Sammendrag

Artikkelen tar for seg levetid for infiltrasjonsanlegg for avløpsvann og ser spesielt på binding av fosfor og gjentetting som kan begrense levetiden. Det refereres til norske og internasjonale undersøkelser. I Norge er det generelt gode erfaringer med infiltrasjon som rensemetode og regnes som en robust metode som tåler variasjoner i hydraulisk belastning og oppnår rensing på mange viktige parametere. Undersøkelser av eldre anlegg, etablert før 1985, viser imidlertid at anleggene ofte er plassert på dårlige egnede masser, har for lite areal eller mangelfull utforming i forhold til dagens krav. Infiltrasjonsanlegg i gode masser, og spesielt med nyere design, kan forventes å ha lang levetid (mer enn 20 ‐ 25 år), men lokale forhold kan begrense levetiden. Artikkelen har forslag til tema som bør undersøkes nærmere i forhold til å vurdere levetid på norske infiltrasjonsanlegg.

Sammendrag

Fekal forurensning i vann kan spre mikroorganismer som utgjør en helserisiko. For å finne de riktige tiltakene er det vesentlig å finne ut hvor forurensingen kommer fra og hva som er den dominerende kilden. NIBIO har introdusert mikrobiell kildesporing for å undersøke opprinnelsen av fekal vannforurensing i forskjellige typer vassdrag som omfatter jordbruk, viktige drikkevannskilder og urbane område. Metoden omfatter standard tester for påvisning av fekal indikatorbakterien E.coli i første trinn. Videre benyttes molekylærbiologiske DNA tester av vertsspesifikke genetiske markører fra bakteriegruppen Bacteriodales 16S rRNA for sporing av fekale forurensning i prøver hvor E.coli ble påvist. Ved hjelp av bioinformatikk utformes en bidragsprofil for hvilke dyregrupper som bidrar prosentvis i vannprøven. Det kan skilles mellom bidrag fra mennesker, drøvtyggere, hest og gruppen “andre dyr”. Rapporten presenterer undersøkelser fra perioden 2013 – 2016. NIBIO mener metoden er egnet til å bli implementert i overvåkningen av - og tiltak mot fekal vannforurensning.

Sammendrag

This study describes the first Norwegian microbial source tracking (MST) approach for water quality control and pollution removal from catchment run-off in a nature-based treatment system (NBTS) with a constructed wetland. The applied MST tools combined microbial analyses and molecular tests to detect and define the source(s) and dominant origin(s) of faecal water contamination. Faecal indicator bacteria Escherichia coli and host-specific Bacteroidales 16 s rRNA gene markers have been employed. The study revealed that the newly developed contribution profiling of faecal origin derived from the Bacteroidales DNA could quantitatively distinguish between human and non-human pollution origins. Further, the outcomes of the MST test have been compared with the results of both physicochemical analyses and tests of pharmaceutical and personal care products (PPCPs). A strong positive correlation was discovered between the human marker and PPCPs. Gabapentin was the most frequently detected compound and it showed the uppermost positive correlation with the human marker. The study demonstrated that the NBTS performs satisfactorily with the removal of E. coli but not PPCPs. Interestingly, the presence of PPCPs in the water samples was not correlated with high concentrations of E. coli. Neither has the latter an apparent correlation with the human marker.

Sammendrag

Area-efficient constructed systems for stormwater management and bioretention may involve large fluc-tuations in subsurface water levels. Such fluctuations challenge vegetation by forcing roots to exploredeeper layers to access water during dry periods. In a controlled experiment, we studied growth pat-terns and the ability of Phragmites australis roots to track subsurface water level fluctuations of differingamplitude and frequency in substrates with contrasting water-holding capacity. We found that P. aus-tralis was able to adjust its rooting pattern to considerable subsurface water level fluctuations (to wellbelow 120 cm), but that substrate characteristics can restrict its ability to adjust to larger fluctuations.Fluctuation amplitude was the driving factor for plant growth and biomass allocation responses, whilesubstrate characteristics and fluctuation frequency were less important. When not exposed to large waterlevel fluctuations, P. australis grew larger shoots and only explored intermediate rooting depths. Therewas a negative relationship between root and rhizome biomass, showing a resource-based trade-off andshort-term costs of adjusting rooting patterns to large water level fluctuations. These results indicatethat P. australis is suited for systems with considerable subsurface water fluctuations, but constraints onits flexibility need to be investigated.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten omhandler hygienisk vannkvalitet i Oslos byvassdrag, og beskriver mulig sykdomsrisiko knyttet til eksponering for vannet gjennom rekreasjonsaktiviteter. Forekomst av sykdomsfremkallende virus, bakterier og parasitter fra fekal forurensning vurderes å utgjøre høyest sykdomsrisiko, og det er viktig å ha fokus på tiltak for å minimere tilførslene og nivået av fekal forurensning i urbane vannforekomster der mange mennesker ferdes, samt å unngå at mennesker eksponeres for vannet på dager eller lokaliteter der det er sterkt fekalt forurenset. Rapporten beskriver metoder for å identifisere kilder til fekal forurensning (mikrobiell kildesporing), hurtigmetoder for å overvåke hygienisk vannkvalitet, samt kunnskap om effekt av naturbaserte renseløsninger. Når byvassdrag restaureres refereres det ofte til en rekke økosystemtjenester som tiltaket forventes å oppfylle, der bedre vannkvalitet rangerer høyt, i tillegg til flomdemping, biologisk mangfold, landskapsestetikk mm. I et oppfølgende hovedprosjekt kan det være hensiktsmessig å se på alle aspekter relatert til vannkvalitet og hvordan man best kan lykkes med multifunksjonell restaurering av byvassdrag hvor god vannkvalitet er et viktig delmål. Rapporten identifiserer kunnskapshull og gir forslag til tema som bør utredes mer i forbindelse med restaurering av byvassdrag hvor målet er en forbedret vannkvalitet.

Sammendrag

Rapporten omhandler hygienisk vannkvalitet i Oslos byvassdrag, og beskriver mulig sykdomsrisiko knyttet til eksponering for vannet gjennom rekreasjonsaktiviteter. Forekomst av sykdomsfremkallende virus, bakterier og parasitter fra fekal forurensning vurderes å utgjøre høyest sykdomsrisiko, og det er viktig å ha fokus på tiltak for å minimere tilførslene og nivået av fekal forurensning i urbane vannforekomster der mange mennesker ferdes, samt å unngå at mennesker eksponeres for vannet på dager eller lokaliteter der det er sterkt fekalt forurenset. Rapporten beskriver metoder for å identifisere kilder til fekal forurensning (mikrobiell kildesporing), hurtigmetoder for å overvåke hygienisk vannkvalitet, samt kunnskap om effekt av naturbaserte renseløsninger. Når byvassdrag restaureres refereres det ofte til en rekke økosystemtjenester som tiltaket forventes å oppfylle, der bedre vannkvalitet rangerer høyt, i tillegg til flomdemping, biologisk mangfold, landskapsestetikk mm. I et oppfølgende hovedprosjekt kan det være hensiktsmessig å se på alle aspekter relatert til vannkvalitet og hvordan man best kan lykkes med multifunksjonell restaurering av byvassdrag hvor god vannkvalitet er et viktig delmål. Rapporten identifiserer kunnskapshull og gir forslag til tema som bør utredes mer i forbindelse med restaurering av byvassdrag hvor målet er en forbedret vannkvalitet.

Sammendrag

Vann- og avløpsetaten ved Bergen kommune ble invitert av NIBIO til å delta i et prosjekt der formålet med prosjektet primært var å vurdere molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder i store nedbørfelt med vannkilder til konsum, også bading og/eller vanning. Det andre målet med prosjektet var å forsøke å verifisere metoden i nedbørfelt som er dominert av mennesker eller dyr, samt validere molekylærbiologiske tester for forskjellige dyrearter. Testing av metoden i flere ulike typer nedbørfelt skulle gi NIBIO grunnlag for å vurdere om metodikken er egnet til å bli implementert i standard tester i overvåkningen av, og tiltak mot fekal forurensning i vann. Vann- og avløpsetaten valgte å gå inn i prosjektet med drikkevannskilden Jordalsvatnet som har et sammensatt nedbørfelt med bebyggelse og private og kommunale avløpsanlegg, landbruk og mindre næringsvirksomheter. Samtidig med innsending av prøver fra Jordalsvatnet, ble det tatt ut enkelte stikkprøver fra et prøvepunkt i nedbørfeltet til drikkevannskilden Svartediket og fra Grimseidvassdraget (Birkelandsvatnet), som bare ble analysert med hensyn på fekal forurensning fra mennesker/ikke-mennesker. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i de fleste ferskvannsprøver tatt ut rundt Jordalsvatnet. E. coli ble også påvist i alle prøvene tatt ut ved Svartediket og Birkelandsvatnet. I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker om forsommeren (mai 2015), forvinteren (oktober 2015) og vinteren (desember 2015), og høyest bidraget fra dyr i den varmeste perioden (juni og august 2015).

Sammendrag

NIBIO ble engasjert av Oslo VAV til å utføre en undersøkelse gjennom et 1-års prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tre tilløpsbekker (Movannsbekken, Lautabekken og bekken ved Skjerven) til Maridalsvannet og utløp Akerselva. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, hester og/eller ikke-mennesker (generelt andre dyr) dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i 11 av 12 ferskvannsprøver tatt ut ved hvert prøvested i de tre tilløpsbekkene til Maridalsvannet. Også brakkvannet fra Akerselva var fekalt forurenset (E. coli konsentrasjon på 8164 MPN/100 ml i desember 2014). I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden og forsommeren, generelt november 2014 - mai 2015, og høyest bidraget fra dyr i den varme perioden, generelt juni - september 2015.

Sammendrag

NIBIO ble engasjert av Vikelvdalen Vannbehandlingsanlegg til å utføre en undersøkelse gjennom et prosjekt på kildesporing av fekal vannforurensing i tilløpsbekker til Jonsvannet (dvs. Jervbekken, Valsetbekken, Lykkjbekken og Sagelva) og i tillegg i en kontrollprøve fra utløp i Jonsvannsveien. Formålet med prosjektet var primært å benytte molekylærbiologiske metoder for sporing av fekale forurensningskilder og å definere hvor i nedbørfeltet fekal forurensing fra mennesker, drøvtyggere og hester dominerer. Resultatene fra prosjektet viser at fekal forurensing med E. coli ble funnet i de fleste ferskvannsprøver tatt ut fra Valsetbekken, Jervbekken og Sagelva. Også, ble E. coli påvist i alle prøver fra Lykkjbekken og fra utløp i Jonsvannsveien. I tillegg viste resultatene en lik trend som ble observert gjennom tester av alle vannprøvene, dvs. et klart bidrag i fekal forurensingen fra mennesker i den kalde perioden (generelt forsommeren og forvinteren) og høyest bidraget fra dyr (særlig drøvtyggere) i den varme perioden (generelt juni - september 2015).

Sammendrag

Norwegian constructed wetlands (CWs) that treat domestic wastewater are classified as horizontal subsurface flow constructed wetlands (HSFCWs). Over the years of continuous performance, the HSFCWs operating under cold climate conditions have shown a high and stable treatment efficiency with regard to the removal of organic matter (>90 % BOD), nutrients (>50 % N and >90 % P) and microbes (>99 % bacteria). The majority of Norwegian HSFCWs are categorised as small (<50 pe) on-site, decentralised wastewater treatment systems. The Norwegian systems consist of three fundamental elements: a septic tank, a pre-filter (i.e. an aerobic vertical flow biofilter) and a horizontal flow saturated filter/wetland bed. The first, primary treatment step begins in the septic tank from which effluents are pre-treated in the second step occurring in the pre-filter/biofilter section and further in the third, final step taking place in the filter bed/HSFCW. The first and third treatment steps are quite common in systems with CWs, but the pre-treatment in biofilter(s) is mainly known from Norway. The main purpose of using the pre-treatment phase is to supply air during the cold season, to enhance nitrification processes, and to reduce the load of organic matter before entering the filter/wetland bed. If constructed and maintained correctly, the biofilters alone can remove 90 % BOD and 40 % N. Various filter/CW beds have been introduced for treatment of domestic wastewater (as complete or source-separated streams) in Norway, but the most common feature is the use of specific filter media for high phosphorus (P) removal. A few Norwegian municipalities also have limits with respect to nitrogen (N) discharge, but the majority of municipalities use 1.0 mg P/l as the discharge limit for small wastewater treatment systems. This particular limit affects the P retention lifetime of the filter media, which varies from system to system depending on the filter media applied, the type of wastewater treated, and the system design and loading rates. An estimated lifetime of filter media with regard to P removal is approximately 15–18 years for a filter/CW bed of a single household. After completing the lifetime, the filter media is excavated and replaced with new/fresh materials, allowing the system to operate effectively for another lifespan. Since the exploited media are P-rich materials, the main intention is their reuse in a safe and hygienic way, in which P could be further utilised. Therefore, the Norwegian systems can represent a complex technology combining a sustainable technique of domestic wastewater treatment and a bio-economical option for filter media reuse. This is a quite challenging goal for reclamation and recycling of P from wastewater. Thus, there are some scenarios of reusing the P-rich filter media as a complementary P fertiliser, a soil amendment or a conditioner, provided the quality is acceptable for utilisation in agriculture. Alternatively, the filter media could be reused in some engineering projects, e.g. green roof technology, road screening or construction of embankments, if the quality allows application in the environment. The core aspect of the reuse options is the appropriate quality of the filter media. As for the theoretical assumption, it should not be risky to reuse the P-rich media in agriculture. In practice, however, the media must be proven safe for human and environmental health prior to introducing into the environment.

Sammendrag

Elevated nutrient concentrations in streams in the Norwegian agricultural landscape may occur due to faecal contamination. Escherichia coli (E. coli) has been used conventionally as an indicator of this contamination; however, it does not indicate the source of faecal origin. This work describes a study undertaken for the first time in Norway on an application of specific host-associated markers for faecal source tracking of water contamination. Real-time quantitative polymerase chain reaction (qPCR) on Bacteroidales host-specific markers was employed for microbial source tracking (MST) to determine the origin(s) of faecal water contamination. Four genetic markers were used: the universal AllBac (Bacteroidales) and the individual specific markers BacH (humans), BacR (ruminants) and Hor-Bac (horses). In addition, a pathogenicity test was carried out to detect the top seven Shiga toxin-producing E. coli (STEC) serogroups. The ratio between each individual marker and the universal one was used to: (1) normalise the markers to the level of AllBac in faeces, (2) determine the relative abundance of each specific marker, (3) develop a contribution profile for faecal water contamination and (4) elucidate the sources of contamination by highlighting the dominant origin(s). The results of the qPCR MST analyses indicated the actual contributions of humans and animals to faecal water contamination. The pathogenicity test revealed that water samples were STEC positive at a low level, which was in proportion to the concentration of the ruminant marker. The outcomes were verified statistically by coupling the findings of major contamination sources with observations in the field regarding local land use (residential or agricultural). Furthermore, clear correlations between the human marker and E. coli counts as well as the ruminant marker and STEC quantity in faecally contaminated water were observed. The results of this study have the potential to help identify sources of pollution for targeted mitigation of nutrient losses.

Til dokument

Sammendrag

Antimony (Sb) in air pollution control (APC) residues from municipal solid waste incineration has gained increased focus due to strict Sb leaching limits set by the EU landfill directive. Here we study the chemical speciation and solubility of Sb at the APC treatment facility NOAH Langøya (Norway), where iron (Fe)-rich sulfuric acid (∼3.6 M, 2.3% Fe(II)), a waste product from the industrial extraction of ilmenite, is used for neutralization. Antimony in water extracts of untreated APC residues occurred exclusively as pentavalent antimonate, even at low pH and Eh values. The Sb solubility increased substantially at pH <10, possibly due to the dissolution of ettringite (at alkaline pH) or calcium (Ca)-antimonate. Treated APC residues, stored anoxically in the laboratory, simulating the conditions at the NOAH Langøya landfill, gave rise to decreasing concentrations of Sb in porewater, occurring exclusively as Sb(V). Concentrations of Sb decreased from 87 - 918 μg L−1 (day 3) to 18–69 μg L−1 (day 600). We hypothesize that an initial sorption of Sb to Fe(II)-Fe(III) hydroxides (green rust) and eventually precipitation of Ca- and Fe-antimonates (tripuhyite; FeSbO4) occurred. We conclude that Fe-rich, sulfuric acid waste is efficient to immobilize Sb in APC residues from waste incineration.

Til dokument

Sammendrag

Nine filter beds have been constructed in the Nordic countries, Denmark, Finland, Norway and Sweden. Filter beds consist of a septic tank followed by an aerobic pre-treatment biofilter and a subsequent saturated flow grass-covered filter. Thus, filter beds are similar to subsurface flow constructed wetlands with pre-treatment biofilters. but do not have wetland plants with roots submerged into the saturated filter. All saturated filters contain Filtralite (R) P. a light-weight expanded clay aggregate possessing high phosphorus sorption capacity. The filter bed systems showed stable and consistent performance during the. testing period of 3 years. Removal of organic matter measured as biochemical oxygen demand (BUD) was >80%, total phosphorus (TP) >94% and total nitrogen (TN) ranged from 32 to 66%. Effluent concentrations of fecal indicator bacteria met the European bathing water quality criteria in all systems. One system was investigated for virus removal and somatic viruses were not detected in the effluent. The investigations revealed that the majority of the BOD and nitrogen removal occurred in the pre-treatment filters and the phosphorus and bacteria removal was more prominent in the saturated filters. The saturated filters could be built substantially smaller than the current design guidelines without sacrificing treatment performance. The used filter material met the Norwegian regulations for reuse in agriculture with respect to heavy metals, bacteria and parasites. When saturated with phosphorus, the light-weight aggregate. Filtralite (R) P used in the saturated bed is a suitable phosphorus fertilizer and additionally has a liming effect. (C) 2010 Elsevier B.V. All rights reserved.

Sammendrag

Det finnes i dag rundt 340 000 mindre avløpsrenseanlegg i spredt bolig- og hyttebebyggelse i Norge. Mange kommuner jobber målrettet med opprydding i spredt bebyggelse, og det vil de kommende årene investeres betydelige beløp i mindre avløpsrenseanlegg. Dette for at rensekravene i forurensningsforskriften og miljøkravene i forhold til EU's vanndirektiv skal kunne tilfredsstilles i vannresipientene. Det vil i denne sammenheng bli økt fokus på riktig drift og vedlikehold av mindre avløpsrenseanlegg, slik at de nye kravene til renseeffekt og økologisk status i vannresipientene kan tilfredsstilles. For å sikre at mindre avløpsrenseanlegg har tilfredsstillende renseeffekt til en hver tid, vil det være behov for jevnlig drift og vedlikehold av anleggene. Alle typer mindre avløpsrenseanlegg har behov for et mini-mum av tilsyn og vedlikehold for å fungere som forutsatt. For å sikre god oppfølging av mindre avløpsanlegg, må det inngås serviceavtaler mellom anleggseier og foretak med tilfredsstillende ompetanse i forhold til den aktuelle renseløsningen. Det er viktig at kommunene oppretter gode systemer for registrering og oppfølging av innkomne årsrapporter, slik at dette kan inngå i kommunenes videre forvaltningsarbeid i forbindelse med avløp i spredt bebyggelse. Denne rapporten gir en skissering av behov for oppfølging av de ulike typer mindre avløpsrenseanlegg som benyttes i Norge i dag, samt hva som bør vektlegges videre for å sikre bedre oppfølging og tilfredsstillende drift og vedlikehold av mindre avløpsrenseanlegg. Det er i rapporten gitt punkter som bør inngå i en serviceavtale for de ulike typer av mindre avløpsrenseanlegg, samt gitt en kort beskrivelse av krav til kompetanse og hvilke punkter som bør fremgå av en årsrapport til kommunen.

Sammendrag

Både naturbaserte vs tekniske, sentrale vs desentrale avløpsløsninger har sine fordeler og ulemper. I en valgsituasjon mellom ulike løsninger er det ofte et fåtall kriterier som ligger til grunn for valget av løsninger. Ofte ligger det mange kriterier til grunn for et valg. Ved å tydeliggjøre forskjeller mellom ulike systemer i forhold til et utvalg kriterier som er relatert til bærekraftighet som vektes i betydning så vil valgsituasjonen kunne føre til et bedre resultat i forhold til de mål som settes med et avløpssystemet. For å få belyst og skape debatt rundt tema bærekraftige VA-løsninger, har Nesodden kommune initiert et prosjekt der målet er å gi kommunen et godt grunnlag for å velge avløpsløsninger som er i tråd med kommunens ønsker og intensjoner. I prosjektet har det vært en praktisk øvelse i å vekte forhold som kan ha betydning for bærekraften. Det ble valgt ut 17 indikatorer for bærekraft. Øvelsen har blitt utført for områdene Blylaget og Bomansvik. Denne rapporten beskriver metodikken som ble benyttet og resultatene fra undersøkelsen.

Sammendrag

Rapporten sammenstiller en undersøkelse av minirenseanlegg og filterbed for boliger og gråvannsrenseanlegg med biofilter for fritidshus/hytter. Bioforsk Jord og miljø har vært ansvarlig for prøvetakingen som har fore-gått i 2005, 2006 og 2007. Boliganleggene som har blitt undersøkt finnes i hovedsak i kommunene Ås og Frogn i Akershus. Anleggene har for det meste blitt tatt ut i samarbeid med saksbehandlere i disse to kommunene og representer et tilfeldig utvalg av anlegg i regionen. Undersøkte gråvannsrenseanlegg for hytter er lokalisert både i Fredrikstad, Frogn, Ås og Ringerike kommune. Selv om undersøkelsen er begrenset mht. antall anlegg som er prøvetatt, gir rapporten et grunnlag for å vurdere funksjonen til de undersøkte anleggstypene, samt om det er behov for tettere oppfølging av mindre avløpsanlegg. De 20 minirenseanleggene i undersøkelsen er hovedsakelig prøvetatt i fire omganger. Gjennomsnittlige utslippsverdier for total fosfor (tot-P) og biokjemisk oksygenforbruk målt som BOF5 ligger over de forventede utslippskonsentrasjoner dersom det forutsettes 90% rensing. Gjennomsnittet av alle fosforanalysene for minirenseanlegg gir en utslippskonsentrasjon på 1,9 mg/l, tilsvarende en rensegrad på ca 80 %. Når avvikende prøver tas ut av gjennomsnittsberegningen, ligger fosfor- og BOF5-konsentrasjonene omtrent på grenseverdien for 90 % renseevne. Det er store variasjoner i renseevnen for minirenseanleggene. For fire undersøkte filterbedanlegg, alle prøvetatt ved fire anledninger, er gjennomsnittlig utslippskonsen-trasjon av fosfor 0,9 mg/l. Dette tilsvarer en rensegrad på 90% for fosfor. For BOF5 må avvikende prøver fjernes for at gjennomsnittsverdien skal tilfredsstille grenseverdien ved 90% rensing av organisk materiale. Undersøkelsen av gråvannsrenseanlegg med biofilter omfatter prøvetaking av anlegg fra fire leverandører. Det er registrert relativt store variasjoner i målte verdier ut av anleggene. Ved fjerning av avvikende prøver, ligger gjennomsnittet av de enkelte anleggene stort sett litt over forventede utslippsverdier. Gjennom intervjuer av anleggseiere, tilbakemeldinger fra leverandører , samt feltregistreringer ble det avdekket alvorlige feil og mangler ved noen av minirensanleggene og på et av filterbedanleggene. Det ble ikke avdekket alvorlige problemer med drift eller driftsoppfølging av gråvannsrenseanleggene.

Til dokument

Sammendrag

In 1991, the first subsurface flow constructed wetland for treatment of domestic wastewater was built in Norway Today, this method is rapidly becoming a popular method for wastewater treatment in rural Norway. This is due to excellent performance even during winter and low maintenance. The systems can be constructed regardless of site conditions. The Norwegian concept for small constructed wetlands is based on the use of a septic tank followed by an aerobic vertical down-flow biofilter succeeded by a subsurface horizontal-flow constructed wetland. The aerobic biofilter, prior to the subsurface flow stage, is essential to remove BOD and achieve nitrification in a climate where the plants are dormant during the cold season. When designed according to present guidelines a consistent P-removal of > 90% can be expected for 15 years using natural iron or calcium rich sand or a new manufactured lightweight aggregate with P-sorption capacities, which exceeds most natural media. When the media is saturated with P it can be used as soil conditioner and P-fertilizer. Nitrogen removal in the range of 40-60% is achieved. Removal of indicator bacteria is high and < 1000 thermotolerant coliforms/100 ml is normally achieved. In 1991, the first subsurface flow constructed wetland for treatment of domestic wastewater was built in Norway. Today, this method is rapidly becoming a popular method for wastewater treatment in rural Norway. This is due to excellent performance evenduring winter and low maintenance. The systems can be constructed regardless of site conditions. The Norwegian concept for small constructed wetlands is based on the use of a septic tank followed by an aerobic vertical down-flow biofilter succeeded by asubsurface horizontal-flow constructed wetland. The aerobic biofilter, prior to the subsurface flow stage, is essential to remove BOD and achieve nitrification in a climate where the plants are dormant during the cold season. When designed according topresent guidelines a consistent P-removal of > 90% can be expected for 15 years using natural iron or calcium rich sand or a new manufactured lightweight aggregate with P-sorption capacities, which exceeds most natural media. When the media is saturated with P it can be used as soil conditioner and P-fertilizer. Nitrogen removal in the range of 40–60% is achieved. Removal of indicator bacteria is high and < 1000 thermotolerant coliforms/100 ml is normally achieved.

Sammendrag

I forskningsprogrammet for naturbasert avløpsteknologi (NAT-programmet) har ulike naturbaserte renseløsninger for avløpsvann fra boliger i spredtbygde strøk blitt utviklet og vurdert. I denne rapporten vurderes økonomiske og miljømessige forhold for behandling av avløp i spredt bebyggelse med jordrenseanlegg og våtmarksfiltre, som NAT-forskere har utviklet og tilpasset norske forhold i tillegg til typegodkjente minirenseanlegg. Ved vurdering og sammenligning er det vist drifts- og anleggskostnader for anlegget og for den enkelte bolig fordelt på de enkelte deler av avløpssystemet (oppsamling, transport og behandling) samt kost-effekt og restutslipp for fosfor, nitrogen og organisk materiale. Det er vurdert anleggsstørrelser fra enkeltbolig-anlegg og opp til anlegg for 300 personer. Det er både benyttet erfaringstall for kostnader fra etablerte anlegg og utviklet kostnadsmodeller på basis av grunnlagsdata fra NAT-programmets andre prosjekter. Data om renseeffekt er hovedsaklig basert på erfaringer fra NAT-programmet. [...]