Utskrift
UGRAS er planter som er uønsket. En slik definisjon betyr at samme art kan være ugress et sted, for eksempel i hveteåkeren, men ha pryd- eller nytteverdi i en annen sammenheng. FREMMEDE INVADERENDE PLANTER er uønska fordi de kan utgjøre risiko for hjemlige arter, naturmangfold eller kulturplantene våre.
Therese With Berge
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 922 93 927 therese.berge@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Ugras som er svært vanskelig å bekjempe, for eksempel floghavre (Avena fatua), er underlagt lovverk for å hindre spredning. En kan også definere kulturplanter (f.eks. oljevekster) som ugras hvis de dukker opp i en annen kultur (f.eks. kornåker) året etter og stjeler mye lys, vann og næring. Kveke (Elymus repens) er et av ugrasene som det er satt store ressurser inn på å bekjempe, men kveka kan faktisk være til hjelp hvis den sprer seg i en veiskråning og binder jorda, slik at erosjonsfaren reduseres. Man må se hvor, når og hvordan plantene opptrer for å kunne definere dem som ugras.
Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.
Mer informasjon Til tjenestenPlantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO.
Mer informasjon Til tjenestenDet er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
© 2018. This is the authors’ accepted and refereed manuscript to the article. Locked until 7.9.2020 due to copyright restrictions. This manuscript version is made available under the CC-BY-NC-ND 4.0 license http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Comparison of biology and mangement of mugwort (Artemisia vulgaris) between North America and Europe. Sammenlikning av biologi og bekjemping av burot (Artemisia vulgaris) mellom Nord-Amerika og Europa.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammenlikning av biologi og bekjemping av burot (Artemisia vulgaris) mellom Nord-Amerika og Europa.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot ugras, men bare noen av dem er tillatt brukt i grøntanlegg. Endringer kan skje fra år til år. Plantevernmidler blir som regel godkjent for en 5 års-peride, før de revurderes av Mattilsynet. Oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg finnes på Plantevernguiden.no. I denne artikkelen gis en oversikt over ugrasmidler som er godkjente for bruk i 2008
Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag er i sterk ekspansjon på sandstrender, sanddyner og tangvoller, og som bidrar til å utkonkurrere hjemlige arter. Også mange verneområder har stor invasjon av rynkerose. I arbeidet med Norsk svarteliste 2007 (Gederaas m fl 2007) var rynkerose en av de 25 planteartene som risikovurdert og arten ble vurdert til å utgjøre høy risiko for stedegent biologisk mangfold.
CABI gjennomfører i 2008 en web-basert spørreundersøkelse om invaderende fremmede plantearter
Åkerstemorsblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras, men kan i milde vintre også opptre som vinterettårig. Den voksne planten er 10-30 cm høy med tynn pålerot. Stengelen er mer eller mindre liggende, sjelden opprett, oftest noe greinet, kantet, glatt eller svakt håret. Bladene er bredt eggeformete med små innskjæringer i bladranden. Blomstene er små og lyse, med gule, ofte nesten hvite kronblad, de to øvre av og til fiolette. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring fra mai til september. Forekommer i åker, veikanter og på avfallsplasser. Vokser på de fleste jordtyper, unntatt vassjuk jord. Opptrer som ugras i hager, parker og alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer. Forebyggende tiltak og mekaniske tiltak som for andre sommerettårige ugras, for eksempel meldestokk. Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.
Lyssiv hører til den biologiske ugrasgruppen flerårige, vandrende på "andre måter", med korte, lubne jordstengler (som knappsiv). Den voksne planten er 30-70 cm høy. Stengelen er opprett, bladløs, stripete, glinsende og friskt grønn. Bladene er basale, slireliknende og mørkebrune. Støttebladet til blomsterstanden går rett opp, som om det skulle være toppen av strået. Planten har de bleikt brune blomstene på siden av stengelen i løs, åpen kvast. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Danner derved tette tuer. Forekommer i grasmark, på myr, langs elver og bekker. Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig i Sør-Norge. Bekjempelse: Grøfting av våt jord, pussing av beite, sprøyting med MCPA.
Landøyda tilhører den biologiske gruppen flerårige, stedbundne med rotstokk. Stengelen er opprett og sterkt greinet ovenfor midten, grov, stiv og furete med brun-rød fargetone. Bladene ved basis er stilkete og finnet med fjærdelte småblad som er utvidet mot spissen. De øvre bladene er sittende, finnet med taggete småblad. Planten har smørgule blomsterkorger i flate halvskjermer. Forekommer i natureng, beitemark og tørrbakke, langs skogkanter, veier og grøfter. Liker best sur, lettere sand-, grus- og moldjord. Opptrer som ugras i eng og beite. Vanlig i kyst- og fjordstrøk til Sogn og Fjordane. Planten er giftig for storfe og hest, men vrakes vanligvis av husdyrene. Bekjempelse: Bør hogges av før frøsetting. Kan også bekjempes ved å grave opp rotstokken. Glyfosat (Roundup) og fenoksysyrer er effektive.
Knappsiv hører til den biologiske ugrasgruppen flerårige, vandrende på "andre måter", med korte, lubne jordstengler (som lyssiv). Den voksne planten er 30-70 cm høy. Stengelen er opprett, bladløs, fint stripete, litt ru, og grågrønn. Bladene er basale, slireliknende og lysebrune. Støttebladet til blomsterstanden går rett opp, som om det skulle være toppen av strået. Planten har de gulbrune, eller rødbrune blomstene på siden av stengelen, vanligvis samlet i et tett, rundt hode. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Danner derved tette tuer. Forekommer i grasmark, på myr, langs elver og bekker. Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig i Sør-Norge. Bekjempelse: Grøfting av våt jord, pussing av beite, sprøyting med MCPA.
Klistersvineblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten er 25-50 cm høy, med uregelmessig fingreinet pålerot. Stengelen er opprett med mange utsperrete greiner. Bladene er omvendt eggformet, finnet med grovtaggete finner, nederst kortstilkete, øverst sittende. Den overjordiske delen av planten er tett besatt med klebrige kjertelhår. Planten har sterk og ubehagelig lukt. Planten har gule blomster med korte, tungeformete kantkroner, ofte nedrullet. Frøet har fnokk. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på avfallsplasser, industritomter, langs veikanter, jernbaneskråninger, i berg, ur, tangvoller og på grus- og sandstrand, til dels også i åpen åker. Kan lokalt opptre som ugras på disse vokseplassene. Mottiltak: Hindring av frøspredning ved tidlig slått eller avkutting. Klistersvineblom synes å være mer motstandsdyktig mot kjemiske midler enn åkersvineblom, men ellers anbefales de samme midlene.
Burot tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med rotstokk.Den voksne planten er 0,5 " 2,0 m høy, med tykk, treaktig rotstokk. Stengelen er opprett, grov, ofte rødbrun. Bladene er finnete med spisse småblad. Basale blad er kortstilkete, stengelblad sittende og stengelomfattende. Oversiden er mørkegrønn, undersiden kvitfiltrert. Blomsterkorgene sitter i mange aksliknende klaser fra bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer mest ved frø (opptil 700 000 pr. plante), men også ved at nedre del av stenglene slår røtter, og ved mekanisk oppdeling av rotsystemet. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter, langs gjerder og hekker, på tomtearealer og avfallsplasser. Liker varm jord, rik på kalk og næring. Opptrer som ugras i åker, eng og beiter. Pollenet er sterkt allergifremkallende. Burot kan motarbeides ved avhogging før blomstring, og oppstikking av rotstokken. Fenoksypropionsyrer har bra virkning, mens MCPA og sulfonylureapreparater er svake.
Arter innenfor bjørnekjeksslekta hører med blant de fremmede artene som i dag er i sterk spredning i kulturlandskapet. Fremmede arter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet, fordi de fortrenger stedegne arter og forstyrrer lokale økosytemer. I denne fagartikkelen sammenstilles eksisterende kunnskap om bjørnekjeksslekta og de erfaringene man har med ulike tiltak for å bekjempe dem. I områder hvor bjørnekjeks skal bekjempes og der man samtidig ønsker å ivareta biologisk mangfold må spesielle hensyn tas.
Powerpoint-presentasjon: Rapport: "Erfaringer med bekjempelse av fremmede planter i Oslo 2007", tiltak v/ Friluftsetaten. Bioforsk Plantehelse: Forslag til justeringer. Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse , kort om biologi, kort om forsøksresultater, tiltak v/ Friluftsetaten og forslag til justeringer.
Forsøksresultater fra middelprøving 2008 - luket rapport
In stockless organic cereal systems undersowing a legume shortly after sowing of cereals is a commonly used practice. Nitrogen supply as well as retarded growth of annual weeds is mentioned as benefits of such use of legumes in cropping systems. There is, however, limited knowledge on the influence of undersown cover crops on the growth of perennial weeds. This issue was addressed in a field experiment (#1) at Ås in South-eastern Norway. Furthermore, a second series of field experiments (#2) aimed at investigating the influence of (i) time of ploughing and (ii) that of black fallow. To obtain a field (#1) with uniform distribution of the perennial weed species, root fragments of Cirsium arvense (L.) Scop. and Sonchus arvensis L. and rhizomes of Elymus repens (L.) Mould., were transplanted by hand in the spring of 2002. The experiment, designed as a split-plot with 3 replicates, was initiated in 2003 and continued until the autumn of 2006. Oat undersown with red clover versus oat alone composed each year the two main plot treatments, except in 2006, in which the whole field was seeded to oat without red clover. Each mean plot was divided into four sub-plots with mechanical treatments in autumn: 1) untreated control; 2) mowing; 3) rotary tilling and 4) shallow ploughing plus harrowing. The autumn treatments were only carried out in 2004 and 2005. The number of weeds was counted at different dates throughout the growing season, and the weed biomass was assessed just before harvest. Preliminary results showed that red clover undersown in oat, compared to oat alone, had limited and in most cases insignificant effects on biomass and number of shoots of all investigated species. No significant interaction between red clover and mechanical treatments in autumn was found. Shallow ploughing suppressed E. repens most, followed by rotary tilling, mowing and untreated, in that order. On S. arvensis, mowing showed the best control, and rotary tilling the poorest. On C. arvense, significant differences between treatments were detected only in 2005, when rotary tilling and shallow ploughing reduced the weed biomass significantly compared to the untreated control.In the second experiment series (#2) C. arvense, S. arvensis and E. repens are subjected to the following treatments: 1) black fallow (soil cultivation) + ploughing in autumn 2) ploughing in autumn 3) spring ploughing, and 4) black fallow + ploughing in spring. Preliminary results from the first experimental year have shown very clear interactions between treatment and weed species: Time of ploughing did not influence the growth of E. repens significantly. On the other hand fallow in autumn suppressed this species more efficiently than fallow in spring. In general, C. arvense and S. arvensis showed the opposite behaviour regarding both time of ploughing and effect of fallow. Spring ploughing, as well as spring fallow, suppressed these species more than treatments in autumn. However, not all comparisons were significantly different. Although the results need more attention as well as new experiments before detailed recommendations can be given, the studies indicate clearly that the effect of different treatments including time of ploughing and soil cultivation periods depends on weed species.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
De viktigste ugrasartene ved frødyrking er balderbrå, markrapp, kveke, tunrapp og knereverumpe.
Frøugrasfrøbanken: * "Forteller" noe om driften. * Forhindre frøsetting mest mulig, både i selve grønnsakkulturen og i "saneringskulturen" * Alltid en balansegang mellom ugrasutviklingen og kostnadene ved ugraskontrollen Rotugras: * Rotugrasfrøbank utgjør bare 2-3% av total frøbank * Rotugraset bør bekjempes mest mulig i "saneringskulturen
De viktigste biologiske gruppene er: Sommerettårige, vinterettårige, toårige, flerårig og stedbundne ,og flerårig og vandrende arter.
Generelt kan en si at frøbank er summen av levedyktige frø nedi jorda, både de som er mer eller mindre i hvile (dormante) og de som er spiredyktige umiddelbart. Frø på jordoverflata regnes ofte også som en del av frøbanken.
Grønngjødslingseffekten, spesielt N-tilførselen, er hovedgrunnen til undersådd kløver i økologisk kornproduksjon. Effekten på ettårig ugras var ett av hovedspørsmålene i prosjektet.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
ugras i skogplanteskoler
I årene 1934-38 ble det laget 90 plansjer etter professor Emil Korsmos anvisninger. Etter mye dataarbeid, kan vi nå glede leserne med at de fleste ugrasplansjene etter Korsmo (1863-1953) nå blir tilgjengelig på digital form.
Det er ikke registrert sammendrag
I 2005 blei det utført forsøk for å evaluere utgåva av VIPS-Ugras som vi har utarbeidd for vårsprøyting mot ugras i haustkorn. Tre norske prototypar av det danske systemet Plantevern Online (Rydahl 2003) blei testa i til saman 9 feltforsøk. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn
Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hussar i timoteifrøeng i Vestfold, viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei. Det var effekt av dose på graden av skade. Resultatene bekrefter av Hussar er effektiv mot markrapp og knerevrumpe, men variabel mot tunrapp.
Kjempebjørnekjeks er en 2-4 m høy skjermplante, innført til Norge som prydplante på 1800-tallet. Planten er vanligvis toårig. Den kan være plagsom i kulturlandskap, hager og parker. Plantesaften kan på bar hud, i kombinasjon med sollys, gi stygge brannskader. Derfor bør planten bekjempes - og på riktig m åte.
Effekt av ulike typer jordarbeiding på populasjonsdynamikk til meldestokk, kvassdå, balderbrå og stivdylle ble presentert. Antall planter, frøproduksjon og frøbanken i jorda ble registrert og brukt til utvikling av populasjonsdynamiske modeller for enkeltartene.
I fire feltforsøk i vårkorn som varte fra 1993 til 2000, ble oppspirte ugras på forsommeren relatert til frøbanken om høsten 1993, 1996 og 1999. Prosent oppspirte ugras fra frøbanken varierte avhengig av ugrasart, jordarbeiding og ugrassprøyting. Variasjon i været på ulike steder og år påvirket oppspiringa. Temperatur før såing og nedbør etter såing var viktig for oppspiring av mange arter. For totalt antall ugras påvirket vintertemperaturen oppspiringa.
Avløpsvann, slam og kompost er potensielle smittekilder av planteskadegjørere for ulike planteskadegjørere. Gjennom kontrollert behandling elimineres smittefaren på en effektiv måte.
Målet med dette prosjektet er å identifisere de viktigste årsakene og indikatorene for belgveksttretthet i en rekke europeiske miljøer.
This project investigates the effects of climate change on competition between weeds and crops and will provide essential knowledge for developing adaptation strategies in the face of a changing climate.
Rapsåkre (
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.
Ved utbygging av veier, jernbane og eiendommer flyttes store mengder matjord. Dersom jorda inneholder ugras, plantesjukdommer eller skadedyr (nematoder) som er forbudt å spre, må jorda deponeres som avfall og går tapt som ressurs for produksjon av mat. Planteavfall fra produksjon og import av grønnsaker er en annen ressurs som ikke utnyttes i dag på grunn av risiko for spredning av planteskadegjørere.
Målsetningen med prosjektet AC/DC-weeds er å utvikle metoder for bærekraftig kontroll av flerårig vandrende ugras (rotugras) som kveke, åkerdylle og åkertistel i landbruket. Målet er å redusere behovet for intensiv jordarbeiding som pløying og å finne alternativer til bruk av ugrasmiddelet glyfosat. Nye metoder for bærekraftig kontroll av rotugras krever at en kombinerer flere typer av både forebyggende og direkte bekjempingstiltak. Kunnskap fra prosjektet vil formidles til viktige målgrupper som rådgivere, bønder og andre relevante mottakere. Rostock Universitet (Tyskland) ved Prof. Dr. Bärbel Gerowitt er prosjektkoordinator. NMBU ved Prof. Dr. Lars Olav Brandsæter administrerer aktiviteten i Norge.
I PRESIS, et nytt femårig samarbeidsprosjekt, skal NIBIO være med å videreutvikle teknologiske løsninger for enda bedre presisjonsjordbruk, og samtidig sørge for at løsningene kommer ut i praksis til gårdene.
Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er en ugrasart som er et økende problem i Norge. Ugresset har spredd seg de seinere årene fra områder nær Oslofjorden og har etablert fra Aust-Agder i sør til Hedmark i nord. Godt tilpassa biotyper i Østfold og Vestfold konkurrerer i dag godt i vårkorn og kan gi store avlingstap. Avlingstapet i mindre konkurransedyktige kulturer som grønnsaker vil være mye høyere enn i korn. Rådgivere og bønder hevder at de har problemer med å kontrollere hønsehirse selv med effektive plantevernmidler tilgjengelige. I motsetning til Norge, er hønsehirse ikke ansett som et stort problem i vårkorn i andre nordiske land.
Ugras er svært ofte flekkvis fordelt i åkeren. Korn er en konkurransesterk kultur og tåler en god del frøugras før det får negative konsekvenser. Det vil si at det eksisterer skadeterskler som angir hvor i åkeren ugrastiltak er nødvendig. Presisjonssprøyting (automatisk sensor-basert flekksprøyting) er å ta hensyn til den flekkvise utbredelsen av ugraset i åkeren. Dette vil redusere forbruket av ugrasmiddel betydelig i forhold til vanlig praksis (breisprøyting). På sikt forventes presisjonssprøyting å redusere forbruket av frøugrasmiddel med minst 50 %.
Det er et mål i Norge å øke grovfôrproduksjon. Ugras i grasmark kan avhengig av mengde og hvilke arter som dominerer, redusere grovfôravlingen og redusere eller øke kvaliteten på fôret. Hovedmålet i dette prosjektet er å utvikle integrerte ugrastiltak som opprettholder høye grovfôravlinger med minst mulig bruk av plantevernmidler. Hovedhypotesen er at ugrasbekjempelse i fornyingsfasen reduserer på behovet for plantevernmidler i de påfølgende engårene og vil føre til økt avling og bedre lønnsomhet.
Det er en sterk økning i introduksjon og etablering av nye planteskadegjørere og andre invaderende fremmede arter til nye land og regioner. Dette ser primært ut til å være forårsaket av økt internasjonal handel og import av planter, planteprodukter og jord. Klimaforandringene er med på å tilrettelegge for at de introduserte artene kan etablere seg i nye klimatiske områder.
