Frederik Bøe

Forsker

(+47) 958 71 316
frederik.boe@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Biografi

Utdanning:

PhD stipendiat på temaet jordhelse ved Wageningen University and Research (Oktober 2021-)

Mastergrad i Miljø og Naturressurser med spesialisering i miljøgifter og økotoksikologi frå Norges Miljø- og Biovitenskaplige Universitet i 2017. 

Kompetanseområder:

- Jordhelse

- Dokumentere miljøeffekter av jordbruksdrift med fokus på transport av jord, næringsstoffer og plantevernmidler i jord og vann.

- Miljøtiltak i jordbruket (fangvekster, dyrkingspraksis, kantsoner m.m)

Utvalgte prosjekt:

- Program for jord og vannovervåking i landbruket (JOVA), SoilCare og Kjelle ruteforsøk. 

Les mer
Til dokument Til datasett

Sammendrag

Limited knowledge and experimental data exist on pesticide leaching through partially frozen soil. The objective of this study was to better understand the complex processes of freezing and thawing and the effects these processes have on water flow and pesticide transport through soil. To achieve this we conducted a soil column irrigation experiment to quantify the transport of a non-reactive tracer and the herbicide MCPA in partially frozen soil. In total 40 intact topsoil and subsoil columns from two agricultural fields with contrasting soil types (silt and loam) in South-East Norway were used in this experiment. MCPA and bromide were applied on top of all columns. Half the columns were then frozen at −3 °C while the other half of the columns were stored at +4 °C. Columns were then subjected to repeated irrigation events at a rate of 5 mm artificial rainwater for 5 h at each event. Each irrigation was followed by 14-day periods of freezing or refrigeration. Percolate was collected and analysed for MCPA and bromide. The results show that nearly 100% more MCPA leached from frozen than unfrozen topsoil columns of Hov silt and Kroer loam soils. Leaching patterns of bromide and MCPA were very similar in frozen columns with high concentrations and clear peaks early in the irrigation process, and with lower concentrations leaching at later stages. Hardly any MCPA leached from unfrozen topsoil columns (0.4–0.5% of applied amount) and concentrations were very low. Bromide showed a different flow pattern indicating a more uniform advective-dispersive transport process in the unfrozen columns with higher con- centrations leaching but without clear concentration peaks. This study documents that pesticides can be pre- ferentially transported through soil macropores at relatively high concentrations in partially frozen soil. These findings indicate, that monitoring programs should include sampling during snow melt or early spring in areas were soil frost is common as this period could imply exposure peaks in groundwater or surface water.

Sammendrag

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidingseffekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn....

Sammendrag

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre) 2. vårpløying med vårkorn (bygg) 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete) Resultater fra syv forsøksår (2014-2021), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.....

Sammendrag

Deliverable 2.5. This report contributes to the EJP SOIL roadmap for climate-smart sustainable agricultural soil management and research by identifying current policy targets and realizations and setting soil service aspirational goals by 2050 at the regional/national (Chapter 2) and European scale (Chapter 3). At both scales, the report is based on a desk study of current agricultural soil related policies, followed by a stakeholder consultation. Twenty countries/regions have contributed to the regional/national analyses and 347 different stakeholders have provided their views on soil policy. The policy analysis demonstrates that large differences exist between the number of policy targets per soil challenge. In general, the soil challenge ‘Maintaining/increasing soil organic carbon’ can be considered as the most important soil challenge taking into account both the policies of the participating countries and of the EU level. This soil challenge not only has (one of) the largest share(s) of quantitative and qualitative targets, but also has a large share of the targets for which an indicator and monitoring is in progress or existing. At the EU level, ‘Avoiding contamination’ is also particularly high addressed in policy documents. In the participating countries, other very important soil challenges in policy are ‘Enhance nutrient retention/use efficiency’, ‘Avoid soil erosion’ and ‘Avoid soil contamination’. These soil challenges comprise a large share of soil- and agricultural soil specific targets. However, despite the large number of policy targets, identified by the participating EJP SOIL countries, there is still a shared need for appropriate clear (quantified) policy targets with a specific time horizon, well-defined indicators and a monitoring systems. Similar results are found at the EU level. Policy targets addressing soil challenges are mostly not expressed in quantitative terms and indicators for monitoring policy targets with references to soil challenges were identified for less than half of the cases. From the stakeholder consultations, it becomes clear that for all soil challenges there is still a way to go before future aspirational goals will be met. Generally, when averaging between all countries, the gap between current policy targets and realizations is for most soil challenges considered between large and halfway in reaching the current policy targets and for most soil challenges current policy targets are regarded almost- to- far from being futureproof. In the prioritization of soil challenges, stakeholders at the regional/country and European level, clearly marked maintaining/increasing SOC as the most relevant soil challenge in the upcoming decades. The stakeholders explain the key role of maintaining/increasing soil organic carbon through the multiple interactions with other soil challenges and for climate change mitigation. At the EU level, the second highest ranked prioritization is soil sealing, due to its irreversible nature. This is, however, not reflected at the country level, potentially due to a misinterpretation of soil sealing as compaction by part of the stakeholders. At the country level, enhancing soil nutrient retention/use efficiency was ranked 2nd in the prioritization exercise. Generally, there is an urgency for policy updates, because the current policy is considered unable to tackle the prominent soil challenges. In the report, also the soil related management practices to achieve the aspirational goals have been identified, both in the policy analysis and in the stakeholder consultation. The most prominent differences between policy and stakeholders, is in the emphasis on the use of buffer strips and small landscape elements in policy, while measures in this category are less highly ranked by the stakeholders. On the other hand, conservation agriculture, agro-ecological farming, precision agriculture, incorporation ........

Sammendrag

Det er ikke registrert sammendrag

Sammendrag

Most studies on the effects of tillage operations documented the effects of tillage on losses through surface runoff. On flat areas, the subsurface runoff is the dominating pathway for water, soil and nutrients. This study presents results from a five-year plot study on a flat area measuring surface and subsurface runoff losses. The treatments compared were (A) autumn ploughing with oats, (B) autumn ploughing with winter wheat and (C) spring ploughing with spring barley (n = 3). The results showed that subsurface runoff was the main source for soil (67%), total phosphorus (76%), dissolved reactive phosphorus (75%) and total nitrogen (89%) losses. Through the subsurface pathway, the lowest soil losses occurred from the spring ploughed plots. Losses of total phosphorus through subsurface runoff were also lower from spring ploughing compared to autumn ploughing. Total nitrogen losses were higher from autumn ploughing compared to other treatments. Losses of total nitrogen were more influenced by autumn ploughing than by a nitrogen surplus in production. Single extreme weather events, like the summer drought in 2018 and high precipitation in October 2014 were crucial to the annual soil and nutrient losses. Considering extreme weather events in agricultural management is a necessary prerequisite for successful mitigation of soil and nutrient losses in the future.

Sammendrag

SoilCare er et femårig forskningsprosjekt finansiert av EUs Horisont2020-program som startet 1. mars 2016 og avsluttes 31. august 2021. Prosjektet er et samarbeid mellom 28 europeiske partnere med studieområder i 16 ulike europeiske land. Målet med prosjektet var å undersøke potensialet til jordforbedrende tiltak, samt identifisere og teste områdespesifikke jordforbedrende dyrkingssystemer med antatt positiv effekt på lønnsomhet og bærekraft i Europa. NIBIO er norsk partner i prosjektet, med studieområder på Østlandet (Viken og Innlandet), og har testet metoder for å bedre jordkvaliteten i Norge i samarbeid med Norges landbruksrådgivning (NLR). Denne samlerapporten beskriver arbeidsprosessene og oppsummerer resultater fra de norske studieområdene, med valg/prioritering av interessenter, idéverksteder for å identifisere årsaker til redusert jordkvalitet og mulige tiltak, utprøving av tiltak i feltforsøk, og medvirkning for å utvikle strategier for videre implementering, samt evaluering av resultater. Basert på resultatene fra studieområdene gis det følgende anbefalinger: utarbeide et mer fleksibelt system for økonomiske virkemidler, revidere de eksisterende virkemidlene og inkludere mer ambisiøse og langsiktige mål, lage målsettinger for jord og god jordforvaltning i eksisterende lovgivning, samt etablere mekanismer for effektiv kunnskapsformidling og utveksling.

Sammendrag

Deliverable 2.7. This report provides a synthesis of stakeholders’ perceptions of knowledge on and use of knowledge on sustainable soil management, as well as the knowledge needs. The report is based on interviews with 791 stakeholders in 23 European countries completed in the summer of 2020 in the context of the EJP SOIL project. The analysis highlights a number of shortcomings in the current use and coordination of knowledge on sustainable soil management. For instance, insufficient communication and coordination between policymakers, researchers and farmers is reported. Most national reports stress that, currently, the promotion of knowledge on sustainable soil management towards stakeholders is ineffective. Challenges, for instance, arise because the theoretical knowledge produced at universities is considered irrelevant or inaccessible to farmers who have a practical approach to soil management. It is also reported that there is too little continuity in soil research due to project dependence, which is a challenge because soil research requires long-term investigations. Furthermore, current research insufficiently supports integrated decision-making of practitioners and policymakers, where different challenges and trade-offs continuously must be balanced. In some countries, this is partly due to insufficient funding for dissemination activities, whereas in other countries funding is not utilized correctly. Additionally, reports broadly agree that there is too little continuity in research due to project dependence, which is challenging because soil research requires long-term investigations. In relation to specific areas, knowledge gaps regarding the loss of soil organic matter, carbon sequestration and exploring the effects of climate change, mitigation and preventive measures. were identified. A range of other areas also appear as highly important in certain regions − for instance, ensuring an optimal soil structure, enhancing soil biodiversity, water storage capacity, soil nutrient retention and use efficiency. To overcome these challenges, stakeholders stress that it is important to improve the coordination between policy, research, industry, advisory services and farmers because knowledge about field activities and sustainable soil management is fragmented and poorly coordinated. Thus, stakeholders stress that it is important to strengthen intermediaries, such as the advisory service and farmers’ associations, as they are important knowledge brokers, both in terms of improving knowledge availability and to provide feedback on knowledge gaps to research institutions. Additionally, the need for strengthening networks and peer-to-peer communication is emphasized because these are useful platforms for knowledge exchange. Furthermore, it is important to provide incentives for farmers and improve the visibility of soil challenges for stakeholders, for instance using decision support tools to highlight the benefit of adopting sustainable soil management.

Sammendrag

Glyfosat er et hyppig brukt ugrasmiddel i konvensjonelt jordbruk og særlig til sprøyting i stubb etter høsting av kulturen når man dyrker med redusert/plogfri eller utsatt jordarbeiding. I november 2017 fikk glyfosat fornyet godkjenning i EU og Norge for fem nye år til 2022, men det har de senere år vært diskusjon omkring side-effektene ved bruken av glyfosat. De spørsmålene som er belyst i denne rapporten omfatter: (1) Hva er de drivende faktorne for (høye) konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann og ser vi noen endringer over tid?, (2) Hvordan påvirker nedbørs-/avrenningsmengde (ekstremvær) konsentrasjoner i bekkevann (fortynning)?, og (3) Når på året påvises de høyeste konsentrasjonene i bekkevann og hvilken risko utgjør dette for akvatiske organismer (biologisk syklus)? Dataene som er analysert i denne rapporten er hentet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking) og omfatter data fra to nedbørfelt som er dominert av kornproduksjon og hvor det foregår overvåking med hensikt på å kartlegge både erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler. Det inngår data for konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann for perioden 1997-2001 og 2016-2018. I JOVA-overvåkingen blir glyfosat funnet i bekkevannsprøver i områder hvor midlet brukes jevnlig på større arealer. Midlet påvises normalt i lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet. Vår analyse av overvåkingsdata for glyfosat i to korndominerte nedbørfelt i sørøst Norge i periodene 1997-2001 og 2016-2018, illustrerer kompleksiteten som påvirker transport fra jord til vann og behovet for et omfattende datasett for å kunne påvise statistisk signifikante sammenhenger. Analysene viser en statistisk sigifikant økning både i bruk av glyfosat og i målte gjennomsnittskonsentrasjoner i bekkevann gjennom overvåkingsperioden for de to undersøkte feltene totalt sett. I begge feltene måler vi også høyere gjennomsnittlig og maksimal glyfosatkonsentrasjon i bekkevann i perioden 2016-2018 sammenliknet med perioden 1997-2001. Videre analyser viser imidlertid at det er vanskelig å identifisere noen klare drivende faktorer for forekomst av glyfosat i bekkevann, utover faktisk bruk av midlet i plantevernpraksis. Dette indikeres av de generelt svake korrelasjonene mellom påviste glyfosatkonsentrasjoner og de ulike faktorene som er undersøkt (areal sprøytet, tidspunkt for sprøyting eller jordarbeiding, nedbørmengde og -intensitet, avrenningsmengde...

Sammendrag

Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Landbruksdirektoratet til Klimakur2030. Rapporten omhandler utredning av fangvekster som klimatiltak. Utredningen inkluderer en vurdering av hvilke områder og arealer som er egnet til å dyrke fangvekster og i hvilke områder fangvekster kan ha best effekt. Det er produsert fylkesvis arealstatistikk for potensielle korndyrkingsarealer basert på det detaljert jordsmonnkartlagte arealet av fulldyrka og overflatedyrka jord. Den nye arealstatistikken er brukt for å estimere det totale potensialet for dyrking av fangvekster i korn. Det er også laget arealstatistikk for dyrking av fangvekster etter høsting av tidligkulturer som grønnsaker og poteter i Vestfold. Basert på arealer egnet for dyrking, samt anslått gjennomføringsgrad er det vurdert muligheter for utslippsbesparelser gjennom karbonbinding i jordbruksjord og lystgassutslipp med hovedvekt på perioden 2021-2030. Det er også gjort kostnadsberegninger, både privatøkonomisk og samfunnsøkonomisk for ulike dyrkingsmetoder av fangvekster. Videre er det gjort vurderinger av aktuelle arter av fangvekster som er passende og aktuelle for det norske klimaet. Det er lite kunnskap om hvilke arter som gir best karbonlagring for norske forhold. I rapporten er det gitt oversikter over og avgrenset hva som skiller de ulike begrepene fangvekster, dekkvekster, underkultur og grønngjødsling fra hverandre.

Sammendrag

Dyrket mark i Naurstadfeltet er dominert av langvarig eng og beite. Storfé, hest og melkeku var de viktigste husdyrslagene i 2017. Det har vært en nedadgående trend i tilført fosfor og nitrogen gjennom hele overvåkingsperioden, og særlig har den tilførte andelen med mineralgjødsel gått ned. I likhet med 2016, ble det også i 2017 tilført lite husdyrgjødsel

Sammendrag

Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn......

Sammendrag

Kantsoner langs vassdrag har flere ulike funksjoner; i dette prosjektet er to funksjoner undersøkt (renseeffekt på næringsstoffavrenning fra jordbruksområder, og evne til å motstå kanterosjon), i tre typer vegetasjon: gras/ugras; kombinasjonen gras/bærbusker og trær. En kombinasjon av feltforsøk og modellering er benyttet. Kantsoner med trær hadde best infiltrasjonsevne. Bærbuskene var nyplantede med dårlig utviklet rotsystem, noe som sannsynligvis påvirket infiltrasjonsevnen negativt. Renseeffekten i kantsoner med gras og busker/ gras var omtrent den samme. Renseevnen avtok noe med økt nedbør/avrenning. Det var ingen overflateavrenning fra kantsoner med skog. Forutsatt at jord og næringsstoffer ikke fant veien til bekk/elv gjennom sprekksystemer i jorda, var renseeffekter i areal med trær svært god. Det er imidlertid behov for ytterligere studier om hva som skjer med vann og næringsstoffer i selve jordprofilet (subsurface). Modellresultatene viser at kantsoner med trær hadde best evne til å redusere kanterosjon/øke skråningsstabilitet...

Sammendrag

Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker avrenning av jord,næringsstoffer og plantevernmidler i et utvalg av norske jordbruksområder. Formålet er å dokumentere miljøeffekter av jordbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre relevante kilder. Programmet ledes av NIBIO Divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, forskningsstasjoner i NIBIO og forskningsinstituttet NORCE. JOVA-programmet ble startet i 1992 og har vært i kontinuerlig drift siden, med noen endringer i omfang og lokaliteter.....

Sammendrag

Fire år med resultater fra Kjelle ruteforsøk viser store forskjeller i tap av jord og næringsstoffer mellom år. I årene med mest nedbør ble de laveste gjennomsnittlige tapene av jord- og næringsstoffer målt fra ruter med vårpløying. I året med minst avrenning var forskjellene i tap mellom jordarbeidingssystemene små. I gjennomsnitt for fire forsøksår var det minst jord- og fosfortap fra ruter med vårpløying. Nitrogentapet var også lavere for vårpløying med vårkorn sammenlignet med høstpløying med vårkorn, men lavest for høstkorn. Grøftene utgjør en viktig transportvei for både partikler og næringsstoffer. I gjennomsnitt for fire år ble 42–83 % av jordtapene transportert via grøftene.

Sammendrag

Fangvekster sås sammen med korn eller etter tidligkulturer for å ta opp overskudd av næringsstoffer og redusere erosjon. Fangvekster øker karboninnholdet i jorda og reduserer ugrasmengden. Fangvekster har lenge vært anerkjent som et vannmiljøtiltak, og studier tyder på at det også er et aktuelt tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket.

Sammendrag

Denne rapporten er basert på eksisterende data og informasjon om seks innsjøer og seks delnedbørfelt i Vannområde Glomma Sør. Det er utført trendanalyser av vannkvalitet, og samlet inn informasjon om gjennomførte tiltak, samt vurdert videre tiltaksgjennomføring. Det er produsert et faktaark for hver lokalitet, og disse tjener som et utvidet sammendrag av arbeidet.

Sammendrag

The report presents results from monitoring of ten rivers and creeks in the Halden Watershed in the period 1 May 2017 to 1 May 2018. Water samples were collected every 14th day and analysed for total phosphorous (TP) and suspended sediments (SS). Every 28th day the samples were also analysed for dissolved phosphate. Results from previous monitoring in the period May 1th 2012 to May 1th 2017 are found in Greipsland (2015), Greipsland (2016) and Greipsland (2017).

Til dokument Til datasett

Sammendrag

Limited knowledge and experimental data exist on pesticide leaching through partially frozen soil. The objective of this study was to better understand the complex processes of freezing and thawing and the effects these processes have on water flow and pesticide transport through soil. To achieve this we conducted a soil column irrigation experiment to quantify the transport of a non-reactive tracer and the herbicide MCPA in partially frozen soil. In total 40 intact topsoil and subsoil columns from two agricultural fields with contrasting soil types (silt and loam) in South-East Norway were used in this experiment. MCPA and bromide were applied on top of all columns. Half the columns were then frozen at −3 °C while the other half of the columns were stored at +4 °C. Columns were then subjected to repeated irrigation events at a rate of 5 mm artificial rainwater for 5 h at each event. Each irrigation was followed by 14-day periods of freezing or refrigeration. Percolate was collected and analysed for MCPA and bromide. The results show that nearly 100% more MCPA leached from frozen than unfrozen topsoil columns of Hov silt and Kroer loam soils. Leaching patterns of bromide and MCPA were very similar in frozen columns with high concentrations and clear peaks early in the irrigation process, and with lower concentrations leaching at later stages. Hardly any MCPA leached from unfrozen topsoil columns (0.4–0.5% of applied amount) and concentrations were very low. Bromide showed a different flow pattern indicating a more uniform advective-dispersive transport process in the unfrozen columns with higher con- centrations leaching but without clear concentration peaks. This study documents that pesticides can be pre- ferentially transported through soil macropores at relatively high concentrations in partially frozen soil. These findings indicate, that monitoring programs should include sampling during snow melt or early spring in areas were soil frost is common as this period could imply exposure peaks in groundwater or surface water.

Til dokument

Sammendrag

Sammendrag: Denne rapporten gir en oppdatert oversikt over tiltakspotensiale for tiltak som jordbruket kan iverksette for å redusere klimagassutslipp. Det er tiltak innen dagens produksjonsystemer og struktur som er vektlagt. Det er sammenlignet med vurderinger gjort i rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016. Effekt av tiltak, gjennomføringsgrad og forutsetninger for gjennomføring til 2030 er prioritert.