May Bente Brurberg
Seniorforsker
Biografi
Forskningsområde: molekylær plantepatologi.
Min forskning omfatter grunnleggende studier av patogene organismers biologi, resistens mot plantevernmidler, molekylær diagnostikk, barcoding og metabarcoding, samt plante-patogen interaksjoner.
Jeg har en 50 % stilling som professor i plantepatologi, ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.
Utdannelse: Cand. Scient. i bioteknologi , Universitetet i Oslo (1989) og Dr. Scient. i molekylær mikrobiologi, Norges landbrukshøgskole - nå Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (1994).
Forfattere
Andrew D. Armitage Erik Lysøe Charlotte F. Nellist Laura A. Lewis Liliana M. Cano Richard J. Harrison May Bente BrurbergSammendrag
The oomycete pathogen Phytophthora cactorum causes crown rot, a major disease of cultivated strawberry. We report the draft genome of P. cactorum isolate 10300, isolated from symptomatic Fragaria x ananassa tissue. Our analysis revealed that there are a large number of genes encoding putative secreted effectors in the genome, including nearly 200 RxLR domain containing effectors, 77 Crinklers (CRN) grouped into 38 families, and numerous apoplastic effectors, such as phytotoxins (PcF proteins) and necrosis inducing proteins. As in other Phytophthora species, the genomic environment of many RxLR and CRN genes differed from core eukaryotic genes, a hallmark of the two-speed genome. We found genes homologous to known Phytophthora infestans avirulence genes including Avr1, Avr3b, Avr4, Avrblb1 and AvrSmira2 indicating effector sequence conservation between Phytophthora species of clade 1a and clade 1c. The reported P. cactorum genome sequence and associated annotations represent a comprehensive resource for avirulence gene discovery in other Phytophthora species from clade 1 and, will facilitate effector informed breeding strategies in other crops.
Forfattere
E. Stefanczyk M. Brylinska May Bente Brurberg Ragnhild Nærstad Abdelhameed Elameen S. Sobkowiak J. SliwkaSammendrag
The oomycete Phytophthora infestans, the cause of late blight, is one of the most important potato pathogens. During infection, it secretes effector proteins that manipulate host cell function, thus contributing to pathogenicity. This study examines sequence differentiation of two P. infestans effectors from 91 isolates collected in Poland and Norway and five reference isolates. A gene encoding the Avr-vnt1 effector, recognized by the potato Rpi-phu1 resistance gene product, is conserved. In contrast, the second effector, AvrSmira1 recognized by Rpi-Smira1, is highly diverse. Both effectors contain positively selected amino acids. A majority of the polymorphisms and all selected sites are located in the effector C-terminal region, which is responsible for their function inside host cells. Hence it is concluded that they are associated with a response to diversified target protein or recognition avoidance. Diversification of the AvrSmira1 effector sequences, which existed prior to the large-scale cultivation of plants containing the Rpi-Smira1 gene, may reduce the predicted durability of resistance provided by this gene. Although no isolates virulent to plants with the Rpi-phu1 gene were found, the corresponding Avr-vnt1 effector has undergone selection, providing evidence for an ongoing ‘arms race’ between the host and pathogen. Both genes remain valuable components for resistance gene pyramiding.
Sammendrag
Pathogenic soft rot Enterobacteriaceae (SRE) belonging to the genera Pectobacterium and Dickeya cause diseases in potato and numerous other crops. Seed potatoes are the most important source of infection, but how pathogen-free tubers initially become infected remains an enigma. Since the 1920s, insects have been hypothesized to contribute to SRE transmission. To validate this hypothesis and to map the insect species potentially involved in SRE dispersal, we have analyzed the occurrence of SRE in insects recovered from potato fields over a period of 2 years. Twenty-eight yellow sticky traps were set up in 10 potato fields throughout Norway to attract and trap insects. Total DNA recovered from over 2,000 randomly chosen trapped insects was tested for SRE, using a specific quantitative PCR (qPCR) TaqMan assay, and insects that tested positive were identified by DNA barcoding. Although the occurrence of SRE-carrying insects varied, they were found in all the tested fields. While Delia species were dominant among the insects that carried the largest amount of SRE, more than 80 other SRE-carrying insect species were identified, and they had different levels of abundance. Additionally, the occurrence of SRE in three laboratory-reared insect species was analyzed, and this suggested that SRE are natural members of some insect microbiomes, with herbivorous Delia floralis carrying more SRE than the cabbage moth (Plutella xylostella) and carnivorous green lacewing larvae (Chrysoperla carnea). In summary, the high proportion, variety, and ubiquity of insects that carried SRE show the need to address this source of the pathogens to reduce the initial infection of seed material.
Sammendrag
Helminthosporium solani causes silver scurf, which affects the quality of potato. The biocontrol agent Clonostachys rosea greatly limited the severity of silver scurf symptoms and amount of H. solani genomic DNA in laboratory experiments. Transcriptomic analysis during interaction showed that H. solani gene expression was highly reduced when coinoculated with the biocontrol agent C. rosea, whereas gene expression of C. rosea was clearly boosted as a response to the pathogen. The most notable upregulated C. rosea genes were those encoding proteins involved in cellular response to oxidative stress, proteases, G-protein signaling, and the methyltransferase LaeA. The most notable potato response to both fungi was downregulation of defense-related genes and mitogen-activated protein kinase kinase kinases. At a later stage, this shifted, and most potato defense genes were turned on, especially those involved in terpenoid biosynthesis when H. solani was present. Some biocontrol-activated defense-related genes in potato were upregulated during early interaction with C. rosea alone that were not triggered by H. solani alone. Our results indicate that the reductions of silver scurf using C. rosea are probably due to a combination of mechanisms, including mycoparasitism, biocontrol-activated stimulation of plant defense mechanisms, microbial competition for nutrients, space, and antibiosis.
Forfattere
Merete Wiken Dees Renata Lebecka Juliana Perminow Robert Czajkowski Anna Grupa Agata Motyka Sabina Zoledowska Jadwiga Śliwka Ewa Lojkowska May Bente BrurbergSammendrag
Soft rot and blackleg of potato caused by pectinolytic bacteria lead to severe economic losses in potato production worldwide. To investigate the species composition of bacteria causing soft rot and black leg of potato in Norway and Poland, bacteria were isolated from potato tubers and stems. Forty-one Norwegian strains and 42 Polish strains that formed cavities on pectate medium were selected for potato tuber maceration assays and sequencing of three housekeeping genes (dnaX, icdA and mdh) for species identification and phylogenetic analysis. The distribution of the species causing soft rot and blackleg in Norway and Poland differed: we have demonstrated that mainly P. atrosepticum and P. c. subsp. carotovorum are the causal agents of soft rot and blackleg of potatoes in Norway, while P. wasabiae was identified as one of the most important soft rot pathogens in Poland. In contrast to the other European countries, D. solani seem not to be a major pathogen of potato in Norway and Poland. The Norwegian and Polish P. c. subsp. carotovorum and P. wasabiae strains did not cluster with type strains of the respective species in the phylogenetic analysis, which underlines the taxonomic complexity of the genus Pectobacterium. No correlation between the country of origin and clustering of the strains was observed. All strains tested in this study were able to macerate potato tissue. The ability to macerate potato tissue was significantly greater for the P. c. subsp. carotovorum and Dickeya spp., compared to P. atrosepticum and P. wasabiae.
Sammendrag
The genus Pectobacterium, which belongs to the bacterial family Enterobacteriaceae, contains numerous species that cause soft rot diseases in a wide range of plants. The species Pectobacterium carotovorum is highly heterogeneous, indicating a need for re-evaluation and a better classification of the species. PacBio was used for sequencing of two soft-rot-causing bacterial strains (NIBIO1006T and NIBIO1392), initially identified as P. carotovorum strains by fatty acid analysis and sequencing of three housekeeping genes (dnaX, icdA and mdh). Their taxonomic relationship to other Pectobacterium species was determined and the distance from any described species within the genus Pectobacterium was less than 94% average nucleotide identity (ANI). Based on ANI, phylogenetic data and genome-to-genome distance, strains NIBIO1006T, NIBIO1392 and NCPPB3395 are suggested to represent a novel species of the genus Pectobacterium, for which the name Pectobacterium polaris sp. nov. is proposed. The type strain is NIBIO1006T (=DSM 105255T=NCPPB 4611T).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mirella Ludwiczewska Paulina Paluchowska Marta Janiszewska Erik Lysøe Simeon Rossmann Sylwester Sobkowiak Zhimin Yin May Bente Brurberg Jadwiga ŚliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mirella Ludwiczewska Paulina Paluchowska Marta Janiszewska Erik Lysøe Simeon Rossmann Sylwester Sobkowiak Zhimin Yin May Bente Brurberg jadwiga SliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paulina Paluchowska Zhimin Yin Erik Lysøe Simeon Rossmann Mirella Ludwiczewska Marta Janiszewska May Bente Brurberg Jadwiga ŚliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon Rossmann Erik Lysøe Monica Skogen Håvard Eikemo Marta Janiszewska Mirella Ludwiczewska Sylwester Sobkowiak Jadwiga Śliwka May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Iva Franić Eric Allan Simone Prospero Kalev Adamson Fabio Attorre Marie-Anne Auger-Rozenberg Sylvie Augustin Dimitrios Avtzis Wim Baert Marek Barta Kenneth Bauters Amani Bellahirech Piotr Boroń Helena Bragança Tereza Brestovanská May Bente Brurberg Treena Burgess Daiva Burokienė Michelle Cleary Juan Corley David R. Coyle György Csóka Karel Černý Kateryna Davydenko Maarten de Groot Julio Javier Diez H. Tuğba Doğmuş Lehtijärvi Rein Drenkhan Jacqueline Edwards Mohammed Elsafy Csaba Béla Eötvös Roman Falko Fan Jianting Nina Feddern Ágnes Fürjes-Mikó Martin M. Gossner Bartłomiej Grad Martin Hartmann Ludmila Havrdova Miriam Kádasi Horáková Marketa Hrabětová Mathias Just Justesen Magdalena Kacprzyk Marc Kenis Natalia Kirichenko Marta Kovač Volodymyr Kramarets Nikola Lacković Maria Victoria Lantschner Jelena Lazarević Marianna Leskiv Li Hongmei Corrie Lynne Madsen Chris Malumphy Dinka Matošević Iryna Matsiakh Tom W. May Johan Meffert Duccio Migliorini Christo Nikolov Richard O’Hanlon Funda Oskay Trudy Paap Taras Parpan Barbara Piškur Hans Peter Ravn John Richard Anne Ronse Alain Roques Beat Ruffner Alberto Santini Karolis Sivickis Carolina Soliani Venche Talgø Maria Tomoshevich Anne Uimari Michael Ulyshen Anna Maria Vettraino Caterina Villari Yongjun Wang Johanna Witzell Milica Zlatković René EschenSammendrag
Non-native pests, climate change, and their interactions are likely to alter relationships between trees and tree-associated organisms with consequences for forest health. To understand and predict such changes, factors structuring tree-associated communities need to be determined. Here, we analysed the data consisting of records of insects and fungi collected from dormant twigs from 155 tree species at 51 botanical gardens or arboreta in 32 countries. Generalized dissimilarity models revealed similar relative importance of studied climatic, host-related and geographic factors on differences in tree-associated communities. Mean annual temperature, phylogenetic distance between hosts and geographic distance between locations were the major drivers of dissimilarities. The increasing importance of high temperatures on differences in studied communities indicate that climate change could affect tree-associated organisms directly and indirectly through host range shifts. Insect and fungal communities were more similar between closely related vs. distant hosts suggesting that host range shifts may facilitate the emergence of new pests. Moreover, dissimilarities among tree-associated communities increased with geographic distance indicating that human-mediated transport may serve as a pathway of the introductions of new pests. The results of this study highlight the need to limit the establishment of tree pests and increase the resilience of forest ecosystems to changes in climate.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eline Seim Varna Thangavel Arti Rai Magne Nordang Skårn May Bente Brurberg Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paulina Paluchowska Zhimin Yin Erik Lysøe Simeon Rossmann Marta Janiszewska May Bente Brurberg Jadwiga ŚliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Mirella Ludwiczewska Paulina Paluchowska Marta Janiszewska Erik Lysøe Simeon Rossmann Sylwester Sobkowiak Zhimin Yin May Bente Brurberg Jadwiga ŚliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paulina Paluchowska Zhimin Yin Erik Lysøe Simeon Rossmann Mirella Ludwiczewska Marta Janiszewska Sylwester Sobkowiak Håvard Eikemo Monica Skogen May Bente Brurberg Jadwiga ŚliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paulina Paluchowska Zhimin Yin Erik Lysøe Simeon Rossmann Mirella Ludwiczewska Marta Janiszewska May Bente Brurberg Jadwiga ŚliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon Rossmann Erik Lysøe Monica Skogen Håvard Eikemo Marta Janiszewska Mirella Ludwiczewska Sylwester Sobkowiak Jadwiga Śliwka May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Phytophthora cactorum has two distinct pathotypes that cause crown rot and leather rot in strawberry (Fragaria × ananassa). Strains of the crown rot pathotype can infect both the rhizome (crown) and fruit tissues, while strains of the leather rot pathotype can only infect the fruits of strawberry. The genome of a highly virulent crown rot strain, a low virulent crown rot strain, and three leather rot strains were sequenced using PacBio high fidelity (HiFi) long read sequencing. The reads were de novo assembled to 66.4–67.6 megabases genomes in 178–204 contigs, with N50 values ranging from 892 to 1,036 kilobases. The total number of predicted complete genes in the five P. cactorum genomes ranged from 17,286 to 17,398. Orthology analysis identified a core secretome of 8,238 genes. Comparative genomic analysis revealed differences in the composition of potential virulence effectors, such as putative RxLR and Crinklers, between the crown rot and the leather rot pathotypes. Insertions, deletions, and amino acid substitutions were detected in genes encoding putative elicitors such as beta elicitin and cellulose-binding domain proteins from the leather rot strains compared to the highly virulent crown rot strain, suggesting a potential mechanism for the crown rot strain to escape host recognition during compatible interaction with strawberry. The results presented here highlight several effectors that may facilitate the tissue-specific colonization of P. cactorum in strawberry.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paulina Paluchowska Zhimin Yin Erik Lysøe Simeon Rossmann Mirella Ludwiczewska Marta Janiszewska May Bente Brurberg Jadwiga ŚliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon Rossmann Juliana Perminow May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og senere blir det en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. Det ble i 2022 mottatt 345 potetprøver for testing. Bakterien som forårsaker mørk ringråte ble ikke påvist i noen av prøvene. Bakterien som forårsaker lys ringråte ble påvist i to prøver fra to ulike dyrkere. Resultatene fra 2022 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: present, not widely distributed and under official control Resultatene fra 2022 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 er å anse som: absent, pest not recorded
Forfattere
Simeon Rossmann Juliana Perminow Brita Toppe May Bente Brurberg Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, bl.a. prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i Norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Det er hvert år betydelig import av vertsplanter fra land hvor sykdommen er blitt påvist. I sesong 2022 mottok NIBIO 198 prøver av minst 33 forskjellige vertsplanter. Det ble ikke påvist smitte av Xylella fastidiosa i noen av prøvene.
Forfattere
Paulina Paluchowska Erik Lysøe Simeon Rossmann Marta Janiszewska Krystyna MICHALAK May Bente Brurberg Jadwiga Śliwka Zhimin YinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Paulina Paluchowska Erik Lysøe Simeon Rossmann Marta Janiszewska Krystyna MICHALAK May Bente Brurberg Jadwiga Śliwka Zhimin YinSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente Brurberg Anupam Gogoi Bikal Ghimire Erik Lysøe Mandeep Poudel Håvard Eikemo Jahn Davik Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anupam Gogoi Bikal Ghimire Erik Lysøe Mandeep Poudel Håvard Eikemo Jahn Davik Arne Stensvand May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anupam Gogoi Bikal Ghimire Erik Lysøe Mandeep Poudel Håvard Eikemo Jahn Davik Arne Stensvand May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sunniva Løwø Simeon Rossmann Marte Persdatter Tangvik Monica Skogen Solveig Haukeland Ulrike Naumann May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Oslo-området er det oppdaget mye skader av Phytophthora på trær. Phytophthora er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Phytophthora spres ofte via handel med infiserte planter der de følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen og mange funn er oppdaga på importerte grøntanleggsplanter til Norge. Derfor ble 60 jordprøver fra nyplantede bytrær tatt ut og analysert for Phytophthora i september 2022. Totalt ble 11 Phytophthora-arter påvist i 17 av de 60 prøvene: Phytophthora bilorbang, P. cactorum, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. hedraiandra (el. P. cactorum - kunne ikke separeres ved standard DNA-analyse), P. megasperma, P. × multiformis, P. plurivora, P. syringae og P. ukrainensis. I tillegg var det tre flisprøver fra svartorer med blødende stammesår og glisne kroner som gav positivt utslag på hurtigtest (LFD) for Phytophthora. Av de påviste Phytophthora-artene er det flere kjente skadegjørere som dreper trær i Norge, f.eks. P. cactorum, P. cambivora og P. plurivora. For andre arter mangler vi kunnskap om deres innvirkning på norsk natur og deres aggressivitet på norske planter. Phytophthora × multiformis og P. ukrainensis har aldri tidligere blitt funnet i Norge. Ingen av Phytophthora-artene som ble påvist har karantenestatus, men flertallet regnes som såkalte kvalitetsskadegjørere. Der Phytophthora-artene ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene (jord og røtter) knyttet til trærne er smittet. Det innebærer restriksjoner ved flytting av masser ved disse lokalitetene. De sjuke/døende trærne som fjernes og erstattes, må håndteres på riktig måte for å unngå ytterligere spredning av Phytophthora. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen som i dag er tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt.
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Katherine Ann Gredvig Nielsen May Bente Brurberg Vinh Hong Le Henrik Tellevik Stine Huseby Rune Vereide Lill-Iren Hansen Dag RøenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Magne Nordang Skårn Venche Talgø Martin Pettersson Inger Sundheim Fløistad Gunn Strømeng May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bjørn Arild Hatteland May Bente Brurberg Rosemarie Tedeschi Wolfgang Jarausch Barbara Jarausch Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Magne Nordang Skårn Venche Talgø Martin Petterson Inger Sundheim Fløistad Gunn Mari Strømeng May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig Kristine Sundsdal Trygve S. Aamlid Jo Anne Crouch Karin Normann Marina Usoltseva Kate Entwistle Torfinn Torp May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sunniva Løwø Simeon Rossmann Marte Persdatter Tangvik Monica Skogen Solveig Haukeland May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Phytophthora- og nematode-forekomst ble kartlagt langs E39 mellom Staurset og Stormyra i Heim kommune (Trøndelag) i september 2022 i forbindelse med planlagt utvidelse av veien, samt langs foreslått ny vegtrasé som krever betydelige terrenginngrep. Phytophthora er en slekt med fremmende, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Nematoder er en annen organismegruppe som parasitter planter og kan gi alvorlige tap i jordbruksavlinger eller skog. Innenfor disse to gruppene av jordboende planteskadegjørere er det noen få arter som har status som karanteneskadegjørere, mens de fleste blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Felles for dem er at man må unngå spredning til nye steder ifølge Matloven og Naturmangfoldloven, men i tillegg er det rapporteringsplikt til Mattilsynet for karanteneskadegjørere. Begge gruppene av planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser. Phytophthora-prøvene besto av jord-, blad- og en vevsprøve fra gråor som ble tatt ut i områder med trevegetasjon langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet. Nematodeprøvene ble tatt ut fra jordbruksareal og beitemark ved siden av veien. Totalt ble tre Phytophthora-arter påvist i 13 av totalt 20 Phytophthora-prøver tatt ut langs E39: Phytophthora gonapodyides (i 11 prøver), P. gregata (1 prøve) og en uidentifisert Phytophthora-art (1 prøve). Der Phytophthora ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene som inneholder jord og røtter fra trevegetasjonen (hovedsakelig gråor) er forurenset. Phytophthora gonapodyides trenger man imidlertid ikke å ta hensyn til når det gjelder flytting av jord siden det er en svak skadegjører som er vanlig i norske vassdrag. Dermed er det bare restriksjoner på flytting av masser ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet. På disse stedene ble det også funnet skader på trær. Nematodeprøvene viste ingen funn av karanteneskadegjørere og heller ikke betydelige funn av andre planteparasittære nematoder. Karanteneskadegjørerne potetcystenematode [PCN] (Globodera rostochiensis og G. pallida) og rotgallnematode [RGN] (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) ble ikke funnet. Rotsårnematoden (Pratylenchus sp.), som kan være problematisk i mengder større enn 250 nematoder/250 ml jord, ble funnet i alle 12 nematodeprøvene, men i så lave antall at det ikke kan anses som et problem. Øvrige nematode-arter som ble funnet var også i så lave antall at de ikke kan anses å være problematiske. Flytting av jord fra jordbruks- og beitearealer kan derfor gjøres uten restriksjoner. I denne kartlegging av Phytophthora- og nematode-forekomst langs E39 mellom Staurset og Stormyra ble det gjort to funn av Phytophthora som innebærer restriksjoner på flytting av masser. Ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet, må massene forbli på/nær opphavsstedet. Dersom disse infiserte masser likevel må flyttes (f.eks. til deponier) er det spesielt viktig at massene ikke legges nær vassdrag eller verna naturområder. Etter at arbeidet er ferdige på steder med infisert jord, må jordrester på maskiner og utstyr vaskes bort før de flyttes til nye områder.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen. I 1999 startet Statens Landbrukstilsyn, nå Mattilsynet, opp et 4-årig prosjekt, som skulle gi norske matpoteter bedre plantehelse. I løpet av årene 1999-2002 ble forekomsten av lys ringråte i kommersiell potetdyrking kartlagt i alle landets fylker. Prøvene som ble tatt ble analysert med moderne, anerkjente serologiske og molekylære deteksjonsmetoder. Alle dyrkere som fikk påvist sykdommen på virksomheten fikk pålegg om strenge saneringstiltak. Prosjektet ble fortsatt i årene 2003-2008 og 2011 - 2015. Alle dyrkere som tidligere hadde fått påvist smitte, eller hvor det var mistanke om smitte, i tillegg nye dyrkere, og stikkprøver fra øvrige dyrkere, ble prøvetatt i hvert fylke. I 2019 ble arbeidet med kartlegging på ny gjenopptatt, basert på Mattilsynets risikovurderinger for uttak av prøver rundt i landet. Laboratoriet har vært akkreditert av Norsk Akkreditering for testing på lys ringråte med metodene IFAS og biotest på eggplanter siden 2009, og for realtime PCR siden 2014. En ny realtime PCR med primer og probe for et annet genområde ble akkreditert i løpet av 2021 og kan i fremtiden brukes som bekreftende metoder ved påvisninger. Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det senere blir en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år betydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. I sesong 2016 utførte NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet et OK program på importpotet. 160 prøver fra 13 forskjellig land og 47 forskjellige sorter ble analysert med den internasjonalt anerkjente metoden realtime PCR. Det ble ikke påvist smitte av mørk ringråte i noen av prøvene. Metoden realtime PCR (to forskjellige oppsett) ble akkreditert for testing av mørk ringråte sommeren 2020. I sesong 2021 ble alle prøver av norsk matpotet levert inn for testing av lys ringråte også testet for mørk ringråte. Det ble i 2021 mottatt 360 potetprøver for testing. Det ble ikke påvist hverken lys eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2021 viser at status for lys ringråte i Norge iht. ISPM 8 fortsatt er å anse som: present, not widely distributed and under official control Resultatene fra 2021 viser at status for mørk ringråte i Norge iht. ISPM 8 fortsatt er å anse som: absent, pest not recorded.
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Magne Nordang Skårn Gunn Strømeng May Bente Brurberg Arne StensvandSammendrag
Control of grey mould, caused by Botrytis spp., is a major challenge in open field strawberry production. Botrytis was isolated from plant parts collected from 19 perennial strawberry fields with suspected fungicide resistance in the Agder region of Norway in 2016. Resistance to boscalid, pyraclostrobin and fenhexamid was high and found in 89.1%, 86.0% and 65.4% of conidia samples, respectively. Multiple fungicide resistance was common; 69.6% of conidia samples exhibited resistance to three or more fungicides. Botrytis group S and B. cinerea sensu stricto isolates were obtained from 19 and 16 fields, respectively. The sdhB, cytb, erg27 and mrr1 genes of a selection of isolates were examined for the presence of mutations known to confer fungicide resistance to boscalid, pyraclostrobin, fenhexamid and pyrimethanil plus fludioxonil, respectively. Allele-specific PCR assays were developed for efficient detection of resistance-conferring mutations in cytb. Among B. cinerea isolates, 84.7%, 86.3% and 61.3% had resistance-conferring mutations in sdhB, cytb and erg27, respectively. A triplet deletion in mrr1, resulting in ΔL497, commonly associated with the multidrug resistance phenotype MDR1h, was detected in 29.2% of Botrytis group S isolates. High frequencies of resistance to several fungicides were also detected in Botrytis from both imported and domestically produced strawberry transplants. Fungicide resistance frequencies were not different among fields grouped by level of grey mould problem assessed by growers, indicating factors other than fungicide resistance contributed to control failure, a fact that has important implications for future management of grey mould.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Carrie Brady Jo Ann Asselin Steven Beer May Bente Brurberg Bridget Crampton Stephanus Venter Dawn Arnold Sandra DenmanSammendrag
Bacteria isolated from onion bulbs suffering from bacterial decay in the United States and Norway were previously shown to belong to the genus Rahnella based on partial housekeeping gene sequences and/or fatty acid analysis. However, many strains could not be assigned to any existing Rahnella species. Additionally, strains isolated from creek water and oak as well as a strain with bioremediation properties were assigned to Rahnella based on partial housekeeping gene sequences. The taxonomic status of these 21 strains was investigated using multilocus sequence analysis, whole genome analyses, phenotypic assays and fatty acid analysis. Phylogenetic and phylogenomic analyses separated the strains into five clusters, one of which corresponded to Rahnella aceris . The remaining four clusters could be differentiated both genotypically and phenotypically from each other and existing Rahnella species. Based on these results, we propose the description of four novel species: Rahnella perminowiae sp. nov. (type strain SL6T=LMG 32257T=DSM 112609T), Rahnella bonaserana sp. nov. (H11bT=LMG 32256T=DSM 112610T), Rahnella rivi sp. nov. (FC061912-KT=LMG 32259T=DSM 112611T) and Rahnella ecdela sp. nov. (FRB 231T=LMG 32255T=DSM 112612T).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Thomas Jung Ivan Milenković Tamara Corcobado Martin Pettersson May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Thomas Jung Ivan Milenković Tamara Corcobado Martin Pettersson May Bente BrurbergSammendrag
Over hele verden har sjøgrasenger minsket dramatisk og blant de berørte artene er ålegras (Zostera spp.). Ålegrasenger er av stor betydning som oppvekststed for mange marine arter, blant dem torskeyngel. Ålegrasenger skades av mudring og andre fysiske inngrep i strandsoner, men ålegras er også utsatt for sjukdomsorganismer og andre biotiske skadegjørere. Vi rapporterer her funn av flere potensielt sjukdomsfremkallende arter av Phytophthora og Halophytophthora på ålegras langs norskekysten. Hvor mye disse artene bidrar til tilbakegangen av ålegras er usikkert, så videre forskning er nødvendig.
Forfattere
Paulina Paluchowska Marta Janiszewska Erik Lysøe Simeon Rossmann Mirella Ludwiczewska Zhimin Yin May Bente Brurberg Jadwiga ŚliwkaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn Børve Lisa Karine Haugland Andrea Podavkova Venche Talgø Morten Wennerberg Arne Stensvand May Bente Brurberg Stein Harald HjeltnesSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Raghuram Badmi Torstein Tengs May Bente Brurberg Abdelhameed Elameen Yupeng Zhang Lisa Karine Haugland Carl Gunnar Fossdal Timo Hytönen Paal Krokene Tage ThorstensenSammendrag
Grey mold caused by the necrotrophic fungal pathogen Botrytis cinerea can affect leaves, flowers, and berries of strawberry, causing severe pre- and postharvest damage. The defense elicitor β-aminobutyric acid (BABA) is reported to induce resistance against B. cinerea and many other pathogens in several crop plants. Surprisingly, BABA soil drench of woodland strawberry (Fragaria vesca) plants two days before B. cinerea inoculation caused increased infection in leaf tissues, suggesting that BABA induce systemic susceptibility in F. vesca. To understand the molecular mechanisms involved in B. cinerea susceptibility in leaves of F. vesca plants soil drenched with BABA, we used RNA sequencing to characterize the transcriptional reprogramming 24 h post-inoculation. The number of differentially expressed genes (DEGs) in infected vs. uninfected leaf tissue in BABA-treated plants was 5205 (2237 upregulated and 2968 downregulated). Upregulated genes were involved in pathogen recognition, defense response signaling, and biosynthesis of secondary metabolites (terpenoid and phenylpropanoid pathways), while downregulated genes were involved in photosynthesis and response to auxin. In control plants not treated with BABA, we found a total of 5300 DEGs (2461 upregulated and 2839 downregulated) after infection. Most of these corresponded to those in infected leaves of BABA-treated plants but a small subset of DEGs, including genes involved in ‘response to biologic stimulus‘, ‘photosynthesis‘ and ‘chlorophyll biosynthesis and metabolism’, differed significantly between treatments and could play a role in the induced susceptibility of BABA-treated plants.
Forfattere
Sunniva Løwø May Bente Brurberg Simeon Rossmann Solveig Haukeland Marte Persdatter TangvikSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jorunn Børve Lisa Karine Haugland Andrea Podavkova Venche Talgø Mårten Wennerberg Arne Stensvand May Bente Brurberg Gaute MyrenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michael Roleda Sandra Lage Daniel Fonn Aluwini Celine Rebours May Bente Brurberg Udo Nitschke Francesco G. GentiliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan M. van der Wolf Ivette Acuña Solke H. De Boer May Bente Brurberg Greig Cahill Amy O. Charkowski Teresa Coutinho Triona Davey Merete Wiken Dees Yeshitila Degefu Brice Dupuis John G. Elphinstone Jiaqin Fan Esmaeil Fazelisanagri Thomas Fleming Nahid Gerayeli Vladimir Gorshkov Valérie Helias Yves le Hingrat Steven B. Johnson Andreas Keiser Isabelle Kellenberger Xiang (Sean) Li Ewa Lojkowska Rodney Martin Juliana Perminow Olga Petrova Agata Motyka-Pomagruk Simeon Rossmann Santiago Schaerer Wojciech Sledz Ian K. Toth Leah Tsror Jacquie E. van der Waals Patrice de Werra Iris YedidiaSammendrag
Soft rot Pectobacteriaceae (SRP) are ubiquitous on earth as there are records of findings from all continents where host plants are grown. This chapter describes information on soft rot diseases on these continents. For some countries, detailed information is provided by local experts on the SRP present, their economic damage, and the management strategies applied for their control. The focus of the chapter is mainly on SRP as causative agents of potato blackleg, although in specific cases details are provided on SRP in other host plants. In Europe, the SRP cause important economic losses mainly on potato, with most species described in the literature being found. In Latin America significant losses are also reported due to potato diseases caused by various Dickeya and Pectobacterium species, while in Australia and Oceania, recent outbreaks of D. dianthicola in potato have resulted in high economic losses. In Asia, however, SRP cause economic losses mainly in vegetable crops other than potato, while in North America SRP cause diseases on a wide range of crops (including potato and ornamental plants) in both field and storage. In Africa SRP are only known to occur in 17 of the 54 African countries but where it is known, potato is the most affected crop.
Sammendrag
Plants with roots and soil clumps transported over long distances in plant trading can harbor plant pathogenic oomycetes, facilitating disease outbreaks that threaten ecosystems, biodiversity, and food security. Tools to detect the presence of such oomycetes with a sufficiently high throughput and broad scope are currently not part of international phytosanitary testing regimes. In this work, DNA metabarcoding targeting the internal transcribed spacer (ITS) region was employed to broadly detect and identify oomycetes present in soil from internationally shipped plants. This method was compared to traditional isolation-based detection and identification after an enrichment step. DNA metabarcoding showed widespread presence of potentially plant pathogenic Phytophthora and Pythium species in internationally transported rhizospheric soil with Pythium being the overall most abundant genus observed. Baiting, a commonly employed enrichment method for Phytophthora species, led to an increase of golden-brown algae in the soil samples, but did not increase the relative or absolute abundance of potentially plant pathogenic oomycetes. Metabarcoding of rhizospheric soil yielded DNA sequences corresponding to oomycete isolates obtained after enrichment and identified them correctly but did not always detect the isolated oomycetes in the same samples. This work provides a proof of concept and outlines necessary improvements for the use of environmental DNA (eDNA) and metabarcoding as a standalone phytosanitary assessment tool for broad detection and identification of plant pathogenic oomycetes.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig Kristine Sundsdal Trygve S. Aamlid Jo Anne Crouch Karin Normann Marina Usoltseva Kate Entwistle Torfinn Torp May Bente BrurbergSammendrag
Dollar spot, caused by at least five Clarireedia species (formerly Sclerotinia homoeocarpa F. T. Benn.), is one of the economically most important turfgrass diseases worldwide. The disease was detected for the first time in Scandinavia in 2013. There is no available information from Scandinavian variety trials on resistance to dollar spot in turfgrass species and cultivars (http://www.scanturf.org/). Our in vitro screening (in glass vials) of nine turfgrass species comprising a total of 20 cultivars showed that on average for ten Clarireedia isolates of different origin, the ranking for dollar spot resistance in turfgrass species commonly found on Scandinavian golf courses was as follows: perennial ryegrass = slender creeping red fescue > strong creeping red fescue > Kentucky bluegrass = velvet bentgrass > colonial bentgrass = Chewings fescue ≥ creeping bentgrass = annual bluegrass. Significant differences in aggressiveness among Clarireedia isolates of different origin were found in all turfgrass species except annual bluegrass (cv. Two Putt). The U.S. C. jacksonii isolate MB-01 and Canadian isolate SH44 were more aggressive than C. jacksonii isolates from Denmark and Sweden (14.10.DK, 14.15.SE, and 14.16.SE) in velvet bentgrass and creeping bentgrass. The Swedish isolate 14.112.SE was generally more aggressive than 14.12.NO despite the fact that they most likely belong to the same Clarireedia sp. The U.S. C. monteithiana isolate RB-19 had similar aggressiveness as the Scandinavian C. jacksonii isolates, but was less aggressive than two U.S. C. jacksonii isolates MB-01 and SH44. Thus, aggressiveness of Clarireedia isolates was more impacted by their geographic origin and less by species of the isolate and/or the host turfgrass species.
Sammendrag
Phytophthora er en organismeslekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora er jordboende arter som angriper plantenes røtter og spres med sporer i vann og jord. I 2021 ble en kartlegging av Phytophthora gjennomført langs Akerselva ved Bjølsen der planlagt gravearbeid skal skje i forbindelse med Stamnettprosjektet, som er en del av det store prosjektet Ny Vannforsyning Oslo. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om Phytophthora finnes i jorda og vegetasjonen, fordi planteavfall og masser da må håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og plantemateriale ble tatt ut fra området 1. juli og analysert for Phytophthora. Tre Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra seks prøvepunkter langs Akerselva; P. cambivora, P. lacustris og P. plurivora. Både Phytophthora cambivora og P. plurivora forårsaker alvorlig skade på trær flere steder i Norge. I følge Naturmangfoldloven er det ikke lov å spre slike skadegjørere. Derfor må masser langs Akerselva ved Bjølsen håndteres med tanke på fare for spredning av Phytophthora. Rapporten henviser til forebyggende og aktuelle tiltak.
Sammendrag
Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora er jordboende og vannelskende arter som angriper plantenes røtter og spres med sporer i vann og jord. En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs E6 mellom Værnes og Ranheim ble gjennomført i juli 2021 i forbindelse med pågående utvidelse av motorveien, da utvidelsen innebærer betydelige terrenginngrep. Kartlegginger og tiltaksplan for masseflytting med hensyn til kjemisk- og biologisk forurensing (i dette tilfellet fremmede, invasive karplanter) hadde allerede blitt gjennomført i 2020 i henhold til kommunenes reguleringsplan. I kartleggingen av Phytophthora ble vegetasjon, jord- og bladprøver langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet undersøkt. Totalt ble syv Phytophthora-arter påvist i 25 av 30 delprøver; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora og en uidentifisert Phytophthora-art. Phytophthora ble påvist ved majoriteten av de undersøkte bekkene og elvene som krysser E6. Derfor er det stor sannsynlighet for at massene knyttet til vassdragene der utbyggingen skjer også er forurenset. Funn av P. cambivora, P. inundata og P. plurivora som allerede har forårsaket alvorlig skade på trær i Norge, er spesielt urovekkende. De er klassifisert som kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre i følge Naturmangfoldloven. Derfor må masser langs vassdragene håndteres med tanke på fare for spredning av Phytophthora. Phytophthora-kartlegginger bør i fremtidige undersøkelser gjennomføres samtidig som vegetasjonskartleggingen av fremmende invaderende planter for å ha mulighet til å implementere tiltak for redusert spredning av Phytophthora, og dermed unngå at kartleggingen sammenfaller med at anleggsarbeidet alt er i gang.
Sammendrag
Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora-arter er jordboende og angriper plantenes røtter og rothals. De trives i fuktig jord og vann der de spres med sporer. De skogkledde kantsonene langs vassdragene i Oslo er viktige naturområder som nå delvis er hardt angrepet av Phytophthora. Spesielt gråor, som er den vanligste trearten langs vassdragene, er sjuke. I 2021 utførte NIBIO, på oppdrag fra Oslo kommune, en kartlegging av Phytophthora-forekomst langs flere vassdrag, dammer og ved jord- og massedeponier i Oslo for å kunne gi et bedre helhetsbilde av utbredelsen av Phytophthora. Vegetasjonen ble undersøkt for Phytophthora-symptomer og jord-, blad- og flisprøver ble tatt ut fra/ved sjuke trær. Totalt ble det funnet 12 Phytophthora-arter; P. bilorbang, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora, P. pseudocryptogea, P. pseudosyringae, P. syringae, P. taxon raspberry, P. uniformis og en ukjent Phytophthora-art. Med tidligere kartlegginger, er det nå funnet totalt 20 Phytophthora-arter i Oslo kommune, herav to nye arter for landet (P. bilorbang og P. gallica). At så mange arter er funnet er svært urovekkende. Flere av dem er kjente patogener både fra inn- og utland, mens det for andre finnes svært begrenset kunnskap. For mange av artene vet vi derfor ikke hvilken innvirkning de kan få på norsk plantedyrking og natur, samt deres levedyktighet i norsk klima siden mange Phytophthora-arter hører hjemme under varmere klimaforhold. Nærmere studier trengs for å fastslå skadepotensialet på stedegen flora. Gjennom kartlegging av importerte planter, har det blitt vist at Phytophthora kommer inn i landet med grøntanleggsplanter som plantes ut i privathager, grøntanlegg og parker. Videre spres smitten hovedsakelig via vannavrenning, dumping av hageavfall og flytting av smittede jordmasser. For å minimere spredningen av Phytophthora-arter er det avgjørende at trær som plantes er smittefrie. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen.
Sammendrag
Rapporten omhandler arbeid som NIBIO har utført på oppdrag fra Mattilsynet vedrørende et overvåking og kartleggingsprogram for Phytophthora ramorum. Rapporten omtaler også resultat av Mattilsynets tilsynsprøver i planteskoler og prøver tatt ut av NIBIO i samarbeid med Mattilsynet i lerkplantasjer....
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Juliana Perminow Inger-Lise Akselsen May Bente Brurberg Vilde Wiig Hanssen Hanne SkomedalSammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cs), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen...
Sammendrag
I Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter etter en mindre undersøkelse. I Sørkedalselva, som ble brukt som vannkilde til planteskolen mellom 2017-2020, ble fire Phytophthora-arter funnet i 2019. På bakgrunn av dette ble det i løpet av sommeren 2021 gjort en omfattende kartlegging av Phytophthora i planteskolen for å vurdere hvorvidt plantene der kunne brukes i grøntanlegg i Oslo. Det ble tatt ut 60 jordprøver ved forskjellige arter og sorter/frøkilder av landskapstrær. Prøvepunktene var fordelt utover hele området. Fra 30 av de 60 prøvene fikk vi et eller flere isolater med Phytophthora-lignende vekst og DNA ble analysert fra 41 isolater. Det ble påvist fire Phytophthora-arter; P. cactorum el. P. hedraiandra (videre undersøkelser er påkrevd for å skille disse to artene), P. cambivora, P. megasperma og P. plurivora. I tillegg ble det funnet fire Pythium-arter; Py. litorale, Py. macrosporum, Py. torulosum og en ukjent Pythium-art. Disse tilhører det samme artsriket som Phytophthora, men er lite aggressive på trearter. Fra denne undersøkelsen er det helt klart at det finnes mange mer eller mindre aggressive skadegjørere i rotsonen til trærne i planteskolen. Det anbefales derfor en omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom trærne blir plantet i grøntanlegg. Spredning har sannsynligvis allerede skjedd via de trærne som allerede er utplantet. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak.
Forfattere
Ian K. Toth Marie-anne Barny May Bente Brurberg Guy Condemine Robert Czajkowski John G. Elphinstone Valérie Helias Steven B. Johnson Lucy N. Moleleki Minna Pirhonen Simeon Rossmann Leah Tsror Jacquie E. van der Waals Jan M. van der Wolf Frédérique Van Gijsegem Iris YedidiaSammendrag
The soft rot Pectobacteriaceae (SRP) infect a wide range of plants worldwide and cause economic damage to crops and ornamentals but can also colonize other plants as part of their natural life cycle. They are found in a variety of environmental niches, including water, soil and insects, where they may spread to susceptible plants and cause disease. In this chapter, we look in detail at the plants colonized and infected by these pathogens and at the diseases and symptoms they cause. We also focus on where in the environment these organisms are found and their ability to survive and thrive there. Finally, we present evidence that SRP may assist the colonization of human enteric pathogens on plants, potentially implicating them in aspects of human/animal as well as plant health.
Forfattere
Paal Krokene Bjørn Arild Hatteland Christer Magnusson Daniel Flø Iben Margrete Thomsen Johan A. Stenberg May Bente Brurberg Per Hans Micael Wendell Mogens Nicolaisen Simeon Rossmann Venche Talgø Beatrix Alsanius Sandra A.I. Wright Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Martin Pettersson Magnhild Sekse Erdal May Bente Brurberg Sigrid Mogan Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Undersøkelsen av kunstsnø ble gjennomført fordi vi tidligere har påvist flere Phytophthora-arter i og nært Sørkedalselva som brukes som vannkilde for produksjon av kunstsnø; P. cryptogea, P.gonapodyides, P. lacustris, P. plurivora, P. rosaecearum, P. taxon raspberry and P. uniformis. Man fryktet at snøen kunne spre smitte av Phytophthora til skianlegg i Oslo-området via små partikler fra jord og planter, men smitte via svermesporer var utelukket på grunn av lav temperatur i vannet. Phytophthora ble påvist med en hurtigtest av en grannål fra grovfilteret til en snøkanon, men ikke ved isolering fra finmaska filter som den smelta snøen ble filtrert gjennom. En DNA-analyse av filtrene som vannprøvene ble sugd gjennom, noe som er en mer sensetiv metode enn isolering på agar, ga heller ikke utslag for Phytophthora.
Sammendrag
I 2020 ble både brunørret og biofilter fra et settefiskanlegg i Sørkedalen undersøkt for Phytophthora. Dette ble gjort fordi vi hadde påvist flere Phytophthora-arter i Sørkedalsvassdraget som tidligere ble brukt som vannkilde i anlegget, og det ble funnet P. lacustris i vannet i en av fiskekummene på uteområdet. Man fryktet derfor at fisken kunne være en potensiell kilde til spredning av Phytophthora til vassdrag i Nordmarka og andre steder. Prøvene i 2020 ble tatt ut etter at hele produksjon var flyttet innendørs med bruk av kommunalt vann. Vi brukte både klassiske mikrobiologiske metoder og DNA-analyse, men det ble ikke påvist Phytophthora i prøvene.
Forfattere
Volkmar Timmermann Andreas Myki Beachell May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Inger Sundheim Fløistad Ari Hietala Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Jørn-Frode Nordbakken Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Bikal Ghimire Marcia Saraiva Christian B. Andersen Anupam Gogoi Mona Saleh Nicola Zic Pieter van West May Bente BrurbergSammendrag
Oomycetes are spore-forming eukaryotic microbes responsible for infections in animal and plant species worldwide, posing a threat to natural ecosystems, biodiversity and food security. Genomics and transcriptomics approaches, together with host interaction studies, give promising results towards better understanding of the infection mechanisms in oomycetes and their general biology. Significant development and progress in oomycetes genomic studies have been achieved over the past decades but further understanding of molecular processes, gene regulations and infection mechanisms are still needed. The use of molecular tools such as CRISPR/Cas and RNAi helped elucidate some of the molecular processes involved in host invasion and infection both in plant and animal pathogenic oomycetes. These methods provide an opportunity for accurate and detailed functional analysis involving various fields of studies such as genomics, epigenomics, proteomics, and interactomics. Functional gene characterisation is essential for filling the knowledge gaps in dynamic biological processes. However, every method has both advantages and limitations that should be considered before choosing the best method for investigating a particular research question. Here we review transformation systems, gene silencing and gene editing techniques in oomycetes, how they function, in which species and what are their main advantages and disadvantages.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Michael Roleda Sandra Lage Daniel Fonn Aluwini Celine Rebours May Bente Brurberg Udo Nitschke Francesco G. GentiliSammendrag
The increasing use of seaweeds in European cuisine led to cultivation initiatives funded by the European Union. lactuca, commonly known as sea lettuce, is a fast growing seaweed in the North Atlantic that chefs are bringing into the local cuisine. Here, different strains of Arctic U. lactuca were mass-cultivated under controlled conditions for up to 10 months. We quantified various chemical constituents associated with both health benefits (carbohydrates, protein, fatty acids, minerals) and health risks (heavy metals). Chemical analyses showed that long-term cultivation provided biomass of consistently high food quality and nutritional value. Concentrations of macroelements (C, N, P, Ca, Na, K, Mg) and micronutrients (Fe, Zn, Co, Mn, I) were sufficient to contribute to daily dietary mineral intake. Heavy metals (As, Cd, Hg and Pb) were found at low levels to pose health risk. The nutritional value of Ulva in terms of carbohydrates, protein and fatty acids is comparable to some selected fruits, vegetables, nuts and grains.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Christer Magnusson Tore Krogstad Martin Pettersson May Bente Brurberg Stine Huseby Irene Rasmussen Birgit Schaller Venche Talgø Marte Persdatter Tangvik Liv HatleliSammendrag
Formålet med forprosjektet VitalEPLEJORD var å studere potensielle årsaker til jordtrøtthet i epleproduksjonen, et fenomen som kan oppstå dersom det ikke praktiseres vekstskifte. Jordprøver fra 10 bruk (fem med økologisk og fem med konvensjonell drift) på Øst- og Vestlandet ble undersøkt med tanke på jordkvalitet, nematoder og Phytophthora. Innen hver av de tre kategoriene ble det gjort interessante funn. Både lite fruktbar jord og skadegjørere kan føre til dårlig etablering, svak tilvekst, avlingsreduksjon og at trær i verste fall dør. I de jordkjemiske analysene ble det vist høyere innhold av organisk materiale, totalt nitrogen og plantetilgjengelig fosfor i økologisk enn konvensjonell drift, samt mer stabilt innhold av plantetilgjengelig magnesium, mer stabil pH og mer stabil basemetningsgrad. Det ble identifisert en rekke nematodearter, inkludert flere planteparasittære. Økologisk drift så ut til å kunne øke bakteriekonsumerende nematoder, minske rotkonsumerende nematoder og øke altetere. Innen Phytophthora ble det funnet fire arter der alle er rapportert som alvorlige skadegjørere på treaktige vekster både i Norge og andre land. Phytophthora forekom ved begge driftsformer. Antallet jordprøver var totalt 50 (5 samleprøver/bruk, hver samleprøve kom fra separate rader). Testomfanget var for lite til å dra konklusjoner om årsak til jordtrøtthet, men det har gitt verdifull kunnskap til å bygge videre på.
Forfattere
Liv Hatleli Gilpin Christer Magnusson Martin Pettersson Venche Talgø Stine Huseby May Bente Brurberg Tore KrogstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Bymiljøetatens planteskole i Oslo ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter; P. cryptogea, P. gonapodyides, P. lacustris, P. rosaecearum and P. uniformis. På svartor (Alnus glutinosa) med typiske Phytophthora-symptomer (blødende sår ved basis) ble det påvist både P. lacustris og P. uniformis. Vi anbefaler omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom planter fra denne planteskolen blir brukt i grøntanlegg.
Sammendrag
En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs Lommedalselva (også kalt Lomma) i Bærum kommune ble gjennomført i 2020. Tre Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra 12 av 14 prøvepunkter; Phytophthora cambivora, P. gonapodyides og P. lacustris. Langs elva var det mange sjuke gråor (Alnus incana) med typiske Phytophthora-symptomer, som svarte flekker på stammene, glisne kroner og døde trær. Ingen Phytophthora-art ble isolert fra vevsprøver, men bruk av en hurtigtest (LFD - lateral flow device) bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Dette er nok en bekreftelse på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora er en alvorlige skadegjører, og elva må derfor absolutt ikke brukes til vanning av treaktige vekster.
Sammendrag
Langs Makrellbekken i Oslo vokser en frodig løvskog. Mange trær er imidlertid sjuke med blødende sår i barken og døde grener i krona som er typiske symtomer på skadegjøreren Phytophthora. I 2020 ble en kartlegging av Phytophthora langs bekken gjennomført. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda og vegetasjonen der et planlagt gravearbeid skal gjennomføres, inneholder Phytophthora og dermed må håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og vevsprøver, spesielt fra trær nær bekken, ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Fem Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra syv prøvepunkter langs bekken; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris og P. plurivora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra vevsprøver, men en hurtigtest bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Denne kartleggingen er en av flere bekreftelser på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora, P. inundata og P. plurivora har vist seg å være alvorlige skadegjørere på trær i Norge, såkalt kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre. Rapporten henviser til aktuelle tiltak.
Sammendrag
En kartlegging av Phytophthora langs den planlagte nye E18 Retvet-Vinterbro traséen ble gjennomført i 2020. Undersøkelsen bygget delvis videre på en visuell inspeksjon av et mindre område i 2019 der det ble oppdaget Phytophthora-symptomer. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda/vegetasjonen der traséen skal gå, samt deponiområder, inneholdt smitte og dermed måtte håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og vevsprøver, spesielt fra trær i nærheten av vassdrag (åpne grøfter og bekker), langs traséen ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra vevsprøver, men typiske Phytophthorasymptomer ble observert flere steder på or (Alnus spp.). Fem Phytophthora-arter ble påvist fra jordaved 13 punkter; P. gonapodyides, P. gregata, P. lacustris, P. plurivora og P. taxon raspberry. Disse artene er alle funnet tidligere i Norge, men det er likevel viktig at de ikke spres til nye områder ved flytting av infiserte jordmasser. Dette gjelder spesielt P. plurivora som er en alvorlig skadegjører. I rapporten gis anbefalinger om tiltak for å minimere spredning.
Sammendrag
In a survey in the vally of Sørkedalen in Oslo in 2019, four Phytophthora species were detected from water/mud/leaves in the main waterways; P. gonapodyides, P. lacustris, P. plurivora and Phytophthora taxon raspberry. The three former species were also detected in the same valley in 2018 and they have all been found earlier in Norway. However, Phytophthora taxon raspberry was new to Norway. No Phytophthora species were isolated from diseased trees, but typical Phytophthora symptoms were observed on several locations of grey alder (Alnus incana). Phytophthora lacustris was also confirmed from water reservoirs in a fish hatchery.
Forfattere
Anders Gravbrøt Finstad Hugo de Boer May Bente Brurberg Geir Dahle Kristin Skarsfjord Edgar Alexander Eiler Torbjørn Ekrem Dag Terje Filip Endresen Frode Fossøy Haakon Hansen Anders Hobæk Stein Arild Hoem Aino Laila Johanna Hosia Knut Anders Hovstad Thomas Stjernegaard Jeppesen Arild Johnsen Eveliina Kallioniemi Aud Larsen Jan Terje Lifjeld Iva Pitelkova Maria Prager Jessica L. Rey Ingrid Salvesen Trude Vrålstad Endre WillassenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Pythium species are ubiquitous organisms known to be pathogens to terrestrial plants and marine algae. While several Pythium species (hereafter, Pythium) are described as pathogens to marine red algae, little is known about the pathogenicity of Pythium on marine green algae. A strain of a Pythium was isolated from a taxonomically unresolved filamentous Ulva collected in an intertidal area of Oslo fjord. Its pathogenicity to a euryhaline Ulva intestinalis collected in the same area was subsequently tested under salinities of 0, 15, and 30 parts per thousand (ppt). The Pythium isolate readily infected U. intestinalis and decimated the filaments at 0 ppt. Mycelium survived on U. intestinalis filaments for at least 2 weeks at 15 and 30 ppt, but the infection did not progress. Sporulation was not observed in the infected algal filaments at any salinity. Conversely, Pythium sporulated on infected grass pieces at 0, 15, and 30 ppt. High salinity retarded sporulation, but did not prevent it. Our Pythium isolate produced filamentous non-inflated sporangia. The sexual stage was never observed and phylogenetic analysis using internal transcribed spacer suggest this isolate belongs to the clade B2. We conclude that the Pythium found in the Oslo fjord was a pathogen of U. intestinalis under low salinity.
Sammendrag
Lys ringråte på potet, forårsaket av bakterien Clavibacter michiganensis subspecies sepedonicus (Cms), har gjort mye skade i norsk potetproduksjon siden første påvisning i landet i 1964. Den er også grunnen til at man ikke kan eksportere poteter fra Norge. Siden 1965 har Norge hatt sitt eget, nasjonale regelverk for bekjempelse av bakterien. Man har tidligere ( før 1980) flere ganger uten hell forsøkt å utrydde sykdommen fra flere deler av landet. Dette fordi mangelen på en påvisningsmetode med tilstrekkelig sensitivitet den gangen gjorde det vanskelig å skaffe de nødvendige mengder sykdomsfrie settepoteter til utskiftingen...
Forfattere
Mohamed Ibrahim Mohamed Abdelhalim May Bente Brurberg Ingerd Skow Hofgaard Odd Arne Rognli Anne Marte TronsmoSammendrag
Microdochium majus and Microdochium nivale cause serious disease problems in grasses and cereal crops in the temperate regions. Both fungi can infect the plants during winter (causing pink snow mould) as well as under cool humid conditions during spring and fall. We conducted a pathogenicity test of 15 M. nivale isolates and two M. majus isolates from Norway at low temperature on four different grass cultivars of Lolium perenne and Festulolium hybrids. Significant differences between M. nivale isolates in the ability to cause pink snow mould were detected. The M. nivale strains originally isolated from grasses were more pathogenic than isolates from cereals. The genetic diversity of M. nivale and M. majus isolates was studied by sequencing four genetic regions; Elongation factor-1 alpha (EF-1α), β-tubulin, RNA polymerase II (RPB2) and the Internal Transcribed Spacer (ITS). Phylogenetic trees based on the sequences of these four genetic regions resolved M. nivale and M. majus isolates into separate clades. Higher genetic diversity was found among M. nivale isolates than among M. majus isolates. M. nivale isolates revealed genetic differences related to different host plants (grasses vs. cereals) and different geographic regions (Norway and UK vs. North America). Sequence results from the RPB2 and β-tubulin genes were more informative than those from ITS and EF-1α. The genetic and phenotypic differences detected between Norwegian M. nivale isolates from cereals and grasses support the assumption that host specialization exist within M. nivale isolates.
Sammendrag
I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.
Sammendrag
I et oppdrag fra Mattilsynet, ble det i 2019 analysert totalt 101 prøver av jord fra importerte grøntanleggsplanter for nematoder og Phytophthora spp. Det ble gjennomført i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter». Prøvene ble tatt ut av inspektører ved regionkontorene til Mattilsynet. Større trær til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterer vi Phytophthora-delen av OK-programmet. Phytophthora ble funnet i 37.6 % av prøvene, totalt 13 arter. Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Danmark, Belgia, Sverige og Polen. To av disse artene er aldri rapportert fra Norge før (P. parvispora og P. occultans) og vi mangler kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 13 Phytophthora-artene er karanteneorganismer, men flere av de gjør i dag skade både i grøntanlegg og norsk natur, spesielt P. cambivora på bøk (Fagus sylvatica) og gråor (Alnus incana). Kartleggingsprogrammet har nå pågått i to år og gitt verdifull informasjon om import som spredningsvei for Phytophthora. Neste skritt må være tiltak for å demme opp for videre innførsel av destruktive Phytophthora-arter for å beskytte norsk planteproduksjon og natur.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen May Bente Brurberg Andrea Ficke Wiktoria Kaczmarek-Derda Katherine Ann Gredvig Nielsen Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Magne Nordang Skårn Arne Stensvand Kirsten Tørresen Henrik Antzée-Hyllseth Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Kjell WærnhusSammendrag
Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen Andreas Myki Beachell Isabella Børja May Bente Brurberg Nicholas Clarke Rune Halvorsen Gro Hylen Jane Uhd Jepsen Juliana Perminow Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Mari Mette Tollefsrud Ole Petter Laksforsmo Vindstad Bjørn Økland Tonje Ingeborg Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2019 og trender over tid.....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.
Sammendrag
Invasive alien species and new plant pests are introduced into new regions at an accelerating rate, due to increasing international trade with soil, plants and plant products. Exotic, plant pathogenic oomycetes in soil from the root zone of imported plants pose a great threat to endemic ecosystems and horticultural production. Detecting them via baiting and isolation, with subsequent identification of the isolated cultures by Sanger sequencing, is labour intensive and may introduce bias due to the selective baiting process. We used metabarcoding to detect and identify oomycetes present in soil samples from imported plants from six different countries. We compared metabarcoding directly from soil both before and after baiting to a traditional approach using Sanger-based barcoding of cultures after baiting. For this, we developed a standardized analysis workflow for Illumina paired-end oomycete ITS metabarcodes that is applicable to future surveillance efforts. In total, 73 soil samples from the rhizosphere of woody plants from 33 genera, in addition to three samples from transport debris, were analysed by metabarcoding the ITS1 region with primers optimized for oomycetes. We detected various Phytophthora and Pythium species, with Pythium spp. being highly abundant in all samples. We also found that the baiting procedure, which included submerging the soil samples in water, resulted in the enrichment of organisms other than oomycetes, compared to non-baited soil samples.
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Simeon Rossmann Merete Wiken Dees Torfinn Torp Vinh Hong Le Monica Skogen Borghild Glorvigen Jan van der Wolf May Bente BrurbergSammendrag
Potato soft rot Pectobacteriaceae (SRP) cause large yield losses and are persistent in seed lots once established. In Norway, different Pectobacterium species are the predominant cause of soft rot and blackleg disease. This work aimed to evaluate the potential of real-time PCR for quantification of SRP in seed tubers, as well as investigating the status of potato seed health with respect to SRP in Norway. A total of 34 seed potato lots, including certified seeds, was grown and monitored over three consecutive years. All seed lots contained a quantifiable amount of SRP after enrichment, with very few subsamples being free of the pathogens. A high SRP prevalence based on a qPCR assay, as well as a high symptom incidence in certified seeds were observed, suggesting that current criteria for seed certification are insufficient to determine tuber health and predict field outcomes. Pectobacterium atrosepticum was the most abundant species in the examined seed lots and present in all lots. Consistently good performance of first generation seed lots with respect to blackleg and soft rot incidence, as well as low quantity of SRP in these seed lots demonstrated the importance of clean seed potatoes. Weather conditions during the growing season seemed to govern disease incidence and SRP prevalence more than seed grade. The impact of temperature, potato cultivar and Pectobacterium species on tuber soft rot development were further examined in tuber infection experiments, which showed that temperature was the most important factor in nearly all cultivars. Large-scale quantification of latent infection and predictive models that include contributing factors like weather, infecting bacterial species and cultivar are needed to reduce soft rot and blackleg.
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Gunn Mari Strømeng Magne Nordang Skårn Kari Ørstad Arne Stensvand May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Arne Stensvand May Bente Brurberg Gunn Mari Strømeng Magne Nordang Skårn Jørn Haslestad Rune VereideSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Daniel J. Sargent Matteo Buti Nada Surbanovski May Bente Brurberg Muath K Alsheikh Matthew Peter Kent Jahn DavikSammendrag
Strawberry powdery mildew (Podosphaera aphanis Wallr.) is a pathogen which infects the leaves, fruit, stolon and flowers of the cultivated strawberry (Fragaria ×ananassa), causing major yield losses, primarily through unmarketable fruit. The primary commercial control of the disease is the application of fungicidal sprays. However, as the use of key active ingredients of commercial fungicides is becoming increasingly restricted, interest in developing novel strawberry cultivars exhibiting resistance to the pathogen is growing rapidly. In this study, a mapping population derived from a cross between two commercial strawberry cultivars (‘Sonata’ and ‘Babette’) was genotyped with single nucleotide polymorphism (SNP) markers from the Axiom iStraw90k genotyping array and phenotyped for powdery mildew susceptibility in both glasshouse and field environments. Three distinct, significant QTLs for powdery mildew resistance were identified across the two experiments. Through comparison with previous studies and scrutiny of the F. vesca genome sequence, candidate genes underlying the genetic control of this trait were identified.
Forfattere
Raghuram Badmi Yupeng Zhang Torstein Tengs May Bente Brurberg Paal Krokene Carl Gunnar Fossdal Timo Hytönen Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Raghuram Badmi Yupeng Zhang Torstein Tengs May Bente Brurberg Paal Krokene Carl Gunnar Fossdal Timo Hytönen Tage ThorstensenSammendrag
Plants are exposed to various pathogens in their environment and have developed immune systems with multiple defense layers to prevent infections. However, often pathogens overcome these resistance barriers, infect plants and cause disease. Pathogens that cause diseases on economically important crop plants incur huge losses to the agriculture industry. For example, the 2016 outbreak of strawberry grey mold (Botrytis cinerea) in Norway caused up to 95% crop losses. Such outbreaks underline the importance of developing novel and sustainable tools to combat plant diseases, for example by increasing the plants’ natural disease resistance. Priming plant defenses using chemical elicitors may enhance resistance against multiple pathogens. Such an approach may reduce the use of chemical fungicides and pesticides that often select for resistant strains of pests and pathogens. My presentation will focus on the effectiveness of different chemical agents to prime woodland strawberry (Fragaria vesca) defenses against the necrotroph B. cinerea. We have identified several genes that seem to play a role in disease resistance in strawberry and associated epigenetic memory mechanisms. Our results point out new management avenues for more sustainable crop protection schemes.
Forfattere
Raghuram Badmi Yupeng Zhang Torstein Tengs May Bente Brurberg Paal Krokene Carl Gunnar Fossdal Timo Hytönen Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson May Bente Brurberg C. Lilleåsen H. R. Bye Ø. M Edvardsen Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii) er den viktigste virusvektoren i jordbær på verdensbasis. Denne bladlusa er regulert som karanteneskadegjører og er forbudt å introdusere og spre i Norge. Den er aldri tidligere funnet på jordbærplanter i Norge. På oppdrag fra Mattilsynet ble det i 2017 startet et toårig kartleggingsprogram for å dokumentere status for liten jordbærbladlus. Prøveuttaket var begge år konsentrert til bærfelt av jordbær som var etablert med importerte planter. Sommeren 2018 ble det samlet 111 bladprøver, hver bestående av 100 blader, fra jordbærfelt plantet i perioden 2016- 2018. Liten jordbærbladlus ble ikke funnet. I løpet av 2017 og 2018 er da til sammen 21 100 jordbærblader undersøkt for C. fragaefolii uten funn. Rapporten oppsummerer hvilke bladlusarter som ble funnet i OK-programmet; den klart vanligste var stor jordbærbladlus (Acyrthosiphon malvae). Denne arten er vist å kunne overføre minst ett jordbærvirus (jordbær-nervebåndvirus)…..
Sammendrag
I 2011 vart symptom på angrep av Phytophthora på bøk (Fagus sylvatica) i bøkeskogen i Larvik oppdaga for fyrste gong. Skadegjeraren vart identifisert til Phytophthora cambivora. I tillegg vart det funne andre Phytophthora-artar i jord/vatn i og nær bøkeskogen. Dette førte til ei grundig kartlegging av situasjonen og Phytophthora vart tatt omsyn til i ein forvaltningsplan for bøkeskogen frå Fylkesmannen i Vestfold i 2013. I denne planen vart det stadfesta at Phytophthora-situasjonen skulle fylgjast opp med ny kartlegging om 5 år, noko som vart gjennomført i 2018 og presentert i denne rapporten. Vi fann fleire tre som hadde vorte sjuke sidan førre kartlegging, men utviklinga har ikkje gått så raskt som vi frykta. Også andre skadegjerarar det bør tast omsyn til ved skjøtsel av bøkeskogen vert omtala.
Sammendrag
Bakterien Erwinia amylovora kan gjøre stor skade på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Bakterien infiserer primært fruktblomstene, men kan også angripe nye blader og skudd. Sykdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge i kjernefrukt (bortsett fra noen få tilfeller i privathager), kun i andre vertplanter som for eksempel mispelarter. Frem til november 2015 har import av vertplanter for pærebrann til Norge vært forbudt, men myndighetene har nå åpnet for import fra land hvor pærebrann er kjent å forekomme. Det var derfor ønskelig å få kunnskap om smittestatus i frukthager med felt etablert med trær som har blitt importert de senere år. Det ble sendt inn og analysert 351 prøver fra Mattilsynets kontorer region Stor-Oslo, Region Øst, Region Sør og Vest, Region Midt og Region Nord. Alle prøver ble undersøkt med internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoder. Erwinia amylovora ble ikke påvist i noen av prøvene.
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sykdommen har før denne sesongen ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sykdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014, 2015, 2016 og 2017. Oppfølging av OK programmet i 2018 bestod av testing hos virksomheter med felt etablert med importerte jordbærplanter. Det ble sendt inn og analysert totalt 258 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Midt og Region Stor Oslo. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. I august 2018 påviste vi latent smitte av bakterien Xanthomona fragariae i jordbærplanter av sorten 'Malwina' hos en jordbærdyrker på Østlandet. Påvisningen ble gjort i et felt etablert i 2017 med planter importert fra Nederland. Ingen av prøvene som ble tatt ut hos dyrkeren hadde synlige symptomer, men ved oppflgingsuttak av prøver hos dyrkeren var igjen en av prøvene, sort 'Malwina', positiv ved PCR. Det kan ikke utelukkes at også andre dyrkere kan ha fått latent smitte av Xanthomona fragariae i sine jordbærplanter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Martin Pettersson Juliana Irina Spies Perminow Christer Magnusson Dag-Ragnar Blystad May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fusarium is one of the most diverse fungal genera affecting several crops around the world. This study describes the phylogeny of Fusarium species associated with grains of sorghum and finger millet from different parts of Ethiopia. Forty-two sorghum and 34 finger millet grain samples were mycologically analysed. All of the sorghum and more than 40% of the finger millet grain samples were contaminated by the Fusarium species. The Fusarium load was higher in sorghum grains than that in finger millet grains. In addition, 67 test isolates were phylogenetically analysed using EF-1α and β-tubulin gene primers. Results revealed the presence of eight phylogenetic placements within the genus Fusarium, where 22 of the isolates showed a close phylogenetic relation to the F. incarnatum–equiseti species complex. Nevertheless, they possess a distinct shape of apical cells of macroconidia, justifying the presence of new species within the Fusarium genus. The new species was the most dominant, represented by 33% of the test isolates. The current work can be seen as an important addition to the knowledge of the biodiversity of fungal species that exists within the Fusarium genus. It also reports a previously unknown Fusarium species that needs to be investigated further for toxin production potential.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aims Bacterial decays of onion bulbs have serious economic consequences for growers, but the aetiologies of these diseases are often unclear. We aimed to determine the role of Rahnella, which we commonly isolated from bulbs in the United States and Norway, in onion disease. Methods and Results Isolated bacteria were identified by sequencing of housekeeping genes and/or fatty acid methyl ester analysis. A subset of Rahnella spp. strains was also assessed by multilocus sequence analysis (MLSA); most onion strains belonged to two clades that appear closely related to R. aquatilis. All tested strains from both countries caused mild symptoms in onion bulbs but not leaves. Polymerase chain reaction primers were designed and tested against strains from known species of Rahnella. Amplicons were produced from strains of R. aquatilis, R. victoriana, R. variigena, R. inusitata and R. bruchi, and from one of the two strains of R. woolbedingensis. Conclusions Based on binational testing, strains of Rahnella are commonly associated with onions, and they are capable of causing mild symptoms in bulbs. Significance and Impact of the Study While Rahnella strains are commonly found within field‐grown onions and they are able to cause mild symptoms, the economic impact of Rahnella‐associated symptoms remains unclear.
Sammendrag
Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, bl.a. prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i Norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Det er hvert år betydelig import av vertplanter fra land hvor sykdommen er blitt påvist. I sesong 2018 mottok NIBIO 332 prøver av 64 forskjellige vertplanter og med opprinnelse i 12 forskjellige land. Det ble ikke påvist smitte av Xylella fastidiosa i noen av prøvene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Sjukdomar på tre i Oslo
Venche Talgø, Juliana Irina Spies Perminow, Martin Pettersson, ...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Isabella Børja Nicholas Clarke Daniel Flø Jane Uhd Jepsen Torstein Kvamme Jørn-Frode Nordbakken Per Holm Nygaard Martin Pettersson Sverre Solberg Halvor Solheim Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Andrew D. Armitage Erik Lysøe Charlotte F. Nellist Laura A. Lewis Liliana M. Cano Richard J. Harrison May Bente BrurbergSammendrag
The oomycete pathogen Phytophthora cactorum causes crown rot, a major disease of cultivated strawberry. We report the draft genome of P. cactorum isolate 10300, isolated from symptomatic Fragaria x ananassa tissue. Our analysis revealed that there are a large number of genes encoding putative secreted effectors in the genome, including nearly 200 RxLR domain containing effectors, 77 Crinklers (CRN) grouped into 38 families, and numerous apoplastic effectors, such as phytotoxins (PcF proteins) and necrosis inducing proteins. As in other Phytophthora species, the genomic environment of many RxLR and CRN genes differed from core eukaryotic genes, a hallmark of the two-speed genome. We found genes homologous to known Phytophthora infestans avirulence genes including Avr1, Avr3b, Avr4, Avrblb1 and AvrSmira2 indicating effector sequence conservation between Phytophthora species of clade 1a and clade 1c. The reported P. cactorum genome sequence and associated annotations represent a comprehensive resource for avirulence gene discovery in other Phytophthora species from clade 1 and, will facilitate effector informed breeding strategies in other crops.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
E. Stefanczyk M. Brylinska May Bente Brurberg Ragnhild Nærstad Abdelhameed Elameen S. Sobkowiak J. SliwkaSammendrag
The oomycete Phytophthora infestans, the cause of late blight, is one of the most important potato pathogens. During infection, it secretes effector proteins that manipulate host cell function, thus contributing to pathogenicity. This study examines sequence differentiation of two P. infestans effectors from 91 isolates collected in Poland and Norway and five reference isolates. A gene encoding the Avr-vnt1 effector, recognized by the potato Rpi-phu1 resistance gene product, is conserved. In contrast, the second effector, AvrSmira1 recognized by Rpi-Smira1, is highly diverse. Both effectors contain positively selected amino acids. A majority of the polymorphisms and all selected sites are located in the effector C-terminal region, which is responsible for their function inside host cells. Hence it is concluded that they are associated with a response to diversified target protein or recognition avoidance. Diversification of the AvrSmira1 effector sequences, which existed prior to the large-scale cultivation of plants containing the Rpi-Smira1 gene, may reduce the predicted durability of resistance provided by this gene. Although no isolates virulent to plants with the Rpi-phu1 gene were found, the corresponding Avr-vnt1 effector has undergone selection, providing evidence for an ongoing ‘arms race’ between the host and pathogen. Both genes remain valuable components for resistance gene pyramiding.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Gunn Mari Strømeng May Bente Brurberg I. M. Thomsen Inger Sundheim Fløistad Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gunn Strømeng Magne Nordang Skårn Kari Ørstad Arne Stensvand Katherine Ann Gredvig Nielsen May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Guro Brodal Heidi Røsok Bye May Bente Brurberg Inger Sundheim Fløistad Øyvind Meland Edvardsen Venche TalgøSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Total forfattarliste: Franić, I., Prospero, S., Adamson, K., Allan, A., Auger-Rozenberg, A-M, Augustin, S., Avtzis, D., Barta, M., Boroń, P., Bragança, H., Brestovanská, T., Brurberg, M. B., Burgess, B., Burokienė, D., Černý, K., Cleary, M., Corley, J., Coyle, D. R., Csóka, G., Davydenko, K., Elsafy, M. A. O., Eötvös, C., de Groot, M., Diez, J. J., Lehtijärvi, H. T. D., Drenkhan, R., Fan, J., Grabowski, M., Grad, B., Havrdova, L., Hrabetova, M., Iede, E. T., Kacprzyk, M., Kenis, M., Kirichenko25,45, N., Lacković26,N., Lazarević, J., Leskiv, M., Li, H., Madsen, C.L., Matošević, D., Matsiakh, I., Meffert, J., Migliorini, D., Mikó, Á., Nikolov, C., O'Hanlon, R., Oskay, F., Paap, T., Parpan, T., Petrakis, P.V., Piškur, B., Ravn, H.P., Ronse, A., Roques, A., Schühli, G.S., Sivickis, K., Talgø, V., Tomoshevich, M., Uimari, A., Ulyshen, M., Vettraino, A.M., Villari, C., Wang, Y., Witzell, J., Zlatković, M., Eschen, R.
Sammendrag
Total forfattarliste: Franić, I., Prospero, S., Adamson, K., Allan, A., Auger-Rozenberg, A-M, Augustin, S., Avtzis, D., Barta, M., Boroń, P., Bragança, H., Brestovanská, T., Brurberg, M. B., Burgess, B., Burokienė, D., Černý, K., Cleary, M., Corley, J., Coyle, D. R., Csóka, G., Davydenko, K., Elsafy, M. A. O., Eötvös, C., de Groot, M., Diez, J. J., Lehtijärvi, H. T. D., Drenkhan, R., Fan, J., Grabowski, M., Grad, B., Havrdova, L., Hrabetova, M., Iede, E. T., Kacprzyk, M., Kenis, M., Kirichenko25,45, N., Lacković26,N., Lazarević, J., Leskiv, M., Li, H., Madsen, C.L., Matošević, D., Matsiakh, I., Meffert, J., Migliorini, D., Mikó, Á., Nikolov, C., O'Hanlon, R., Oskay, F., Paap, T., Parpan, T., Petrakis, P.V., Piškur, B., Ravn, H.P., Ronse, A., Roques, A., Schühli, G.S., Sivickis, K., Talgø, V., Tomoshevich, M., Uimari, A., Ulyshen, M., Vettraino, A.M., Villari, C., Wang, Y., Witzell, J., Zlatković, M., Eschen, R.
Sammendrag
Pærevisnesjuke regnes som en av de mest alvorlige sjukdommene på pære. Pærevisnesjuke forårsakes av fytoplasma, små veggløse bakterier som lever i silvevet i planter Dette er en karanteneskadegjører i Norge som ble påvist her i landet for første gang i 2015. I 2016 og 2017 ble det gjenomført et OK-program for denne skadegjøreren. Det ble totalt analysert 853 prøver i OK-programmet i 2016. Det ble totalt påvist pærevisnesjuke i 72 av prøvene. Det ble påvist pærevisnesjuke i 10 av 44 undersøkte frukthager. I 2017 ble det undersøkt 260 prøver fra 14 lokaliteter i fire fylker. Det påvist pærevisnesjuke i 13 prøver fra to lokaliteter.I 2017 ble også innsamlede sugere testet for pærevisnesjuke. Av i alt 304 individer fra 6 lokaliteter var 21 individer fra to lokaliteter infisert.
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014, 2015 og 2016. Oppfølging av OK programmet i 2017 bestod av testing hos virksomheter med felt etablert med importerte jordbærplanter. Det ble sendt inn og analysert totalt 239 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Sør-Vest og Region Øst. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor fortsatt grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge................
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO BOOK 4(4):30-32
Sammendrag
NIBIO BOOK 4(4):24-26
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Phytophthora cryptogea, P. gonapodyides, P. lacustris, P. megasperma, P. plurivora, P. taxon paludosa and an unknown Phytophthora species were isolated from waterways and soil samples in Christmas tree fields in southern Sweden. In addition, P. megasperma was isolated from a diseased Norway spruce (Picea abies) plant from one of the fields in Svalöv. Inoculation tests were sequentially carried out with one isolate from each of the three species P. cryptogea, P. megasperma, and P. plurivora, all known pathogens on conifers. The same three isolates were used to study a few morphological features to confirm the identification, and temperature-growth relationships were carried out to see how well the organisms fit into Swedish climatic conditions. Seedlings of Norway spruce and Nordmann fir (Abies nordmanniana) were inoculated in the roots and the stems. None of the isolates caused extensive root rot under the experimental conditions, but all three species could be re-isolated from both Norway spruce and Nordmann fir. Phytophthora root rot is currently of minor concern for Christmas tree growers in Sweden. However, the Phytophthora isolations from soil and water indicate the presence of this damaging agent, which may lead to future problems.
Forfattere
Raghuram Badmi Torstein Tengs May Bente Brurberg Carl Gunnar Fossdal Paal Krokene Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Plants are exposed to various pathogens in their environment and have developed immune systems with multiple layers of defence to fight-back. However, often pathogens overcome the resistance barriers, infect the plants to cause the disease. Pathogens that cause diseases on economically important crop plants like strawberry incur huge losses to the agriculture industry. For example, The 2016 outbreak of strawberry grey mould (Botrytis cinerea) in Norway caused up to 95% crop losses. Outbreaks like this underline the importance of developing novel and sustainable tools to combat plant diseases, for example by increasing the plants’ natural disease resistance. Priming plant defences using chemical elicitors may be effective in providing the enhanced resistance against multiple pathogens. We have used β-aminobutyric acid (BABA) as a chemical priming agent to induce resistance in Fragaria vesca against Botrytis cinerea. Effects of BABA on disease progression and defence responses of Fragaria are being characterized using molecular tools like RNAseq, RT-PCR and ChIP. As priming chemicals may induce an epigenetic memory in treated plants, we also plan to study the histone methylation patterns in primed plants and the genes that are regulated. Our long-term aim is to understand the duration of the epigenetic memory and its cross-generational transmission to the progeny in Fragaria. Our results will help guide various crop protection strategies in addition to providing new insights to develop novel tools for plant disease management.
Sammendrag
Xylella fastidiosa er en planteskadegjører som kan forårsake visnesyke i mange planteslag, bl.a. prunus og en lang rekke løvtrær og grøntanleggsplanter. Denne alvorlige planteskadegjøreren er aldri funnet i norge, men er de siste årene påvist i andre europeiske land, bl.a. er det et stort utbrudd i olivenplantinger i Sør-Italia. Det er hvert år betydelig import av vertplanter fra land hvor sykdommen er blitt påvist. I sesong 2017 mottok NIBIO 328 prøver fra 9 forskjellige land (inkludert norge) og 72 forskjellige vertplanter. Det ble ikke påvis smitte av Xylella fastidiosa i noen av prøvene.
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni kan gi stor skade i planter av Prunus slekten, især plomme. Bakterien har ikke vært påvist i Norge før man begynte med systematisk kartlegging. Målsettingen for programmet i 2017 var å få mer kunnskap om utbredelse i Norge. Først og fremst skulle grøntanlegg med mye laurbærhegg og prydvarianter av kirsebær, plomme, fersken, aprikos og mandel undersøkes. Mattilsynet har organisert prøveuttaket. Det ble i 2017 totalt sendt inn 416 prøver for analyse, ingen av dem viste seg å inneholde smitte av bakterien Xanthomonas arboricola pv. pruni.
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Gunn Strømeng Magne Nordang Skårn Kari Ørstad Arne Stensvand May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Volkmar Timmermann Kjell Andreassen May Bente Brurberg Nicholas Clarke Maria Herrero Jane Uhd Jepsen Halvor Solheim Gunn Strømeng Venche Talgø Ole Petter Laksforsmo Vindstad Gro Wollebæk Bjørn Økland Wenche AasSammendrag
Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. Denne rapporten presenterer resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2017 og trender over tid for følgende temaer...
Sammendrag
Pathogenic soft rot Enterobacteriaceae (SRE) belonging to the genera Pectobacterium and Dickeya cause diseases in potato and numerous other crops. Seed potatoes are the most important source of infection, but how pathogen-free tubers initially become infected remains an enigma. Since the 1920s, insects have been hypothesized to contribute to SRE transmission. To validate this hypothesis and to map the insect species potentially involved in SRE dispersal, we have analyzed the occurrence of SRE in insects recovered from potato fields over a period of 2 years. Twenty-eight yellow sticky traps were set up in 10 potato fields throughout Norway to attract and trap insects. Total DNA recovered from over 2,000 randomly chosen trapped insects was tested for SRE, using a specific quantitative PCR (qPCR) TaqMan assay, and insects that tested positive were identified by DNA barcoding. Although the occurrence of SRE-carrying insects varied, they were found in all the tested fields. While Delia species were dominant among the insects that carried the largest amount of SRE, more than 80 other SRE-carrying insect species were identified, and they had different levels of abundance. Additionally, the occurrence of SRE in three laboratory-reared insect species was analyzed, and this suggested that SRE are natural members of some insect microbiomes, with herbivorous Delia floralis carrying more SRE than the cabbage moth (Plutella xylostella) and carnivorous green lacewing larvae (Chrysoperla carnea). In summary, the high proportion, variety, and ubiquity of insects that carried SRE show the need to address this source of the pathogens to reduce the initial infection of seed material.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Heidi Udnes Aamot Ingeborg Klingen Simon Edwards May Bente Brurberg Toril Eklo Hege Særvold Steen Jafar Razzaghian Elisa Gauslaa Ingerd Skow HofgaardSammendrag
The plant pathogenic fungus Fusarium langsethiae produces the highly potent mycotoxins HT-2 and T-2. Since these toxins are frequently detected at high levels in oat grain lots, they pose a considerable risk for food and feed safety in Norway, as well as in other north European countries. To reduce the risk of HT-2/T- 2-contaminated grain lots to enter the food and feed chain, it is important to identify factors that influence F. langsethiae infection and mycotoxin development in oats. However, the epidemiology of F. langsethiae is unclear. A three-year survey was performed to reveal more of the life cycle of F. langsethiae and its interactions with oats, other Fusarium species, as well as insects, mites and weeds. We searched for inoculum sources by quantifying the amount of F. langsethiae DNA in crop residues, weeds, and soil sampled from a selection of oat-fields. To be able to define the onset of infection, we analysed the amount of F. langsethiae DNA in oat plant material sampled at selected growth stages (between booting and maturation), as well as the amount of F. langsethiae DNA and HT-2 and T-2 toxins in the mature grain. We also studied the presence of possible insect- and mite vectors sampled at the selected growth stages using Berlese funnel traps. The different types of materials were also analysed for the presence F. graminearum DNA, the most important deoxynivalenol producer observed in Norwegian cereals, and which presence has shown a striking lack of correlation with the presence of F. langsethiae in oat. Results show that F. langsethiae DNA may occur in the oat plant already before heading and flowering. Some F. langsethiae DNA was observed in crop residues and weeds, though at relatively low levels. No Fusarium DNA was detected in soil samples. Of the arthropods that were associated with the collected oat plants, aphids and thrips species were dominating. Further details will be given at the meeting.
Sammendrag
Sclerotinia stem rot (SSR) is the most important disease of oilseed Brassica crops in Norway. Fungicide applications should be aligned with the actual need for control, but the SSR prediction models used lack accuracy. We have studied the importance of precipitation, and the role of petal and leaf infection for SSR incidence by using data from Norwegian field and trap plant trials over several years. In the trials, SSR incidence ranged from 0 to 65%. Given an infection threshold of 25% SSR, regression and Receiver Operating Characteristics (ROC) analysis were used to evaluate different precipitation thresholds. The sum of precipitation two weeks before and during flowering appeared to be a poor predictor for SSR infection in our field and trap plant trials (P = 0.24, P = 0.11, respectively). Leaves from three levels (leaf one, three, five), and petals were collected at three to four different times during flowering from nine field sites over two years and tested for SSR infection with real-time PCR. Percentage total leaf and petal infection explained 57 and 45% of variation in SSR incidence, respectively. Examining the different leaves and petals separately, infection of leaf three sampled at full flowering showed the highest explanation of variation in later SSR incidence (R2 = 65%, P < 0.001). ROC analysis showed that given an infection threshold of 45%, both petal and leaf infection recommended spraying when spraying was actually needed. Combining information on petal and leaf infection during flowering with relevant microclimate factors in the canopy, instead of the sum of precipitation might improve prediction accuracy for SSR.
Forfattere
Gunn Strømeng Magne Nordang Skårn Kari Ørstad Arne Stensvand Katherine Ann Gredvig Nielsen May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Helminthosporium solani causes silver scurf, which affects the quality of potato. The biocontrol agent Clonostachys rosea greatly limited the severity of silver scurf symptoms and amount of H. solani genomic DNA in laboratory experiments. Transcriptomic analysis during interaction showed that H. solani gene expression was highly reduced when coinoculated with the biocontrol agent C. rosea, whereas gene expression of C. rosea was clearly boosted as a response to the pathogen. The most notable upregulated C. rosea genes were those encoding proteins involved in cellular response to oxidative stress, proteases, G-protein signaling, and the methyltransferase LaeA. The most notable potato response to both fungi was downregulation of defense-related genes and mitogen-activated protein kinase kinase kinases. At a later stage, this shifted, and most potato defense genes were turned on, especially those involved in terpenoid biosynthesis when H. solani was present. Some biocontrol-activated defense-related genes in potato were upregulated during early interaction with C. rosea alone that were not triggered by H. solani alone. Our results indicate that the reductions of silver scurf using C. rosea are probably due to a combination of mechanisms, including mycoparasitism, biocontrol-activated stimulation of plant defense mechanisms, microbial competition for nutrients, space, and antibiosis.
Forfattere
Raghuram Badmi Abdelhameed Elameen Håvard Eikemo May Bente Brurberg Carl Gunnar Fossdal Paal Krokene Tage ThorstensenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Merete Wiken Dees Renata Lebecka Juliana Perminow Robert Czajkowski Anna Grupa Agata Motyka Sabina Zoledowska Jadwiga Śliwka Ewa Lojkowska May Bente BrurbergSammendrag
Soft rot and blackleg of potato caused by pectinolytic bacteria lead to severe economic losses in potato production worldwide. To investigate the species composition of bacteria causing soft rot and black leg of potato in Norway and Poland, bacteria were isolated from potato tubers and stems. Forty-one Norwegian strains and 42 Polish strains that formed cavities on pectate medium were selected for potato tuber maceration assays and sequencing of three housekeeping genes (dnaX, icdA and mdh) for species identification and phylogenetic analysis. The distribution of the species causing soft rot and blackleg in Norway and Poland differed: we have demonstrated that mainly P. atrosepticum and P. c. subsp. carotovorum are the causal agents of soft rot and blackleg of potatoes in Norway, while P. wasabiae was identified as one of the most important soft rot pathogens in Poland. In contrast to the other European countries, D. solani seem not to be a major pathogen of potato in Norway and Poland. The Norwegian and Polish P. c. subsp. carotovorum and P. wasabiae strains did not cluster with type strains of the respective species in the phylogenetic analysis, which underlines the taxonomic complexity of the genus Pectobacterium. No correlation between the country of origin and clustering of the strains was observed. All strains tested in this study were able to macerate potato tissue. The ability to macerate potato tissue was significantly greater for the P. c. subsp. carotovorum and Dickeya spp., compared to P. atrosepticum and P. wasabiae.
Sammendrag
The genus Microbacterium contains bacteria that are ubiquitously distributed in various environments and includes plant-associated bacteria that are able to colonize tissue of agricultural crop plants. Here, we report the 3,508,491 bp complete genome sequence of Microbacterium sp. strain BH-3-3-3, isolated from conventionally grown lettuce (Lactuca sativa) from a field in Vestfold, Norway. The nucleotide sequence of this genome was deposited into NCBI GenBank under the accession CP017674.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hadush Tsehaye Beyene May Bente Brurberg Leif Sundheim Arne Tronsmo Dereje Assefa Anne Marte TronsmoSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig May Bente Brurberg Marina Usoltseva Åslög Dahl Agnar Kvalbein Karin Normann Jo Anne CrouchSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig May Bente Brurberg Marina Usoltseva Åslög Dahl Agnar Kvalbein Karin Normann Jo Anne CrouchSammendrag
Dollar spot is a destructive and widespread disease affecting most turfgrass species, but until recently it has been absent from the Scandinavian countries of northern Europe. In the fall of 2014, disease symptoms consistent with dollar spot were observed on a golf course fairway in Sweden. A fungus was isolated from symptomatic turf and identified as Sclerotinia homoeocarpa on the basis of ribosomal deoxyribonucleic acid (rDNA) internal transcribed spacer (ITS) sequences, morphology, and culture characteristics. The ITS sequence was identical to isolates of S. homoeocarpa from the eastern and midwestern United States. Koch’s postulates were fulfilled, confirming the S. homoeocarpa isolate as the causal agent. This is the first report of turfgrass dollar spot in Sweden and only the second report of the disease from Scandinavia. Because pesticides are rarely used in the cultivation of Scandinavian turfgrass, dollar spot disease may prove difficult to control through conventional means and potentially represents a major threat to the industry.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Merete Wiken Dees Simeon Rossmann Monica Skogen Vinh Hong Le Arnaud Lefrancois Abdelhameed Elameen Borghild Glorvigen Alison K. Lees Jan van der Wolf May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Rapport – Kartlegging av Phytophthora ramorum i 2016
Maria Herrero, Trond Rafoss, May Bente Brurberg
Sammendrag
Phytophthora ramorum er et patogen som kan gjøre skade på en rekke vertsplanter og som i Norge har status som karanteneskadegjører. I 2016 mottok NIBIO totalt 383 prøver fra Mattilsynet for analyse for P. ramorum. Prøvene ble analysert med real-time PCR spesifikk for P. ramorum og/eller ved isolering på semiselektivt medium PARP og påføgende mikroskoperng. Prøveantallet inkluderte prøver fra 13 importsendinger, og P. ramorum ble påvist i 6 av dem. En av de positive prøvene var av pyramidelyng (Pieris japonica) og de andre var av rododendron. Sendingene kom fra Belgia og Nederland. Det ble gjennomført kontroller i 40 planteskoler og hagesentre. I 11 av dem ble det påvist P. ramorum. I alt ble det analysert 98 prøver, og det ble påvist P. ramorum i 40 av de. Alle de positive prøvene var av rododendron. Planteskolene med påvisning var lokalisert i Øst-, Vest- og Midt-Norge. I seks av planteskolene ble det gjennomført en ‘baiting’-test av rotklumper fra planter som ikke viste Phytophthora-symptomer på blader eller kvister. I 6 rododendronprøver fra en av planteskolene ble det påvist P. ramorum etter ‘baiting’. Det ble analysert 234 prøver fra grøntanlegg, og det ble påvist P. ramorum i 55 av disse. Alle påvisningene var fra kystområder på Sør-Vestlandet, med unntak av en prøve fra Midt-Norge (Stjørdal)
Sammendrag
Bakterien Erwinia amylovora kan gjøre stor skade på eple, pære og prydbusker i rosefamilien. Bakterien infiserer primært fruktblomstene, men kan også angripe nye blader og skudd. Sykdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge i kjernefrukt (bortsett fra noen få tilfeller i privathager), kun i andre vertplanter som for eksempel mispelarter. Frem til november 2015 har import av vertplanter for pærebrann til Norge vært forbudt, men myndighetene har nå åpnet for import fra land hvor pærebrann er kjent å forekomme. Det var derfor ønskelig å få kunnskap om smittestatus i sendingene som i 2016 ble mottatt fra Nederland og Belgia. Disse sendingene bestod av om lag 150000 trær og grunnstammer av eple, Malus domestica. Det ble sendt inn og analysert 510 prøver (0,34%) fra Mattilsynets kontorer region Stor-Oslo, Region Øst og Region Sør og Vest. Alle prøver ble undersøkt med internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoder. Erwinia amylovora ble ikke påvist i noen av prøvene.
Sammendrag
Pære-visnesjuke regnes som en av de mest alvorlige sjukdommene på pære. Dette er en karanteneskadegjører i Norge som ble påvist her i landet for første gang i 2015. I 2016 har det blitt gjenomført et OK-program for denne skadegjøreren. Det ble totalt analysert 853 prøver i OK-programmet i 2016. Det ble totalt påvist pærevisnesjukefytoplasma i 72 av prøvene. Det ble påvist pærevisnesjukefytoplasma i 10 av 44 undersøkte frukthager.
Sammendrag
Bakterien Xanthomonas fragariae kan gjøre stor skade på jordbærplanter. Den ødelegger bladene, og kan i tillegg gi stygge, skjemmende flekker på begerbladene slik at kvaliteten på bærene blir dårlig. Sjukdommen har hittil ikke blitt påvist i Norge. I mange land med stor jordbærproduksjon har sjukdommen mange ganger ført til store tap. For å dokumentere status for Xanthomonas fragariae i Norge ble det på oppdrag av Mattilsynet gjennomført en landsomfattende kartleggingsundersøkelse i 2013, 2014 og 2015. Oppfølging av OK programmet i 2016 la først og fremst vekt på testing hos bærprodusenter med etablerte felt basert på importerte jordbærplanter. Virksomheter som startet produksjon basert på importerte planter i 2015 hadde høyest prioritet. Det ble sendt inn og analysert totalt 241 prøver fra Mattilsynets kontorer for Region Stor-Oslo, Region Øst, Region Midt og Region Sør-Vest. Alle prøver ble undersøkt med den internasjonalt anbefalte og anerkjente analysemetoden real-time PCR. Xanthomonas fragariae ble ikke påvist i noen av prøvene. Det er derfor grunn til å anta at denne skadegjøreren ikke finnes i Norge.
Sammendrag
Det har vært overvåknings- og kartleggingsprogram (OK-program) for heksekost i eple hvert år siden 2011. Denne rapporten beskriver resultatene fra testing i OK-programmet for heksekost i eple i 2015 og 2016. I disse årene ble kartleggingsarbeidet målrettet for å avdekke eventuell infeksjon i importert eplemateriale av grunnstammer, pisker og trær. Det ble analysert i alt 640 rotprøver fra importsendinger i 2015 og 2016. Det ble ikke påvist heksekost-infeksjon i noen av disse prøvene.
Forfattere
Anne-Kari Holm Abdelhameed Elameen Benedikte Watne Oliver Lars Olav Brandsæter Inger Sundheim Fløistad May Bente BrurbergSammendrag
Knowledge about the reproduction strategies of invasive species is fundamental for effective control. The invasive Fallopia taxa (Japanese knotweed s.l.) reproduce mainly clonally in Europe, and preventing spread of vegetative fragments is the most important control measure. However, high levels of genetic variation within the hybrid F. × bohemica indicate that hybridization and seed dispersal could be important. In Norway in northern Europe, it is assumed that these taxa do not reproduce sexually due to low temperatures in the autumn when the plants are flowering. The main objective of this study was to examine the genetic variation of invasive Fallopia taxa in selected areas in Norway in order to evaluate whether the taxa may reproduce by seeds in their most northerly distribution range in Europe. Fallopia stands from different localities in Norway were analyzed with respect to prevalence of taxa, and genetic variation within and between taxa was studied using amplified fragment length polymorphism (AFLP). Taxonomic identification based on morphology corresponded with identification based on simple sequence repeats (SSR) and DNA ploidy levels (8× F. japonica, 6× F. × bohemica and 4× F. sachalinensis). No genetic variation within F. japonica was detected. All F. × bohemica samples belonged to a single AFLP genotype, but one sample had a different SSR genotype. Two SSR genotypes of F. sachalinensis were also detected. Extremely low genetic variation within the invasive Fallopia taxa indicates that these taxa do not reproduce sexually in the region, suggesting that control efforts can be focused on preventing clonal spread. Climate warming may increase sexual reproduction of invasive Fallopia taxa in northern regions. The hermaphrodite F. × bohemica is a potential pollen source for the male-sterile parental species. Targeted eradication of the hybrid can therefore reduce the risk of increased sexual reproduction under future warmer climate.
Forfattere
Alemayehu Getachew Assefa Alemayehu Chala Ingerd Skow Hofgaard May Bente Brurberg Michael Sulyok Anne Marte TronsmoSammendrag
The natural occurrence of fungi, mycotoxins and fungal metabolites was investigated in 100 samples of maize grains collected from south and southwestern Ethiopia in 2015. The maize samples were contaminated by Fusarium, Aspergillus and Penicillium species. Using liquid chromatography tandem mass spectrometry 127 secondary metabolites were analysed. Zearalenone was the most prevalent mycotoxin, occurring in about 96% of the samples. Zearalenone sulfate was the second most prevalent, present in 81% of the samples. Fumonisin B1 was detected in 70% of the samples with a mean level of 606 μg kg−1 in positive samples, while FB2, FB3 and FB4 were detected in 62%, 51% and 60% of the maize samples with mean levels of 202, 136 and 85 μg kg−1, respectively. Up to 8% of the samples were contaminated with aflatoxins, with a maximum level of aflatoxin B1 of 513 μg kg−1. Results were higher than earlier reports for maize from Ethiopia.
Sammendrag
The genus Pectobacterium, which belongs to the bacterial family Enterobacteriaceae, contains numerous species that cause soft rot diseases in a wide range of plants. The species Pectobacterium carotovorum is highly heterogeneous, indicating a need for re-evaluation and a better classification of the species. PacBio was used for sequencing of two soft-rot-causing bacterial strains (NIBIO1006T and NIBIO1392), initially identified as P. carotovorum strains by fatty acid analysis and sequencing of three housekeeping genes (dnaX, icdA and mdh). Their taxonomic relationship to other Pectobacterium species was determined and the distance from any described species within the genus Pectobacterium was less than 94% average nucleotide identity (ANI). Based on ANI, phylogenetic data and genome-to-genome distance, strains NIBIO1006T, NIBIO1392 and NCPPB3395 are suggested to represent a novel species of the genus Pectobacterium, for which the name Pectobacterium polaris sp. nov. is proposed. The type strain is NIBIO1006T (=DSM 105255T=NCPPB 4611T).
Sammendrag
Mørk ringråte er en karantenesykdom på potet og angriper også andre planter i søtvierfamilien. Den er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum. Angrep av mørk ringråte fører til at potetplantens ledningsvev blir ødelagt og tilstoppet slik at riset visner, og det senere blir en brunfarget, ringformet råte i knollene. Skadegjøreren har ikke blitt påvist i Norge. Det er hvert år etydelig import av mat- og industripotet til Norge fra land hvor sykdommen forekommer. I sesong 2016 mottok NIBIO 160 prøver fra 13 forskjellig land og 47 forskjellige sorter. Disse ble analysert med den internasjonalt anerkjente metoden realtime PCR. Det ble ikke påvist smitte av mørk ringråte i noen av prøvene. Det ble analysert et relativt lite antall prøver i forhold til størrelsen på potetimporten i perioden, som kan stipuleres til om lag 60000 tonn.