Inger Sundheim Fløistad
Seniorforsker
Sammendrag
Du vanner og vanner, men treet drysser likevel. En forsker forklarer hvorfor vanningen ikke alltid hjelper.
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Forfattere
Kristian Hansen Benedikte Watne Oliver Zahra Bitarafan Inger Sundheim Fløistad Christian Andreasen Lars Olav BrandsæterSammendrag
Background: Giant hogweed (Heracleum mantegazzianum Sommier and Levier) is a perennial herbaceous plant that can grow to a height of 2-5 m. A single flowering plant can produce more than 20,000 seeds. It is one of Europe’s most widespread and problematic invasive alien species and a severe threat to native biodiversity. Glyphosate is widely used to control H. mantegazzianum. Decades of intensive herbicide spraying have led to environmental pollution, prompting a need to explore new methods to supplement or replace glyphosate. Objective: Non-chemical methods to control H. mantegazzianum were tested and compared with glyphosate application. Methods: In two infested locations in southeast Norway, we compared the efficacy of glyphosate applications with a combination of mechanical cutting of the flowering stem of H. mantegazzianum and hot water treatment (80 °C). Hot water or glyphosate was supplied by foliar application or injection into the root crown. Results: The best method to reduce cover and the number of H. mantegazzianum rosettes and seedlings was achieved with two foliar applications of glyphosate. Cutting the flowering stem and injecting hot water into the root crown was almost as efficient as glyphosate application. Cutting and foliar applications of hot water had the weakest efficacy. Despite the best control and significant growth of grasses after glyphosate treatment, relatively high percentage of bare soil remained in the plots afterwards, increasing the risk of erosion. Conclusions: Cutting and injection of hot water in the root crown may be a viable alternative to glyphosate application in areas where herbicides are undesirable.
.jpg?quality=60)
Divisjon for skog og utmark
Foryngelse av gran ved planting - ForGran
Svenske og norske undersøkelser viser stor avgang i plantefelt de første årene etter utsetting. Dette innebærer et stort tap både for skogeierne, skognæringen og for samfunnet. Målet med dette prosjektet er å avdekke årsaker til den store avgangen i plantefelt for gran og bruke denne kunnskapen til å gi veiledning om avbøtende tiltak.
Divisjon for miljø og naturressurser
Precilience: Precision climate resilience for agriculture and forestry sectors in the European boreal regions
Precilience will develop precision solutions with farmers, foresters, landowners, and other actors to increase climate resilience in the Nordic-Baltic regions of Denmark, Estonia, Finland, Norway and Sweden.
Divisjon for skog og utmark
OakBreed: Motorveien til genetisk forbedret eikefrø
OakBreed-prosjektet har som mål å etablere langsiktig foredling av eik i Norge. Fokus er på to hjemmehørende arter: sommereik (
Divisjon for skog og utmark
OptFORESTS - Harnessing forest genetic diversity for increasing options in the face of environmental and societal challenges
OptFORESTS har som overordnet mål å bidra til bevaring og bruk av skogtregenetiske ressurser i Europa og er en oppfølging av ambisjonen i EUs grønne giv (Green Deal) om å plante 3 milliarder trær i EU innen 2030. Skogplantingen vil øke karbonbindingen og tilføre samfunnet mer trevirke som en sentral del av grønn omstilling. OptFORESTS rolle er å utvikle både skogfaglig og sosiokulturell kunnskap for å kunne ta flere treslag i bruk i skogbruket, bidra til restaurering av skog og øke produksjonskapasiteten i skogplanteskolene i Europa. NIBIO er sammen med 18 andre institusjoner fra 15 land partner i dette prosjektet som går helt til 2027.