Sammendrag

Glyfosat er det mest brukte plantevernmidlet i Norge og på verdensbasis. Det har i de siste årene vært diskutert om dette ugrasmiddelet skulle få fornyet godkjenning. I 2017 ble glyfosat godkjent for fem nye år til 2022. Dersom glyfosat fases ut er en redd det vil få store negative konsekvenser for jordbruk og matproduksjon. Glyfosat brukes til å bekjempe ugras og andre uønska planter på dyrka og udyrka arealer. I jordbruket er glyfosat spesielt viktig for å begrense ugrasets avlingsreduserende effekt. I norsk jordbruk brukes glyfosat hovedsakelig til å bekjempe ugrasarten kveke i korndominerte omløp og ved fornying av grasmark. Ved redusert jordarbeiding er glyfosat viktig for bekjemping av flerårige og andre overvintrende ugras. Vi har i denne rapporten kartlagt kunnskap relevante for norske forhold på hvilke ikke-kjemiske og kjemiske alternativer til glyfosat som en har/kan få i framtida i korn og grasmark slik at matproduksjonen kan opprettholdes. Mekaniske tiltak som pløying og ulike former for jordarbeiding i stubben mot kveke og andre ugras, og radrensing i korn mot ugras generelt er viktige alternativer til glyfosat. Det er også noen nye redskapstyper (rotskjærere) som virker lovende i bekjemping av ugras. Videre så vil en god jord- og plantekultur med et godt vekstskifte bidra til å holde ugraset under kontroll. Per i dag fins det noen få kjemiske alternativer mot kveke i hvete, rughvete og rug og mot tofrøblada rotugras i korn. Det er andre kjemiske alternativer som kan undersøkes mer for bruk i stubbåker/til brakking av grasmark som for eksempel ulike organiske syrer og grasugrasmidler for tofrøblada kulturer........

Sammendrag

High concentrations of the mycotoxins HT-2 and T-2 (HT2 + T2), primarily produced by Fusarium langsethiae, have occasionally been detected in Norwegian oat grains. In this study, we identified weather variables influencing accumulation of HT2 + T2 in Norwegian oat grains. Oat grain samples from farmers’ fields were collected together with weather data (2004–2013). Spearman rank correlation coefficients were calculated between the HT2 + T2 contamination in oats at harvest and a range of weather summarisations within estimated phenological windows of growth stages in oats (tillering, flowering etc.). Furthermore, we developed a mathematical model to predict the risk of HT2 + T2 in oat grains. Our data show that adequate predictions of the risk of HT2 + T2 in oat grains at harvest can be achieved, based upon weather data observed during the growing season. Humid and cool conditions, in addition to moderate temperatures during booting, were associated with increased HT2 + T2 accumulation in harvested oat grains, whereas warm and humid weather during stem elongation and inflorescence emergence, or cool weather and absence of rain during booting reduced the risk of HT2 + T2 accumulation. Warm and humid weather immediately after flowering increased the risk, while moderate to warm temperatures and absence of rain during dough development, reduced the risk of HT2 + T2 accumulation in oat grains. Our data indicated that HT2 + T2 contamination in oats is influenced by weather conditions both pre- and post-flowering. These findings are in contrast with a previous study examining the risk of deoxynivalenol contamination in oat reporting that toxin accumulation was mostly influenced by weather conditions from flowering onwards.

Sammendrag

Vi har bak oss to gode avlingsår for korn etter flere år med store utfordringer. Selv om det nok er flere som gjerne vil være med å dele æren for dette, må nok de gode forholdene i vekstsesongen få den største delen. I en trykksak som dette kan en likevel ikke unnlate å peke på noen andre faktorer som kan ha betydning. Etter Melding til Stortinget nr. 9 (2011-12), «Velkommen til bords» ble det laget flere rapporter og utredninger for økt norsk kornproduksjon. I tillegg til det faglige innholdet i disse, var kursendringen til en faglig diskusjon med fokus på avling kanskje noe av det viktigste som skjedde. Selv om fokus i dag er både på avling, miljø og klima. I kjølvannet av disse rapportene ble det innvilget flere prosjekter med fokus på agronomi og formidling av agronomisk kunnskap. Det har hatt stor betydning, men på kort sikt har kanskje det økte agronomiske fokuset hos dyrkerne vært det viktigste. De har viste vilje og evne til å satse på kornet. I 2016 så vi for første gang en liten økning i kornarealet etter nesten 25 år med reduksjon. Dette er viktig for å kunne nå målene om økt norsk kornproduksjon. Forutsigbarhet i forhold til priser og leveringsmuligheter er en forutsetning for at denne utviklingen kan fortsette...

Til dokument

Sammendrag

Økt produksjon av korn er viktig for å øke matproduksjonen i Norge i tråd med landbrukspolitiske målsettinger. Men den norske kornproduksjonen er betydelig redusert siden 1990, både på grunn av redusert areal og fravær av avlingsframgang. Å øke avlingene per arealenhet vil være nødvendig for å snu trenden og å øke den norsk kornproduksjonen. I BIONÆR-prosjektet AGROPRO (Agronomi for økt matproduksjon. Utfordringer og muligheter) er det forsket på jord, jordkultur og samspillet mellom jord og planter for å oppnå økt avling med bærekraftige produksjonsmetoder. I denne rapporten beskrives kunnskapsstatus for et utvalg av agronomiske tiltak, og deres betydning for å oppnå økte kornavlinger. Arbeidet er gjennomført av forskere og andre nøkkelpersoner med ekspertise på fagområdene innen jord og jordarbeiding, hydrologi og drenering, kornproduksjon og avlingsfysiologi, kornsorter og planteforedling. For hvert agronomisk tiltak er det tatt utgangspunkt i kunnskapsstatus, resultater fra feltforsøk, og andre relevante rapporter og statistikker. For å kvantifisere mulige avlingsøkninger av tiltakene er det i tillegg brukt faglig skjønn som er utfordret i gruppediskusjoner. Rapporten konkluderer med at kornavlingene kan økes med 20-25% gjennom de forbedrede agronomiske tiltakene som er vurdert. Tiltak som forbedrer dyrkingsjordas kvalitet og som reduserer/forebygger jordpakking er særlig viktige, og legger grunnlaget for ytterligere økninger av andre tiltak.

Sammendrag

High concentrations of the mycotoxin deoxynivalenol (DON), produced by Fusarium graminearum have occurred frequently in Norwegian oats recently. Early prediction of DON levels is important for farmers, authorities and the Cereal Industry. In this study, the main weather factors influencing mycotoxin accumulation were identified and two models to predict the risk of DON in oat grains in Norway were developed: (1) as a warning system for farmers to decide if and when to treat with fungicide, and (2) for authorities and industry to use at harvest to identify potential food safety problems. Oat grain samples from farmers’ fields were collected together with weather data (2004–2013). A mathematical model was developed and used to estimate phenology windows of growth stages in oats (tillering, flowering etc.). Weather summarisations were then calculated within these windows, and the Spearman rank correlation factor calculated between DON-contamination in oats at harvest and the weather summarisations for each phenological window. DON contamination was most clearly associated with the weather conditions around flowering and close to harvest. Warm, rainy and humid weather during and around flowering increased the risk of DON accumulation in oats, as did dry periods during germination/seedling growth and tillering. Prior to harvest, warm and humid weather conditions followed by cool and dry conditions were associated with a decreased risk of DON accumulation. A prediction model, including only pre-flowering weather conditions, adequately forecasted risk of DON contamination in oat, and can aid in decisions about fungicide treatments.

Sammendrag

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).

Sammendrag

Plogen har tradisjonelt vært viktig for å få et godt såbed, for innblanding av halmrester og gjødsel i jorda, og for god bekjemping av ugras og sjukdommer. Redusert jordarbeiding uten bruk av plogen, gir imidlertid store miljøfordeler i form av mindre erosjon og utvasking av næringsstoffer. Denne rapporten fokuserer på konsekvenser av ulik jordarbeiding på plantevernsituasjonen i korn. Basert på dagens kunnskap fra norske og internasjonale studier konkluderes det med at redusert jordarbeiding gir økt risiko for utvikling av ugras og plantesjukdommer, samt mykotoksiner. I tillegg kan redusert jordarbeiding føre til økt bruk av kjemiske plantevernmidler som glyfosat, fenoksysyrer og soppmidler. Ugraset og de fleste plantesjukdommer kan som regel bekjempes med plantevernmidler, mens Fusarium spp. og mykotoksiner bare delvis kan bekjempes av kjemiske midler. Miljørisikoen av kjemiske plantevernmidler påvirkes av egenskaper til plantevernmidlene. Redusert jordarbeiding fører til økt risiko for transport til grunnvann av fenoksysyrer og lavdosemidler (sulfonylurea-preparater). Risiko for transport til overflatevann av ugrasmidler og soppmidler er minst når åkeren ligger i stubb. Været og klimaet har stor betydning for utvikling av skadegjørerne, risiko for utvikling av mykotoksiner og utvasking av plantevernmidler. Vårpløying kan være gunstig miljømessig sett fordi det kan redusere erosjon og næringsstofftap. Samtidig gir det mindre behov for, og derfor redusert miljørisiko av, plantevernmidler enn andre typer jordarbeiding. Vårpløying egner seg derimot dårlig på stiv leirjord, det fører til større tidspress på våren og risiko for forsinka våronn og derved lavere avling.

Sammendrag

Aksfusariose er en kornsjukdom som kan angripe alle kornarter. Sjukdommen forårsakes av sopparter innen slekta Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere en rekke forskjellige mykotoksiner (soppgifter). Grenseverdier for innhold av enkelte mykotoksiner i korn og kornprodukter til mat og fôr er fastsatt av Mattilsynet (i henhold til EU’s regelverk). Denne dyrkningsveiledningen gir, på bakgrunn av dagens kunnskap, råd om hvordan en kan redusere risikoen for utvikling av mykotoksiner i korn.

Sammendrag

Integrert bekjempelse defineres som en helhetlig plantevernstrategi som omfatter alle metoder som er tilgjengelige for å bekjempe skadegjørere på planter. Artikkelen lister opp de åtte prinsippene for IPM hentet fra Videncenteret for Landbruk (DK) og diverse tiltak innen integret plantevern. Les mer!

Sammendrag

Presentasjon av  resultater for 2010 fra forskning og  forsøk innen korn, olje- og proteinvekster, engfrøavl og potet. Les mer!

Sammendrag

Verdens befolkning øker. Det er behov for å øke matproduksjonen. Også i Norge bør vi ta vår forholdsmessige del av dette. Forsøksarbeid innen jord- og plantekultur har hatt stor betydning for utviklingen av matproduksjonen i Norge siden de første organiserte forsøka ble utført i 1889. Fortsatt er godt utførte feltforsøk en forutsetning for å utvikle ny kunnskap og tilpasse denne til praktisk bruk. Vi ser imidlertid at avlingsframgangen i korn har stagnert til tross for stadig bedre sortsmateriale. Årsakene til dette er sammensatt, noe det er gjort rede for i artikkelen om Dyrkingsomfang og avling i kornproduksjonen. Landbruk i Norge er på samme måte som forskning en politisk næring. Det er liten tvil om at lav lønnsomhet ved å ta ut de siste kiloene med avling er en viktig faktor. Forsøksarbeid er ressurskrevende, både med tanke på personell og teknisk utstyr. Det er en utfordring å finansiere den anvendte forsøksvirksomheten, og tilgangen på midler ser ut til å reduseres framfor å økes. Kostnadene ved slik kunnskapsutvikling øker imidlertid som nivået ellers i samfunnet. Som en følge av dette utføres det stadig færre forsøk. Det er derfor viktig at forsøksarbeidet utføres på en slik måte at resultatene blir best mulig og gir svar på de spørsmål som ble stilt når forsøksplanen ble utformet. Det stilles store krav til faglig kompetanse innen forsøksarbeid og til de registreringer som skal foretas. Årets utgave av Jord- og Plantekultur er den 19. i rekken. Resultatene som presenteres i denne boka er en følge av et svært godt samarbeid mellom Bioforsk og enheter i Norsk Landbruksrådgiving, og hos alle parter settes det inn en betydelig egeninnsats. Stoffet som formidles er delvis resultater fra forsøksserier som er avsluttet og dels rapportering underveis fra serier som fortsetter. Nytt i år er at vi har samlet noen artikler om integrert plantevern i eget kapittel. Integrert plantevern er et satsingsområde i Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2010 – 2014) og det er et mål å henlede oppmerksomheten på ulike tiltak som inngår i integrert plantevern.

Sammendrag

Årets utgave av Jord- og Plantekultur 2010 inneholder i tillegg til forsøksresultater innen korn, olje- og proteinvekster, grasfrø og poteter fra 2009, artikler innen fagområde jord- og miljø samt omtale av vær- og vekstforholdene dette året.

Sammendrag

Varsling er viktig for å vite om det bør sprøytes mot bladlus i korn, men klima og de naturlige fiendene bør vi også ha kunnskap om for å kunne si noe om bladlusene faktisk blir et problem.

Sammendrag

Varsling er viktig for å vite om det bør sprøytes mot bladlus i korn, men klima og de naturlige fiendene bør vi også ha kunnskap om for kunne si noe om bladlusene faktisk blir et problem.

Sammendrag

Boka er en viktig brikke i å formidle de nyeste forsøksresultatene fra forskningen og ut til de ulike brukergruppene. Årets utgave inneholder i tillegg til forsøksresultater innen korn, olje- og proteinvekster, grasfrø og poteter artikler om jord- og gjødsling samt omtale av vær og vekstforholdene i 2008.

Til dokument

Sammendrag

Boka Jord- og Plantekultur er en viktig brikke i å formidle de nyeste forsøksresultatene fra forskningen og ut til de ulike brukergruppene. Målsettingen med boka er å gi ut et hendig oppslagsverk for lettvint å finne fram til forskningsresultater fra prosjekter som er under arbeid eller nettopp er avsluttet. Årets utgave inneholder i tillegg til forsøksresultater innen korn, olje- og proteinvekster, grasfrø og poteter artikler om jord- og gjødsling samt omtale av vær- og vekstforholdene det siste året. Artikler innen økologisk dyrking er lagt under de respektive kulturene. Antall artikler er økt i forhold til fjorårets utgivelse. Denne utgaven av Jord- og Plantekultur er den 1. publikasjonen i volum 4 i Bioforsk sin serie FOKUS, og den 17. i rekken av Jord- og Plantekultur.

Sammendrag

Bruken av VIPS har økt i de seinere årene. Behovet for et slikt system som kan vise utviklingen av planteskadegjørere og fungere som beslutningsstøtte vil øke i åra framover på grunn av endringer i klima, endring av skadegjørerne, endret dyrkingsteknikk og færre tilgjengelige plantevernmidler.

Sammendrag

Plantemotet 2008 arrangeres pa Hotell Scandic pa Hamar 6. og 7. Februar 2008. Denne boka inneholder sammendrag av 98 av 106 foredrag som blir holdt under motet. Boka er delt inn i 9 kapitler: Gronnsaker, Genressurser, Kulturlandskap, Korn, Proteinvekster/fro, Potet, Grovfor, Plantehelse/Plantevern og Jord/miljo. Temaer innen fagomrader som plantevern, okologisk dyrking og miljo er sa langt det har vart mulig, plassert under de ulike kulturene. Grovfor har en storre plass enn tidligere pa dette Plantemotet i og med at de tradisjonelle Kvithamardagene er integrert i arets mote.

Sammendrag

Foredraget tok for seg rådgivning innen miljøspørsmål overfor jordbruket i Norge og presenterte norske regler og ordninger for redusere forurensing fra jordbruket.

Sammendrag

Foredraget tok for seg hvtebladprikk og hvetebrunflekk. Beskrivelse av symptomer, biologi, resistensutvikling og bekjempelse

Sammendrag

Redusert jordarbeiding til høstkorn er lite utbredt i Norge. Forsøk viser imidlertid at det er fullt mulig å få dette til. Håndtering av fersk halm stiller imidlertid krav til utstyret som skal benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras er ofte også et noe større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. I forsøkene våre har det spesielt vært problemer med grasugras.

Til dokument

Sammendrag

Redusert jordarbeiding til høstkorn er lite utbredt i Norge. Forsøk viser imidlertid at det er fullt mulig å få dette til. Håndtering av fersk halm stiller imidlertid krav til utstyret som skal benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras er ofte også et noe større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying, særlig grasugras.

Project image
Bladsjukdommer i norsk hvete


Vi har sett en alarmerende skift i balansen av sopp patogene i de siste 3 årene. Bladsjukdommer kan redusere hveteavlinger betydelig. Soppsjukdommer på hveteblader inkluderer hveteaksprikk, hvetebladprikk, hvetebrunflekk, mjøldogg, og i de siste årene, gulrust. Vi har dokumentert at hveteaksprikk har vært den dominerende arten på hveteblader fra 2005 til 2014, men vi vet fra andre europeiske land at dominerende sopparter kan skifte raskt over tid. Hveteaksprikk har forsvunnet fra Sverige, Danmark, Tyskland og Stortbritania i løpet av de siste 20 år og ble erstattet av hvetebladprikk. Ulike sopper behøver ulike tiltak.  Med hensyn til optimal bruk av plantevernmidler og resistensforedling er det avgjørende å vite hvilke sopparter vi har og hvilke arter vi kan forvente i framtiden. Vi ønsker å gjennomføre en systematisk kartlegging av de ulike sopparter på høst- og vårhveteblader over to år. Samtidig skal vi sammenstille ulike dyrkningsfaktorer som jordtype, hvetesort, jordarbeiding og næringsstoffnivå av planter fra de samme åkrene for å bestemme mulige faktorer som kan påvirke hvilke bladsjukdommer vi kan forvente i framtidig hvetedyrking. Basert på resultatene skal vi utvikle anbefalinger for optimale dyrkningsstrategier for ulike områder.

Active Updated: 11.01.2017
End: des 2018
Start: jan 2017
ef-20120812-142429

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

ECRUSLI: Bekjemping av hønsehirse i korn, potet og grønnsaker


Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er en ugrasart som er et økende problem i Norge. Ugresset har spredd seg de seinere årene fra områder nær Oslofjorden og har etablert fra Aust-Agder i sør til Hedmark i nord. Godt tilpassa biotyper i Østfold og Vestfold konkurrerer i dag godt i vårkorn og kan gi store avlingstap. Avlingstapet i mindre konkurransedyktige kulturer som grønnsaker vil være mye høyere enn i korn. Rådgivere og bønder hevder at de har problemer med å kontrollere hønsehirse selv med effektive plantevernmidler tilgjengelige. I motsetning til Norge, er hønsehirse ikke ansett som et stort problem i vårkorn i andre nordiske land.

Active Updated: 01.11.2017
End: feb 2020
Start: mars 2017
SMARTCROP-2-1600-2

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

SMARTCROP

Innovative approaches and technologies for Integrated Pest Management to increase sustainable food production.
Norway has implemented EU´s Directive on sustainable use of pesticides (2009/128/EC) which promotes the use of Integrated Pest Management (IPM) and alternative approaches or techniques (IPM tools) to minimize pesticide use. There is a lack, however, of proven and practical IPM tools for farmers to use, as well as a relevant policy for a successful implementation of IPM. In SMARTCROP we aim to meet these challenges. The project is divided into 5 Work Packages (WPs) as presented below.

Active Updated: 14.08.2017
End: des 2018
Start: jan 2015