Sammendrag

Artikkelen tar for seg levetid for infiltrasjonsanlegg for avløpsvann og ser spesielt på binding av fosfor og gjentetting som kan begrense levetiden. Det refereres til norske og internasjonale undersøkelser. I Norge er det generelt gode erfaringer med infiltrasjon som rensemetode og regnes som en robust metode som tåler variasjoner i hydraulisk belastning og oppnår rensing på mange viktige parametere. Undersøkelser av eldre anlegg, etablert før 1985, viser imidlertid at anleggene ofte er plassert på dårlige egnede masser, har for lite areal eller mangelfull utforming i forhold til dagens krav. Infiltrasjonsanlegg i gode masser, og spesielt med nyere design, kan forventes å ha lang levetid (mer enn 20 ‐ 25 år), men lokale forhold kan begrense levetiden. Artikkelen har forslag til tema som bør undersøkes nærmere i forhold til å vurdere levetid på norske infiltrasjonsanlegg.

Sammendrag

Fekal forurensning i vann kan spre mikroorganismer som utgjør en helserisiko. For å finne de riktige tiltakene er det vesentlig å finne ut hvor forurensingen kommer fra og hva som er den dominerende kilden. NIBIO har introdusert mikrobiell kildesporing for å undersøke opprinnelsen av fekal vannforurensing i forskjellige typer vassdrag som omfatter jordbruk, viktige drikkevannskilder og urbane område. Metoden omfatter standard tester for påvisning av fekal indikatorbakterien E.coli i første trinn. Videre benyttes molekylærbiologiske DNA tester av vertsspesifikke genetiske markører fra bakteriegruppen Bacteriodales 16S rRNA for sporing av fekale forurensning i prøver hvor E.coli ble påvist. Ved hjelp av bioinformatikk utformes en bidragsprofil for hvilke dyregrupper som bidrar prosentvis i vannprøven. Det kan skilles mellom bidrag fra mennesker, drøvtyggere, hest og gruppen “andre dyr”. Rapporten presenterer undersøkelser fra perioden 2013 – 2016. NIBIO mener metoden er egnet til å bli implementert i overvåkningen av - og tiltak mot fekal vannforurensning.

Sammendrag

This study describes the first Norwegian microbial source tracking (MST) approach for water quality control and pollution removal from catchment run-off in a nature-based treatment system (NBTS) with a constructed wetland. The applied MST tools combined microbial analyses and molecular tests to detect and define the source(s) and dominant origin(s) of faecal water contamination. Faecal indicator bacteria Escherichia coli and host-specific Bacteroidales 16 s rRNA gene markers have been employed. The study revealed that the newly developed contribution profiling of faecal origin derived from the Bacteroidales DNA could quantitatively distinguish between human and non-human pollution origins. Further, the outcomes of the MST test have been compared with the results of both physicochemical analyses and tests of pharmaceutical and personal care products (PPCPs). A strong positive correlation was discovered between the human marker and PPCPs. Gabapentin was the most frequently detected compound and it showed the uppermost positive correlation with the human marker. The study demonstrated that the NBTS performs satisfactorily with the removal of E. coli but not PPCPs. Interestingly, the presence of PPCPs in the water samples was not correlated with high concentrations of E. coli. Neither has the latter an apparent correlation with the human marker.

Sammendrag

Area-efficient constructed systems for stormwater management and bioretention may involve large fluc-tuations in subsurface water levels. Such fluctuations challenge vegetation by forcing roots to exploredeeper layers to access water during dry periods. In a controlled experiment, we studied growth pat-terns and the ability of Phragmites australis roots to track subsurface water level fluctuations of differingamplitude and frequency in substrates with contrasting water-holding capacity. We found that P. aus-tralis was able to adjust its rooting pattern to considerable subsurface water level fluctuations (to wellbelow 120 cm), but that substrate characteristics can restrict its ability to adjust to larger fluctuations.Fluctuation amplitude was the driving factor for plant growth and biomass allocation responses, whilesubstrate characteristics and fluctuation frequency were less important. When not exposed to large waterlevel fluctuations, P. australis grew larger shoots and only explored intermediate rooting depths. Therewas a negative relationship between root and rhizome biomass, showing a resource-based trade-off andshort-term costs of adjusting rooting patterns to large water level fluctuations. These results indicatethat P. australis is suited for systems with considerable subsurface water fluctuations, but constraints onits flexibility need to be investigated.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten omhandler hygienisk vannkvalitet i Oslos byvassdrag, og beskriver mulig sykdomsrisiko knyttet til eksponering for vannet gjennom rekreasjonsaktiviteter. Forekomst av sykdomsfremkallende virus, bakterier og parasitter fra fekal forurensning vurderes å utgjøre høyest sykdomsrisiko, og det er viktig å ha fokus på tiltak for å minimere tilførslene og nivået av fekal forurensning i urbane vannforekomster der mange mennesker ferdes, samt å unngå at mennesker eksponeres for vannet på dager eller lokaliteter der det er sterkt fekalt forurenset. Rapporten beskriver metoder for å identifisere kilder til fekal forurensning (mikrobiell kildesporing), hurtigmetoder for å overvåke hygienisk vannkvalitet, samt kunnskap om effekt av naturbaserte renseløsninger. Når byvassdrag restaureres refereres det ofte til en rekke økosystemtjenester som tiltaket forventes å oppfylle, der bedre vannkvalitet rangerer høyt, i tillegg til flomdemping, biologisk mangfold, landskapsestetikk mm. I et oppfølgende hovedprosjekt kan det være hensiktsmessig å se på alle aspekter relatert til vannkvalitet og hvordan man best kan lykkes med multifunksjonell restaurering av byvassdrag hvor god vannkvalitet er et viktig delmål. Rapporten identifiserer kunnskapshull og gir forslag til tema som bør utredes mer i forbindelse med restaurering av byvassdrag hvor målet er en forbedret vannkvalitet.

Sammendrag

Rapporten omhandler hygienisk vannkvalitet i Oslos byvassdrag, og beskriver mulig sykdomsrisiko knyttet til eksponering for vannet gjennom rekreasjonsaktiviteter. Forekomst av sykdomsfremkallende virus, bakterier og parasitter fra fekal forurensning vurderes å utgjøre høyest sykdomsrisiko, og det er viktig å ha fokus på tiltak for å minimere tilførslene og nivået av fekal forurensning i urbane vannforekomster der mange mennesker ferdes, samt å unngå at mennesker eksponeres for vannet på dager eller lokaliteter der det er sterkt fekalt forurenset. Rapporten beskriver metoder for å identifisere kilder til fekal forurensning (mikrobiell kildesporing), hurtigmetoder for å overvåke hygienisk vannkvalitet, samt kunnskap om effekt av naturbaserte renseløsninger. Når byvassdrag restaureres refereres det ofte til en rekke økosystemtjenester som tiltaket forventes å oppfylle, der bedre vannkvalitet rangerer høyt, i tillegg til flomdemping, biologisk mangfold, landskapsestetikk mm. I et oppfølgende hovedprosjekt kan det være hensiktsmessig å se på alle aspekter relatert til vannkvalitet og hvordan man best kan lykkes med multifunksjonell restaurering av byvassdrag hvor god vannkvalitet er et viktig delmål. Rapporten identifiserer kunnskapshull og gir forslag til tema som bør utredes mer i forbindelse med restaurering av byvassdrag hvor målet er en forbedret vannkvalitet.

Sammendrag

Vann- og avløpsetaten ved Bergen kommune ble invitert av NIBIO til å delta i et prosjekt der formålet med prosjektet primært var å vurdere molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder i store nedbørfelt med vannkilder til konsum, også bading og/eller vanning. Det andre målet med prosjektet var å forsøke å verifisere metoden i nedbørfelt som er dominert av mennesker eller dyr, samt validere molekylærbiologiske tester for forskjellige dyrearter. Testing av metoden i flere ulike typer nedbørfelt skulle gi NIBIO grunnlag for å vurdere om metodikken er egnet til å bli implementert i standard tester i overvåkningen av, og tiltak mot fekal forurensning i vann. Vann- og avløpsetaten valgte å gå inn i prosjektet med drikkevannskilden Jordalsvatnet som har et sammensatt nedbørfelt med bebyggelse og private og kommunale avløpsanlegg, landbruk og mindre næringsvirksomheter. Samtidig med innsending av prøver fra Jordalsvatnet, ble det tatt ut enkelte stikkprøver fra et prøvepunkt i nedbørfeltet til drikkevannskilden Svartediket og fra Grimseidvassdraget (Birkelandsvatnet), som bare ble analysert med hensyn på fekal forurensning fra mennesker/ikke-mennesker. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i de fleste ferskvannsprøver tatt ut rundt Jordalsvatnet. E. coli ble også påvist i alle prøvene tatt ut ved Svartediket og Birkelandsvatnet. I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker om forsommeren (mai 2015), forvinteren (oktober 2015) og vinteren (desember 2015), og høyest bidraget fra dyr i den varmeste perioden (juni og august 2015).

Sammendrag

NIBIO ble engasjert av Oslo VAV til å utføre en undersøkelse gjennom et 1-års prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tre tilløpsbekker (Movannsbekken, Lautabekken og bekken ved Skjerven) til Maridalsvannet og utløp Akerselva. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, hester og/eller ikke-mennesker (generelt andre dyr) dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i 11 av 12 ferskvannsprøver tatt ut ved hvert prøvested i de tre tilløpsbekkene til Maridalsvannet. Også brakkvannet fra Akerselva var fekalt forurenset (E. coli konsentrasjon på 8164 MPN/100 ml i desember 2014). I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden og forsommeren, generelt november 2014 - mai 2015, og høyest bidraget fra dyr i den varme perioden, generelt juni - september 2015.

Sammendrag

NIBIO ble engasjert av Vikelvdalen Vannbehandlingsanlegg til å utføre en undersøkelse gjennom et prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tilløpsbekker til Jonsvannet (dvs. Jervbekken, Valsetbekken, Lykkjbekken og Sagelva) og i tillegg i en kontrollprøve fra utløp i Jonsvannsveien. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, drøvtyggere og hester dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i de fleste ferskvannsprøver tatt ut fra Valsetbekken, Jervbekken og Sagelva. Også, ble E. coli påvist i alle prøver fra Lykkjbekken og fra utløp i Jonsvannsveien. I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden (generelt forsommeren og forvinteren) og høyest bidraget fra dyr (særlig drøvtyggere) i den varme perioden (generelt juni - september 2015).

Sammendrag

Norwegian constructed wetlands (CWs) that treat domestic wastewater are classified as horizontal subsurface flow constructed wetlands (HSFCWs). Over the years of continuous performance, the HSFCWs operating under cold climate conditions have shown a high and stable treatment efficiency with regard to the removal of organic matter (>90 % BOD), nutrients (>50 % N and >90 % P) and microbes (>99 % bacteria). The majority of Norwegian HSFCWs are categorised as small (<50 pe) on-site, decentralised wastewater treatment systems. The Norwegian systems consist of three fundamental elements: a septic tank, a pre-filter (i.e. an aerobic vertical flow biofilter) and a horizontal flow saturated filter/wetland bed. The first, primary treatment step begins in the septic tank from which effluents are pre-treated in the second step occurring in the pre-filter/biofilter section and further in the third, final step taking place in the filter bed/HSFCW. The first and third treatment steps are quite common in systems with CWs, but the pre-treatment in biofilter(s) is mainly known from Norway. The main purpose of using the pre-treatment phase is to supply air during the cold season, to enhance nitrification processes, and to reduce the load of organic matter before entering the filter/wetland bed. If constructed and maintained correctly, the biofilters alone can remove 90 % BOD and 40 % N. Various filter/CW beds have been introduced for treatment of domestic wastewater (as complete or source-separated streams) in Norway, but the most common feature is the use of specific filter media for high phosphorus (P) removal. A few Norwegian municipalities also have limits with respect to nitrogen (N) discharge, but the majority of municipalities use 1.0 mg P/l as the discharge limit for small wastewater treatment systems. This particular limit affects the P retention lifetime of the filter media, which varies from system to system depending on the filter media applied, the type of wastewater treated, and the system design and loading rates. An estimated lifetime of filter media with regard to P removal is approximately 15–18 years for a filter/CW bed of a single household. After completing the lifetime, the filter media is excavated and replaced with new/fresh materials, allowing the system to operate effectively for another lifespan. Since the exploited media are P-rich materials, the main intention is their reuse in a safe and hygienic way, in which P could be further utilised. Therefore, the Norwegian systems can represent a complex technology combining a sustainable technique of domestic wastewater treatment and a bio-economical option for filter media reuse. This is a quite challenging goal for reclamation and recycling of P from wastewater. Thus, there are some scenarios of reusing the P-rich filter media as a complementary P fertiliser, a soil amendment or a conditioner, provided the quality is acceptable for utilisation in agriculture. Alternatively, the filter media could be reused in some engineering projects, e.g. green roof technology, road screening or construction of embankments, if the quality allows application in the environment. The core aspect of the reuse options is the appropriate quality of the filter media. As for the theoretical assumption, it should not be risky to reuse the P-rich media in agriculture. In practice, however, the media must be proven safe for human and environmental health prior to introducing into the environment.

Sammendrag

Elevated nutrient concentrations in streams in the Norwegian agricultural landscape may occur due to faecal contamination. Escherichia coli (E. coli) has been used conventionally as an indicator of this contamination; however, it does not indicate the source of faecal origin. This work describes a study undertaken for the first time in Norway on an application of specific host-associated markers for faecal source tracking of water contamination. Real-time quantitative polymerase chain reaction (qPCR) on Bacteroidales host-specific markers was employed for microbial source tracking (MST) to determine the origin(s) of faecal water contamination. Four genetic markers were used: the universal AllBac (Bacteroidales) and the individual specific markers BacH (humans), BacR (ruminants) and Hor-Bac (horses). In addition, a pathogenicity test was carried out to detect the top seven Shiga toxin-producing E. coli (STEC) serogroups. The ratio between each individual marker and the universal one was used to: (1) normalise the markers to the level of AllBac in faeces, (2) determine the relative abundance of each specific marker, (3) develop a contribution profile for faecal water contamination and (4) elucidate the sources of contamination by highlighting the dominant origin(s). The results of the qPCR MST analyses indicated the actual contributions of humans and animals to faecal water contamination. The pathogenicity test revealed that water samples were STEC positive at a low level, which was in proportion to the concentration of the ruminant marker. The outcomes were verified statistically by coupling the findings of major contamination sources with observations in the field regarding local land use (residential or agricultural). Furthermore, clear correlations between the human marker and E. coli counts as well as the ruminant marker and STEC quantity in faecally contaminated water were observed. The results of this study have the potential to help identify sources of pollution for targeted mitigation of nutrient losses.

Til dokument

Sammendrag

Antimony (Sb) in air pollution control (APC) residues from municipal solid waste incineration has gained increased focus due to strict Sb leaching limits set by the EU landfill directive. Here we study the chemical speciation and solubility of Sb at the APC treatment facility NOAH Langøya (Norway), where iron (Fe)-rich sulfuric acid (∼3.6 M, 2.3% Fe(II)), a waste product from the industrial extraction of ilmenite, is used for neutralization. Antimony in water extracts of untreated APC residues occurred exclusively as pentavalent antimonate, even at low pH and Eh values. The Sb solubility increased substantially at pH <10, possibly due to the dissolution of ettringite (at alkaline pH) or calcium (Ca)-antimonate. Treated APC residues, stored anoxically in the laboratory, simulating the conditions at the NOAH Langøya landfill, gave rise to decreasing concentrations of Sb in porewater, occurring exclusively as Sb(V). Concentrations of Sb decreased from 87 - 918 μg L−1 (day 3) to 18–69 μg L−1 (day 600). We hypothesize that an initial sorption of Sb to Fe(II)-Fe(III) hydroxides (green rust) and eventually precipitation of Ca- and Fe-antimonates (tripuhyite; FeSbO4) occurred. We conclude that Fe-rich, sulfuric acid waste is efficient to immobilize Sb in APC residues from waste incineration.

Sammendrag

Vi har nylig sett eksempler på alvorlige sykdommer og dødsfall i Tyskland som per dato antas skyldes forurenset vann som er benyttet til vanning av enkelte grønnsaker. Visse typer tarmbakterier i varmblodige dyr og mennesker kan være årsak til disse og andre sykdommer. Det er generelt økende fokus på å overvåke mat, drikkevann, badevann og vanningsvann for å unngå alvorlige sykdommer. Det er viktig å bruke gode indikatororganismer i slik overvåkning. Vårt inntrykk er at det er en viss mangel på kunnskap om grupperinger innen koliforme bakterier og hva analysedata kan fortelle om forurensningsrisiko. Artikkelen gir en kort innføring i dette tema og kan også være interessant for alle som ser spøkelser når E.coli omtales i media.

Sammendrag

Koliforme (KB), termotolerante koliforme (TKB) eller E.coli bakterier - hvilke er relevant indikator av fekal forurensing? Både KB og TKB definerer et bredt spekter av bakterier som kan stamme fra både avføring og ikke-fekal kilder. Den mest relevante indikator for fekal forurensning i miljøet er E.coli som ikke stammer fra miljøet, men finnes utelukkende i stort antall i avføring fra mennesker og varmblodige dyr. Selv om de fleste E.coli-stammer er harmløse er det noen typer som er knyttet til alvorlige menneske- og dyresykdommer. E.coli som hovedgruppe kan i dag oppdages relativt raskt med moderne analysemetoder og en god logistikk for prøvehåndtering og rapportering. Dette kombinert med tiltak kan beskytte mennesker og miljø fra potensielt patogene stammer av E.coli og andre sykdomsfremkallende organismegrupper som finnes i avløpsvann fra dyr og mennesker. E.coli bør derfor være standard analyse i overvåkningsprogram hvor det søkes etter fekal forurensning.

Sammendrag

Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps- og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindresedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennomdeponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2010 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2010 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.

Sammendrag

Bioforsk Jord og miljø (tidl. Jordforsk) er engasjert av Aurskog-Høland kommune til miljøover-våkning av sigevannsutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi. Fra 1. januar 2009 er det ikke tilført nytt avfall i deponiet, og deponiet er dermed over i etterdriftsfase. Tilsvarende oppfølging med prøvetaking som de senere årene har imidlertid vært opprettholdt i 2010. Det har blitt foretatt jevnlige analyser av grunnvann, vann fra utstrømningsområde for grunnvann (kildehorisont) og vann fra ulike trinn i renseanlegget, samt i resipienten. I tillegg er det tatt ut en prøve av sige-vannssediment. Vannkjemiske analyser i 2010 omfattet næringsstoffer, organisk materiale, jern, utvalgte miljøgifter og giftighetstester.

Sammendrag

SUMMARY: With new legislation regarding the waste sector we have studied changes in the average compostion of leachate from municipal solid waste (MSW) landfills from 1998 to 2002, compared to 2005 to 2010, based on standard monitoring programmes from six landfiills. As expected the concentrations of BOD and phosphorous have been reduced in the studied period, but not COD. Nitrogen and sulphur seem to have increased. As intended also Cd, Cr and Hg whereas Pb seems to have been increased. Also salt elements, such as Na and K, increased. Most organic parameters are reduced except for oil and pesticides. The treatment at the six locations seems to be as effective as expected

Til dokument

Sammendrag

This article describes Norwegian and Polish experiences concerning domestic wastewater treatment obtained during nearly 20 years of operation for constructed wetland (CW) systems in rural areas and scattered settlements. The Norwegian CW systems revealed a high performance with respect to the removal of organic matter, biogenic elements and faecal indicator bacteria. The performance of the Polish CW systems was unstable, and varied between unsatisfied and satisfied treatment efficiency provided by horizontal and vertical flow CWs, respectively. Therefore, three different concepts related to the improvement of CW technology have been developed and implemented in Poland. These concepts combined some innovative solutions originally designed in Norway (e.g. an additional treatment step in biofilters) with Polish inspiration for new CWs treating rural domestic wastewater. The implementation of full-scale systems will be evaluated with regard to treatment efficiency and innovative technology; based on this, a further selection of the most favourable CW for rural areas and scattered settlements will be performed.

Sammendrag

Tracers can be used to monitor emisions of leachate from landfills, in order to detect hydrological pathways and to evaluate environmental pollution. We investigated the occurrence of the stable carbon isotope ratio (13C measured in dissolved inorganic carbon, or d13C-SCO2) and tritium (3H), in addition to parameters commonly found in relatively high concentrations in leachate such as chloride (Cl), organic matter (COD), nitrogen (Total and NH4-N), iron (Fe), electrical conductivity and pH. The sampling was performed at seven landfills in the south-eastern part of Norway during a period of 5 years. The objective was to evaluate the potential for tracing leachate in the environment with emphasis on groundwater pollution.  By analyzing the d13C-SCO2 ratio in leachates, ground waters and surface waters the influence of leachate can be identified. The content of d13C-SCO2 varied from -5.5 to 25.9‰ in leachate, from -25.4 to 14.7‰ in groundwater, and varied between -19.7 to -13.1‰ in creeks. A comparison of the content of carbon isotope ratio with the concentrations of the compounds COD, electrical conductivity, Total- and NH4-N, Cl and Fe showed that d13C-SCO2 is a good tracer for leachate due to higher sensitivity compared to other parameters. The mean concentration of all the studied parameters was higher in the leachate samples, however, only the carbon isotope ratio showed significant differences between all of the groups strongly and weakly polluted and unpolluted samples, showing  that it can be used as a practical tracer for lechate in groundwater and surface water. The carbon isotope ratioshowed strong correlation between nitrogen and electrical conductivity, and bicarbonate, but not with pH. Tritium was only found sporadically in low concentrations and is considered not suitable as a tracer at the sampled locations.

Til dokument

Sammendrag

Nine filter beds have been constructed in the Nordic countries, Denmark, Finland, Norway and Sweden. Filter beds consist of a septic tank followed by an aerobic pre-treatment biofilter and a subsequent saturated flow grass-covered filter. Thus, filter beds are similar to subsurface flow constructed wetlands with pre-treatment biofilters, but do not have wetland plants with roots submerged into the saturated filter. All saturated filters contain Filtralite®P, a light-weight expanded clay aggregate possessing high phosphorus sorption capacity. The filter bed systems showed stable and consistent performance during the testing period of 3 years. Removal of organic matter measured as biochemical oxygen demand (BOD) was >80%, total phosphorus (TP) >94% and total nitrogen (TN) ranged from 32 to 66%. Effluent concentrations of fecal indicator bacteria met the European bathing water quality criteria in all systems. One system was investigated for virus removal and somatic viruses were not detected in the effluent. The investigations revealed that the majority of the BOD and nitrogen removal occurred in the pre-treatment filters and the phosphorus and bacteria removal was more prominent in the saturated filters. The saturated filters could be built substantially smaller than the current design guidelines without sacrificing treatment performance. The used filter material met the Norwegian regulations for reuse in agriculture with respect to heavy metals, bacteria and parasites. When saturated with phosphorus, the light-weight aggregate, Filtralite®P used in the saturated bed is a suitable phosphorus fertilizer and additionally has a liming effect.

Til dokument

Sammendrag

Nine filter beds have been constructed in the Nordic countries, Denmark, Finland, Norway and Sweden. Filter beds consist of a septic tank followed by an aerobic pre-treatment biofilter and a subsequent saturated flow grass-covered filter. Thus, filter beds are similar to subsurface flow constructed wetlands with pre-treatment biofilters. but do not have wetland plants with roots submerged into the saturated filter. All saturated filters contain Filtralite (R) P. a light-weight expanded clay aggregate possessing high phosphorus sorption capacity. The filter bed systems showed stable and consistent performance during the. testing period of 3 years. Removal of organic matter measured as biochemical oxygen demand (BUD) was >80%, total phosphorus (TP) >94% and total nitrogen (TN) ranged from 32 to 66%. Effluent concentrations of fecal indicator bacteria met the European bathing water quality criteria in all systems. One system was investigated for virus removal and somatic viruses were not detected in the effluent. The investigations revealed that the majority of the BOD and nitrogen removal occurred in the pre-treatment filters and the phosphorus and bacteria removal was more prominent in the saturated filters. The saturated filters could be built substantially smaller than the current design guidelines without sacrificing treatment performance. The used filter material met the Norwegian regulations for reuse in agriculture with respect to heavy metals, bacteria and parasites. When saturated with phosphorus, the light-weight aggregate. Filtralite (R) P used in the saturated bed is a suitable phosphorus fertilizer and additionally has a liming effect. (C) 2010 Elsevier B.V. All rights reserved.

Sammendrag

Ved bygging av infiltrasjonsanlegg er det nødvendig å utføre tilfredsstillende grunnundersøkelser. Infiltrasjon er den foretrukne metode for behandling av spredt avløp dersom forholdene ligger til rette. Grunnundersøkelser skal derfor alltid gjennomføres før det foretas valg av teknologi. Plan for gjennomføring av grunnundersøkelser deles opp i forundersøkelse, områdebefaring og detaljundersøkelser. Undersøkelsene skal gi svar på grunnens: infiltrasjonskapasitet hydraulisk kapasitet egenskaper som rensemedium Den kunnskap og data som fremkommer skal gi svar på om infiltrasjon er mulig og hvordan anlegget skal bygges. Rapporten supplerer gjeldende bransjestandard for bygging av lukkede infiltrasjonsanlegg, omtalt i VA/Miljøblad 59. Rapporten er en webtilpasset oppdatering av NORVAR rapport 49/1994 tilpasset Forurensningsforskriftens kap. 12. Rapportens hoveddel er en relativt kortfattet gjennomgang av prosedyrer for gjennomføring av en grunnundersøkelse. Rapporten tar for seg planlegging av infiltrasjon for mindre avløp (< 50 pe). Metodikken vil også være relevant for større anlegg. Det er henvisninger til vedlegg hvor stoffet er utdypet i læreboksform. Det er lagt inn eksterne lenker til relevant informasjon. Versjon 2 av rapporten med oppdaterte figurer vil foreligge i 2010.

Sammendrag

Infiltrasjon er den foretrukne metode for behandling av avløp i spredt bebyggelse dersom forholdene ligger til rette. Før bygging av infiltrasjonsanlegg er det nødvendig å utføre tilfredsstillende grunnundersøkelser. Grunnundersøkelser skal derfor gjennomføres før det foretas valg av teknologi dersom det ikke er opplagt at infiltrasjon er uegnet. Plan for gjennomføring av grunnundersøkelser deles opp i forundersøkelse, områdebefaring og detaljundersøkelser. Undersøkelsene skal gi svar på grunnens: infiltrasjonskapasitet hydraulisk kapasitet egenskaper som rensemedium Den kunnskap og data som fremkommer skal gi svar på om infiltrasjon er en egnet metode og hvordan anlegget skal bygges. Rapporten supplerer gjeldende bransjestandard for bygging av lukkede infiltrasjonsanlegg, omtalt i VA/Miljøblad 59.Rapporten er en webtilpasset oppdatering av NORVAR rapport 49/1994 tilpasset Forurensningsforskriftens kap. 12. Rapportens hoveddel er en relativt kortfattet gjennomgang av prosedyrer for gjennomføring av en grunnundersøkelse. Rapporten tar for seg planlegging av infiltrasjon for mindre avløp (< 50 pe). Metodikken vil også være relevant for større anlegg. Det er henvisninger til vedlegg hvor stoffet er utdypet i læreboksform. Det er lagt inn eksterne lenker til relevant informasjon. Versjon 2 av rapporten med flere oppdaterte figurer vil etter planen foreligge i 2010/11 som en web versjon på http://www.avlop.no/ og en rapport i Norsk Vann sin rapportserie.

Sammendrag

Bølstad renseanlegg mottar sigevann fra Bølstad kommunale fyllplass i ås kommune. Deponiet, som ble avsluttet i 1997, har et samlet deponiareal på ca 50 da og et avfallsvolum på ca 500 000 m3. Bioforsk Jord og miljø har ansvaret for driftsassistansen som ble igangsatt i november 1994. Driftsassistansen omfatter kontroll av prosessene i anlegget, herunder lufting og sedimentering, samt miljøovervåkning av innløps-og utløpsvann. Renseanlegget omfatter en luftet lagune og et mindre sedimenteringsbasseng. Rapporten gir ås kommune og Fylkesmannen en oppsummering av målinger av utslipp til resipi-enten fra deponiet, herunder urenset og renset sigevann, overvann fra deponiområdet, bekke-luking gjennom deponiet og eventuelle diffuse utslipp. Data for 2009 blir sammenliknet med tidligere overvåkningsdata. Det er i 2009 gjennomfør standard overvåkningsprogram, med analyse av renset sigevann og sediment i henhold til anbefalt årlig overvåkningsprogram i SFT-veileder TA-2077/2005.

Sammendrag

Bioforsk Jord og miljø (tidl. Jordforsk) er engasjert av Aurskog-Høland kommune til miljøover-våkning av sigevannsutslipp fra Spillhaug avfallsdeponi. Fra 1. januar 2009 er det ikke tilført nytt avfall i deponiet, og deponiet er dermed over i etterdriftsfase. Tilsvarende oppfølging med prøvetaking som de senere årene har imidlertid vært opprettholdt i 2009. Det har blitt foretatt jevnlige analyser av grunnvann, vann fra utstrømningsområde for grunnvann (kildehorisont) og vann fra ulike trinn i renseanlegget, samt i resipienten. I tillegg er det tatt ut en prøve av sige-vannssediment. Vannkjemiske analyser i 2009 omfattet næringsstoffer, organisk materiale, jern, utvalgte miljøgifter og giftighetstester.

Sammendrag

For å få belyst og skape debatt rundt temaet bærekraftige avløpsløsninger, har Nesodden kommune initiert et prosjekt der målet er å gi kommunen et godt grunnlag for å velge bærekraftige løsninger i tråd med kommunens visjon. I dette prosjektet har det vært en praktisk øvelse i å vekte forhold som kan ha betydning for bærekraften. Rapporten beskriver metodikken som ble benyttet og resultatene fra undersøkelsen. Det ble valgt ut 17 indikatorer for bærekraft som omfatter økologi og miljø, helse og sosiale forhold, teknologi og økonomi. Indikatorene ble vurdert mot de fem avløpssystemene: 1) sjøledning med overføring til renseanlegg, 2) lokalt biologisk/kjemisk fellesanlegg, 3) lokalt felles våtmarksanlegg, 4) separate kretsløpsanlegg og 5) separate anlegg av ulike typer som finnes på markedet. Indikatorene og avløpssystemene ble foreslått av innleid VA ekspertise i samarbeid med kommunens administrasjon. Øvelsen har blitt utført for områdene Blylaget og Bomannsvik. Et panel sammensatt av politikere, administrasjon, representanter for berørte områdene og VA-ekspertise på ulike løsninger vektet individuelt betydningen av de ulike indikatorene. Vektingen viste at det er noen indikatorer som skiller seg ut i betydning som: Evne til å redusere helserisiko/ smittefare, renseeffekt (fosfor), økonomi og resirkulering av næringsstoff. Disse 4 indikatorene ble vektlagt ca 50% av de 17 indikatorene.Oppsummering av bærekraftighet i to vekteprosesser foretatt av panelet gav følgende resultat: Kretsløpsløsninger er økologisk og miljømessig mest bærekraftig.Fellesløsninger (sentral løsning) er teknologisk mest bærekraftig, spesielt for Bomannsvik.Overføring til felles renseanlegg via sjøledning er mest bærekraftig ut fra helsemessige og sosiale forhold.Fellesløsninger synes å være mest økonomisk bærekraftigEnkeltløsninger, ulike typer (lokale løsninger) er totalt sett minst bærekraftig.

Sammendrag

Det finnes i dag rundt 340 000 mindre avløpsrenseanlegg i spredt bolig- og hyttebebyggelse i Norge. Mange kommuner jobber målrettet med opprydding i spredt bebyggelse, og det vil de kommende årene investeres betydelige beløp i mindre avløpsrenseanlegg. Dette for at rensekravene i forurensningsforskriften og miljøkravene i forhold til EU's vanndirektiv skal kunne tilfredsstilles i vannresipientene. Det vil i denne sammenheng bli økt fokus på riktig drift og vedlikehold av mindre avløpsrenseanlegg, slik at de nye kravene til renseeffekt og økologisk status i vannresipientene kan tilfredsstilles. For å sikre at mindre avløpsrenseanlegg har tilfredsstillende renseeffekt til en hver tid, vil det være behov for jevnlig drift og vedlikehold av anleggene. Alle typer mindre avløpsrenseanlegg har behov for et mini-mum av tilsyn og vedlikehold for å fungere som forutsatt. For å sikre god oppfølging av mindre avløpsanlegg, må det inngås serviceavtaler mellom anleggseier og foretak med tilfredsstillende ompetanse i forhold til den aktuelle renseløsningen. Det er viktig at kommunene oppretter gode systemer for registrering og oppfølging av innkomne årsrapporter, slik at dette kan inngå i kommunenes videre forvaltningsarbeid i forbindelse med avløp i spredt bebyggelse. Denne rapporten gir en skissering av behov for oppfølging av de ulike typer mindre avløpsrenseanlegg som benyttes i Norge i dag, samt hva som bør vektlegges videre for å sikre bedre oppfølging og tilfredsstillende drift og vedlikehold av mindre avløpsrenseanlegg. Det er i rapporten gitt punkter som bør inngå i en serviceavtale for de ulike typer av mindre avløpsrenseanlegg, samt gitt en kort beskrivelse av krav til kompetanse og hvilke punkter som bør fremgå av en årsrapport til kommunen.

Sammendrag

Renseanlegg behandler sigevannet fra Bølstad avfallsdeponi i en luftet lagune etterfulgt av sedimen-tering før utslipp til Bølstadbekken. Miljøovervåkningsprogrammet er tilpasset SFTs sigevannsveileder og Fylkesmannens krav til dokumentasjon og utslippskontroll. Denne rapporten beskriver analysedata fra utslippskontroll og driftserfaringer med vekt på driftsåret 2008. Beregnet midlere vannføring var 108 m3/d i 2008 mot 97 m3/d i 2007. Sigevannets konsentrasjoner av forurensende stoffer har avtatt i årene etter avslutning (1997) og har de siste årene vært ca 25% av tidligere nivå mht organisk stoff og nitrogen. Sigevannet fra Bølstad har relativt lave konsentrasjoner, noe som er typisk for mange norske deponier i etterdriftsfasen. Det er tatt prøver fire ganger gjennom året ved ulike prøvetakingspunkter i anlegget. Resultater av prøvetakingen er fremstilt i årsrapporten.

Sammendrag

Spillhaug avfallsdeponi mottar kommunalt avfall fra Aurskog-Høland og Rømskog kommuner. Bunnen av deponiet ligger i grunnvannsnivå og sigevann fra deponiet drenerer til underliggende grunnvann. Grunnvannsmagasinet (grusig sand) er avgrenset av fjellterskler og drenerer til et relativt konsentrert kildeutslagsområde ca 300 m fra deponiet. Nedstrøms kildeområdet er det etablert et behandlings-anlegg (rensepark) for sigevannsforurenset grunnvann. Renseparken omfatter brønn med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbassenger. Undersøkelser i grunnvannsmagasinet viser en betydelig grad av naturlig selvrensing, fortynning og kvalitetsutjevning av sigevannet i grunnen fra deponiet fram til kildeområdet. Grunnvannsmagasinet betraktes som en del av rensesystemet for sigevann. Renseparken har behandlet ca 44 000 m3 sigevannsforurenset grunnvann i 2008. Dette er noe høyere enn i 2007, men vesentlig lavere enn de første driftsårene (ca 60 000 m3). Det har blitt pumpet ca 121 m3 per døgn. Det er tatt prøver på ulike steder ut av anlegget fire ganger i 2008. Resultater av dette er fremstilt i årsrapporten.

Sammendrag

SUMMARY: Tracers should be used to monitor emissions of leachate from landfills, in order to evaluate environmental pollution. We investigated a selection of parameters commonly found in leachate, in addition to isotopic and radioactive tracers, and their efficiency in tracing leachate in the environment, with emphasis on groundwater. A study at 6 landfills focused on the occurrence of the isotopes 13C and 3H in leachate, surface and groundwater, in relation to the water balance at the sites. The content of heavy carbon (δ13C) in leachate varied between 5.5 to 25.5, in groundwater it reached 4.7 when polluted, and varied between -11.8 to -24.2 when unpolluted, and in surface water from -13.1 to -19.7. Measurements of tritium did not show any systematic trend in the leachate and groundwater samples. Also the elements Fe, B and Cr, and to a minor degree Mn and Zn, showed higher contrasts in leachate/groundwater concentrations. A comparison of the concentrations of tracer compounds with detailed estimation of the water balance at 3 landfills showed that 13C seems to be the most reliable tracer and the factor correlating best with estimates of diffuse losses of leachate to groundwater.

Sammendrag

Både naturbaserte vs tekniske, sentrale vs desentrale avløpsløsninger har sine fordeler og ulemper. I en valgsituasjon mellom ulike løsninger er det ofte et fåtall kriterier som ligger til grunn for valget av løsninger. Ofte ligger det mange kriterier til grunn for et valg. Ved å tydeliggjøre forskjeller mellom ulike systemer i forhold til et utvalg kriterier som er relatert til bærekraftighet som vektes i betydning så vil valgsituasjonen kunne føre til et bedre resultat i forhold til de mål som settes med et avløpssystemet. For å få belyst og skape debatt rundt tema bærekraftige VA-løsninger, har Nesodden kommune initiert et prosjekt der målet er å gi kommunen et godt grunnlag for å velge avløpsløsninger som er i tråd med kommunens ønsker og intensjoner. I prosjektet har det vært en praktisk øvelse i å vekte forhold som kan ha betydning for bærekraften. Det ble valgt ut 17 indikatorer for bærekraft. Øvelsen har blitt utført for områdene Blylaget og Bomansvik. Denne rapporten beskriver metodikken som ble benyttet og resultatene fra undersøkelsen.

Sammendrag

It is generally recommended that solutions for the treatment of wastewater and toilet waste is based on a detailed knowledge of the local physical and natural conditions as well as socio-economical factors and socio-cultural factors. Based on experience from previous comparable projects the following components are recommended: " The systems should be build as large as possible based on local natural/financial resources " Infiltration systems are preferred if local soil is usable and local water resources are protected " A combination with pre-treatment, compact filtering and extensive filtering in wetlands or peat filters Based on experience from previous comparable projects the following components might also be recommended given a local acceptance: " Urine separating toilets without water/low water consumption " Separate collection of urine in tanks to be stored and reused or safely disposed off " Toilet solid waste to be stored in separate tanks and co-treated with other organic waste fractions " Separate treatment of greywater and urine in extensive infiltration or filter systems These systems makes it possible to a safe, odour free and recycling waste and wastewater treatment without creating unacceptable loads on the environment or risks to human health. Infiltration systems depend on local soils and previous use of ground water.

Sammendrag

Rapporten sammenstiller en undersøkelse av minirenseanlegg og filterbed for boliger og gråvannsrenseanlegg med biofilter for fritidshus/hytter. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetakingen som har fore-gått i 2005, 2006 og 2007. Boliganleggene som har blitt undersøkt finnes i hovedsak i kommunene Ås og Frogn i Akershus. Anleggene har for det meste blitt tatt ut i samarbeid med saksbehandlere i disse to kommunene og representer et tilfeldig utvalg av anlegg i regionen. Undersøkte gråvannsrenseanlegg for hytter er lokalisert både i Fredrikstad, Frogn, Ås og Ringerike kommune. Selv om undersøkelsen er begrenset mht. antall anlegg som er prøvetatt, gir rapporten et grunnlag for å vurdere funksjonen til de undersøkte anleggstypene, samt om det er behov for tettere oppfølging av mindre avløpsanlegg. De 20 minirenseanleggene i undersøkelsen er hovedsakelig prøvetatt i fire omganger. Gjennomsnittlige utslippsverdier for total fosfor (tot-P) og biokjemisk oksygenforbruk målt som BOF5 ligger over de forventede utslippskonsentrasjoner dersom det forutsettes 90% rensing. Gjennomsnittet av alle fosforanalysene for minirenseanlegg gir en utslippskonsentrasjon på 1,9 mg/l, tilsvarende en rensegrad på ca 80 %. Når avvikende prøver tas ut av gjennomsnittsberegningen, ligger fosfor- og BOF5-konsentrasjonene omtrent på grenseverdien for 90 % renseevne. Det er store variasjoner i renseevnen for minirenseanleggene. For fire undersøkte filterbedanlegg, alle prøvetatt ved fire anledninger, er gjennomsnittlig utslippskonsen-trasjon av fosfor 0,9 mg/l. Dette tilsvarer en rensegrad på 90% for fosfor. For BOF5 må avvikende prøver fjernes for at gjennomsnittsverdien skal tilfredsstille grenseverdien ved 90% rensing av organisk materiale. Undersøkelsen av gråvannsrenseanlegg med biofilter omfatter prøvetaking av anlegg fra fire leverandører. Det er registrert relativt store variasjoner i målte verdier ut av anleggene. Ved fjerning av avvikende prøver, ligger gjennomsnittet av de enkelte anleggene stort sett litt over forventede utslippsverdier. Gjennom intervjuer av anleggseiere, tilbakemeldinger fra leverandører , samt feltregistreringer ble det avdekket alvorlige feil og mangler ved noen av minirensanleggene og på et av filterbedanleggene. Det ble ikke avdekket alvorlige problemer med drift eller driftsoppfølging av gråvannsrenseanleggene.

Sammendrag

Disposal of domestic sewage effluents in soil has been used for several decades in Norway and more than 100000 constructed systems for wastewater purification have been built with capacities between 5 and 8000 pe (person equivalent). However, the infiltration of wastewater effluents into soils and the estimation of application rates for a given system design and environmental setting are extremely complex and often poorly understood and oversimplified (Siegrist, 2004). The infiltration system presented here consists of 26 horizontal distribution pipes separated by 1.25 m over an area of 1100m2. The distribution pipes are placed in a coarse stone/gravel distribution layer at about 1m depth. A pump ensures regular injection of wastewater into the system. Below the distribution layer there is a 20 cm thick layer of local natural soil, which is a coarse gravely sandy soil, followed by a 25 cm thick layer of light weight aggregates (LWA). Below the LWA layer there is natural soil and the water drains freely to the groundwater at about 5m depth. Hence the retention time and flow pattern are key factors determining whether phosphates are retained and organic components are degraded before water leaves the filter system or enters the phreatic level. In this study a combination of time lapse electrical resistivity (ER) measurements and numerical modelling of an unsaturated system have been performed in order to examine the wastewater distribution and its potential effect on flow and transport in a 2D unsaturated layered profile. Measurements were performed in June 2005. In addition to the ER measurements, an inactive tracer was applied and the breakthrough curve monitored at three depths below the constructed filter. Changes in electrical resistivity with time revealed a distribution of water coinciding with the distribution pipes. The re is some consistency between measured changes in resistivity and changes estimated from unsaturated numerical simulations. Although a forward modelling based on the simulations were not done for this paper. The difference between the simulations and the field measurements indicate that the flow and transport in the system may be non uniform over the area, hence causing preferential flow paths in the filter system.

Til dokument

Sammendrag

In 1991, the first subsurface flow constructed wetland for treatment of domestic wastewater was built in Norway Today, this method is rapidly becoming a popular method for wastewater treatment in rural Norway. This is due to excellent performance even during winter and low maintenance. The systems can be constructed regardless of site conditions. The Norwegian concept for small constructed wetlands is based on the use of a septic tank followed by an aerobic vertical down-flow biofilter succeeded by a subsurface horizontal-flow constructed wetland. The aerobic biofilter, prior to the subsurface flow stage, is essential to remove BOD and achieve nitrification in a climate where the plants are dormant during the cold season. When designed according to present guidelines a consistent P-removal of > 90% can be expected for 15 years using natural iron or calcium rich sand or a new manufactured lightweight aggregate with P-sorption capacities, which exceeds most natural media. When the media is saturated with P it can be used as soil conditioner and P-fertilizer. Nitrogen removal in the range of 40-60% is achieved. Removal of indicator bacteria is high and < 1000 thermotolerant coliforms/100 ml is normally achieved. In 1991, the first subsurface flow constructed wetland for treatment of domestic wastewater was built in Norway. Today, this method is rapidly becoming a popular method for wastewater treatment in rural Norway. This is due to excellent performance evenduring winter and low maintenance. The systems can be constructed regardless of site conditions. The Norwegian concept for small constructed wetlands is based on the use of a septic tank followed by an aerobic vertical down-flow biofilter succeeded by asubsurface horizontal-flow constructed wetland. The aerobic biofilter, prior to the subsurface flow stage, is essential to remove BOD and achieve nitrification in a climate where the plants are dormant during the cold season. When designed according topresent guidelines a consistent P-removal of > 90% can be expected for 15 years using natural iron or calcium rich sand or a new manufactured lightweight aggregate with P-sorption capacities, which exceeds most natural media. When the media is saturated with P it can be used as soil conditioner and P-fertilizer. Nitrogen removal in the range of 40–60% is achieved. Removal of indicator bacteria is high and < 1000 thermotolerant coliforms/100 ml is normally achieved.

Sammendrag

Alle avfallsdeponier er pålagt å ha et analyseprogram for sigevann som er representativt for deres sigevannshåndtering. Resultatene skal rapporteres til Fylkesmannen en gang pr år. Rapporterings-metoden og DISIG-databasen er utviklet av Jordforsk i samarbeid med Fylkesmannen i Oslo og Akershus, og prøvd ut i forbindelse med innrapporteringen av data for 2002. Årlige sigevanns-målinger leveres fra deponiene til Fylkesmannen på standard regneark tilpasset den nye sigevannsveilederen. Regnearkene samles i en database (DISIG-databasen). Fylkesmannen bruker et eget Excel-ark til å hente ut data fra basen, og lage diagrammer og rapporter, blant annet til SFT. Erfaringene viser at metoden bidrar til en enklere sammenstilling og presentasjon av rapporterte data for det enkelte deponi og sammenlikning mellom deponiene. Ved bruk av det utarbeidede innregistreringsskjemaet og DISIG-databasen får Fylkesmannen en detaljert oversikt over prøvegrunnlaget, samtidig som behovet for aggregerte data pr år blir dekket. Databasens rapport- og tabellfunksjoner gjør det mulig å få en rask oversikt over renseeffekten for den enkelte parameter. På sikt bør denne rapporteringsmetoden også bidra til forenklete prosedyrer for sigevanns-rapporteringen fra deponiansvarlige til Fylkesmannen, for eksempel ved at regnearket benyttes til fortløpende registrering av analyserte data av deponiets ansatte eller oppdragstakere.

Sammendrag

Constructed wetlands remove pollutants by physical, chemical, and biological processes. The pollutant removal efficiency is strongly dependent on the hydraulic characteristics of the wetlands. Hydrology highly affects the hydraulic flow regime and thus has a huge effect on the treatment processes. The current design criteria based on the simplifying assumptions of plug flow and first order decay of pollutants do not accurately predict wetland performance. The lifetime of a filter material may also be strongly affected by a non-uniform flow pattern. In this paper, the effects of different hydrological factors on the transport and removal of pollutants in subsurface-flow (SSF) constructed wetland are reviewed from the research literature, and is examined by experiments and numerical simulations. Results from tracer experiments (Br-) in small-scale subsurface-flow wetlands, with and without vegetation, are presented. Analytical and numerical solutions were used to describe the experimental observations. A three-dimensional finite-difference flow model (MODFLOW) coupled to the transport model (MT3DMS) was used to obtain the numerical solutions. In a series of transport simulations, hydraulic parameters, hydraulic conductivity, effective porosity, and longitudinal dispersivity, were estimated. Results showed that the estimated hydraulic conductivity values were reasonably close to the laboratory-measured values. Although the simulations gave a good representation of the effluent breakthrough curve in the experimental containers, it did not describe the flow pattern within the volume very well. Non-isotropic effects or heterogeneities in the Ks values and/or Kd values could be the cause of inconsistencies in local observations. The field scale experiment showed a large variability in soil physical properties, which gave, rise to unexpected breakthrough curves at the observation wells and at the outlet. Thus, at a field scale it was even more difficult to capture the observed phenomena in Visual modflow, heterogeneities might have given rise to preferential flow paths, data from this experiment have not yet been fully analysed, and further simulations are planned to include heterogeneity. Although we have not yet been able to describe sufficiently the factors, which give rise to the heterogeneous flow pattern, simulations in Modflow are very useful to improve understanding and design of constructed wetlands. To be able to solve the transport equations analytically the system has to be simplified to a larger degree than in a numerical model, but the analytical solutions are still useful to get a rough idea of the flow and transport processes.

Sammendrag

Spillhaug avfallsdeponi mottar kommunalt avfall fra Aurskog-Høland og Rømskog kommuner. Bunnen av deponiet ligger i grunnvannsnivå og sigevann fra deponiet drenerer til underliggende grunnvann. Grunnvannsmagasinet (grusig sand) er avgrenset av fjellterskler og drenerer til et relativt konsentrert kildeutslagsområde ca 300 m fra deponiet. Nedstrøms kildeområdet er det etablert et behandlingsanlegg (rensepark) for sigevannspåvirket grunnvann som omfatter brønn med pumpe, luftebasseng og tre tilplantede våtmarksbassenger. Undersøkelsene i grunnvannsmagasinet viser en betydelig grad av naturlig selvrensing, fortynning og kvalitetsutjevning av sigevannet i grunnen fra deponiet fram til kildeområdet. Grunnvannsmagasinet kan derfor betraktes som en del av rensesystemet for sigevann. Renseparken har behandlet ca 60 000 m3 sigevannsforurenset grunnvann i 2002, Det har blitt pumpet ca 165 m3/d hele året. Beregnet ut fra endring i vannkvalitet fra deponiet (fyllingsfront = brønn B6) og til resipient (bekk) har rensegraden for 2002 vært 96 % for jern, 57 % for TOC, 59 % for KOF , 75 % for nitrogen (tot. N), 78% for ammonium nitrogen. Rensegraden er justert for fortynning i grunnvannsmagasinet. Renseparken har en begrenset nitrifisering. Det er gjennomført tiltak for å bedre effekten av nitrifisering i luftet lagune høsten 2002, men effekten har ikke blitt undersøkt i 2002. Stikkprøver av resipienten (bekk) viser at denne påvirkes av sigevannsutslipp, spesielt mht økte nitrogenverdier.

Sammendrag

Rapporten beskriver resultatene fra søyleforsøk i klimaregulert rom hvor filtermaterialene skjellsand, Leca lettklinker og perlitt ble undersøkt i en periode på 200 dager. Korngraderingen var relativ lik og tilsvarte grovsand. Forsøket ble belastet med slamavskilt husholdningsavløp. Den hydrauliske belastningen var 400 og 600 l/m2?d. Vannet ble tilført søylene med peristralpumpe hvert 30. minutt. Formålet med laboratorieforsøket har vært å finne forfiltermedier som fungerer tilfredsstillende ved høye belastninger, både hydraulisk og rensemessig. Resultatene viser at det ikke var noen vesentlig forskjell i resultatene mellom de tre ulike filtermediene. Renseevne var følgende: SS 90%, organisk stoff (BOF, TOC) 75-80%, total nitrogen 5-10%, nitrifikasjon 75 – 85% etter 4 uker, total fosfor 30 – 70% (avtakende mot slutten). Forsøket indikerer at dersom det oppnås en jevn fordeling av avløpsvannet på filterflaten av et porøst filtermedium tilsvarende fingrus og det benyttes en utjevningstank med støtbelaster og programmerbar logisk styring (PLS) så kan filteret belastes opp til 400-600 l/m2?d i kortere perioder (inntil 180 dager i året). Forsøket er gjennomført under relativt ideelle forhold i et forsøkslaboratorium uten variasjon i f.eks. temperatur (9ºC) og størrelse på dosene. Ved overføring av resultatene til fullskala filteranlegg anbefales det inntil videre at den hydrauliske belastningen maksimalt er 300 – 500 l/m2?d dersom formålet er god BOF reduksjon (>75%) og høy nitrifikasjon. Kompakte forfiltre med støtbelastning kan benyttes til forbehandling før infiltrasjon, våtmarksfilter eller som eget biologisk rensetrinn.

Sammendrag

I forskningsprogrammet for naturbasert avløpsteknologi (NAT-programmet) har ulike naturbaserte renseløsninger for avløpsvann fra boliger i spredtbygde strøk blitt utviklet og vurdert. I denne rapporten vurderes økonomiske og miljømessige forhold for behandling av avløp i spredt bebyggelse med jordrenseanlegg og våtmarksfiltre, som NAT-forskere har utviklet og tilpasset norske forhold i tillegg til typegodkjente minirenseanlegg. Ved vurdering og sammenligning er det vist drifts- og anleggskostnader for anlegget og for den enkelte bolig fordelt på de enkelte deler av avløpssystemet (oppsamling, transport og behandling) samt kost-effekt og restutslipp for fosfor, nitrogen og organisk materiale. Det er vurdert anleggsstørrelser fra enkeltbolig-anlegg og opp til anlegg for 300 personer. Det er både benyttet erfaringstall for kostnader fra etablerte anlegg og utviklet kostnadsmodeller på basis av grunnlagsdata fra NAT-programmets andre prosjekter. Data om renseeffekt er hovedsaklig basert på erfaringer fra NAT-programmet. [...]

Sammendrag

Denne rapporten omhandler egenskaper til jordmasser på Fornebu som kan tenkes brukt i jordblandinger til ulike typer grøntanlegg. Ulike typer organisk materiale som kan skaffes fra rimelig avstand til Fornebu er vurdert. De fleste stedegne jordmassene på Fornebu inneholder mye grovt materiale (grus, stein og blokk). Dette må skilles fra ved produksjonen av vekstjord. Selv om alt materiale større enn 2 cm skilles fra, vil massene fremdeles ha et betydelig grusinnhold. Det er bare sand som ligger under tidligere rullebane i utbyggingsområde 3 som ikke er grusholdig. 10 jordblandinger av forskjellige typer jordmasser med om lag 5 % innhold av organisk materiale er vurdert ut fra fysiske egenskaper og vekstforsøk. Ingen av jordblandingene viste seg uegnet ut fra vekstforsøkene, men flere av jordblandingene inneholder en del ugrasfrø. Innholdet av ugrasfrø kan begrense bruksområdet for disse jordblandingene. Ved sammenligning av ulike typer organisk materiale var det best etablering av raigras i jordblandingene med avløpsslam fra VEAS. De var svak vekst av raigras i jordblandingene som var tilført Oslo-kompost eller Lindum-kompost. Forskjellen i vekst mellom VEAS-slammet og komposttypene hadde sammenheng med betydelig innhold av mineralsk nitrogen i VEAS-slammet (NH4-N). N-omsetningen i jordblandinger til grøntanlegg er trolig en av de mest avgjørende faktorene for effektiv etablering. Ut fra litteraturstudier er det fastslått at komprimering av dypereliggende jordlag er et problem ved bygg- og anleggsvirksomhet. Skader dypere enn 30 cm oppstår ved akselbelastninger over 6 tonn (enkeltaksel) og 8-10 tonn (boggi). I områder som skal brukes til grøntanlegg, bør en derfor etablere soner som skjermes for anleggstrafikk og konsentrere massetransport til områder som uansett må repareres før etablering av grøntanlegg startes.