
Forfattere
Roger Roseth Yvonne Rognan Jonas Reinemo Øistein Johansen Kristine Våge Trond Stabell Ole Roer Morten Meland Sigbjørn RolandsenSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske ndersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder.........
Forfattere
Yvonne Rognan Roger Roseth Øistein Johansen Kristine Våge Trond Stabell Sigbjørn RolandsenSammendrag
Etter oppdrag fra Nye Veier AS gjennomfører NIBIO miljøovervåking av vannmiljø under bygging av ny E18 Rugtvedt – Dørdal. Miljøovervåkingen omfatter uttak av vannprøver (kvartals- og ukeprøver), automatisk overvåking av vannkvalitet samt undersøkelser av bunndyr, alger, fisk og elvemusling. FAUN og Eurofins Norge er NIBIOs underleverandører i overvåkingsoppdraget. FAUN har hatt hovedansvar for gjennomføring av de biologiske undersøkelsene. Eurofins har analysert innsendte vannprøver iht. akkrediterte metoder...............
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fire nye overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. To felt ble etablert i 2016, Haslemoen i Våler kommune og Rimstadmoen i Larvik kommune. Horpestad i Klepp kommune og Nedre Eri i Lærdal ble etablert i 2017. NGU har etablert tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune og Ristad i Overhalla kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet runnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som definert av Vann-Nett. Denne rapporten gir en oversikt over de fire overvåkingsfeltene etablert av NIBIO mht. løsmasse og grunnvannsforhold (karakterisering), klimaforhold samt produksjon og driftsforhold. Analyseresultater for vannprøver av grunnvann har blitt presentert og vurdert. For Haslemoen og Rimstadmoen foreligger det resultater fra 2016 og 2017. For Klepp og Nedre Eri bare fra 2017. Vannprøvene skal som hovedregel tas ut i to omganger hvert år, fortrinnsvis i juni og oktober..............
