Sammendrag

The abundance of Juncus effusus (soft rush) and Juncus conglomeratus (compact rush) has increased in coastal grasslands in Norway over recent decades, and their spread has coincided with increased precipitation in the region. Especially in water‐saturated, peaty soils, it appears from field observations that productive grasses cannot compete effectively with such rapidly growing rush plants. In autumn–winters of 2012–2013 and 2013–2014, a four‐factor, randomised block greenhouse experiment was performed to investigate the effect of different soil moisture regimes and organic matter contents on competition between these rush species and smooth meadow‐grass (Poa pratensis). The rush species were grown in monoculture and in competition with the meadow‐grass, using the equivalent of full and half the recommended seed rate for the latter. After about three months, above‐ and below‐ground dry matter was measured. J. effusus had more vigorous growth, producing on average 23–40% greater biomass in both fractions than J. conglomeratus. The competitive ability of both rush species declined with decreasing soil moisture; at the lowest levels of soil moisture, growth reductions were up to 93% in J. conglomeratus and 74% in J. effusus. Increasing water level in peat–sand mixture decreased competivitiveness of meadow‐grass, while pure peat, when moist, completely impeded its below‐ground development. These results show that control of rush plants through management may only be achieved if basic soil limitations have been resolved.

Sammendrag

Det er nylig funnet nedsatt følsomhet og resistens mot enkelte plantevernmidler hos veksthusspinnmidd fra fem norske bær-produsenter. Dette kan bety at vi har et begynnende resistensproblem. For å unngå å få stor bekjempelsesproblemer er det viktig å bruke kjemiske midler minst mulig og på en måte som holder resistensen i sjakk.

Sammendrag

Creeping perennial weeds are of major concern in organically grown cereals. In the present study, the effects of different timing of mouldboard ploughing with or without a preceding stubble cultivation period, on weeds and spring cereals were studied. The experiments were conducted at two sites in Norway during a two and three-year period, respectively, with the treatments repeated on the same plots. The soil cultivation treatments were a stubble disc-harrowing cultivation period followed by mouldboard ploughing and only mouldboard ploughing. The timing of the treatments were autumn or spring. The density and biomass of the aboveground shoots of Cirsium arvense (L.) Scop., Elymus repens (L.) Gould, Sonchus arvensis L. and Stachys palustris L. as well as the total aboveground biomass of the spring cereal crop (oats) were assessed. The control efficiency of C. arvense and S. arvensis was closely related to timing of the cultivation treatments. Cultivation in spring decreased the population of C. arvense and S. arvensis compared to autumn cultivation. For E. repens, timing of the treatments had no significant effect: the important factor was whether stubble cultivation was carried out (best control) or not. The overall best strategy for controlling the present perennial weed population was stubble cultivation followed by ploughing in spring. However, the associated relative late sowing of the spring cereal crop and lowered crop biomass, were important drawbacks.

Sammendrag

Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av ugrasmidler utført på oppdrag fra Mattilsynet i 2012. Inkludert i rapporten er også forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet1 hvis ikke annet er nevnt. Dette innebærer at det er utarbeidet skriftlige prosedyrer for nesten alle arbeidsprosesser. Disse prosedyrene, kalt standardforskrifter (SF’er), er samlet i en kvalitetshåndbok. Denne er delt ut til alle personer som arbeider med utprøving av plantevernmidler. De samme personene har også vært med på et endagskurs i GEP-arbeid.

Sammendrag

Ugras vokser ofte flekkvis og sprøyting gir ikke meravling i alle deler av kornåkeren. Derfor er sprøyting etter behov, eller flekksprøyting, en god løsning. For å praktisere flekksprøyting er kamerabasert styring av åkersprøyta nødvendig. Foredraget gir innblikk i et KMB prosjekt som utvikler kamerabaserte skadeterskler for flekksprøyting av frøugras i korn.

Sammendrag

Overvintringsskader i eng ser ut til å være et tiltakende problem i deler av landet. Slike vinterskader kan være forårsaket av ustabilt snødekke, lave temperaturer, isdekke og patogener. Etter overvintringsskader er det viktig å få grasmarka raskt i produksjon for å få tilstrekkelig med grovfor. Tradisjonell fornying med pløying er kostbart og tidkrevende. Direktesåing kan derfor være et interessant alternativ, men både praktiske erfaringer og forskning har vist at direktesåing kan være vanskelig å lykkes med. Bakgrunnen for denne undersøkelsen var derfor å belyse om ulike typer vinterskader kan medføre at veksthemmende stoffer blir tilført jorden, og om dette kan forklare de variable erfaringene med direktsåing om våren etter vinterskade. Forsøk med vannektstraksjon av jord etter ulike typer simulert vinterskade og testing av ekstraktene i ulike typer bioassay, ble gjennomført i vekstrom og i laboratorium. Patogener (snømugg) drepte ikke graset (hundegras og engkvein) i vår undersøkelse, og det ble heller ikke påvist noe veksthemmende virking av ekstrakter fra denne behandlingen. Selv om både isdekke og lave temperaturer drepte de to grasartene, ble veksthemming utelukkende funnet av vannekstrakter etter isdekkebehandling. Denne undersøkelsen viste at det kan være veksthemmende stoff i jorda, spesielt smørsyre, etter isdekke, og at dette kan forårsake dårlig etablering av direktesådd grasmark. I slike tilfeller kan det være aktuelt å utsette såing av graset kanskje 1-2 uker, men dette kan ha den ulempen at det blir for lite spirefukt i jorda.

Sammendrag

Vi ønsket å undersøke hvorfor det i enkelte år er observert kortere og lysere åker rundt store overvintra og sprøyta balderbråplanter. På laboratotiet testa vi en eventuell veksthemmende effekt ved å måle rotlengden ved spiring av reddikfrø i ekstrakt fra øverste 10 cm jord. I prøver tatt nær sprøyta balderbråplanter ble det påvist både veksthemming (1998), vekstfremming (2000) og ingen effekt (1999) på vekst av reddikrøtter. Derimot ble det funnet en veksthemmende effekt av ugrasmidlene, mer av Ariane S enn av Express. Antall soppkolonier i jorda var høyere i nærheten av balderbråplantene i 1998 og "99 enn lenger ifra, mens bildet i 2000 var motsatt. Det ble påvist sammenheng mellom antall soppkolonier og veksthemming, og begge variablene var påvirket av klima. Ut fra denne undersøkelsen kan en ikke trekke noen sikre konklusjoner om hva en veksthemming på kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter kan skyldes.

Sammendrag

Bakgrunnen for arbeidet har vært å finne nye belgvekstarter som er velegnet for bruk som dekkekultur i økologisk grønnsaksproduksjon. Av de undersøkte artene har lodnevikke og legesteinkløver utmerket seg som de mest lovende. For lodnevikke bør man bruke sorten "Hungvillosa" hvis man har tilgang til denne.  Best såtid er fra ettersommer og frem mot begynnelsen av september. Lodnevikka bør få stå urørt utover vår og tidligsommer for å utnytte den kraftige veksten denne arten har på denne tiden. Ut fra erfaringer så langt, bør lodnevikkebestandet ikke bare kappes ned, men også freses inn i jorda og dermed brukes som grønngjødsling. Legesteinkløver er et ganske nytt bekjentskap for jordbruket i Norge, men denne arten har flere egenskaper som kan gjøre den interessant: Svært god overvintringsevne, stor biomasseproduksjon og gunstig virkning på jordstrukturen kan nevnes. Spesielt for legesteinkløver gjenstår en undersøkelser før vi kan fortelle hvordan denne veksten på best mulig måte kan integreres inn i omløpet.

Sammendrag

Av de ulike typer overvintringsskader, frostskader, soppskader og isdekkeskader, ser det ut til at isdekke gir størst fare for opphopning av veksthemmende forbindelser i jorda. Ettersom både innhold av veksthemmende stoffer og konkurransetrykket øker utover vekstsesongen, er det sannsynligvis riktig å satse på direktesåing så tidlig som mulig om våren når jordfuktigheten er mest lagelig for spiring.