Sammendrag

Målet med nettsiden er å nå ut med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Den gir også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning. Ta utgangspunkt i en kultur/vokseplass og finn relevante organismer, eller søk deg fram i organismeoversikten.

Sammendrag

I 2016 er det utført 6 forsøk med 8 kjemiske skadedyrmidler, 2 biologiske skadedyrmidler, 2 feromonpreparater og 5 vekstregulerende preparater. Effekten er undersøkt mot kålmøll i kål,bladlus i erter, ulike viklerarter i eple, vanlig pæresuger i pære, og for vekstregulering i sommerblomster. Preparatene hadde varierende virkning og det vurderes om forsøkene skal videreføres. Det er også et pågående forsøk mot gransnutebille i skogplanteskole fra 2015 som avsluttes og rapporteres i 2017.

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.

Sammendrag

The agro-ecosystems (e.g. cropping system (tunnel/ greenhouse/ open field, etc.), plant species, cultivar, soil management (fertilization, pH, soil cover, etc.)) has an impact on pests (insects, mites, snails, nematodes, plant diseases and weeds) and the control strategies used. Biological control agents (BCA) can serve as alternatives or as supplements to chemical pesticides. They can reduce the need for chemical treatments and thus the risk of non-target effects to humans and the environment from pesticide use. Further, the use of BCA might help to reduce the risk of pesticide resistance development. The Regulation and use of BCA differs significantly between different European countries, especially for the macroorganisms (insects, mites and nematodes). Norway has its own regulation for macroorganisms, while regulation of microorganisms (fungi, bacteria, viruses and protozoa) is almost the same as for chemical pesticides, and is comparable to the EU regulations. There is a wide range of biological control products available on the international market, and access to these products would benefit Norwegian growers. Norway has, however, a very limited selection of registered biological control products. A new Norwegian project titled “Increasing the use of biological control agents of plant pests” is financed by the Norwegian Ministry of Agriculture and Food. In this project we try to identify the bottlenecks and propose solutions to promote the registration and increase the use of BCA in Norway. A survey has been conducted where experts and agricultural advisors on different cropping systems were asked to prioritize which BCA (products) on the European market should be promoted and registered in Norway (initially against pest insects and mites). Preliminary results from this project will be presented.

Sammendrag

Pest and disease management in organic greenhouse production in Norway Anette Sundbye1, Nina Svae Johansen2, Arne Stensvand3 1, 2, 3 Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research (Bioforsk) - Plant Health and Plant Protection, Email1: anette.sundbye@bioforsk.no Development of organic farming and marketing of organic products is a political priority in Norway, and the major goal is that 15% of the food production and consumption in year 2020 should be organic. This also relates to vegetables in greenhouses. The demand for organic vegetables is increasing and the consumers are increasingly more conscious of how their food is produced. Norwegian growers who choose to convert to organic cultivation have major challenges when it comes to marketing and keeping a stable production. However, guidance by the Norwegian agricultural extension service on organic production of cucumber has been successful (project “Organic cultivation of greenhouse vegetables and herbs” 2010-2012). Also growers of tomatoes, lettuce and herbs are in good progress in converting to organic production. According to current Norwegian regulations, the organic greenhouse production should mainly be based on natural light. The need for and use of artificial light should be documented and can only be used in certain periods of the cultivation time. The main goal of the project “Environmentally friendly development of Norwegian greenhouse industry (2009-2012)” is to reduce energy consumption in plant production. This is practiced by maximizing the utilization of natural radiation and manipulating the light with different greenhouse covering, shading materials and LED based lamps with specific wavelength spectrum. The effect of light quality on powdery mildew and pests is also studied. Experiments have shown that illumination with red or UV-B light some minutes a day can reduce powdery mildew significantly. Blue sticky traps equipped with low intensity LEDs have the potential to increase thrips catches on sticky traps, and lamps with repellent wavelengths may be used to confuse whiteflies in their host finding. Only a limited number of biological control agents (BCA) are currently registered in Norway. On the international market, a wide range of commercially products of BCA is available. Access to these products would benefit the Norwegian organic production. In order to increase the availability and use of BCA in Norway, two projects have been funded by the Ministry of Food and Agriculture. In the new project “Increasing the use of biological control agents of plant pests” (2012) bottlenecks will be identified and solution will be proposed to promote the registration and increase the use of BCA in Norway. The other project “Extension in greenhouse biological control” (2006-2012) has increased the implementation of biological control and IPM in Norwegian commercial greenhouses.

Sammendrag

For de som ikke visste det; agurken er en frukt! Den består av ca. 96 % vann og er derfor i tillegg til en frukt nærmest en tørstedrikk, ettersom en halv agurk tilsvarer omtrent et glass vann. Den kom til Norge på midten av 1600-tallet, ble etter hvert svært populær, og dyrkes i dag i stort monn i Norge. Selvfølgelig har den sitt eget EU-direktiv (EEC No 1677/88)! Den har også den siste tiden (juni 2011) fått et ufortjent rykte som E-coli smittekilde. Dette var noe innledende informasjon om agurken og kanskje gammelt nytt? Det som derimot ikke er så godt kjent er den kampen på liv og død som foregår i veksthusene der agurkene dyrkes.

Sammendrag

De asiatiske trebukkene Anoplophora chinensis og Anoplophora glabripennis er påvist sporadisk fl ere ganger på løvtrær i Nord-Europa, etter at det er importert infi sert treemballasje, bonsaitrær m.m. fra Øst- Asia. Disse trebukkene er svært vanskelige å bekjempe, og kan utgjøre en alvorlig trussel for løvfellende grøntanleggsplanter, skogstrær og frukttrær. Vi bør derfor være oppmerksomme på store larveganger med sagfl is, sirkelrunde utgangshull og trebukker som ligner disse artene. Mistanke om funn bør meldes til Mattilsynet.

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2011. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/ tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet (LMD). Utprøving i småkulturer finansiert over Handlingsplanen via Norsk Landbruksrådgiving (NLR) er også inkludert her.

Sammendrag

Godkjenningsprøving, utviklingsprøving Handlingsplanforsøk Undersøkelser og tidsfrister Prioritering av middelprøvinger Middelprøvinger utført i veksthus i 2010 Middelprøvinger planlagt/utført i veksthus i 2011 Utfordringer Fremtidsutsikter

Sammendrag

Middelprøving mot skadedyr i oljevekster, grønnsaker på friland, frukt og bær, skogplanteskole, prydplanter på friland og grønnsaker i veksthus i 2010. I tillegg er restforsøkene i 2010 oppsummert, og det gitt en oversikt over over forsøk som ikke er utført/fullført, samt problemer/utfordringer og løsninger/forbedringer.

Sammendrag

Artens betydning, vertplanter, geografisk utbredelse, risiko for spredning, biologi, skadesymptomer, identifikasjon og bekjempelse.  

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler på oppdrag fra Mattilsynet i 2010. I tillegg er det forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet, hvis ikke annet er nevnt. Enheter i Norsk Landbruksrådgiving (tidl. forsøksringene) gjør en stor egeninnsats i disse forsøkene. For eventuelle restanalyseforsøk, er kjemiske analyser utført av Fagseksjon Pesticidkjemi ved Bioforsk Plantehelse.

Sammendrag

Veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) og rosermjøldogg er to problematiske skadegjørere i veksthusroser. Det har vist seg at kontinuerlig belysning kan brukes for å redusere problemene med rosemjøldogg, men hva vil skje med veksthusmellusa når lyset står på hele døgnet? For å undersøke dette fulgte vi derfor en generasjon mellus på roser "Passion" som fikk enten 1) kontinuerlig lys eller 2) det lysregimet som normalt brukes i roseveksthus (vanligvis 20 timer lys). Under disse 2 lysregimene sammenlignet vi egglegging, utvikling og overlevelse hos veksthusmellusa. Kontinuerlig lys reduserte overlevelsen fra egg til voksen med ca. 30 % i forhold til mellus som hadde fått 20 timer lys. Færre hunner la egg, hver hunn la færre egg og de levde kortere når de ble belyst hele døgnet. Utviklingstiden fra egg til voksen ble lite påvirket av lysregimet.

Sammendrag

Haukeland Solveig 1, Kalinga, Yonna 2, Mwatawala Maulid.2 & Maerere Amon.2 1Bioforsk, Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, Høgskoleveien 7, 1432 Ås, Norway. solveig.haukeland@bioforsk.no 2Sokoine University of Agriculture, Department of Crop Science and Production, P.O. Box 3005 Morogoro, Tanzania. Yonna Kalinga, kalingaye@yahoo.co.uk, Maulid Mwatawala, mwatawala@yahoo.com and Amon Maerere, maerere@yahoo.co.uk Among the most important insect pests in fruit production in Tanzania are fruit flies (Diptera: Tephritidae) these include Bactrocera spp., Ceratitis spp. and Dacus spp. that can significantly reduce yield and fruit quality. Management of fruit flies include cultural control measures such as collecting and destroying infected host fruits, regulatory control (quarantine) and the use of insecticide baits. The best approach for control of fruit flies is to develop an IPM system that include several strategies to reduce the build up of damaging pest populations. Biological control agents such as entomopathogenic nematodes (EPN) are potential candidates within such a system. Naturally occurring EPN isolates in the genera Steinernema and Heterorhabditis have been isolated from a fruit growing area in the Morogoro region in Tanzania. Selected EPN isolates have been tested against larval and pupal stages of three important fruit fly species, Bactrocera invadence, B. cucurbitae and Dacus bivittatus. Results are promising and show that several isolates caused 70% to 90% mortality of larvae for all three fruit fly species. Laboratory studies on the ecological characteristics of selected EPN were also conducted using Galleria mellonella as host.

Sammendrag

Rovmidden Neoseiulus californicus, rovtegen Orius laevigatus og nyttenematoden Heterorhabditis bacteriophora ble brukt til biologisk bekjempelse i Norge inntil 2001, da den nye godkjenningsordningen for nyttedyr trådte i kraft. Godkjenning av disse 3 artene ble avslått fordi man manglet informasjon om forekomst, kuldetoleranse, overvintringsevne og etableringspotensial i Norge. For å skaffe slik informasjon ble en kartlegging av forekomsten av de tre artene Norge startet i 2007, og videreført i 2009. Orius laevigatus og H. bacteriophora ble funnet i kartleggingsundersøkelsen. 2 individer av N. californicus ble funnet på planter på en komposthaug utenfor et veksthus i Trøndelag i 2007. Dette veksthuset har hatt en permanent egen stamme av denne rovmidden. Det ble gjort nærmere undersøkelse utenfor dette veksthuset i 2009, men da ble arten ikke funnet. Det er derfor lite sannsynlig at noen av de 3 artene har etablert seg her i Norge. Det ble også utført overvintringsforsøk med N. californicus og O. laevigatus fra kommersielle nyttedyrpreparater. Forsøkene ble utført på friland på Ås i Akershus fra august 2009 til april 2010. Verken rovmidden eller rovtegene viste tydelige tegn til å gå i diapause utover høsten. Noen få levende rovmidd og rovteger ble funnet i november, men ingen rovmidd eller rovteger overlevde fram til januar. Tidligere overvintrings- og kuldetoleranseforsøk utført på Ås og Lillestrøm med de samme nyttedyrpreparatene viste også lav kuldetoleranse hos N. californicus og O. laevigatus. En vurdering av etableringspotensial i Norge for de to artene er gjort på grunnlag av tilgjengelig informasjon om naturlig utbredelse, diapause, kuldetoleranse og overvintringsevne hos de 2 artene og historisk temperaturdata for Ås og Lier (mildt innlandsklima) og Særheim (mildt kystklima). Per i dag er det lite sannsynlig at N. californicus kan etablere seg permanent i Norge. Det er lite sannsynlig at O. laevigatus kan etablere seg permanent i områder med tilsvarende klima som Ås og Lier, men det er risiko for etablering i områder med tilsvarende klima som Særheim.

Sammendrag

Det finnes mange nytteorganismer som kan være effektive mot skadedyr i hagen. Rovmidd, marihøner, rovteger, gulløyer og blomsterfluelarver er effektive rovdyr, mens snylteveps og nematoder er effektive parasitter. Noen nytteorganismer er bladlusspesialister, mens andre er spesialister mot spinnmidd. Enkelte nytteorganismer spiser også flere byttedyrarter. Det er derfor en fordel å ha kunnskap og omtanke for hvilke nytteorganismer som finnes, og for hvordan forholdene kan tilrettelegges for at de skal gjøre en innsats mot skadedyr i hagen.

Sammendrag

Det er mange plantevernmidler som er godkjent mot skadedyr, men ikke alle er tillatt brukt i grøntanlegg. Dessuten kan dette endres fra år til år. Kjemiske og mikrobiologiske preparater blir godkjent for en periode på maksimalt 5 år, mens biologiske preparater med makroorganismer (nytteorganismer) blir godkjent for 10 års perioder, før de må revurderes. Dette kunnskapsbladet fra FAGUS gir en oversikt over hvilke plantevernmidler som er tillatt brukt i norske grøntanlegg per august 2010.

Sammendrag

Foredraget gir en oversikt over det vi vet per i dag om hvordan veksthuslyset kan påvirke trips, mellus og de nyttedyrene som brukes i biologisk bekjempelse, og presenterer resultater fra egne forsøk med LED-lamper og ekstreme daglengder i roser.  Konklsjon: •Växsthusbelysningen påvärkar beteende och biologi hos skade- och nyttodjur • Effekten av ljuset varierer från art til art. Svårt at generalisera. • Stort behov för kunskap om växsthusbelysningens betydning för  biologisk och integrerat bekämpning • Samspel med andra faktorer: T.ex. temperatur, gjödning, vatten och CO2, planteart och sort.

Sammendrag

Foredraget presenterer resultater fra forsøk med kontinuerlig belysning på veksthusmellus og mellussnyltevepsen Encarsia formosa, og gir en kort oversikt over hva vi vet om daglengdens påvirkning på mellus og  mellussnylteveps. Hovedkonklusjoner  Populasjonsveksten hos veksthusmellus hemmes av kontinuerlig lys, men ikke av 23 timer lys. Populasjonsvekst hos bomullsmellus øker ved økende daglengder (0-21 timer lys). Encarsia formosa antakelig ikke hemmet av kontinuerlig lys God effekt av E. formosa mot veksthusmellus ved 20-24 timer lys Biologisk bekjempelse med E. formosa og E. eremicus også mulig ved kort dag, bare de får høy nok lysintensitet

Sammendrag

Kontinuerlig belysning kan redusere angrepet av rosemjøldogg og hemme populasjonsveksten hos veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) på roser. Men hva skjer med nytteorganismene i et slikt lysregime? Vi har undersøk hvordan kontinuerlig belysning påvirker biologisk bekjempelse av veksthusmellus i snittroser med mellussnyltevepsen Encarsia formosa. Forsøkene ble gjort i vekstrom ved 21oC, 75 % relativ luftfuktighet og 180 mikromol/m2/s lys gitt med en kombinasjon av SONT-lamper og lysstoffrør. Forsøkene bekreftet at populasjonsveksten hos veksthusmellusa ble hemmet av kontinuerlig lys. Det var ingen forskjell i populasjonsveksten ved 20 og 23 timer lys. Encarsia formosa så ikke ut til å bli påvirket av kontinuerlig lys, og ga god kontroll på veksthusmellusa både ved 20, 23 og 24 timer lys.

Sammendrag

Middelprøving i veksthus: Undersøkelser og tidsfrister Prioritering av middelprøvinger Middelprøvinger utført i veksthus i 2009 Middelprøvinger utført i veksthus i 2010 Problemer/utfordringerFremtidsutsikter

Sammendrag

Parkvandring og herbarium i PLV210 - 7. og 9. september 2010:Totalt 10 planter med symptom av skadedyr: Norsk og latinsk navn på skadedyr Vertplante Alternative vertplanter Beskrivelse av skaden Overvintringsstadium Tidspunkt for skaden

Sammendrag

Feltkurs PLV200 angående innsamling og beskrivelse av skadedyrsymptomer i veksthuskulturer (pensum): Veksthusspinnmidd (brekkbønne/rose) Veksthusmellus (rose) Bomullsmellus (julestjerne) Ferskenbladlus (paprika) Amerikansk blomstertrips (rose) Minerfluer Veksthussnutebille

Sammendrag

Undervisning i PLV200 angående biologi og bekjempelse av skadedyr i veksthuskulturer (pensum): Veksthusspinnmidd Veksthusmellus  Bladlus:- Ferskenbladlus- Agurkbladlus- Grønnflekket veksthusbladlus- Potetbladlus- Rosebladlus  Amerikansk blomstertrips Minerfluer:- Søramerikansk minerflue- Hvitpuppeminerflue Veksthussnutebille

Sammendrag

Tomatdyrkere i Norge bør være oppmerksomme på et nytt skadedyr, sør-amerikansk tomatmøll, som er på frammarsj i Europa. Det er en bladminerende møll med det velklingende latinske navnet Tuta absoluta. Den foretrekker tomat, hvor den kan forårsake opptil 90 % avlingsreduksjon. Den kan også angripe andre planter i søtvierfamilien (Solanaceae), som f.eks. aubergine, paprika, potet, prydtobakk, piggeple og enkelte ugras-arter.

Sammendrag

Haukeland Solveig and Sundbye Anette The slug parasitic nematode Phasmarhabditis hermaphrodita is commercially available for slug control in many European countries and is mainly used in home gardens against the grey field slug Deroceras reticulatum. In some European countries it is used against the invasive slug pest Arion lusitanicus. The standard application method for using P. hermaphrodita is by surface application at a rate of 300 000 nematodes per square meter.  Several studies have shown that A. lusitanicus individuals above 1 gram are not affected by P. hermaphrodita and field experiments indicate that this standard application method does not significantly reduce slug populations. Traditional molluscicides include an attractant, often wheat based packed around an active chemical ingredient. A slug baiting method, using P. hermaphrodita as the active ingredient, might be a better approach for biological control of slugs rather than surface application. We therefore decided to test the effect of P. hermaphrodita treated baits in laboratory and field studies. Laboratory experiments suggest this approach as promising, also against slugs above 1 gram. Results from ongoing field experiments will be presented and discussed.  

Sammendrag

Importører av plantevernmidler melder hvert år inn nye midler til biologisk godkjenningsprøving i Norge. Dessuten gir Norsk Landbruksrådgiving innspill om behov for prøving av plantevernmidler i ulike kulturer. Bioforsk Plantehelse planlegger og utfører biologisk godkjennings- og utviklingsprøving i samarbeid med Norsk Landbruksrådgiving og andre Bioforsk-enheter. Dette finansieres av Mattilsynet, Landbruks- og matdepartementet, plantevernmiddelimportører/-tilvirkere og/eller produsentgrupper i jord- og hagebruksnæringa. 

Sammendrag

Tomatdyrkere i Norge bør være oppmerksomme på et nytt skadedyr som er på frammarsj i Europa. Det er en bladminerende møll med det velklingende latinske navnet Tuta absoluta. Den foretrekker tomat, hvor den kan for¬årsake opptil 90 % avlingsreduksjon. Den kan også angripe andre planter i søtvierfamilien (Solanaceae), som f.eks. aubergine, paprika, potet, prydtobakk, piggeple og enkelte ugras-arter.

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er for det meste biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler, samt prøving i småkulturer utført med finansiering fra Handlingsplanen på oppdrag fra Mattilsynet i 2009. I tillegg er det forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet. For eventuelle restanalyseforsøk som er utført, er kjemiske analyser gjort av Fagseksjon Pesticidkjemi ved Bioforsk Plantehelse. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet, hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser.

Sammendrag

"Bruk av plantervernmidler - Sprøyteteknikk i veksthus" er et tilleggshefte til grunnboka, "Håndtering og bruk av plantevernmidler - Grunnbok" (Tun Forlag 2006), og omhandler sprøyteutstyr som brukes i veksthuskulturer. Dette tilleggsheftet er en revisjon av tidligere hefte om sprøyteteknikk i veksthus (Bjugstad N. 2005). Vi har denne gangen fokusert på å gjøre teksten mer oversiktlig og brukerrettet. Det er tilføyd informasjon om hvilke situasjoner det er aktuelt å bruke plantevernmidler, og hvilke typer utstyr og behandlingsmetoder som er aktuelle å bruke i de ulike situasjonene. I tillegg til tradisjonelle veksthuskulturer som potteplanter, snittblomster, veksthusbær og veksthusgrønnsaker dekker tilleggsheftet også bruk av plantevernmidler i veksthus i planteskoler.

Til dokument

Sammendrag

Boka "Håndtering og bruk av plantevernmidler - Grunnbok" (Tun Forlag 2006) gir basiskunnskaper om riktig bruk og håndtering av plantevernmidler. Den legger vekt på integrert plantevern, riktig bruk av plantevernmidler, konsekvenser ved bruk av plantevernmidler for bruker, forbruker og miljø, samt stell og bruk av sprøyteteknisk utstyr. Grunnboka gir grundig omtale av åkersprøyta, men går ikke detaljert inn på omtale av annet sprøyteutstyr. ¿Bruk av plantervernmidler ¿ Sprøyteteknikk i veksthus¿ er et tilleggshefte til grunnboka, og omhandler sprøyteutstyr som brukes i veksthuskulturer. Dette tilleggsheftet er en revisjon av tidligere hefte om sprøyteteknikk i veksthus (Bjugstad N. 2005). Vi har denne gangen fokusert på å gjøre teksten mer oversiktlig og brukerrettet. Det er tilføyd informasjon om hvilke situasjoner det er aktuelt å bruke plantevernmidler, og hvilke typer utstyr og behandlingsmetoder som er aktuelle å bruke i de ulike situasjonene. I tillegg til tradisjonelle veksthuskulturer som potteplanter, snittblomster, veksthusbær og veksthusgrønnsaker dekker tilleggsheftet også bruk av plantevernmidler i veksthus i planteskoler. Det finnes mange ulike typer sprøyteutstyr og -metoder for bruk i veksthuskulturer. For brukeren er det viktig å studere ekstra grundig det sprøyteutstyret som er aktuelt for hans/hennes formål. Manuskriptet er utarbeidet i samarbeid med kollegaer ved Institutt for matematiske realfag og teknologi ved Universitetet for miljø- og biovitenskap og kollegaer ved Bioforsk Plantehelse. Inger Sundheim Fløistad ved Bioforsk har gitt innspill om ugrasbekjempelse. Vi har også fått innspill fra Marit Skuterud ved Mattilsynet og Møyfrid Sørestad Hem ved Gjennestad gartnerskole. Bildene i tilleggsheftet er levert av ulike forhandlere av sprøyteutstyr, samt av UMB og Bioforsk. Illustrasjonene er utarbeidet av Nils Bjugstad, Erling Fløistad og Bjørn Norheim. Tilleggsheftet er godkjent og finansiert av Mattilsynet.

Sammendrag

Juletrenæringen er i sterk vekst i Norge og utviklingen går mot stadig mer profesjonell produksjon. Gode resultater har gjort at norske juletrær etterspørres i Europa. Eksporten har økt de siste årene og var på anslagsvis 70 000 trær i 2008. Det er viktig å bistå en vekstnæring med å opprettholde produksjonen på et høyt nivå. Forskning på aktuelle problemstillinger er avgjørende.

Sammendrag

Juletrenæringen er i sterk vekst i Norge og utviklingen går mot stadig mer profesjonell produksjon. Gode resultater har gjort at norske juletrær etterspørres i Europa. Eksporten har økt de siste årene og var på anslagsvis 70 000 trær i 2008. Det er viktig å bistå en vekstnæring med å opprettholde produksjonen på et høyt nivå. Forskning på aktuelle problemstillinger er avgjørende.

Sammendrag

Plantevernleksikonet. Skadegjørere: Veksthusmellus Bomullsmellus Ferskenbladlus Grønnflekket veksthusbladlus Agurkbladlus Potetbladlus Rosebladlus Gammafly Hærmygg Søramerikansk minerflue Floridaminerflue Amerikansk blomstertrips Cyclamenmidd Skuddtoppmidd For hver skadegjører gis en oversikt over utseende, utbredelse, vertplanter, livssyklus, skadevirkninger og bekjempelse.

Sammendrag

Plantevernleksikonet. Skadegjørere: Veksthussnutebille VeksthusspinnmiddFor hver skadegjører gis en oversikt over utseende, utbredelse, vertplanter, livssyklus, skadevirkninger og bekjempelse

Sammendrag

Det er mange planter ein må unngå eller vera varsam med å bruka i grøntanlegg på grunn av skadegjerarar. Nokre er det forbod mot å planta, så som pile- og bulkemispel, på grunn av pærebrann. Eit anna døme er ask, der det no er restriksjonar på flytting av askeplanter til smittefrie soner på grunn av askeskotsjuke. Dessutan er det mange planteartar og -sortar som er så utsette for skade at ein i mange anlegg bør unngå dei på grunn av redusert prydverdi, til dømes hagtorn som er svært utstatt for hagtornrust dersom det veks vanleg einer i nærleiken. Her har vi også tatt med ein del planteartar som år om anna vert meir eller mindre skadde ved nokre lokalitetar, til dømes barlind og laurbærhegg. Vi meiner ikkje at desse plantene bør ut av bruk, men vi vil berre gjera merksam på problem som kan førekoma.

Sammendrag

Skadedyr og sjukdommer på ulike vanlige plantearter i grøntanlegg blir gjennomgått. For hver art refereres livssyklus, skadevirkning og bekjemping Pests and pathogens on plants in gardens are presented. For each species the life cycle, damage and control are documented.

Sammendrag

In greenhouse rose production, there is a trend towards the use of extreme long days (up to 24 hours lighting) and high light intensity to reduce problems with powdery mildew. Continuous lighting has been found to have adverse effects on some insects as well. The effect of continuous lighting on the survival, development and fecundity of the greenhouse whitefly, Trialeurodes vaporariorum on cut roses was investigated in climatic chambers with artificial light at 21oC and 70% RF. Compared to whiteflies exposed to 20:4 hours L:D, whiteflies exposed to continuous lighting had lower egg and larval/pupal survival, and lower fecundity and female longevity. Egg and egg-adult developmental time was only slightly affected.

Sammendrag

Nokre planter er det rett og slett forbod mot å planta, så som pile- og bulkemispel, på grunn av pærebrann. Eit anna døme er ask, der det no er restriksjonar på flytting av planter til smittefrie sonar på grunn av askeskotsjuke. Dessutan er det mange planter som er så utsette for sjukdom at ein bør unngå dei på grunn av redusert prydverdi.

Sammendrag

Results from 3 trials with use of Amblyseius swirskii to control thrips (Thrips tabaci) and whiteflies (Trialeurodes vaporariorum) in cucumber grown with artificila light in experimental and commercial greenhouses were presented.

Sammendrag

Det finnes mange bladvepsarter, men de vanligste artene som gjør skade på løvtrær er lindebladveps (Caliroa annulipes) og fruktbladveps (Caliroa ceraci). Det kan også oppstå angrep av askebladveps (Tomostethus nigritus) og bladveps på bjørk (Arge pullata). Larvene eter på bladene og trærne får redusert prydverdi og kan dø dersom det blir gjentatte angrep flere år på rad, særlig i kombinasjon med tørke eller andre uheldige vekstforhold. Vi bør derfor forebygge angrep av bladveps og bekjempe evt. angrep med manuelle tiltak.

Sammendrag

Foredraget presenterer resultater fra forsøk der virkningen av kontinuerlig belysning på fekunditet, utvikling og overlevelse hos veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) ble undersøkt.

Til dokument

Sammendrag

Denne fotopresentasjon er utarbeidd for at rettleiarar og dyrkar lettare skal kunna identifi sera eventuelle skadar på edelgran i klyppegrønt- og juletrefelt. Nummera nedst på kvar side viser til ei liste på side 33 over aktuell litteratur som er publisert ved Bioforsk Plantehelse. Der vil ein kunna fi nna utfyllande opplysningar om dei ulike skadegjerarane.

Til dokument

Sammendrag

Innan vintergrøne lauvtre er kristtorn den klart største klyppegrøntkulturen. Mykje kristtorn vert i dag tatt ut frå villbestand, særleg i Rogaland. Kristtornproduksjonen i dette fylket har ein årleg førstehandsverdi på om lag 1,2 mill. Stort bladfall er vanlig i villbestand av kristtorn, men førekjem også i klyppegrøntfelt. Ofte vil ein sjå at berre siste års bladverk heng på buskane/trea. Bladfall (og til dels dryssing av bær) i perioden frå hausting til sal er også eit stort problem. Insektet kristtornminerfluge kan gjera stor skade på bladverket, men denne artikkelen presenterar også ei rad ulike soppar som er registrerte på skadd kristtorn her i landet.

Sammendrag

Rovmidden Amblyseius swirskii er en nykomling på nyttedyrmarkedet i Europa, og anbefales bl.a. i agurk, tomat, paprika, krydderurter, jordbær og diverse prydplanter. Produsenten hevder at A. swirskii etablerer seg lett og oppformerer seg raskt, og at den effektivt bekjemper veksthusmellus, bomullsmellus, nelliktrips og amerikansk blomstertrips. Mattilsynet har nå godkjent Amblyseius swirskii for bruk i norske veksthus fram til 30.06.2012. Vi har prøvd rovmidden mot veksthusmellus og nelliktrips i veksthusagurk, og resultatene tyder på at den kan være et viktig bidrag til bekjempelsen av veksthusmellus og nelliktrips.

Sammendrag

Insekter og -midd kan angripe og gjøre stor skade på planter som dyrkes inne- og utendørs, og det er ofte nødvendig med tiltak for å bli kvitt skadedyrene. Alle som vil kjøpe eller bruke kjemiske plantevernmidler må ha gyldig autorisasjonsbevis, men dette gjelder ikke for preparater med nyttedyr eller for kjemiske hobbypreparater merket med "Tillatt brukt i småhager". Per i dag er det godkjent 14 kjemiske hobbypreparater mot ulike skadedyr på planter inne- og utendørs. Det finnes også hobbypakninger med nyttedyr beregnet mot skadedyr på planter innendørs.

Sammendrag

Bartrelus og barklus på edelgran er vanskelige å bekjempe med de plantevernmidlene som er godkjent per i dag. I Norge og Danmark har det derfor prøvd ut alternative midler (såper, mineralolje osv.), men foreløpig med lite hell. Enkelte av midlene var effektive, men ga sprøyteskade på trærne i form av lys misfarging og ødelagt vokslag på undersiden av barnålene. Skadene ble forsterket ved høye temperaturer, mye sollys og tørke.

Sammendrag

Bomullsmellus, Bemisia tabaci, har blitt et viktig skadedyr på julestjerne i Norge de siste årene. Flere nyttedyrpreparater er godkjent for bruk i biologisk bekjempelse av bomullsmellus, men de er lite brukt fordi det mangler kunnskap om hvor effektive disse nytteorganismene er ved de temperatur- og lysforholdene som brukes i julestjerneproduksjonen. Denne artikkelen gir en oversikt over de foreløpige resultatene fra et pågående prosjekt om biologisk bekjempelse av bomullsmellus. Effektiviteten av snyltevepsene Eretmocerus eremicus og Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caligionsus på 2 julestjernesorter ved 18-24oC og 20 timer lys er undersøkt. Så langt tyder resultatene på at alle 3 nytteorganismene kan gi god bekjempelse av bomullsmellus naår temperaturen er over 18oC.

Sammendrag

Julestjerne dyrkes ved relativt lave temperaturer, og dette er en stor utfordring for biologisk bekjempelse av bomullsmellus (Bemisia tabaci). Vi har derfor startet forsøk for å undersøke hvordan de temperaturene som brukes i julestjerneproduksjonen virker inn på effektiviteten av mellussnyltevepsene Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus, samt rovtegen Macrolophus caliginosus. Resultater fra småskalaforsøk tyder på at alle tre nyttedyrene kan bekjempe bomullsmellusa i den perioden temperaturen holdes over 18oC. Vi har nå startet forsøk for å se om vi kan få til god bekjempelse i større skala.

Sammendrag

Bomullsmellus (Bremisia tabaci) kan gjøre stor skade i mange veksthuskulturer. I tillegg kan den være vektor for flere plantevirus som kan føre til omfattende skade. Bomullsmellus som kommer fra land utenfor Europa, regnes som karanteneskadegjører.

Sammendrag

Julestjerne dyrkes ved temperaturer ned til 15ºC, noe som kan være et problem ved bruk av nytteorganismer. Vi har utført forsøk for å undersøke effekten av forskjellige utslippsmetoder av snyltevepsen Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caliginosus ved vanlig klimaprogram i julestjerne. Resultater viser at snylteveps og rovteger er effektive mot bomullsmellus dersom de slippes ut tidlig og det brukes relativt høye doser. Bomullsmellusa må bekjempes i løpet av de første ukene etter innpotting, før temperaturen senkes til 18ºC, for da er ikke nytteorganismene lenger så effektive.

Sammendrag

Skadedyr på bartrær i grøntanlegg tilhører gruppene pattedyr, nematoder, insekter og midd. Det er de to sistnevnte gruppene som omtales her. Angrep av spinnmidd, gallmidd, bladlus, skjoldlus, biller, barveps og sommerfugler kan gi skade på trærne som medfører nedsatt prydverdi og tilvekst. De kan også være plagsomme for brukere av grøntanlegget. Sprøyting med kjemiske sprøytemidler er ofte ikke ønskelig. Det er derfor svært viktig å forebygge eventuelle angrep av skadedyr. Planting av friske træ, god anleggsjord, godt vedlikehold, samt overvåking av trærne har stor betydning for å unngå angrep. Man bør sørge for sikker identifisering av skadegjørerne før man iverksetter eventuelle tiltak.

Sammendrag

Hærmygg kan være en plage når de flyr rundt deg og potteplantene dine, enten det er i stua eller i hobbyveksthuset. I dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Hærmygg må derfor bekjempes med alternative metoder, eller med nytteorganismer som f.eks nyttenematoder.

Sammendrag

Skadedyr i gressplen er lite undersøkt og kartlagt i Norge, men alle gressplener inneholder store mengder insekter og midd, som kan være skadelige, ubetydelige eller nyttige. I Norge er det rapportert om skader av larver av oldenborrer og stankelbein i gressplen. De kan få gresset til å bli gult eller brunt, og etter hvert visne, særlig hvis gresset allerede er stresset. For å unngå skade er det viktig å velge riktig gress-sort i forhold til lokalitet og bruk, samt gi gresset gode vekstbetingelser. Anbefalte bekjempingstiltak er avhengig av hvilken skadegjører som finnes i gressplenen.

Sammendrag

Det er observert oppsvulmete skudd og kvister, som innholder larver, på rødpil. Skaden er forårsaket av en gallmygg i slekten pilegallmygg (Dasineura, syn. Rabdophaga). Larvene er lys rødgule (1,5 x 1,0 mm) og gallene dannes på 1-årige skudd. De bekjempes ved å fjerne og brenne (evt. grave ned) skudd og kvister med galler på våren og forsommeren.

Sammendrag

En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. I de to første artiklene (del I og II) som ble utgitt i Gartneryrket nr. 7 og 8 i 2003 beskrives ulike bekjempelsestiltak mot midd, bladlus, mellus, skjoldlus, sikader, teger og trips på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen omfatter bekjempelse av biller, minerfluer, bladveps og sommerfugler.

Sammendrag

The searching efficiency of Encarsia formosa Gahan (Hymenoptera: Aphelinidae) and the control efficiency of E. formosa and Macrolophus caliginosus Wagner (Hemiptera: Miridae) were studied on the hairy poinsettia (Euphorbia pulcherrima Willd.ex Koltz.) cultivar `Lilo" (2030 hairs/cm2, hair length 18.0 mm) and the less hairy cultivar `Sonora" (449 hairs/cm2, hair length 11.8 mm) at 18 - 21oC, in order to evaluate their potential as biological control agents in greenhouse poinsettia production. Inexperienced (less than 24 hours old) E. formosa (EN-STRIP, Koppert B.V.) were observed individually for 7 minutes on poinsettia leaves without whiteflies, using the automatic video tracking system for behavioural studies, EthoVision Color Pro. Their walking speed, walking activity and walking pattern were not influenced by the leaf hairiness. When the temperature was lowered from 20 to 18oC, the mean walking speed decreased by 15%, from 0.52 to 0.44 mm/sec on `Lilo" and from 0.51 to 0.43 mm/sec on `Sonora". The mean walking activity was 89% on `Lilo" and 88% on `Sonora" at 20oC, and was decreased by 6 and 13%, respectively, at 18oC. Temperature did not influence the straightness of the walking path. The control efficiency of E. formosa and M. caliginosus (MIRICAL, Koppert B.V.) was studied on `Lilo" and `Sonora" infested with Bemisia tabaci Gennadius (Homoptera: Aleyrodidae) B biotype in 2 cage experiments at 21oC, and is currently being studied at lower temperatures. E. formosa was introduced when the first whitefly nymphs had reached the 3rd instar, and was released weekly 3 times at a total rate of 4.2 parasitoids/adult whitefly. M. caliginosus was introduced when the first whitefly nymphs had reached the 1st instar, and was released every 2 weeks 3 times at a total rate of 1.5 predatory bugs/adult whitefly. One tobacco plant (Nicotiana tabacum `Xanthi") was placed in each of the cages where M. caliginosus was released. The control efficiency (measured as % reduction of number of immature whiteflies compared to the control when the plants were ready for sale) ranged from 63 to 93% for E. formosa and from 64 to 82% for M. caliginosus. E. formosa gave slightly better control than M. caliginosus on `Sonora", and in one of the experiments with `Lilo". The parasitoids were more efficient, and the parasitism was higher, on `Sonora" than on `Lilo". No damage to green leaves or bracts has been observed on the plants where M. caliginosus was released.

Sammendrag

En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. Den første artikkelen (del 1) i GY nr. 7 beskriver ulike bekjempelsestiltak mot spinnmidd, gallmidd, bladlus og mellus på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen (del 2) beskriver ulike bekjempelsestiltak mot skjoldlus, sikader, teger og trips. De kan medføre skade på plantene, nedsatt prydverdi og redusert omsetning. Det er derfor svært viktig at man forebygger og bekjemper eventuelle angrep.

Sammendrag

En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. Skadedyrene har derfor gode utviklings- og spredningsmuligheter. Denne artikkelen beskriver ulike bekjempelsestiltak mot spinnmidd, gallmidd, bladlus og mellus på prydplanter i norske planteskoler. De kan medføre skade på plantene, nedsatt prydverdi og redusert omsetning. Det er derfor svært viktig at man forebygger og bekjemper eventuelle angrep.

Sammendrag

Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.

Sammendrag

Steinernema feltiae er bruk til bekjempelse av hærmygg (Bradysia paupera) på prydplanter, f.eks. julestjerne i veksthus.  Hos julestjerneprodusenter er det registrert dårlig virkning av S. feltiae ved høye temperaturer rundt 30 grader eller mer.  I denne artikkelen beskrives et forsøk der overlevelse av S. feltiae i torvbrikketer (Jiffy-7) med stikklinger av julestjerne.  Temperaturene som ble tested var 24, 30 og 35 grader der overlevelse (antall nematoder per torvbrikkett) ble registrert etter 4, 10 og 21 dager.  Ved alle temperaturene ble det registrert redusert overlevelse over tid.  Det ble ikke registrert signifikant dårligere overlevelse ved 30 eller 35 grader.

Sammendrag

Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.

Sammendrag

En ny spinnmidd (Eotetranychus lewisii) er funnet i julestjerne i norsk veksthus. I Europa er denne midden hittil bare kjent fra Tyskland. Artikkelen inneholder informasjon om utbredelse, vertplanter, biologi, utseende og bekjempelse