Valborg Kvakkestad
Forsker
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kamilla Skaalsveen John Ingar Øverland Marianne Bechmann Marie Uhlen Maurset Valborg Kvakkestad Julie Wiik Ingvild Evju Hanna Næss HolmSammendrag
Formålet med prosjektet var å øke kunnskapen om gårdbrukeres motivasjon, samt barrierer og muligheter for å gjennomføre vannmiljøtiltak i ulike regioner av landet. Det ble i den forbindelse gjennomført fokusgruppemøter i Innlandet, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Nordland og Viken med bønder som hadde kunnskap om vannmiljøtiltak i jordbruket. Målet med fokusgruppene var å diskutere og belyse ulike barrierer, både praktiske, økonomiske, kunnskaps- og motivasjonsbaserte, samt løsninger, tiltak og virkemidler som kan bidra til å fjerne eller redusere disse. Det ble i tillegg gjennomført et områdestudie i Vestfold og Telemark med evaluering av tiltaksgjennomføring i nedbørfeltet til Akersvannet. Dette på bakgrunn av en tidligere utarbeiding av tiltakspakker for 26 grunneiere i nedbørfeltet utarbeidet av NLR Viken. Grunneierne ble intervjuet for å undersøke hvilke tiltak som ble gjennomført, hvilke som ikke ble gjennomført, samt årsaker til dette. I denne rapporten presenteres en utredning av hvilke faktorer som avgjør i hvilken grad gårdbrukere velger å gjennomføre vannmiljøtiltak, i tillegg til hvilke motivasjonsfaktorer som spiller inn i deres avgjørelse. Viktige fellestrekk mellom resultater fra fokusgruppene i Innlandet, Nordland, Trøndelag, Vestfold og Telemark og Viken, og områdestudien fra Akersvannet var at gårdbrukerne motiveres av synlige eller målbare resultater av tiltak og av å bevare jordressursene ved å motvirke erosjon. God informasjon og kunnskap om tiltak (og tilskuddsordninger) er også avgjørende, men er delvis mangelfulle. I tillegg er økonomiske insentiver for å veie opp for økonomiske ulemper ved tiltak viktige. Det ble også etterlyst bedre samhandling mellom ulike fylker, kommuner, Statsforvalteren og rådgivingen, samt større forutsigbarhet i ordningene over tid.
Forfattere
Kamilla Skaalsveen John Ingar Øverland Marianne Bechmann Marie Uhlen Maurset Valborg Kvakkestad Julie Wiik Ingvild Evju Hanna Næss HolmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med denne rapporten har vært å undersøke gårdbrukeres holdninger til ulike klimatiltak, og særlig biokull. Vi gjennomførte en elektronisk spørreundersøkelse i 2021 med 896 respondenter. Det var mest sannsynlig at gårdbrukerne ville gjennomføre klimatiltaket drenering, etterfulgt av bedre utnytelse av mineralgjødsel og bruk av fangvekster. For klimatiltak som bare er aktuelle for husdyrprodusenter, var friskere dyr det mest sannsynlige tiltaket de ville gjennomføre, etterfulgt av bedre utnyttelse av husdyrgjødsel og bedre grovfôrkvalitet. Bekymring for globale klimagassutslipp, kjennskap til klimaavtalen, ingen eller lav stillingsprosent utenfor gårdsbruket og lav alder økte sannsynligheten for å gjennomføre tiltak. De aller fleste gårdbrukerne var svært enige i at det er viktig at klimatiltak i landbruket ikke slår beina under andre goder som kulturlandskap, biologisk mangfold og levende bygder og at klimatiltak i landbruket ikke må redusere norsk matproduksjon. De aller fleste var uenige i at landbruket må redusere klimagassutslippene sine ved å ha færre drøvtyggere. Litt over halvparten av gårdbrukerne var interesserte i å bruke biokull i gårdsdrifta dersom de agronomiske fordelene er større enn kostnadene. Den viktigste faktoren som kan bidra til at gårdbrukerne vurderer å bruke biokull er at prisen på biokull blir så lav at de agronomiske fordelene blir større enn de økonomiske ulempene, etterfulgt av at det innføres tilskuddsordninger, at de får betalt for å binde karbon i jorda og at de får økt kunnskap om ulike bruksmåter og agronomiske effekter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Formålet med denne rapporten har vært å undersøke: 1) Hva er viktig for potetdyrkere i drifta deres? 2) Hvordan tar de beslutninger om planteverntiltak? 3) Hvordan bruker og vurderer potetdyrkere VIPS? 4) Hvordan skiller de potetdyrkerne som bruker VIPS seg fra de som ikke bruker VIPS? 5) Hvordan vurderer potetdyrkere rammevilkårene for plantevern? og 6) Hva er viktig for framtida til norsk potetproduksjon?....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Integrated pest management (IPM) was introduced in the 1960s as a response to increasing pesticide use and has since evolved from being understood mainly as an economic issue to also including environmental and human health considerations. The EU has made IPM mandatory for all farmers through the Sustainable Use of Pesticides Directive (SUD). Using a mixed-methods approach, this paper examines how Norwegian cereal farmers have responded to this requirement. The qualitative results show that most farmers have an understanding of IPM that goes beyond economic considerations only. The quantitative results display that farmers’ intrinsic motivation for IPM changed after introduction of the SUD. There is increased emphasis on using methods other than spraying, producing grain without traces of pesticides, and preventing pesticide resistance. Farmers’ self-reported knowledge of IPM increased, and 41% of farmers stated that they use IPM to a greater extent than before the SUD was introduced. These results demonstrate that mandatory IPM requirements have been a successful strategy for increasing farmers use of IPM in Norway. Clearer IPM provisions and increased intrinsic motivation for IPM among farmers will, however, be important to reduce the risks from pesticides further.
Forfattere
Valborg Kvakkestad Hilde Margrethe Helgesen Bjørn Egil Flø Siri Lie Olsen Björn Nordén Katrina Rønningen Per Kr. RørstadSammendrag
I Norge regnes flere varianter av edelløvskog som truet. På Østlandet finnes det gjengrodde jordbruks- og skoglandskap hvor skjøtselstiltak kan bidra til å gjenskape edelløvskogen. Formålet med denne artikkelen er å undersøke skogeieres erfaringer med og interesse for restaurering av edelløvskog, hva restaurering av edelløvskoger kan bety for lokalbefolkningen og hvordan lokale organisasjoner kan bidra til friluftsliv i områder med edelløvskog. Videre er formålet å gi et bilde av hvor godt dagens forvaltningssystemer og virkemiddelapparat er tilpasset restaurering av skog som er avhengig av skjøtsel for ivaretakelse av det biologiske mangfoldet. restoration, deciduous forest, policy instruments, attitudes
Sammendrag
The EU has developed a Directive on Sustainable Use of Chemical Pesticides (2009/128/EC) (SUD) that aims to enhance the use of non-chemical alternatives to pesticides like microbial plant protection products (PPP). The number of authorized microbial PPP for plant protection has increased globally during the last decade. There is, however, variation between different countries. Sweden and Denmark have for example each authorized 20 microbial PPP while Norway has only authorized four microbial PPP. Norway has also received significantly fewer applications for authorization of microbial PPP than the other Scandinavian countries. We explore possible explanations for the observed differences. Our results show that that the regulations in the three countries had similar requirements for the authorisation of microbial PPP. The size of the market is somewhat smaller in Norway than in Sweden and Denmark, and could therefore explain some of the differences. We suggest, however, that the most important explanation is implementation differences in terms of different decisions made in the authorization process. By comparing the authorization process for three microbial PPP in the Scandinavian countries, we found that Norway used more time for the product authorization decisions. Norway assess the same types of microbial PPP more restrictively with respect to environmental aspects and especially human health risks.
Forfattere
Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Within the last decade, implementing eight key principles of Integrated Pest Management (IPM) has become mandatory for all professional users of pesticides in the European Union (EU) and European Economic Area (EEA). Meanwhile, evidence of the level of implementation is lacking. In this study, the adoption of IPM principles among Norwegian grain farmers was measured using a novel IPM index based on self-reported levels of performing IPM practices. Three IPM experts weighted the principles and practices included in the index. They found prevention and suppression to be the most important principle, followed by monitoring and decisionmaking, while pesticide selection and evaluation were deemed least important. A survey of 1250 farmers showed that the principles with the highest adoption rates were evaluation and anti-resistance strategies, while non-chemical methods and reduced pesticide use had the lowest adoption rates. The results support previous suggestions that more complex principles, requiring a larger set of practices, are less readily adopted than those that are less complex. Nevertheless, the index scores showed that most Norwegian grain farmers are extensively practicing IPM; 75% of the respondents obtained scores between 60 and 80 on a 100-point scale, with an average score of 68. In the Norwegian context, it is more relevant to discuss the varying use of IPM rather than how to increase adoption in general.
Sammendrag
This paper analyses two strategies to reduce the use of pesticides in grain production. We study Norwegian farmers’ willingness to voluntarily forego income by reducing pesticide use as well as their responses to a doubling of the pesticide price (through increased pesticide taxes). We use mixed methods including an experiment, a survey and focus group discussions. The experiment shows that most farmers are willing to sacrifice some income to reduce environmental risks by using less pesticide. According to the survey, they are, at the same time, relatively insensitive to a 100% price increase on herbicides and fungicides. While the response to the price increase probably would have been stronger if differentiated between chemicals, our research indicates potential benefits from supporting voluntary action. Value orientations and agronomic conditions influence the stated responses in both circumstances. Respondents emphasizing environmental values are more willing to voluntarily reduce pesticide use and show a greater response to the economic incentive than farmers emphasizing economic outcome and issues such as clean fields. A hypothesized willingness to reduce pesticide use voluntarily to strengthen the reputation of the sector was, however, rejected. Farmers appear to have few alternatives to pesticides, but increased knowledge about the alternatives that do exist, seems able to promote some change. Our findings suggest that the extension service should put greater emphasis on these options, even if they may have negative effects on income.
Forfattere
Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siri Lie Olsen Graciela Rusch Valborg Kvakkestad Katrina Rønningen Per Kristian Kåreson Lobenz Rørstad Zander Samuel Venter Björn NordénSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In this paper, we examine citizen and consumer attitudes towards, and preferences for, private and public goods from organic agriculture in Norway. The study is based on a survey among 939 Norwegians. The results show that in the role as citizens, the respondents hold a moderate belief in the superiority of organic farming concerning the production of public goods, but they give relatively low priority to prompting organic farming compared to other agricultural policy goals. In the role as consumers (choice experiment), the respondents were willing to pay for several attributes of organic food. Only 6% of the respondents buy organic food as often as they can. The most important reasons for buying organic food are health and environmental concerns, while animal welfare has little importance. Lack of perceived superiority regarding health benefits, taste, safety and environment are important reasons for not consuming (more) organic food among those who rarely or never buy organic food.
Forfattere
Marianne Stenrød Therese With Berge Ole Martin Eklo Alexander Melvold Engebretsen Andrea Ficke Valborg Kvakkestad Roar Lågbu Anne Prestvik Karen Refsgaard Divina Gracia P. Rodrigues Eivind Solbakken Jörn Strassemeyer Kirsten Tørresen Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In this paper, we apply grounded innovation platforms (GRIPs) as a tool for inclusive innovation in relation to forest-based bioenergy in Norway. We use cases studied in the Triple Bottom Line Outcomes for Bioenergy Development and Innovation in Rural Norway research project. We review the notion of GRIPs and classify them. We analyse forms of GRIPs and the hypothesis that forms of GRIP affect ‘triple bottom line’ outcomes of sustainable development. We relate our findings to the debates on inclusive innovation, which we argue is not simply an issue for ‘developing countries’. Development, being understood to be different from economic growth, is concerned with inclusion and exclusion, and, in a world of growing inequalities, is a universal issue everywhere.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra en spørreundersøkelse om plantevern til norske kornprodusenter. De viktigste funna er at 1) norske kornprodusenter bruker flere ulke typer planteverntiltak. I tillegg til behovsbasert kjemisk plantevern bruker kornprodusentene ofte tiltak som vekstskifte og resistente sorter. Ugrasharving og flekksprøyting er mindre vanlig. Plantevernkatalog fra forhandlerne er den viktigste kilden til råd og kunnskap om plantevern for kornbøndene og bedre rådgivning om integrert plantevern blir sett på som det viktigste tiltaket for økt bruk av integrert plantevern. Best mulig kvalitet og størst mulig avling, samt at kornet ikke inneholder plantevernmiddelrester er viktig for kornprodusentene. Å bruke andre tiltak enn sprøyting er mindre viktig.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Eva Skarbøvik Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Marianne Bechmann Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Guro Brodal Ingerd Skow Hofgaard Maria Bjørkman Hugh Riley Valborg Kvakkestad Karen Refsgaard Trond Børresen Peter Dörsch Jan Stabbetorp Einar StrandSammendrag
Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Intervju – Integrert plantevern til 38 millioner
Nina Trandem, Valborg Kvakkestad, Einar Strand, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Therese With Berge Andrea Ficke Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Ola Flaten Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Therese With Berge Andrea Ficke Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Ola Flaten Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
In Europe there is an on-going process on implementing regulations aimed at reducing pollution from agricultural production systems, i.e. the Water Framework Directive and the Framework Directive for Sustainable Use of Pesticides. At the same time, there is an increasing focus on food security possibly leading to continued intensification of agricultural production with increased use of external inputs, such as pesticides and fertilizers. Application of sustainable production systems can only be achieved if they balance conflicting environmental and economic effects. In Norway, cereal production is of large importance for food security and reduction of soil and phosphorus losses, as well as pesticide use and leaching/runoff in the cereal production are of special concern. Therefore, we need to determine the most sustainable and effective strategies to reduce loss of top soil, phosphorus and pesticides while maintaining cereal yields. A three-year research project, STRAPP, is addressing these concerns. A catchment area dominated by cereal production is our common research arena within STRAPP. Since 1992 a database (JOVA) with data for soil erosion, nutrient and pesticide leaching/runoff (i.e. concentrations in stream water), yield, and agricultural management practices (fertilization, use of pesticides, soil tillage and rotations) has been established for this catchment allowing us to compare a unique diversity in cropping strategies in a defined location. An important part of STRAPP focuses on developing ‘best plant protection strategies’ for cereal fields in the study area, based on field inventories (manual and sensor based) of weeds and common diseases, available forecast systems, and pesticide leaching risk maps. The results of field studies during the growing seasons of 2013 and 2014 will be presented, with a focus on possible integrated pest management (IPM) strategies for weeds and fungal diseases in cereal production. We will also present the project concept and methods for coupling optimized plant protection strategies to (i) modelling of phosphorus and pesticide leaching/runoff, as well as soil loss, and (ii) farm-economic impacts and adaptations. Further, methods for balancing the conflicting environmental and economic effects of the above practices, and the evaluation of instruments for increased adoption of desirable management practices will be outlined.
Forfattere
Karen Refsgaard John Marshall Bryden Stig Strandli Gezelius Valborg Kvakkestad Nicholas Clarke Wenche Dramstad Wendy Fjellstad Erik Eid HohleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karen Refsgaard John Marshall Bryden Biancha Cavicchi Nicholas Clarke Stig Strandli Gezelius Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karen Refsgaard Marianne Bechmann Anne-Grete Buseth Blankenberg Valborg Kvakkestad Annbjørg Kristoffersen Asbjørn VeidalSammendrag
Denne rapporten presenterer resultatene fra et prosjekt med hovedformål å øke kunnskapen om kostnader og fosforeffekt ved miljøtiltak for redusert fosforavrenning fra jordbruket fra ulike kornområder i Norge. Rapporten inneholder følgende: • Kost-effekt-beregninger for tiltakene endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer, og vurdering av redusert fosforgjødsling • Vurderinger av dekningsbidrag for endret jordarbeiding og vegetasjonssoner samt investerings- og vedlikeholdskostnader for fangdammer • Beregninger av fosforavrenning for endret jordarbeiding, vegetasjonssoner og fangdammer • Vurdering av usikkerhet og variasjon i kost-effekt av jordbrukstiltak • Diskusjon av total fosfor sammenlignet med biotilgjengelig fosfor • Diskusjon av økt ugrasoppblomstring, økt sannsynlighet for fusarium-smitte og økt plantevernmiddelbruk for kornproduksjon med endret jordarbeiding • En analyse og vurdering av administrasjons- og kontrollkostnader til RMP-midler hos fylkesmenn, landbrukskontorer og landbruksrådgivning. Resultatene i rapporten kan brukes til ulike formål: • Vurdere tiltaksgjennomføring i vannområder og vannregioner. • Gi Fylkesmennenes landbruksavdelinger og landbrukskontorer et bedre datagrunnlag om landbrukets kostnader ved ulike tiltak. • Gjøre samfunnsøkonomiske vurderinger av ulike tiltak, for å vurdere andre nyttevirkninger og indirekte kostnader som de ulike tiltakene impliserer. • Avveie tiltak mellom sektorer.
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Gudbrand Lien Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Gudbrand Lien Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Gudbrand Lien Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det har de siste årene vært rettet mye oppmerksomhet mot ulike økosystemtjenester og verdien disse representerer. Dette notatet er en gjennomgang av virkemidler under Landbruks- og matdepartementets virkeområde som kan ha betydning for økosystemtjenester Selve begrepet økosystemtjenester har ingen konkret definisjonsavgrensning, men vi har i dette prosjektet valgt å definere det ut fra dets funksjon, som forsynende, regulerende, kulturell og støttende tjeneste.1 De fleste økosystemtjenester har ikke noen markedspris eller prislapp, og representerer det som gjerne omtales som fellesgoder. Konsekvensene av at en ikke tar hensyn til de samfunnsøkonomiske verdiene knyttet til disse tjenestene, er ofte naturødeleggelser lenge etter den individuelle beslutningen ble fattet. Gjennom å fremskaffe en generell oversikt over de virkemidlene som gjelder for jord – og skogbruket, med antatt størst effekt på økosystemtjenester, ønsker vi å bidra til utredningsarbeidet som gjøres på dette området. Landbruket produserer både private (mat og fiber) og ulike kollektive goder og onder. Eksempler på kollektive goder og onder er (1) miljøeffekter (landskap (biologisk mangfold, rekreasjon, estetiske verdier), kulturell arv, forurensning (endringer i stoffsyklus osv.)), (2) matvareberedskap (tilgang på mat under ulike betingelser) (3) matvaresikkerhet (kvalitet/phytosanitær status) samt (4) distriktshensyn (bosetning, distriktsøkonomisk aktivitet). Denne rapporten fokuserer på miljøeffekter og delvis på matvarebredskap. Vi har valgt å dele inn de ulike virkemidlene for skog- og jordbruket i to hovedkategorier: juridiske, økonomiske. I tillegg kommer øvrige virkemidler som FOU etc. Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle virkemidler trekker i samme retning når det gjelder de økosystemtjenester de stimulerer. I visse tilfeller er de heller i konflikt med hverandre, e.g. økt skogplanting bidrar til økt binding av karbon, men kan virke negativt på bevaring av biologisk mangfold. Det avsettes i dag store summer øremerket miljømål, fordelt over jordbruksavtalen og statsbudsjettet – og innsatsen på dette området forventes å øke de kommende årene.
Sammendrag
I forbindelse med ny reindriftsavtale for perioden 01.07.2012–30.06.2013 bestemte avtalepartene at det skulle gjennomføres en gjennomgang av de kostnadssenkende og direkte tilskuddene over reindriftsavtalen. Det første hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvordan endringer i kostnadssenkende og direkte tilskudd har påvirket verdiskapning og markedsrettet produksjon? II. Hvordan tilskuddene har påvirket likestilling i reindriften? III. Hvordan har tilskuddene lagt til rette for de som har reindrift som hovednæring? IV. Hvordan har tilskuddene virket i forhold til inntektsfordeling mellom områdene? Det andre hovedformålet med denne rapporten var å besvare følgende spørsmål: I. Hvilke endringer kan være hensiktsmessig for å bedre reindriftens verdiskapning, samt legger til rette for økt markedsrettet produksjon? II. Hvordan kan muligheten til å ha reindrift som hovednæring styrkes? III. Hvordan kan kvinners posisjon i reindriften bedres? IV. Hvordan kan distriktstilskuddet endres for bedre å legge til rette for distriktenes arbeid med arealsaker? Rapporten har kommet med en rekke forslag til endringer av virkemidler og drøftinger av disse endringene. Summen av disse forslagene kan være større enn rammen for reindriftsavtalen. Hvilke endringer som eventuelt bør bli gjennomført, er selvsagt et politisk spørsmål og et forhandlingsspørsmål.
Sammendrag
This ESEE 2011 conference paper examines attitudes to private and public goods and bads from agriculture in Norway with a particular focus on organic agriculture. The issue is based on a survey among 939 Norwegians. The results show that the respondents strongly value public attributes of agriculture like a vivid countryside and cultural landscapes. Almost 60 percent of the sample emphasise that the government should aim to increase the production and sale of organic food. Respondents’ behaviour as consumers were investigated by collecting and analysing data that indicate which conditions respondents find most important when they buy milk, eggs, carrots and ketchup. Important conditions were taste, fresh, produced in Norway and no use of pesticides or fertilizers. The most important reasons for buying organic food were avoidance of pesticides, health and environmental concerns.
Sammendrag
This paper analyzes the capabilities of three different governance regimes for adequately handling uncertain and unknown effects of genetically modified (GM) crops. Adequate handling requires the development of sound procedures for identification of uncertainty and ignorance (U&I), reduction of U&I, decisions on how to treat irreducible U&I and monitoring of unexpected effects. The nature of U&I implies, however, that these procedures will be highly incomplete. Governance mechanisms that facilitate cooperative adaptation and communicative rationality are therefore needed. The three governance regimes (GRs) compared are: GM-crops are produced by private firms and these firms are made liable for harm (GR1); GM-crops are produced by private firms and the government decides whether the crops should be marketed (GR2); and GM-crops are produced and the government decides whether the crops should be marketed (GR3). The effect of bringing the civil society into the decision-making process is also analyzed. GR3 will be stronger in cooperative adaptation and communicative rationality than GR2. Public research organizations have fewer conflicts of interest with the government than private firms, and academic norms are important. Difficulties in proving harm and identifying the responsible firm will make GR1 weak in cooperative adaptation and communicative rationality.
Sammendrag
Regjeringen har som mål å redusere klimagassutslipp i landbruket med 1,1 millioner tonn CO2-ekvivalenter i forhold til referansebanen. I den forbindelse har kostnadseffektiviteten ved en rekke klimatiltak i jordbruket blitt beregnet ved flere anledninger. I 2010 kom Klima- og forurensningsdirektoratet med rapporten «Klimakur 2020 - Sektorrapport for jordbruk. Tiltak og virkemidler for reduserte utslipp av klimagasser». Formålet med dette notatet har vært å vurdere tre av de elleve tiltakene som er utredet i denne rapporten. Notatet har særlig vurdert usikkerheten ved beregningene som er gjort. De tre tiltakene som er vurdert innbefatter redusert norm for gjødsling og tiltak for drenering og jordpakking, stans i nydyrking og restaurering av myr og bruk av biokull. […]
CircAgric - Strategies for Circular Agriculture to reduce GHG emissions
CircAgric-GHG will unravel mechanisms by which farming systems can enhance circularity whist reducing GHG emissions and provide ecosystem services at multiple scales.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Vill Vekst i fjellet.
Sanking, kultivering, høsting og bruk av ville spiselige vekster i fjell-landbruket i Innlandet fylke, Oslo og Viken, Trøndelag, Vestfold og Telemark.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Risikohåndtering ved import av planter og frø: bedre metoder for å hindre introduksjon og spredning av fremmede sykdomsorganismer
Hvert år dukker det opp nye fremmede sykdommer og skadedyr i Norske hager og landbruk. Slike nye skadegjørere kan true både vår matsikkerhet og naturen. Hvor godt fungerer egentlig dagens kontrolll av planteskadegjørere som blindpasasjerer ved import av planter og frø? Går det an å lage kontrollsystemer som fungerer bedre?
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests
Plant pathogens and invertebrates harmful to plants continue to threatenfood security and natural habitats. In Norway, the responsibility of performingplant health inspections on imported plants has gradually shifted to importersof plants who are currently responsible for internal pest control and mustbe registered with the Norwegian Food Safety Authority.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
FJELLBEITE - Endringer i utmarksbeiting og setring - årsaker, virkninger og tiltak
Divisjon for skog og utmark
Framtidsretta skjøtsel og presisjonsrestaurering av trua edellauvsskog (EdelFramtid)