Inger Sundheim Fløistad

Forsker

(+47) 452 27 021
inger.floistad@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Til dokument

Sammendrag

Subalpine fir (Abies lasiocarpa (Hooker) Nuttall), which is native to western North America, is of considerable interest for Christmas tree production in northern Europe. Seedlings are usually grown from seeds under combined nursery greenhouse/outdoors conditions, but commonly show early growth cessation in the nursery, resulting in small plants for field transplanting. This increases the production time and makes the seedlings vulnerable to stressors at the planting site. Day extension with far-red (FR) light was shown to enhance elongation and delay bud set in seedlings of some woody species, but such information is limited for Abies. Here, we investigated the effects of day extension with FR, red (R), different R:FR-ratios or blue (B) light from light emitting diodes on subalpine fir seedlings grown at different temperatures. Day extension with FR or combined R-FR light, in contrast to R or B light, increased shoot elongation significantly as compared to short days without day extension, often with more growth at 18 ◦C than 24 ◦C. The FR treatments delayed terminal bud development, although bud set was not completely prevented. These results demonstrate that larger seedlings of subalpine fir seedlings for Christmas tree production can be obtained by employing day extension with FR or combined R:FR light, preferably under cool temperature.

Sammendrag

I rapporten er tilstanden med hensyn til forekomst av fremmede skadelige karplanter (FSK) i naturtypene sanddynemark, åpen grunnlendt kalkmark, kulturmarkseng, kystlynghei og høstingsskog gått gjennom. Resultatene viser omfattende problemer i alle naturtypene, men først og fremst i tettbygd strøk og i Sør Norge. Mot nord avtar problemene, men det er trolig store mørketall i datasettet på grunn av mangelfull kartlegging og innrapportering av funn. Rapporten foreslår på grunnlag av gjennomgangen en rekke tiltak både i naturtypene og for jordbrukslandskapet på et generelt grunnlag. Rapporten går i mindre grad inn på tiltak innenfor bebyggelse og i tettbygd strøk.

Sammendrag

Klepp municipality ordered a report on how to manage weed control in urban green areas without use of chemical methods. Measures need to be taken already in the planning and in the establishment phase, when soils should be free of weed plants and with as little weed seeds as possible. Cleaning for weds needs to be followed up very methodologically. A standard for how much weeds that can be tolerated before treatment should be given to each specific area. In the report, we refer to different alternative methods of weed control. Choices of methods should be according to the specified area, the standards and with concern for the users of those areas. The treatments must be safe and efficient. Weeds removed with gas burners, treated with hot water or eventually with other suitable equipment. We emphasize that success depend on good planning and education of the persons that shall realize the weed control.

Til dokument

Sammendrag

Picea abies seedlings were given three different fertilization treatments in the nutrient solution by varying the potassium:nitrogen (K:N) ratios (2.5, 3.0 or 3.9 g g–1). All fertilization treatments were combined with short-day (SD) treatment or no such treatment (control). Above- and belowground growth responses in the seedlings were analyzed. The SD treatment resulted in significantly reduced shoot height, compared to untreated control, irrespective of K:N ratio. No combination of photoperiod treatment or fertilization treatment affected the root collar diameter. In the current year root fraction with diameter < 0.5 mm, the highest K:N ratio led to significantly increased root length in control plants. In each 0.1 mm root diameter class up to 0.5 mm, the highest K:N ratio significantly stimulated root growth in control plants, while the effect was less evident for SD plants. SD treatment stimulated length growth in some fine root diameter classes. We conclude that SD treatment is a good and sufficient measure to reduce height growth without compromising fine root growth of P. abies seedlings. Fertilization treatment did not significantly improve aboveground growth in SD treated seedlings, and only limited effects on root growth was seen on control plants.

Sammendrag

The Christmas tree industry in Norway is increasing and Abies lasiocarpa is, together with Abies nordmanniana, the most common exotic species for Christmas tree production. A. lasiocarpa today constitutes ca. 50% of the fir sold in Norway, and there is high demand for sufficient supply of high-quality seed and knowledge of seed sources with a potential for high Christmas tree quality. Two experimental plots were established to identify seed sources with potentially high survival and satisfactory Christmas tree quality. The high variation in traits on the two sites indicates promising possibilities for further selection of A. lasiocarpa clones for growing Christmas trees in Norway. Selection for late bud break to avoid spring frost is important. Pathogens were not found in any of the studied trials, but are an important factor to consider when selecting seed sources for Christmas trees. Due to the early bud break of this species, it is also of high importance to choose planting sites with minimal risks for spring frost. Good localities are slopes where the frost drains away during cold nights. In eastern Norway, A. lasiocarpa should be used with care in districts and sites where spring frost is commonly occurring.

Sammendrag

Fleire soppar kan angripa kongler av gran (Picea spp.) og føra til dårleg spiring av frø. Frøsmitte kan også overførast til planter og gjera skade seinare i omløpet, både i planteskular og i produksjonsfelt til skog og juletre.

Sammendrag

Natural regeneration of Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) is a relatively common practice in Norway on medium to low site indices. However, seedling establishment is often hampered by rapid regrowth of competing vegetation in scarified patches. The aim of our study was to examine the effect of coordinating scarification towards an expected seed-fall, by studying germination and seedling establishment in scarified patches of different age (fresh, one- and two-year-old). The experiment was conducted in two stands in southeast Norway that were clear-cut in 2007. Scarification was applied to subplots in autumn 2008–2010. To simulate seed-fall, seeds were sown in fresh scarification patches in spring 2009–2011, in one-year-old patches in 2010 and 2011, and in twoyear- old patches in 2011. Both germination and seedling survival were negatively affected by the age of the scarified patches. Germination was higher, and mortality lower, at the small fern woodland site, compared with the bilberry woodland site. Sowing in fresh patches also resulted in increased height and root collar diameter of the seedlings compared with sowing in older patches. It is likely that the competing vegetation both on the site and in the scarification patches affected the growth of the seedlings. In conclusion, the age of the scarified patches affected both germination and mortality, as well as early growth of the seedlings.

Sammendrag

Removal of logging residues causes significant nutrient losses from the harvesting site. Furthermore,collection of residues into piles could lead to small-scale differences in establishment conditions for seedlings. We studied the effects of stem-only (SOH) and aboveground whole-tree harvesting (WTH) on Norway spruce (Picea abies) seedling growth and pine weevil (Hylobius abietis) damage at two sites (SE and W Norway). We also compared two planting environments within the WTH plots (WTH-0: areas with no residues, WTH-1: areas where residue piles had been placed and removed before planting). In practice, one-third of the residues were left on site after WTH. After three growing seasons there were no differences for height or diameter increment between SOH and WTH (WTH-1 and WTH-0 combined) treatments. However, relative diameter increment was largest for WTH-1 seedlings and lowest for WTH-0 seedlings. Few seedlings sustained pine weevil attacks at the W Norway site, with no differences among treatments. At the SE Norway site, the percent of seedlings damaged by pine weevils and average debarked area were significantly higher after WTH (82% and 3.3 cm2) compared to SOH (62% and 1.7 cm2). We conclude that WTH may lead to spatial differences in establishment conditions.

Sammendrag

Knowledge about the reproduction strategies of invasive species is fundamental for effective control. The invasive Fallopia taxa (Japanese knotweed s.l.) reproduce mainly clonally in Europe, and preventing spread of vegetative fragments is the most important control measure. However, high levels of genetic variation within the hybrid F. × bohemica indicate that hybridization and seed dispersal could be important. In Norway in northern Europe, it is assumed that these taxa do not reproduce sexually due to low temperatures in the autumn when the plants are flowering. The main objective of this study was to examine the genetic variation of invasive Fallopia taxa in selected areas in Norway in order to evaluate whether the taxa may reproduce by seeds in their most northerly distribution range in Europe. Fallopia stands from different localities in Norway were analyzed with respect to prevalence of taxa, and genetic variation within and between taxa was studied using amplified fragment length polymorphism (AFLP). Taxonomic identification based on morphology corresponded with identification based on simple sequence repeats (SSR) and DNA ploidy levels (8× F. japonica, 6× F. × bohemica and 4× F. sachalinensis). No genetic variation within F. japonica was detected. All F. × bohemica samples belonged to a single AFLP genotype, but one sample had a different SSR genotype. Two SSR genotypes of F. sachalinensis were also detected. Extremely low genetic variation within the invasive Fallopia taxa indicates that these taxa do not reproduce sexually in the region, suggesting that control efforts can be focused on preventing clonal spread. Climate warming may increase sexual reproduction of invasive Fallopia taxa in northern regions. The hermaphrodite F. × bohemica is a potential pollen source for the male-sterile parental species. Targeted eradication of the hybrid can therefore reduce the risk of increased sexual reproduction under future warmer climate.

Sammendrag

On September 6th – 11th in 2015, the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) organized The 12th International Christmas Tree Research and Extension Conference (CTREC) at Honne, Norway. Around 40 participants from Australia, Austria, Canada, Denmark, France, Greece, Hungary, Iceland, Norway, UK, and USA gathered to share skills and recent research related to Christmas tree production and marketing. Nearly 50 presentations (oral and poster) were given during the conference covering the following topics; Breeding & genetic, Insects, Tree health, Physiology, Growth conditions & integrated pest management, Postharvest, and Market & economy. Abstracts, extended abstracts or papers from all presentations are available in this proceedings.

Sammendrag

Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.

Til dokument

Sammendrag

Feeding by pine weevil (Hylobius abietis L.) causes severe damage to newly planted conifer seedlings in most parts of Scandinavia. We investigated the effect of planting time and insecticide treatment on pine weevil damage and seedling growth. The main objective was to study if planting in early autumn on fresh clear-cuts would promote seedling establishment and reduce the amount of damage caused by pine weevil the following season. The experiment was conducted in southern Sweden and in south-eastern Norway with an identical experimental design at three sites in each country. On each site, Norway spruce seedlings with or without insecticide treatment were planted at four different planting times: August, September, November and May the following year. In Sweden, the proportion of untreated seedlings that were killed by pine weevils was reduced when seedlings were planted at the earliest time (August/September) compared to late planting in November, or May the following year. This pattern was not found in Norway. The average length of leading shoot, diameter growth and biomass were clearly benefited by planting in August in both countries. Insecticide treatment decreased the number of seedlings killed or severely damaged in both Norway and Sweden.

Sammendrag

I denne rapporten gis en beskrivelse av dagens praksis og status med hensyn på gjennomføring av foryngelseshogster og etterfølgende tiltak for å etablere foryngelse i norsk granskog. Datamaterialet er i hovedsak basert på den årlige Resultatkontrollen for skogbruk/miljø, supplert med data fra Landsskogtakseringen innen utvalgte tema. Resultatene er gjengitt for fem ulike regioner som omfatter: Region 1: Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark Region 2: Oppland og Buskerud Region 3. Vestfold, Telemark og Aust-Agder Region 4: Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Region 5: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og søndre del av Nordland (Helgeland) Oppsummert viser resultatene at det er et potensial for å øke skogens produksjon ved å redusere andelen forsømte foryngelsesfelt og gjennom tiltak for tettere foryngelser på plantet areal. I og med at andelen foryngelsesfelt med utilfredsstillende tetthet øker med økende bonitet, er konsekvensene sett i et produksjonsperspektiv større enn arealandelen tilsier. Økt fokus på tettere foryngelser synes derfor å være nærliggende om en ønsker å øke mulighetene for økt virkeuttak og et større karbonlager i skogen på mellomlang og lang sikt. Markberedning vil i så måte kunne være et aktuelt tiltak på vesentlig større arealer enn tilfelle er i dag, spesielt på Østlandet. Resultatene viser også at en betydelig andel av avvirkningen gjennomføres før normal hogstmodenhetsalder, med et potensielt tilveksttap og redusert karbonlagring på arealene som konsekvens. Bedre kunnskap om grunnlaget for skogeiernes beslutninger om å hogge, knyttet til for eksempel driftsøkonomi, forventet prisutvikling, skogtilstand og risiko ved å overholde skogen til hogstmodenhetsalder, vil kunne avdekke bakenforliggende årsaker til tidlig avvirkning.

Sammendrag

Ten exotic Abies species were tested in two field trials, where the aim was to find suitable species and provenances for Christmas tree production in coastal and fjord areas in Norway. The material included 14 provenances of Abies nordmanniana, 3 provenances of Abies bornmuelleriana, 3 provenances of Abies koreana, 2 provenances of Abies amabilis, and 1 provenance each of Abies equi-trojani, Abies alba, Abies procera, Abies homolepis, Abies nephrolepis, and Abies forrestii. Field trials were established at Gulen in Sogn og Fjordane County and at Verdal in Nord-Trøndelag County. Christmas tree classification was done seven and eight growing seasons after establishment. The Christmas tree yield was higher in Gulen (64%) than in Verdal (45%), which is situated further north. Also, the survival and the height growth were higher in Gulen than in Verdal. A more humid climate and a longer growth season in Gulen may explain some of the differences. Of the 10 species, A. nordmanniana, A. homolepis, and A. bornmuelleriana produced the highest Christmas tree yield at Gulen, while A. homolepis and A. koreana had the highest yield at Verdal. Due to early bud burst, A. equi-trojani and A. bornmuelleriana are only suited for Christmas tree growing in the best climatic areas.

Til dokument

Sammendrag

I et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmennene i Oslo & Akershus, Østfold, Vestfold og Hedmark og landbruksetaten i Ringsaker, Stange, Follo og Hobøl, Spydeberg & Askim har Bioforsk (nå NIBIO) gjennomført en studie av ulike strategier for bekjempelse av rødhyll (Sambucus racemosa) for å fremskaffe et bedre kunnskapsgrunnlag som grunnlag for råd om praktisk og effektiv bekjempelse. Hovedresultatene sammenfattes i dette temaarket.

Sammendrag

God plantekvalitet er en forutsetning for tilfredsstillende etablering. Dyrkingsteknikk og rutiner i planteskolene påvirker plantekvaliteten, men også mellomlagring og transport frem til planteplassen er sammen med godt utført planting, viktige faktorer for å sikre god plantekvalitet.

Sammendrag

Plantenes etableringsevne påvirkes både av forholdene på planteplassen og plantenes vitalitet og evne til å tåle stress. Kunnskap om plantenes kvalitet er derfor viktig for å vurdere plantenes etableringspotensiale, men er også et godt verktøy for planteskolen ved egenkontroll av dyrkingsrutinene.

Til dokument

Sammendrag

Vårt klima er under endring, og granas mistrivsel enkelte steder er et tydelig tegn. Bjørk kan mange plasser være et svært aktuelt treslag som erstatning for gran, fordi vi finner bjørk over hele landet, omløpstiden er kort, produksjonen er stor på høye boniteter, og sluttproduktet har stor verdi. Bjørk er et både nyttig og vakkert materiale som har stått og fortsatt står menneskene nær.

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av ugrasmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.

Sammendrag

Dyrking av juletrær har økt mye i omfang i Norge de to siste ti-årene. En økende andel av juletrærne som høstes i Norge kommer fra egne dyrkingsfelt. Det gir mulighet for tett oppfølging med nødvendige dyrkingsmessige tiltak for å oppnå best mulig kvalitet og derved et høyt juletreutbytte.

Sammendrag

Stadig fleire vel edelgran som juletre, men vanlig gran har framleis ein viktig posisjon i mange norske heimar til jul. Spesielt på Austlandet og i Trøndelag vert det framleis dyrka mykje gran til juletre, medan produksjonen på Vestlandet er meir dominert av edelgran. Vi tek her for oss nokre utfordringar som omhandlar juletreproduksjon av gran.

Sammendrag

I 2008 ble to forsøksfelt etablert i Rinnleiret og Ørin naturreservat i Nord-Trøndelag for å studere metodikk for bekjemping av rynkerose (Rosa rugosa). Oppdragsgiver var Direktoratet for naturforvaltning. Målet med prosjektet var å øke kunnskapen om bekjempelse av rynkerose ved å utvikle metoder og forsøksoppsett for mekanisk og kjemisk bekjempelse av rynkerosekratt i verneområder. Resultatene viser at tidspunkt for nedkapping og sprøyting er viktig. I forsøket hvor kun mekanisk fjerning av rynkerose ble brukt, viser resultatene at det er nødvendig å rydde krattene flere ganger i løpet av vekstsesongen. Denne rapporten presenterer resultatene etter to år med gjentatte behandlinger og en sluttrevisjon det påfølgende året. Ingen av tiltakene som ble gjennomført i forsøkerutene førte til fullstendig fjerning av rynkerose. To år med kontrolltiltak mot denne arten er for lite og bekjempelsen må følges opp systematisk over flere år dersom en skal lykkes i å fjerne rynkerose fra verdifulle kysthabitater. Det vil kunne gi verdifull tilleggsinformasjon om langtidseffekten av tiltakene dersom et par av de mest lovende behandlingene ble valgt ut for storskala praktisk forsøk.

Sammendrag

Le gel printanier peut etre dommageable pour les semis de Picea abies (L.) Karst. nouvellement plantes si leur rythme de croissance n'est pas suffisamment adapte aux conditions climatiques de la station forestiere. Les objectifs de cette etude consistaient a determiner de quelle facon le debourrement et la resistance au gel printanier sont influences par un traitement de jours courts (JC) appliques a differents moments et avec differents regimes de temperature durant la periode de formation des bourgeons. A la suite d'un entreposage hivernal, la resistance au gel a ete evaluee apres une, trois et cinq semaines dans des conditions de forcage. Le traitement JC a avance le debourrement comparativement aux semis temoins. Par comparaison, le moment du traitement et les differentes temperatures ont eu peu d'effet sur le debourrement. Le traitement JC a augmente la resistance au gel des aiguilles d'un an pendant la periode de desendurcissement. Applique tot, le traitement JC a augmente la resistance au gel des aiguilles d'un an et le diametre au collet comparativement a une application plus tardive. Il est important que la periode de noirceur atteigne une duree critique lorsque le traitement JC prend fin pour eviter une deuxieme eclosion des bourgeons. Des temperatures basses a la suite du traitement JC ont augmente la resistance au gel des aiguilles et diminue celle de la tige. Les effets contraires de la temperature sur differents tissus vegetaux demontrent l'importance d'examiner differents tissus apres des essais de gel-degel. Spring frost may result in detrimental damage in newly planted Picea abies (L.) Karst. seedlings if their growth rhythm is not sufficiently adapted to the climatic conditions on the forest site. The aims of this study were to evaluate how bud break and spring frost hardiness were influenced by short-day (SD) treatments with different timing and different temperature regimes during bud formation. Following winter storage, frost hardiness was tested after 1, 3 and 5 weeks in forcing conditions. The SD treatment advanced bud break compared with the control seedlings. In comparison, the effects of timing and the different temperatures on bud break were small. The SD treatment improved frost hardiness in first-year needles during dehardening. The early SD treatment resulted in improved frost hardiness in first-year needles and greater root collar diameter compared with later SD treatment. To avoid a second bud flush, it is important that a critical night length is attained when the SD treatment terminates. Low temperatures following the SD treatment resulted in increased hardiness of the needles and decreased hardiness of the stems. The contrasting effect of temperature in different plant tissues demonstrates the importance of examining different tissues following freezing tests.

Sammendrag

Burot (Artemisia vulgaris) har de siste årene spredt seg raskt og er til stor sjenanse for mange. Ikke bare er den et plagsomt ugras, men den utgjør også et helsemessig problem. Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) regner med at 200.000 mennesker er allergiske mot burotpollen. Pollenet spres med vinden, men i et lavt luftsjikt og sjelden lengre enn 100-200 meter. Det vil derfor være effektivt å bekjempe burot lokalt, for å begrense allergiproblemer knyttet til burot nær barnehager, skoler, idrettsanlegg, boligområder og helseinstitusjoner.

Sammendrag

Grana avslutter normalt strekningsveksten midtsommers, og begynner forberedelsene til høsten og vinteren. Av og til kan en imidlertid se at knoppene som dannes etter vekstavslutningen bryter på nytt senere samme sommer, og treet utvikler høstskudd. Dette pågår utover sensommeren og tidlig høst, og resulterer i en forsinket vekstavslutning og innvintring. Det nye skuddet tåler lite frost så lenge det er i aktiv vekst, og risikoen for frostskader på høsten øker derfor. Forsinket innvintring kan også resultere i dårligere vinterherdighet, og øke risikoen for frostskader gjennom vinteren.

Til dokument

Sammendrag

I denne rapporten legges det frem en metode utviklet for å identifisere konfliktområder mellom viktige naturverdier og spredning av fremmede karplantearter langs samferdselsårer. I korte trekk består metoden av en geografisk analyse der sammenfall mellom stedfestede data for samferdselsårer og tilgrensende arealer med viktige naturverdier vurderes mot truslene som forekomster av fremmede karplantearter representerer i disse potensielle konfliktområdene. Analysen tar utgangspunkt i data tilgjengelige gjennom nasjonal geografisk infrastruktur - Norge digitalt og tilsvarende nasjonale samarbeidsinitiativ som Artsdatabanken, Naturbase og lignende. [...]

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultatene fra en taksering av naturlig foryngelse i 99 bestand på bonitet G14 i Romedal og Stange allmenninger. Arealene ble markberedt i perioden 2001–2006, og var avvirket ved flatehogst der målet var naturlig foryngelse av gran basert på frø fra bestandskant. Takseringen ble gjennomført i juni – oktober 2008. Arealene fordelte seg med 29 bestand i bærlyngskog, 52 bestand i blåbærskog, og 18 bestand i småbregneskog. Granplanter som hadde spirt våren 2007 (toårig gran) utgjorde det største bidraget til foryngelsen i de fleste bestandene....

Sammendrag

Introduksjonen av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Norge har ratifisert Rio-konvensjonen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010, og har dermed også forpliktet seg til å redusere utbredelsen av fremmede arter. I 2007 utarbeidet Miljøverndepartementet en nasjonal strategi for tiltak mot fremmede arter. Rynkerose er en art som er i spredning og som utgjør en trussel i mange verneområder.

Til dokument

Sammendrag

Rynkerose (Rosa rugosa) er I sterk spredning langs kysten i Norge. Det er et stort behov for kunnskap om effektiv og målsettet bekjempelse. Denne rapporten tar for seg resultater fra forsøk gjennomført i Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Ulike kjemisk prepater har vært prøvd ut i tillegg til ulike strategier for bruk av glyfosat. Mekanisk nedkapping 1-4 ganger per sesong har også vært prøvd ut. Rynkerose er ikke fullstendig bekjempet med noen av metodene, men resultatene viser at ved en kombinert bruk av glyfosat og mekanisk nedkapping reduseres rynkerosebestanden. Det er behov for å gjennomføre en sluttrevisjon i 2010 for å vurdere de langsiktige effektene av de ulike behandlingene.

Sammendrag

In trees adapted to cold climates, conditions during autumn and winter may influence the subsequent timing of bud burst and hence tree survival during early spring frosts. We tested the effects of two temperatures during, dormancy induction Mid mild spells (MS) during chilling, on the timing of bud burst in three Picea abies (L.) Karst. provenances (58-66 degrees N). One-year-old seedlings were induced to become dormant at temperatures of 12 or 21 degrees C applied during 9 weeks of short days (12-h photoperiod). The seedlings were then moved to cold storage and given either continuous chilling at 0.7 degrees C (control), or chilling interrupted by one 14-day MS it either 8 or 12 degrees C. Interruptions with MS were staggered throughout the 175-day chilling period, resulting in 10 MS differing in date of onset. Subsets of seedlings were moved to forcing conditions (12-h photoperiod, 12 degrees C) throughout the chilling period, to assess dormancy status different timings of the MS treatment. Finally, after 175 days of chilling, timing of bud burst was assessed in a 24-h photoperiod at 12 degrees C (control and MS-treated seedlings). The MS treatment did not significantly affect days to bud burst when given early (after 7-35 chilling days). When MS was given after 49 chilling days or later, the seedlings burst bud earlier than the controls, and the difference increased with increasing length of the chilling period given before the MS. The 12 degrees C MS treatment was more effective than the 8 degrees C MS treatment, and the difference remained constant after the seedlings had received 66 or more chilling days before the MS treatment was applied. In all provenances, a constant temperature of 21 degrees C during dormancy induction resulted in more dormant seedlings (delayed bud burst) than a constant temperature of 12 degrees C, but this did not delay the response to the MS treatment.

Sammendrag

Juletrenæringen er i sterk vekst i Norge og utviklingen går mot stadig mer profesjonell produksjon. Gode resultater har gjort at norske juletrær etterspørres i Europa. Eksporten har økt de siste årene og var på anslagsvis 70 000 trær i 2008. Det er viktig å bistå en vekstnæring med å opprettholde produksjonen på et høyt nivå. Forskning på aktuelle problemstillinger er avgjørende.

Sammendrag

Rynkerose (Rosa rugosa) ble innført som hageplante fra Øst-Asia i siste halvdel av 1800-tallet, og har fra 1940-årene spredt seg langs kysten i Norge. I dag er rynkerose i sterk ekspansjon både i Norge og i mange andre europeiske land. Det er stort behov for kunnskap om målrettet og kostnadseffektiv bekjemping av rynkerose spesielt i verneområder. Forsøkene er lagt til Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om bekjempelse av rynkerose ved å utvikle metoder og forsøksoppsett for mekanisk og kjemisk bekjempelse i verneområder. Ulike kjemiske preparater er prøvd ut; glyfosat (Roundup ECO), aminopyralid (GF839) og fluroksypyr + florasulam (Starane XL). I tillegg er ulike strategier for bruk av glyfosat testet; stubbebehandling, bladsprøyting vår og høst og bladsprøyting etter nedkapping av rynkerosekrattene til ulike tidspunkter. Mekanisk bekjempelse med en til fire gjentak er utprøvd. Registreringer av vegetasjonen er gjort i juni og september. I tillegg er rynkerose (minimum, maksimum og gjennomsnittlig høyde, dekningsrad (%) og antall rotskudd av rynkerose) alltid registrert før ny behandling. Resultater fra første forsøksår presenteres i rapporten.

Sammendrag

Bioforsk har hatt flere prosjekter innen juletreproduksjon de siste 10 årene. Målet har vært økt effektivitet i produksjonen og bedre kvalitet på sluttproduktet. Prosjektene har spent over mange tema innenfor produksjonsteknikk og plantehelse.

Sammendrag

Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller nydannelse av blomsterknopper. Plantesaft kan, i kombinasjon med sollys, gi forbrenningsskader på hud.

Sammendrag

Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. Dersom en ønsker å beholde en bunnvegetasjon av grasarter, er lavdosemidlene Harmony eller Harmony Plus effektive. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller nydannelse av blomsterknopper.

Sammendrag

Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten er vurdert å utgjøre en høy risiko for annet biologisk mangfold på voksestedet og det er behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Formålet med denne undersøkelsen var å fremskaffe kunnskap om effektive metoder for bekjempelse av kjempebjørnekjeks i forbindelse med etablering av grøntanlegg ved ny E16 nær Wøyen i Bærum. I tillegg var det et mål å opparbeide kunnskap om hvordan en kan redusere bestandet av kjempebjørnekjeks når jordmasser som legges i ranke under anleggsarbeidet skal tilbakeføres til veganlegget. Problemstillingene er belyst gjennom fire delprosjekt utført i årene 2005-2007. Få frø spirte frem fra de lagrede massene. Individene var imidlertid livskraftige og ville snart kunne ”overta” et større område om ikke tiltak ble igangsatt. Det er derfor viktig med fortsatt fokus på fremspiring av kjempebjørnekjeks etter tilbakeføring av masser som kan være infisert av kjempebjørnekjeksfrø. Plantene er lettest å bekjempe på et tidlig stadium og det vil derfor være viktig å sette inn tiltak allerede i spiringsåret. Rapporten foreligger også som Rapport fra Statens vegvesen, april 2008.

Sammendrag

Med bakgrunn i et ønske om å redusere foryngelseskostnadene og et varslet forbud mot bruk av kjemiske preparater mot snutebiller, har det blitt gjennomført mye forskning i Sverige på alternative metoder for å kunne lykkes med planting av gran (Nordlander et al. 2006). Miniplanter (Lindström et al. 2004) har i denne sammenheng blitt fremholdt som et interessant alternativ. Slike planter dyrkes frem fra frø til levering i løpet av 8-10 uker, når de er blitt noen få centimeter høye. Den korte produksjonstiden gir lavere produksjonskostnad per plante og økt fleksibilitet ved at planteproduksjonen lettere kan tilpasses etterspørselen. Utprøving av plantetypen under ulike skogforhold er imidlertid nødvendig før den eventuelt tas i praktisk bruk. Hvordan plantene greier seg mot snutebiller og konkurranse fra vegetasjonen på hogstflater, og mot oppfrost når det markberedes, er sentrale spørsmål som må avklares.

Sammendrag

Det strategiske instituttprogrammet om etablering av skog «Foryngelse for et bærekraftig skogbruk» (Nyskog) har fokusert på foryngelse i ulike former for lukkede hogster i sjiktet skog, på plantetyper og plantekvalitet med spesiell vekt på virkninger av kortdagsbehandling. Forskningen har også gått inn på biologisk bekjempelse av gransnutebiller med nematoder. Undersøkelsene omfatter videre ulike typer markberedning og utvikling av utstyr for skånsom markberedning. Forsøkene har vært gjort i gran- og furuskog, og i kontrollerte klimakammer. På bakgrunn av resultatkontrollen for skog og miljø samt skogstatistikk fra Statistisk sentralbyrå framgår det at tilplantet areal er kraftig redusert i løpet av de siste 10 åra samt at totalt antall omsatte planter er mer enn halvert. Mens plantearealet er redusert har arealet som forynges naturlig økt. Store deler av dette arealet er ikke tilrettelagt for foryngelse, og markberedning kunne vært brukt i langt større grad...

Sammendrag

En sikker vekstavslutning er viktig i skogplanteskolene for å sikre frostherdige planter for høstplanting og vinterlagring. Knoppsettingen i gran kan fremskyndes av kortere daglengder (Dormling et al. 1968; Heide 1974) og kortdagsbehandling (KDbehandling) benyttes derfor i en del planteskoler for å fremskynde innvintring før høstplanting eller vinterlagring av planter (Fløistad 2001). Høydeveksten stopper raskt og KD-behandling er derfor også en metode for å stoppe høydeveksten tidlig i plantepartier hvor plantene ellers ville utviklet seg til å bli for lange...

Sammendrag

Prosjektet ”Etablering av lauvskog” ble gjennomført i perioden 2002-2005. Hovedformålet var å finne frem til plantetyper og dyrkingsmåter for å bedre overlevelse og vekst ved planting av lauvskog. Feltforsøkene i forbindelse med prosjektet ble lagt til Spind lauvskogpark som eies av Ekely Holding AS. Foruten forholdene ved plantenes kvalitet, er skader fra hjortevilt og smågnagere en stor utfordring ved etablering av lauvskog. Inngjerding er dyrt og byr også på arronderingsmessige utfordringer en rekke steder i Norge. Det er derfor stort behov for å se på alternative tiltak for beskyttelse av lauvtreplanter mot viltskader. Det har også interesse å følge utviklingen på de etablerte plantingene utover den gjennomførte prosjektperioden. Bioforsk samarbeider derfor videre med Ekely Holding AS gjennom oppfølgingsprosjektet ”Skadeforbyggende tiltak mot hjort, hare og smågnagere ved foryngelse av lauvskog”. Målsettingen er å finne frem til kostnadseffektive tiltak for å begrense skader av hjortevilt, hare og smågnagere i plantninger av lauvtrær, i tillegg til videre oppfølging av eksisterende planteforsøk i Spind lauvskogpark. Denne rapporten gjennomgår status etter vekstavslutning i 2006 for de enkelte bestandene som det har vært forsøksarbeid i og hvor ulike tiltak mot viltskader har vært prøvd.

Sammendrag

Prosjektet ”Etablering av lauvskog” har blitt gjennomført i perioden 01.01.2002 –31.12.2005. Prosjektansvarlig har vært Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2005. Plantenes utvikling på to demonstrasjonsfelt som ikke har inngått i forsøkene, blir også presentert. Detaljer omkring etablering av de ulike forsøkslokalitetene er tidligere beskrevet i årsrapporter fra prosjektet; 2002, 2003 (Grønn kunnskap e 8(101)) og 2004 (Grønn kunnskap e 8(128)).

Sammendrag

Prosjektet ”Etablering av lauvskog” skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 –31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2003. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 er fulgt opp videre. I tillegg er nye felt etablert i Bjørnevåg.

Sammendrag

Prosjektet ”Etablering av lauvskog” skal gjennomføres innenfor tidsrammen 01.01.2002 –31.12.2005. Prosjektansvarlig er Torleiv Tho, leder ved Reiersøl og Lyngdal planteskoler AS. Faglig prosjektleder er Inger S. Fløistad, forsker ved Planteforsk Plantevernet. Denne rapporten beskriver resultater fra forsøksvirksomheten i Spind lauvskogpark 2004. Feltforsøkene som ble etablert i Spindanger 2002 og i Bjørnevåg 2003 er fulgt opp videre. I tillegg er to nye valbjørkfelt etablert i Bjørnevåg.