Hans Olav Eggestad
Seniorforsker
(+47) 924 49 405
hans.olav.eggestad@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Forfattere
Franziska Fischer Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Jian LiuSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Lill-Iren Dreyer Kathinka Lang Marianne Stenrød Frederik Bøe Hans Olav Eggestad Anastasija Isidorova Hanne Ugstad Hugh Riley Svein Selnes Therese Mæland Åge MolversmyrSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai. Tap av plantevernmidler overvåkes i for fem av feltene og rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Livestock husbandry has raised enormous environmental concerns around the world, including water quality issues. Yet there is a need to document long-term water quality trends in livestock-intensive regions and reveal the drivers for the trends based on detailed catchment monitoring. Here, we assessed the concentration and load trends of dissolved reactive phosphorus (DRP) in streamwater of a livestock-intensive catchment in southwestern Norway, based on continuous flow measurements and flow-proportional composite water sampling. Precipitation and catchment-level soil P balance were monitored to examine the drivers. At the field level, moreover, the relationship between soil P balance and soil test P (measured using the ammonium lactate extraction method, P-AL) was assessed. Results showed that on average of 20 years 95 % of the P was applied to the catchment during March–August, when 40 % of annual precipitation and 25 % of annual discharge occurred. The low runoff helped reduce P loss following P applications. However, flow-weighted annual mean DRP concentration significantly increased with increasingly cumulative soil P surplus (R2 = 0.55, p = 0.0002). With a mean annual P surplus of 8.8 kg ha−1, the annual mean DRP concentration (range: 49–140 μg L−1; mean: 80 μg L−1) and annual DRP load (range: 0.35–1.46 kg ha−1; mean: 0.65 kg ha−1) significantly increased over the 20-year monitoring period (p = 0.001 and 0.0003, respectively). At the field level, P-AL concentrations were positively correlated with soil P balances (R2 = 0.48, p < 0.0001), confirming the long-term impact of P balances on the risks of P loss. The study highlights the predominant role of long-term P balances in affecting DRP loss in livestock-intensive regions through the effect on soil test P.
Sammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble startet i 1992 med det formål å dokumentere landbrukets virkning på vannkvaliteten samt effekten av endringer i jordbrukspraksis og tiltaksgjennomføring. I denne rapporten presenteres resultater fra alle deler av programmet for perioden fra 1992 til og med april 2019...
Forfattere
Solrun Figenschau Skjellum Øyvind Kaste Sigrid Haande James Edward Sample Caroline Enge Marianne Bechmann Eva Skarbøvik Finn Walland Lillian Øygarden Hans Olav EggestadSammendrag
Arbeidet har sett på muligheten for å overføre dagens metodikk for «klimagassframskrivninger i jordbrukssektoren» til «avrenning av næringsstoffer til vann fra jordbruksaktivitet og økologisk tilstand i vannforekomster». Jordbruk og vannmiljø er brukt som eksempel for å vurdere hvorvidt metoder som benyttes nasjonalt og internasjonalt i klimaarbeidet kan brukes for å utvikle kunnskapsgrunnlaget og verktøykassen for styring av oppnåelse av flere klima- og miljømål i 2030 og 2050. Vi har vurdert at det er faglig mulig å utarbeide framskrivninger for avrenning av næringsstoffer fra jordbrukssektoren. For å kunne utarbeide slike framskrivninger er det imidlertid behov for å tilpasse konseptet til vannforvaltningen og videreutvikle både datagrunnlag og modellverktøy. Vi anbefaler derfor at det igangsettes et arbeid for å utvikle modellverktøy og teste ut konseptet i noen pilotområder. Det bør i denne sammenheng også vurderes hvor ressurs- og kompetansekrevende det vil være for forvaltningen å lage slike framskrivninger.
Sammendrag
Et av de viktigste vannmiljøtiltakene i landbruket er tilskudd til overvintring i stubb («ingen jordarbeiding om høsten»). Tilskuddssatsene har variert over tid og regionalt. Det har dessuten vært forskjell på tilskudd til arealer i ulike erosjonsklasser og siden 2013 har det vært fokus på å øke tilskuddene til arealer med høy erosjonsrisiko og redusere eller fjerne tilskudd på arealer med lav erosjonsrisiko. De varierende tilskuddsordningene sammen med værforholdene de enkelte årene har hatt betydning for hvor store arealer som har blitt jordarbeidet om høsten...….
Sammendrag
De automatiske prøvetakerne i fire målestasjoner i Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) har blitt byttet ut og i den forbindelse ble det tatt ut doble sett med vannpårøver både med det gamle og det nye utstyret for prøveuttak. Formålet var å kartlegge ev. forskjeller i konsetrasjoner ved de to metoder. Resultatene viste at det ikke var forskjell mellom de to metodene for uttak av prøver for pH, konduktivitet og konsentrasjoner av total nitrogen og nitrat-nitrogen. I hovedsak er det også god sammenheng for løst PO4-P mellom de to metodene. Analyser av tidsserier for suspendert stoff, suspendert gløderest og total fosfor som inneholder data fra nye og gamle vannprøvetakere fra stasjoner med høye konsentrasjoner av suspendert stoff må presenteres med forsiktighet og forskjeller i metode bør nevnes i forbindelse med dataanalysene, særlig når det gjelder de høyeste konsentrasjonene.
Forfattere
Marit Hauken Marianne Stenrød Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Frederik Bøe Marie Uhlen MaursetSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker avrenning av jord,næringsstoffer og plantevernmidler i et utvalg av norske jordbruksområder. Formålet er å dokumentere miljøeffekter av jordbruksdrift gjennom innsamling og bearbeiding av data fra overvåkingsfelt og andre relevante kilder. Programmet ledes av NIBIO Divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, forskningsstasjoner i NIBIO og forskningsinstituttet NORCE. JOVA-programmet ble startet i 1992 og har vært i kontinuerlig drift siden, med noen endringer i omfang og lokaliteter.....
Forfattere
Marianne Bechmann Marianne Stenrød Inga Greipsland Marit Hauken Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Geir TveitiSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ble startet i 1992 med det formål å dokumentere landbrukets virkning på vannkvaliteten samt effekten av endringer i jordbrukspraksis og tiltaksgjennomføring. I denne rapporten presenteres resultater fra alle deler av programmet for perioden fra 1992 til og med april 2016. Overvåkingen foregår i nedbørfelt som representerer et utvalg av de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. Fire av feltene er dominert av kornproduksjon (Skuterud, Mørdre, Kolstad og Hotran), to felt er dominert av grønnsaker og potet med noe korn (Heia og Vasshaglona) og fire felt er dominert av grasproduksjon (Skas-Heigre, Time, Naurstad og Volbu). Feltene er lokalisert til Nordland (Naurstad), Trøndelag (Hotran), Valdres (Volbu), Hedmark (Kolstad), Akershus (Skuterud og Mørdre), Østfold (Heia), Aust-Agder (Vasshaglona) og Jæren (Skas-Heigre og Time). Avrenningen fra feltene måles kontinuerlig, og det tas ut vannføringsproporsjonale vannprøver for analyse av næringsstoffer fra alle feltene gjennom hele året og for analyser av plantevernmidler fra fem av feltene i løpet av vekstsesongen. Data om jordbruksdriften innhentes fra bøndene i åtte av feltene, og fra Statistisk Sentralbyrå i to felt........
Forfattere
Marit Hauken Marianne Stenrød Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Anne Falk Øgaard Inga Greipsland Hugh Riley Svein Selnes Tor Lunnan Anne Kvitvær Erling Stubhaug Åge Molversmyr Lill-Iren Dreyer Leif Inge PaulsenSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av NIBIO divisjon for miljø og naturressurser og gjennomføres i samarbeid med Divisjon for bioteknologi og plantehelse, flere av forskningsstasjonene i NIBIO og andre institusjoner. JOVA overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og feltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns-, hydrologiske og klimatiske forhold. JOVA rapporterer årlig om jordbruksdrift, avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler for hvert nedbørfelt. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, og tap av plantevernmidler for kalenderår.
Sammendrag
Globale klimaendringer vil ifølge nasjonale nedskalerte klimascenarioer føre til at årsmiddeltemperaturen i Norge kan stige med 2,7 °C fra perioden 1971-2000 til perioden 2071-2100, mest i vintermånedene og minst om sommeren (Hanssen- Bauer m.fl., 2015). Det er estimert at vekstsesongen kan bli 1-2 måneder lenger de fleste steder ved et middels utslippsscenario.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Markus Lindholm Christian Vogelsang Alexander Melvold Engebretsen Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Hans Olav Eggestad John Rune SelvikSammendrag
Rapporten gir en oppdatert gjennomgang av avrenning en av næringssalter til vann og vassdrag i Ringerike kommune, og sammenfatter dataene til et forurensningsregnskap. Det er få tydelige trender i kommunens vassdrag. Mangelfullt datagrunnlag er et problem i vurderingen av vannkjemisk tilstand. Det foretas teoretiske beregninger av fosfor- og nitrogentilførsler til vann, basert på TEOTIL-modellen. Modellen tilsier økt oppmerksomhet knyttet til tilførsler fra små nedbørsfelt i lavereliggende og urbane deler av kommunen, og setter rammen for en mer detaljert databasert gjennomgang av utslippene fra henholdsvis kommunalteknikk og landbruk. Tilførsler fra kommunaltekniske anlegg (RA) skyldes særlig spillvann assosiert med overløp og lekkasjer, mens RA selv i hovedsak holder høy standard. Mye fremmedvann på ledningsnettet på Nakkerud RA vil ventelig også i fremtiden være en utfordring. Avrenning fra jordbruk er betydelig. Fosforverdiene i jorda er trolig fortsatt høyere enn nødvendig, men lettløselig fosfor viser en svak nedgang siden 2007. Særlig Sokna tilføres mye næringssalter fra jordbruk. Diffus avrenning av fosfor fra jordbruksarealer har økt med 12 % siden 2007, og er trolig assosiert med andelen utsatt/redusert jordbearbeiding har gått ned med 40 %. Nitrogen-avrenningen har blitt noe redusert.
Forfattere
Rikard Pedersen Anne Falk Øgaard Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Inga Greipsland Marianne Stenrød Gustav Fystro Svein Selnes Hugh Riley Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenRedaktører
Marit HaukenSammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet på grunnlag av data fra overvåkingsfelt som inngår i programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). De ulike feltene rapporteres i hver sin delrapport (feltrapport), og delrapportene for overvåkingsåret 2013/2014 utgjør til sammen denne rapporten. Feltene overvåkes med hensyn på erosjon og avrenning av næringsstoffer og plantevernmidler (pesticider). Overvåkingsfeltene representerer ulike driftsformer, klimatiske forhold og jordsmonn i Norge. Størrelsen på feltene varierer fra 50 til 28 000 dekar. Kart over geografisk plassering av overvåkingsfeltene vises på side 4. Det vises til www.bioforsk.no/jova for mer informasjon. Programmet omfattet 11 overvåkingsfelt i 2013, samme antall som i 2011 og 2012. Overvåkingen var redusert i forhold til tidligere på grunn av reduserte bevilgninger. Rapporten fremstiller overvåkingsdata fra feltene for 2013/2014. Avrenning og tap av næringsstoffer og suspendert stoff rapporteres for agrohydrologisk år (1. mai—1.mai). Opplysninger om jordbruksdrift rapporteres for kalenderår. Dette gjør at tiltak i feltet i løpet av vekstsesongen kan relateres til avrenning gjennom hele vinteren, frem til ny vekstsesong neste år. Rapportering på plantevernmidler følger kalenderåret. På nettsidene til JOVA-programmet finnes det mer detaljerte data om overvåkingen i hvert enkelt felt.
Forfattere
Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Håkon Borch Inga Greipsland Anne-Grete Buseth Blankenberg Hans Olav Eggestad Marianne BechmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Hauken Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Inga Greipsland Marianne Stenrød Gustav Fystro Hugh Riley Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Åge Molversmyr Leif Inge Paulsen Svein SelnesSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) overvåker jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet, og rapporterer årlige overvåkingsresultater for det enkelte nedbørfelt i form av feltrapporter. De overvåkede nedbørfeltene representerer ulike driftsformer og ulike jordbunns- og hydrologiske og klimatiske forhold. Feltrapportene beskriver jordbruksdrift og avrenning og tap av partikler, næringsstoffer og plantevernmidler i nedbørfeltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Hauken Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Inga Greipsland Marianne Stenrød Gustav Fystro Svein Selnes Hugh Riley Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inga Greipsland Håkon Borch Alexander Melvold Engebretsen Csilla Farkas Hans Olav Eggestad Tore KrogstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaendringer medfører en økning i avrenning for nedbørfeltene Skuterud, Hotran og Time/Skas- Heigre som ved uendrede driftsforhold kan føre til økt erosjon og tap av næringsstoffer. Det er behov for en økning og tilpassing av tiltak i landbruksdominerte nedbørsfelter for å redusere de negative effektene av klimaendringer på erosjon og næringsstofftap.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes Deelstra Lillian Øygarden Anne-Grete Buseth Blankenberg Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Johannes Deelstra Lillian Øygarden Anne-Grete Buseth Blankenberg Hans Olav Eggestad Atle HaugeSammendrag
Klimaendringer medfører en økning i nedbør og en påfølgende økning i avrenning kan ved uendrede driftsforhold føre til økt erosjon og tap av næringsstoffer. Det er behov for en økning og tilpassing av tiltak i landbruksdominerte nedbørsfelt for å redusere de negative effektene av klimaendringer på erosjon og næringsstofftap.
Sammendrag
Klimaendringer forventes å gi en økning i nedbørsmengder og intensiteter som ved uendrede driftsforhold kan gi økt erosjon og tap av næringsstoffer. Den forventede økningen i nedbør kan, særlig på Østlandet og i Trøndelag, føre til problemer med innhøstingen av kornvekster, jordarbeiding og såing av høstvekster. Dette gir økt behov for å tilpasse agronomiske metoder til endret klima.
Forfattere
Marit Hauken Anne Falk Øgaard Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Lars-Erik Sørbotten Marianne Stenrød Gustav Fystro Hugh Riley Lill-Iren Dreyer Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Klimaendringer tilsier at det blir en betydelig økning i årsnedbør for nedbørfeltene Skuterud, Hotran og Time/Skas-Heigre. Det er viktig å vurdere hvordan grøftesystemer må dimensjoneres for å oppnå et tilfredsstillende avlingsnivå i framtidens klima og samtidig bidra til i å redusere negative konsekvenser av økt nedbør på næringsstofftap og erosjon.
Sammendrag
Rapporten omhandler vannområdet øst for Randsfjorden fra utløpet av Vigga og sørover til Jevnaker. Innsjøens nedbørfelt er på 354 km2. Arealet er dekket av skog (≈70%) og jordbruk (28%). Husdyrtettheten er ikke høy og industrivirksomheten er begrenset. Berggrunnsgeologi i områder har kalkrike bergarter noe som gir en rekke sjeldne kransalgesjøer. Nedbørfeltet er dekket av tynt morenedekke i høyden, og tykkere i dalen langs Vigga. I område med skifrige bergartene er det forvitringsjord. Inndeling av delnedbørfelt er gjort med digital høydemodell. Til hvert nedbørfelt er det beregnet næringsstoffbelastning med hovedvekt på fosfor. Det er beregnet fosforbidrag i naturtilstand (2744 kg), dagens utmarksavrenning (1364 kg / 12,4%), atmosfærisk deposisjon (103 kg / 0,9%), avrenning fra tette flater og samferdsel (919kg / 8,3%), spredt avløp (4084 kg / 37%), kommunale renseanlegg (50 kg / 0,5%), arealavrenning fra landbruk(4040 kg / 36,6%), husdyr (480 kg / 4,3%). Tilførselsberegninger er gjort med modellene AgriCat-P, JOVA-Nest, WEBGIS avløp og koeffisienter for arealavrenning fra andre kilder. I prosjektet er det testet en del tiltaksscenarioer som det er gjort effektberegninger for. Disse inkluderer, oppgradering av spredt avløp, påkobling til kommunalkloakk i 28 områder, bygging av 5 fangdammer, omlegging til 80% stubb, 5m 8m og 10m vegetasjonssone langs vassdrag, reduksjon av fosfornivået i jorda ved redusert fosforgjødsling. Det er også gjort beregninger av samlet samspillseffekt av å gjøre alle tiltakene i landbruket. Siste del av rapporten er 51 kransalgesjøer oppsummert pr nedbørfelt. Der det foreligger datagrunnlag er det gjort egne fosforresponsmodelleringer.
Sammendrag
The current IPCC guidelines define an estimate for the fraction of mineral fertilizer and animal waste (manure) lost to leaching and runoff (FracLEACH). The FracLEACH default is 30 %. In Norway, 18 % has been used based on calculations made in 1998 (Vagstad et al., 1998). The main purpose of this study was to give an updated estimate of nitrogen (N) leaching in relation to the amounts of N applied in agriculture (FracLEACH). The term losses in this report include both surface and subsurface runoff. The estimates of FracLEACH presented in this report were based on data from the Agricultural Environmental monitoring program (JOVA). The JOVA-program includes catchment and field study sites representing typical situations in Norwegian agriculture with regard to production system, management, intensity, soil, landscape, region and climate. Data from plot- scale study sites confirmed the level of N leaching from the agricultural areas within the JOVA catchments. The overall FracLEACH estimated in this study was 22 % of the N applied. This average covers a variation between sites from 16 % on grassland in Valdres to 44 % in intensive vegetable, potato and cereal production areas in the southernmost part of Norway. Runoff is the most significant parameter for the difference in FracLEACH between catchments. In addition, production system and to some degree soil type are important for FracLEACH. It is thus suggested to use different FracLEACH-values for the different production systems and adjust FracLEACH according to average runoff for the region.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Tap av jord og næringsstoffer fra landbruk har vært overvåket i JOVA-programmet siden 1992. Overvåkingen foregår i utvalgte nedbørfelt som representerer typiske jordbruksområder og driftsformer i Norge. Tapene fra det enkelte nedbørfelt rapporteres årlig, og ses i sammenheng med driftspraksis og gjennomførte miljøtiltak.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eva Skarbøvik Hans Christian Udnæs Anne Falk Øgaard Hans Olav Eggestad Thomas Rohrlack Jens Kristian Tingvold Turid Anne DragesethSammendrag
Rapporten gir resultatet av en utredning om Vansjøs manøvreringsreglement. Et utkast til nytt manøvreringsreglement er gitt. I tillegg er det utført hydrologiske analyser av ulike flomtiltak, resultatene viser bl.a. at en flomtunnel vil gi bedre flomdemping enn utsprengninger av Mosseelvas løp. Effekten av flom på innsjønære jordbruksområder er vurdert, men arbeidet må i første rekke ansees som et forsøk på å kaste lys over prosessene i forbindelse med denne problemstillingen, og resultatene fra disse beregningene har derfor stor usikkerhet.
Forfattere
Lars-Erik Sørbotten Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Line Meinert Rød Marianne Stenrød Gustav Fystro Paul Nerjordet Svein Selnes Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nutrient losses from agricultural catchments in Norway have been monitored since 1992 as part of the Norwegian Agricultural Environmental Monitoring Programme (JOVA). The catchments are at locations which are chosen to represent typical Norwegian agricultural systems such as the production of cereals, grass/livestock and vegetables. Losses are reported annually.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Som ledd i arbeidet med FMVE’s samlede forurensingsregnskap er det beregnet tilførsler av fosfor og nitrogen fra jordbruksarealer i Vestfold. Erosjonsmodellen GIS avrenning fra Bioforsk er benyttet til beregning av flateerosjon, og dette er oppsummert per nedbørfelt og kommune. Erosjonsberegningene er deretter omregnet til fosfortap. Det foreligger ikke analyser av P-AL-nivået i jorda, og det er derfor gjort en forenklet omregning med faste koeffisienter for to hovedtyper av drift: grønnsaker og korn/gras/potet. Total tilførsel av fosfor fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 51 tonn P/år. Fosforberegningene omfatter ikke husdyrgjødsel. Retensjon i 44 fangdammer er beregnet til ca 800 kg P/år. Andelen biotilgjengelig fosfor er beregnet til ca 18 tonn P/ år. Tap av total-nitrogen er beregnet vha Bioforsks N-beregningsmodell. Tilførsler av nitrogen fra landbruksarealene i Vestfold er beregnet til ca 1900 tonn N/år. Resultatene fra prosjektet er modellberegninger, med de begrensninger som nødvendigvis ligger i dette. Rammene for prosjektet har ikke gitt rom for videre faglig analyse av resultatene, men vi anbefaler at dette vurderes som en oppfølgende aktivitet.
Sammendrag
Resultatene fra Program for jord- og vannovervåking (JOVA) viser at næringsstofftapene har økt i flere felt gjennom overvåkingsperioden, på tross av omfattende tiltaksgjennomføring. På Østlandet har det i overvåkingsperioden vært en stor reduksjon i arealet som høstpløyes, men de siste årene har til gjengjeld arealet med høstharving økt forholdsvis mye. I felt med mye husdyr gjødsles det godt over anbefalte verdier, dette gjelder spesielt i felt der husdyrtallet har økt de senere årene. De fleste plantevernmidler som brukes i dag og som det analyseres for, gjenfinnes i vannmiljøet. De høyeste konsentrasjonene påvises ved nedbør kort tid etter sprøyting.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Meinert Rød Rikard Pedersen Johannes Deelstra Marianne Bechmann Hans Olav Eggestad Anne Falk ØgaardSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. I denne rapporten presenteres resultater fra den delen av programmet som omhandler erosjon og næringsstoffavrenning. Dette inkluderer 9 nedbørfelt, hvorav 7 har detaljert innhenting av driftsopplysninger på skiftenivå. I tillegg inngår et småfelt, Bye, som en del av overvåkingen, men dette feltet er ikke tatt med i denne rapporteringen. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis. […]
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Line Meinert Rød Rikard Pedersen Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Gro Hege Ludvigsen Gustav Fystro Paul Nerjordet Svein Selnes Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Per Hansen Åge Molversmyr Leif Inge PaulsenSammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med flere andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai – 1. mai, mens tap av plantevernmidler rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Bechmann Annelene Pengerud Hans Olav Eggestad Johannes Deelstra Lillian ØygardenSammendrag
Program for jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) er et nasjonalt overvåkingsprogram som ble startet i 1992 med det formål å dokumentere effekter av jordbrukspraksis og tiltak på avrenning og vannkvalitet. I denne rapporten presenteres resultater fra den delen av programmet som omhandler erosjon og næringsstoffavrenning. Dette inkluderer 9 nedbørfelt, hvorav 7 har detaljert innhenting av driftsopplysninger på skiftenivå. I tillegg inngår et småfelt, Bye, som en del av overvåkingen, men dette feltet er ikke tatt med i denne rapporteringen. Nedbørfeltene representerer de viktigste jordbruksområdene i landet med hensyn til klima, jordsmonn og driftspraksis.
Forfattere
Annelene Pengerud Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Alexander Melvold Engebretsen Gro Hege Ludvigsen Rikard Pedersen Geir Tveiti Olav Lode Gustav Fystro Paul Nerjordet Ove Hetland Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Per Hansen Svein Selnes Per Westbye Åge Molversmyr Leif Inge Paulsen Ole K. FladbySammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.
Forfattere
Marianne Bechmann Johannes Deelstra Per Stålnacke Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Annelene PengerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en nitrogenindeks for vurdering av risiko for diffus nitrogenforurensing fra landbruket. Det er et enkelt verktøy som skal brukes på skiftenivå. Som input kreves kun data som er allment eller offentlig tilgjengelig, eller som den enkelte bonde kan framskaffe. N-indeksen kan brukes til å identifisere arealer med høy risiko for N-tap, og dessuten som et hjelpemiddel ved vurdering og valg av optimal drift. Nåværende versjon av N-indeksen ble utviklet for et lite nedbørfelt i sørøst-Norge, Skuterudfeltet. Alle faktorer som anses som betydningsfulle for N-tap, og som kan påvirkes av mennesker, ble forsøkt inkludert. N-indeksen formuleres som summen av løst N, partikulært N og episodetap av N fra husdyrgjødsel, minus N-retensjon, for øyeblikket satt lik 0. Løst N, eller N tilgjengelig for utvasking, er lik forskjellen mellom tilført og bortført N. Tilført N omfatter N fra deposisjon, N-fiksering, mineralgjødsel, husdyrgjødsel, plantemateriale og jordarbeiding. Bortført N omfatter N-opptak i planter sommer og høst, denitrifikasjon og halmbehandling. Partikulært N beregnes fra organisk materiale i jord og erosjonsrisiko. Episodetap av N fra husdyrgjødsel omfatter foreløpig bare organisk N, og avhenger av mengde husdyrgjødsel og når den spres. N-indeksen ble beregnet for alle skifter i Skuterudfeltet for de agrohydrologiske årene 1994-95 til 2002-03. I middel for denne perioden så N-indeksen ut til å fange opp de viktigste effektene på N-tap relativt bra. For 2001 ble fire driftsscenarier testet: 1) endre gjødslingsnivå til normnivå (tilpasset plantenes N-behov), 2) dyrke fangvekst, 3) la åkeren stå i stubb etter høsting, og 4) høstpløye alle skifter. I dette tilfellet var scenariet med normgjødsling det mest effektive, fulgt av fangvekstscenariet. Flere kunnskapshull ble avdekket under utvikling av N-indeksen, og N-indeksen krever dermed videre forbedring. Den bør videre kalibreres og valideres utenfor Skuterudfeltet for å tilnærme seg en N-indeks som kan brukes på all dyrka mark i Norge. På sikt er det også ønskelig å integrere N-indeks og gjødslingsplan.
Sammendrag
Forurensning fra jordbruksarealer er i stor grad styrt av avrenningsmengder og tidspunkter for avrenning. Økt hyppighet av ekstremvær kan komme til å øke tapene av næringsstoffer og pesticider og ha negative effekter på vannkvalitet. Endret avrenningsmønster vil påvirke hydrotekniske anlegg, flomsikring i jordbrukslandskapet og utløse behov for nye tiltak.
Sammendrag
Miljøprosjektet i Haldenvassdraget ønsker å få utredet effekten av oversvømmelser på vannkvaliteten i vassdraget. Vassdraget er regulert og dersom oversvømmelser påvirker vannkvaliteten negativt kan det være aktuelt å prøve å få endret manøvreringsreglementet. Denne rapporten gir en kunnskapssammenstilling av generelle effekter av oversvømmelser på forurensning fra jordbruksarealer med særlig fokus på partikler (erosjon) og fosfor. Endringer i vannkvaliteten under oversvømmelser kan skje i form av erosjon eller sedimentasjon av partikler (og partikulært bundet fosfor) og som resultat av utløsning eller binding av løst fosfor. Erosjon og sedimentasjon kan også skje internt i jordmassene. Effektene vil avhenge av vannhastighetene på de oversvømte arealene, størrelsen på oversvømmelsene, varigheten og tilstanden på arealene. Rapporten omhandler også mulighetene for i en videre studie å beregne effekter for Haldenvassdraget og en oversikt over et slikt undersøkelsesprogram er gitt i rapporten. Se utvidet sammendrag for mer detaljert beskrivelse.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Nils-Otto Kitterød Lillian Øygarden Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Heidi Anette GrønstenSammendrag
Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av og å hjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær. Instituttprogrammet skal kartlegge hvordan ekstremvær påvirker prosesser som kan føre til økt avrenning av næringssalter og økt eutrofiering.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Nils-Otto Kitterød Lillian Øygarden Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Heidi Anette GrønstenSammendrag
CLIMATE: Adapating to extreme Weather in municipalities: what, how and why er et instituttprogrammet som går fra 2006-2010. Det er finansiert av Norges Forskningsråd. Bioforsk Jord og miljø skal kartlegge hvordan ekstremvær påvirker prosesser som kan føre til økt erosjon og avrenning av næringssalter som kan gi økt eutrofiering i våre ferskvannsresipienter. CICERO - Senter for klimaforskning, har koordineringsansvar for prosjektet som er et samarbeid mellom instituttene i Miljøalliansen; NIBR, NIKU, NILU, NINA, NIVA og Bioforsk Jord og miljø. Formålet med prosjektet er å øke forståelsen av og å gjelpe kommunene med å håndtere utfordringer de vil stå over for ved ekstremvær.
Sammendrag
Forurensningssituasjonen i Vansjø, spesielt i den vestre delen av Vansjø er alvorlig og fører til oppblomstringer av blågrønnalger. Resultater fra 2004/2005 tydet på at lokale forurensningstilførsler har større effekt enn tidligere antatt. Undersøkelsene av lokale tilførsler har fortsatt i 2006 med undersøkelser av fosforkonsentrasjoner i 8 bekker i nedbørfeltet til vestre Vansjø og Mosseelva. De 8 bekkene ble valgt ut blant de 14 bekker som ble undersøkt i 2004/05. Resultatene for 2006 understøtter resultatene for 2004/05. De beregnede verdiene for lokale fosfortilførsler til vestre Vansjø og Mosseelva i 2006 er omlag lik som tilførslene i 2004/05, når det tas hensyn til avrenningsmengden. Tilførslene er estimert til 3-3,5 tonn fosfor normalisert i forhold til avrenning. De aktuelle fosfortilførslene i 2006 var betydelig høyere enn for 2004/05 på grunn av mye nedbør og avrenning. Totalt 4,5-5 tonn fosfor ble tilført fra det lokale nedbørfeltet i 2006. Fosforkonsentrasjonene i de 8 bekkene ligger betydelig over miljømålet på 50 μg TP/L. For de 7 jordbruksbekkene som er med i årets undersøkelser, varierer jordbruksandelen i nedbørfeltet fra 12 til 91 %. I tillegg er det gjennomført undersøkelser i en bekk som drenerer et boligfelt i Moss. Nedbørfeltene med den største andel jordbruksareal (85-91 %) ligger mellom raet og Vansjø og har de høyeste konsentrasjonene (200-500 μg TP/L). Feltene på nordøst siden har fosforkonsentrasjoner mellom 100 og 140 μg TP/L. I forhold til fjorårets konsentrasjoner er det ingen endringer i konsentrasjonene i 2006 i 7 av de 8 bekkene, mens det i Støabekken 1 har vært en halvering av fosforkonsentrasjonen. For å nå miljømålet er det anslått at fosfortapene fra jordbruksområdene må reduseres med om lag 75 % i forhold til dagens nivå.
Forfattere
Åge Molversmyr Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Marianne Bechmann Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Skas-Heigre kanalen inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.
Forfattere
Annelene Pengerud Marianne Bechmann Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Ketil Haarstad Gro Hege Ludvigsen Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav Lode Gustav Fystro Paul Nerjordet Ove Hetland Erling Stubhaug Lill-Iren Dreyer Per Hansen Svein Selnes Per Westbye Åge Molversmyr Leif Inge Paulsen Ole K. FladbySammendrag
Program for Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) ledes av Bioforsk Jord og miljø, og utføres i samarbeid med en rekke andre institusjoner. Programmet rapporterer årlig overvåkingsresultater fra jordbruksdominerte nedbørfelt over hele landet. Feltene representerer ulike driftsformer, jordbunnsforhold, og hydrologiske og klimatiske forhold. De årlige feltrapportene beskriver jordbruksdrift, og avrenning og tap av næringsstoffer og partikler i de ulike feltene. Tap av partikler og næringsstoffer rapporteres for agrohydrologisk år, 1. mai - 30. april, mens tap av pesticider rapporteres for kalenderår.
Sammendrag
Overvåkingen av Byefeltet inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1990. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning.
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Marianne Bechmann Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Heiabekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på pesticider. Det ble i 2004 foretatt en ny avgrensning av nedbørfeltet til Heiabekken. Resultatene som presenteres for 2005 og 2006 er fra dette nye nedbørfeltet. Rapporten presenterer resultatene fra bekken og grunnvanns-brønner i nedbørfeltet.
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Hobølelva inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1997. Feltet overvåkes med hensyn på pesticider.
Forfattere
Johannes Deelstra Gro Hege Ludvigsen Annelene Pengerud Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Olav Lode Leif Inge PaulsenSammendrag
Overvåkingen av Hotran inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1992. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.
Forfattere
Svein Selnes Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Marianne Bechmann Lillian ØygardenSammendrag
Overvåkingen av Kolstadbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i land-bruket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffav-renning.
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Olav Lode Ole K. FladbySammendrag
Overvåkingen av Lierelva inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1997. Feltet overvåkes med hensyn på pesticider.
Forfattere
Marianne Bechmann Gro Hege Ludvigsen Annelene Pengerud Hans Olav Eggestad Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Mørdrebekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1990. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.
Forfattere
Lill-Iren Dreyer Per Hansen Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Marianne Bechmann Lillian ØygardenSammendrag
Overvåkingen av Naurstadbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i land-bruket (JOVA) og har pågått siden 1994. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffav-renning.
Forfattere
Johannes Deelstra Gro Hege Ludvigsen Annelene Pengerud Hans Olav Eggestad Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Skuterudbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1993. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.
Forfattere
Johannes Deelstra Hans Olav Eggestad Gro Hege Ludvigsen Annelene Pengerud Lillian Øygarden Olav Lode Per WestbyeSammendrag
Overvåkingen av Timebekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1992. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavren-ning, og pesticider.
Forfattere
Erling Stubhaug Ove Hetland Marianne Bechmann Annelene Pengerud Hans Olav Eggestad Gro Hege Ludvigsen Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Vasshaglona inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider. Rapporten presenterer resultatene fra bekken og grunnvannsbrønner i nedbørfeltet.
Forfattere
Gustav Fystro Paul Nerjordet Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Marianne Bechmann Lillian ØygardenSammendrag
Overvåkingen av Volbubekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavren-ning.
Sammendrag
Denne rapporten er en oppsummering av kunnskapstatus knyttet til partikkeltransport i drensvann og omhandler norske undersøkelser og litteratur fra de land som har sammenlignbare jord- og klimaforhold. Det er gjennomført flere undersøkelser som dokumenterer at det skjer tap av partikler gjennom drenssystemet under norske forhold, men variasjonen er stor og betydningen av enkeltfaktorer er lite kvantifisert. Særlig er situasjonen på flate arealer lite undersøkt. Det er derfor et klart behov for flere norske undersøkelser i forhold til norske jordtyper, topografi, grøftesystem og jordarbeiding, og relatert til våre avrenningsforhold høst, vinter og vår. Konsentrasjoner og tap gjennom grøftene er generelt små på morenejord i forhold til marine avsetninger, men også på leirjord med god jordstruktur og gamle grøfter kan konsentrasjoner og tap være relativt lave. Tap av partikler er generelt størst gjennom drenssystemet fra planert leirjord, da den er mest utsatt for oppsprekking. De fleste undersøkelsene tyder på at det i hovedsak er jord løsrevet på overflaten som havner i drensrørene. Jordarbeiding har i de fleste undersøkelsene hatt betydelig effekt på partikkelkonsentrasjonene i drensvannet. Lundekvam har estimert forholdet mellom vårharving:høstharving:høstpløying til å være 0,3:0,7:1,0 for uplanert leirjord, og noe større forskjeller på planert leire.
Sammendrag
Oversvømmelse av jordbruksarealer på grunn av flom i store vassdrag kan medføre avlingstap eller kraftig avlingsforringelse. På sikt er det et større problem når topplag og undergrunnsjord blir vasket vekk når for eksempel flomverk svikter, og store mengder sand sedimenteres på produktive jordbruksområder. Å bygge opp nytt jordsmonn med gode fysiske og kjemiske egenskaper er en stor utfordring, og det kan ta tid før den nye jorda gir normale avlinger. I denne artikkelen gir vi en oversikt over erfaringene som ble gjort etter flommen i Glomma og Gudbrandsdalslågen i 1995
Sammendrag
I to av nedbørfeltene i overvåkingsprogrammet Jord og vannovervåking i landbruket (JOVA) er gjødslingspraksis vurdert ut fra anbefalt gjødsling til oppnådd avling. Det ene feltet har korn som dominerende vekst, mens det andre feltet har mye potet- og grønnsaksproduksjon. Nitrogen- og fosforbalanser er beregnet for ulike vekster i de to undersøkte JOVA feltene for å gi en indikasjon på risikoen for næringsstofftap ved den aktuelle gjødslingspraksisen. I korn ser det ut til at det planlegges for avlingsnivåer som ofte ikke oppnås. Dette gjenspeiles i et høyt nitrogen (N) overskudd. Spesielt for hvete er N gjødslingen betydelig sterkere enn N behovet til oppnådd avling som beregnes i gjødslingsplanprogrammet Skifteplan. Økonomiske beregninger utført ved Universitetet for miljø- og biovitenskap viser imidlertid at gjødslingspraksisen til hvete i det undersøkte overvåkingsfeltet er økonomisk lønnsom. På den annen side viser beregning av N balanser at gjødslingspraksisen gir et betydelig økt N overskudd i forhold til en gjødsling som tilsvarer N behovet beregnet i Skifteplan. Fosforgjødslingen til bygg, havre og høsthvete var i middel i rimelig godt samsvar med fosfor (P) behovet som beregnes i Skifteplan. Likevel er det et betydelig P overskudd i mange tilfeller. Årsaken til dette er at anbefalt P gjødsling er høyere enn mengden P som fjernes med avling. For vårhvete lå middelverdien for tilført P 0.9 kg P/daa over anbefalt mengde. Årsaken til denne høye P tilførselen til vårhvete er i hovedsak tilførsel av husdyrgjødsel i mengder som gir et stort P overskudd. I tillegg har tilførsel av husdyrgjødsel kun i begrenset grad ført til reduksjon i P tilførselen med mineralgjødsel. Det samme gjelder for N. Det ser ut til at det tas lite hensyn til mengden N som tilføres med husdyrgjødsel. Grønnsak- og potetproduksjon fører mange steder til svært høye P-AL tall i jorda. Fosfortilførselen til grønnsaker og poteter i det undersøkte JOVA feltet lå ofte langt over P behovet beregnet ved hjelp av Bioforsks gjødslingshåndbok. Tilførsel av husdyrgjødsel har gitt store totale P tilførsler i en del tilfeller. Store P tilførsler og høye P-AL tall i jorda fører til store P tap fra det undersøkte grønnsak/potetområdet. Ut fra registrerte avlinger ser det ikke ut til at de høye P-tilførslene har vært nødvendig for å sikre gode avlinger.
Forfattere
Åge Molversmyr Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Marianne Bechmann Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Skas-Heigre kanalen inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.
Sammendrag
Overvåkingen av grøfteavrenning i Vinningland småfelt inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1998. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning.
Sammendrag
Overvåkingen av Byefeltet inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1990. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning.
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Hobølelva inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1997. Feltet overvåkes med hensyn på pesticider.
Forfattere
Annelene Pengerud Johannes Deelstra Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Olav Lode Leif Inge PaulsenSammendrag
Overvåkingen av Hotrankanalen inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i land-bruket (JOVA) og har pågått siden 1992. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffav-renning, og pesticider.
Forfattere
Svein Selnes Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Marianne Bechmann Lillian ØygardenSammendrag
Overvåkingen av Kolstadbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i land-bruket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffav-renning.
Forfattere
Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Lillian Øygarden Olav Lode Ole K. FladbySammendrag
Overvåkingen av Lierelva inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1997. Feltet overvåkes med hensyn på pesticider.
Forfattere
Annelene Pengerud Marianne Bechmann Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Mørdrebekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1990. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.
Forfattere
Lill-Iren Dreyer Per Hansen Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Marianne Bechmann Lillian ØygardenSammendrag
Overvåkingen av Naurstadbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i land-bruket (JOVA) og har pågått siden 1994. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffav-renning.
Forfattere
Annelene Pengerud Johannes Deelstra Gro Hege Ludvigsen Hans Olav Eggestad Geir Tveiti Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Skuterudbekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1993. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.
Forfattere
Erling Stubhaug Ove Hetland Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Marianne Bechmann Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Vasshaglona inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.
Forfattere
Gustav Fystro Paul Nerjordet Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Marianne Bechmann Lillian ØygardenSammendrag
Overvåkingen av Volbubekken inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbru-ket (JOVA) og har pågått siden 1991. Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavren-ning.
Sammendrag
Det er foretatt en undersøkelse av vannkvaliteten i 14 småbekker med tilførsel til vestre del av Vansjø og Mosseelva. Det ble tatt ut stikkprøver i bekkene rutinemessig hver 14. dag (ca. 22 ganger) samt fem ganger i flomepisoder i perioden oktober 2004 til oktober 2005. I tillegg ble det tatt ut stikkprøver hver tredje time gjennom tre flomepisoder i tre av bekkene. Vannprøvene er analysert for konsentrasjon av totalfosfor og løst fosfor i filtrerte prøver. Avrenningsmålinger fra Skuterudbekken i Ås er brukt for å beregne fosfortap i bekkene. Årlig gjennomsnittskonsentrasjon av fosfor i bekkene varierer i følge undersøkelsen fra 45 μg/L til 930 μg/L. Den årlige middelfosforkonsentrasjonen i 12 av de 14 bekker ligger over maksimumsmiljømålet på 50 μg/L. Beregningen av fosfortapene er basert på estimering av manglende flomkonsentrasjoner og interpolering mellom stikkprøver. Tapene fra nedbørfeltene varierer mellom 11 og 240 g P/daa. Basert på disse nedbørfeltene er de totale tilførslene til vestre Vansjø (ovenfor Mosseelva) estimert til ca 1,7 tonn fosfor i perioden fra 19. oktober 2004 til 19. oktober 2005. Avrenningen i måleperioden var mye lavere (257 mm) enn ellers i perioden 1994-2004 (målt i Skuterudbekken). Normalavrenningen for de siste ti årene var på 532 mm. Gitt en lineær sammenheng mellom avrenning og fosfortap indikerer dette at normale tilførsler ligger på ca 3,4 tonn fosfor/år. I tillegg kommer fosfortap fra nedbørfeltet til Mosseelva som utgjør ca 0,4 tonn fosfor/år.
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Tilskudd til endret jordarbeiding blir gjerne prioritert til arealer med høy erosjonsrisiko. Men også drensvann fra flate arealer kan være tydelig påvirket av partikler i avrenningsepiosder. Erosjon på flate arealer er imidlertid lite undersøkt i Norge. Det ble derfor satt igang et forprosjekt for å studere hvordan partikkelinnholdet i drensvann varierer med topografi (flatt og helning) og arealtilstand (stubb, pløyd, høstkorn). 18 lokaliteter i Ørje ble valgt ut og stikkprøver ble tatt under 4 nedbørepisoder høsten 2004 og 2005. Det ble funnet større innhold av partikler i drensvann fra jordarbeidet areal enn fra stubb også på flate arealer. Konsentrasjonene var imidlertid høyere fra areal med helning kontra flate arealer. På høstkornarealer er tilveksten av høstkornet avgjørende for partikkelkonsentrasjonen i drensvannet. Ved liten tilvekst var konsentrasjonene på nivå med pløyd areal, mens ved svært frodig vekst (høsten 2005) var det på nivå med stubbarealene. Det var store variasjoner og det er stor usikkerhet knyttet til slik stikkprøvetaking. For å undersøke reelle forskjeller i partikkeltap må det foretas kontinuerlige målinger, der også overflateavrenning er med i måleopplegget.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag