Sammendrag

En økning i karbonlagring i landbruksjord er angitt som et viktig klimatiltak både internasjonalt og i Norge. Tiltaket er godt begrunnet: Jorden inneholder to til tre ganger så mye karbon som atmosfæren, noe som innebærer at relative små endringer i innhold av karbon i jord kan ha betydelige effekter på CO2-innholdet i atmosfæren og det globale klimaet. Det er godt dokumentert at intensive jordbruksmetoder har ført til en reduksjon i jordkarbon og derfor ønskes det en reversering av denne trenden (dvs. økt karbonbinding i jord), som tiltak både for klima og matproduksjon. I denne rapporten er det gjort vurderinger av hvordan dette kan gjøres i Norge og hvilken klimaeffekt som kan oppnås...

Sammendrag

Tree species change has been suggested as one of the government policies to mitigate climate change in Nor-way with the aim to increase the annual uptake of CO2 and the long-term storage of carbon (C) in forests. The strategy includes replacing native, deciduous species with fast-growing species, mainly Norway spruce. A shift in tree species is expected to affect the pools and fluxes of C in the stand as well as the microbial community. As part of the BalanC project, we assess C storage related to shift in tree species cover in western Norway and whether a corresponding shift in soil microbial communities are happening. The study aim at integrating results on soil respiration, C mineralization, soil stability, diversity of bacteria, fungi and micro-eukaryotes, soil nutrient pools, litter inputs and edaphic factors at the stand level in order to identify key drivers for changes in the soil C stocks. Fifteen paired plots of native birch and planted Norway spruce at five locations were sampled. Prelimi-nary results suggests a redistribution of C from the mineral soil to the forest floor in the spruce stands, with minor changes in the total soil C pools over the 45-60 years since the tree species change. The in situ soil respi-ration and heterothropic respiration, as well as C mineralization rates, were higher in birch than in spruce stands. Differences in C mineralization rates attenuate with depth between forest types. The microbial com-munities of the three organismal groups were all strongly structured along the vertical depth.

Til dokument

Sammendrag

Tindved (Hippophae ramnoides L.) er en sterkt grenet, tornet busk hjemmehørende i tempererte regioner av Europa og Asia som produserer næringsrike orange/gule frukter. Den har viktige funksjoner som næringskilde og som jordforbedrer. Fruktene inneholder høye konsentrasjoner av blant annet karbohydrater, proteiner, organiske syrer, aminosyrer og vitaminer med viktig kommersiell verdi. Tindved er en nitrogen-fikserende plante med et omfattende rotsystem og begge disse egenskaper gjører at planten blir brukt til planting i næringsfattig jord og ustabil grunn, og som pionerart i degradert jord. I Norge er bruk og produksjon av tindved fortsatt relativt nytt. Prosjektet FREMTIND har undersøkt og samlet eksisterende kunnskap om flerbruk av tindved og produksjon av frukt i Norge. Den tilgjengelige litteratur viser at tindvedplanten og fruktene har vært brukt med veldig ulike formål, fra fôr til medisinske og kosmetiske produkter, biodiesel-produksjon, m.m. I tillegg har prosjektet tatt noe analyser på høstet biomasse i et prøvefelt i Sogn med tre ulike sorter. Dette feltet produserte 1252 kg frukt per dekar i 2016, noe som tilsvarer det man produserer i andre land som Russland. Den største del av den biomassen som var høstet fantes i frukt, grener og nyskudd. Erfaringer fra Njøs Næringsutvikling AS (NNU) viser at svenske sorter som har vært prøvd i Sogn gir god avling med bare ett tilvekstår mellom hver høsting, dvs. høsting annethvert år. Konklusjonen fra NNU omkring høsting er, at skjæring av greiner med frukter på som så treskes etter innfrysing er den mest aktuelle metoden. Dette krever da tilgang til utstyr for rask innfrysing og fryselagring i nærheten av dyrkingsstedet, noe som allerede finnes i områder med en etablert bærproduksjon for industri (f.eks. i Sogn), men rent klimatisk er flere andre områder aktuelle for tindvedproduksjon. Om tindveden skal ha større betydning som flerårig vekst i Norge utover kommersiell produksjon av frukter og evt. blad, er avhengig av i hvor stor grad flerbruksaspektet ved tindvedproduksjonen kan utnyttes.

Til dokument

Sammendrag

Conversion from agriculture to forestry is considered a measure for mitigation of atmospheric CO2 but the impacts on soil C and N processes remain still unclear. We investigated heterotrophic respiration (RH), specific carbon mineralization (CMIN) and nitrogen mineralization (NMIN) in Norway spruce (Picea abies (Karst.) L.) and oak (Quercus robur L.) chronosequences on former cropland by laboratory incubation. The RH was estimated as the release of C per gram soil and CMIN as the release of C per gram of soil organic matter (SOM). Seven Norway spruce stands (16–44 years), eight oak stands (4–43 years), a cropland, a 35 years old permanent pasture and a 200-year-old oak-dominated forest were sampled (0–5 cm and 5–15 cm soil layers) in early spring. The SOM content gradually increased with stand age in 0–5 cm but remained the same in the 5–15 cm soil layer. The RH in the 0–5 cm layer gradually increased with time since afforestation in both tree species while there was no change in CMIN. In 5–15 cm, neither RH nor CMIN changed significantly after afforestation, but oak stands had significantly higher RH than Norway spruce. The NMIN and nitrification in 0–5 cm significantly increased with stand age and only nitrification was higher in oak. In 5–15 cm, only NMIN in oak increased with stand age, but both NMIN and nitrification were significantly higher in oak than spruce. Cropland RH, CMIN and NMIN rates were comparable to those found within the first decades of afforestation, whereas the 200-year-old forest and the pasture generally had RH and NMIN rates similar to the older chronosequence stands. We conclude that potential RH and soil N mineralization increased with time since afforestation and were tree species specific. Soil organic C stock gains observed in this area during the first 45 years after afforestation were not driven by decreased SOM decomposability, leaving increased litter C inputs as a more likely explanation. The lower CMIN in the 200-year-old forest suggests that future studies should include older forests to assess if the stability of C and the retention of N may increase in a longer term perspective.

Sammendrag

I denne rapporten er det gitt en vurdering av samfunnsøkonomiske konsekvenser og effekter på klimagassutslipp som følge av innskrenkninger i adgangen til nydyrking av myr. Restriksjoner mot nydyrking av myr vil i liten grad begrense mulighetene for matproduksjon i Norge, men kan føre til reduserte muligheter for nydyrking i områder med små arealer med alternativ dyrkbar jord. Et generelt forbud mot nydyrking av myr antas å føre til en reduksjon i klimagassutslipp mellom 200 000 og 600 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050, avhengig av hvor store arealer myr som ville blitt nydyrket uten et forbud. Et forbud som bare omfatter djup myr antas å føre til en utslippsreduksjon på mellom 150 000 og 450 000 tonn CO2-ekvivalenter i 2050. Nydyrking av myr ved omgraving forventes å gi lavere utslipp enn tradisjonell dyrking, men effektene på kort og lang sikt er foreløpig svært usikre.