Trond Haraldsen
Seniorforsker
(+47) 928 04 196
trond.haraldsen@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)
Sammendrag
Ti blomsteenger a 5 m2 ble etablert i Bergen botaniske hage i mai 2023 som en del av kurset ‘Etablering av blomstereng’. Engene ble sådd i svart jord etter innblanding av ulike typer anleggsjord (20 l/m2) i den sted-egne, siltige lettleira. Frøblandinga var ‘NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet’ som i 2023 inneholdt 14 blomstrende urter og 5 arter av gras/frytle/starr. På halvparten av rutene ble blomsterengfrøet blanda med NIBIOs naturgrasblanding for Vestlandet (lokal rødsvingel/engkvein) i forholdet 1:3. I 2025 ble engene fulgt opp med botaniske analyser fire ganger i løpet av sommeren. Av artene i blomsterengblandinga var det best etablering av smalkjempe og kystgriseøre som begge ble funnet i alle enger med gjennomsnittlige dekningsprosenter på henholdvis 16 og 10 %. Også kvitkløver, kamgras, gulaks og engfrytle var godt etablert i de fleste engene, men vi hadde gjerne sett større forekomst/ bedre dekning av rød jonsokblom, blåkoll, aurikkelsveve, firkantperikum, prestekrage, ryllik, blåknapp og hjertegras. Med unntak for kvitkløver bør vektprosenten av disse artene i frøblandinga økes på bekostning av smalkjempe. Fem av artene i frøbland-inga; kystmaure, hårsveve, harestarr, gullris og blåklokke, ble ikke funnet i noen av engene, og årsaker til dette diskuteres i rapporten. Enger sådd med rødsvingel/engkvein i tillegg til blomsterengblanding var mer grasdominert det første året etter såing. I 2025 jevnet dette seg ut, men vi konkluderer med at det ikke er nødvendig å tilsette ekstra grasfrø siden NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet allerde inneholder gulaks, kamgras, hjertegras, engfrytle og/eller harestrarr. Spontan etablering fra frøbanken i jorda og ved innvandring fra omgivelsene utgjorde et viktig supplement til de sådde artene, men det er nødvendig å vurdere hvilke av de stedegne artene som kan utkonkurrere de sådde artene og om de er ønskelige i blomsterenga. I blomsterengene i Bergen var det spesielt mye av de spontant etablerte artene krypsoleie, englodnegras, engsyre, engminneblom, marikåpe, engsoleie, rødkløver og engkarse. Kvitkløver og gulflatbelg ble faviorisert av den næringsrike anleggsjorda fra Lindum eller NorStone, men artsmangfoldet ble større etter innblanding av rein sand eller den mer næringsfattige anleggsjorda fra Drøbakveien.
Foredrag – Dialogmøte med LDIR for utredning av konsekvenser for avgift på torvuttak
Trond Haraldsen
Forfattere
Trond HaraldsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
