Øyvind Hoveid

Forsker (pensjonistavtale)

(+47) 926 81 135
oyvind.hoveid@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)

Til dokument

Sammendrag

Rapporten beskriver og dokumenterer inntektsvariasjon mellom ulike grupper gårdsbruk definert ved type produksjon, geografisk plassering og bruksstørrelse. I noen grad grad trekkes også inntekts-strukturen i husholdningen og inntektsvariasjon innen gruppe inn. I den grad det har vært mulig, er årsaker til inntektsvariasjon drøftet. I tillegg er usikkerheten i målingen av arbeidsforbruk i jordbru-ket vurdert. En begrensning i prosjektet er at en ikke har hatt informasjon om størrelsen av underskudd i jord-bruksnæring. Det en har hatt informasjon om er overskuddet når dette er positivt. Bare for samlet næringsinntekt er negative overskudd observert. Datagrunnlaget for analysen omfatter 6 926 husholdninger i SSBs landbruksundersøkelse 2018 der en personlig bruker er registrert med enkeltpersonforetak. Landbruksundersøkelsen inneholder blant annet tall for arbeidsforbruk i kalenderåret 2017. Disse er supplert med inntektsdata fra husholdning-enes selvangivelser (dvs. bruker, eventuell ektefelle/samboer/partner og andre familiemedlemmer med samme bostedsadresse) og detaljerte data om enkeltvekster og husdyr fra Landbruksdirektora-tets statistikk for produksjonstilskudd i jordbruket...

Sammendrag

To prosjekter angående sammenheng mellom pris, tilskudd og produsert mengde i noen husdyrproduksjoner ligger bak denne rapporten. Arbeidet med prosjektene har gått parallelt, og det har vært et tett samarbeid mellom prosjektmedarbeiderne. En brukergruppe sammensatt av nøkkelpersoner fra næring og offentlig forvaltning har bidratt underveis. Den ene delen er en deskriptiv analyse av utvikling av priser, tilskudd og produksjon i perioden 1998-2018. Den andre delen er empiriske analyser for storfe, fordelt på ammeku og melkeku, samt sau/lam og gris. Rapporten gir en kompakt og samlet oversikt over utviklingen i pris, tilskudd og produsert mengde i norsk husdyrproduksjon de siste 20 årene...

Sammendrag

I denne rapporten er det gitt en vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser og effekter på klimagassutslipp som følge av innskrenkninger i adgangen til nydyrking av myr. Restriksjoner mot nydyrking av myr vil i liten grad begrense mulighetene for matproduksjon i Norge, men kan føre til reduserte muligheter for nydyrking i områder med små arealer med alternativ dyrkbar jord. Et generelt forbud mot nydyrking av myr antas å føre til en reduksjon i klimagassutslipp mellom 200 000 og 600 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050, avhengig av hvor store arealer myr som ville blitt nydyrket uten et forbud. Et forbud som bare omfatter djup myr antas å føre til en utslippsreduksjon på mellom 150 000 og 450 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050. Nydyrking av myr ved omgraving forventes å gi lavere utslipp enn tradisjonell dyrking, men effektene på kort og lang sikt er foreløpig svært usikre.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten gir en oversikt over potensialet for nydyrking i Norge på grunnlag av Digitalt Markslagskart (DMK). Det er gitt en vurdering av de viktigste agronomiske, miljømessige, driftsmessige og økonomiske aspektene ved nydyrking, samt en omtale av nydyrking fra et gårdbrukerperspektiv. Totalt er det kartlag ca 12 500 km2 dyrkbar jord i Norge. Mer enn halvparten er skog og ca 1/3 er myr. Ca 5 prosent av den dyrkbare jorda er vernet av hensyn til naturmangfold, hvor av mesteparten er myr. Mindre enn 30 prosent av den dyrkbare jorda ligger i de klimasonene som er egnet til korndyrking, men en del av dette arealet er uegnet til korndyrking på grunn av ugunstig jord og terrengforhold. Av den dyrkbare mineraljorda har ca 80 prosent behov for grøfting, 18 prosent er sjødrenert og ca 2 prosent er tørkesvak og forutsetter kunstig vanning ved dyrking. Mer enn halvparten av den dyrkbare mineraljorda inneholder mindre enn 50 m3 stein per dekar og ca 5 prosent mer enn 100 m3 stein. Dyrkbar organisk jord omfatter åpen myr (70 prosent), tresatt myr (20 prosent) og torvmark i skog uten myrvegetasjon (10 prosent). Av den organiske jorda har 36 prosent grunt torvlag (< 1 m) og 64 prosent djupt torvlag (>1 m). Ca ¼ av den dyrkbare jorda ligger nærmere enn 500 fra nærmeste hovedbruk og mer enn halvparten ligger like inntil vei eller dyrket jord. Dersom nydyrking skal bidra til økt matproduksjon i Norge, er det størst behov for jord egnet til korndyrking. Behovet for grasareal kan bli mindre som følge av høyere ytelse og mindre grovfôrandel i melkeproduksjonen. Kunnskapsbehovet i forbindelse med nydyrking omfatter ny klimasoneinndeling, prognoser for framtidig klima og avlingsnivå, tiltak for å øke avlingsnivået på nydyrket jord, vurdering av virkning på vannforekomster, tiltak for å redusere klimagassutslipp fra myr, økonomiske modeller og en mer detaljert jordsmonnkartlegging ved større nydyrkingsprosjekter.