Sammendrag

Overvåkingsprogrammet i 2022 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 401 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Innlandet, Vestfold og Telemark, og Viken. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 16 flisprøver. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 8924, vært negative for furuvednematode. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Telemark, Viken (Østfold og Akershus), Hedmark og Trøndelag. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 54 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.

Sammendrag

Prosjektet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). Prosjektets hovedfunksjon er et beredskapslager av feller og luktstoffer som kan benyttes for overvåking ved introduksjon av skadeinsekter i skog. I hovedsak fokuserer prosjektet på Anoplophora- og Agrilus-arter, men andre skadeinsekter inkludert på EPPOs liste over karanteneskadegjørere er også inkludert. I 2022, ved hjelp av fangstmetodikk som ble etablert i 2021, ble fangsteffektiviteten til fire attraktanter testet ved to lokaliteter. Ingen karanteneskadegjørere ble fanget.

Sammendrag

Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.

Sammendrag

The invasive slug Arion vulgaris (Gastropoda: Arionidae) is an agricultural pest and serious nuisance in gardens of Central and Northern Europe. To investigate if the success of A.vulgaris in Norway can be attributed to a release from parasites, we compared the prevalence and parasite load of nematodes and trematodes in A. vulgaris to that of three native gastropod species, A. circumscriptus, A. fasciatus and Arianta arbustorum, in SE Norway. We found A. vulgaris to have the highest prevalence of both parasite groups (49% nematodes, 76% trematodes), which does not support the parasite release hypothesis, but rather points to A. vulgaris as a potentially important intermediate host of these parasites. For trematodes the number of individuals (parasite load) did not differ among host species; for nematodes it was higher in A. vulgaris than A. fasciatus. To further compare the parasite susceptibility of the surveyed gastropods, we exposed A. vulgaris, A. fasciatus, and A. arbustorum to a slug parasitic nematode, Phasmarhabditis hermaphrodita, in the laboratory. This nematode is commercially available and widely used to control A. vulgaris. The non-target species A. fasciatus was most affected, with 100% infection, 60% mortality and significant feeding inhibition. A. vulgaris was also 100% infected, but suffered only 20% mortality and little feeding inhibition. The load of P. hermaphrodita in infected specimens was not significantly different for the two Arion species (median: 22.5 and 45, respectively). Only 35% of A. arbustorum snails were infected, none died, and parasite load was very low (median: 2). However, they showed a near complete feeding inhibition at highest nematode dose, and avoided nematode-infested soil. Our results indicate that A. vulgaris may be less susceptible to P. hermaphrodita than the native A. fasciatus, and that non-target effects of applying this nematode in fields and gardens should be further investigated.