Kirsten Tørresen
Forsker
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i grasfrøeng, vårkorn, potet, gulrot under plast og på friland, rotpersille, jordbær, bringebær og eple.
Forfattere
Aritz Royo-Esnal Andrea Onofri Alireza Taab Donato Loddo Jevgenija Necajeva Ahmet Uludag Agnieszka Synowiec Isabel M. Calha Lars Andersson Peter K. Jensen Ilhan Uremis Garifalia Economou Alistair J. Murdoch Kirsten TørresenSammendrag
The variability in the emergence process of different populations was confirmed for two Echinochloa crus-galli populations, one from Italy (IT) and the second from Norway (NO). Seeds were sown in 12 localities over Europe and the Middle East, and the emergence patterns of IT and NO were compared with those of several local populations at each location. Seeds of each population were sown in pots buried to the ground level. The base temperature (Tb) for emergence was estimated by (1) analysing logistic models applied to the field emergence of IT and NO, and (2) a germination assay set in winter 2020 at constant temperatures (8, 11, 14, 17, 20, 26, 29°C) with newly collected seeds in 2019 from the same fields where IT and NO had previously been harvested in 2015. The logistic models developed for IT and NO in each location showed that the emergence pattern of IT was similar to that of the local populations in Poland, Italy, Spain, Turkey South and Iran, while NO fitted better to those in Sweden and Latvia. No germination was obtained for IT in a germination chamber, but the estimated Tb with the logistic model was 11.2°C. For NO, the estimated Tb was 8.8°C in the germination chamber and 8.1°C in the field. Results suggest that adaptation to local environmental conditions has led to inter-population differences in Tb and parameter estimates of thermal-time models to predict the emergence of E. crus-galli should only be used for populations with similar climatic and habitat conditions.
Forfattere
Aritz Royo-Esnal Andrea Onofri Donato Loddo Jevgenija Necajeva Peter K. Jensen Garifalia Economou Alireza Taab Agnieszka Synowiec Isabel M. Calha Lars Andersson Ahmet Uludag Ilhan Uremis Alistair J. Murdoch Kirsten TørresenSammendrag
Echinochloa crus-galli (L.) P. Beauv. is one of the most important weeds. It is distributed worldwide and has adapted to diverse habitats and climatic conditions. This study aimed to compare the emergence patterns of two populations of E. crus-galli from different environments at 11 locations across Europe and the Middle East. Seeds of the two populations were collected from maize in Italy and from spring barley in Norway and were then buried in soil in autumn 2015. In the spring of 2016, the soil was disturbed around the usual seedbed preparation date in each location and emergence was recorded. The soil was again disturbed a year later and emergence was recorded for a second season. Total emergence, the times of onset, end and to 50% emergence and the period between 25% and 75% of emergence were analysed by two-way ANOVA and principal components analysis. The Italian population showed a higher emergence than the Norwegian population in Southern locations, while the ranking was reversed in Northern locations. In almost all locations, a tendency to emerge earlier was recorded for the Norwegian population, but the periods from 25% to 75% emergence were similar for both populations. Total emergence, and the times of onset and end of emergence seemed to be mainly under genotypic (plus maternal) control, suggesting there were different temperature thresholds for seedling emergence in each population. Conversely, the duration of emergence seemed to be mainly under environmental control. This research confirms the high variability between populations and suggests the need to continue identifying key characteristics for the development of efficient models for seedling emergence in specific climates and/or latitudes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
VIPS is a technology platform for prognosis, monitoring and decision support for integrated pest management in crops in Norway. The service facilitates access to a Danish decision support tool, IPMwise, for the management of weeds. This tool, called VIPS-weeds in Norway, is adjusted to the Norwegian conditions for cereals. VIPS-weeds selects and adjusts the dose of herbicides according to weed species, weed density and temperature. The tool is being tested each year for local adaptations and updating. In 2021, four experiments were performed in spring wheat and barley. The experiments were designed in completely randomised blocks with three replications, and each included a control (unsprayed), a VIPS-weeds, and an adviser choice plot as well as plots for a variety of herbicides that are common in these crops. The weed species and density, development stage and possible herbicide resistance of each species in the control plots as well as crop information and temperature data were registered in VIPS-weeds three days before the normal spraying time. The suggested herbicides (set to be suggested based on the price) were applied to the VIPS-weeds plots. The effect of suggested herbicides and their dose was assessed as the reduction of weed coverage (%) in sprayed plots compared to the control plots 3-4 weeks after spraying. The average efficacy targets for the weed species (observed at least in two fields) Spergula arvensis, Viola sp., Stellaria media, Galeopsis sp., Chenopodium album, and Fumaria officinalis were predicted to be at 91, 84, 65, 83, 80, and 72% respectively, by VIPS-weeds. The results showed an average efficacy of 45, 58, 79, 80, 91 and 82% for these weeds, respectively. The VIPS-weeds solution was economically reasonable and gave similar results as adviser choice in terms of weed control and yield.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Elymus repens (L.) Gould), Cirsium arvense (L.) Scop. and Sonchus arvensis L. are important arable creeping perennial weeds in Europe. These are clonal plants with subterranean reproductive organs (E. repens, rhizomes, the two dicots, horizontal creeping roots) sprouting from ramets. We tested the sprouting ability and early growth of ramet sprouts at temperatures typical for Nordic autumn climate and with different preconditions of the mother plant (time in autumn, mother plant age, climate change experiences of the mother plants (two experiments)). The species reacted differently, with S. arvensis not sprouting at all, and C. arvense ramets sprouting at higher temperatures than those of E. repens, which sprouted at all tested temperatures. Plant age affected only the ramet sprout biomass of E. repens. Climate change during mother plant growth only affected C. arvense, with the highest above-ground biomass of the sprouted ramets at an elevated temperature and ambient CO2. Testing earlier in autumn showed more sprouting and biomass for C. arvense and E. repens than testing later in the season. The observed temperature responses confirmed more and bigger sprouts with higher autumn temperatures. Controlling the sprouted ramets in autumn is easier for E. repens than for C. arvensis. Due to their low/no sprouting ability in autumn, the ramets of S. arvensis cannot be controlled in autumn.
Forfattere
Kirsten Tørresen Jukka Salonen Lars Olav Brandsæter Björn Ringselle Marian M. Weigel Eliyeh Ganji Bärbel GerowittSammendrag
Book of Abstracts p. 213: The perennial creeping weeds Cirsium arvense (L.) Scop., Sonchus arvensis L. and Elymus repens (L.) Gould cause large problems in agricultural production in northern Europe. The management of these species is difficult in organic farming, but easier in conventional farming using herbicides. We collected and analysed literature on the response of these weed species to management practices in order to find knowledge gaps. C. arvense and E. repens are more studied compared to S. arvensis. Both C. arvense and E. repens have recently been the subjects of extended reviews. Elymus repens, a rhizomatous grass, is vulnerable to disturbance and competition due to weak seasonal dormancy, shallow creeping rhizomes and short-lived and low-spreading seeds. Tillage and mowing can effectively control E. repens, but efficacy varies between clones, seasons and treatment frequencies. Combined effects of direct control and competition from main crop/subsidiary crop merit further research. Cirsium arvense and S. arvensis are dicot species with creeping roots, with C. arvense roots being situated deeper in the soil than S. arvensis and both having deeper roots than the rhizomes of E. repens. Cirsium arvense can sprout from the intact root system even below the plough layer. Spring tillage has been shown to control C. arvense better than autumn tillage, and horizontal root cutter (prototype) have promising results on this species. Sonchus arvensis sprouts mainly in spring and summer thus indicating seasonal dormancy. Therefore, spring tillage controls S. arvensis better than autumn tillage. The effect of competition from main crop and subsidiary crops needs further investigation. While E. repens and C. arvense can be significantly controlled by a simple mechanical control strategy alone (repeated tillage and deep root disturbance, respectively), S. arvensis must be managed by a combination of different non-chemical methods. Identified gaps focus on the deep root system and sexual reproduction (C. arvense), the link between disturbance, competition, withering and dormancy in roots (S. arvensis), and the long-term effect of different integrated weed management strategies on the population dynamics (E. repens). We conclude that more research on all three species is needed, especially on the less studied S. arvensis. Keywords: Couch grass, creeping thistle, perennial sow-thistle, mechanical control, crop competition, cover crop, subsidiary crop Acknowledgements: This research was part of the project “AC/DC-weeds- Applying and Combining Disturbance and Competition for an agro-ecological management of creeping perennial weeds” funded within the ERA-Net Cofund SusCrop/EU Horizon 2020, Grant no. 771134.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jevgenija Necajeva Aritz Royo-Esnal Donato Loddo Peter Jensen Alireza Taab Agnieszka Synowiec Ahmet Uludag Ilhan Uremis Alistair Murdoch Anna Bochenek Andrea Onofri Kirsten TørresenSammendrag
Barnyard grass [Echinochloa crus-galli (L.) Beauv] is a competitive C4 weed species that is widely distributed throughout the world. Although it originated in warm climatic conditions, currently, it is found in Europe as far north as Norway. This study aimed to compare the phenological development of plants from different climatic conditions in varying environmental conditions. To represent the contrasting climatic conditions within Europe, seeds were collected in Norway and Italy, and distributed to the study participants, to be sown at 10 different sites as two common populations. In addition to that, seeds of two to three local populations were collected near each of the sites. The development of the plants was monitored in a pot experiment set up under field conditions. The time to reach heading in the first year of the experiment was 77.6% faster (ranging from 45.9 to 98.3% on average) in the Norwegian than in the Italian population. However, in the leaf development stage, the difference between the common populations was smaller by, 23.5% on average (0–46.7%) and was mostly not significant. Our results indicate that different E. crus-galli ecotypes, characterized by differences in their phenological development, evolved within the distribution area of this species in Europe. However, the early development of the plants progressed with negligible differences between populations. The findings reported here can be used to adapt existing models from one region to regions with different climatic conditions for use in decision support systems and for research into plant population dynamics.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Reusing soil can reduce environmental impacts associated with obtaining natural fresh soil during road construction and analogous activities. However, the movement and reuse of soils can spread numerous plant diseases and pests, including propagules of weeds and invasive alien plant species. To avoid the spread of barnyardgrass in reused soil, its seeds must be killed before that soil is spread to new areas. We investigated the possibility of thermal control of barnyardgrass seeds using a prototype of a stationary soil steaming device. One Polish and four Norwegian seed populations were examined for thermal sensitivity. To mimic a natural range in seed moisture content, dried seeds were moistened for 0, 12, 24, or 48 h before steaming. To find effective soil temperatures and whether exposure duration is important, we tested target soil temperatures in the range 60 to 99 C at an exposure duration of 90 s (Experiment 1) and exposure durations of 30, 90, or 180 s with a target temperature of 99 C (Experiment 2). In a third experiment, we tested exposure durations of 90, 180, and 540 s at 99 C (Experiment 3). Obtaining target temperatures was challenging. For target temperatures of 60, 70, 80, and 99 C, the actual temperatures obtained were 59 to 69, 74 to 76, 77 to 83, and 94 to 99 C, respectively. After steaming treatments, seed germination was followed for 28 d in a greenhouse. Maximum soil temperature affected seed germination, but exposure duration did not. Seed premoistening was of influence but varied among temperatures and populations. The relationships between maximum soil temperature and seed germination were described by a common dose–response function. Seed germination was reduced by 50% when the maximum soil temperature reached 62 to 68 C and 90% at 76 to 86 C. For total weed control, 94 C was required in four populations, whereas 79 C was sufficient in one Norwegian population.
Sammendrag
Established invasive alien plant species make it difficult and costly to move and make use of infested soil in public and private construction work. Stationary soil steaming as a non-chemical control method has the potential to disinfect soil masses contaminated with seeds and other propagative plant materials. The outcome can vary depending on steaming temperature and duration. Higher temperatures and longer durations are relatively more efficient but may also have side-effects including change in soil physical and chemical characteristics. Barnyard grass (Echinochloa crus-galli) is among troublesome invasive species in Norway. We have tested different steam duration at 99°C to find the possible lowest effective exposure duration for killing seeds of this annual grass species. Four replications of 40 barnyard grass dry seeds of one population were placed in polypropylene-fleece bags (9*7 cm), moistened for 12 hours, and covered by the soil at a depth of 7 cm in 60*40*20 cm boxes. The boxes with soil and bags were steamed at 99°C for 1.5, 3 and 9 min. The bags including steamed seeds were taken out, opened, placed on soil surface in pots and covered by a thin layer of soil. The pots were placed in greenhouse and watered from below and seed germination was followed for a month. Moistened non-steamed seeds were used as control. It was shown that steaming at 99°C gave 0% germination indicating that 100% of the seeds were killed regardless of exposure duration while in the control seed germination was 100%. Consequently, to achieve an efficacy of 100%, exposure duration of 1.5 min would be enough. Finding the lowest possible steam temperature and exposure duration to get the highest possible seed killing in a seed mixture of different plant species as well as other factors to increase the heat transferability are under investigation. Keywords: Echinochloa crus-galli; Resource recovery; Steaming temperature and duration; Thermal soil disinfection
Sammendrag
Book of Abstracts p. 225: Perennial sow-thistle (Sonchus arvensis L.) is a problematic weed in arable crops in northern Europe. To control S. arvensis, strategies which reduce both seeds and creeping root production are essential. Inducing repeated sprouting should result in depleting root reserves and reduction in the subsequent shoot emergence. Earlier studies of S. arvensis in the northern European countries have shown a restricted sprouting ability from July/August/ September to October/November. To better understand the sprouting patterns, we conducted joint outdoor pot experiments from March 2020 until July 2021 in three northern European regions: Northern Germany, Norway, and Finland. In each pot, root pieces of 5 cm from local plant material were planted at 5cm depth. Above-ground plants were cut at the soil surface in the growing season of 2020 at 1) flower-bud stage, 2) first visible open flowers, 3) start of seed production, and 4) withering stage. Shoots were counted monthly in 2020 and 2021. In the year 2020, in Germany, sprouting, flowering, seed-set, and withering started earlier than at the other two sites. Significantly more shoots showed up at the flower-bud stage in Germany and Finland compared to Norway. In Finland, significantly more shoots were observed at the later cutting stages compared to the first counts at the flower bud stage. As a subsequent effect, fewest shoots showed up in 2021 at the German and Finnish sites after cutting at flower bud and early flowering stage. The lowest emerged shoot number in 2021 for Norway tended to occur after cutting at the flower bud stage and the start of seed production. Accordingly, cutting at the flower-bud stage decreases the ability to produce shoots in the next year. Keywords: Perennial sow-thistle, sprouting, cutting, shoots Acknowledgements: This research was part of the project “AC/DC-weeds” which is funded by ERA-Net Cofund SusCrop/EU Horizon 2020, Grant no. 771134
Forfattere
Bärbel Gerowitt Sabine Andert Lars Olav Brandsæter Jesper Rasmussen Marie-Helene Robin Jukka Salonen Kirsten Tørresen Han ZhangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Wærnhus Therese With Berge Agnethe Christiansen Inger Sundheim Fløistad Wiktoria Kaczmarek-Derda Kirsten Tørresen Trygve S. AamlidSammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i gras- og kløverfrøeng, vår- og høstkorn, åkerbønne, potet, blomkål, gulrot under plast og på friland, rotpersille og jordbær.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wiktoria Kaczmarek-Derda Trond Gunnarstorp Harald Solberg Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Kjell Wærnhus Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wiktoria Kaczmarek-Derda Erik Aaberg Harald Solberg Trond Olav Pettersen Ove Hetland Kjell Wærnhus Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jukka Salonen Lars Olav Brandsæter Bärbel Gerowitt Jesper Rasmussen M-H. Robin Kirsten Tørresen Muriel Valantin-MorisonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i grasfrøeng, vår- og høstkorn, potet, blomkål, gulrot under plast og på friland, pastinakk, rotpersille, bønne og jordbær, samt en test av avdriftreduserende dyser.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Han Zhang Sabine Andert Lars Olav Brandsæter Jesper Rasmussen M-H. Robin Jukka Salonen Kirsten Tørresen Muriel Valantin-Morison Bärbel GerowittSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenRedaktører
Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen May Bente Brurberg Andrea Ficke Wiktoria Kaczmarek-Derda Katherine Ann Gredvig Nielsen Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Magne Nordang Skårn Arne Stensvand Kirsten Tørresen Henrik Antzée-Hyllseth Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Kjell WærnhusSammendrag
Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Björn Ringselle Kirsten Tørresen Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Trond Gunnarstorp Harald Solberg John Ingar ØverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In autumn, agricultural perennial weeds prepare for winter and can store reserves into creeping roots or rhizomes. Little is known about influence of climate change in this period. We tested the effect of simulated climate change in autumn on three widespread and noxious perennial weeds, Elymus repens (L.) Gould, Cirsium arvense (L.) Scop. and Sonchus arvensis L. We divided and combined simulated climate change components into elevated CO2 concentration (525 ppm), elevated temperatures (+2–2.5°C), treatments in open‐top chambers. In addition, a control in the open‐top chamber without any increase in CO2 and temperature, and a field control outside the chambers were included. Two geographically different origins and three pre‐growth periods prior to the exposure to climate change factors were included for each species. All species increased leaf area under elevated temperature, close to doubling in E. repens and quadrupling in the dicot species. E. repens kept leaves green later in autumn. C. arvense did not benefit in below‐ground growth from more leaf area or leaf dry mass. S. arvensis had low levels of leaf area throughout the experiment and withered earlier than the two other species. Below‐ground plant parts of S. arvensis were significantly increased by elevated temperature. Except for root:shoot ratio of C. arvense, the effects of pure elevated CO2 were not significant for any variables compared to the open‐top chamber control. There was an additive, but no synergistic, effect of enhanced temperature and CO2. The length of pre‐growth period was highly important for autumn plant growth, while origin had minor effect. We conclude that the small transfer of enhanced above‐ground growth into below‐ground growth under climate change in autumn does not favour creeping perennial plants per se, but more leaf area may offer more plant biomass to be tackled by chemical or physical weed control.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i grasmark, grasfrøeng, vår- og høstkorn, gulrot under plast og på friland, pastinakk, rotpersille og bønne.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Lars Olav Brandsæter Jan Netland Therese With Berge Björn Ringselle Einar StrandSammendrag
Glyfosat er det mest brukte plantevernmidlet i Norge og på verdensbasis. Det har i de siste årene vært diskutert om dette ugrasmiddelet skulle få fornyet godkjenning. I 2017 ble glyfosat godkjent for fem nye år til 2022. Dersom glyfosat fases ut er en redd det vil få store negative konsekvenser for jordbruk og matproduksjon. Glyfosat brukes til å bekjempe ugras og andre uønska planter på dyrka og udyrka arealer. I jordbruket er glyfosat spesielt viktig for å begrense ugrasets avlingsreduserende effekt. I norsk jordbruk brukes glyfosat hovedsakelig til å bekjempe ugrasarten kveke i korndominerte omløp og ved fornying av grasmark. Ved redusert jordarbeiding er glyfosat viktig for bekjemping av flerårige og andre overvintrende ugras. Vi har i denne rapporten kartlagt kunnskap relevante for norske forhold på hvilke ikke-kjemiske og kjemiske alternativer til glyfosat som en har/kan få i framtida i korn og grasmark slik at matproduksjonen kan opprettholdes. Mekaniske tiltak som pløying og ulike former for jordarbeiding i stubben mot kveke og andre ugras, og radrensing i korn mot ugras generelt er viktige alternativer til glyfosat. Det er også noen nye redskapstyper (rotskjærere) som virker lovende i bekjemping av ugras. Videre så vil en god jord- og plantekultur med et godt vekstskifte bidra til å holde ugraset under kontroll. Per i dag fins det noen få kjemiske alternativer mot kveke i hvete, rughvete og rug og mot tofrøblada rotugras i korn. Det er andre kjemiske alternativer som kan undersøkes mer for bruk i stubbåker/til brakking av grasmark som for eksempel ulike organiske syrer og grasugrasmidler for tofrøblada kulturer........
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aritz Royo-Esnal Donato Loddo Jevgenija Necajeva Peter Kryger Jensen Friederike De Mol Garifalia Economou Alireza Taab Anna Bochenek Agnieszka Synowiec Isabel Calha Lars Andersson Ahmet Uludag Ilham Uremis Andrea Onofri Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Foredrag – Hønsehirse: Biologi, spredning og bekjemping, og status prosjekt ECRUSLI
Kirsten Tørresen
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jevgenija Necajeva Aritz Royo-Esnal Donato Loddo Peter Kryger Jensen Friederike De Mol Garifalia Economou Alireza Taab Anna Bochenek Agnieszka Synowiec Isabel Calha Lars Andersson Ahmet Uludag Ilham Uremis Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i grasmark, engsvingelfrøeng, vår- og høstkorn, såløk, gulrot under plast og på friland, knollselleri, pastinakk, rotpersille og bønne.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Aritz Royo-Esnal Donato Loddo Jevgenija Necajeva Peter Kryger Jensen Friederike De Mol Garifalia Economou Alireza Taab Anna Bochenek Agnieszka Synowiec Isabel Calha Lars Andersson Ahmet Uludag Ilham Uremis Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Therese With Berge Ole Martin Eklo Alexander Melvold Engebretsen Andrea Ficke Valborg Kvakkestad Roar Lågbu Anne Prestvik Karen Refsgaard Divina Gracia P. Rodrigues Eivind Solbakken Jörn Strassemeyer Kirsten Tørresen Anne Falk ØgaardSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Jevgenija Necajeva J. Soukup Peter Kryger Jensen Friederike De Mol Garifalia Economou Alireza Taab S Babaei Anna Bochenek Agnieszka Synowiec E. Jakubiak Ahmet Uludag Alistair Murdoch Aritz Royo-EsnalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Jevgenija Necajeva J. Soukup Friederike De Mol Garifalia Economou Alireza Taab S Babaei Anna Bochenek Agnieszka Synowiec E. Jakubiak Ahmet Uludag Alistair Murdoch Aritz Royo-EsnalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Seed biology is important for emergence in the field and for future weed infestations. This chapter focuses on seed biology, germination, dormancy and efforts in predicting weed emergence from seeds from a European perspective. It presents a brief overview of population dynamics in time and space, the factors influencing the dynamics and how population dynamics can be modelled. Emergence from the seed-bank starts with germination, pre-emergence growth and finally emergence. In addition to seeds, vegetatively propagated material is briefly mentioned. Dormancy influences under what conditions that germination can occur and regulates timing of germination. Population dynamics are important for understanding the whole system and are often based on the life-cycle of weeds: seed-bank, seedlings, adult plants, seed production and dispersal. Challenges in modelling emergence and population dynamics are large, due to differences between and within populations of species, variability in species response and there being many weed species in the same field with contrasting characteristics.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wendy Marie Waalen Mats Höglind Malin E Jonsson Till Seehusen Lillian Øygarden Andrea Ficke Maria Björkman Kirsten Tørresen Bernt HoelSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Four field trials (spring wheat and oats) were conducted (one on clay soil, one on loam soil and two on silt soil) for three years in important cereal growing districts, to investigate the influence of tillage regimes (ploughing versus reduced tillage in either autumn or spring) and straw management (removed and retained) on plant residue amounts, weed populations, soil structural parameters and cereal yields. The effect of tillage on soil structure varied, mainly due to the short trial period. In general, the amount of small soil aggregates increased with tillage intensity. Reduced soil tillage, and in some cases spring ploughing, gave significantly higher aggregate stability than autumn ploughing, thus providing protection against erosion. However, decreasing tillage intensity increased the amounts of weeds, particularly of Poa annua on silt soil. Straw treatment only slightly affected yields, while effects of tillage varied between both year and location. Reduced tillage, compared to ploughing, gave only small yield differences on loam soil, while it was superior on clay soil and inferior on silt soil. Our results suggest that shallow spring ploughing is a good alternative to autumn ploughing, since it gave comparable yields, better protection against erosion and was nearly as effective against weeds.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
With the Directive 2009/128/EC on sustainable use of pesticides, reductions in herbicide use is a European target. The aim of this study was to compare the fi eld-specifi c herbicide use resulting from simulated integrated weed management (IWM) with farmer’s actual use. Two IWM tools applicable for cereals were explored: VIPS – a web-based decision support system, and DAT sensor – a precision farming technology for patch spraying. VIPS (adaptation of Danish “Crop Protection Online”) optimizes herbicide – and dose to weed species densityand growth stage (including ALS-herbicide resistant populations), temperature, expected yield, cereal species- and growth stage. Weeds were surveyed (0.25 m2, n=23-31) prior to post-emergence spraying in spring 2013 (six fi elds) and 2014 (eight fi elds). DAT sensor enables automatic patch spraying of annual weeds within cereals. It consists of an RGB camera and custom-made image analysis. DAT sensor acquired more than 900 images (0.06 m2) per fi eld. Threshold for simulated patch spraying was relative weed cover (weed cover/ total vegetation cover) = 0.042. Treatment frequency index (TFI, actual dose/maximum approved dose summed for all herbicides) was calculated. Without resistance strategy, average TFI for VIPS was higher for winter wheat (0.96) than for spring cereals (0.38). Spring cereal fi elds with resistance strategies gave an average TFI of 1.45. Corresponding TFI for farmer’s applications were 1.40, 0.90 and 1.26, respectively. For one fi eld wherein both tools were explored in 2013 and 2014, TFI values for VIPS were 1.86 and 1.50 due to resistant Stellaria media, while TFI for farmer’s sprayings were around 1.00. DAT sensor simulated herbicide savings of 69% and 99%, corresponding to TFI values of 0.58 and 0.01, respectively. As measured by TFI, DAT sensor showed a higher potential in herbicide savings than VIPS. VIPS is available without costs to end-users today, while DAT sensor represents a future tool.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Kjell WærnhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Eva Skarbøvik Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Marianne Bechmann Marianne Stenrød Ole Martin Eklo Guro Brodal Ingerd Skow Hofgaard Maria Bjørkman Hugh Riley Valborg Kvakkestad Karen Refsgaard Trond Børresen Peter Dörsch Jan Stabbetorp Einar StrandSammendrag
Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenRedaktører
Liv Jorunn HindSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Therese With Berge Andrea Ficke Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Ola Flaten Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Therese With Berge Andrea Ficke Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Ola Flaten Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
In Europe there is an on-going process on implementing regulations aimed at reducing pollution from agricultural production systems, i.e. the Water Framework Directive and the Framework Directive for Sustainable Use of Pesticides. At the same time, there is an increasing focus on food security possibly leading to continued intensification of agricultural production with increased use of external inputs, such as pesticides and fertilizers. Application of sustainable production systems can only be achieved if they balance conflicting environmental and economic effects. In Norway, cereal production is of large importance for food security and reduction of soil and phosphorus losses, as well as pesticide use and leaching/runoff in the cereal production are of special concern. Therefore, we need to determine the most sustainable and effective strategies to reduce loss of top soil, phosphorus and pesticides while maintaining cereal yields. A three-year research project, STRAPP, is addressing these concerns. A catchment area dominated by cereal production is our common research arena within STRAPP. Since 1992 a database (JOVA) with data for soil erosion, nutrient and pesticide leaching/runoff (i.e. concentrations in stream water), yield, and agricultural management practices (fertilization, use of pesticides, soil tillage and rotations) has been established for this catchment allowing us to compare a unique diversity in cropping strategies in a defined location. An important part of STRAPP focuses on developing ‘best plant protection strategies’ for cereal fields in the study area, based on field inventories (manual and sensor based) of weeds and common diseases, available forecast systems, and pesticide leaching risk maps. The results of field studies during the growing seasons of 2013 and 2014 will be presented, with a focus on possible integrated pest management (IPM) strategies for weeds and fungal diseases in cereal production. We will also present the project concept and methods for coupling optimized plant protection strategies to (i) modelling of phosphorus and pesticide leaching/runoff, as well as soil loss, and (ii) farm-economic impacts and adaptations. Further, methods for balancing the conflicting environmental and economic effects of the above practices, and the evaluation of instruments for increased adoption of desirable management practices will be outlined.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Wærnhus Inger Sundheim Fløistad Marit Helgheim Jan Netland Kirsten Tørresen Agnethe Christiansen Sven R. Odenmarck Unni Abrahamsen John Ingar ØverlandSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av ugrasmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2014. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
B.J. Schutte B.J. Tomasek A.S. Davis L. Andersson D.L. Benoit A. Cirujeda J. Dekker F. Forcella J.L. Gonzales-Andujar F. Graziani A.J. Murdoch P. Neve I.A. Rasmussen B. Sera J. Salonen F. Tei Kirsten Tørresen J. M. UrbanoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Jørgensen Kirsten Tørresen Marit Dyrhaug Ingrid Myrstad Jan Svendsen Tone Magnussen Anniken Førde A. DiTommasoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Jørgensen Kirsten Tørresen M Dyrhaug I. Myrstad J. Svendsen T. Magnussen A. Førde A. DiTommasoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Jørgensen Kirsten Tørresen Marit Dyrhaug Ingrid Myrstad Jan Svendsen Tone Magnussen Anniken Førde A. DiTommasoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kjell Wærnhus Inger Sundheim Fløistad Jan Netland Kirsten Tørresen Agnethe Christiansen Unni Abrahamsen Trygve S. Aamlid John Ingar ØverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Ingerd Skow Hofgaard Ole Martin Eklo Jan Netland Lars Olav Brandsæter Guro Brodal Oleif Elen Andrea Ficke Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Gudbrand Lien Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Gudbrand Lien Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Kirsten Tørresen Ole Martin Eklo Anne Falk Øgaard Gudbrand Lien Karen Refsgaard Valborg KvakkestadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av ugrasmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.
Sammendrag
Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Måla med prosjekt FJELLFRØ (2007-2011) var (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere dette materialet, (3) å utføre frøavlsforsøk, og (4) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet ble eid av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Innovasjon Norge, Innovasjon Telemark, NVE og Statkraft Energi AS finansierte prosjektet gjennom kontantbidrag, og samtlige prosjekteiere gjennom egeninnsats. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet engasjert styringsgruppa Bioforsk, som igjen fikk hjelp av Norsk Landbruksrådgivning Østafjells til forsøk og første generasjons oppformeringsfelt. Ut over i prosjektperioden fikk Bioforsk også en annen viktig rolle i prosjekt som autorisert frøforretning med ansvar for kontraktstegning, rensing, frøanalyser, salg og markedsføring av frøet som produseres hos frøavlerne i Telemark. Ved avslutning av FJELLFRØ-prosjektet videreføres mye av aktiviteten gjennom delprosjekt III (Location, seed crop management and commercialization) av prosjekt ECONADA (2011-2014). Foreliggende rapport gir en oversikt over aktiviteten i FJELLFRØ i siste prosjektår 2011, samt en kort oppsummering av hele prosjektperioden.
Sammendrag
Det er et mål om økt matproduksjon i norsk jordbruk i takt med befolkningsveksten, mens miljøutfordringer krever en mest mulig miljøvennlig produksjonsmåte tilpassa norske forhold. Bærekraftig bruk av plantevernmidler er viktig for å sikre minst mulig tap av plantevernmidler til miljøet, helserisiko for bonden som sprøyter og rester av plantevernmidler i maten.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marit Jørgensen Marit Dyrhaug Anniken Førde Tone Magnussen Ingrid Myrstad Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Ingerd Skow Hofgaard Jan Netland Lars Olav Brandsæter Guro Brodal Oleif Elen Andrea Ficke Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Einar StrandSammendrag
Plogen har tradisjonelt vært viktig for å få et godt såbed, for innblanding av halmrester og gjødsel i jorda, og for god bekjemping av ugras og sjukdommer. Redusert jordarbeiding uten bruk av plogen, gir imidlertid store miljøfordeler i form av mindre erosjon og utvasking av næringsstoffer. Denne rapporten fokuserer på konsekvenser av ulik jordarbeiding på plantevernsituasjonen i korn. Basert på dagens kunnskap fra norske og internasjonale studier konkluderes det med at redusert jordarbeiding gir økt risiko for utvikling av ugras og plantesjukdommer, samt mykotoksiner. I tillegg kan redusert jordarbeiding føre til økt bruk av kjemiske plantevernmidler som glyfosat, fenoksysyrer og soppmidler. Ugraset og de fleste plantesjukdommer kan som regel bekjempes med plantevernmidler, mens Fusarium spp. og mykotoksiner bare delvis kan bekjempes av kjemiske midler. Miljørisikoen av kjemiske plantevernmidler påvirkes av egenskaper til plantevernmidlene. Redusert jordarbeiding fører til økt risiko for transport til grunnvann av fenoksysyrer og lavdosemidler (sulfonylurea-preparater). Risiko for transport til overflatevann av ugrasmidler og soppmidler er minst når åkeren ligger i stubb. Været og klimaet har stor betydning for utvikling av skadegjørerne, risiko for utvikling av mykotoksiner og utvasking av plantevernmidler. Vårpløying kan være gunstig miljømessig sett fordi det kan redusere erosjon og næringsstofftap. Samtidig gir det mindre behov for, og derfor redusert miljørisiko av, plantevernmidler enn andre typer jordarbeiding. Vårpløying egner seg derimot dårlig på stiv leirjord, det fører til større tidspress på våren og risiko for forsinka våronn og derved lavere avling.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Comparison of biology and mangement of mugwort (Artemisia vulgaris) between North America and Europe. Sammenlikning av biologi og bekjemping av burot (Artemisia vulgaris) mellom Nord-Amerika og Europa.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Sammenlikning av biologi og bekjemping av burot (Artemisia vulgaris) mellom Nord-Amerika og Europa.
Sammendrag
Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Mål med prosjekt FJELLFRØ er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere dette materialet, (3) å utføre frøavlsforsøk, og (4) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Innovasjon Norge, Innovasjon Telemark, NVE og Statkraft Energi AS finansierer prosjektet gjennom kontantbidrag, og samtlige prosjekteiere gjennom egeninnsats. Opprinnelig var prosjektperioden fra og med 2007 til og med 2010, men Styringsgruppa for prosjektet vedtok 20.april 2010 å forlenge prosjektperioden til 31.desember 2011. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa engasjert Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. Foreliggende rapport gir en oversikt over oppformering, forsøk og demonstasjonsfelt i 2010 og trekker opp videre planer for siste prosjektår 2011.
Forfattere
Kirsten Tørresen Jan Netland Lars Olav Brandsæter Ingerd Skow Hofgaard Oleif Elen Andrea Ficke Guro Brodal Ole Martin Eklo Marit Almvik Randi Bolli Marianne Stenrød Einar StrandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav Brandsæter Kirsten Tørresen Therese With Berge Aina Lundon Russenes Kjell MangerudSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten Tørresen Marianne Bechmann Lars Olav Brandsæter Arne Hermansen Aina Lundon Kjell Mangerud Therese With Berge Ragnhild Nærstad Vinh Hong Le Marit Almvik Trond Børresen Rikard Pedersen Gunnhild Riise Marianne Stenrød Tore SveistrupSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
P>Autumn growth of weeds (i) provides an opportunity for mechanical and chemical control in autumn and (ii) can be important for weed survival and infestation in the following spring. Growth characteristics of Elytrigia repens, Cirsium arvense and Sonchus arvensis in autumn were studied in 2004 and 2005, on plants of different origins and developmental stages (planted at various times from May to August). The plants were grown outdoors in large pots and were assessed during September and October each year. The study showed that (i) all species grew in autumn, but growth ceased and the species withered at different times; S. arvensis first, followed by C. arvense and then E. repens and (ii) less developed (i.e. younger) plants grew later in the autumn. This was demonstrated by leaf area development and biomass distribution during autumn. Older plants had a greater total biomass with relatively more rhizomes or creeping roots than younger plants. In young plants of C. arvense and S. arvensis, the biomass of creeping roots increased during autumn. The total biomass, however, changed little during autumn. These growth patterns indicate that E. repens will be the easiest, S. arvensis the most difficult and C. arvense in between, regarding control of these species in autumn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Burot (Artemisia vulgaris) har de siste årene spredt seg raskt og er til stor sjenanse for mange. Ikke bare er den et plagsomt ugras, men den utgjør også et helsemessig problem. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) regner med at 200.000 mennesker er allergiske mot burotpollen. Pollenet spres med vinden, men i et lavt luftsjikt og sjelden lengre enn 100-200 meter. Det vil derfor være effektivt å bekjempe burot lokalt, for å begrense allergiproblemer knyttet til burot nær barnehager, skoler, idrettsanlegg, boligområder og helseinstitusjoner.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere og utføre frøavlsforsøk, og (3) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa for FJELLFRØ engasjert Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. Foreliggende rapport gir en oversikt over oppformering og forsøk i 2009 og trekker opp videre planer for siste prosjektår 2010.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foredraget omhandler primært Starane XL, som er godkjent mot tofrøblada ugras i grasfrøeng fra og med 2010. Det gir også foreløpige resualter fra forsøk på Landvik med bekjemping av grasugras i engsvingelgjenlegg.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Importører av plantevernmidler melder hvert år inn nye midler til biologisk godkjenningsprøving i Norge. Dessuten gir Norsk Landbruksrådgiving innspill om behov for prøving av plantevernmidler i ulike kulturer. Bioforsk Plantehelse planlegger og utfører biologisk godkjennings- og utviklingsprøving i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving og andre Bioforsk-enheter. Dette finansieres av Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet, plantevernmiddelimportører/-tilvirkere og/eller produsentgrupper i jord- og hagebruksnæringa.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim Fløistad Marit Helgheim Jan Netland Joralv Saur Kirsten Tørresen Kjell WærnhusSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Result from open top chambers with change in temperature, CO2-concentration and irradiance on the frost tolerance of rhizomes of Elymus repens, and roots of Cirsium arvense and Sonchus arvensis are reported.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Result from open top chambers with change in temperature, CO2-concentration and irradiance on the frost tolerance of rhizomes of Elymus repens, and roots of Cirsium arvense and Sonchus arvensis are reported.
Sammendrag
Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering. I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg. Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i 2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet. I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland. I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Med et endret klima forventes mer høstkorndyrking. Etablerte arter som kveke og åkertistel kan bli et større problem. Ugras som åkerkvein og åkerreverumpe, utbredt lenger sør i Europa, kan bli et problem også i Norge. Vi ser for oss mer høstsprøyting, og større fare for utvikling av herbicidresistens.