Bolette Bele
Forsker
(+47) 911 95 359
bolette.bele@nibio.no
Sted
Trondheim
Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7030 Trondheim
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Bolette Bele Bjørn Egil Flø Elin Blütecher Synnøve Grenne Marie Uhlen Maurset Pål ThorvaldsenSammendrag
Slåttemarkene er en kritisk trua naturtype som er avhengig av skjøtsel. I all hovedsak er det grunneieren selv som gjennomfører skjøtselstiltakene og som tar vare på det biologiske mangfoldet. Tilskudd til skjøtselsarbeidet gis via Miljødirektoratets og Landbruksdirektoratets ordninger.
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim Bolette Bele Bjørn Egil Flø Elin Blütecher Synnøve Grenne Marie Uhlen Maurset Pål ThorvaldsenSammendrag
Slåttemark er en kritisk trua og utvalgt naturtype med egen handlingsplan som er avhengig av skjøtsel. Oppfølgingen skjer etter «Arvesølvmetoden» der det i all hovedsak er grunneieren sjøl som gjennomfører skjøtselstiltakene og derigjennom tar vare på det biologiske mangfoldet. Tilskudd til skjøtselsarbeid gis gjennom ordninger hos Miljødirektoratet som bygger på skjøtselsplan og hos Landbruksdirektoratet som ikke vektlegger skjøtselsplan. Målsetningen i dette prosjektet har vært å undersøke hvordan grunneiermedvirkningen fungerer i skjøtselsplanprosesser og hva som motiverer de grunneierne som driver med skjøtsel, uavhengig av om de har skjøtselsplan eller ikke. Datagrunnlaget er samla inn gjennom en spørreundersøkelse og intervjuer. Resultatene viser at grunneierne ofte er godt involvert i skjøtselsplanprosessen, med god informasjon og mulighet til å påvirke og bidra. De fleste opplever positive effekter av skjøtselstiltakene, noe som styrker motivasjonen til fortsatt arbeid. Negative erfaringer med manglende inkludering forekommer likevel, noe som bør tas til etterretning for å forbedre den videre oppfølgingen av slåttemarkene.
Forfattere
Bolette BeleSammendrag
Foredraget ga en innføring i historia til seterbruket i Norge og utviklingen av driftssystemet fram til i dag. Det ble satt fokus på interaksjonene mellom natur- og kultur, og blant annet ble det lagt vekt på lokalhistorien og den tidligere og varierte bruken av naturressursene. Det ble vist eksempler på hvorfor det er nødvendig å anvende et landskapsperspektiv når verdiene i dette landskapet skal tas vare på. Videre ble lagt vekt på betydningen av tradisjonell økologisk kunnskap (immateriell kulturarv) i arbeidet med å ta vare på biologisk mangfold og semi-naturlige kulturmarkstyper. Slik tradisjonskunnskap forsvinner nå raskt etter hvert som kulturbærerne blir færre. Til slutt ble det vist eksempler på hvilke faktorer som kan bidra til spesifikke og lokale egenskaper ("terroir") i seterproduktene, som også representerer et møte mellom natur og kultur.
