Sammendrag

Plenarealer kan inngå som en integre1t del av byenes lokale overvannsdisponering (LOD). I denne rappmten ser vi på kunnskapsgrunnlaget rundt infiltrasjon og diskuterer konsekvenser for skjøtsel og flerbruk av plenarealene. Vi fant at målte mettede infiltrasjonsrater for norske plenarealer på sandig ejosrtdim oagt elert fote rl esiarnatdtbear sJeig1tgee rm i agjsseenrn. oSmamsnmitet np åm reudn dtetr 1r0en cgmu/tfotimrme iin vgeekns tvsiel sdoen hgeynd rmaueldis vkees eengetlnigs khaøpyeenree til undergrunnsmassene og oppbygningen av vekstmassene bestemme kapasiteten for overvannshåndtering til plenarealene og evt. problemer med uønsket oppstuving. Målrettet oppbygning av massene gir et sto1t potensiale for infiltrasjon av overvann ved etablering av grøntområder, men fordeling av overvann på eksisterende plen kan også gi store bidrag til LOD. pBorureks tarvu kptluerneanr eoagle urn tnilg oå vteh1avtacnhn, sshoåmn dluteftriinngg ovgi lt okprepvder eesns imnge.r…………...

Sammendrag

I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Dalselvi i Luster kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og modellresultatene viser at den største belastningen av fosfor til Dalselvi kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Det er i tillegg gjort en befaring på ulike gårdsbruk for å vurdere punktkilder. Noen punktkilder er betydelige og fremkommer ikke i modellresultatet. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.

Sammendrag

I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Espelandsvatnet i Hyllestad kommune i Ytre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til Espelandsvatnet kommer fra diffus avrenning fra dyrka mark. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.

Sammendrag

I rapporten søker vi å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til Kaupangerelva i Sogndal kommune i Indre Sogn. Dette er gjort på bakgrunn av målet om å oppnå god miljøstatus i vannet. Beregninger av fosfortilførsler er utført for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning (utmarksavrenning), men utfordringer med å oppnå god miljøstatus synes i stor grad å være relatert til fiskedød og andre forurensninger enn fosfor som årsak til dette. Det foreslåes tiltak på jordbrukssiden samt tiltak knyttet til deponi og industriaktivitet, men en kvantifisering av den faktiskte effekten på vannkvaliteten av disse tiltakene er ikke behandlet i denne rapporten.

Til dokument

Sammendrag

Ravinedal er en rød listet naturtype i kategori VU (sårbar) og det kan være en målkonflikt mellom naturtype- og vannforvaltning. Denne rapporten foreslår et vurderingssystem for hvordan en skal forholde seg til vann miljotiltak innen vannområd ene i naturtyp en ravin edal. To fangdamlokaliteter i Nittedal er brukt som eksempel, og områdene ble feltbefart og kartl agt for biologisk mangfold. Det ble gjort en vurderin g av om mulige vannmi ljøt iltak var akseptable i henhold til intensjonene i naturtypeforvaltning.Klim amodellene med scenarioer med okt ned bor tilsier at vi må påregne økt interesse for sikrings- og vannmiljøtiltak. De mest aktuelle tiltakene som er vurdert her er steinsetting, fangdammer, terskeldammer og kvistdammer . Det foreligger et flytskjema for verdivurdering av geotopen ravin e og denne rapporten foreslår noen kriterier og utvid else av flytskjem aet for å vurdere vannmiljøtiltak i ravin er.

Sammendrag

Rapporten tar for seg 20 landbrukstiltak i 9 små nedbørfelt med verdifulle kalksjøer på Hadeland. Berggrunnsgeologi er dominert av kalkrike bergarter. Kalksjøene har kransalgevegetasjon og er verdifulle for biologisk mangfold. I tillegg er det med et nedbørfelt øst for Vigga (Elgsjøen). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og en del grasdyrking og hestebeiter. Sammenlignet med leirjordsområder er det lite hydrotekniske problemer. 5 av tiltakene er knyttet til gjødselhåndtering og gjødsellager. 2 av tiltakene er knyttet til beitetråkkskader og foringsrutiner. 4 av tiltakene er vegetasjonssoner og 5 av tiltakene er fangdammer. De relativt høye P-AL tallene bør reduseres. Om mulig bør husdyrgjødselen spres utenfor nedbørfeltene til kransalgesjøene. Dette krever samarbeid mellom bønder om spredeareal, men vil kunne være et svært viktig tiltak for de sårbare sjøene.

Sammendrag

I rapporten søkes å beregne mengden av tilførte næringsstoffer fra forskjellige kilder til to regulerteelver i Vik kommune i Sogn – Vikja og Hopra. Dette er gjort på bakgrunn av en foreståenderevidering av konsesjon for kraftutvinning. Beregninger er gjort for spredt avløp, jordbruk og bakgrunnsavrenning, og resultatene viser at den største belastningen av fosfor til vassdragene kommer fra naturlig bakgrunnsavrenning. Noen tiltak foreslås på jordbrukssiden, men en kvantifisering og fordeling av tiltak mellom de ulike sektorene for å nå ønsket vannkvalitet er ikke behandlet i denne rapporten.

Sammendrag

Rapporten omhandler vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker. Innsjøens nedbørfelt er på 354 km2. Arealet er dekket av skog (≈70%) og jordbruk (28%). Husdyrtettheten er ikke høy og industrivirksomheten er begrenset. Berggrunnsgeologi i områder har kalkrike bergarter noe som gir en rekke sjeldne kransalgesjøer. Nedbørfeltet er dekket av tynt morenedekke i høyden, og tykkere i dalen langs Vigga. I område med skifrige bergartene er det forvitringsjord. Inndeling av delnedbørfelt er gjort med digital høydemodell. Til hvert nedbørfelt er det beregnet næringsstoffbelastning med hovedvekt på fosfor. Det er beregnet fosforbidrag i naturtilstand (2744 kg), dagens utmarksavrenning (1364 kg / 12,4%), atmosfærisk deposisjon (103 kg / 0,9%), avrenning fra tette flater og samferdsel (919kg / 8,3%), spredt avløp (4084 kg / 37%), kommunale renseanlegg (50 kg / 0,5%), arealavrenning fra landbruk(4040 kg / 36,6%), husdyr (480 kg / 4,3%). Tilførselsberegninger er gjort med modellene AgriCat-P, JOVA-Nest, WEBGIS avløp og koeffisienter for arealavrenning fra andre kilder. I prosjektet er det testet en del tiltaksscenarioer som det er gjort effektberegninger for. Disse inkluderer, oppgradering av spredt avløp, påkobling til kommunalkloakk i 28 områder, bygging av 5 fangdammer, omlegging til 80% stubb, 5m 8m og 10m vegetasjonssone langs vassdrag, reduksjon av fosfornivået i jorda ved redusert fosforgjødsling. Det er også gjort beregninger av samlet samspillseffekt av å gjøre alle tiltakene i landbruket. Siste del av rapporten er 51 kransalgesjøer oppsummert pr nedbørfelt. Der det foreligger datagrunnlag er det gjort egne fosforresponsmodelleringer.

Sammendrag

I forbindelse med bygging av nytt dobbeltspor mellom Holm og Nykirke, har Jernbaneverket ønsket en overvåking av noen prøveflater med grunnvannsbetinget vegetasjon for å dokumentere evt. endringer i grunnvannsnivåets påvirkning på naturmiljøet langs tunneltraséen. Det er derfor lagt ut prøveflater som vil bli overvåket i perioden 2011 – 2015. Prøveflatene er lagt til naturtypeområder som er vurdert å ha nasjonal og regional verdi. I perioden er i vegetasjonsutviklingen registrert avvikende prøveflate ved P1 Ødegården vest i 2012. Dette skyldes klart endret grunnvannstand. Dette kommer klarest til uttrykk ved redusert forekomst av ramsløk (Allium ursinum). Det er også noe sement i terrenget som indikerer at tettingsarbeidet har nådd helt opp til de overflatenære lagene, og endret lokalhydrologien her. Det er ikke avgjørende forskjell på de to årene med tanke på klima, da begge årene er ”frodige” og relativt ”våte” år. På de andre feltene er det ingen av de registrerte data som indikerer at gjennomføringen av tunellarbeidene har påvirket den grunnvannsbetingede vegetasjonen i 2012.

Sammendrag

Denne rapporten har som mål å stimulere til økt bruk av beregningsmodeller ved implementeringen av EUs Vanndirektiv (EU VD). Dette er i kapittel 2 gjort ved å beskrive Forvaltningssaker hvor modeller har underbygd beslutningsprosessen på en god måte. Det kan trekkes fram tiltaksarbeidet moteutrofi i Morsa, hvor et sett med forskjellige modeller er anvendt både For å beregne tilførsler til vassdraget og for å analysere eFfekten i vannforekomstene. Videre kan nevnes TEOTIL som er benyttet med stort hell og gjennom mange år til å beregne nasjonale tilførsler av næringsstoff til havet. Rapporten identifiserer og vurderer egnetheten til et omfattende utvalg modeller med hensyn på EU VD sine krav til analyser (karakterisering, tilstandsklassifisering og tiltaksanalyse). Forfatterne anbefaler at 7 relativt enkle modeller (TEOTIL/JOVA-Nest, Vestfoldmodellen, WEBGIS avløp, WEBGIS avrenning / AGRICAT, FDSRES, Indikativ modell hydromorfologi og Norsk IHA-modell) tilrettelegges slik at Forvaltning selv, eller i nær dialog med en modellør, kan begynne og utforske bruken av disse i den operative forvaltningen. For at dette skal lykkes pekes det på behov for tekniske utvikling, tilpasset dokumentasjon og utvikling av kurs. Det må også understrekes at økt bruk av modeller fortsatt vil kreve en stor innsats på innsamling av relevante data og at faglig skjønn ikke erstattes av modeller, men til sammen skaper et bedre beslutningsgrunnlag. Vurderingene omkring modellenes egnethet er gitt av forfatternes subjektive skjønn og basert på hvordan forvaltningen av EU VD er organisert i Norge og naturgitte og klimatiske forhold modellene skal representere.

Sammendrag

Rapporten omhandler vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker. Innsjøens nedbørfelt er på 354 km2. Arealet er dekket av skog (~70%) og jordbruk (28%. Husdyrtettheten er ikke høy og industrivirksomheten er begrenset. Berggrunnsgeologi i områder har kalkrike bergarter noe som gir en rekke sjeldne kransalgesjøer. Nedbørfeltet er dekket av tynt morenedekke i høyden, og tykkere i dalen langs Vigga. I område med skifrige bergartene er det forvitringsjord. Inndeling av delnedbørfelt er gjort med digital høydemodell. Til hvert nedbørfelt er det beregnet næringsstoffbelastning med hovedvekt på fosfor. Det er beregnet fosforbidrag i naturtilstand (2744 kg), dagens utmarksavrenning (1364 kg / 12,4%), atmosfærisk deposisjon (103 kg / 0,9%), avrenning fra tette flater og samferdsel (919kg / 8,3%), spredt avløp (4084 kg / 37%), kommunale renseanlegg (50 kg / 0,5%), arealavrenning fra landbruk(4040 kg / 36,6%), husdyr (480 kg / 4,3%). Tilførselsberegninger er gjort med modellene AgriCat-P, JOVA-Nest, WEBGIS avløp og koeffisienter for arealavrenning fra andre kilder. I prosjektet er det testet en del tiltaksscenarioer som det er gjort effektberegninger for. Disse inkluderer, oppgradering av spredt avløp, påkobling til kommunalkloakk i 28 områder, bygging av 5 fangdammer, omlegging til 80% stubb, 5m 8m og 10m vegetasjonssone langs vassdrag, reduksjon av fosfornivået i jorda ved redusert fosforgjødsling. Det er også gjort beregninger av samlet samspillseffekt av å gjøre alle tiltakene i landbruket. Siste del av rapporten er 51 kransalgesjøer oppsummert pr nedbørfelt. Der det foreligger datagrunnlag er det gjort egne fosforresponsmodelleringer.  

Sammendrag

Som ledd i arbeidet med FMVE’s samlede forurensingsregnskap er det beregnet tilførsler av fosfor og nitrogen fra jordbruksarealer i Vestfold. Erosjonsmodellen GIS avrenning fra Bioforsk er benyttet til beregning av flateerosjon, og dette er oppsummert per nedbørfelt og kommune. Erosjonsberegningene er deretter omregnet til fosfortap. Det foreligger ikke analyser av P-AL-nivået i jorda, og det er derfor gjort en forenklet omregning med faste koeffisienter for to hovedtyper av drift: grønnsaker og korn/gras/potet. Total tilførsel av fosfor fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 51 tonn P/år. Fosforberegningene omfatter ikke husdyrgjødsel. Retensjon i 44 fangdammer er beregnet til ca 800 kg P/år. Andelen biotilgjengelig fosfor er beregnet til ca 18 tonn P/ år. Tap av total-nitrogen er beregnet vha Bioforsks N-beregningsmodell. Tilførsler av nitrogen fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 1900 tonn N/år. Resultatene fra prosjektet er modellberegninger, med de begrensninger som nødvendigvis ligger i dette. Rammene for prosjektet har ikke gitt rom for videre faglig analyse av resultatene, men vi anbefaler at dette vurderes som en oppfølgende aktivitet.

Sammendrag

Innføring i forurensningsforskriften kap. 11 og 12EUs vannrammedirektivRisiko og helse i forbindelse med mindre avløpsrenseanleggUlike typer mindre avløpsrenseanleggSøknad om utslippstillatelseDrift og oppfølging av mindre avløpsrenseanlegg

Sammendrag

Storsjøens nedbørfelt er 799 km2 og arealet er skogdominert (75%). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og noe potetdyrking på totalt 36 856 daa dyrket mark på hovedsakelig sandig silt. Industrivirksomheten er begrenset, og har liten betydning for vannkvaliteten. Det bor vel 7900 mennesker i nedbørfeltet med tyngdepunkt på Sand og Mo. Innsjøen er rekreasjonsområde med hytter og båtliv. Storsjøens nedbørfeltet er dominert av harde bergarter med flekker av gabbro som gir rikere vegetasjon. Nedbørfeltet er dekket av et tynt morenedekke, men med dypere, delvis marine avsetninger rundt Storsjøen. Tidligere vannkvalitetsundersøkelser (fra 2003, 1991, 1987 og 1983 ) er vurderingsgrunnlaget for vannkvalitet. I forbindelse med innføring av ny vannforskrift er det satt miljømål for Storsjøe; ”God økologisk tilstand” innen 2021. Samlet tilstand for Storsjøen er satt til ”Moderat”, basert på parametere for økologi og kjemi. Pålitelighetsgrad for vurderingen er satt til ”Middels” med årsaker som landbruk, spredt avløp, utslipp fra renseanlegg, krepsepest, fritidsaktivitet. Kalkingsaktivitet har holdt sjøen på et naturlig pH nivå og Storsjøen ansees å være stabil med et visst kalkingsbehov. Fosfornivået har sunket de siste 40 årene og tilstanden mhp. begroing er god. Iindikasjoner på fortsatt behov for på fosforreduksjon. Siktedybden har sunket jevnt i perioden 1982-2003 (5,7m-4,3m) pga. økt humusinnhold. Algeartssammensetningen er stabil. Det kan i perioder være noe høye bakterietall. Det er gitt anbefaling for videre overvåking. Fosforresponsmodellering gir et estimat på !5 tonn tilført P pr år. Bakgrunnsavrenningen er estimert til ! 4 tonn P/år med atmosfærisk deposisjon på 650 kg P/år. Fra spredt avløp er bidraget beregnet til !1150 kg P/år. Fra renseanleggene kommer 83 kilo P/år. Landbrukets bidrag er da modellert til 1400 kg/år. Totalt gir dette ! 7,1 tonn P/år. Avviket er antatt å skyldes fortynningseffekter fra Glomma. Kulturminner knyttet til Storsjøen er presentert i tekst og på kart, og bl.a. historien om sjømalmen er presentert. Naturområder med stor verdi for det biologiske mangfold er presentert i tekst og kart. Det mest kjente er Seimsjøen naturreservat som bl.a. er en viktig trekklokalitet for fugl. Artslister for fugl er presentert. Det er blitt utført supplerende registreringer av naturtyper, og det er foreslått kriterier for vurdering av kantsoner. Det er registrert 18 fiskearter i innsjøen. En fiskeundersøkelse er gjennomført. Det ble i alt fanget ni fiskearter hvor abbor, mort, sik, krøkle og laue, var de vanligste artene. Lengdefordelingene viste at en har sunn bestandsstruktur, men hvor sikbestanden er småfallen. En indeks for måling av eutrofieringsgraden antyder en tot-P konsentrasjon på over 20 "g/l. Dette tallet er forholdsvis usikkert. Ekkoloddundersøkelsen viste høyest tetthet av fisk i nordre basseng (147 kg/ha), midtre (15kg/ha) og søndre basseng (48 kg/ha). Gjennomsnitt estimert til 78 kg/ha, (335 tonn for hele Storsjøen). Fisketettheten indikerer en konsentrasjonen av tot-P ! 17 "g/l. Fiskefangstene fra prøvefiske samt ekkoloddregistreringene peker i retning at Storsjøen er mer eutrofiert enn målinger tilbake i 2003 skulle tilsi. Strandsoneinngrep er presentert som vedlegg.

Sammendrag

Ved utarbeidelse av tiltaksplaner for vannområdene er det viktig å ha gode verktøy for å beregne problemomfang og effekter av tiltak. Bioforsk har utviklet flere verktøy som kan være til stor nytte ved utarbeidelse av tiltaksplaner. Vi gir her en kort presentasjon av modellene WEBGIS avrenning, GIS avrenning, AGRICAT og WEBGIS avløp.

Til dokument

Sammendrag

WebGIS avrenning er et internettbasert kartverktøy for planlegging og oppfølging av tiltak mot erosjon fra landbruksarealer. For å bedre kvaliteten i datagrunnlaget til modellen, og dessuten bidra til å effektivisere landbrukskontorets arbeid, er WebGIS avrenning nå også tilrettelagt for å registrere søknader om regionale miljøtilskudd (RMP). Denne funksjonaliteten er i løpet av prosjektet prøvd ut i kommunene Aurskog-Høland, Marker, Aremark, Larvik, Sarpsborg, Våler og Rygge. Prosjektet har vist at WebGIS avrenning er godt egnet som verktøy for å registrere driftspraksis og tiltak på landbruksarealer, beregne forventet erosjon og rapportere arealbruk og forventet erosjon på kommune- og nedbørfeltnivå. Registrerte data fra WebGIS avrenning kan enkelt tas i bruk i tiltaksanalyser/modeller. Samarbeidet med pilotkommunene har vært meget konstruktivt, og har resultert i en rekke forbedringer, blant annet i brukergrensesnittet. RMP-registreringen fungerte best i områder med relativt stabil drift fra år til år, f.eks i typiske kornområder. I områder med hyppig vekstskifte er gevinsten av slik kartbasert registrering mindre, fordi kartkorreksjonene innebærer et årlig merarbeid for landbrukskontoret. Registrerte data kan benyttes i rapporteringen både på kommune-, fylkes- og vassdragsnivå. Både for Fylkesmann og vassdragsforvalter er WebGIS avrenning et velegnet verktøy for rapportering, tiltaksanalyse og resultatoppfølging, blant annet i forhold til Vanndirektivet. Det vil derfor være meget aktuelt å videreutvikle løsningen med sikte på slike behov. Det videre arbeidet bør dessuten se på automatisert rapportering til SLF's systemer, mulighet for å supplere med registerdata fra sentrale tilskuddsregistre og utprøving av WebGIS avrenning som et verktøy for gårdbrukeren.

Sammendrag

AgriCat-P er en nyutviklet modell for beregning av fosfortap fra jordbruk. Modellen er særlig egnet til å teste forventet effekt av endret landbruksdrift og gjennomføring av tiltak. AgriCat–P er brukt i forbindelse med EUs vanndirektiv i vannområdene Morsa, Lysakerelva, Haldenvassdraget, og Bunnefjorden, samt i Halden og Fredrikstad kommune.

Sammendrag

Nedbørfelt ligger i kommunene Ski, Ås og Frogn, Oppegård og Nesodden. Vannkvaliteten er ikke tilfredsstillende sett i sammenheng med brukerinteressene, og Vannrammedirektivets krav om "god økologisk status". Denne rapporten vurderer jordbrukets fosforbidrag til vassdragene og muligheter for å redusere utsllippene. Det er gjort beregning av naturlig bakgrunnsavrenning med to like metoder. Beregninger på fosforavrenninger i modellen AGRICAT på dagens drift og ulike scenarier viser at det er et potensiale på å redusere bidraget med opp mot 50%. Videre inneholder rapporten en vurdering av P-AL nivået i jorda.

Sammendrag

Rapporten omhandler de tre nedbørsfeltene vassdragene Ristbekken (27 007 daa), Eggbekken (18 199 daa) og Steindalsbekken (4177 daa) i Trondheim kommune. De dominerende jordtypene i nedbørfeltene består av marine lettleirer og mellomleirer. Karakteriseringen av vassdragene viser, basert på tilgjengelige prøvedata, at vannforekomstene ligger i klassen ”Risiko” for ikke å nå miljømålet innen 2015 (Vann-nett.nve.no, 2009). Overvåkingen av bekker i Trondheim kommune viser at vannkvaliteten mhp. tot-P ligger i klasse ”Meget dårlig for Ristbekken og Eggbekken og i klassen ”Dårlig” i Steindalsbekken. Nedbørfeltene til Eggbekken, Steindalsbekken og Ristbekken har med sine totalt 20 702 daa dyrket mark en betydelig avrenning av næringssalter, og landbruksavrenningen er en vesentlig kilde til klassifiseringsresultatet. Landbruksdriften i nedbørfeltene er dominert av korn- og grasproduksjon. Faktisk arealbruk (vekster og jordarbeiding) er kartlagt for 2008/2009 og inngår i modellen ”AgriCat-P” (AGRIculture run-off in CATchment). Modellen beregner effekter av ulike tiltak; endret jordarbeiding, vegetasjonssoner, fangdammer og redusert gjødsling (jordas fosforstatus - P-AL). Fosforinnholdet i jorda ble hentet fra jordprøver i Jorddatabanken (Bioforsk). Arealveid gjennomsnitt av P-AL i de tre bekkene varierte mellom 9,5 og 9,9. Det ble satt opp totalt 12 scenarioer for tiltaksgjennomføring og disse er effektberegnet i forholdtil dagens tilførsler. Resultatene er presentert i tabell 7 – 17. Effektene som er modellert i AgriCat-P antyder at det er mulig å mer enn halvere partikkel- og tot-P tapet fra jordbruket slik at miljømålene antakelig vil kunne nås. Enda større reduksjoner fra landbruket vil antakelig kreve ytterligere tiltak som for eksempel kan være flere fangdammer/kumdammer, punktvis bredere vegetasjonssoner, utbedring av hydrotekniske anlegg og økt grasproduksjon.

Sammendrag

This poster presents a new low cost model for modelleing phosphorus and soil loss from agriculture land, and to do evaluation of different mitigation scenarios where the cost effectiveness of the meassures influence each other. The model has been used in several Norwegian catchments to evaluate mitigation options, and to build packages of measures to comply with the demands from the European Water Framework Directive.

Sammendrag

Fra 60-tallet har det i Leiras nedbørfelt vært gjennomført et omfattende bakkeplaneringsarbeid for å muliggjøre maskinell landbruksdrift. Mange kilometer av de mindre tilførselsbekkene renner i lukkede systemer. Landskapet er nå preget av store åpne kornarealer med lange helningslengder på leirjord. Av 118228 daa jordbruksareal er hele 26% i erosjonsrisikoklasse 4, 37% i klasse 3, 30% i klasse 2 og 15% i klasse 1. Dette gir også store utfordringer for landbruket. Våren 2008 ble Leiras nedbørfelt befart for å finne lokaliteter hvor hydrotekniske anlegget har behov for oppgraderinger, samt å lokalisere steder for å iverksette nye tiltak. Følgende tiltak er vurdert; fangdam (41), grasdekt vannvei (99), ikke høstpløying/redusert jordarbeiding (58), kumdam (123), utbedring av hydrotekniske tiltak (233), vegetasjonssone (157). Alle de 365 lokalitetene med 711 tiltak er presentert på eget faktaark med bilder og ortofoto. Effektpotensialet ved gjennomføringen av tiltakene er grovt estimert til mellom 2 og 4 tonn redusert fosfor til vassdraget pr. år. Effekten kan potensielt være vesentlig større og er avhengig av driftsform på jordet og evt. tilfeller av kollaps av større hydrotekniske anlegg. Rapporten gir også en oversikt over løsninger på hydrotekniske problemstillinger .

Sammendrag

Fredrikstad kommune har både gjennom sporadisk og mer systematisk overvåking av vannkvaliteten avdekket at det er dårlig tilstand i mange av de små nedbørfeltene i kommunen. I denne rapporten er det laget et teoretisk basert forurensingsregnskap (tilførselsberegninger) av fosfor fra kildene jordbruk, avløp og naturlig bakgrunnsavrenning. Nedbørfeltene i Fredrikstad ligger sin helhet under marin grense. Prøvetaking i småbekkene i Fredrikstad gir et ganske entydig bilde av betydelig næringssalttilførsler. […]

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over jordas P-AL status i dyrka jord på kommunenivå og i de enkelte delnedbørfeltene i Akershus. Hurdal kommune og kommunene i Follo og region Vest har generelt høyere P-AL nivå i dyrka jord enn de øvrige kommunene. For Follo og region Vest er årsaken sannsynligvis høyere andel grønnsaks- og bærdyrking. I Hurdal kommune er en forholdsvis stor andel av bruk med husdyr årsak til et relativt høyt middel P-AL nivå. Ved sammenligning av P-AL tallene fra perioden 1988-95 med perioden 2000-06 ser det ut til at det har vært en nedgang i jordas P-AL nivå på Øvre Romerike. I de øvrige regionene ser det ikke ut til at det har vært noen endring av betydning.

Sammendrag

På oppdrag fra Vannområdeutvalget Morsa er det gjennomført beregninger av tiltakseffekter for gjennomførte tiltak innen spredt avløp, kommunale renseanlegg og avrenning fra jordbruksarealer i Morsa for perioden 2000 - 2006. Det er også sammenlignet endringer av kjemisk og økologisk status med teoretiske beregnete tiltakseffekter i nedbørfeltet. Fosfortilførsler fra spredt avløp er beregnet redusert med 57 % (fra 2,3 tonn pr år til 1,0 tonn pr år) fra 2000 til 2006. Basert på en ny beregningsmetode er tilførslene fra kommunalt avløp beregnet til 0,6 tonn pr år i 2005, mot 1,2 tonn pr år i 2000. Årlig fosfortap fra jordbruksarealer ble i 2000 beregnet til 12,2 tonn P, herav bakgrunnsavrenning 1,1 tonn P, det vil si en tilførsel på 11,1 tonn "antropogent" P fra jordbruksarealene. Effekten av endret jordarbeiding (3,7 tonn P), samt effekten av vegetasjonssoner og fangdammer (1,1 tonn P) gir en fosforavrenning fra jordbruksarealer på 6,3 tonn P i 2006. Totalt har jordbruket redusert tilførslene med 43 % i 2006 sammenlignet med nivået i 2000. Sammenlignet med overvåkingen viser de teoretiske beregningene at på tross av en middels til høy grad av tiltaksgjennomføring både innen jordbruk, samt kommunalt- og spredt avløp, er vannkvaliteten (basert på kjemiske parametre) fremdeles å anse som dårlig til meget dårlig i flere delnedbørfelt. Vannkvaliteten er klassifisert som meget dårlig i Hobølelva, Kråkstadelva og Veidalselva, dårlig i Mørkelva, Sæyvannet/Svinna, bekkefelt til Storefjorden og bekkefelt til Vanemfjorden, og moderat i Mjær. Det har vært noe forbedring i vannkvaliteten i flere delnedbørfelt både med tanke på kjemisk og biologisk tilstand, men fosfortapene fra både jordbruk og spredt avløp er i enkelte felt fremdeles svært høye, og flere tiltak bør iverksettes for å oppnå bedret vannkvalitet.

Sammendrag

Tiltaksveilederen for jordbrukspåvirka vassdrag (http://www.bioforsk.no/tiltak) er utarbeidet for å bistå i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann (RDV) i Norge. Målgruppen omfatter derfor først og fremst fylkesmenn og kommuner, men kan selvsagt benyttes av andre interesserte. Tiltaksveilederen er finansiert av Statens Landbruks Forvaltning (SLF), som også var initiativtager til prosjektet. Den er utarbeidet av Bioforsk, samt SLF (virkemidler) og Universitet for miljø og biovitenskap, UMB (økonomi). Tiltaksveileder for jordbruket omfatter forslag til tiltak for å redusere erosjon, nærings- og pesticidavrenning fra landbruket. Den inneholder en beskrivelse av tiltak gjennom faktaark som er laget til hvert enkelttiltak og vil oppdateres med nye faktaark etter hvert som flere tiltak kommer til. På nettsidene til tiltaksveilederen finnes også oversikt over aktuell litteratur. Foreløpig er det laget faktaark til temaene "gjødslings-planlegging", "miljøtilpasset jordarbeiding", "hydrotekniske tiltak", "vegetasjonssoner" og "fangdammer". I tillegg er det foreløpig planlagt å utarbeide faktaark bl.a. for temaene "åpning av bekker" og "grasdekte vannveier".

Sammendrag

Denne tiltaksanalysen er gjennomført på oppdrag fra Vannbruksplangruppa for Nitelva. Bakgrunnen for at vannbruksplangruppa ønsket å få gjennomført en tiltaksanalyse er at Nitelva fortsatt har dårlig vannkvalitet og at denne vannkvaliteten ikke er tilfredsstillende sett i sammenheng med brukerinteressene knyttet til vassdraget. I tillegg ønsket vannbruksplangruppa at det skulle utarbeides en tiltaksanalyse som var tilpasset EUs rammedirektiv for vann. Iht dette direktivet skal alle vassdrag ha god økologisk status i løpet av 10-15 år. Med god økologisk status menes at vassdraget skal ha et biologisk miljø som i bare liten grad skiller vannkvaliteten i vassdraget fra naturtilstanden dvs. den vannkvaliteten som var i vassdraget før menneskene begynte å påvirke vannkvaliteten i vassdraget. Målsetningen med tiltaksanalysen er å gjennomføre en overordnet tiltaksanalyse for Nitelva i Akershus. Tiltaksanalysen er basert på kunnskap om forurensningstilførsler, vannkvalitet og økologisk status i forskjellige deler av nedbørfeltet og det skal foreslås miljømål vurdert i forhold til vassdragets naturtilstand. Det er fremdeles betydelige utslipp fra de kommunale avløpssystemene til Nitelva. Dette er for totalfosfor (tot-P) beregnet til 1450 kg per år fra overvannet, 1172 kg fra overløp per år, 2627 kg per år fra lekkasjer fra ledningene og 2478 kg fra de fire avløpsrenseanleggene. Hva dette utgjør regnet som biotilgjengelig fosfor er også beregnet.

Sammendrag

Dette er 2 miljøhåndbøker som er rettet mot anleggs- og driftsfasen av motorcrossbanen i Assurdalen i Ski kommune. Etter oppdrag fra Øst Plan AS vurderte Bioforsk miljømessige effekter av bekkelukking, massedeponi og motorcrossbane i Assurdalen i Ski kommune i 2003. Det ble gitt forslag til avbøtende tiltak for å opprettholde en best mulig vannkvalitet i Assurbekken både under anleggs- og driftsperioden. Disse Miljøhåndbøkene er en del av oppfølgingen av dette. Reguleringsplan for utbygging av motorcrossbane i Assurdalen er utarbeidet av Øst Plan AS og oversendt Ski kommune for behandling. Lokaliseringen av banen har tidligere vært grundig behandlet i Ski kommune, og foreslått lokalitet har fått politisk tilslutning. Det har i ettertid blitt gjennomført et oppfølgende reguleringsplanarbeid. Reguleringsplanen legges ut til offentlig høring og behandling første halvdel 2006. Tiltakshaver og ansvarlig for utredningsarbeidet er NMK Follo.

Sammendrag

Rusasetvatnet er av Ørland kommune vedtatt restaurert med en vannhøyde 14,8 moh og areal 250 daa. Denne rapporten er en plan for restaureringen av vatnet med detaljert beskrivelse av arbeidet. Dette dokumentet er også anbudsgrunnlag for arbeidet som skal utføres. Denne rapporten bygger på tidligere Jordforskrapport 47/04, reguleringsplan utarbeidet av Lund & Nilsen vedtatt i Ørland kommune august 2005, samt planarbeid utført av grunneierne høsten 2005. Det er gjort grunnundersøkelser og geotekniske stabilitetsberegninger for å sikre at arbeidet kan gjennomføres slik det er beskrevet. Grunnundersøkelsen er gjort i samarbeid med NGU. Arbeidet med å restaurere vannet er delt i to faser; én innledende fase hvor arealet dreneres med tanke på å skape et tilstrekkelig tørt bærelag slik at utgraving av vannbassenget kan gjennomføres. Massene som graves ut skal deponeres lokalt rundt vannet og noe skal brukes til å lage en demning som avgrenser vannets utbredelse mot vest og nord. En del masser skal brukes for å lage øyer i vannet. Utløpet av vannet skal formes som en naturlig bekk med tilrettelegging for fiskevandring og fiskegyting. For å hindre tilslamming av Reitanbekken/Balsneselva skal det etableres en fangdam i elveløpet. Nedstrøms fangdammen skal elva senkes. Rapporten inneholder også et miljøoppfølgingprogram for arbeidet.

Til dokument

Sammendrag

Det har vært gjennomført en kartlegging av kystsonen i Sarpsborg for å finne frem til egnede områder for ulike avløpsløsninger for spredt avløp. Området er mye brukt for friluftsliv og bading, og det er stor tetthet av fritidsboliger. Grunnvann er en vanlig brukt drikkevannskilde. Kystsonen i Sarpsborg er en indre skjærgård med dype kiler og tildels brakkvannstilstander på grunn av utløpet av Glomma. Dette er derfor en mer sårbar resipient enn normalt ved kysten. Området er delt inn i 5 soner basert på grunnforhold og tetthet av drikkevannsbrønner. Til hver sone er det tillagt anbefalte avløpsløsninger, og de viktigste løsningene er beskrevet. Det er utarbeidet et sonekart.

Sammendrag

Denne rapporten omhandler de resultater som er fremkommet ved en kartlegging av spredte avløpsanlegg i Solbergområdet i Skedsmo i september og oktober 2006. Kommunen har bidratt med informasjon fra tidligere kartlegginger (i 1985 og 20 anlegg i 2001). Det har blitt sendt ut et brev til anleggseierne som også har bidratt med å sende inn nyttig informasjon om anleggene. Prosjektet legger grunnlag for at dataene kan kjøres i modellen GIS i avløp i Nitelvaprosjektet med en høyere presisjon enn det ellers ville vært mulig å få til. Selve modellkjøringen og resipientberegninger/vurderinger er holdt utenfor da dette gjøres gjennom tiltaksplanarbeidet for Nitelva. Rapporten gir en oversikt over anleggstyper, de viktigste parametere for å vurdere anleggene, tilstand på anleggene og klassifisering av anleggene etter en miljøindeks slik at det kan gjøres en prioritering av hvilke anlegg hvor det bør iverksettes tiltak. Rapporten gir også en gjennomgang av modelleringer av utslippene. Dataene er lagt inn i WEBGIS avløp slik at kommunen vil ha tilgang til dataene i en periode etter prosjektet via WEB.

Sammendrag

Rapporten beskriver Ullern fangdam som skal restaurere et våtmarksareal som har sedimentert igjen på grunn av partikkelavrenning de siste 30 årene. Damanlegget skal fungere som en fangdam som kan aktivt fange opp ny partikkelavrenning som kan tilbakeføres til landbruket, redusere næringsstofflekasjer til Glomma, bedre biologisk mangfold og bli et attraktivt område for friluftsliv, fiske mv.

Sammendrag

Rapporten er en del av konsekvensutredning for Vigra Spool Base, som omhandler konsekvenser for verneområder, naturtyper/botanikk og marine områder. Vigra Spool Base er en rørsveisingsbane med dypvannskai, transportstrekning, produksjonsanlegg, rørlager og tilførselsvei. Det skal fylles ut i sjøen ved kaianlegget, mens myra skal fjernes i området for produksjonsanlegget og i traséen for rørlageret, og legges opp i voller langs anlegget. Naturreservatene Blindheimsvika og Rørvikvatnet berøres ikke direkte av tiltaksområdet. Det er ikke funnet fare for endring av de hydrologiske forholdene rundt Rørvikvatnet. Myra og underliggende løsmasser danner en naturlig uavbrutt barriere mellom tiltaket og Rørvikvatnet, og toppen av løsmassene er hard og har svært liten vannledningsevne. Rørvikvatnets vannivå er omtrent på samme høyde som tiltaket i de områdene som ligger nær vatnet. Dersom en ikke graver seg ned i løsmassene vil det ikke være fare for utlekking av vann fra Rørvikvatnet, eller endring av nedbørfeltet. Det er ikke funnet botaniske rødlistearter i området, og heller ikke sjeldne naturtyper eller endring av viktige landskapsøkologiske sammenhenger. I de marine områdene utenfor er det heller ikke funnet sjeldne arter, og tiltaket vil ikke svekke det biologiske mangfoldet marint. Tiltaket og aktiviteten på anlegget vil ha liten innvirkning på fugle- og dyreliv i området, både i verneområdene og i området ellers.

Sammendrag

Rasjonaliseringen i jordbruket har gitt et behov for store sammenhengende jordbruksarealer. Det mosaikkpregede landskapet bestående av åker, skog, myr, våtmarker og dammer har blitt erstattet av et ensartet kulturlandskap med sammenhengende jorder. Mange småbekker, dammer og våtmarker er drenert eller lukket i rør for å få store rasjonelle flater. Dette har redusert habitattilgangen for planter og dyr, og gitt negative virkninger for det biologiske mangfoldet.

Sammendrag

Rapporten omhandler økonomiske analyser og vurdering av tilskuddsordninger knyttet til a)dagens system for tilskudd til endret jordarbeiding, b) virkemidler for å vårspredning av husdyrgjødsel og c) ugrasharving. Simuleringer er gjort i modellen i EcEcMOD, med modellgårder fra Hedmark. Til sammen er det simulert 20 scenarier i EcEcMOD. Siden tapene av jord på Hedemarken generelt er små, bør det vurderes å fjerne alt tilskudd til endret jordarbeiding. Beregningene av erosjon ved høstpløying med dagens klassifisering stemmer dårlig med andre beregninger. Dersom dette er riktig, fører det til en lavere kostnadseffektivitet enn intensjonen i ordningen. Det bør derfor gjøres gjennomgang av klassifiseringen. Fjerning av tilskudd til klasse 1 vil uansett ha liten effekt på de totale jordtapene. Det er et potensial lite for økt vårspredning av husdyrgjødsel. For å ta ut dagens potensial kan det innføres et tilskudd til vårspredning av husdyrgjødsel på minst 25 kr/daa. For å øke potensialet kan det innføres et tilskudd til lagerutvidelse på minst 6000 kr/m³ utvidet lager. Ugrasharving ser i mange tilfeller ut til å være konkurransedyktig med sprøyting. Kostnadene knyttet til sprøytemiddel er den mest kritiske variabelen, men selv ved lave sprøytemiddelkostnader ser ikke merkostnadene ved ugrasharving ut til å være høye. Ugrasharving krever stor kunnskap av bonden, og oppstartkostnadene kan derfor antas å være store. Et tilskudd må derfor i første rekke dekke oppstartkostnadene og være motiverende. Tilskuddet kan antakelig trappes ned over tid med et startnivå på 35 kr/daa.

Sammendrag

Prosjektet har omfattet en kartlegging av tilstand for alle spredte avløpsanlegg og landbruksarealer i Einafjorden og Skjelbreidas nedslagsfelt. Det er også gjort en respientvurdering med basis i foreliggende tall fra vassdragsovervåkingen. Dagens tilførsel av fosfor til Einafjorden er beregnet med fosforresonsmodellering og kilderegnskap til 1080 - 1300 kr per år. Dette indikerer at sjøen er noe gjødslet, men at resipientkapasiteten fremdeles er god med hensyn på fosfor. Nitrogennivåene oppdradere de mest belastende spredte avløpsanlegg ˜ 110 i fase 1. Ytterligere 150 anlegg har feil eller mangler, eller en belastning som tilsier at de bør oppgraderes i ulik grad. Oppgradering av disse siste anleggene har imidlertid mindre effekt og kan vurderes individuelt av kommunen om de bør pålegges oppgradering i fase 2. Foreliggende beregninger for avløpsanlegg vurderes som relativt sikre. Tiltakene som er foreslått vil gi en reduksjon i fosfortilførsel på ca 173 kg (60%), og redusere forekomst av tarmbakterier betydelig. Fosforet er meget biotilgjengelig og tiltaket har større effekt enn kilotallet skulle tilsi. Dette er tiltak som er realistiske å kunne gjennomføre og som vi ha en umiddelbar virkning. I tillegg til redusert tilførsel av fosfor vil tiltaket ha en betydelig effekt for tilførsel av nitrogen, organisk stoff og tarmbakterier. For landbruksarealene er det knyttet større usikkerhet til beregningene, ikke minst siden grunnlaget for husdyrbidraget er basert på meget forenklede normtall. Det er foreslått tiltak i form av å øke andelen med areal uten høstpløying eller tung høstharving. Ytterligere reduksjoner kan forventes med tiltak som bl.a.: * etablering av vegetasjonssoner * optimert husdyrgjødslingspraksis, Effekten av enkelttiltak er ikke beregnet. Vi vil anbefale videre arbeid med prøvetaking av drensledninger fra gjødsellagre for å få klarhet i om høye bakterietall også kan skyldes gjødselanlegg med funksjonsfeil.

Sammendrag

Stordiket er en jordbrukskanal med et nedbørfelt på 7700 dekar, der en enkelte år har flom om høsten som gir skader på dyrka jord. I forbindelse med opprustning og endring av E6 gjennom nedbørfelt er det vurdert om dette gir økt flombelastning i Stordiket. Senkingsplanen for Stordiket er dimensjonert etter en flomvannsføring på 4000 l/s. Endringen knyttet til bygging av ny E6 fører til at Stordikets nedbørfelt øker med 91 dekar, herav 56,1 dekar skog og 34,9 dekar vei. Dette gir en økning i beregnet flomvannsføring på 75,6 l/s. I tillegg omdisponeres 22 dekar skogsmark og 18,7 dekar dyrka jord til vei. Dette gir økt avrenningsfaktor på arealene. Endringen øker flomvannsføringen med 32,8 l/s. Det blir bygd en tollstasjon på 80 dekar, omdisponert fra skogsmark. Knyttet til denne bygges det fordrøyningsbasseng som er tilstrekkelige til at flomavrenningen fra området ikke skal øke. Totalt øker flomvannsføringen i Stordiket med 108,4 l/s, en økning på 2,7 %. Et avbøtende tiltak kan være rensking av Stordiket, kobinert med utvidelse av kanal på kritiske steder. Andre tiltak kan være bygging av fordrøyningsbassenger langs E6, utslipp av mer vann til Unnebergbekken eller omlegging til vårpløying på utsatt areal.

Sammendrag

Oslo kommune har ønsket å åpne Langerudbekken. Jordforsk har i denne rapporten fremmet et forslag til å etablere en våtmark som renser vann og fremmer biologisk mangfold i området. Tiltaket omfatter et areal på 7,5 daa, hvorav 1,2 daa er åpnet vannspeil, og 1,7 daa er våtmarksfilter.

Sammendrag

Fylkesmannen i Hedmark er pilotfylke for å etablere en mer regionalisert tilskuddsordning for miljøtiltak i landbruket. Ordningen "Tilskudd til endret jordarbeiding" inngår her. Dette prosjektet har utredet en bedre profil på tildelingen som kan gi større miljøeffektivitet. Det er utarbeidet et forslag til en mer resipientorientert tildelingsprofil. I arbeidet er det brukt modellen GIS i avrenning som basert på søknadsinformasjon og NIJOS jordsmonnskart der det foreligger. Siden området som er med i undersøkelsen ikke har full dekning av jordsmonnskart ble det generert forenklede erosjonsrisikokart for de områdene som manglet. Det er utviklet et forslag til en resipientsårbarhetsindeks som tar hensyn til overvåkingsdata arealandelen landbruk i nedbørfeltet, andelen landbruk i kantsoner mot vassdrag og husdyrbelastning i nedbørfeltet. Med denne indeksen er det definert 57 soner i søndre Hedmark klassifisert i 3 klasser etter sårbarhet. Det er videre satt opp tre ulike profiler for hvordan tilskuddsmidler kan fordeles, og det er gjort kostnadseffektivitetsberegninger for disse. 1. Tilskudd til erosjonsrisikoklasse (Er) 1 og 2 faller bort for de mest robuste resipienter (Res 1). Er 1 faller bort for Res 2. Kostnadseffektiviteten bedres med 4,5% fra dagens ordning med dette scenariet. 2. Tilskudd som over, men alt tilskudd er Er 1 faller bort for Hedemarken kommunene. Kostnadseffektiviteten bedres med 6,3% fra dagens ordning med dette scenariet. 3. Forenkling av ER klasser slik at ER 3 og 4 slås sammen med dagens sats for Er 3, og Er 1 faller ut av tilskuddsordningen. Kostnadseffektiviteten bedres med 27,7% fra dagens ordning med dette scenariet. Det vil ved disse scenariene bli fristilt midler. Det anbefales at de fristilte tilskuddsmidler overføres til økt tilskudd til graskledde vannveier, vegetasjonssoner, fangdammer, og utbedring av hydrotekniske anlegg som forårsaker erosjon, da kostnadseffektiviteten ved disse tiltakene er høy.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av et damanlegg som skal graves på Ryggamyra, Ørland kommune, med formål å etablere et nærtunområde samtå fremme det biologiske mangfoldet. Oppdragsgiver er Nordre Ørland grunneierforening og de lokale grunneiere som har tatt initiativ til å få tilbake mer åpent vannspeil i kulturlandskapet. Planleggingen som her er foretatt, omfatter etablering av en dam med beskrivelse av utforming og dybdeforhold for å legge til rette for et bredest mulig habitatutvalg for flest mulig planter og dyr. Videre er det beskrevet et forslag til opparbeidelse av de omkringliggende områder for å kombinere muligheter for kulturminneinformasjon og friluftslivsopplevelser for allmennheten, og samtidig ivareta skjerming av arter som har lav toleranse for forstyrrelser.

Sammendrag

Isesjø har hatt en meget dårlig vannkvalitetsutvikling de siste årene med bl.a. Algeoppblomstring, noe som skaper bekymring med tanke på at Isesjø er drikkevannskilde. Oppblomstringen av alger kan også ha helsemessige effekter for badende. Fosfortilførselen er hovedproblemet og det er aktuelt med tiltak mot avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruksarealer i nedbørfeltet. Det er gjennomført kvalitetsundersøkelse av alle separate avløpsanlegg og fosforutslipp er beregnet. For landbruket er data om faktisk arealbruk sammenholdt med kart over erosjonsrisiko og erosjon og fosforavrenning er beregnet. Husdyrgjødselproduksjonen er beregnet og det er estimert et tap av fosfor til Isesjø fra husdyr. Det er aktuelt med tiltak mot avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruksarealer i nedbørfeltet. Fosforregnskapet indikerer at det kan være en betydelig egengjødsling fra sedimenter. For avløp er det foreslått tiltak som vil redusere fosforutslippet fra ca 85 til ca 35 kg fosfor per år. For landbruksarealene er det foreslått endrede driftsformer som etter beregningen vil redusere fosforutslippet fra ca 260 til 90 kg fosfor per år. Bruk av fosforresponsmodeller på overvåkingsdata indikerer en fosfortilførsel til Isesjø tilsvarende ca 2300 kg P/år. Modellene indikerer at ca 980 kg må fjernes for å gi Isesjø en total fosfor konsentrasjon lavere enn 10ug P/l. I forbindelse med fosforresponsmidelleringen ble det avdekket at den søndre delen av Isesjø er en meget mer sårbar resipient enn den nordre. Det kan være grunnlag for differntiert forvaltningspraksis. Kommunen anbefales å løse spredt avløp etter en helhetlig plan for alle anlegg i området. Kommunen bør vurdere å iverksette videre undersøkelse av interngjødslingsproblematikken. Det er knyttet betydelig usikkerhet til beregningene, men etter vår vurdering bør resultatene kunne benyttes som beslutningsgrunnlag for tiltak. Kommunen anbefales å føre en restriktiv politikk for alle mulige fosforkilder i nedbørsfeltet, og ta i bruk de virkemidler som kommunen har bl.a gjenom drikkevannsklausulering om nødvendig for å få en rask reduksjon av tilførslene. Etter vår vurdering vil det være muligheter for ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra landbruket. Forholdene krever videre undersøkelser i felt.

Sammendrag

Sammendrag: Slorene i Gjersjøen er et delta- og våtmarksområde med et rikt fugleliv. Området har stor regional og lokal interesse, og kommunene har tatt et initiativ for å sikre naturverdiene gjennom Plan- og bygningsloven. Forurensningskilder gir området et eutroft preg. Gjennom prosjektet er det foretatt en avgrensning av området med tanke på regulering. Det er foretatt senkning av Dalsbekken. Jordforsk har vurdert konsekvensene av dette. Inngrepet kan ha medført at bekken oversvømmer mindre deler av våtmarken enn tidligere, og at det blir færre oversvømmelser i den øvre delen av området. Senkingen av bekken har hatt små effekter på det generelle grunnvannsnivået. Naturverdiene med tanke på fuglefauna og vegetasjon er dokumentert gjennom informasjonsinnsamling og en vegetasjonskartlegging. Totalt er det observert 137 fuglearter hvorav 82 arter er hekker. Det er observert 14 rødlistede fuglearter i området. Område er et "Svært viktig viltområde". Vegetasjon i Slorene er preget av gjengroing og pionersamfunn i våtmarka. En rødlistet planteart ble funnet. Sverdlilje er en karakterart for området. Det er ioreslått 6 tiltak

Sammendrag

Målsjøen har hatt en negativ utvikling av vannkvaliteten siden 1970-tallet. Undersøkelser foretatt i 1999 viser en tydelig eutrofieringsprosess som har kommet relativt langt. Blant annet er det anaksiske forhold på bunnen i deler av året. Måleverdiene for sentrale parametere viser forurensning i klasse II og IV i SFTs klassifisring av miljøkvalitet i ferskvann. Dette kan medføre utlekking av fosfor fra bunnsedimentene og fare for en selvgjødslingsprosess som kan bli vanskelig å snu. Tilførselskilder er beregnet og viser at det må til tiltak både innen spredt avløp og landbruk. (Tiltakene er listet i kapittel 4.) Det bør være mulig å nå et belastningsnivå i forhold til Målsjøens resipientkapasitet slik at Målsjøen stabiliseres i mellom vannkvalitetsklasse I og II.

Sammendrag

Det har vært mistanke om negativ utvikling av vannkvaliteten i Hagatjern. Jordforsk har gjort en registrering av avløpssituasjonen i nedslagsfeltet og gjennomført resipientvurderinger og tilførselsberegninger med modellen GIS i avløp. Forurensningen fra spredt avløp til Hagatjern er påvisbar, men ikke problematisk i forhold til resipienten. Bunndyrsmaterialet fra utløpsbekken underbygger de kjemisk/fysiske parametere som viser at Hagatjern er en naturlig relativt rik kalksjø som er noe påvirket av næringssalter. For Hagatjern er hygiene og bakterielle forurensning den potensielt mest alvorlige virkningen av avløp fra spredt bebyggelse. Det anbefales å stille strenge krav ved oppgradering av sanitær standard i eksisterende bebyggelse.