Matthias Koesling
Forsker
(+47) 943 74 616
matthias.koesling@nibio.no
Sted
Tingvoll
Besøksadresse
Gunnars veg 6, 6630 Tingvoll
Biografi
- Livsløpsanalyse (Life Cycle Assessment - LCA)
- Melkeproduksjon
- Sauehold
- Fôrvekster og korn
- Makroalgedyrking
- inkludering av maskiner og bygninger
- innføring i LCA for studenter og elever
- FARMnor (Flow Analysis and Resource Management): vedlikehold og videreutvikling av LCA-modellen
- Klimagassutslipp ved bruk av GWP, GWP* og GTP; vanligvis for en 100-års horisont
- Kombinasjon av LCA og økonomisk analyse
- Økologisk produksjon
- Spørreundersøkelser; kvantitativ og kvalitativ
- Forsøksarbeid; korn og fôrvekster; sorter, gjødsling, urasregulering
- Dr. agr. (Doctor of Agricultural Sciences) ved fakultetet for økologisk landbruk, Universität Kassel (2017).
- Diplom-Agraringenieur (tilsvarer master of science) ved fakultetet for landbruk og ernæring, Christian Albrechts Universität Kiel (1993).
- Fagbrev som agronom, ved Landwirtschaftskammer Schleswig-Holstein (1986).
Medlem:
Medlem av EGTOP (Expert group for technical advice on organic production) for EU-kommisjonen under direktoratet for landbruk og distriktsutvikling siden 2022.
Forfattere
Narta Elshani Steffen Adler Tidåker, Pernilla Jon Kristian Sommerseth Matthias Koesling Håvard SteinshamnSammendrag
Green biorefineries (GBRs) aim to reduce reliance on imported feed by extracting protein from forage. Their environmental performance depends on co-product utilization, including the pulp which contains up to 70% of the original biomass dry matter. Using a life cycle assessment approach, we compared a conventional dairy system with two GBR-integrated systems differing in land availability for forage production, where pulp fraction replaced forage in cattle diets, adjusted using the Nordic Feed Evaluation System. Both GBR-integrated systems showed higher environmental impacts per kg milk than the conventional, driven by increased concentrate feed inputs or expanded land use for forage production to maintain milk production. Impact increased by up to 7% and 8% for global warming potential and land use, respectively, while other impact categories showed similar or even higher increases. Substituting soybean meal elsewhere with GBR-produced protein concentrate partially offset these impacts but was insufficient to reduce impacts below the conventional system. In a sensitivity analysis, neither a higher feeding value for pulp nor a higher-impact assumption for the avoided soybean meal alone was enough to bring impacts below the conventional system. Only when both were combined did global warming potential and land use fall below conventional, by 5%.
Sammendrag
Beitebruk er viktig for ressursutnyttelse, selvforsyning, dyrevelferd og kulturlandskap, og det er et politisk mål å øke beiting. Klimaeffektene av beiting har imidlertid vært lite vektlagt. Rapporten sammenstiller kunnskap om hvordan beitedyr påvirker klima gjennom både klimagassutslipp og endringer i vegetasjon og areal. Effektene varierer betydelig mellom arealtyper, beitetrykk, dyreslag og lokale forhold, noe som gjør det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. I klimagassregnskapet er beiting særlig relevant for arealbruksendringer, som avskoging til beite og utslipp fra tidligere drenert myr. Effekter på enterisk metan og utslipp fra husdyrgjødsel er relativt små, selv om enkelte norske studier antyder noe lavere metanutslipp ved godt beite på fulldyrka jord. Biogeofysiske effekter som albedo er lite kartlagt, men kan ha nedkjølende effekt i noen områder. Rapporten peker på to hovedutfordringer: behov for sterkere insentiver til å bruke eksisterende innmarksbeiter fremfor nyrydding, og potensial for mer beiting av melkekyr på fulldyrka jord. Det trengs mer forskning for å bedre beregne effekter av beiting i klimagassregnskapet, særlig knyttet til enterisk metan, jordkarbon og beitetrykk i utmark.
Sammendrag
Dette foredraget er en oppsummering av resultat fra tre gårdsstudieprosjekt som sammenligner indikatorer for miljømessig bærekraft på gårder som driver økologisk og konvensjonell melkeproduksjon. Det ble holdt på Økologikongressen 10. februar 2006 på Gardermoen
Divisjon for matproduksjon og samfunn
OceanGreen: Maximizing Economic Value through Restored Kelp Forests and Sustainable Fisheries
Målet med OceanGreen er å finne metoder for å gjenopprette tareskoger i Nord-Norge, gjennom bærekraftig høsting av kråkeboller. I prosjektet vil en også undersøke hvordan en kan lage verdifulle industriprodukter av de enkelte fraksjonene i den høstede biomassen. OceanGreen eies av Ava Ocean. Lenke til prosjektsiden hos Ava Ocean finner du til venstre på siden.
Divisjon for matproduksjon og samfunn
OceanGreen: Maximizing Economic Value through Restored Kelp Forests and Sustainable Fisheries
The OceanGreen project aims to restore and protect kelp forests along the Norwegian coast, develop sea urchin removal technologies, and create commercially viable products from harvested sea urchins. It focuses on kelp forest restoration, scalable technologies, sea urchin utilisation, collaboration, and coastal community revitalisation. Ava Ocean is the project owner, you'll find a link to their their project-site on the left side of this page.