Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø

Forsker

(+47) 918 89 028
sigrun.kvaerno@nibio.no

Sted
Ås - Bygg O43

Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 21)

Biografi

Min kjernekompetanse er på avrenning, erosjon og næringsstofftilførsler fra jordbruket til vannforekomster – prosesser, omfang og tiltak. Jeg jobber med utvikling av forvaltningsrettede verktøy og modeller som brukes i tiltaksanalyser (Agricat 2, AGRITIL) og som er grunnlag for bl.a. tilskuddsordninger (erosjonsrisikokart), og har brukt disse i mange oppdrag.

Les mer

Sammendrag

På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2025. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2025 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2025: 53 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 13 % gras, 6 % vårkorn med høstpløying, 8 % høstkorn med høstpløying, 17 % høstharving til vår- og høstkorn, 2 % poteter og grønnsaker og 1 % frukt og bær. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2025 ble beregnet til henholdsvis 3,2 kilotonn SS og 5,5 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,5 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,6 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder. Andelen jordarbeiding om høsten var den tredje laveste som var registrert i perioden 2014-2025, og nivå på jord- og fosfortap var det nest laveste som var beregnet i samme periode.

Sammendrag

Miljødirektoratet-rapport M-3141 © Norsk institutt for vannforskning STI og Miljødirektoratet. Publikasjonen kan siteres fritt med kildeangivelse.