Dominika Krzeminska
Avdelingsleder/forskningssjef
(+47) 915 98 728
dominika.krzeminska@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Sammendrag
Rapporten beskriver utprøving av rotstokkmetoden som en naturbasert løsning for sikring av erosjonsutsatte elvekanter. Metoden ble etablert våren 2023 langs en om lag 80 meter lang strekning nederst i Gjødingelva i Hurdal kommune. Sikringen består av rotstokker stabilisert med stein, stedlige masser og et lag grus fra elvebunnen. Oppfølging med dronebaserte høydemodeller, visuelle observasjoner og vegetasjonskartlegging viser at sikringen og den tilstøtende kantsonen i hovedsak er stabile. Det er ikke observert fortsatt erosjon eller vesentlig masseforflytning. Vegetasjonen er i ferd med å reetableres naturlig, mens plantede stiklinger og små trær har hatt lav overlevelse. De foreløpige resultatene tyder på at metoden kan redusere erosjon og undergraving og samtidig gi et mer variert fysisk habitat enn tradisjonell erosjonssikring. Det er likevel behov for videre overvåking og utprøving på flere lokaliteter før det kan trekkes generelle konklusjoner om levetid og anvendelighet.
Forfattere
Julia Szulecka Ingrid Nesheim Federica Monaco Anne-Grete Buseth Blankenberg Veronika Čápová Natalja Čerkasova Jovita Mėžinė Joana Eichenberger Kinga Farkas-Iványi Marie Anne Eurie Forio Petr Fučík Martyn N. Futter Marek Giełczewski Wiesława Kasperska-Wołowicz Piroska Kassai Gregor Kramberger Dominika Krzeminska Tatenda Lemann Michael Strauch Brigitta Szabó Artūrs Škute Felix Witing Antonín ZajíčekSammendrag
There is strong evidence that ecosystem-based approaches, such as Natural/Small Water Retention Measures (NSWRMs) can be an important solution to problems associated with managing water quality and quantity, soil erosion, and nutrient loss. Moreover, they deliver multiple co-benefits such as increased biodiversity, climate change adaptation and mitigation, alongside aesthetic and recreational functions. However, despite their apparent advantages and significant political momentum for their expanded deployment, implementation of NSWRMs remains slow. This study asks why this is the case and employs a methodologically rigorous variant of the SWOT framework combining qualitative and quantitative (scoring and cluster analysis) elements to assess the exact barriers and potentials for increasing the NSWRMs’ implementation across Europe. The empirical analysis draws on case studies of fourteen small watersheds distributed across twelve European countries to explore the factors affecting the NSWRMs adoption, evaluate their relative importance, and identify necessary intervention areas for their better uptake. Our findings indicate that the main drivers for NSWRMs implementation are high knowledge availability through formal and informal networks, as well as support through advisory services. On the other hand, the main hindrances are inadequate financing schemes but also uncertain societal attitudes and perceptions. Financing schemes rarely account for indirect costs, and bureaucratic procedures further discourage practitioners from pursuing these measures. Negative attitudes are linked to mismatched time horizons as well as the gap between theoretical benefits and practical implementation challenges.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer tømming av-, renseeffekt i- og sannsynlige tilførselskilder til Skuterud fangdam, som ble etablert for å redusere avrenning av jord og fosfor fra jordbruksarealer til Østensjøvannet, Akershus fylke. Fangdammen består av en sedimentasjonsdam og to våtmarksfiltre, og utgjør 0,051 % av nedbørfeltets areal og 0,09 % av jordbruksarealet i nedbørfeltet. I perioden 2003-2020 ble det samlet opp og fjernet ca. 1140 tonn sedimenter og ca. 1100 kg total fosfor fra fangdammen. Store partikler sedimenterte i sedimentasjonsdammen, mens de minste partiklene sedimenterte i våtmarksfiltrene. Korrelasjonen mellom innhold av leire og total fosfor (og total fosfor og P-AL) var god, noe som viser viktigheten av beplantede våtmarksfilter med tilstrekkelig areal og oppholdstid til at små partikler kan synke til bunns og holdes tilbake. Sedimenter fra sedimentasjonsdammen hadde samme egenskaper som jordprøver fra bekkekanten, noe som tyder på at kilden var kanterosjon i bekken. Jordprøver fra åker og kantsoner langs fangdammen hadde høyere innhold av leire enn sedimenter fra våtmarksfiltrene, likevel var fosforinnholdet mye lavere. Tidligere studier har vist at jordbruksjord oppstrøms fangdammen hadde langt høyere næringsinnhold enn jordbruksjord langs bekken, noe som tyder på at fangdammen ble tilført partikler fra erosjon av mer næringsrik jord oppstrøms i nedbørfeltet.
Divisjon for miljø og naturressurser
MARCHES - Methodologies for Assessing the Real Costs to Health of Environmental Stressors
Divisjon for miljø og naturressurser
NORDBALT ECOSAFE: Nitrogen and phosphorus load reduction approach within safe ecological boundaries for the Nordic Baltic region
About the project
Divisjon for miljø og naturressurser
ENGAGE: Europe Nutrient Management - Guided Approaches for Greater Export reduction
ENGAGE aims to operationalise a novel vision for the future of multi-scale nutrientexport reduction and associated ecosystem services in national andtransboundary/international river basins in Europe by bringing together robuststakeholder engagement strategies with coupled state-of-the-art computationalhydrology techniques and online interactive use-tailored DS tool approaches that integrate remote sensing, socio-economic, governance, and society-change decisionelements.
Divisjon for miljø og naturressurser
Hydrologiske strategier for optimalisering av funksjonen til fangdammer i et endret klima
Fangdammer er kjent som effektive tiltak for å redusere forurensning og forbedre vannkvalitet i jordbruksbekker.