Erling Fløistad

Kommunikasjonsrådgiver

(+47) 970 89 021
erling.floistad@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H7

Besøksadresse
Høgskoleveien 7, 1433 Ås

Biografi

Jobber med kommunikasjon, foto og bildearkiv

Les mer

Sammendrag

This contribution demonstrates an example of experimental automatic image analysis to detect spores prepared on microscope slides derived from trapping. The application is to monitor aerial spore counts of the entomopathogenic fungus Pandora neoaphidis which may serve as a biological control agent for aphids. Automatic detection of such spores can therefore play a role in plant protection. The present approach for such detection is a modification of traditional manual microscopy of prepared slides, where autonomous image recording precedes computerised image analysis. The purpose of the present image analysis is to support human visual inspection of imagery data – not to replace it. The workflow has three components: • Preparation of slides for microscopy. • Image recording. • Computerised image processing where the initial part is, as usual, segmentation depending on the actual data product. Then comes identification of blobs, calculation of principal axes of blobs, symmetry operations and projection on a three parameter egg shape space.

Sammendrag

Kornbransjen har gjennom flere år hatt store praktiske og økonomiske utfordringer knyttet til forekomst av Fusarium og mykotoksiner i korn. Fra 2011 har det vært pristrekk i havre ved høyt innhold av soppgiften deoksynivalenol (DON). Det er innført grenseverdier for innhold av DON i korn til mat og fôr. Imidlertid er det ikke alltid samsvar mellom innhold av DON og andre soppgifter i korn. Forskning ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) og planteforedlingsselskapet Graminor, viser at enkelte havresorter som får lite DON, kan inneholde mye av toksinene HT2 og T2. Disse mykotoksinene er vesentlig mer giftige enn DON og produseres av en nylig identifisert soppart, Fusarium langsethiae.

Sammendrag

Ved Planteklinikken ved Bioforsk Plantehelse på Ås kan yrkes- og hobbydyrkere få identifisert skadegjørere som finnes på jord- og hagebruksvekster i Norge; insekter, midd, nematoder, sopp, bakterier og virus. I tillegg kan ugras og andre planter identifiseres.

Sammendrag

Tomato chlorotic dwarf viroid ble nylig påvist i et tomatgartneri i Rogaland. Påvisning av viroid som skadegjører i tomat representerer noe nytt for plantehelsesituasjonen i Norge. Til tross for at dette viroidet ikke står på karante¬nelister, har det blitt rapportert om store skader ved angrep i veksthus i andre europeiske land. De siste 10 årene har det blitt klart at mange viroid opptrer latent i prydplanter, og at mange av de samme viroidene kan forårsake sterke symptomer og skade i tomat. De to viktigste spredningsveiene inn til tomatveksthusene er kontaktsmitte fra prydplanter som ikke viser symptomer, og frøsmitte.

Sammendrag

Heksekost på eple er en karanteneskadegjører. Høsten 2010 er det påvist heksekost i eple fra 11 frukthager, 10 i Sogn og 1 i Telemark. Sannsynligvis står det infiserte trær på mange flere steder. I Sogn er det funnet heksekost både i Leikanger/Hermansverk, Slinde, Ylvisåker og Lærdal. I frukthagene med påvist smitte var det tydelig redusert fruktstørrelse på flere sorter, særlig var dette framtredende i sorten Discovery.

Sammendrag

I august 2010 vart det stadfesta store skadar av soppen Cylindrocladium buxicola på buksbom (Buxus sempervi¬rens) i ein privathage i Oslo, og i september vart han funnen i Rogaland. I kjølvatnet av dette fann vi C. buxicola på importerte planter i fleire hagesenter i Akershus. Infiserte planter er difor truleg spreidde over store område og utgjer dermed eit sterkt smittepress på tidlegare etablert buksbom. Denne skadegjeraren er eit omfattande problem på buksbom i mange europeiske land, og er nok eit døme på korleis handel med planter spreier skadeorganismar.