Sammendrag

Spredning av husdyrgjødsel er regulert med faste datoer for første og siste spredetidspunkt. Disse datoene er satt for store deler av landet, og det er ingen geografisk differensiering etter lengde på vekstsesongen. Farsund ligger i et område med milde vintre og lang vekstsesong, og kommunen ønsket derfor å utrede mulighetene og konsekvensene av å justere spredetidspunktet innen og mellom år ut fra værforholdene i faktisk vekstsesong. Utredningen er gjennomført med utgangspunkt i lokale forhold, samt tilgjengelige varslingstjenester og værdata, først og fremst med tanke på fare for tap av næringsstoffer til miljøet.....

Sammendrag

Optimization of produce quality and storage conditions to reduce loss during long-term storage of root vegetables in Norway (OPTIROOT, 2016-2019) Authors: Thomsen, M.G., Indergaard, E., Asalf, B., Heltoft, P., Wold, A.B., Nordskog, B., Guren, G, Dyste, J. & Larsen, H. Author’s affiliation: Key words: carrot, swede, celeriac, storage technology, diseases, physiological disorder, packaging, nutrition Reducing yield loss along the supply chains is important for resource sustainability in vegetable production. Norwegian root vegetables are typically stored 6 to 8 months before consumption, often resulting in 20-30% loss post harvest. In OptiRoot 26 producers, refrigeration-technology companies, sensor developer, grower’s organisation, agricultural advisory service, and four research institutes are cooperating and conducting research to improve storage quality of carrot, swede and celeriac. The research focuses on: i) Fertilizer/Boron deficiency affects the storage quality of root vegetables and amount, methods of application, and timing of boron are studied in swede and celeriac. ii) Interaction between storage conditions/functions and produce quality of the root vegetables through mapping of technical features of 27 storages. The storage conditions recorded are relative humidity, air movement, temperature in boxes and storages, and physical features of storages. In addition, the physiological and health status of the produces are assessed one week before harvest, postharvest and post-storage. The prevalence of fungal diseases or disorders varied from region to region and between storages. iii) Effects of pre-storage wound healing are tested using seven different temperature strategies (direct to 0° C vs. down 0.2° C per day vs. 1° C per day) and low/high humidity in carrot (2016/17/18), celeriac and swede (2017/18/19). Preliminary results show that wound healing reduced loss due to fungal infections in carrot iv) CO2 concentration, temperature and relative humidity were recorded over time inside carrot storage bin liners with different numbers of perforations. An initial screening indicated a positive correlation between number of holes and number of fresh roots. As a post storage method, coating of swede with chitosan oligomers will be tested to inhibit growth of post-harvest pathogens. In conclusion, OptiRoot have gained good progress and promising preliminary results by connecting data on biology and technology for reduction of loss during long-term storage.

Til dokument

Sammendrag

Sclerotinia species are important fungal pathogens of a wide range of crops and wild host plants. While the biology and population structure of Sclerotinia sclerotiorum has been well-studied, little information is available for the related species S. subarctica. In this study, Sclerotinia isolates were collected from different crop plants and the wild host Ranuculus ficaria (meadow buttercup) in England, Scotland, and Norway to determine the incidence of Sclerotinia subarctica and examine the population structure of this pathogen for the first time. Incidence was very low in England, comprising only 4.3% of isolates while moderate and high incidence of S. subarctica was identified in Scotland and Norway, comprising 18.3 and 48.0% of isolates respectively. Characterization with eight microsatellite markers identified 75 haplotypes within a total of 157 isolates over the three countries with a few haplotypes in Scotland and Norway sampled at a higher frequency than the rest across multiple locations and host plants. In total, eight microsatellite haplotypes were shared between Scotland and Norway while none were shared with England. Bayesian and principal component analyses revealed common ancestry and clustering of Scottish and Norwegian S. subarctica isolates while English isolates were assigned to a separate population cluster and exhibited low diversity indicative of isolation. Population structure was also examined for S. sclerotiorum isolates from England, Scotland, Norway, and Australia using microsatellite data, including some from a previous study in England. In total, 484 haplotypes were identified within 800 S. sclerotiorum isolates with just 15 shared between England and Scotland and none shared between any other countries. Bayesian and principal component analyses revealed a common ancestry and clustering of the English and Scottish isolates while Norwegian and Australian isolates were assigned to separate clusters. Furthermore, sequencing part of the intergenic spacer (IGS) region of the rRNA gene resulted in 26 IGS haplotypes within 870 S. sclerotiorum isolates, nine of which had not been previously identified and two of which were also widely distributed across different countries. S. subarctica therefore has a multiclonal population structure similar to S. sclerotiorum, but has a different ancestry and distribution across England, Scotland, and Norway.

Sammendrag

High concentrations of the mycotoxin deoxynivalenol (DON), produced by Fusarium graminearum have occurred frequently in Norwegian oats recently. Early prediction of DON levels is important for farmers, authorities and the Cereal Industry. In this study, the main weather factors influencing mycotoxin accumulation were identified and two models to predict the risk of DON in oat grains in Norway were developed: (1) as a warning system for farmers to decide if and when to treat with fungicide, and (2) for authorities and industry to use at harvest to identify potential food safety problems. Oat grain samples from farmers’ fields were collected together with weather data (2004–2013). A mathematical model was developed and used to estimate phenology windows of growth stages in oats (tillering, flowering etc.). Weather summarisations were then calculated within these windows, and the Spearman rank correlation factor calculated between DON-contamination in oats at harvest and the weather summarisations for each phenological window. DON contamination was most clearly associated with the weather conditions around flowering and close to harvest. Warm, rainy and humid weather during and around flowering increased the risk of DON accumulation in oats, as did dry periods during germination/seedling growth and tillering. Prior to harvest, warm and humid weather conditions followed by cool and dry conditions were associated with a decreased risk of DON accumulation. A prediction model, including only pre-flowering weather conditions, adequately forecasted risk of DON contamination in oat, and can aid in decisions about fungicide treatments.

Sammendrag

En rekordvarm september markerte avslutningen på en vekstsesong som har vært litt varmere enn normalen i det meste av landet. Nedbør har imidlertid vært ujevnt fordelt gjennom sesongen, med store geogra ske forskjeller. Spesielt på Vestlandet var det vått store deler av sommeren.

Sammendrag

Sommeren 2015 vil bli husket som kald og våt, med store nedbørmengder i enkelte perioder. Regnet på Østlandet fra midten av august vil bli husket spesielt godt. Til tross for dette ser kornavlingene ut til å bli like høye i 2015 som i 2014.

Sammendrag

Gjennom prosjektet "Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge" har vi i perioden 2006 til 2009 hatt som hovedmål å få til effektiv og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel ved å utvikle varslingsstrategier for disse sjukdommene.  Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og dyrkermiljøene for isbergsalat, vårløk, kepaløk og frilandsagurk. Forekomst av bladskimmel er vanskelig å forutse og varierer fra år til år, både i utbredelse og tidspunkt for når angrepene oppstår. Problemene med bladskimmel er størst på ettersommeren og vanligst forekommende i områder med intensiv produksjon. Relativt små angrep av bladskimmel kan medføre store tap i kulturer hvor bladene utgjør en viktig del av avlingen, som i salat og vårløk.  I agurk og kepaløk kan angrep av bladskimmel medføre at bladene visner, og dermed føre til store avlingstap.  Bladskimmel forårsakes av sopplignende organismer som er svært vertsspesifikke og sjelden smitter mellom ulike plantefamilier. Alle arter av bladskimmel produserer ukjønna sporer som spres i lufta. Vi har vist i forsøk at sporer fra salat- og agurkbladskimmel har ulik evne til å overleve i luft. Etter tre timers eksponering i sol var alle sporene fra salatbladskimmel drept, mens sporene kunne overleve ca ett døgn i skygge. Sporer fra agurkbladskimmel overlevde ca ett døgn i sol, mens sporene kunne overleve i flere døgn i skyggen. Det er derfor sannsynlig at levedyktige sporer av agurkbladskimmel kan spres i luft over lange avstander. De fleste arter av bladskimmel kan også danne hvilesporer som kan overleve flere år i jorda. Slike hvilesporer har trolig liten betydning som smittekilde for agurkbladskimmel i Norge, mens det er mer usikkert hvor viktig dette er i løk. I salat anses hvilesporer å være av større betydning. Vekstskifte bør derfor utgjøre en viktig del av bekjempelsesstrategien mot bladskimmel. Bladskimmel har en svært god tilpasningsevne både når det gjelder å bryte resistens i vertplanter og ved å utvikle resistens mot kjemiske preparater. Det vil derfor være viktig å begrense angrep av bladskimmel samtidig som unødvendig bruk av kjemiske preparater unngås. En rekke feltforsøk med utprøving av fungicider mot bladskimmel er gjennomført av Norsk landbruksrådgiving hos lokale produsenter, og flere av de prøvde midlene hadde god effekt mot bladskimmel i salat, vårløk og agurk. Det er imidlertid påvist en tydelig tendens til redusert effekt av Aliette 80 WG og det plantestyrkende preparatet Resistim i enkelte isolater av salatbladskimmel, noe som indikerer at resistensproblemer er i ferd med å oppstå. Flere varslingsmodeller for salatbladskimmel og løkbladskimmel er testet i prosjektperioden, og to modeller er nå tilgjengelige i VIPS (http://www.vips-landbruk.no/).  Varsling av bladskimmel er basert på å forutse perioder med klimatiske forhold som er gunstige for sporulering og infeksjon av patogenet. Varslingsmodellene kan brukes til å vurdere når en bør intensivere overvåking av felt med hensyn på angrep av bladskimmel, og til å bestemme når og hvor ofte det vil være behov for å sprøyte mot bladskimmel. For agurkbladskimmel finnes det ikke noen aktuell modell, men for denne sjukdommen vil overvåkning av når smitten først kommer inn i et område med agurkproduksjon være mer hensiktsmessig enn å bruke en varslingsmodell til å vurdere sprøytetidspunkt. Ved bruk av sporefeller som suger inn luft kan eventuell luftbåren smitte fanges og identifiseres ved bruk av PCR.  I flere tilfeller har det lykkes å påvise DNA fra agurkbladskimmel i sporefellene før sjukdommen ble påvist i felt.  

Sammendrag

Forecasting models for prediction of diseases and pests in crop plants are helpful tools in decision support systems for crop management.  Correct use of pesticides may result in optimal effect, increased yield and better quality of the crop, while minimizing the environmental strain and costs. In Norway, a range of decision support systems for diseases, pests and weeds are available through the internet service VIPS (www.vips-landbruk.no). The reliability of disease and pest forecasts depends on robust forecasting models and relevant weather data. Although weather data are collected from a network of 80 weather stations located in agricultural production areas in Norway, many farms are remotely located from a weather station. The accuracy of forecasts relies on distance and geographical variation from the farm site to the nearest weather station. Forecasts for pest or diseases can be tailored to fit the local conditions at a farm site by use of weather forecasts and radar measured rainfall. The use of this system will be of particular interest to farms located far from the nearest weather station. Also, locally adapted forecasts for pest or diseases promote a sense of ownership and personal interest in the forecasting systems provided. The Norwegian Meteorological Institute provide weather forecasts on a 4x4 km spatial resolution in rural areas on a 1 hour timescale, while radar measured rainfall has a 1x1 km spatial resolution on a 15 min time scale. These data are currently connected to the existing weather stations to predict warnings ahead of time. The new approach is to adapt these data to individual farm sites. Previous tests have shown that weather prognosis for rainfall is less accurate than weather prognosis for temperature, wind, air humidity and radiation. Estimated rainfall will therefore be based on radar measurements. As part of a pilot project, the use of farm scale forecasts to predict development of plant diseases were tested at 35 farms in the Solør-Odal district in Norway in 2010 and 2011. Preliminary results show that late-blight forecasts produced on a farm scale often differ from forecasts based on data from the nearest weather station, proving the significance of the local approach in farm scale forecasting. Predictions of DON (deoxynivalenol) concentration in oats at harvest based on farm scale weather data, compared to predictions based on weather data from the nearest weather station will also be studied. Future aspects will be to work towards an improved system where farmers throughout Norway can register their farm and automatically have access to a range of pest and disease forecasts based on site specific weather data.

Sammendrag

Downy mildew, caused by Hyaloperonospora parasitica s.l., represents an increasing threat to Norwegian production of cruciferous vegetable crops. Although the pathogen has been present in Norway for over a century, the intensified production regimes of field vegetables has contributed to an increase in disease incidence and severity. The project “Effective and sustainable control strategies for downy mildew in rocket, broccoli and cauliflower” were initiated by vegetable growers and financed by the Norwegian Research Council, “Jordbruksavtalen”, “Fondet” and vegetable growers for the period 2009-2011. As part of the project we have surveyed the presence of downy mildew in cruciferous crops and weeds, tested possible cross inoculation between different cruciferous crops and weeds, and tested how long detached spores can survive in air.   The survey of downy mildew incidence in cruciferous crops (mainly rocket, broccoli and cauliflower) and weeds were performed by local extension officers in the Counties Buskerud, Rogaland, Vestfold, østfold, and Hedmark. In addition, 65 growers were asked to survey and report findings in their fields. During the project period downy mildew incidence was mainly observed in wild rocket (Diplotaxis tenuifolia) and broccoli, while a few incidences of downy mildew were reported in swede, oil seed rape and the weed Sheperd’s purse (Capsella bursa-pastoris). The host range of isolates collected in the survey was assessed on a selection of cruciferous species.  Seedlings of wild rocket (‘DI902’), cultivated rocket (Eruca sativa), cauliflower (‘Freedom’), broccoli (‘Ironman’), oil seed rape (‘Valo’) and swede (‘Vige’) were inoculated by spraying the cotyledons with a spore suspension. One week after inoculation, the seedlings were incubated over-night at high RH and scored for positive infections by observation of visible sporulation on the cotyledons. Preliminary results show that downy mildew from oil seed rape can infect swede, cauliflower and broccoli. Isolates from broccoli were partly virulent on cauliflower. An isolate from swede were virulent on broccoli, while an isolate from rape were virulent on cauliflower, broccoli and swede. An isolate from Sheperd’s purse was virulent on broccoli. Isolates from wild rocket were not virulent on any of the other plants in the trial. The results indicate a risk of cross infection between different cruciferous species, although also supporting the ongoing discussions on dividing H. parasitica into separate species. The possibility of long distance dispersal of viable spores depends on how long the spores can survive in free air. Spores from freshly sporulating rocket seedlings were transferred to filter paper and exposed to solar radiation or in shade. Preliminary results show that spores were not able to germinate after 6 hours exposure to the sun, while shaded spores were able to survive for 24 hours or more. These results will be included in the development of a forecasting model for downy mildew on cruciferous crops.  

Sammendrag

Gårdsvarsling gjør det mulig å beregne lokalt tilpassede plantevernvarsler ved bruk av værvarsel og radarmåling av nedbør. Vanligvis beregnes plantevernvarsler på grunnlag av data fra værstasjoner, men mange gårdsbruk ligger langt unna nærmeste målepunkt. For disse brukene vil varsler basert på værvarsler og radarmålt nedbør være et godt alternativ. Gårdsvarsler tilpasset det enkelte gårdsbruk vil derfor øke nytteverdien av varslingstjenesten innen planteskadegjørere (VIPS) for mange dyrkere.

Sammendrag

Dette er en kort gjennomgang av været i vekstsesongen 2011 basert på data registrert ved Bioforsks værstasjoner og noen detaljer hentet fra klimatologiske oversikter utgitt av Meteorologisk institutt. Temperatur- og nedbørdata viser at det i perioden mai til september var varmere og våtere enn normalt de fleste steder. Enkelte stasjoner på sentrale deler av Østlandet hadde litt lavere varmesum enn normalt, mens det ved våre stasjoner nord for Bodø var betydelig tørrere enn normalt.

Sammendrag

Gjennom prosjektet "Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge" har vi i perioden 2006 til 2009 hatt som hovedmål å få til effektiv og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel ved å utvikle varslingsstrategier for disse sjukdommene.  Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og dyrkermiljøene for isbergsalat, vårløk, kepaløk og frilandsagurk. Forekomst av bladskimmel er vanskelig å forutse og varierer fra år til år, både i utbredelse og tidspunkt for når angrepene oppstår. Problemene med bladskimmel er størst på ettersommeren og vanligst forekommende i områder med intensiv produksjon. Relativt små angrep av bladskimmel kan medføre store tap i kulturer hvor bladene utgjør en viktig del av avlingen, som i salat og vårløk.  I agurk og kepaløk kan angrep av bladskimmel medføre at bladene visner, og dermed føre til store avlingstap.  Bladskimmel forårsakes av sopplignende organismer som er svært vertsspesifikke og sjelden smitter mellom ulike plantefamilier. Alle arter av bladskimmel produserer ukjønna sporer som spres i lufta. Vi har vist i forsøk at sporer fra salat- og agurkbladskimmel har ulik evne til å overleve i luft. Etter tre timers eksponering i sol var alle sporene fra salatbladskimmel drept, mens sporene kunne overleve ca ett døgn i skygge. Sporer fra agurkbladskimmel overlevde ca ett døgn i sol, mens sporene kunne overleve i flere døgn i skyggen. Det er derfor sannsynlig at levedyktige sporer av agurkbladskimmel kan spres i luft over lange avstander. De fleste arter av bladskimmel kan også danne hvilesporer som kan overleve flere år i jorda. Slike hvilesporer har trolig liten betydning som smittekilde for agurkbladskimmel i Norge, mens det er mer usikkert hvor viktig dette er i løk. I salat anses hvilesporer å være av større betydning. Vekstskifte bør derfor utgjøre en viktig del av bekjempelsesstrategien mot bladskimmel. Bladskimmel har en svært god tilpasningsevne både når det gjelder å bryte resistens i vertplanter og ved å utvikle resistens mot kjemiske preparater. Det vil derfor være viktig å begrense angrep av bladskimmel samtidig som unødvendig bruk av kjemiske preparater unngås. En rekke feltforsøk med utprøving av fungicider mot bladskimmel er gjennomført av Norsk landbruksrådgiving hos lokale produsenter, og flere av de prøvde midlene hadde god effekt mot bladskimmel i salat, vårløk og agurk. Det er imidlertid påvist en tydelig tendens til redusert effekt av Aliette 80 WG og det plantestyrkende preparatet Resistim i enkelte isolater av salatbladskimmel, noe som indikerer at resistensproblemer er i ferd med å oppstå. Flere varslingsmodeller for salatbladskimmel og løkbladskimmel er testet i prosjektperioden, og to modeller er nå tilgjengelige i VIPS (http://www.vips-landbruk.no/).  Varsling av bladskimmel er basert på å forutse perioder med klimatiske forhold som er gunstige for sporulering og infeksjon av patogenet. Varslingsmodellene kan brukes til å vurdere når en bør intensivere overvåking av felt med hensyn på angrep av bladskimmel, og til å bestemme når og hvor ofte det vil være behov for å sprøyte mot bladskimmel. For agurkbladskimmel finnes det ikke noen aktuell modell, men for denne sjukdommen vil overvåkning av når smitten først kommer inn i et område med agurkproduksjon være mer hensiktsmessig enn å bruke en varslingsmodell til å vurdere sprøytetidspunkt. Ved bruk av sporefeller som suger inn luft kan eventuell luftbåren smitte fanges og identifiseres ved bruk av PCR.  I flere tilfeller har det lykkes å påvise DNA fra agurkbladskimmel i sporefellene før sjukdommen ble påvist i felt.  

Sammendrag

Oppsummering av resultater fra prosjektarbeid med salatbladskimmel og kålbladskimmel i ruccola

Sammendrag

Norwegian field production of lettuce has increased considerably since the early 1990s. Disease problems rarely required fungicide applications before 1996, when lettuce downy mildew (Bremia lactucae) caused severe losses. From 2002 to 2004, surveys were conducted to identify fungal diseases in Buskerud, Vestfold and Ostfold counties in the south-east and Rogaland County in the south-west, representing the main lettuce production regions of Norway. The distribution and incidence of B. lactucae was highly variable, but this pathogen was the most important due to the destructive nature of uncontrolled epidemics. Septoria lactucae caused severe damage, but was found in only one field. Sclerotinia sclerotiorum was the most widespread pathogen, found in 32% of the fields, but usually affecting less than 10% of the plants. Pythium tracheiphilum was reported from 33% of the fields in south-east Norway, but was not found in the south-west. Disease incidence was usually less than 5%, and a disease incidence of more than 10% was reported in one field only. Other pathogens of potential economic importance in Norwegian lettuce fields are Alternaria spp., Botrytis cinerea and Rhizoctonia solani, although they were sporadically distributed in relatively few fields in this survey.

Sammendrag

Downy mildews represent some of the most important plant diseases in the production of several field vegetable crops in Norway. Disease outbreaks are difficult to predict since severity of the diseases and the first appearance of the pathogens can differ substantially between seasons. As part of an ongoing project, the initial sources of inoculum for downy mildews of onion (Peronospora destructor), lettuce (Bremia lactucae) and cucumber (Pseudoperonospora cubensis) is investigated to ensure the use of appropriate control measures for these diseases in Norway. Necrotic leaf tissue from infected plants has been examined for the presence of oospores. Oospores have so far been found profusely in lettuce and sparsely in onion, but not in cucumber. Other aspects that are surveyed are the distribution of spores in air. Spore traps are used to identify both the initial appearance of inoculum, and the presence and amount of spores over a field. To determine spore quantities, real-time PCR has been applied to analyze daily spore catch. These results were compared to data from parallel spore traps where hourly numbers of spores are enumerated by use of microscope. An attempt to backtrack an early infection of P. cubensis was made by producing trajectories to show where possible sources of infection may be located in the case of long distance distribution of spores by air. This work will be continued in 2008 and 2009, and the results will be used for better forecasting of downy mildew pathogens in Norway.

Sammendrag

Bladskimmel utgjør noen av de viktigste plantesjukdommene i norske frilandsgrønnsaker. Sjukdomsutbrudd er vanskelige å forutse siden angrepsgrad og tidspunkt for første funn av patogenene kan variere fra sesong til sesong. Som del av et pågående prosjekt har smittekilder for bladskimmel i løk (Peronospora destructor), salat (Bremia lactucae) og agurk (Pseudoperonospora cubensis) blitt undersøkt for å sikre at riktige tiltak for kontroll gjennomføres. Forekomst av oosporer i blad og fordeling av sporer i luft har vært undersøkt. Dette arbeidet fortsettes i 2008 og 2009, og resultatene skal brukes til utvikling av bedre varsling av bladskimmelpatogener i Norge.

Sammendrag

Downy mildews represent some of the most important plant diseases in the production of several field vegetable crops in Norway. Disease outbreaks are difficult to predict since severity of the diseases and the first appearance of the pathogens can differ substantially between seasons. As part of an ongoing project, the initial sources of inoculum for downy mildews of onion (Peronospora destructor), lettuce (Bremia lactucae) and cucumber (Pseudoperonospora cubensis) is investigated to ensure the use of appropriate control measures for these diseases in Norway. Necrotic leaf tissue from infected plants has been examined for the presence of oospores. Oospores have so far been found profusely in lettuce and sparsely in onion, but not in cucumber. Other aspects that are surveyed are the distribution of spores in air. Spore traps are used to identify both the initial appearance of inoculum, and the presence and amount of spores over a field. To determine spore quantities, real-time PCR has been applied to analyze daily spore catch. These results were compared to data from parallel spore traps where hourly numbers of spores are enumerated by use of microscope. An attempt to backtrack an early infection of P. cubensis was made by producing trajectories to show where possible sources of infection may be located in the case of long distance distribution of spores by air. This work will be continued in 2008 and 2009, and the results will be used for better forecasting of downy mildew pathogens in Norway.

Sammendrag

Kålbladskimmel har de siste årene ført til problemer for dyrkere av korsblomstra grønnsaker, spesielt ruccola og brokkoli. I 2007 har det vært gjennomført et forprosjekt hvor en blant annet har kartlagt sjukdommen i sesongen, sett på effekten av ulike fungicider og gjennomført et litteraturstudium.

Sammendrag

Kålbladskimmel, forårsaket av Hyaloperonospora parasitica (Pers.) Constant., er utbredt i alle deler av verden hvor det dyrkes kålplanter. De første symptomene på kålbladskimmel viser seg vanligvis først på blader og blomsterstander, men alle overjordiske deler av planten kan bli infisert. Frøplanter vil lettere dø som resultat av en infeksjon enn eldre planter. Effekten av patogenet på senere vekststadier er generelt ikke så alvorlig, men kan medføre svekket kvalitet eller redusert avling. Kålbladskimmel er vanlig forekommende på en lang rekke kultur-, ugress- og prydplanter innen korsblomstfamilien (Brassicaceae), men det er noe uklart hvor stor vertsspesialiering patogenet har innen de ulike slekter og arter. Bladskimmelinfeksjoner er polysykliske og danner mange generasjoner med ukjønna konidiesporer i løpet av en sesong. I tillegg kan kålbladskimmel danne hvilesporer (oosporer) som bidrar til at patogenet kan overleve lenge i jord. Hvert trinn i livssyklusen, for eksempel sporespiring, infeksjon, latenstid og sporulering påvirkes av klimatiske forhold. En generell tommelfingerregel for kålbladskimmel er at sjukdommen er mest problematisk i felt ved temperaturer mellom 10 og 15 °C og høy luftfuktighet. Sporulering skjer hovedsakelig om natta og sporene slippes om morgenen når tørkende konidioforer vrir seg kraftig og slynger konidier ut i lufta. De første symptomene på kålbladskimmel kan være synlige allerede 3 til 4 døgn etter infeksjon av konidiene. Konidier av H. parasitica spres med vind og vannsprut lokalt i åkeren og mellom felt som ligger i samme dyrkingsområde. Det er også mulig at konidiene kan fraktes over lengre avstander med luftstrømmer i atmosfæren, men det er uklart hvor langt konidier av H. parasitica kan transporteres og fremdeles være spiredyktige. Dersom oosporer dannes kan disse overleve i planterester og i jord og opptre som primær smittekilde. Kålbladskimmel kan overvintre i vinterettårige, toårige eller flerårige korsblomstra vertplanter. Det er imidlertid noe uklart hvor stor betydning slike vertplanter har som smittekilde for grønnsakvekster. Forebyggende bekjempelse av kålbladskimmel innebærer fjerning av planterester, vekstskifte med ikke korsblomstra vekster og ugresskontroll for å begrense smittekilder lokalt. Systemer som varsler om klimaforhold som fremmer sporulering og infeksjon kan være et godt hjelpemiddel til å vurdere faren for utvikling av bladskimmel og finne riktig sprøytetidspunkt.

Sammendrag

Kålbladskimmel har de siste årene ført til problemer for dyrkere av korsblomstra grønnsaker, spesielt ruccola og brokkoli. I 2007 har det vært gjennomført et forprosjekt hvor en blant annet har kartlagt sjukdommen i sesongen, sett på effekten av ulike fungicider og gjennomført et litteraturstudium.

Sammendrag

Aerial dispersal of inoculum is critical to the spread of many plant diseases; including potato late blight (Phytophthora infestans (Pi)), lettuce downy mildew (Bremia lactucae (Bl)) and cucurbit downy mildew (Pseudoperonospora cubensis (Pc)). In addition to relative humidity and temperature, spore survival during aerial dispersal is affected by solar irradiation (SI), in particular during long-distance transport at higher altitudes. We evaluated the potential survival of spores in air by placing detached spores of Pi, Bl and Pc on filter paper in either direct sun or shade at time intervals from 0.5 to 3 h (Pi and Bl), or up to 42 hours (Pc). Thereafter, the filter papers were placed in moist chambers for 15 min prior to incubation on pea agar (Pi) or water agar (Bl and Pc) for 24 h, before the viable spores were enumerated. Spores were considered viable if they exhibited a germ tube or released zoospores. Preliminary results show that no spores of Pi, Bl and Pc germinated after 1, 3 and 30 h exposure to direct sun, with critical SI doses near 700, 2000 and 8500 Wm-2, respectively. In shade, no Pi spores germinated after 3 h, while spores of Bl and Pc were still viable after 3 and 42 h, respectively. In Norway, the potential for long distance distribution of Pi is restricted, but more likely for Bl and Pc. Further experiments will be conducted to find the maximum survival time for spores of these pathogens under Norwegian climatic conditions.

Sammendrag

Aerial dispersal of inoculum is critical to the spread of many plant diseases; including potato late blight (Phytophthora infestans (Pi)), lettuce downy mildew (Bremia lactucae (Bl)) and cucurbit downy mildew (Pseudoperonospora cubensis (Pc)). In addition to relative humidity and temperature, spore survival during aerial dispersal is affected by solar irradiation (SI), in particular during long-distance transport at higher altitudes. We evaluated the potential survival of spores in air by placing detached spores of Pi, Bl and Pc on filter paper in either direct sun or shade at time intervals from 0.5 to 3 h (Pi and Bl), or up to 42 hours (Pc). Thereafter, the filter papers were placed in moist chambers for 15 min prior to incubation on pea agar (Pi) or water agar (Bl and Pc) for 24 h, before the viable spores were enumerated. Spores were considered viable if they exhibited a germ tube or released zoospores. Preliminary results show that no spores of Pi, Bl and Pc germinated after 1, 3 and 30 h exposure to direct sun, with critical SI doses near 700, 2000 and 8500 Wm-2, respectively. In shade, no Pi spores germinated after 3 h, while spores of Bl and Pc were still viable after 3 and 42 h, respectively. In Norway, the potential for long distance distribution of Pi is restricted, but more likely for Bl and Pc. Further experiments will be conducted to find the maximum survival time for spores of these pathogens under Norwegian climatic conditions.

Sammendrag

The prediction of infection periods for lettuce downy mildew (Bremia lactucae) is based on the assumption that spores are produced at night and released in the early morning. The divergent light conditions at Nordic latitudes might affect both sporulation and spore release. Therefore, we monitored release of B. lactucae spores in relation to the climatic conditions in lettuce fields to evaluate the performance of existing forecasting models in timing of fungicide applications for management of lettuce downy mildew in Norway.  In 2005, epidemics were created at two field locations that had no previous lettuce production, and a total of 59 days of spore trapping permitted the study of spore release under natural conditions. Sporulation events were compared to predicted spore production events in Modell-Analys (MA). At the two locations, 76 % and 74 % of the spores were trapped between 08.00 and 16.00, respectively. Spore concentration icreased with decreasing relative humidity (RH), ofting coinciding with increasing solar radiation and temperature. Spore production events predicted by MA were correct at 66 % of the days. However, when the criteria for spore production were adjusted, 78 % of the days were correctly predicted.

Sammendrag

Several models for prediction of infection periods for lettuce downy mildew (Bremia lactucae) are based on the assumption that spores are produced at night and released in the early morning. The divergent light conditions at Nordic latitudes might affect both sporulation and spore release. Therefore, during the period 2001 to 2005 a total of 13 field trials were established in late season lettuce fields to evaluate efficacy of fungicide applications made according to the models PlantPlus (PP) and Modell-Analys (MA) in Norway. Disease severity varied from 0 to 89.4 % in unsprayed control plots at harvest. Fungicide treatments had a significant effect compared to untreated control in all but two of the field trials with disease incidence over 1 % at harvest. Fungicide applications at 10-day intervals and according to PP and MA resulted in an average of 3, 2.5 and 3.3 applications, respectively. There were no significant differences in disease severity at harvest between treatments according to 10-day interval, PP and MA for any of the field trials. Epidemics were created at two field locations that had no previous lettuce production, and a total of 59 days of spore trapping permitted the study of spore release under natural conditions. Spore production events predicted by MA were correct at 66 % of the days. However, when adjusting the criteria for spore production, 78 % of the days were correctly predicted.

Sammendrag

Models for prediction of diseases and pests in fruits and vegetables are important tools in the decision of crop management strategies. In the Nordic countries several models are currently available for the farmers and extension services on the Internet. The most widespread pests and diseases which are forecasted and/or monitored include apple scab (Venturia inaquealis) and apple fruit moth (Argyresthia conjugella) in apples, cabbage root fly (Delia brassicae) and turnip root fly (D. floralis) in Brassica vegetables, carrot root fly (Psila rosea) in carrots, and downy mildews in lettuce (Bremia lactucae) and onion (Peronospora destructor).

Sammendrag

We evaluated direct and interactive effects of light quality and intensity, temperature and light, diurnal rhythms, and timing of high relative humidity during long day lengths on sporulation of Bremia lactucae, the causal agent of lettuce downy mildew, using inoculated lettuce seedlings and detached cotyledons. Suppression of sporulation by light was strongly dependent upon temperature and there was little suppression at "10°C. The most suppressive waveband was in the range from 400 to 450 nm, although a lesser effect of wavebands from 450 to 500 and 500 to 550 nm could be detected. At 15°C, near the lower threshold for suppression of sporulation by light, a clear diurnal pattern of sporulation was observed independent of light and darkness. This diurnal rhythm potentially could interact with light and temperature to confound the results of controlled environment studies, and may be the controlling factor in timing of sporulation at low temperatures. Forecasting models that currently use sunrise and sunset to delimit periods conducive to sporulation can be adapted to short nights and extended twilight conditions by incorporating the effects reported herein. Additionally, models of sporulation could be adapted to better reflect a decrease or absence of the suppressive effect of light at

Sammendrag

Forebyggende tiltak mot salatbladskimmel bør følges hele sesongen, mens kjemiske tiltak er aktuelle når værforholdene er gunstige for infeksjon og det er fare for smitte. Det har vist seg å være svært varierende når og hvor første angrep av salatbladskimmel oppstår. Overvåk derfor feltene nøye og sett i gang tiltak allerede ved begynnende svake angrep.

Sammendrag

Bladskimmel er et av de viktigste problemene i produksjonen av mange grønnsakskulturer på friland. Gunstige forhold for spredning og utvikling av bladskimmel kan varsles, og dermed bidra til å optimalisere bruken av fungicider mot denne sjukdommen.

Sammendrag

Bladskimmel er et av de viktigste problemene i produksjonen av mange grønnsakskulturer på friland. Gunstige forhold for spredning og utvikling av bladskimmel kan varsles, og dermed bidra til å optimalisere bruken av fungicider mot denne sjukdommen.

Sammendrag

Virulence characteristics of Bremia lactucae populations from lettuce crops in the southeast and southwest of Norway from 2001 to 2005 were studied in relation to virulence factors (v-factors) and virulence phenotypes (v-phenotypes). The frequencies of 19 v-factors were analysed, and phenotypic diversity was calculated in relation to v-factors and v-phenotypes. A total of 39 different v-phenotypes were identified from the 58 samples analysed. Four of these were identical with the previously denominated races Bl:17, 18, 22 and 24. The most commonly occurring v-factors were v1, v2, v4, v5/8, v6, v7, v10, v11, v12, v13 and v18. V-factor v17 was not present in any of the tested isolates and v36 was found only once. V-factor v38 was first seen in 2004, coinciding with the observations of broken resistance in many cultivars. The population of B. lactucae in Norway was diverse, but not considerably different from other European populations of this pathogen.

Sammendrag

Bladskimmel har de siste årene blitt et stadig større problem i produksjonen av flere grønnsakslag på friland. Varsling av ulike bladskimmelsopper omtales sammen med en oversikt over aktuelle forsøk og varslingsmodeller for bladskimmel i løk, agurk og salat.

Sammendrag

Tidlig på 1990-tallet endret norsk salatproduksjon seg fra å være hovedsakelig veksthuskultur til å bli en viktig frilandskultur. Som følge av intensivert produksjon på friland økte sjukdomsproblemene, og spesielt salatbladskimmel (Bremia lactucae) har forårsaket store tap. Dette arbeidet er gjennomført som del av flere prosjekter hvor det har vært fokus på overlevelse og spredning, samt kontroll av salatbladskimmel, i tillegg til en generell kartlegging av soppsjukdommer i salat på friland. Særlig for salatbladskimmel er det stor risiko for utvikling av resistens mot soppmidler og tap av resistens i salatsorter. Det er derfor viktig å gjennomføre integrert plantevern (IPV), som inkluderer varsling, slik at antall sprøytinger holdes på et minimalt nivå samtidig som tidspunktene for sprøyting tilpasses i forhold til infeksjonsperioder. Utbredelse og forekomst av B. lactucae er svært varierende, men dette er det viktigste patogenet i norske salatfelt på grunn av skadepotensialet ved ukontrollerte epidemier. Andre patogener som anses å være av økonomisk betydning i norsk salatproduksjon er Septoria lactucae, Sclerotinia sclerotiorum, Pythium tracheiphilum, Alternaria spp., Botrytis cinerea og Rhizoctonia solani. Salatbladskimmel opptrer på ulike tidspunkt og steder hvert år, men denne sjukdommen finnes oftest i de mest intensive produksjonsområdene for salat. De uforutsigbare angrepene av B. lactucae kan være en indikasjon på at sporer som kommer inn med luftstrømmer langveisfra er en smittekilde. I tillegg kan variasjonen blant isolater av B. lactucae bidra til økt seleksjon og tap av resistens i salatsorter. Effekten av lys på sporulering ble studert for bedre å forstå hvordan B. lactucae påvirkes av lange dager og korte netter om sommeren i Norge. Vi fant at sporulering styres av en døgnrytme, og at den direkte effekten av lys eller mangel på lys er av mindre betydning enn tidligere antatt. To varslingsmodeller, PlantPlus (PP) og Modell-Analys (MA) har blitt testet i salatfelt på sensommeren i Norge. Begge modellene er brukbare alternativer til faste sprøyteintervaller. Antall behandlinger var litt lavere for PP, mens MA medførte en svak økning i antall behandlinger sammenlignet med 10-dagers intervaller. Kunnskapen som kan trekkes ut av feltforsøkene, i tillegg til fangst av sporer i salatfelt, har gitt oss verdifull informasjon i forhold til mulige forbedringer av MA modellen. Justerte kriterier forbedret presisjonen i MA modellen, og medførte at andel dager med riktig varsling av sporulering økte fra 66 % til 78 %. Disse studiene har bidratt til en bedre forståelse av epidemiologien til B. lactucae og til forbedringer av en eksisterende varslingsmodell. De andre sjukdommene som er påvist i studiet er kanskje ikke like ødeleggende som salatbladskimmel, men er likevel ofte av økonomisk betydning i salatproduksjonen.

Sammendrag

Because light is assumed to suppress sporulation of many downy mildews (DM), it is a common component in forecast models. We evaluated effects of light intensity and quality, temperature, and diurnal periodicity on sporulation of Bremia lactucae, the causal agent of lettuce DM. We found that suppression of sporulation by light was strongly dependent upon temperature; with little suppression by light below 10 ºC. The greatest suppression of sporulation occurred at 400-450 nm, although a lesser effect was detected at 450-550 nm. At 15 ºC, a diurnal pattern of sporulation was observed independent of light and darkness. Current forecast models for lettuce DM use sunrise and sunset to delimit the hours during which leaf wetness and high RH can induce sporulation. Our results indicate that effects of short nights and extended twilight conditions, as in Nordic countries, should be incorporated into forecast models. Also, temperature should modify model predictions of sporulation, as the suppression of sporulation by light may be greatly reduced at temperatures below 15-20 ºC. The diurnal rhythm could interact with light and temperature to confound the results of controlled environment studies, and may be the controlling factor in timing of sporulation at low temperatures.

Sammendrag

Light is a common component of forecasting models for downy mildews because its presence is assumed to suppress sporulation. Our objectives were to evaluate the effects of light intensity and quality, temperature, and diurnal periodicity on sporulation of Bremia lactucae, the causal agent of lettuce downy mildew. We found that the suppressive effect of light on sporulation was strongly dependent upon temperature; there was little suppression of sporulation by light at " 10 ºC. At temperatures where light suppressed sporulation, light in the range from 450-500 nm had the most suppressive effect, although a lesser effect of the wavebands from 450-500 nm was detected. At 15 ºC, a diurnal pattern of sporulation was observed independent of light and darkness. In current forecasting models, the time of sunrise and sunset are used to delimit the dark period when leaf wetness and high RH can induce sporulation. In Nordic countries the effects of short nights and extended twilight conditions should be incorporated into forecasting models. Also, since sporulation may be greatly reduced by light at temperatures above 15-20 ºC, this should be used to modify model predictions of sporulation during the time of day when sporulation can occur. The diurnal rhythm could interact with light and temperature to confound the results of controlled environment studies, and may be the controlling factor in timing of sporulation at low temperatures.

Sammendrag

Bladskimmel utgjør et av hovedproblemene i produksjonen av flere grønnsakkulturer på friland. Dette prosjektet har hatt fokus på bladskimmel i salat, løk og agurk, forårsaket av henholdsvis Peronospora destructor, Pseudoperonospora cubensis og Bremia lactucae. I tillegg ble det tatt med en generell kartlegging av sjukdommer i frilandsagurk. I salat ble varslingsmodellen Modell-Analys (MA) og en justert versjon av MA testet i feltforsøk i Lier og Ås. I tillegg ble det tatt i bruk sporefeller i salatfelt i Ås og Ullensvang for å få et sammenligningsgrunnlag mellom varslingsperioder og frigitte sporer av B. lactucae. Sporefellene ga verdifull informasjon og bekreftet at varslingsmodellen MA er et godt utgangspunkt for varsling av infeksjonsperioder for B. lactucae i Norge. I vårløk ble varslingsmodellene MA og DOWNCAST testet i et feltforsøk i Vestfold for å vurdere om disse modellene kan brukes under norske forhold. Flere aktuelle fungicider mot P. destructor ble også prøvd i dette feltet. Begge varslingsmodellene ga varsler som var troverdige i forhold til observasjoner i felt. Acrobat hadde best effekt mot løkbladskimmel av de prøvde fungicidene. I frilandsagurk ble det gjennomført et sortsforsøk og et fungicidforsøk hvor effekten på flere sjukdommer ble vurdert. Hovedproblemene i agurk denne sesongen var bladflekker, og symptomer som lignet agurksvartprikkråte. Signum og Amistar hadde best effekt mot bladflekker, mens ingen av de prøvde midlene hadde effekt mot symptomer på agurksvartprikkråte. Dagens hovedsort "Servus" viste seg å være en av de beste sortene med hensyn på bladflekker. Ved innsamling av prøver ble det konstatert at Ulocladium cucurbitae var den vanligste årsaken til bladflekker. Til tross for mange prøver med symptomer på agurksvartprikkråte var ikke mulig å påvise Didymella bryoniae i prøvene, og det er derfor uklart om det var denne soppen som var den virkelige skadegjøreren. Totalt sett var 2005 et år med forholdsvis lite problemer med bladskimmel. Agurksbladskimmel ble ikke observert og salatbladskimmel ble ikke funnet før seint i sesongen i Lier. Løkbladskimmel medførte store problemer i Vestfold i 2005, mens andre områder med løkproduksjon bare hadde sporadiske forekomster av denne skadegjøreren. Rasetesting av salatbladskimmel bekrefter at det er stor variasjon i den norske populasjonen av denne skadegjøreren.

Sammendrag

Feltforsøk i kinakål har vist at varslingsmodellen MORPH er en god modell for varsling av skulpesopp (Alternaria brassicae) i kinakål under norske forhold. Sannsynlingvis blir modellen tilgjengelig u VIPS fra sesongen 2006.

Sammendrag

Økende problemer med soppsjukdommen salatbladskimmel i frilandssalat har medført større behov for sprøyting med soppmidler. Salatprodusentene tok derfor initiativ til et brukerstyrt prosjekt med tittel "Bekjempselse av sjukdommer i salat med minst mulig bruk av kjemiske plantevernmidler". Innen salatbladskimmel har det vært testet ulike varslingsmodeller for beregning av infekjsonsrisiko i tillegg til at en har sett på mulige smittekilder for denne sjukdommen. Prosjektet omfattet også en kartlegging av ulike sjukdommer i salat på friland.

Sammendrag

Light inhibits sporulation of Bremia lactucae, and is a component of models for lettuce downy mildew infection periods, but specific intensities and wavelengths involved are poorly understood. We evaluated environmental data and model performance in Norway for two systems, PlantPlus (PP) and Modell-Analys (MA), which are based on a model developed in California. Disease was detected following forecasts issued by both models in 5 of 8 fields. However, forecasted infection periods were not always followed by disease occurrence. Both PP and MA usually called for fewer fungicide applications than a calendar schedule of sprays at 10-day intervals, with no difference in disease suppression among treatments. Date of initial disease varied widely among sites, and may be related, in part, to light intensity and quality at Nordic latitudes, which differ substantially from those of California. Results of subsequent studies on light effects on B. lactucae will be reported.

Sammendrag

NorPhyt er et nytt nordisk samarbeidsprosjekt som skal utvikle varslingsmodeller basert på dagens populasjon av tørråtepatogenet. Eucablight er et nettverk av forskere i Europa som arbeider med sortsresistens og patogenkarakterisering. Norske forsøk gjennomført i 2001-2003 viser at både bruk av lave doser av fungicidet Shirlan rutinemessig og bruk av tørråtevarsler kan redusere fungicidforbruket i forhold til bruk av full dose Shirlan etter rutine. Potensialet for sikker bruk av reduserte doser er størst i tørråtesterke sorter. Forsøk i 2003 viser at bruk av timer med høy relativ luftfuktighet som varselkriterium og systemet "Skimmelstyring" er lovende. Oosporer (hvilesporer) til tørråtepatogenet kan overleve minst fire vintrer i norsk jord. Jord med oosporer kan dermed være en potensiell smittekilde for tørråte i lang tid.

Sammendrag

Tørråte i potet krever i de fleste distrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikler fra i fjor.

Sammendrag

Tørråte i potet krever i de fleste distrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikler fra i fjor.

Sammendrag

Artikkelen omhandlar parasittsoppar og andre soppar som vart funne på dyrka bjørnebær. Totalt vart det påvist 33 ulike soppar i 18 kultivarar frå 23 plantingar (19 på friland og 4 i veksthus) i Sør-Noreg. Av desse var 12 patogene soppar, mens 21 var ikkje-parasittære, sekundære soppar.

Sammendrag

Tørråtesoppen (Phytophthora infestans (Mont.) de Bary.) finnes i nesten alle områder av verden hvor det dyrkes poteter. Den har imidlertid størst skadeomfang i de tempererte klimasonene. I Norge er tørråte den viktigste soppsjukdommen i potet. Skaden er størst i fuktige år, mens sjukdommen er av mindre betydning i tørre år. I Nord-Norge og i fjellbygdene er temperaturen i veksttida ofte for lav for utvikling av sjukdommen. Tørråte forårsaker også skade på tomater og en del andre arter innen søtvierfamilien (Solanaceae).

Sammendrag

Salatbladskimmel er en viktig skadegjører i salat på friland. Det vanligste symptomet er lyst grønne til gule flekker på bladene.  Flekkene er kantete og avgrenset av de største nervene. På bladundersiden vil det like under disse flekkene ofte være et hvitt dunaktig belegg. Resistente sorter gir god beskyttelse mot salatbladskimmel.  Dersom en må inn med kjemisk bekjempelse kan en ved bruk av klimadata i varslingsmodeller få hjelp til å finne ut når infeksjonsrisken er størst.

Sammendrag

Salatbladskimmel (Bremia lactucae) har forårsaket store problemer i frilandssalat på Østlandet de siste årene. I et forprosjekt i 2001 ble det sett på smittekilder, raser og strategier for bekjempelse med minst mulig bruk av plantevernmidler. Mulige smittekilder er omtalt. Videre er det gitt resultater fra rasetestingen i 2001, og fra feltforsøk med to varslingsmodeller  og ulike fungicider.

Sammendrag

Leaves infected by Phytophthora infestans were collected from potato fields in southern Norway in the growing season of 2000 and 2001. Oospores were found in 8 out of 9 fields, in different cultivars and in unsprayed and sprayed fields. Oospores containing leafdiscs were buried in soil under field conditions in 1998 and tested for viability. There was no decline in viability between burial for 20 and 31 months.

Sammendrag

Tørråtesoppen førte til stort kjemikalieforbruk grunnet mye primærsmitte og gunstige værforhold for soppen i 2000.  "Ny" tørråtesopp kan også være medvirkende til økt bekjempelsesbehov. Omleggingen av tørråtevarslene fra TELEVIS til Internett har gått tilfredsstillende. Generelt har sprøyting etter varsel fungert godt i 2000, selv om det, som i tidligere år, i enkelte felt er en tendens til noe mer angrep på riset enn der det er sprøytet mer rutinemessig. Tørråtesopp-populasjonen i Norge er svært variabel. Begge krysningtyper er vanlig i Sør-Norge, og er påvist i mange felt gjennom hele sesongen. Krysningstype A2 er nå også funnet i Trøndelag. Oosporer dannes i potetriset og kan overleve minst to vintre under våre forhold. Lav sensitivitet overfor propamokarb er påvist hos enkelte isolat av tørråtesopp i Norge og Finland, men svikt i effekt av Tattoo under feltforhold er ikke rapportert. Reglone har effekt mot tørråtesoppen og innblanding av soppmiddel ved risdreping er derfor unødvendig.