Sammendrag

I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av soppmidler i bygg, hvete, setteløk, gulrot og solbær. Det er også presentert et forsøk med skadedyrmidler mot kålmøll i kinakål. I tillegg er det rapportert et forsøk mot bringebærbarkgallmygg og ferskenbladlus, et forsøk med kairomonfeller mot skadedyr i eple, og et forsøk med vekstregulering av juletrær.

Til dokument

Sammendrag

Several important vegetable crops grown outdoors in temperate climates in Europe can be damaged by the root-feeding larvae of Diptera (Delia radicum, Delia floralis, Chamaepsila rosae, Delia platura, Delia florilega, Delia antiqua). Knowledge of pest insect phenology is a key component of any Integrated Pest Management (IPM) strategy, and this review considers the methods used to monitor and forecast the occurrence of root-feeding flies as a basis for decision-making by growers and the ways that such information can be applied. It has highlighted some current management approaches where such information is very useful for decision support, for example, the management of C. rosae with insecticidal sprays and the management of all of these pests using crop covers. There are other approaches, particularly those that need to be applied at sowing or transplanting, where knowledge of pest phenology and abundance is less necessary. Going forward, it is likely that the number of insecticidal control options available to European vegetable growers will diminish and they will need to move from a strategy which often involves using a single ‘silver bullet’ to a combination of approaches/tools with partial effects (applied within an IPM framework). For the less-effective, combined methods, accurate information about pest phenology and abundance and reliable decision support are likely to be extremely important.

Sammendrag

Glansbiller er de viktigste skadedyrene i oljevekster, og større angrep kan forårsake store økonomisk tap på grunn av redusert skulpedannelse. De siste årene har billene utviklet resistens mot kjemiske midler mange steder, og det skaper utfordringer for bekjempelsen

Sammendrag

Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....

Sammendrag

I 2016 er det utført 6 forsøk med 8 kjemiske skadedyrmidler, 2 biologiske skadedyrmidler, 2 feromonpreparater og 5 vekstregulerende preparater. Effekten er undersøkt mot kålmøll i kål,bladlus i erter, ulike viklerarter i eple, vanlig pæresuger i pære, og for vekstregulering i sommerblomster. Preparatene hadde varierende virkning og det vurderes om forsøkene skal videreføres. Det er også et pågående forsøk mot gransnutebille i skogplanteskole fra 2015 som avsluttes og rapporteres i 2017.

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.

Sammendrag

Bekjempelsesmidler som har vært brukt mot kålfluene i mange tiår vil nå forsvinne fra markedet. Dette har ført med seg en kjempeutfordring i å finne nye metoder og midler for denne bekjempelsen. Et prosjekt ble startet opp i 2004 ved Planteforsk (nå Bioforsk) og Landbrukets forsøksringer (LFR) for å utforske flere metoder, inkludert nye skadedyrmidler. I tillegg er det i 2005 startet et prosjekt som er eid av Norges Gartnerforbund som tar opp samme problematikk, men med fokus mot kålrotproduksjon.