Utskrift
UGRAS er planter som er uønsket. En slik definisjon betyr at samme art kan være ugress et sted, for eksempel i hveteåkeren, men ha pryd- eller nytteverdi i en annen sammenheng. FREMMEDE INVADERENDE PLANTER er uønska fordi de kan utgjøre risiko for hjemlige arter, naturmangfold eller kulturplantene våre.
Therese With Berge
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 922 93 927 therese.berge@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Ugras som er svært vanskelig å bekjempe, for eksempel floghavre (Avena fatua), er underlagt lovverk for å hindre spredning. En kan også definere kulturplanter (f.eks. oljevekster) som ugras hvis de dukker opp i en annen kultur (f.eks. kornåker) året etter og stjeler mye lys, vann og næring. Kveke (Elymus repens) er et av ugrasene som det er satt store ressurser inn på å bekjempe, men kveka kan faktisk være til hjelp hvis den sprer seg i en veiskråning og binder jorda, slik at erosjonsfaren reduseres. Man må se hvor, når og hvordan plantene opptrer for å kunne definere dem som ugras.
Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.
Mer informasjon Til tjenestenPlantevernguiden er en nettbasert tjeneste som gir deg en samlet oversikt over godkjente kjemiske og biologiske plantevernmidler. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO.
Mer informasjon Til tjenestenDet er ikke registrert sammendrag
BACKGROUND As regulations on pesticides become more stringent, it is likely that there will be interest in steam as an alternative approach for soil disinfestation. This study investigates the feasibility of utilizing a soil steaming device for thermal control of invasive plants. RESULTS Seeds of Echinochloa crus-galli, Impatiens glandulifera, Solidago canadensis, and rhizome fragments of Reynoutria × bohemica were examined for thermal sensitivity through two exposure methods: (1) steam treatment of propagative material in soil; (2) exposure of propagative material to warm soil just after heated by steam. Soil temperatures in the range of 60–99 °C and dwelling period of 3 min were tested. Increased soil temperature decreased seed germination/rhizome sprouting. The exposure method had a significant effect where higher temperatures were needed to reduce the seed germination/rhizome sprouting in method 2 explained by the effect of extra heat given in method 1. Using method 1, for E. crus-galli and S. canadensis, the maximum mean temperature of approximately 80 °C was enough to achieve the effective weed control level (90%). This was lower for I. glandulifera and higher for R. × bohemica. Using method 2, 90% control was achieved at 95 °C for S. canadensis; more than 115 °C for I. glandulifera; and more than 130 °C for E. crus-galli and R. × bohemica. CONCLUSION Our findings showed a promising mortality rate for weeds propagative materials through soil steaming. However, the species showed varying responses to heat and therefore steam regulation should be based on the differences in weeds' susceptibility to heat.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Weeds affect crop yield and quality due to competition for resources. In order to reduce the risk of yield losses due to weeds, herbicides or non-chemical measures are applied. Weeds, especially creeping perennial species, are generally distributed in patches within arable fields. Hence, instead of applying control measures uniformly, precision weeding or site-specific weed management (SSWM) is highly recommended. Unmanned aerial vehicle (UAV) imaging is known for wide area coverage and flexible operation frequency, making it a potential solution to generate weed maps at a reasonable cost. Efficient weed mapping algorithms need to be developed together with UAV imagery to facilitate SSWM. Different machine learning (ML) approaches have been developed for image-based weed mapping, either classical ML models or the more up-to-date deep learning (DL) models taking full advantage of parallel computation on a GPU (graphics processing unit). Attention-based transformer DL models, which have seen a recent boom, are expected to overtake classical convolutional neural network (CNN) DL models. This inspired us to develop a transformer DL model for segmenting weeds, cereal crops, and ‘other’ in low-resolution RGB UAV imagery (about 33 mm ground sampling distance, g.s.d.) captured after the cereal crop had turned yellow. Images were acquired during three years in 15 fields with three cereal species (Triticum aestivum, Hordeum vulgare, and Avena sativa) and various weed flora dominated by creeping perennials (mainly Cirsium arvense and Elymus repens). The performance of our transformer model, 1Dtransformer, was evaluated through comparison with a classical DL model, 1DCNN, and two classical ML methods, i.e., random forest (RF) and k-nearest neighbor (KNN). The transformer model showed the best performance with an overall accuracy of 98.694% on pixels set aside for validation. It also agreed best and relatively well with ground reference data on total weed coverage, R2 = 0.598. In this study, we showed the outstanding performance and robustness of a 1Dtransformer model for weed mapping based on UAV imagery for the first time. The model can be used to obtain weed maps in cereals fields known to be infested by perennial weeds. These maps can be used as basis for the generation of prescription maps for SSWM, either pre-harvest, post-harvest, or in the next crop, by applying herbicides or non-chemical measures.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Material exiting the harvester is composed of chaff and straw. Chaff is a by-product of grain harvest comprises weed seeds and husk. Harvest Weed Seed Control (HWSC) systems aim at collecting and/or killing weed seeds in the chaff fraction during crop grain harvest. If chaff is removed or processed via impact mills or concentrated in a narrow zone in the field and collected, the overall weed infestation may be reduced in the following years. Chaff may be used as a new biomass feedstock, for example, as a renewable energy source, material for construction ( e.g. , insulating boards, cardboard, bedding), soil improvement ( e.g ., mulch, mushroom compost), and for agricultural purposes ( e.g. , weed growth inhibitor, animal diet). Using chaff directly is unfavorable because of its low bulk density. Therefore, compressing chaff into pellets can improve its handling. In this preliminary study, we assessed how pelletizing would affect the germinability of weed seeds in the chaff pellets. Whole wheat chaff and fine wheat chaff sieved were mixed with seeds of the two weed species scentless mayweed ( Tripleurospermum inodorum (L.) Sch.Bip.) and cornflower ( Centaurea cyanus L.), respectively. While 22% of T. inodorum seeds and 59% of C. cyanus seeds in wheat chaff samples were able to germinate, no weed seeds germinated from moist pelletized original and fine wheat chaff samples. The study indicates a low risk of spreading weed seeds with pelletized chaff probably because the heating during the pelletizing process kills the weed seeds.
Det er ikke registrert sammendrag
Harvest Weed Seed Control (HWSC) systems are used to collect and/or kill weed seeds in the chaff fraction during grain harvest. While collecting chaff reduces the weed infestation in the following years, a new biomass feedstock is created. Chaff mainly consists of husk and straw. There is a potential energetic utilization of chaff. It can also be used as a material for construction (e.g., insulating boards, cardboard, bedding), soil improvement (e.g., mulch, mushroom compost) and agricultural use (e.g., weed growth inhibitor, animal diet). Using chaff directly is unfavorable because of low bulk density; therefore, compressing chaff into pellets optimizes its handling. We have assessed how pelletizing would affect germination of weed seeds bearing in the chaff if the collected chaff is pelletized for further utilization. To test this, we mixed original wheat chaff and fine wheat chaff (pretreated by sieving) with each of the weed species Tripleurospermum inodorum and Centarea cyanus seeds separately. Approximately 2000 seeds of each weed species were added to 2500 g of chaff (20 % moisture). Samples were pelletized using the Kahl Pelleting Press 14-175. Each treatment was replicated four times. Afterwards pelletized samples were spread evenly on the soil surface in 14 × 16 cm boxes and covered by a thin layer of soil/sand. Unpelletized chaff samples were used as control. Boxes were placed in greenhouse and watered from the bottom and seed germination was followed for a month. While on average 22 and 59 % seed germination of T. inodorum and C. cyanus were observed in wheat chaff control samples respectively, no weed seed germination was observed in pelletized fine and original wheat chaff samples. Consequently, we find that the pelletizing process of collected chaff destroys the weed seeds in it.
Det er ikke registrert sammendrag
Reusing soil can reduce environmental impacts associated with obtaining natural fresh soil during road construction and analogous activities. However, the movement and reuse of soils can spread numerous plant diseases and pests, including propagules of weeds and invasive alien plant species. To avoid the spread of barnyardgrass in reused soil, its seeds must be killed before that soil is spread to new areas. We investigated the possibility of thermal control of barnyardgrass seeds using a prototype of a stationary soil steaming device. One Polish and four Norwegian seed populations were examined for thermal sensitivity. To mimic a natural range in seed moisture content, dried seeds were moistened for 0, 12, 24, or 48 h before steaming. To find effective soil temperatures and whether exposure duration is important, we tested target soil temperatures in the range 60 to 99 C at an exposure duration of 90 s (Experiment 1) and exposure durations of 30, 90, or 180 s with a target temperature of 99 C (Experiment 2). In a third experiment, we tested exposure durations of 90, 180, and 540 s at 99 C (Experiment 3). Obtaining target temperatures was challenging. For target temperatures of 60, 70, 80, and 99 C, the actual temperatures obtained were 59 to 69, 74 to 76, 77 to 83, and 94 to 99 C, respectively. After steaming treatments, seed germination was followed for 28 d in a greenhouse. Maximum soil temperature affected seed germination, but exposure duration did not. Seed premoistening was of influence but varied among temperatures and populations. The relationships between maximum soil temperature and seed germination were described by a common dose–response function. Seed germination was reduced by 50% when the maximum soil temperature reached 62 to 68 C and 90% at 76 to 86 C. For total weed control, 94 C was required in four populations, whereas 79 C was sufficient in one Norwegian population.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Established invasive alien plant species make it difficult and costly to move and make use of infested soil in public and private construction work. Stationary soil steaming as a non-chemical control method has the potential to disinfect soil masses contaminated with seeds and other propagative plant materials. The outcome can vary depending on steaming temperature and duration. Higher temperatures and longer durations are relatively more efficient but may also have side-effects including change in soil physical and chemical characteristics. Barnyard grass (Echinochloa crus-galli) is among troublesome invasive species in Norway. We have tested different steam duration at 99°C to find the possible lowest effective exposure duration for killing seeds of this annual grass species. Four replications of 40 barnyard grass dry seeds of one population were placed in polypropylene-fleece bags (9*7 cm), moistened for 12 hours, and covered by the soil at a depth of 7 cm in 60*40*20 cm boxes. The boxes with soil and bags were steamed at 99°C for 1.5, 3 and 9 min. The bags including steamed seeds were taken out, opened, placed on soil surface in pots and covered by a thin layer of soil. The pots were placed in greenhouse and watered from below and seed germination was followed for a month. Moistened non-steamed seeds were used as control. It was shown that steaming at 99°C gave 0% germination indicating that 100% of the seeds were killed regardless of exposure duration while in the control seed germination was 100%. Consequently, to achieve an efficacy of 100%, exposure duration of 1.5 min would be enough. Finding the lowest possible steam temperature and exposure duration to get the highest possible seed killing in a seed mixture of different plant species as well as other factors to increase the heat transferability are under investigation. Keywords: Echinochloa crus-galli; Resource recovery; Steaming temperature and duration; Thermal soil disinfection
VIPS is a technology platform for prognosis, monitoring and decision support for integrated pest management in crops in Norway. The service facilitates access to a Danish decision support tool, IPMwise, for the management of weeds. This tool, called VIPS-weeds in Norway, is adjusted to the Norwegian conditions for cereals. VIPS-weeds selects and adjusts the dose of herbicides according to weed species, weed density and temperature. The tool is being tested each year for local adaptations and updating. In 2021, four experiments were performed in spring wheat and barley. The experiments were designed in completely randomised blocks with three replications, and each included a control (unsprayed), a VIPS-weeds, and an adviser choice plot as well as plots for a variety of herbicides that are common in these crops. The weed species and density, development stage and possible herbicide resistance of each species in the control plots as well as crop information and temperature data were registered in VIPS-weeds three days before the normal spraying time. The suggested herbicides (set to be suggested based on the price) were applied to the VIPS-weeds plots. The effect of suggested herbicides and their dose was assessed as the reduction of weed coverage (%) in sprayed plots compared to the control plots 3-4 weeks after spraying. The average efficacy targets for the weed species (observed at least in two fields) Spergula arvensis, Viola sp., Stellaria media, Galeopsis sp., Chenopodium album, and Fumaria officinalis were predicted to be at 91, 84, 65, 83, 80, and 72% respectively, by VIPS-weeds. The results showed an average efficacy of 45, 58, 79, 80, 91 and 82% for these weeds, respectively. The VIPS-weeds solution was economically reasonable and gave similar results as adviser choice in terms of weed control and yield.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
© 2018. This is the authors’ accepted and refereed manuscript to the article. Locked until 7.9.2020 due to copyright restrictions. This manuscript version is made available under the CC-BY-NC-ND 4.0 license http://creativecommons.org/licenses/by-nc-nd/4.0/
Det er ikke registrert sammendrag
Background and Aims Competitive crops are a central component of resource-efficient weed control, especially for problematic perennial weeds such as Elymus repens. Competition not only reduces total weed biomass, but denial of resources can also change the allocation pattern – potentially away from the underground storage organs that make perennial weeds difficult to control. Thus, the competition mode of crops may be an important component in the design of resource-efficient cropping systems. Our aim was to determine how competition from companion crops with different modes of competition affect E. repens biomass acquisition and allocation and discuss that in relation to how E. repens responds to different levels of light and nutrient supply. Methods Greenhouse experiments were conducted with E. repens growing in interspecific competition with increasing density of perennial ryegrass or red clover, or growing at three levels of both light and nutrient supply. Key ResultsElymus repens total biomass decreased with increasing biomass of the companion crop and the rate of decrease was higher with red clover than with perennial ryegrass, particularly for E. repens rhizome biomass. A reduced nutrient supply shifted E. repens allocation towards below-ground biomass while a reduced light supply shifted it towards shoot biomass. Red clover caused no change in E. repens allocation pattern, while ryegrass mostly shifted the allocation towards below-ground biomass, but the change was not correlated with ryegrass biomass. Conclusions The companion crop mode of competition influences both the suppression rate of E. repens biomass acquisition and the likelihood of shifts in E. repens biomass allocation.
Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
During the past two decades, significant spread of the perennial weeds Juncus effusus (soft rush) and Juncus conglomeratus (compact rush) in coastal parts of Norway seems to have coincided with an observed rise in winter temperatures. This study investigated the frost tolerance (LT50) and effects of moderate frost exposure on rush plant regrowth over time during the period late November to late winter/spring, and photosynthetic activity in late winter/spring. Juncus effusus and J. conglomeratus of physiologically young age (seedlings) displayed similar high frost tolerance (LT50) and did not differ significantly in regenerative ability following prolonged frost exposure. Regrowth capacity generally increased during winter and when stress conditions increased, shoot formation was prioritised over total biomass production. Maximum quantum efficiency of photosystem II (Fv/Fm) and performance index of photosystem II (PI) were high in late winter/spring, with J. effusus showing higher values than J. conglomeratus. Green, photosynthetically active shoots, which facilitate accumulation of carbohydrates during autumn and even in winter, may provide Juncus spp. with substantial competitiveness in late winter and spring. The results revealed that the dominance of J. effusus over J. conglomeratus in pastures and leys is not due to major differences in winter survival parameters, but probably the higher photosynthetic efficiency observed in J. effusus. Generally higher temperatures during winter and lower frost kill may be contributing to the current increase in rush infestation.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Seed biology is important for emergence in the field and for future weed infestations. This chapter focuses on seed biology, germination, dormancy and efforts in predicting weed emergence from seeds from a European perspective. It presents a brief overview of population dynamics in time and space, the factors influencing the dynamics and how population dynamics can be modelled. Emergence from the seed-bank starts with germination, pre-emergence growth and finally emergence. In addition to seeds, vegetatively propagated material is briefly mentioned. Dormancy influences under what conditions that germination can occur and regulates timing of germination. Population dynamics are important for understanding the whole system and are often based on the life-cycle of weeds: seed-bank, seedlings, adult plants, seed production and dispersal. Challenges in modelling emergence and population dynamics are large, due to differences between and within populations of species, variability in species response and there being many weed species in the same field with contrasting characteristics.
Four field trials (spring wheat and oats) were conducted (one on clay soil, one on loam soil and two on silt soil) for three years in important cereal growing districts, to investigate the influence of tillage regimes (ploughing versus reduced tillage in either autumn or spring) and straw management (removed and retained) on plant residue amounts, weed populations, soil structural parameters and cereal yields. The effect of tillage on soil structure varied, mainly due to the short trial period. In general, the amount of small soil aggregates increased with tillage intensity. Reduced soil tillage, and in some cases spring ploughing, gave significantly higher aggregate stability than autumn ploughing, thus providing protection against erosion. However, decreasing tillage intensity increased the amounts of weeds, particularly of Poa annua on silt soil. Straw treatment only slightly affected yields, while effects of tillage varied between both year and location. Reduced tillage, compared to ploughing, gave only small yield differences on loam soil, while it was superior on clay soil and inferior on silt soil. Our results suggest that shallow spring ploughing is a good alternative to autumn ploughing, since it gave comparable yields, better protection against erosion and was nearly as effective against weeds.
Without herbicides, the control of Elymus repens relies on intensive tillage, often in the form of repeated post-harvest stubble cultivations followed by ploughing. This is costly and time-consuming and also increases the risk of nitrogen leaching. Our aim was to quantify the controlling effect on E. repens of single and repeated cultivation and differing time of cultivation in relation to spring cereal harvest. A 2-year experiment was conducted at two sites in the south and east of Sweden in 2011–2012 and 2012–2013. We compared no, single and repeated tine cultivation followed by mouldboard ploughing; the single cultivation was performed directly after harvest or 20 days after harvest; when repeated, the first cultivation was performed immediately or 5 days after harvest, followed by a second cultivation 20 days after harvest. Tine cultivation in combination with mouldboard ploughing resulted in 50–70% lower rhizome biomass, and increased average subsequent cereal yields by 0–130% compared with ploughing alone. Large E. repens populations appeared to be more efficiently reduced by tine cultivation than smaller populations. A single tine cultivation 20 days after harvest tended to result in a higher E. repens shoot density and more rhizome biomass in the subsequent year than tine cultivation directly after harvest. Additional cultivation 20 days after harvest did not improve control of E. repens or the subsequent cereal grain yield, compared with a single cultivation conducted directly after harvest. In conclusion, preventing the growth of E. repens during the early part of the post-harvest autumn period was more important than starving rhizomes with repeated cultivations.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Two potential control methods for Elymus repens, which do not disturb the soil, are post-harvest mowing and competition from under-sown cover crops. Our aim was to quantify the effect of cover crop competition and mowing on E. repens and to evaluate the potential for combining the two methods. We present a two-factorial split-plot experiment conducted at three locations in Sweden, in two experimental rounds conducted in 2011–2012 and 2012–2013. A spring cereal crop was under-sown with perennial ryegrass, red clover or a mixture of the two (subplots). Under-sown crops were either not mowed, or mowed once or twice post-harvest (main plots). This was followed by ploughing and a new spring cereal crop the next year. Mowing twice reduced autumn shoot biomass by up to 66% for E. repens and 50% for cover crops compared with the control, twice as much as mowing once. Pure ryegrass and mixture treatments reduced E. repens shoot biomass by up to 40% compared with the control. Mowing twice reduced rhizome biomass in the subsequent year by 35% compared with the control, while the pure red clover treatment increased it by 20–30%. Mowing twice and treatments including red clover resulted in higher subsequent grain yields. We concluded that repeated mowing has the potential to control E. repens, but a low-yielding cover crop has insufficient effect on rhizome biomass. Clover–grass mixtures are of interest as cover crops, because they have the potential to increase subsequent crop yield and even at low levels they reduce E. repens above-ground autumn growth.
Methods for control of couch grass (Elymus repens L.) with reduced tillage and cover crops to achieve low risk of nitrogen (N) and phosphorus (P) leaching were investigated. Treatments with reduced post-harvest tillage (one or two passes with duckfoot cultivator), hoeing between rows in combination with a cover crop, and a cover crop mown twice during autumn were compared with treatments with conventional disc cultivation and the control without tillage or cover crop. The study was conducted on a sandy soil in Sweden with measurements of N and P leaching. A 2-year experimental protocol was used, repeated twice. Treatments were implemented in the first year, and effects on couch grass (shoot density, shoot and rhizome biomass) were measured during autumn and in the second year. Significant effects of a single duckfoot cultivation and cover crop strategies were observed on couch grass shoot density in autumn but persistent effects were not verified. In conclusion, a single cultivation after harvest instead of repeated reduced the risk of N leaching and a cover crop in combination with hoeing or mowing effectively reduced it. Repeated cultivations resulted in mean annual N leaching of 26 kg N ha−1 compared with 20 kg in the treatment with one cultivation, 17 kg in the control, 16 and 12 kg in cover crop treatments with mowing and hoeing, respectively. The P leaching was small (0.04–0.09 P ha−1 year−1), but there were indications of increased P drainage water concentrations in the treatment with a cover crop which was mown.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Elymus repens is a perennial grass weed that causes great yield losses in a variety of crops in the southern and northern temperate zones. Primary control methods for E. repens are herbicides or intensive tillage, both of which have a number of negative side-effects, e.g. herbicides can contaminate groundwater, and tillage can cause increased nitrogen leaching. The aim of this thesis was to investigate how to make non- herbicide control of Elymus repens more resource efficient in terms of less energy demanding soil cultivation and reduced nitrogen leaching. Three field experiments were used to test cover crop competition, mowing and different types of optimised tillage techniques and timing, as well as the combination of under-sown cover crops and mowing or row hoeing. The growth, biomass allocation and morphological responses of E. repens to competition were studied in a greenhouse experiment. The effect of competition from under-sown cover crops on E. repens seems to depend greatly on the cover crop biomass achieved. At high biomass levels, the cover crop can be highly suppressive (Paper IV) and reduce nitrogen leaching (Paper III), while at low levels they can still provide benefits such as reduced E. repens shoot biomass and increased subsequent cereal yield (Paper I). However, a low-yielding red clover cover crop increased E. repens rhizome production by 20-30%. Under-sown cover crops were successfully combined with both mowing and row hoeing (Paper I & III), but while repeated mowing reduced E. repens rhizome production by 35% it could not be shown to give a competitive advantage to the cover crops over E. repens (Paper I). However, the low nitrogen leaching and reduced downward transport of nitrogen when mowing or row hoeing was combined with under-sown cover crops make them interesting control methods for future research. Delaying tine cultivation by a few days after harvest did not reduce E. repens control, but a delay by 20 days tended to result in higher E. repens rhizome biomass and shoot densities, compared to performing it within a few days of harvest. Repeated tine cultivation did not improve control of E. repens or increase subsequent cereal yield, compared to a single cultivation directly after harvest. Repeated cultivation during autumn should therefore not be used categorically, but only when there is reason to believe the shoots will pass the compensation point due to the autumn conditions. We conclude that a site specific approach is necessary to achieve resource efficient control of E. repens.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Comparison of biology and mangement of mugwort (Artemisia vulgaris) between North America and Europe. Sammenlikning av biologi og bekjemping av burot (Artemisia vulgaris) mellom Nord-Amerika og Europa.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammenlikning av biologi og bekjemping av burot (Artemisia vulgaris) mellom Nord-Amerika og Europa.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
The success of weed management aimed at depleting the regenerative structures of perennial weeds depends largely on the sprouting activity of rhizome and root buds. Seasonal variation in sprouting of these buds on Cirsium arvense, Sonchus arvensis and Elymus repens was studied for plants collected from Denmark, Finland, Norway and Sweden. At 2-week intervals from July to October, 5-cm fragments of roots or rhizomes were cut from plants grown in buckets and planted into soil in pots, half of which were placed immediately into growth chambers at 18 degrees C for 4 weeks. The other half of the pots were initially placed in a dark room at 2 degrees C for 4 weeks before being transferred to the same growth chamber, also for 4 weeks. During the growth chamber period, the numbers of emerged shoots in each pot were counted weekly. The sprouting activity of C. arvense and E. repens was relatively uniform during this period and bud dormancy was not apparent. In all ecotypes of S. arvensis, innate bud dormancy developed during the latter part of the growing season. For all three species, differences in sprouting readiness were found among ecotypes. The results imply that C. arvense and E. repens are more likely to be controlled by mechanical measures in autumn than S. arvensis.
P>Autumn growth of weeds (i) provides an opportunity for mechanical and chemical control in autumn and (ii) can be important for weed survival and infestation in the following spring. Growth characteristics of Elytrigia repens, Cirsium arvense and Sonchus arvensis in autumn were studied in 2004 and 2005, on plants of different origins and developmental stages (planted at various times from May to August). The plants were grown outdoors in large pots and were assessed during September and October each year. The study showed that (i) all species grew in autumn, but growth ceased and the species withered at different times; S. arvensis first, followed by C. arvense and then E. repens and (ii) less developed (i.e. younger) plants grew later in the autumn. This was demonstrated by leaf area development and biomass distribution during autumn. Older plants had a greater total biomass with relatively more rhizomes or creeping roots than younger plants. In young plants of C. arvense and S. arvensis, the biomass of creeping roots increased during autumn. The total biomass, however, changed little during autumn. These growth patterns indicate that E. repens will be the easiest, S. arvensis the most difficult and C. arvense in between, regarding control of these species in autumn.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
The relative effects of using light (2-3 Mg) versus heavier (5-7 Mg) tractors, shallow (15 cm) versus deeper (25 cm) ploughing and on-land versus in-furrow wheel placement during ploughing were investigated from 2003 to 2006 in organic rotations (wheat or barley, green manure, oats with peas) and conventionally fertilized barley. Trials were located on loam soil in south-eastern Norway and silty clay loam in central Norway. Ploughing was performed in spring, when the topsoil moisture content was at or below field capacity, using single furrow ploughs that allowed alternative wheel placement and resulted in complete coverage of the surface by wheels each year (ca. 3 times the normal coverage during ploughing). Low tyre inflation pressures (:<= 80 kPa) were used throughout. The use of a heavy tractor increased topsoil bulk density slightly in the loam soil, and, in combination with in-furrow wheeling, it reduced air-filled pore space and air permeability at 18-22 cm. On the silty clay loam, the use of a heavy tractor did not increase bulk density, but it reduced air-filled pore space throughout the topsoil. In-furrow wheeling reduced air-filled pore space in this soil also, compared to on-land wheeling. Penetration resistance was in this soil always greater at 15-25 cm depth after shallow than after deep ploughing, especially with in-furrow rather than on-land wheeling. Shallow ploughing led on both soils to marked increases in perennial weed biomass compared to deep ploughing. Earthworms were hardly affected by the treatments, but in the loam in 2006 a higher number of individuals were found where the light rather than the heavy tractor had been used. Few significant treatment effects were found on grain yield and quality. Deep ploughing with a light tractor gave the highest wheat yield and protein content in 2 years on the loam soil, and on the silty clay loam the yield of conventionally fertilized barley was higher after deep than after shallow ploughing. In summary, limited evidence was found to support the use of on-land rather than in-furrow wheeling when ploughing is performed at favourable soil moisture and with tractor weights < 5 Mg. There is, however, reason to be wary of using heavy tractors (> 5 Mg), even under such conditions. With regard to ploughing depth in organic rotations dominated by cereals, the need to combat perennial weeds by deep ploughing weighs probably more heavily than any possible beneficial effect of shallow ploughing on stimulating nutrient turnover. (C) 2008 Elsevier B.V. All rights reserved.
Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.
Vips-Ugras er en samling av verktøy for å finne fram til optimaliserte blandinger og doser av ugrasmiddel til å bekjempe en gitt flora i vår og høstkorn. Det er nå også tatt høyde for at anbefalingene skal bidra til å forebygge og redusere resistens mot sulfonylurea-herbicid. Et nytt verktøy for sprøyteteknikk er under utvikling.
Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot ugras, men bare noen av dem er tillatt brukt i grøntanlegg. Endringer kan skje fra år til år. Plantevernmidler blir som regel godkjent for en 5 års-peride, før de revurderes av Mattilsynet. Oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg finnes på Plantevernguiden.no. I denne artikkelen gis en oversikt over ugrasmidler som er godkjente for bruk i 2008
Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag er i sterk ekspansjon på sandstrender, sanddyner og tangvoller, og som bidrar til å utkonkurrere hjemlige arter. Også mange verneområder har stor invasjon av rynkerose. I arbeidet med Norsk svarteliste 2007 (Gederaas m fl 2007) var rynkerose en av de 25 planteartene som risikovurdert og arten ble vurdert til å utgjøre høy risiko for stedegent biologisk mangfold.
CABI gjennomfører i 2008 en web-basert spørreundersøkelse om invaderende fremmede plantearter
Åkerstemorsblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras, men kan i milde vintre også opptre som vinterettårig. Den voksne planten er 10-30 cm høy med tynn pålerot. Stengelen er mer eller mindre liggende, sjelden opprett, oftest noe greinet, kantet, glatt eller svakt håret. Bladene er bredt eggeformete med små innskjæringer i bladranden. Blomstene er små og lyse, med gule, ofte nesten hvite kronblad, de to øvre av og til fiolette. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Blomstring fra mai til september. Forekommer i åker, veikanter og på avfallsplasser. Vokser på de fleste jordtyper, unntatt vassjuk jord. Opptrer som ugras i hager, parker og alle typer åkerkulturer, særlig i åpne radkulturer. Forebyggende tiltak og mekaniske tiltak som for andre sommerettårige ugras, for eksempel meldestokk. Motstandsdyktig (resistent) mot mange kjemiske ugrasmidler, særlig sulfonylureapreparater.
Lyssiv hører til den biologiske ugrasgruppen flerårige, vandrende på "andre måter", med korte, lubne jordstengler (som knappsiv). Den voksne planten er 30-70 cm høy. Stengelen er opprett, bladløs, stripete, glinsende og friskt grønn. Bladene er basale, slireliknende og mørkebrune. Støttebladet til blomsterstanden går rett opp, som om det skulle være toppen av strået. Planten har de bleikt brune blomstene på siden av stengelen i løs, åpen kvast. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Danner derved tette tuer. Forekommer i grasmark, på myr, langs elver og bekker. Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig i Sør-Norge. Bekjempelse: Grøfting av våt jord, pussing av beite, sprøyting med MCPA.
Landøyda tilhører den biologiske gruppen flerårige, stedbundne med rotstokk. Stengelen er opprett og sterkt greinet ovenfor midten, grov, stiv og furete med brun-rød fargetone. Bladene ved basis er stilkete og finnet med fjærdelte småblad som er utvidet mot spissen. De øvre bladene er sittende, finnet med taggete småblad. Planten har smørgule blomsterkorger i flate halvskjermer. Forekommer i natureng, beitemark og tørrbakke, langs skogkanter, veier og grøfter. Liker best sur, lettere sand-, grus- og moldjord. Opptrer som ugras i eng og beite. Vanlig i kyst- og fjordstrøk til Sogn og Fjordane. Planten er giftig for storfe og hest, men vrakes vanligvis av husdyrene. Bekjempelse: Bør hogges av før frøsetting. Kan også bekjempes ved å grave opp rotstokken. Glyfosat (Roundup) og fenoksysyrer er effektive.
Knappsiv hører til den biologiske ugrasgruppen flerårige, vandrende på "andre måter", med korte, lubne jordstengler (som lyssiv). Den voksne planten er 30-70 cm høy. Stengelen er opprett, bladløs, fint stripete, litt ru, og grågrønn. Bladene er basale, slireliknende og lysebrune. Støttebladet til blomsterstanden går rett opp, som om det skulle være toppen av strået. Planten har de gulbrune, eller rødbrune blomstene på siden av stengelen, vanligvis samlet i et tett, rundt hode. Formeringen og spredningen skjer hovedsakelig med frø, men i en viss utstrekning også ved hjelp av den langsomt krypende jordstengelen. Danner derved tette tuer. Forekommer i grasmark, på myr, langs elver og bekker. Opptrer som ugras i eng, beite og åpne grøfter, særlig i Sør-Norge. Bekjempelse: Grøfting av våt jord, pussing av beite, sprøyting med MCPA.
Klistersvineblom tilhører den biologiske gruppen sommerettårige ugras. Den voksne planten er 25-50 cm høy, med uregelmessig fingreinet pålerot. Stengelen er opprett med mange utsperrete greiner. Bladene er omvendt eggformet, finnet med grovtaggete finner, nederst kortstilkete, øverst sittende. Den overjordiske delen av planten er tett besatt med klebrige kjertelhår. Planten har sterk og ubehagelig lukt. Planten har gule blomster med korte, tungeformete kantkroner, ofte nedrullet. Frøet har fnokk. Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Forekommer på avfallsplasser, industritomter, langs veikanter, jernbaneskråninger, i berg, ur, tangvoller og på grus- og sandstrand, til dels også i åpen åker. Kan lokalt opptre som ugras på disse vokseplassene. Mottiltak: Hindring av frøspredning ved tidlig slått eller avkutting. Klistersvineblom synes å være mer motstandsdyktig mot kjemiske midler enn åkersvineblom, men ellers anbefales de samme midlene.
Burot tilhører den biologiske gruppen flerårig stedbundne ugras med rotstokk.Den voksne planten er 0,5 " 2,0 m høy, med tykk, treaktig rotstokk. Stengelen er opprett, grov, ofte rødbrun. Bladene er finnete med spisse småblad. Basale blad er kortstilkete, stengelblad sittende og stengelomfattende. Oversiden er mørkegrønn, undersiden kvitfiltrert. Blomsterkorgene sitter i mange aksliknende klaser fra bladhjørnene. Formeringen og spredningen skjer mest ved frø (opptil 700 000 pr. plante), men også ved at nedre del av stenglene slår røtter, og ved mekanisk oppdeling av rotsystemet. Forekommer på dyrket og udyrket mark, på veikanter, langs gjerder og hekker, på tomtearealer og avfallsplasser. Liker varm jord, rik på kalk og næring. Opptrer som ugras i åker, eng og beiter. Pollenet er sterkt allergifremkallende. Burot kan motarbeides ved avhogging før blomstring, og oppstikking av rotstokken. Fenoksypropionsyrer har bra virkning, mens MCPA og sulfonylureapreparater er svake.
Arter innenfor bjørnekjeksslekta hører med blant de fremmede artene som i dag er i sterk spredning i kulturlandskapet. Fremmede arter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet, fordi de fortrenger stedegne arter og forstyrrer lokale økosytemer. I denne fagartikkelen sammenstilles eksisterende kunnskap om bjørnekjeksslekta og de erfaringene man har med ulike tiltak for å bekjempe dem. I områder hvor bjørnekjeks skal bekjempes og der man samtidig ønsker å ivareta biologisk mangfold må spesielle hensyn tas.
Powerpoint-presentasjon: Rapport: "Erfaringer med bekjempelse av fremmede planter i Oslo 2007", tiltak v/ Friluftsetaten. Bioforsk Plantehelse: Forslag til justeringer. Kjempebjørnekjeks: Forsøk ved Bioforsk Plantehelse , kort om biologi, kort om forsøksresultater, tiltak v/ Friluftsetaten og forslag til justeringer.
Forsøksresultater fra middelprøving 2008 - luket rapport
In stockless organic cereal systems undersowing a legume shortly after sowing of cereals is a commonly used practice. Nitrogen supply as well as retarded growth of annual weeds is mentioned as benefits of such use of legumes in cropping systems. There is, however, limited knowledge on the influence of undersown cover crops on the growth of perennial weeds. This issue was addressed in a field experiment (#1) at Ås in South-eastern Norway. Furthermore, a second series of field experiments (#2) aimed at investigating the influence of (i) time of ploughing and (ii) that of black fallow. To obtain a field (#1) with uniform distribution of the perennial weed species, root fragments of Cirsium arvense (L.) Scop. and Sonchus arvensis L. and rhizomes of Elymus repens (L.) Mould., were transplanted by hand in the spring of 2002. The experiment, designed as a split-plot with 3 replicates, was initiated in 2003 and continued until the autumn of 2006. Oat undersown with red clover versus oat alone composed each year the two main plot treatments, except in 2006, in which the whole field was seeded to oat without red clover. Each mean plot was divided into four sub-plots with mechanical treatments in autumn: 1) untreated control; 2) mowing; 3) rotary tilling and 4) shallow ploughing plus harrowing. The autumn treatments were only carried out in 2004 and 2005. The number of weeds was counted at different dates throughout the growing season, and the weed biomass was assessed just before harvest. Preliminary results showed that red clover undersown in oat, compared to oat alone, had limited and in most cases insignificant effects on biomass and number of shoots of all investigated species. No significant interaction between red clover and mechanical treatments in autumn was found. Shallow ploughing suppressed E. repens most, followed by rotary tilling, mowing and untreated, in that order. On S. arvensis, mowing showed the best control, and rotary tilling the poorest. On C. arvense, significant differences between treatments were detected only in 2005, when rotary tilling and shallow ploughing reduced the weed biomass significantly compared to the untreated control.In the second experiment series (#2) C. arvense, S. arvensis and E. repens are subjected to the following treatments: 1) black fallow (soil cultivation) + ploughing in autumn 2) ploughing in autumn 3) spring ploughing, and 4) black fallow + ploughing in spring. Preliminary results from the first experimental year have shown very clear interactions between treatment and weed species: Time of ploughing did not influence the growth of E. repens significantly. On the other hand fallow in autumn suppressed this species more efficiently than fallow in spring. In general, C. arvense and S. arvensis showed the opposite behaviour regarding both time of ploughing and effect of fallow. Spring ploughing, as well as spring fallow, suppressed these species more than treatments in autumn. However, not all comparisons were significantly different. Although the results need more attention as well as new experiments before detailed recommendations can be given, the studies indicate clearly that the effect of different treatments including time of ploughing and soil cultivation periods depends on weed species.
Det er ikke registrert sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
De viktigste ugrasartene ved frødyrking er balderbrå, markrapp, kveke, tunrapp og knereverumpe.
Frøugrasfrøbanken: * "Forteller" noe om driften. * Forhindre frøsetting mest mulig, både i selve grønnsakkulturen og i "saneringskulturen" * Alltid en balansegang mellom ugrasutviklingen og kostnadene ved ugraskontrollen Rotugras: * Rotugrasfrøbank utgjør bare 2-3% av total frøbank * Rotugraset bør bekjempes mest mulig i "saneringskulturen
De viktigste biologiske gruppene er: Sommerettårige, vinterettårige, toårige, flerårig og stedbundne ,og flerårig og vandrende arter.
Generelt kan en si at frøbank er summen av levedyktige frø nedi jorda, både de som er mer eller mindre i hvile (dormante) og de som er spiredyktige umiddelbart. Frø på jordoverflata regnes ofte også som en del av frøbanken.
Grønngjødslingseffekten, spesielt N-tilførselen, er hovedgrunnen til undersådd kløver i økologisk kornproduksjon. Effekten på ettårig ugras var ett av hovedspørsmålene i prosjektet.
Det er ikke registrert sammendrag
Bruk av anbefalingene fra beslutningsstøttesystemet VIPS-Ugras har et stort potensial for reduksjon i bruken av ugrasmiddel i korn. VIPS-Ugras er også et verktøy som bør utnyttes i arbeidet med å hindre resistensutvikling. Brukervennligheten i forhold til omfang av registreringsarbeidet må økes.
ugras i skogplanteskoler
I årene 1934-38 ble det laget 90 plansjer etter professor Emil Korsmos anvisninger. Etter mye dataarbeid, kan vi nå glede leserne med at de fleste ugrasplansjene etter Korsmo (1863-1953) nå blir tilgjengelig på digital form.
Det er ikke registrert sammendrag
I 2005 blei det utført forsøk for å evaluere utgåva av VIPS-Ugras som vi har utarbeidd for vårsprøyting mot ugras i haustkorn. Tre norske prototypar av det danske systemet Plantevern Online (Rydahl 2003) blei testa i til saman 9 feltforsøk. I dei tre prototypane blei høgt, medium og lågt effektkrav lagt til grunn
Resultater fra en spørreundersøkelse om erfaringer med bruk av Hussar i timoteifrøeng i Vestfold, viser at Grindstad kan være en sterkere sort enn Vega og Noreng. Det er mulig det blir mer skade av Hussar ved tidlig sprøyting i timotei. Det var effekt av dose på graden av skade. Resultatene bekrefter av Hussar er effektiv mot markrapp og knerevrumpe, men variabel mot tunrapp.
Kjempebjørnekjeks er en 2-4 m høy skjermplante, innført til Norge som prydplante på 1800-tallet. Planten er vanligvis toårig. Den kan være plagsom i kulturlandskap, hager og parker. Plantesaften kan på bar hud, i kombinasjon med sollys, gi stygge brannskader. Derfor bør planten bekjempes - og på riktig m åte.
Effekt av ulike typer jordarbeiding på populasjonsdynamikk til meldestokk, kvassdå, balderbrå og stivdylle ble presentert. Antall planter, frøproduksjon og frøbanken i jorda ble registrert og brukt til utvikling av populasjonsdynamiske modeller for enkeltartene.
I fire feltforsøk i vårkorn som varte fra 1993 til 2000, ble oppspirte ugras på forsommeren relatert til frøbanken om høsten 1993, 1996 og 1999. Prosent oppspirte ugras fra frøbanken varierte avhengig av ugrasart, jordarbeiding og ugrassprøyting. Variasjon i været på ulike steder og år påvirket oppspiringa. Temperatur før såing og nedbør etter såing var viktig for oppspiring av mange arter. For totalt antall ugras påvirket vintertemperaturen oppspiringa.
Avløpsvann, slam og kompost er potensielle smittekilder av planteskadegjørere for ulike planteskadegjørere. Gjennom kontrollert behandling elimineres smittefaren på en effektiv måte.
Målet med dette prosjektet er å identifisere de viktigste årsakene og indikatorene for belgveksttretthet i en rekke europeiske miljøer.
This project investigates the effects of climate change on competition between weeds and crops and will provide essential knowledge for developing adaptation strategies in the face of a changing climate.
Rapsåkre (
Håndtering av ugress og andre plantevernutfordringer er viktig for å unngå avlingstap i landbruket. Tilbudet av norske rå-, mat- og fôrvarer påvirkes av at bonden lykkes med sin innsats i åker og frukthager. Et nylig forbud mot plantevernmiddelet dikvat og den usikre framtida til glyfosat – begge viktige innsatsfaktorer i norsk jord- og hagebruk – fordrer nye løsninger. Gode alternativ til ordinære plantevernmidler er dessuten velkomne som verktøy i integrert plantevern (IPV). Norske dyrkere er siden 2015 pålagt å følge IPV. Hensikten med IPV er blant annet redusert risiko ved bruk av plantevernmidler på helse og miljø.
Ved utbygging av veier, jernbane og eiendommer flyttes store mengder matjord. Dersom jorda inneholder ugras, plantesjukdommer eller skadedyr (nematoder) som er forbudt å spre, må jorda deponeres som avfall og går tapt som ressurs for produksjon av mat. Planteavfall fra produksjon og import av grønnsaker er en annen ressurs som ikke utnyttes i dag på grunn av risiko for spredning av planteskadegjørere.
Målsetningen med prosjektet AC/DC-weeds er å utvikle metoder for bærekraftig kontroll av flerårig vandrende ugras (rotugras) som kveke, åkerdylle og åkertistel i landbruket. Målet er å redusere behovet for intensiv jordarbeiding som pløying og å finne alternativer til bruk av ugrasmiddelet glyfosat. Nye metoder for bærekraftig kontroll av rotugras krever at en kombinerer flere typer av både forebyggende og direkte bekjempingstiltak. Kunnskap fra prosjektet vil formidles til viktige målgrupper som rådgivere, bønder og andre relevante mottakere. Rostock Universitet (Tyskland) ved Prof. Dr. Bärbel Gerowitt er prosjektkoordinator. NMBU ved Prof. Dr. Lars Olav Brandsæter administrerer aktiviteten i Norge.
I PRESIS, et nytt femårig samarbeidsprosjekt, skal NIBIO være med å videreutvikle teknologiske løsninger for enda bedre presisjonsjordbruk, og samtidig sørge for at løsningene kommer ut i praksis til gårdene.
Hønsehirse (Echinochloa crus-galli) er en ugrasart som er et økende problem i Norge. Ugresset har spredd seg de seinere årene fra områder nær Oslofjorden og har etablert fra Aust-Agder i sør til Hedmark i nord. Godt tilpassa biotyper i Østfold og Vestfold konkurrerer i dag godt i vårkorn og kan gi store avlingstap. Avlingstapet i mindre konkurransedyktige kulturer som grønnsaker vil være mye høyere enn i korn. Rådgivere og bønder hevder at de har problemer med å kontrollere hønsehirse selv med effektive plantevernmidler tilgjengelige. I motsetning til Norge, er hønsehirse ikke ansett som et stort problem i vårkorn i andre nordiske land.
Ugras er svært ofte flekkvis fordelt i åkeren. Korn er en konkurransesterk kultur og tåler en god del frøugras før det får negative konsekvenser. Det vil si at det eksisterer skadeterskler som angir hvor i åkeren ugrastiltak er nødvendig. Presisjonssprøyting (automatisk sensor-basert flekksprøyting) er å ta hensyn til den flekkvise utbredelsen av ugraset i åkeren. Dette vil redusere forbruket av ugrasmiddel betydelig i forhold til vanlig praksis (breisprøyting). På sikt forventes presisjonssprøyting å redusere forbruket av frøugrasmiddel med minst 50 %.
Det er et mål i Norge å øke grovfôrproduksjon. Ugras i grasmark kan avhengig av mengde og hvilke arter som dominerer, redusere grovfôravlingen og redusere eller øke kvaliteten på fôret. Hovedmålet i dette prosjektet er å utvikle integrerte ugrastiltak som opprettholder høye grovfôravlinger med minst mulig bruk av plantevernmidler. Hovedhypotesen er at ugrasbekjempelse i fornyingsfasen reduserer på behovet for plantevernmidler i de påfølgende engårene og vil føre til økt avling og bedre lønnsomhet.
Det er en sterk økning i introduksjon og etablering av nye planteskadegjørere og andre invaderende fremmede arter til nye land og regioner. Dette ser primært ut til å være forårsaket av økt internasjonal handel og import av planter, planteprodukter og jord. Klimaforandringene er med på å tilrettelegge for at de introduserte artene kan etablere seg i nye klimatiske områder. Planteskadegjørere regulert gjennom «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere» og arter regulert av «Forskrift om fremmede organismer» krever ulike former for tiltak. Ansvaret for å kontrollere importerte planteprodukter for planteskadegjørere er nylig flyttet fra Mattilsynet til importørene selv. Videre har bygg- og anleggsbransjen ansvar for å ikke spre fremmede invaderende arter eller planteskadegjørere ved flytting av masser. Riktig destruering og/ eller deponering av masser som inneholder planteskadegjørere og/ eller andre regulerte fremmede arter kan føre til store ekstrakostnader for denne bransjen. Norske myndigheter, offentlig og privat sektor har derfor en begrunnet forventning om at NIBIO skal levere oppdatert forskningsbaserte kunnskap og løsninger på problemer knyttet til planteskadegjørere på EPPO sin karanteneliste og svartelistede fremmede invaderende arter. Med basis i NIBIO Bioteknologi og Plantehelses brede kunnskap på identifikasjon, biologi og bekjempelse av planteskadegjørere i land- og skogbruk har vi et godt utgangspunkt for å få til det. For å kunne identifisere alle de nye organismene som finnes i et økende antall prøver har vi imidlertid behov for å øke kompetansen vår knyttet til effektive, presise og innovative metoder for identifikasjon og bekjempelse av disse. I BIOIMMIGRANTS ønsker vi derfor å gjøre dette ved å: 1) Utvikle og etablerer nye molekylære metoder for rask og presis høykapasitetsidentifisering av invaderende arter som er en trussel for land-, skogbruk og andre grønne arealer i Norge. 2) Utvikle innovative metoder for bekjempelse av utvalgte fremmede invaderende plantearter ved bruk av målrettede tiltak som treffer planten i sitt mest sårbare stadium. Flere av samarbeidspartnerne i prosjektet representerer interessenter og viktige sluttbrukere, inkludert planteimportører, entreprenører, Mattilsynet, Miljødirektoratet, VKM og utviklere av innovative bekjempelsesverktøy. Alle disse vil delta aktivt i prosessen og gi forskerne nyttige tilbakemeldinger om den kunnskapen og de løsningen som skal utvikles i prosjektet.
National cereal production is of large importance for food security.
