Sammendrag

Glyfosat er det mest brukte plantevernmidlet i Norge og på verdensbasis. Det har i de siste årene vært diskutert om dette ugrasmiddelet skulle få fornyet godkjenning. I 2017 ble glyfosat godkjent for fem nye år til 2022. Dersom glyfosat fases ut er en redd det vil få store negative konsekvenser for jordbruk og matproduksjon. Glyfosat brukes til å bekjempe ugras og andre uønska planter på dyrka og udyrka arealer. I jordbruket er glyfosat spesielt viktig for å begrense ugrasets avlingsreduserende effekt. I norsk jordbruk brukes glyfosat hovedsakelig til å bekjempe ugrasarten kveke i korndominerte omløp og ved fornying av grasmark. Ved redusert jordarbeiding er glyfosat viktig for bekjemping av flerårige og andre overvintrende ugras. Vi har i denne rapporten kartlagt kunnskap relevante for norske forhold på hvilke ikke-kjemiske og kjemiske alternativer til glyfosat som en har/kan få i framtida i korn og grasmark slik at matproduksjonen kan opprettholdes. Mekaniske tiltak som pløying og ulike former for jordarbeiding i stubben mot kveke og andre ugras, og radrensing i korn mot ugras generelt er viktige alternativer til glyfosat. Det er også noen nye redskapstyper (rotskjærere) som virker lovende i bekjemping av ugras. Videre så vil en god jord- og plantekultur med et godt vekstskifte bidra til å holde ugraset under kontroll. Per i dag fins det noen få kjemiske alternativer mot kveke i hvete, rughvete og rug og mot tofrøblada rotugras i korn. Det er andre kjemiske alternativer som kan undersøkes mer for bruk i stubbåker/til brakking av grasmark som for eksempel ulike organiske syrer og grasugrasmidler for tofrøblada kulturer........

Til dokument

Sammendrag

Seed biology is important for emergence in the field and for future weed infestations. This chapter focuses on seed biology, germination, dormancy and efforts in predicting weed emergence from seeds from a European perspective. It presents a brief overview of population dynamics in time and space, the factors influencing the dynamics and how population dynamics can be modelled. Emergence from the seed-bank starts with germination, pre-emergence growth and finally emergence. In addition to seeds, vegetatively propagated material is briefly mentioned. Dormancy influences under what conditions that germination can occur and regulates timing of germination. Population dynamics are important for understanding the whole system and are often based on the life-cycle of weeds: seed-bank, seedlings, adult plants, seed production and dispersal. Challenges in modelling emergence and population dynamics are large, due to differences between and within populations of species, variability in species response and there being many weed species in the same field with contrasting characteristics.

Sammendrag

Four field trials (spring wheat and oats) were conducted (one on clay soil, one on loam soil and two on silt soil) for three years in important cereal growing districts, to investigate the influence of tillage regimes (ploughing versus reduced tillage in either autumn or spring) and straw management (removed and retained) on plant residue amounts, weed populations, soil structural parameters and cereal yields. The effect of tillage on soil structure varied, mainly due to the short trial period. In general, the amount of small soil aggregates increased with tillage intensity. Reduced soil tillage, and in some cases spring ploughing, gave significantly higher aggregate stability than autumn ploughing, thus providing protection against erosion. However, decreasing tillage intensity increased the amounts of weeds, particularly of Poa annua on silt soil. Straw treatment only slightly affected yields, while effects of tillage varied between both year and location. Reduced tillage, compared to ploughing, gave only small yield differences on loam soil, while it was superior on clay soil and inferior on silt soil. Our results suggest that shallow spring ploughing is a good alternative to autumn ploughing, since it gave comparable yields, better protection against erosion and was nearly as effective against weeds.

Sammendrag

With the Directive 2009/128/EC on sustainable use of pesticides, reductions in herbicide use is a European target. The aim of this study was to compare the fi eld-specifi c herbicide use resulting from simulated integrated weed management (IWM) with farmer’s actual use. Two IWM tools applicable for cereals were explored: VIPS – a web-based decision support system, and DAT sensor – a precision farming technology for patch spraying. VIPS (adaptation of Danish “Crop Protection Online”) optimizes herbicide – and dose to weed species densityand growth stage (including ALS-herbicide resistant populations), temperature, expected yield, cereal species- and growth stage. Weeds were surveyed (0.25 m2, n=23-31) prior to post-emergence spraying in spring 2013 (six fi elds) and 2014 (eight fi elds). DAT sensor enables automatic patch spraying of annual weeds within cereals. It consists of an RGB camera and custom-made image analysis. DAT sensor acquired more than 900 images (0.06 m2) per fi eld. Threshold for simulated patch spraying was relative weed cover (weed cover/ total vegetation cover) = 0.042. Treatment frequency index (TFI, actual dose/maximum approved dose summed for all herbicides) was calculated. Without resistance strategy, average TFI for VIPS was higher for winter wheat (0.96) than for spring cereals (0.38). Spring cereal fi elds with resistance strategies gave an average TFI of 1.45. Corresponding TFI for farmer’s applications were 1.40, 0.90 and 1.26, respectively. For one fi eld wherein both tools were explored in 2013 and 2014, TFI values for VIPS were 1.86 and 1.50 due to resistant Stellaria media, while TFI for farmer’s sprayings were around 1.00. DAT sensor simulated herbicide savings of 69% and 99%, corresponding to TFI values of 0.58 and 0.01, respectively. As measured by TFI, DAT sensor showed a higher potential in herbicide savings than VIPS. VIPS is available without costs to end-users today, while DAT sensor represents a future tool.

Sammendrag

Hvilken jordarbeiding som benyttes i den enkelte kornåker påvirker blant annet avlingsmengde, kvaliteten på kornet og miljøet. I denne publikasjonen er det samlet informasjon om effekter av ulik jordarbeiding, som hjelp til korndyrkere ved vurdering av jordarbeidingsmetoder, og for myndigheter ved beslutninger om jordarbeiding i regionale miljøprogram (RMP).

Sammendrag

In Europe there is an on-going process on implementing regulations aimed at reducing pollution from agricultural production systems, i.e. the Water Framework Directive and the Framework Directive for Sustainable Use of Pesticides. At the same time, there is an increasing focus on food security possibly leading to continued intensification of agricultural production with increased use of external inputs, such as pesticides and fertilizers. Application of sustainable production systems can only be achieved if they balance conflicting environmental and economic effects. In Norway, cereal production is of large importance for food security and reduction of soil and phosphorus losses, as well as pesticide use and leaching/runoff in the cereal production are of special concern. Therefore, we need to determine the most sustainable and effective strategies to reduce loss of top soil, phosphorus and pesticides while maintaining cereal yields. A three-year research project, STRAPP, is addressing these concerns. A catchment area dominated by cereal production is our common research arena within STRAPP. Since 1992 a database (JOVA) with data for soil erosion, nutrient and pesticide leaching/runoff (i.e. concentrations in stream water), yield, and agricultural management practices (fertilization, use of pesticides, soil tillage and rotations) has been established for this catchment allowing us to compare a unique diversity in cropping strategies in a defined location. An important part of STRAPP focuses on developing ‘best plant protection strategies’ for cereal fields in the study area, based on field inventories (manual and sensor based) of weeds and common diseases, available forecast systems, and pesticide leaching risk maps. The results of field studies during the growing seasons of 2013 and 2014 will be presented, with a focus on possible integrated pest management (IPM) strategies for weeds and fungal diseases in cereal production. We will also present the project concept and methods for coupling optimized plant protection strategies to (i) modelling of phosphorus and pesticide leaching/runoff, as well as soil loss, and (ii) farm-economic impacts and adaptations. Further, methods for balancing the conflicting environmental and economic effects of the above practices, and the evaluation of instruments for increased adoption of desirable management practices will be outlined.

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av ugrasmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.

Sammendrag

Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Måla med prosjekt FJELLFRØ (2007-2011) var (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere dette materialet, (3) å utføre frøavlsforsøk, og (4) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet ble eid av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Innovasjon Norge, Innovasjon Telemark, NVE og Statkraft Energi AS finansierte prosjektet gjennom kontantbidrag, og samtlige prosjekteiere gjennom egeninnsats. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet engasjert styringsgruppa Bioforsk, som igjen fikk hjelp av Norsk Landbruksrådgivning Østafjells til forsøk og første generasjons oppformeringsfelt. Ut over i prosjektperioden fikk Bioforsk også en annen viktig rolle i prosjekt som autorisert frøforretning med ansvar for kontraktstegning, rensing, frøanalyser, salg og markedsføring av frøet som produseres hos frøavlerne i Telemark. Ved avslutning av FJELLFRØ-prosjektet videreføres mye av aktiviteten gjennom delprosjekt III (Location, seed crop management and commercialization) av prosjekt ECONADA (2011-2014). Foreliggende rapport gir en oversikt over aktiviteten i FJELLFRØ i siste prosjektår 2011, samt en kort oppsummering av hele prosjektperioden.

Sammendrag

Det er et mål om økt matproduksjon i norsk jordbruk i takt med befolkningsveksten, mens miljøutfordringer krever en mest mulig miljøvennlig produksjonsmåte tilpassa norske forhold. Bærekraftig bruk av plantevernmidler er viktig for å sikre minst mulig tap av plantevernmidler til miljøet, helserisiko for bonden som sprøyter og rester av plantevernmidler i maten.

Sammendrag

Plogen har tradisjonelt vært viktig for å få et godt såbed, for innblanding av halmrester og gjødsel i jorda, og for god bekjemping av ugras og sjukdommer. Redusert jordarbeiding uten bruk av plogen, gir imidlertid store miljøfordeler i form av mindre erosjon og utvasking av næringsstoffer. Denne rapporten fokuserer på konsekvenser av ulik jordarbeiding på plantevernsituasjonen i korn. Basert på dagens kunnskap fra norske og internasjonale studier konkluderes det med at redusert jordarbeiding gir økt risiko for utvikling av ugras og plantesjukdommer, samt mykotoksiner. I tillegg kan redusert jordarbeiding føre til økt bruk av kjemiske plantevernmidler som glyfosat, fenoksysyrer og soppmidler. Ugraset og de fleste plantesjukdommer kan som regel bekjempes med plantevernmidler, mens Fusarium spp. og mykotoksiner bare delvis kan bekjempes av kjemiske midler. Miljørisikoen av kjemiske plantevernmidler påvirkes av egenskaper til plantevernmidlene. Redusert jordarbeiding fører til økt risiko for transport til grunnvann av fenoksysyrer og lavdosemidler (sulfonylurea-preparater). Risiko for transport til overflatevann av ugrasmidler og soppmidler er minst når åkeren ligger i stubb. Været og klimaet har stor betydning for utvikling av skadegjørerne, risiko for utvikling av mykotoksiner og utvasking av plantevernmidler. Vårpløying kan være gunstig miljømessig sett fordi det kan redusere erosjon og næringsstofftap. Samtidig gir det mindre behov for, og derfor redusert miljørisiko av, plantevernmidler enn andre typer jordarbeiding. Vårpløying egner seg derimot dårlig på stiv leirjord, det fører til større tidspress på våren og risiko for forsinka våronn og derved lavere avling.

Sammendrag

Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Mål med prosjekt FJELLFRØ er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere dette materialet, (3) å utføre frøavlsforsøk, og (4) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Innovasjon Norge, Innovasjon Telemark, NVE og Statkraft Energi AS finansierer prosjektet gjennom kontantbidrag, og samtlige prosjekteiere gjennom egeninnsats. Opprinnelig var prosjektperioden fra og med 2007 til og med 2010, men Styringsgruppa for prosjektet vedtok 20.april 2010 å forlenge prosjektperioden til 31.desember 2011. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa engasjert Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. Foreliggende rapport gir en oversikt over oppformering, forsøk og demonstasjonsfelt i 2010 og trekker opp videre planer for siste prosjektår 2011.

Sammendrag

P>Autumn growth of weeds (i) provides an opportunity for mechanical and chemical control in autumn and (ii) can be important for weed survival and infestation in the following spring. Growth characteristics of Elytrigia repens, Cirsium arvense and Sonchus arvensis in autumn were studied in 2004 and 2005, on plants of different origins and developmental stages (planted at various times from May to August). The plants were grown outdoors in large pots and were assessed during September and October each year. The study showed that (i) all species grew in autumn, but growth ceased and the species withered at different times; S. arvensis first, followed by C. arvense and then E. repens and (ii) less developed (i.e. younger) plants grew later in the autumn. This was demonstrated by leaf area development and biomass distribution during autumn. Older plants had a greater total biomass with relatively more rhizomes or creeping roots than younger plants. In young plants of C. arvense and S. arvensis, the biomass of creeping roots increased during autumn. The total biomass, however, changed little during autumn. These growth patterns indicate that E. repens will be the easiest, S. arvensis the most difficult and C. arvense in between, regarding control of these species in autumn.

Sammendrag

Burot (Artemisia vulgaris) har de siste årene spredt seg raskt og er til stor sjenanse for mange. Ikke bare er den et plagsomt ugras, men den utgjør også et helsemessig problem. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) regner med at 200.000 mennesker er allergiske mot burotpollen. Pollenet spres med vinden, men i et lavt luftsjikt og sjelden lengre enn 100-200 meter. Det vil derfor være effektivt å bekjempe burot lokalt, for å begrense allergiproblemer knyttet til burot nær barnehager, skoler, idrettsanlegg, boligområder og helseinstitusjoner.

Sammendrag

Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av norskproduserte frøblandinger i utvalgte anleggsområder i fjellet. Etter innsamling av til sammen 229 økotyper av 33 forskjellige arter i 2005, 2007 og 2008 ble det ikke foretatt nye innsamlinger i 2009.  Størst vekt ble lagt på delmål 2, nemlig oppformering og utvikling av frøavlsteknikk. Til sammen 21 første generasjons oppformeringsfelt, etablert ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus i 2006-2008, ble frøhøsta med frøavlinger varierende fra 16 g til 20 kg.  Samtidig ble det i 2009 etablert ni nye første generasjons felt, hovedsakelig med økotyper fra Saltfjellet, Strynefjellet og Setesdalsheiene. Sistnevnte etablering var mulig takket være tilleggsbevilgninger fra NVE og Statkraft i juni 2009. Av andre generasjons kommersielle bruksfrøareal ble det i 2009 treska fire frøenger hos dyrkere i Telemark, en med sauesvingel, to med fjellrapp og en med smyle. To av de fire frøengene var ugrasfulle og gav liten avling, men fra de to andre ble det et overskudd på frø på ca  110 kg frø kan selges til NVE, Statkraft eller Forsvarsbygg. I 2010 skal de fire frøengene høstes på nytt i andre engår, sammen med ni førsteårsenger, tre i fjelltimotei, to i sauesvingel og en i hver av artene smyle, fjellrapp og engkvein. Vindere er det i 2010 planlagt etablert femten nye gjenlegg slik at totalt høsteareal kommer over 100 daa i 2011.    Foruten oppformering av innsamla økotyper regnes også frøavlen av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" som en del av FJELLFRØ-prosjektet.  I 2008 ble det av denne sorten høsta tre partier på til sammen 7.4 tonn frø, dvs. ei gjennomsnittsfrøavling på hele 87 kg/daa. To av partiene hadde stort innhold av tunrapp og ett av dem er pr 1.april 2010 ikke godkjent etter to gangers rensing. Et sortsforsøk med sammenlikning av frøavlsegenskapene til ulike sorter og økotyper av sauesivgel viste at "Hjerkinn" og økotyper innsamlet gjennom FJELLFRØ prosjektet i gjennomsnitt gav 25% mindre frøavling enn "Lillian". Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, og knerevehale er derfor et prioritert arbeidssområde. Her ble det i 2009 gjennomført seks forsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjellrapp, smyle og fjelltimotei. For fjellrapp viste forsøka at det oppnås større og reinere frøavling ved sprøyting med Hussar OD (jodsulfuron, 6-7 ml preparat/daa, pluss Renol olje) når rappen har 3-4 blad og er 1-2 cm høy.  Smyle er svak overfor Hussar OD, men ser ut til å tåle Atlantis (mesosulfuron pluss jodsulfuron, 13.8 ml preparat / daa pluss Renol ) noe bedre. For fjelltimteoi er det muligens også forskjeller mellom økotyper, men arten er generelt svak mot Hussar OD og ved første sprøyting 4-6 uker etter såing bør det ikke brukes doser over 5 ml/daa (eventuelt pluss Renol). I parallelle forsøk med frøavl av fjelltimotei på Bioforsk Landvik (10 m.o.h), Sauherad (350 m o.h.) og Tinn (700 m.o.h) ble det i 2009 (andre engår) høsta størst frøavling i Tinn.  En forutsetning for frøavl av fjelltimotei i kystklima er at det soppsprøytes med Acanto Prima eller tilsvarende preparat om høsten. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med Statkraft og prosjektet "ØKORES - Økologisk restaurering etter naturinngrep" i dagene 25 og 26.juni gjennomført et seminar i Rauland om økologisk restaurering i fjellet. Seminaret var lagt i tilknytning til FJELLFRØs forsøks og demonstasjonsfelt i Bitdalen med sammenlikning av ulike typer undergrunnsjord, kalkmengder og frøblandinger. Totalt deltagerantalll var 65 og seminaret gav fin PR for bruk av frøblandinger bestående av norske økotyper.  Så langt har forsøket i Bitdalen vist at norsk fjellfrø gir like god deknngsprosent, men mindre biomasseproduksjon og farge som harmonerer bedre med omgivende vegetasjon enn importert frøblanding. På ruter sådd med norsk fjellfrø var rødsvingel, sauesvingel og fjellrapp og kvein de dominerede artene.

Sammendrag

Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere og utføre frøavlsforsøk, og (3) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa for FJELLFRØ engasjert Bioforsk og Norsk Landbruksrådgivning Østafjells. Foreliggende rapport gir en oversikt over oppformering og forsøk i 2009 og trekker opp videre planer for siste prosjektår 2010.

Sammendrag

Foredraget omhandler primært Starane XL, som er godkjent mot tofrøblada ugras i grasfrøeng fra og med 2010. Det gir også foreløpige resualter fra forsøk på Landvik med bekjemping av grasugras i engsvingelgjenlegg.

Sammendrag

Importører av plantevernmidler melder hvert år inn nye midler til biologisk godkjenningsprøving i Norge. Dessuten gir Norsk Landbruksrådgiving innspill om behov for prøving av plantevernmidler i ulike kulturer. Bioforsk Plantehelse planlegger og utfører biologisk godkjennings- og utviklingsprøving i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving og andre Bioforsk-enheter. Dette finansieres av Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet, plantevernmiddelimportører/-tilvirkere og/eller produsentgrupper i jord- og hagebruksnæringa. 

Sammendrag

Ved framtidig restaurering av anleggsområder i fjellet vil myndighetene stille krav om bruk av stedegent plantemateriale. Produksjon av stedegent frø kan derfor bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjekt FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle dyrkingsteknikk for kostnadseffektiv frøavl, herunder rådgivning, miljøbygging og utarbeiding av "Handbok for frøavl av fjellfrø", og (3) å anlegge demonstasjonsfelt med utprøving av stedegent frø i utvalgte anleggsområder i fjellet. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005, 2007 og 2008. Totalt ble det i disse åra samla inn 229 økotyper av 33 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler og starr-arter, men det ble også samlet inn frø av noen urter. Innsamlingarbeidet i 2008 foregikk hovedsakelig på Nordvestlandet (Strynefjellet/Sunnmøre), Saltfjellet og i Setesdalsheiene, som var dårlig dekket av innsamlingene i 2005 og 2007. Spireevnen av innsamla frø var gjennomgående bedre i 2008 enn de foregående år, men frø av aksfrytle, fjellmarikåpe, fjellsveve, setermjelt og stivstarr spirte heller ikke dette året. Flere økotyper ble ofte samlet inn i samme geografiske område og kan derfor slås sammen før videre oppformering.  I 2006 og 2007 var det, ved såing og oppal i pluggbrett i veksthus, etablert 22 første generasjons oppformeringsfelter. Seksten av disse feltene gav i 2008 frøavlinger varierende fra 4 g til 40 kg.  Samtidig ble det i 2008 etablert tolv nye første generasjons oppformeringfelt ved oppal og utplanting og tre nye andre generasjons oppfomeringsfelt (bruksfrøavl) ved direkte såing. Alt i alt skal det i  2009 høstes frø fra 29 oppformeringsfelt med et samla nettoareal (eksklusive ganger) på ca 20 daa. I tillegg planlegges i 2009 etablert 8 nye første generasjonsfelt og 9 nye "bruksfrø"-felt med et samlet areal på ca 43 daa. Foruten oppformering av frø innsamlet i regi av FJELLFRØ regnes også frøavlen i Telemark av den godkjente sauesvingelsorten "Lillian" og den tidligere innsamla økotypen "Hjerkin" som en del av prosjektet.  I 2008 ble av disse sortene høsta nær 4 tonn frø. I åra etter 2005 har gjennomsnitts-frøavlinga av "Lillian" i Telemark vært ca 50 kg/daa. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her ble det i 2008 gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei, fjellrapp, smyle og seterfrytle. Forsøka viste at Hussar OD og Boxer bør utprøves videre i fjelltimotei og fjellrapp, Atlantis og Boxer i smyle, og Atlantis, Agil og Select i seterfrytle. En foreløpig bekreftelse på de gode og dårlige erfaringene med Hussar OD ved gjenlegg av henholdsvis fjellrapp og seterfrytle fikk vi i feltforsøk som ble anlagt i 2008 og som skal frøhøstes i 2009. Ved frøavl i låglandet har fjelltimotei lett for å bli angrepet av soppsjukdommer. Parallelle frøavlsforøsk anlagt med denne arten i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og Grimstad (10 m.o.h.) viste størst frøavling i Sauherad. Soppsøyting med Acanto Prima allerede om høsten i gjenleggsåret gav signifikant meravling i Grimstad, men hadde liten betydning på de andre stedene. Andre dyrkingstekniske forsøksresultater fra 2008 var at Stokland såmaskin egnet seg bedre enn Väderstad Rapid eller Underhaug direktesåmaskin ved gjenlegg av seintvoksende grasarter, og at frøeng av fjellrapp gav større frøavling ved høstgjødsling innen midten av september. I henhold til prosjektets delmål 3 ble det i samarbeid med prosjektet "Økologisk restaurering etter naturinngrep" i juli 2008 anlagt demonstrasjonsfelt med ulike vekstmasser og ulike frøblandinger ved Statkrafts anlegg i Bitdalen, Rauland.  I dette feltet sammenliknes naturlig innvandring (ingen såing), revegetering med importert frø og revegetering med norsk fjellfrø. Vi håper dette demonstrasjonsfeltet vil bidra til solid markedsføring av FJELLFRØ-prosjektet i åra som kommer.

Sammendrag

Med et endret klima forventes mer høstkorndyrking. Etablerte arter som kveke og åkertistel kan bli et større problem. Ugras som åkerkvein og åkerreverumpe, utbredt lenger sør i Europa, kan bli et problem også i Norge. Vi ser for oss mer høstsprøyting, og større fare for utvikling av herbicidresistens.

Sammendrag

Oppspiring av av ugraset meldestokk før og etter simulert jordarbeiding for et felles europeisk/nord-amerikansk forsøk utført i 2005-2006  oppsummert.

Sammendrag

Effekt av jordarbeiding til ulik tid på våren på oppspiring av lokal (norsk) og felles (dansk) populasjon av meldestokk fra høsten 2007 til om med august 2008 i Ås, Norge ble presentert. Samme forsøk gjøres i 10-12 europeiske og nord-amerikanske land.

Sammendrag

Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjektet FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale i fjellet, (2) å oppformere og utvikle frøavlsteknikk for denne typen plantemateriale, og (3) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder. Innsamling av mormateriale ble gjennomført i 2005 og 2007. Totalt ble det  samla inn 100 økotyper av 20 forskjellige arter. Prioriterte arter var sauesvingel, fjellrapp, fjelltimotei, smyle, fjellkvein, fjellgulaks og ulike frytler.  Flest økotyper er samlet inn fra områdene på og rundt Hardangervidda, men det er også samlet inn frø fra Voss / Vikafjellet og fra Dovre / Rondane. Ved videre innsamling i 2008 bør fjellområder på Norvestlandet, kanskje også i Trøndelag og Nordland prioriteres. Innsamling og oppformering for revegetering av Finnmarksvidda tas hånd om av et annet Bioforsk prosjekt. Det innsamla frømaterialet har blitt renset og testet for frøkvalitet på Landvik. Mange av økotypene har hatt dårlig spireevne. For å kompensere for dette har frøet blitt sådd i brett og planter alt opp i veksthus. Deretter er populasjonene planta ut, enten på Landvik eller i Telemark. I 2006 og 2007 ble det etablert til sammen 20 første generasjons oppformeringsfelter varierende i størrelse fra 5 til 600 m2, og i 2008 foreslås etablert 17 nye felter. Fra og med 2007 blir nye felter planta ut på svart plast, noe som letter ugrasreinholdet. I 2007 ble det høsta frø fra 11 oppformeringsfelt etablert året før. Størst frøavling ble oppnådd av fjellrapp og sauesvingel, og dette frøet foreslås brukt som utsæd ved etablering av fire kommersielle (andre generasjons) oppformeringsfelt på totalt ca 40 daa hos frøavlere i Telemark. Parallelt med oppformeringa gjennomføres forsøk med ulik dyrkingsteknikk i frøavlen. Økotyper fra fjellet er ofte svaktvoksende og lite konkurransedyktige mot ugras, og bekjemping av grasugras som tunrapp, markrapp, knerevehale m.fl. er derfor et prioritert forskingsområde. Her har det i 2007 vært gjennomført potteforsøk med testing av ulike grasugrasmidlers selektivitet i fjelltimotei og sauesvingel, og feltforsøk med bekjempelse av grasugras i fjellrapp og sauesvingel. Forsøka har vist at Hussar (jodsulfuron) er et lovende ugrasmiddel ved oppformering av flere arter, men doseringa må tilpasses den enkelte art, og tilsetningsstoffet Renol olje bør unngås i de fleste tilfeller. I sauesvingel er Select (kletodim) et annet lovende middel mot tunrapp, men dette kan bare brukes i gjenleggsåret. Da vi etter hvert har rimelig god kunnskap om ugraskampen i sauesvingel, foreslås å legge størst vekt på fjellrapp, fjelltimotei, smyle og seterfrytle i nye ugrasforsøk i 2008. Økotyper fra fjellet har lett for å bli angrepet av soppsjukdommer ved frøavl i lavlandet. Dette ser ut til å være et spesielt problem i fjelltimotei og fjellkvein. I fjelltimotei ble det derfor i 2007 anlagt et lokaliserings- og soppsprøytingsforsøk, der parallelle felt er anlagt i Tinn (700 m o.h.), Sauherad (350 m o.h.) og på Bioforsk Landvik (10 m.o.h.) og ulike ruter sprøyta med ulike soppmidler høsten 2007. I 2007 er det også gjennomført kombinerte forsøk med vekstregulering og soppsprøyting i sauesvingel. Disse forsøka fortsetter i 2008, og det planlegges også nye frøavlsforsøk i flere arter.

Sammendrag

Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Målet med prosjektet FJELLFRØ (2007-2010) er (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere og utføre frøavlsforsøk, og (3) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet eies av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet har Styringsgruppa for FJELLFRØ engasjert Bioforsk og Forsøksringen Telemark. Foreliggende rapport gir status for det faglige arbeidet pr 1.april og trekker opp videre planer for prosjektet.

Sammendrag

Foreløpige resultater fra feltforsøk og labforsøk for å studere spiring og frøhvile til vårrybs ble presentert.

Sammendrag

Foredrag om nyere prosjekter på flerårig vandrende ugras, hovedsakelig kveke, åkertistel og åkerdylle.

Sammendrag

Presentasjon av prosjektet REDUCE (Reduced pesticide loads and risks in cropping systems). Noen foreløpige resultater  fra jordarbeidng og ugrassprøyting i korn, fungicidsprøyting i potet, samt på skjebne til glyfosat i jord ble presentert.

Sammendrag

Bekjemping av ugras ved frøavl av engsvingel med ikke-kjemiske og kjemiske metoder presenteres. Dette er en del av en ugrasserie med problemugras ved frørensing og hvordan disse bekjempes i frøeng av ulike gras- og kløverarter.

Sammendrag

The control of Alopecurus geniculatus, Poa annua and Poa trivialis using iodosulfuron (Hussar/Hussar OD) was investigated in field experiments in the seed harvest year in timothy (Phleum pratense), and in the sowing year and seed harvest year in smooth meadow-grass (Poa pratensis) and red fescue (Festuca rubra). Iodosulfuron (10 g a.i. ha-1) usually had good effect on Poa trivialis and Alopecurus geniculatus. As for Poa annua the effect on seed contamination was better than on weed coverage in the field. Early application improved weed control in the seed harvest years, and iodosulfuron was shown to perform well at low temperatures. The herbicide often delayed timothy development, but caused seed yield reduction only in two out of eight experiments, both with moist soil at treatment. The visual damage increased with increasing rates and use of additives (alcoholetoxylate or rape oil). A questionnaire investigation among timothy growers in 2004 showed that farmers using Hussar had 43% lower contamination of P. trivialis in cleaned seed yield and 20% lower yield than the farmers not using Hussar. In some trials in timothy and smooth meadow-grass, the new formulation Hussar OD gave slightly more damage than the old formulation Hussar. While well-established timothy crops seem to tolerate some visual damage without seed yield reduction, the risk of yield reduction in first year crops can usually be avoided by splitting the application into 5 g a.i. ha-1 at 14 days intervals. In smooth meadow-grass and red fescue established without cover crop, repeated applications of 5 g a.i. ha-1 in the sowing year resulted in better control of P. annua and significant seed yield improvements compared to application only in the seed harvest year. Both Hussar and Hussar OD have off-label approvals for members of the Norwegian Seed Growers Association.

Sammendrag

Foreløpige resultater på effekt av endring i temperatur, CO2-konsentrasjon og lysnivå på høsttilvekst og overvintringsevne hos de flerårige ugrasartene kveke, åkertistel og åkerdylle ble presentert.

Sammendrag

Klimaendringer kan føre til at flerårige ugras vokser lenger utover høsten og derved skaper større problemer i påfølgende vekstsesong. Spesielt kveke vokser langt utover høsten ved økende temperatur. Kveketilveksten økte også ved en økning i CO2-konsentrasjon. Kveke hadde høyest og åkertistel lavest frosttoleranse. Kun i åkerdylle ble frosttoleransen dårligere med et varmere klima før frysing.

Sammendrag

Virkning av klima om høsten på tilvekst av etablerte planter,  gjenvekst fra rotbiter og frosttoleranse til rotbiter av kveke, åkertistel og åkerdylle fra prosjektet WINSUR ble presentert.

Sammendrag

Ugrasmidlet Primus (florasulam) er skånsomt mot timotei, men effektivt mot balderbrå. I motsetning til enkelte andre ugrasmidler, spesielt Hussar, har bruk av dette ugrasmidlet liten betydning for valg av vekstreguleringstrategi i timoteifrøenga. Selv om Primus kan virke bra mot balderbrå også ved litt forsinka sprøyting, bør vi av hensyn til vekstreguleringseffekten unngå tankblandinger av Primus med CCC eller Moddus. I stedet bør vi bruke Primus kort tid etter vekststart, og CCC eller Moddus ved begynnende strekningsvekst to til fire uker seinere.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten gir et innblikk i ulike aspekter knyttet til jordarbeiding, bruk av plantevernmiddelet glyfosat og risiko for tap av glyfosat ved overflateavrenning og utlekking gjennom jordprofilet. Vi har valgt å illustrere problemstillingen ved en gjennomgang av norske og internasjonale forskningsrapporter, en gjennomgang av faktiske funn av glyfosat i overvåkingsprogrammer i Norge og Sverige, samt gjennom feltforsøk hvor avrenning av glyfosat fra ruter med ulik jordarbeiding er undersøkt.

Til dokument

Sammendrag

Redusert jordarbeiding til høstkorn medfører noen utfordringer, spesielt i forhold til halmbehandling og ugras. Denne TEMA-publikasjonen er en veileder for å hjelpe høstkorndyrkere til å ta de riktige grepene. Her gis en oppsummering av resultater og erfaringer fra storskala feltforsøk med jordarbeiding til høstkorn i perioden 2002–2006 og fastliggende feltforsøk med jordarbeiding til høsthvete i omløp med havre i perioden 1998-2006. Forsøkene er utført av Bioforsk, Norges Vel og Landbrukets forsøksringer. Håndtering av fersk halm stiller krav til utstyret som benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras, og spesielt grasugras, er et større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. Fordelene man kan oppnå er reduserte kostnader til etablering og mindre erosjon og tap av næringsstoffer.

Sammendrag

Kurs om ugras i engfrøavlen med følgende innlegg: -Fenomenet frøhvile: Hvor mye ugrasfrø og kulturfrø har du i frøbanken? -Historikk, oversikt og gruppering av ugrasmidler (til bruk i frøavlen) -Systemet for godkjenning og off-label-godkjenning i Norge -Resultater fra ugrasforsøk i frøeng av timotei og engsvingel -Resultater fra ugrasforsøk i kløverfrøeng

Sammendrag

The objective of this study was to examine the effects of increasing temperature (+2-2.5°C) and CO2 (370 ppm vs. 550 ppm) and 30% shading compared to outdoor conditions on autumn growth of a northern (63°N) and a southern (59°N) ecotype of Elymus repens (L.) Gould, Cirsium arvense (L.) Scop. and Sonchus arvensis L. Pieces of rhizomes (E. repens) and roots (C. arvense, S. arvensis) were planted in pots in May 2004 and grown outdoors at 58°N until the start of the experiment in September. The plants were cut to 20 cm height before start of experiment. Every fortnight developmental stage, leaf area, dry weight of above ground and belowground plant parts, and root/rhizome length were assessed. After cutting, E. repens regrew with new shoots and more leaf area until the end of the experiment, while S. arvensis withered shortly after the start of the experiment. C. arvense held an intermediate position with small regrowth on the existing shoots, while leaf area decreased. The southern ecotype of S. arvensis and C.arvense developed more roots than the northern ecotype with a corresponding lower shoot/root-ratio. The southern ecotype of C. arvense also produced more leaf area. The northern ecotype of E. repens developed more leaf area and shoot and root/rhizome dry weight. The leaf area and shoot dry weight averaged over all species, and the leaf area of E. repens and C. arvense increased with increasing temperature and shading. Elevated CO2 increased the leaf area of E. repens. Since the roots/rhizomes were little affected by changes in autumn climate, it is expected that next year"s infestation level is also not greatly influenced.

Sammendrag

Three Norwegian prototypes of the Danish weed module were evaluated at three efficacy target levels: medium, low and high. Seven fields trials were carried out in spring barley in 2003. In 2004 one oat, five spring wheat and three spring barley trials were conducted. The dose rates recommended by the medium efficacy prototype varied from 30 to 100% of the standard dose. On average doses were reduced by 38%, though there was no significant difference in weed control compared to high efficacy prototype. One of the 100% dose incidents was due to drought stress and the other to the occurrence of Galium aparine and large plants of volunteer oil seed rape. Use of the high efficacy prototype resulted in no reduction compared to the standard herbicide dose. The treatment options from the low efficacy prototype showed an average herbicide reduction of 75% compared to the standard doses. This resulted in a significantly poorer weed control compared to the other prototypes. Weed covarage at harvest did not vary  significantly between prototypes and did not exceed 6% compared to 20% in the untreated plots. There were no significant yield differences between prototypes in spring wheat and barley. The results from the validation trials demontrated that there was no risk associated with the use of the medium efficacy prototype in spring cereals. The low efficacy prototype seemed to be safe regarding the yield, but weed control was probably not satisfying and some seed dispersal could be expected. In cereal mono cropping, however, limited seed dispersal could be acceptable.

Sammendrag

Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hussar i timoteifrøeng i Vestfold, viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei. Det var effekt av dose på graden av skade. Resultatene bekrefter av Hussar er effektiv mot markrapp og knerevrumpe, men variabel mot tunrapp.

Sammendrag

Redusert jordarbeiding til høstkorn er lite utbredt i Norge. Forsøk viser imidlertid at det er fullt mulig å få dette til. Håndtering av fersk halm stiller imidlertid krav til utstyret som skal benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras er ofte også et noe større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying. I forsøkene våre har det spesielt vært problemer med grasugras.

Til dokument

Sammendrag

Redusert jordarbeiding til høstkorn er lite utbredt i Norge. Forsøk viser imidlertid at det er fullt mulig å få dette til. Håndtering av fersk halm stiller imidlertid krav til utstyret som skal benyttes. Ved direktesåing bør halmen fjernes først. Ugras er ofte også et noe større problem ved redusert jordarbeiding enn ved pløying, særlig grasugras.

Sammendrag

Tre norske prototypar av det danske programmet Plantevern Online blei testa i til saman 16 feltforsøk i 2003 og -04. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn. Prototypen med medium effektkrav gav tilråding om dosar som varierte fra 30 til 100% av standard dose. Gjennomsnittleg reduksjon over felt var 38%. Prototypen med høgt effektkrav gav tilrådingar som altfor høge dosar. Tilrådingane frå prototypen med lågt effektkrav, gav ein gjennomsnittleg dosereduksjon på 75% av standard dose. Dette resulterte i signifikant dårlegare ugrasverknad samanlikna med dei andre prototypane. Likevel var ikkje ugrasdekninga rett før tresking signifikant ulik etter bruk av tilrådingane frå dei tre prototypane. Det var heller ingen signifikant skilnad i avling mellom prototypane. resultata fra desse forsøka tyder på at prototypen med medium effektkrav trygt kan brukast i praksis.

Sammendrag

De siste års resultater viser at Hussar (jodsulfuron) kan være et middel mot markrapp og knereverumpe i frøeng. Hussar kan også ha effekt mot tunrapp, men effekten er variabel. Brukt i gjenleggsåret ble ugraseffekten bedre der en gjenntok sprøytinga i frøåret i rødsvingel og sauesvingel. I engrapp hadde gjentatt sprøyting i gjenlegget relativt god effekt på grasugras. Om en i frøåret brukte 20 g/daa tilsatt enten rapsolje eller klebemiddel og tilført tidlig om våren eller delt på to ganger med 14 dagers mellomrom, utgjorde det bare små forskjeller. Tilsetning av klebemiddel var litt tøffere mot rødsvingel enn tilsetning av olje. I 2004 har en observert at timotei fikk skade både i forsøk og i praksis etter bruk på dispensasjon. Skaden i timotei ble stor dersom Hussar ble tilsatt klebemiddel eller olje. Det var også antydninger til skade i rødsvingel og engrapp. Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hiussar i timoteifrøeng viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei.

Sammendrag

Ulike forsøk med Hussar (jodsulfuron) ble utført i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel og i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. Hussar synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor Hussar enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g Hussar/dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel. Klebemiddel bør ikke tilsettes i rødsvingel. I engrapp ga 30 g Hussar/dekar med klebemiddel størst avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. Forsøk i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g Hussar/dekar virket bra på knereverumpe. Mot tunrapp var det i feltene varierende og til dels dårlig effekt av Hussar. En trenger flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne si noe sikkert om ugraseffekten og avlingsvirkningen til Hussar. Potteforsøk viste at Hussar var mer skånsom mot kulturplantene enn tilsvarende doser av et annet grasugrasmiddel - Atlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron). Hussar er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen.

Sammendrag

Hussar (jodsulfuron) er prøvd mot grasugras i frødyrking av timotei, engrapp og rødsvingel. Effekten av Hussar mot markrapp og knereverumpe var lovende, mens effekten mot tunrapp varierte og var til dels dårlig. En trenger mer forsøk for å kunne si noe sikkert om virnkingen av Hussar på grasugras i frødyrkingen.

Sammendrag

Det ble på innsamlede kvekekloner fra steder der det var reist mistanke om resistens, testet om disse var resistente overfor glyfosat. Ut fra forsøk i 2002 og 2003 var det forskjeller på klonene ved bruk av små doser av glyfosat, mens forskjellene ble eliminert ved normale kvekedoser. Derfor var det bare snakk om forskjeller i toleranse overfor glyfosat, og ikke om resistens. Det var ikke samsvar mellom det en antok om følsomheten til klonene overfor glyfosat på forhånd og det en fant i forsøkene. Mye tyder derfor på at det er andre årsaker enn resistens som er medvirkende til at glyfosat virker dårlig mot kveka av og til.

Sammendrag

En første norske prototype av det danske beslutningsstøttesystemet Plantevern Online (PVO) ble utvikla for sprøyting mot frøugras i bygg. Denne prototypen ble prøvd i sju forsøksringer i 2003. I gjennomsnitt var det forventa utslag på ugraset ved sprøyting etter ulike effektkrav i PVO. Det var minimale forskjeller mellom billigste og nest billigste løsning innenfor hvert effektkrav. I gjennomsnitt var det avlingsøkning i alle sprøyta ledd, men ingen tydelige forskjeller mellom ulike effektkrav. Det var stor forskjell mellom felt, spesielt for avlingsutslag, men også for ugrasvirkningen. I noen få tilfeller var det betydelig dårligere oppnådd effekt enn systemet estimerte. Ut fra forsøkene var medium effektkrav det mest realistiske alternativet. Forbruket av ugrasmidler for dette effektkravet ble redusert med i gjennomsnitt 39% i forhold til sprøyting med ett preparat med normaldose. Det er planer om å justere systemet for bygg og å utvide PVO til også å omfatte vårhvete, havre og høsthvete.

Sammendrag

Effekt av ulike typer jordarbeiding på populasjonsdynamikk til meldestokk, kvassdå, balderbrå og stivdylle ble presentert. Antall planter, frøproduksjon og frøbanken i jorda ble registrert og brukt til utvikling av populasjonsdynamiske modeller for enkeltartene.

Sammendrag

The main models within the MILDRI modelling network for studying plant protection, PVNOR, a dynamic model which simulates the development of weeds and diseases in cereals, and FARMNOR, an economic analysis model for choosing and evaluating management practices, were used to predict the effect of different production systems on the need for plant protection measures, and the resulting yield and economic output in different climatic situations. The simulations were run for 22 years using historic weather data. The study showed that PVNOR reflected fairly well the changing plant protection problems and agricultural consequences which emerged during the simulation period, and that the model handled the interactions between the large number of variables involved in such perennial systems. The combination of PVNOR and FARMNOR proved to be a valuable analytical tool, which in addition to predicting plant protection problems and consequences, also allows the prediction of resulting economic outcomes arising from different cereal production systems.

Sammendrag

I fire feltforsøk, som varte fra høsten 1993 til 2000, økte flerårige og overvintrende ugrasarter ved redusert jordarbeiding sammenliknet med pløying høst eller vår. Viktige arter var åkertistel, kveke, balderbrå, tunrapp og vassarve. Ved direktesåing ble flerårige arter, som vanligvis fins i grasmark, observert. Spillkorn av havre økte ved plogfri jordarbeiding. En kombinasjon av glyfosat og frøugrassprøyting var nødvendig for å bekjempe ulike biologiske grupper av ugras i systemer med redusert jordarbeiding. Hvis det ble høsta seint, var effekten på kveka bedre hvis glyfosat ble sprøyta om våren eller i moden byggåker enn seint om høsten. Ved redusert jordarbeiding var flere ugrasfrø funnet i 0-10 cm jorddyp enn i 10-20 cm jorddyp. Ulik jordarbeiding resulterte i mindre forskjeller i frøbanken i 1999 enn i 1996.

Sammendrag

I fire feltforsøk i vårkorn som varte fra 1993 til 2000, ble oppspirte ugras på forsommeren relatert til frøbanken om høsten 1993, 1996 og 1999. Prosent oppspirte ugras fra frøbanken varierte avhengig av ugrasart, jordarbeiding og ugrassprøyting. Variasjon i været på ulike steder og år påvirket oppspiringa. Temperatur før såing og nedbør etter såing var viktig for oppspiring av mange arter. For totalt antall ugras påvirket vintertemperaturen oppspiringa.

Sammendrag

Redusert (plogfri) jordarbeiding fører til økning av både ett-, to- og flerårige ugrasarter og økt behov for sprøyting. Både frøugrassprøyting og glyfosatsprøyting er viktig for å bekjempe ugraset og opprettholde avlinga ved redusert jordarbeiding i vårkorn. I områder/år med sein høsting og mye kveke blir kveka bedre bekjempa om våren eller i moden byggåker enn i stubben om høsten. Dersom havre blir dyrka året før, kan spillkorn være et problem spesielt ved redusert jordarbeiding. Vårpløying er et alternativ til høstpløying. Før etablering av høstkorn har en ofte lite tid til kvekebekjemping om høsten. Sprøyting i moden byggåker er et alternativ her. Mot nyspirte planter av andre grasarter fins det ugrasmidler som kan brukes i kulturen. Tofrøblada ugras bekjempes best ved en vårsprøyting.

Sammendrag

Vi ønsket å undersøke hvorfor det i enkelte år er observert kortere og lysere åker rundt store overvintra og sprøyta balderbråplanter. På laboratotiet testa vi en eventuell veksthemmende effekt ved å måle rotlengden ved spiring av reddikfrø i ekstrakt fra øverste 10 cm jord. I prøver tatt nær sprøyta balderbråplanter ble det påvist både veksthemming (1998), vekstfremming (2000) og ingen effekt (1999) på vekst av reddikrøtter. Derimot ble det funnet en veksthemmende effekt av ugrasmidlene, mer av Ariane S enn av Express. Antall soppkolonier i jorda var høyere i nærheten av balderbråplantene i 1998 og "99 enn lenger ifra, mens bildet i 2000 var motsatt. Det ble påvist sammenheng mellom antall soppkolonier og veksthemming, og begge variablene var påvirket av klima. Ut fra denne undersøkelsen kan en ikke trekke noen sikre konklusjoner om hva en veksthemming på kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter kan skyldes.

Sammendrag

Resultater fra fire potteforsøk rapporteres. Valg av sprøytetid om høsten var viktig for å redusere frøproduksjonen til ugraset. Grønnmassen til mange arter ble redusert ved lave doser av glyfosatpreparater og glufosinat-ammonium. I tillegg til sprøyting, kan frost drepe ugrasplantene. Dersom plantene ble utsatt for frost økte det effekten av sprøyting med glyfosat. Sprøyting før frostperioden ga bedre effekt enn sprøyting etter frysing.

Sammendrag

Frø av knereverumpe, meldestokk, jordrøyk, rødtvetann, balderbrå, tunrapp, stivdylle, vassarve, pengeurt og åkerstemorsblom ble blandet inn i jorda høsten 1993. Høstpløying, vårpløying, høstharving, vårharving og ingen jordarbeiding ble etterlikna med håndredskap og oppspiring i felt ble registrert hvert år til og med høsten 2000. Oppspiring i felt var størst på forsommeren, i pløyde ledd og i andre år etter innblanding av frø i jorda. Frøbanken høsten 1993, 1996 og 1999 ble bestemt ved oppspiringsprosedyre i veksthus. Ingen jordarbeiding eller bare harving førte til flere spiredyktige frø i 9-18 cm jorddyp enn i 0-9 cm jord. Færrest frø var observert i 1996 på vårpløyde ledd og i 1999 på pløyde ledd. Antall spiredyktige frø ble redusert for de fleste arter fra 1993 til 1996, og for alle arter fra 1996 til 1999. Antall spiredyktige frø og oppspiring i felt var stor for tunrapp og pengeurt og liten for knereverumpe, jordrøyk og stivdylle.

Sammendrag

Resultater fra to forsøk med ulik jordarbeiding utført i Ås blir rapportert. I det ene forsøket ble ugrasfrø blandet inn i jorda ved start høsten 1993 og deretter ble frøtilførsel forhindret. Jordarbeiding tappet jorda for ugrasfrø og førte til stor oppspiring på ledd pløyd høst eller vår, mens redusert jordarbeiding (høstharving, vårharving, ingen jordarbeiding) hadde flere frø igjen i jorda etter 6 år og totalt mindre oppspiring i perioden 1994-2000 dersom frøformering ble forhindret. I et annet forsøk med fri frøformering i vårkorn var det mer økning fra 1994 til 1999 både i antall oppspirte planter og mengde ugrasfrø i jorda på ledd med redusert jordarbeiding i forhold til pløyde ledd.

Sammendrag

Sammendrag: Rapporten er en del av TKU- utredningen i forbindelse med etablering av Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Den vurderer hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikeren. Det er spesielt fokusert på risiko for avrenning av pesticider, hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og avrenning av næringsstoffer. Hovedkonklusjonen er at dagens vannkvalitet er dokumentert å være god og det er derfor ikke behov for spesielle tiltak nå. Ut fra en føre-var strategi foreslås det en rekke miljøoptimaliseringstiltak for å redusere avrenning av pesticider og næringsstoffer samt å begrense hygienisk belastning fra husdyrgjødsel. Slike tiltak må detaljplanlegges på det enkelte bruk som en del av det obligatoriske miljøplanarbeidet framover. Av dette følger at det ikke er gjort anbefalinger om anskaffelse av spesielt utstyr for spredning av husdyrgjødsel eller pesticider nå. Som en del av føre-var strategien foreslås det jevnlige informasjonsmøter med dokumentasjon av utviklingen av vannkvalitet, endringer av driftsformer, utstyrsutvikling, lover, påbud og tilskuddsordninger, for bl.a å kunne sette i verk nødvendige tiltak dersom behovene skulle tilsi det. Rapporten diskuterer framtidige hypotetiske situasjoner med f.eks store endringer i husdyrhold og driftsstrukturer, og gir råd om bl.a husdyrgjødselhåndtering; lagring, arealer som bør unndras fra spredning og utstyr som kan brukes for hygienisering. For pesticider er det vurdert som viktig å bevare sikkerhetssoner mot vassdrag og ellers følge nøye opp generelle råd gitt ved autorisasjonskurset for bruk av pesticider, i tillegg til en størst mulig begrensning i bruksomfanget. Rapporten omhandler også forhold knyttet til avrenning i nedslagsfeltet oppstrøms Eikeren og gir råd om aktuelle tiltak og virkemidler knyttet til husdyrhold dersom det skulle bli behov for dette.

Sammendrag

In five long-term field trials with various tillage treatments and plant protection measures winter annual+biennial and perennial weed species increased when tillage was reduced compared to conventional seed-bed preparation by ploughing and harrowing. In some fields monocot species developed most, while in other fields dicots dominated. Both stubble treatment with glyphosate and post-emergence weed control were necessary for sufficient weed control in reduced tillage compared to ploughed plots. The weed seedbank in upper soil layer increased when tillage was reduced. If weeds were controlled, no changes in the seedbank occurred. Weed species with few seeds in soil and mainly vegetative propagation were a problem in reduced tillage.

Sammendrag

Resultater fra 4-5 langvarige feltforsøk i vårkorn med ulik jordarbeiding og plantevern utført i 1993-2000 presenteres. Avlinga ble opprettholdt og ugras bra bekjempa ved redusert jordarbeiding dersom det ble sprøyta med glyfosat i stubben og med frøugrasmiddel på forsommeren. Ved sein høsting og mye kveke bør glyfosat sprøytes i moden byggåker eller før våronn. Spillkorn (havre) dersom havre var dyrka året før var et problem spesielt på redusert jordarbeiding. Grå øyeflekk kan være et større problem ved høstharving enn ved tradisjonell jordarbeiding, men sjukdommen kan holdes i sjakk enten ved vekstskifte eller soppsprøyting. Havrebladflekk lar seg ikke så lett bekjempe verken med soppmidler eller vekstskifte og kan være et større problem ved direktesåing enn pløying. Redusert jordarbeiding kan føre til økt innhold av Fusarium og mykotoksiner, men klimaforholdene var viktigst for utvikling av disse. Havrebladminerflue og bladlus var mindre vanlig i redusert jordarbeiding enn ved pløying. Nyttedyrfaunaen var noe økt ved redusert jordarbeiding, særlig løpebiller, trolig på grunn av mer ugras.

Sammendrag

Rapporten er en del av TKU-utredning i forbindelse med utbyggingen av Eikern som ny drikkevannskilde for Vestfold Interkommunale Vannverk (VIV) og Glitrevannverk (GV). Hvordan dagens driftsformer påvirker avrenning og vannkvalitet av Eikern er vurdert. Det er spesielt fokusert på hygieniske forhold ved spredning av husdyrgjødsel og risiko for avrenning av plantevernmidler i ulike kulturer. Det blir gitt råd om miljøoptimalisering for ulike driftsformer.

Sammendrag

Vinterettårige, toårige og flerårige ugrasarter og havre spillkorn økte ved redusert jord-arbeiding. En kombinasjon av sprøyting med frøugrasmiddel og glyfosat ga under normale forhold god ugrasbekjemping ved redusert jordarbeiding.

Sammendrag

The early growth of spring barley (Hordeum vulgare L.), Brassica rapa L. ssp. oleifera (DC.) Metzger, Stellaria media (L.) Vill., and Viola arvensis Murray in growth chambers and in shading cages outdoors at different irradiance levels was compared. Leaf area and shoot dry weight were lower outdoors than in growth chambers at similar irradiance and temperature. A simulation model with incorporated temperature and irradiance responses from growth chambers was used to test if outdoor growth could be properly estimated. The correlations between simulated and measured values of leaf area index (LAI) and shoot dry weight were high. However, with some exceptions, overestimations occurred, more for shoot dry weight than LAI, and more for 100% daylight than lower irradiance. The reasons for this are discussed.