Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Til dokument

Sammendrag

Sorption of nutrients such as NH4+ is often quoted as a critical property of biochar, explaining its value as a soil amendment and a filter material. However, published values for NH4+ sorption to biochar vary by more than 3 orders of magnitude, without consensus as to the source of this variability. This lack of understanding greatly limits our ability to use quantitative sorption measurements towards product design. Here, our objective was to conduct a quantitative analysis of the sources of variability, and infer which biochar traits are more favourable to high sorption capacity. To do so, we conducted a standardized remodelling exercise of published batch sorption studies using Langmuir sorption isotherm. We excluded studies presenting datasets that either could not be reconciled with the standard Langmuir sorption isotherm or generated clear outliers. Our analysis indicates that the magnitude of sorption capacity of unmodified biochar for NH4+ is lower than previously reported, with a median of 4.2 mg NH4+ g−1 and a maximum reported sorption capacity of 22.8 mg NH4+ g−1. Activation resulted in a significant relative improvement in sorption capacity, but absolute improvements remain modest, with a maximum reported sorption of 27.56 mg NH4+ g−1 for an activated biochar. Methodology appeared to substantially impact sorption estimates, especially practices such as pH control of batch sorption solution and ash removal. Our results highlight some significant challenges in the quantification of NH4+ sorption by biochar and our curated data set provides a potentially valuable scale against which future estimates can be assessed.

Sammendrag

Management of Scots pine (Pinus sylvestris L.) in Norway requires a forest growth and yield model suitable for describing stand dynamics of even-aged forests under contemporary climatic conditions with and without the effects of silvicultural thinning. A system of equations forming such a stand-level growth and yield model fitted to long-term experimental data is presented here. The growth and yield model consists of component equations for (i) dominant height, (ii) stem density (number of stems per hectare), (iii) total basal area, (iv) and total stem volume fitted simultaneously using seemingly unrelated regression. The component equations for stem density, basal area, and volume include a thinning modifier to forecast stand dynamics in thinned stands. It was shown that thinning significantly increased basal area and volume growth while reducing competition related mortality. No significant effect of thinning was found on dominant height. Model examination by means of various fit statistics indicated no obvious bias and improvement in prediction accuracy in comparison to existing models in general. An application of the developed stand-level model comparing different management scenarios exhibited plausible long-term behavior and we propose this is therefore suitable for national deployment.

Til dokument

Sammendrag

Background Eimeria spp. are widespread apicomplexan parasites known to cause coccidiosis in livestock, resulting in reduced animal welfare and productivity, particularly in sheep. The treatment options are limited, and there is an emerging development of resistance against registered pharmaceuticals. Spruce bark is rich in plant secondary metabolites (PSM), such as condensed tannins, which are bioactive compounds previously shown to have antiparasitic activity. Here, we examined the anticoccidial properties of bark extract of Norway spruce (Picea abies) against a field isolate of ovine Eimeria spp. by treating Eimeria-infected pre-ruminant lambs with water-extracted bark daily for 12 days. We hypothesised that the bark extract would reduce the faecal oocyst excretion and, consequently, the severity of diarrhoea. Results Oral administration of spruce bark extract significantly reduced the excretion of Eimeria oocysts in milk-fed lambs post treatment till the end of the trial 22 days post infection. This difference in oocyst excretion between the treated and the untreated infected animals increased with time. Compared to the untreated and the sham-infected control group, the group treated with bark extract had softer faeces and reduced milk intake during the treatment period. After discontinuing the treatment, the treated animals got a more solid and formed faeces compared to that of the untreated control group, and the milk intake increased to the level of the sham-infected, untreated control group. The bark extract treated animals had a lower body weight and a lower mean daily body weight gain throughout the whole duration of the experiment. Conclusions Bark extract from Norway spruce showed marked anticoccidial properties by reducing the faecal oocyst count and associated diarrhoea in young lambs. Simultaneously we experienced detrimental effects of the treatment, displayed as reduced feed intake and daily body weight gain. Therefore, we suggest conducting similar studies with lower bark extract dosage to explore the possibilities of a better trade-off to reduce the negative impact while maintaining the antiparasitic effect. Keywords: Coccidia, Coccidiocide, Eimeria, Industrial by-products, Sheep

Til dokument

Sammendrag

Maarud fabrikker på Disenå ønsket å finne en god løsning på hvordan man kunne sirkulere ulike nærings avfall strømmer fra fabrikken. Komposteringsløsning ble valgt siden avfallet, som ikke er av animalsk opprinnelse, egner seg godt for kompostering og vil kunne bli til næringsrik kompost. Det biologiske avfallet som består av slam fra avløpsrenseanlegget, stivelse og ødelagt potet fra fabrikken er rent og en viktig ressurs å sirkulere. NIBIO har vært behjelpelig med å sikre en god og trygg prosess for kompostering av avfallet. Rapporten beskriver en risikovurdering av prosessen for å forhindre at mulig planteskadegjørere overlever kompostering og at en streng strategi for hygienisering er lagt til rette for drift av anlegget. Rapporten beskriver også oppbygningen av et komposteringsanlegg med fysisk inndeling i ren og ulike urene soner. God soneinndeling er en forutsetning for å sikre at ikke mulig smitte overføres til ferdig kompost. Rapporten beskriver en rekke laboratoriestudier hvor ulikt avfall er utprøvd i forskjellige blandingsforhold for å sikre temperatur over 55-70 °C over tilstrekkelig tid. Erfaringene fra laboratoriestudiene har deretter blitt utprøvd på store ranker som vendes slik at all masse eksponeres for høye temperaturer. Alle ranker overvåkes kontinuerlig med 4 trådløse temperaturfølere som sender data tilbake til kontrollrommet hvor informasjon kan logges på monitor og overføres til en database på PC. Operatørene følger daglig opp på prosessen slik at 100% av ranken holder seg over 55-70 °C både før og etter vendinger i 28 dager. Etter 2 års utprøving er det utviklet ulike resepter tilpasset sommer og vinter forhold. Slam mengden i resepten har blitt optimalisert slik at næringsinnholdet målt som Total N ligger på ca. 20 g/kg TS og Total P 6-7 g/kg TS. Over tid er det laget en empirisk modell for å vise hvor lang tid de ulike ranker skal ligge under aktiv fase, ettermodningsfase og til moden siktet kompost på ren grønn sone. Beregninger i modellen viser at prosessen trenger 33 uker fra avfallet blandes til komposten er ferdig modnet. Totalt ble det produsert 600 m3 kompost i prosjektet fra høsten 2020 til sommeren 2021 fordelt på 4 ulike batcher. Varedeklarasjoner for disse er laget og alle kompostbatcher har høy næringsverdi, kvalitets klasse 0 for innhold av tungmetaller og de inneholder ingen fremmedlegemer. Ingen cyster av PCN og patogene mikroorganismer er blitt påvist i noen av kompostrankene.

Sammendrag

Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er den delen av landet der pærebrann forekommer blitt delt opp i tre soner. 1. Pærebrannsone Omfatter områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann og hvor det ikke er et mål å utrydde sjukdommen. 2. Bekjempelsessone Omfatter områder/kommuner hvor det er blitt påvist pærebrann og som grenser til kommuner i pærebrannsonen. Her gjøres intensivert overvåking og rydding med formål å hindre videre spredning og på sikt å utrydde sjukdommen. 3. Forebyggende sone Dette er områder uten pærebrann, som er i nærheten av smittefronten og er områder med viktig kommersiell fruktdyrking eller områder i nærheten av slik fruktproduksjon Hensikten er ha en buffer mot spredning til viktige fruktområder eller til andre deler av landet. . I disse områdene skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. Friske planter av bulkemispel og pilemispel vil kunne bli fjernet som et forebyggende tiltak I tillegg til disse tre sonene gjennomføres overvåking på stikkprøvebasis i andre deler av landet der pærebrann ikke er påvist. Kommune- og fylkesinndeling er i hovedsak basert på den nye kommune og fylkesinndelingen. Fra 2021 iverksatte Mattilsynet en ny forskrift med inndeling av kommuner og fylker med mange nye navn. Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann (Erwinia amylovora)er tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-08-51.. Forsrkriften ble sist revidert 5.10.2021 som følge av påvisningene som ble gjort i nye områder i 2021. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i 2021 (2020 tall i parentes) gjort systematisk stikkprøvekontroll i 8 (10) fylker og 100 (140) kommuner. Det ble lagt spesielt vekt på kontroller i fruktdyrkingsområder, planteskoler, planteutsalg og områder rundt disse. Samt å rydde pærebrann i randområder, som f.eks. Grimstad. Til sammen ble det utført 13 954 (14 310) inspeksjoner av vertplanteforekomster. Totalt er det ryddet på 3 069 (1 407) eiendommer. I flere smittede områder har det vært gjennomført systematisk gjennomgang og fjerning av alle registrerte sjuke planter. Men i kommunene Ålesund, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Karmøy, Haugesund, Askøy, Os, Bergen og Kristiansand er pærebrann nå så utbredt at ressursene ikke strekker til for å fjerne planter med smitte. Ellers i smittede områder ble stort sett alle sjuke planter som var registrert, fjernet. I kommersielle frukthager i Norge ble det i 2021 ikke påvist pærebrann noen steder. Tallet på lokaliteter som har blitt ryddet er betydelig større enn i 2020. Dette skyldes mye arbeidet i randsoner for pærebrann, samt mer omfattende rydding rundt planteskole/planteutsalg. Men fortsatt er det mye rydding i såkalte friområder, som er tidkrevende og gir lavere ryddetall. Når det gjelder stikkprøvekontrollen, er denne om lag som i 2020......