Bolette Bele

Forsker

(+47) 911 95 359
bolette.bele@nibio.no

Sted
Trondheim

Besøksadresse
Klæbuveien 153, bygg C 1.etasje, 7031 Trondheim

Sammendrag

På fjället och i skogarna i Sverige och Norge betar fortfarande kor och getter med skällor som pinglar. De är inte så många som de en gång var under fäbodbrukets glansdagar, men de finns fortfarande. I de norska fjällen betar dessutom ett stort antal får. Betesdriften utgör en viktig del av vårt folkliga kulturarv. Fäbodbrukets och utmarkens djur påverkar vegetationen på skogen och fjället och skapar därmed livsmiljöer för en mängd andra organismer. Fäbodlandskapet är fullt av spår från människans äldre bruk av naturresurserna. Kulturarv i form av byggnader och fasta fornlämningar, men också i form av biologiska kulturarv. När djuren betar bort gräs och buskar så kan exempelvis olika konkurrenssvaga blommor ta plats, såsom kattfot, orkidéer och gentianor, men också olika färgglada ängssvampar. Organismer vars närvaro i landskapet utgör ett bevis för vår hävdhistoria i fäbodlandskapet. Traditionell ekologisk kunskap, platsnamn, växtanvändning och historier knutna till fäbodbruket utgör dessutom en del av vårt immateriella kulturarv. Inom fäbodbruket används fortfarande kulning, näverlur och vallhorn i vardagen...

Sammendrag

Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker nå å bytte ut kortklipte, monotone plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevende enn plen fordi den oftest bare skal slås en gang i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv; å skape ei blomstereng er ikke gjort i en handvending. De gamle, artsrike slåtteengene i kulturlandskapet er blitt til gjennom flere generasjoners høsting av vinterfôr, der det ikke ble brukt kunstgjødsel eller plantevernmidler. De ble holdt i hevd med ei ‘gammeldags’ og sein slåttonn og ofte i kombinasjon med beiting både om våren og høsten. Disse økologiske forholdene er umulige å gjenskape på kort tid, men ved å sette inn de rette tiltakene kan vi etterligne forholdene i de artsrike slåttemarkene og starte en prosess for å legge til rette for flere blomsterrike areal i Midt-Norge.

Til dokument

Sammendrag

Semi-naturlige kulturmarker som holdes i hevd ved hjelp av slått og beiting er ofte svært artsrike. Ved at produksjonen i kulturmarksengene høstes årlig, legges forholdene godt til rette for mange små og konkurransesvake arter. I dag er det mye som tyder på at mosedekket er økende i de artsrike slåttemarkene, og at dette på lang sikt kan få negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet...

Til dokument

Sammendrag

Rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet «Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng – utprøving av metoder som ivaretar det biologiske mangfoldet». Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet, og ble gjennomført i Trøndelag og Møre og Romsdal i perioden 2016 – 2019. Utfordringen med tett mosedekke er ingen ny problemstilling, men stadig flere rapporterer nå om at dette har blitt et økende problem i de artsrike slåttemarkene, til tross for at de skjøttes. På sikt kan denne utviklinga få negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, fordi det tette mosedekket fører til mangel på egna frøspiringshabitater for gras og urter. Målsetningen med prosjektet var derfor å teste ut ulike metoder som kan egne seg for å bekjempe det tette mosedekket, og samtidig undersøke hvilke effekter de ulike tiltakene har for artsmangfoldet. Hvilke konsekvenser det tette mosedekket har for frøspiringen ble også undersøkt...….

Til dokument

Sammendrag

Utfordringene med tett mosedekke i kulturmarksengene er ingen ny problemstilling for norske bønder. Likevel har stadig flere gårdbrukere rapportert om at utfordringene med mose er et økende problem, og da spesielt i artsrike slåttemarker. Problematikken med mose har ofte blitt koblet opp mot manglende beitedyr og redusert næringstilførsel, men i dette prosjektet finner vi store variasjoner i næringsstatusen til jorda uten at dette kan kobles direkte til utfordringene med mose.....

Sammendrag

I rapporten er tilstanden med hensyn til forekomst av fremmede skadelige karplanter (FSK) i naturtypene sanddynemark, åpen grunnlendt kalkmark, kulturmarkseng, kystlynghei og høstingsskog gått gjennom. Resultatene viser omfattende problemer i alle naturtypene, men først og fremst i tettbygd strøk og i Sør Norge. Mot nord avtar problemene, men det er trolig store mørketall i datasettet på grunn av mangelfull kartlegging og innrapportering av funn. Rapporten foreslår på grunnlag av gjennomgangen en rekke tiltak både i naturtypene og for jordbrukslandskapet på et generelt grunnlag. Rapporten går i mindre grad inn på tiltak innenfor bebyggelse og i tettbygd strøk.

Til dokument

Sammendrag

Interest in localized agri-food systems has grown significantly in recent years. They are associated with several benefits and are seen as important for rural development. An important share of the academic debate addresses the contribution of localized food systems to the current and/or future sustainability of agriculture. Sustainability is defined in several ways, but many scholars recognize that sustainability can only be achieved by a combination of socio-economic, cultural, and environmental aspects. However, the attributes and indicators used for sustainability analyses also differ. Biodiversity is, for instance, often not included in analyses of environmental sustainability even if biodiversity is of crucial importance for longer-term ecological sustainability. To contribute to the debate about the importance of localized food production for sustainability from the environmental point of view, specifically with regard to biodiversity, this is therefore discussed based on the results of several studies presented in this paper. The studies focus on Nordic low-intensity livestock systems related to species-rich semi-natural grasslands. All the studies show that low-intensive agriculture and use of semi-natural grasslands may play an important role in maintaining biodiversity on both small and large scales. They also show that milk and dairy products from free-ranging livestock in heterogeneous landscapes with semi-natural grasslands may have a unique quality associated with local grazing resources. Thus, producers can combine production of food of documented high nutritional and gastronomic value with maintenance of biodiversity, i.e., localized agri-food production based on low-intensive agriculture systems and semi-natural grasslands may be a win-win recipe for both farmers and the society.

Sammendrag

Denne rapporten inneholder ei revidert skjøtselsplan for slåttemarka på Fosshammer i Stjørdal kommune, Trøndelag. Skjøtselsplana er utarbeidet i samsvar med Handlingsplan for slåttemark på oppdrag fra Stjørdal kommune og Fylkesmannen i Trøndelag.

Sammendrag

Tradisjonelt var bruken av arealene omkring gårdene og i utmarka svært variert og strakk seg over store områder. Siden vinterfôret var den begrensende faktoren i forhold til hvor mange dyr man kunne livberge, ble fôret henta fra fjerne og nære slåttearealer. Disse arealene ble vanligvis også beita både vår og høst. Til sammenligning med den tradisjonelle bruken, blir mange slåttemarker i dag skjøtta på en sterkt forenkla måte. De slåtteengene vi har igjen er dessuten ofte små og ligger spredt i landskapet. Så spørsmålet blir hvordan vi best kan ta vare på de små flekkene vi har igjen med slåttemark for framtida?

Sammendrag

Slåttonna var en svært arbeidskrevende periode og kunne ta lang tid, gjerne 4-6 uker på arealene nær gården. Det var vanlig å gjøre unna slåtten på innmarka først, før man fortsatte å slå i utmarka og oppover i fjellet. Enkelte steder foregikk likevel slåtten på stø- lene først, fordi vårbeitinga medførte senere slått av innmarka. Utmarksslåtten eller markaslåtten kunne vare helt til frosten kom eller gjerne enda lengre. Med overgangen til kunsteng og kunstgjødsel ble avlingene på innmarka større, og seter- og utmarkslåtten etter hvert gjort overflødig.

Sammendrag

Tilrådinga til generell del og mal for heilskaplege kulturlandskap er utarbeidd på oppdrag frå Miljødirektoratet. Rapporten skildrar ulike verdiar i kulturlandskapet, gjev generelle råd om restaurering og skjøtsel, samt skildrar prosessen fram mot ei slik skjøtselsplan. I arbeidet er det nytta dømer frå skjøtselsplanene for Mørkridsdalen landskapsvernområde i Luster og Mysubytta landskapsvernområde i Skjåk. Desse skjøtselsplanene vart utarbeidd parallelt med malen, og på oppdrag frå Breheimen Nasjonalparkstyre. Den generelle delen vil kunne inngå som ei innleiing ved utarbeiding av skjøtselsplaner for liknande heilskaplege kulturlandskap.

Sammendrag

NIBIO, avdeling kulturlandskap og biomangfold og Norsk Landbruksrådgiving er nå i gang med et prosjekt som skal teste ut forskjellige metoder mot tett mosedekke i artsrik kulturmarkseng. Prosjektet er 3-årig, og har mottatt støtte fra Landbruksdirektoratet, gjennom Klima og miljøprogrammet.

Til dokument

Sammendrag

Mountain tourism depends intensively on the quality of the landscape. In recent years, the Norwegian Trekking Association has focused on local food products at their staffed lodges and it uses the slogan “eat the view.” Such a strategy raises the focus on the agricultural use of the land and the quality of the products. Several Norwegian studies were carried out to investigate the quality of different mountain products and connections with vegetation types and grazing behavior. The results show that milk and meat products from animals grazing on alpine rangelands have improved quality compared to “normal” products. A healthier fatty acid composition and a higher content of secondary plant metabolites were characteristic of mountain products. Furthermore, grazing is of the utmost importance for the maintenance of open mountain landscapes and the biodiversity that is dependent on such landscapes. Maintaining traditional grazing systems also secures the preservation of traditional ecological knowledge about utilizing natural resources. Mountain tourism experiences could be improved and enhanced by documenting and telling the unique story of these complex connections between mountain landscapes, biodiversity, agricultural traditions, and local food products.

Sammendrag

Utkastet til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Mysubytta landskapsvernområde er utarbeidd på oppdrag frå Breheimen Nasjonalparkstyre. På oppdrag frå Miljødirektoratet vart det samtidig utarbeida eit utkast til Generell del og mal for korleis ein kan gjennomføre lokale prosessar som fører fram til denne typen skjøtselsplanar. Denne rapporten inneheld både Generell del som inneheld råd om restaurering og skjøtsel av kulturavhengige naturtypar og ein Spesiell del som omhandlar dei spesifikke naturtypane i Mysubytta. Rapporten er utarbeida som eit utkast til Breheimen Nasjonalparkstyre, som seinare skal gjere vedtak om endeleg skjøtselsplan for Mysubytta.

Sammendrag

Utkastet til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Mørkridsdalen landskapsvernområde er utarbeidd på oppdrag frå Breheimen Nasjonalparkstyre. På oppdrag frå Miljødirektoratet vart det samtidig utarbeida eit utkast til Generell del og mal for korleis ein kan gjennomføre lokale prosessar som fører fram til denne typen skjøtselsplanar. Denne rapporten inneheld både Generell del som inneheld råd om restaurering og skjøtsel av kulturavhengige naturtypar og ein Spesiell del som omhandlar dei spesifikke naturtypane i Mørkridsdalen. Rapporten er utarbeida som eit utkast til Breheimen Nasjonalparkstyre, som seinare skal gjere vedtak om endeleg skjøtselsplan for Mørkridsdalen.

Til dokument

Sammendrag

I et norsk-svensk samarbeid er NIBIO, Centrum för biologisk mångfald (CBM), Södertörns högskola og en rekke andre samarbeids-partnere i gang med Interreg-prosjektet «Biologisk kulturarv som bærekraftig verdiskaper». Målsetningen med prosjektet er å utvikle gode eksempler på hvordan naturressurser og biologisk kulturarv kan anvendes som ressurs for lokal verdiskaping. Prosjektet har tilknytning til Interregs innsatsområde Natur og kultur, og er et 3-årig prosjekt.

Sammendrag

Terroir characteristics of local food products are sometimes a result of ecosystem services from special nature types as mountain semi-natural grasslands. Several environmental conditions such as climate, topography, location above sea level, geology and soil are important factors defining frames for different vegetation types and available fodder resources in mountain areas. In addition, cultural traditions and a great variety in human land use systems are important determinants for grassland biodiversity. Results from several Norwegian studies show that species rich mountain pastures improve local food quality.

Sammendrag

Rapporten inneholder naturtypebeskrivelse for slåttemarka på Schivevollen, som ligger sør for Jonsvatnet i Trondheim kommune. Beskrivelsen er basert på tidligere registreringer utført av Planteforsk, som utarbeidde en skjøtselsplan for området i 2005. I tillegg legges registreringer av beitemarkssopp utført av Trondheim Sopp- og Nyttevekstforening også til grunn for beskrivelsen og verdisettingen.

Sammendrag

Rapporten oppsummerer resultater fra arbeidet med re-kartlegging og tilstandsvurdering av nasjonalt verdifulle kulturlandskap, gjennomført på oppdrag av Miljødirektoratet i 2015. Det er gjennomført tilstandsvurderinger og gitt forslag til grensejusteringer for et utvalg lokaliteter i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Hedmark. I prosjektet har det vært et tett samarbeid med involverte fylker, kommuner og grunneiere.

Til dokument

Sammendrag

The objective of this pilot study was to compare resource use in a mountainous summer farming landscape between old and modern dairy cow breeds during a five-day period. The modern breed used a larger part of the landscape than the old breed, most likely due to differences in habitat patterns. The old breed group preferred semi-natural pastures, while the modern breed preferred overgrown semi-natural meadows, intermediate fen, intermediate wooded fen, and grass-rich sub-alpine birch woodland. Both breeds spent most time grazing grasses, but the modern breed showed a higher frequency of grasses and Vaccinium myrtillus in its diet, while the old breed showed a higher frequency of bushes and trees. The pilot study shows some trends supplementing and strengthening earlier results on how modern and traditional cattle breeds are differing in their impact on vegetation based on their use of space and their different diets.

Sammendrag

Forskning og utvikling knyttet til «terroir» og «terroirprodukter» skjer både innenfor samfunnsfaglige og naturfaglige forskningsmiljøer. Bioforsk har i tre år hatt en tverrfaglig, intern forskergruppe som har prøvd å definere nærmere hva «terroir» kan bety under norske forhold og hvilke forskningsoppgaver vi som landbruksforskere kan bidra med ved utvikling av norske, animalske «terroirprodukter», det vil si produkter med lokale særpreg. I denne publikasjonen har vi fokusert på faktorer vi kjenner til fra vårt naturfaglige ståsted og som vi mener er relevante i forhold til produktkvalitet og terroir. Bioforsk sin rolle vil først og fremst ligge i å kunne dokumentere miljømessige og genetiske faktorer knyttet til produktenes egenskaper, f.eks. hvordan egenskapene påvirkes av jord- og klimatiske forhold, ulike beitetyper/fôringsregimer og ulike driftsformer. Tradisjonell økologisk kunnskap som inkluderer erfaringsbasert kunnskap om bruken av naturressursene vil også kunne dokumenteres og bidra til matidentiteten. Bioforsk kan tilby forskerkompetanse i bl.a. vegetasjonsøkologi, beiteøkologi, tradisjonell økologisk kunnskap, plantefysiologi, grovfôrkvalitet, husdyrfysiologi og dyrevelferd i arbeidet med å dokumentere sammenhenger mellom naturgrunnlag, driftsformer og særskilte kvaliteter ved stedegne kjøtt- og melkeprodukter. Slik dokumentasjon gir økt kunnskap og merverdi til produktet og utgjør en ressurs med tanke på merkevarebyggingen. Vi søker gjerne samarbeid med bl.a. samfunnsfaglige forskningsmiljøer, forskere innen matkvalitet og ernæring, produsenter, samvirker, kokker og varehandel for å oppnå en større felles forståelse og kunnskap om terroirprodukter og deres eksisterende eller potensielle betydning for næringsaktører, lokalsamfunn, forbrukere og samfunnet forøvrig.

Sammendrag

Denne rapporten beskriver en plan for skjøtsel av gnr./bnr. 7/7 i Malvik kommune som ivaretar hensynet til kulturminner, vegetasjon og ferdsel. Det er tidligere påvist syv gravrøyser i det aktuelle området. Området inneholdt tidligere hovedsakelig granskog, men flere stormer de siste tre årene har blåst ned en betydelig del av skogen og det er utført hogst av vindfallet. Malvikodden har også en del ferdsel knyttet til rekreasjon og friluftsopplevelser. Av den grunn ønsker Fylkeskommunen, Malvik kommune og grunneier i fellesskap en skjøtselsplan som et tiltak for å få en samlet forvaltning av området med hensyn til kulturminner, vegetasjon og ferdsel.

Sammendrag

Historiskt sett har utmarkerna i Norden använts som betesmark och/eller för fodertäkt och de har därför haft en stor roll i hushållningen. Samtidigt har denna hävd lett till ett kulturlandskap med hävdgynnade arter och strukturer, ett kulturlandskap som har stora natur- och kulturvärden, men också betydande turistiska värden. Under 1900-talet har samhällets strukturomvandling lett till en successiv avveckling av detta utmarksbruk, vilket också resulterat i en förändring av landskapsbilden och även den biologiska mångfaldens sammansättning. Denna utveckling fortskrider fortfarande idag. Projektet har haft som syfte att synliggöra den potential som utmarken utgör för samhället idag och i framtiden och inte enbart som ett historiskt kulturarv. Ett fortsatt utmarksbete skapar inte bara en hållbar livsmedelsproduktion utan bidrar också till ett bevarande av många natur- och kulturvärden i dessa delar av våra bägge länder. Inom ramen för projektet har vi genomfört workshops, intervjuer, inventeringar och sammanställningar i syfte att både samla in fakta och att sprida information och lyfta projektets tema i diskussionen. I juli 2014 genomfördes en ”fäbodresa” med deltagande av forskare, myndighetsrepresentanter och brukare från både Sverige och Norge i syfte att skapa en arena där man i ett praktiskt sammanhang skulle kunna diskutera olika erfarenheter och perspektiv på utmarksbete och dess värden. Resultaten från projektet har presenterats i olika sammanhang med finns också i form av ett antal publikationer. Förhoppningen är att de även lever kvar i de brukare och myndighetsrepresentanter som på olika sätt har deltagit under projektets gång.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten beskriver skjøtselsplaner for slåttemark på Langholmen og kystlynghei på Ånsøya, Fleinvær. Skjøtselsplanene baserer seg på kartlegging av vegetasjon og informasjon fra brukerne. Langholmen og Ånsøya drives av de samme brukerne og tilhører samme driftssystem. Høyet fra Langholmen fraktes over til Ånsøya og brukes der som vinterfôr til sauene der. Planen anbefaler skjøtsel av slåttemarka på Langholmen i form av årlig sen slått, tørking og fjerning av graset. For å få redusere innslaget av problemarter i enkelte områder anbefales det å starte beiting med sau etter slåtten. For Ånsøya anbefales det å fortsette helårsbeitet med gammelnorsk sau.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten beskriver skjøtselsplaner for slåttemarkene Lia og Høgreina på garden Haugen i Karbøl, Bodø. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon og informasjon fra grunneieren. Slåttemarkene bør fortsatt drives som i dag, med sein slått og ingen gjødsling. Høgreina beites av sau på høsten, mens Lia kun benyttes til slått. Det er viktig at bruken fortsetter på samme måten for å holde engene i hevd og opprettholde artsmangfoldet.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten beskriver skjøtselsplaner for fire slåttemarker nord i grenda Karbøl, Bodø. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon og informasjon fra grunneier/bruker. To av slåttemarkene slås delvis i dag og det anbefales at skjøtselen med sen slått og ingen gjødsling fortsetter. De to andre slåttemarkene blir i dag beitet. Det anbefales at slått settes i gang også her. For å opprettholde artsmangfoldet og beholde verdien som slåttemarker er det viktig at engene skjøttes i form av slått.

Til dokument

Sammendrag

Denne skjøtselsplanen presenterer ei verdifull slåttemark i Kjelling, Gildeskål. Skjøtselsplanen baserer seg på kartlegging av vegetasjon og informasjon fra grunneierne. Planen anbefaler skjøtsel av slåttemarka i form av årlig sen slått, tørking og fjerning av graset, samt etterbeiting av sau. Kantsoner mot sjøen bør holdes i hevd. Gravhaugene i nærheten bør holdes åpen og uten busker/trær så langt det er mulig.

Sammendrag

Ved hjelp av GPS-sporinger og feltobservasjoner, ble beitemønsteret til kyr på to setrer i Budalen (Midtre Gauldal, Sør-Trøndelag) studert. Resultatene viser at kyrne brukte store beitearealer omkring setrene, og at de til dels oppsøkte de mest urterike områdene.

Sammendrag

"Bondens kulturmarksflora for Sørlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på Sørlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg gis det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.

Sammendrag

"Bondens kulturmarksflora for østlandet" er laget som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter på østlandet. Den presenterer et utvalg av kulturmarksartene i regionen. I tillegg er det en enkel og kortfattet beskrivelse av skjøtselstiltak. Målgruppa er først og fremst bønder, men også ansatte i landbruks- og miljøforvaltning, skoler og andre interesserte. Arbeidet med felthåndboka er gjennomført ved Bioforsk Midt-Norge, med økonomisk støtte fra Direktoratet for naturforvaltning (DN) og Fylkesmennenes landbruks- og miljøvernavdelinger.

Sammendrag

So far there are few studies of differences between moderate and lower yielding breeds with regard to grazing preferences. It is therefore a need for better knowledge of possible real differences. In this project herds with old and modern cattle breeds grazing in mountain summer farming areas in Trøndelag, Norway and Härjedalen, Sweden, are studied to identify possible differences with regard to plant and vegetation preferences.

Til dokument

Sammendrag

Studier av forskjeller i beitepreferanser mellom høytytende og moderat ytende melkekuraser er foreløpig få. Det er derfor et stort behov for mer kunnskap om eventuelle reelle forskjeller. I dette prosjektet undersøkes det om det kan påvises forskjeller i beitepreferanser mellom ”gamle” og ”moderne” raser i melkekubesetninger som går på beite i seterområder i Trøndelag, Norge, og i Härjedalen, Sverige.

Sammendrag

Denne artikkelen er en oppfølger av en artikkel i Meieriposten nr.6, 2010 som omhandlet forskjeller i mengde næringskomponenter i produkter fra "gammel" og "moderne" kurase. For å påvise eventuell stedsegenhet er det valgt å se på mengden av enkelte komponenter i produktene fløte og rømme fra "gamle" og "moderne" kuraser og sammenligne disse med mengden av de samme komponentene i beitefôret.

Sammendrag

Grazing behaviour of two milk cow herds in the summer farming landscape of Budalen, Sør-Trøndelag County, Norway was studied by GPS and field observations during five days in 2009. Preliminary results show that the modern herd (summer farm A) used large areas around the summer farm and to a great extent also different areas during the five days. Summer farm B (mixed herd) used a much smaller total grazing area, but still different tracks during the five study days.

Sammendrag

Resultater fra prosjektene Kortreist mat og smak med lokal identitet og Forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne melkekuraser ble presentert.  

Sammendrag

Foredraget tar utgangspunkt i resultater fra prosjektet Kortreist mat og smak med lokal identitet, og gir innblikk i hvordan melkekyr på fritt fjellbeite bruker beiteområdene omkring setrer som er i aktiv drift. Hvilken rolle beiteplantene har hatt i Trøndersk folketradisjon ble også omtalt, og det ble gitt noen konkrete eksempler på beiteplanter det er knytta tradisjonell kunnskap til.   Foredraget ble holdt under Inspirasjonsseminar Lokal Mat ved Lian restaurant, 23 mai. 2011

Sammendrag

Det ble gitt en presentasjon av hvem Ove Arbo Høeg var og hvilke fagområder han arbeidet innenfor. Med utgangspunkt i boka Planter og tradisjon  -floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973, ble det gitt en oversikt over hvilke metoder, informanter og kilder Høeg brukte i arbeidet med innsamlingen av det etnobotaniske datamaterialet. Det ble også gitt en oversikt over hvordan originalarkivet til Høeg og boka er bygd opp, samt noen eksempler på hvordan denne etnobotaniske kunnskapen anvendes idag.

Sammendrag

Naturbeitene i skogs- og fjelltraktene er et produkt av lang tids beiting og er ofte svært artsrike. Hvis beitingen opphører, vil disse arealene gro igjen med tap av biologisk mangfold som følge. Fortsatt beiting av artsrike naturbeiter er derfor viktig, og i Riokonvensjonen (1992) understrekes det at for åivareta det biologiske mangfoldet trenger man i tillegg å ivareta kunnskapen om de tradisjonelle driftssystemene. Forprosjektet har hatt som hovedmålsetning å undersøke behovet og legge grunnlaget for et hovedprosjekt med fokus på biologisk kulturarv som ressurs, for en bærekraftig bruk og utvikling av utmarksbeiter på norsk og svensk side. Prosjektet har blitt gjennomført i et samarbeid mellomBioforsk Midt-Norge, Centrum för biologisk mångfald, Föreningen Sveriges fäbodbrukare, Norsk Seterkultur, Nordisk kulturlandskapsforbund og Länsstyrelsen i Jämtlands län. Forprosjektet har mottatt støtte fra Interreg Sverige-Norge 2007-2013, delområde Nordens Grønne Belte, Nord-Trøndelag Fylkeskommune, Sør-Trøndelag Fylkeskommune og Länsstyrelsen i Jämtlands län.   

Til dokument

Sammendrag

Rapporten gir forslag til skjøtselsplan for Ørin naturreservat i Verdal kommune, Nord-Trøndelag. Området ble vernet som et spesialområde for tindvedkratt og strandeng i 1993. Ørin naturreservat har internasjonal Ramsar-status på grunn av den viktige betydningen området har for trekkfugl. Som grunnlag for skjøtselsplanen er det utarbeidet vegetasjonskart, samt artslister og tilstandsvurderinger for ulike vegetasjonstyper, fugler og invertebrater. Ørin naturreservat foreslås delt inn i tre skjøtselsområder. For hvert skjøtselsområde gis tilstandsbeskrivelse, bevaringsmål og konkrete anbefalinger om restaurerings- og skjøtselstiltak. Store forekomster av den fremmede og uønska arten rynkerose (Rosa rugosa) krever målretta og langsiktige tiltak i naturreservatet. Videre bør det tilrettelegges for at tindvedkrattene får muligheter til å spre seg. For å redusere forstyrrelsene av fuglelivet bør det innføres ulik tilrettelegging og kontroll av ferdselen i området. De rike insekthabitatene i og like utenfor verneområdet bør skjermes bedre mot ferdselsskader og annen uheldig påvirkning. Det bør derfor vurderes om sandflatene like vest for dagens vernegrense også bør inkluderes i verneområdet.

Sammendrag

Foredrag under åpen slåttedag i Beitlandet, Stjørdal. 16. Juli 2011. Fokus på indikatorplanter i slåttemark og hvilke krav disse har til skjøtsel. Lokale dialektnavn og tradisjonell bruk av plantene som kalendermerker, mat, medisinplanter og barneleiker ble tatt opp som tema. Slåttedagen var et arrangement knyttet til arbeidet med Handlingsplan for slåttemark i Nord-Trøndelag.

Sammendrag

Det ble gitt en gjennomgang av hva som kjennetegner de tradisjonelle slåttemarkene, og hvorfor det er viktig at disse tas vare på ved hjelp av riktige restaurerings- og skjøtselstiltak. Videre ble det gitt en gjennomgang av hvordan slåttemarkene verdisettes utifra kvalitetene som finnes i de enkelte arealene. Anbefalte restaurerings- og skjøtselstiltak ble også presentert og diskutert, og det ble gitt en oversikt over hva som skal inngå i skjøtselsplanene.  Foredraget ble holdt under møte i Slåttelauget i Nord-Trøndelag, som endel av arbeidet med Handlingsplan for slåttemark.

Sammendrag

Rapporten fra forprosjektet "Videreutvikling og komplettering av bokverket Planter og tradisjon" gjennom innsamling av "ny" kunnskap inneholder prosjektskisse for et 4-årig delprosjekt, samt en powerpoint-presentasjon som presenterer hovedpunktene i prosjektskissen. Prosjektet er gjennomført av Bioforsk Midt-Norge på oppdrag av Statens Naturoppsyn (SNO). Rapporten er lukket.

Sammendrag

I denne studien er det undersøkt om det er forskjeller i mengde av utvalgte næringskomponenter i produkter og beitegrunnlag fra "gamle" og "moderne" kuraser. Komponenter som ble undersøkt var blant annet fettsyrer, vitaminer og antioksidanter som plante-fenoler og -pigmenter. Som referanseprodukter ble industrielt produsert (TINE) kremfløte og seterrømme brukt.

Sammendrag

Vi ser i dag en stadig økende interesse for tradisjonsrik og lokal mat både hos produsenter og forbrukere. Matproduksjonen i fjellet er basert på det lokale beitegrunnlaget og lokale tradisjoner. Denne formen for beitebruk kan bidra til produksjon av mat med merverdi i form av et åpent seterlandskap og et rikt plantemangfold, samt bygninger og ferdselsårer som holdes i stand.

Sammendrag

Introduksjonen av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Norge har ratifisert Rio-konvensjonen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010, og har dermed også forpliktet seg til å redusere utbredelsen av fremmede arter. I 2007 utarbeidet Miljøverndepartementet en nasjonal strategi for tiltak mot fremmede arter . Rynkerose er en av artene som er i spredning og som utgjør en trussel i mange verneområder.

Sammendrag

Introduksjonen av fremmede arter regnes som en av de største truslene mot verdens biologiske mangfold. Norge har ratifisert Rio-konvensjonen om stans av tap av biologisk mangfold innen 2010, og har dermed også forpliktet seg til å redusere utbredelsen av fremmede arter. I 2007 utarbeidet Miljøverndepartementet en nasjonal strategi for tiltak mot fremmede arter. Rynkerose er en art som er i spredning og som utgjør en trussel i mange verneområder.

Til dokument

Sammendrag

Analysing forest history is crucial to understanding how shifting harvesting methods have different effects on forest landscape structure. Two main harvesting regimes in a Norwegian boreal forest landscape over a period of 150 years were detected by the study. A homogeneous impact regime resulting from selective logging changed the forest structure by logging the oldest and largest trees evenly throughout the forest, resulting in a homogeneous landscape structure. However, population growth in the 19th century led to a substantial increase in traditional subsistence forestry to obtain building materials, firewood, etc. The most intensive stage of this regime started in c.1860 when farmers began selling logging contracts to companies and timber traders. Despite this being termed a homogeneous landscape impact, the actual exploitation of the forest was strongly influenced by local factors such as the location of farms, summer farms, lakes, and rivers. Clear-cutting from the 1950s has resulted in a new heterogeneous impact regime, giving a landscape structure dominated by patches of even-aged stands. This regime still predominates. The analysis is based on a study of Nordli and the Sandøla drainage basin in Nord-Trøndelag. Such studies should give a better understanding of the interaction between natural ecological conditions in and human impact on boreal forest landscapes.

Sammendrag

Næringsrike veikanter langs dyrka mark inneholder ofte store og hurtigvoksende planter som hundekjeks, kveke og brennesle. Slike kanter bidrar effektivt med frø av uønska arter til dyrkamark og bidrar til å hemme sikten langs veien. For å hemme utviklingen av slike veikanter er det nødvendig med langsiktige slåttetiltak.

Sammendrag

The landscape and the old semi-natural habitats shaped by alpine farming represent important potentials both for local farmers and rural development. The projects referred focus on local food production with "added values", which represent picturesque landscapes, high biodiversity, and demanded food quality. Local food products such as sour cream, brown whey goat"s cheese, cow milk, mutton and beef are analyzed for specific sensory properties, fatty acid composition and the amount of antioxidants. Plant preferences among the livestock, botanical composition of pastures and management effects of grazing are also investigated. Preliminary results show higher levels of ω-3 fatty acids, CLA and antioxidants in milk and meat products with attractive sensory properties. These results are likely caused by distinctive properties of alpine pasture plants. Other Bioforsk projects show that production of high quality food products in addition may maintain high biodiversity and mountain summer farming landscapes, and that these "added values" make it possible to sell the food as labeled products, thus strengthening the farmer"s economy.

Sammendrag

Food quality labels linked to landscape, climate and geographical origin are favorable tools for rural development. Our project will link the benefits of farm animals grazing on mountain pasture to quality of local artisan food products. Then the French word "terroir" meaning the sense of place and defined as the impact of the soil, the climatic condition and the vegetation on the products could be used in marketing. Today"s consumers are looking for more than nutrition from their food; it should contribute to their health, they are looking for enjoyment, and they require a high ethical standard in the food production. Unsaturated fatty acids and antioxidants like carotenoids and polyphenols are considered important nutraceuticals according to many health benefits.These compounds are also used in traceability of animal feeding diet in the meat and milk products. Plant biomarkers are compounds that are not synthesized by animals, but occur in the food products due to the animals diet. Carotenoids and polyphenols are examples of such direct plant biomarkers, while fatty acids are metabolic markers deriving from animal metabolism and are called indirect markers. The objectives of the project are to document "terroir-effects" and high food quality that may give added values to the products and a better price in the market.The study is carried out in two representative summer-farming areas in Central Norway. Two summer-farms in Budalen (Forollhogna and Teijavollen) and one in Østerdalen (Gjermundshaug) participated in the study. Subalpine/alpine pastures are the main fodder source in the summer farming period, but all farmers use supplementary feeding consisting of concentrates in different quantities (3 kg - 7.5 kg per day). The analyzed local food was sour creams produced at the summer farms by the farmers. The reference product was an industrially produced (TINE) sour cream, based on different types of pastures, mostly high productive species, less species rich lowland pastures or silage and supplementary feeding by concentrates. In the last week before milk samples (for production of the test products) were taken in middle of August, herbs and grass samples from pastures belonging to the different summer farms were collected. The plants were frozen (dry ice) and transported together with samples of sour cream from each summer farm to the laboratory. Sour creams were analysed for composition and content of a range of fatty acids, carotenoids and content of total polyphenols. In addition a sensory preferencetest of the three summer-farm sour creams together with that from TINE was performed.Results showed that sour cream from mountain pastures in Teijavollen and Forollhogna has the same amount of a-linolenic acid (C18:3) in the pasture, 56.7 and 56.0 %, respectively. The sour cream from Forollhogna has significantly more of the healthy polyunsaturated fatty acid (C18:3) even if tless water content is taken into account. Probably these results could be explained by differences in metabolism in the two herds (low yielding Norwegian dairy breed versus the modern, moderate yielding dairy breed Norwegian Red (NRF), but also by differences in use of supplementary feeding of concentrates.  Only small amounts of CLA are  generally found in the pasture while sour cream from Forollhogna has nearly the double amount as the industrial produced sour cream from Tine. The amounts of polyphenols and carotenoids in sour cream and pastures from the mountains were also compared. The more polyphenols and carotenoids in the grazing  areas the more were found in the sour creams.  Two mountain sour creams and Tine factory sour cream were analysed in a sensory ranking test. No significant differences (P

Til dokument

Sammendrag

Næringsrike veikanter langs dyrka mark inneholder ofte store og hurtigvoksende planter som hundekjeks, kveke og brennesle. Slike kanter bidrar effektivt med frø av uønska arter til dyrkamark og bidrar til å hemme sikten langs veien. For å hemme utviklingen av slike veikanter er det nødvendig med langsiktige slåttetiltak. Forsøk med slåttetiltak som kan redusere innslaget av problematiske planter i næringsrike kanter ble derfor igangsatt i Bjugn på Fosen i Sør-Trøndelag i 2004. Resultater fra forsøket som pågikk over en femårsperiode presenteres og diskuteres i rapporten.

Sammendrag

Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag er i sterk ekspansjon på sandstrender, sanddyner og tangvoller og som bidrar til å utkonkurrere hjemlige arter, både i Norge og i mange andre europeiske land. Mange verneområder har også stor invasjon av rynkerose. Rapporten tar for seg resultater fra forsøk med kjemiske og mekanisk bekjempelse i Trøndelag

Sammendrag

Rynkerose (Rosa rugosa) ble innført som hageplante fra Øst-Asia i siste halvdel av 1800-tallet, og har fra 1940-årene spredt seg langs kysten i Norge. I dag er rynkerose i sterk ekspansjon både i Norge og i mange andre europeiske land. Det er stort behov for kunnskap om målrettet og kostnadseffektiv bekjemping av rynkerose spesielt i verneområder. Forsøkene er lagt til Rinnleiret naturreservat og Ørin naturreservat i Levanger og Verdal kommuner. Målet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om bekjempelse av rynkerose ved å utvikle metoder og forsøksoppsett for mekanisk og kjemisk bekjempelse i verneområder. Ulike kjemiske preparater er prøvd ut; glyfosat (Roundup ECO), aminopyralid (GF839) og fluroksypyr + florasulam (Starane XL). I tillegg er ulike strategier for bruk av glyfosat testet; stubbebehandling, bladsprøyting vår og høst og bladsprøyting etter nedkapping av rynkerosekrattene til ulike tidspunkter. Mekanisk bekjempelse med en til fire gjentak er utprøvd. Registreringer av vegetasjonen er gjort i juni og september. I tillegg er rynkerose (minimum, maksimum og gjennomsnittlig høyde, dekningsrad (%) og antall rotskudd av rynkerose) alltid registrert før ny behandling. Resultater fra første forsøksår presenteres i rapporten.

Sammendrag

Rapporten beskriver bevaringsmål og metodikk for overvåkning av restaurerings og skjøtselseffekter i Rinnleiret naturreservat, Levanger kommune i Nord-Trøndelag. Rapporten gir også foreløpig status og resultater av overvåkningen.

Sammendrag

Arter innenfor bjørnekjeksslekta hører med blant de fremmede artene som i dag er i sterk spredning i kulturlandskapet. Fremmede arter utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet, fordi de fortrenger stedegne arter og forstyrrer lokale økosytemer. I denne fagartikkelen sammenstilles eksisterende kunnskap om bjørnekjeksslekta og de erfaringene man har med ulike tiltak for å bekjempe dem. I områder hvor bjørnekjeks skal bekjempes og der man samtidig ønsker å ivareta biologisk mangfold må spesielle hensyn tas.

Sammendrag

Bondens kulturmarksflora for Midt-Norge er laget for bønder som en første introduksjon til kulturmarker og kulturmarksarter i Midt-Norge. Floraen kan også egne seg for skoler som vil gjøre seg bedre kjent med noen av kulturmarksplantene i sitt eget nærområde. I floraen presenteres det ca. 100 plantearter, det vil si bare et lite utvalg av de kulturmarksplantene som finnes i regionen. Noen av disse plantene er vanlige, mens andre er mer sjeldne. Plantene presenteres ved hjelp av fargebilder. Kjennetegn, voksested, utbredelse, dialektnavn og tradisjonell bruk oppgis for hver av plantene. Floraen er utarbeidet av Bioforsk Midt-Norge, Kvithamar i samarbeid med Nasjonalt program for kartlegging og overvåkning av biologisk mangfold, Direktoratet for Naturforvaltning, Møre og Romsdal Fylke, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag.

Sammendrag

Foredrag som belyser betydningen av å opprettholde seterdriften i seterdalene i Budalen, Sør-Trøndelag. Resultater fra prosjektet "Vi spiser det vi ser og ser det vi spiser" viser at lokal seterkost produsert i seterdalene i Budalen kan ha spesielle kvaliteter som er knytta til produksjonsforholdene i fjellet.

Sammendrag

Rynkerose (Rosa rugosa) er en av de fremmede plantene som i dag sprer seg i sandstrender, sanddyner og tangvoller langs kysten, og som bidrar til å fortrenge de plantene som naturlig hører hjemme i slike områder. Flere verneområder har i dag også stor invasjon av rynkerose. Derfor ønsker forvaltningsmyndighetene nå å finne frem til prøve ut tiltak som kan utrydde den fra disse områdene. I Artsdatabanken sin Norske svarteliste fra 2007 var rynkerose en av de plantene som ble vurdert til å utgjøre en høy risiko for det biologiske mangfoldet som opprinnelig finnes på slike areal.

Sammendrag

Det norske landskapet er dominert av fjell og skog, og bare ca 3% av landarealet er dyrka mark. Mange oppfatter det derfor nærmest som "ren natur" og villmark. Sannheten er imidlertid en annen: på grunn av at det dyrkbare arealet er så lite, har det norske jordbruket gjennom tusener av år vært nødt til å basere seg på utmarksressursene.

Sammendrag

I et pilotprosjekt gjennomført i 2007-2008 ble det satt fokus på landskapskvaliteter som lokal matproduksjon (av seterrømme) kan bidra til å opprettholde. Det ble også undersøkt om de artsrike fjellbeitene som er grunnlaget for produksjonen av seterrømme, kan bidra til å gi rømmen spesielle kvaliteter i forhold til industrielt produsert rømme. Pilotprosjektet ble gjennomført i Trøndelags seterlandskap.

Sammendrag

This work clearly demonstrates that the farming practices affect the species composition in semi"natural grasslands, and differs from location to location. Therefore, the former management and succession phase have to be identified for each semi"natural grassland so that the correct farming practices can be used.

Sammendrag

Rapporten beskriver et opplegg for skoleprosjekt i kulturlandskapet på Bodin Gård (Skålvollen) for Saltvern skole. Det er gitt en områdebeskrivelse av det området som skal restaureres og skjøttes samt forslag til tiltak og registreringer. Utviklingstrendene i restaureringsområdet og effektene av de tiltakene skolen har gjennomført er dokumentert for perioden 2005-2007.

Sammendrag

Rapporten beskriver et opplegg for skoleprosjekt i kulturlandskapet på Bodin Gård (Nordbeitet) for Grønnåsen skole. Det er gitt en områdebeskrivelse av det området som skal restaureres og skjøttes samt forslag til tiltak og registreringer. Utviklingstrendene i restaureringsområdet og effektene av de tiltakene som skolen har gjennomført er dokumentert fo perioden 2005-2007.

Sammendrag

Foredrag som belyser den sammenhengende seterdrifta i Budalen, og hvordan slike ubrutte tradisjoner er en verdifull kvalitet. Dagens bruk av seterdalene i Budalen er også idag en naturlig del av produksjonen ellers og ingen "museal" drift.

Sammendrag

In Central-Norway, Anthriscus sylvestris, Deschamspia cespitosa and Alnus incana are well known re-growth species in abandoned areas. They often dominate abandoned areas and reduce the species biodiversity. Objectives of these field-studies were to find proper management strategies that reduce the plant cover of A. sylvestris, D. cespitosa and A. incana in semi-natural grasslands and thereby conserve or increase the biodiversity. In road-verges dominated by A. sylvestris management studies by different mowing strategies was recorded during four years. The response of D. cespitosa, A. sylvestris and A. incana to four different grazing regimes was investigated in abandoned grasslands for four years. Results from the field studies show that areas dominated by these species request specific, extraordinary, intensive and long-term management strategies.

Sammendrag

Målsetningen med oppdraget var å re-analysere vegetasjonsruter i faste prøveflater i Blåora (Endalen) og i Nybuslettet (Synnerdalen), for å dokumentere tilstanden og utviklingstrendene til arealene som skjøttes/ikke skjøttes. De samme prøveflatene ble også analysert i 2002. Vegetasjonsanalysene er gjennomført på oppdrag fra Midtre- Gauldal kommune.

Til dokument

Sammendrag

Målsetningen med prosjektet var å utarbeide en skjøtselsplan for Møllstunet og omkringliggende områder i Geiranger. Landskapet omkring Møllstunet ved den nasjonale turistveien til Geiranger er i ferd med å gro igjen, og planen gir anbefalninger om konkrete tiltak som skal bidra til å ivareta det åpne landskapet, det biologiske mangfoldet og opplevelseskvaliteter knyttet til kulturminnene i området.

Sammendrag

Veikanter langs dyrka mark er ofte svært næringsrike. En del gjødsel vil alltid havne i kanten, enten på grunn av unøyaktig spredning eller ved tilsig og avrenning fra det dyrka arealet. Planteartene som vokser i slike veikanter er ofte problematiske ugras, slik som hundekjeks. Forsøk med slåttetiltak som kan redusere innslaget av hundekjeks og andre problematiske arter i næringsrike veikanter har blitt gjennomført siden 2004 på Fosen i Sør-Trøndelag. Prosjektet er finansiert av Statens vegvesen og flere kommuner på Fosen. Prosjektet gjennomføres i et samarbeid mellom Fosen Forsøksring og Bioforsk Midt-Norge og avsluttes i 2009. Prosjektet "Slått av næringsrik veikant" ble starta opp i 2004.

Sammendrag

Målsetningen med prosjektet var å bevisstgjøre bonden/produsenten om hvordan produksjonen av de lokale matproduktene bidrar til å ivareta biologisk mangfold i kulturlandskapet slik at man kan utnytte dette i egen produksjon og markedsføring. Bearbeiding av kjøtt til ulike salgsprodukter, produksjon av forskjellige typer setermat, samt servering og turisme inngår i satsingen til produsentene i prosjektet. Beiteområdene som anvendes i produksjonen er karakteristiske for kyst- og seterregionen i Trøndelag, og inneholder store biologiske kvaliteter på flere nivå. Analyser av beitemarkene og testproduktet rømme viser også at slike produkter kan ha verdifulle tilleggsverdier og at produksjonen bidrar til å opprettholde biologiske kvaliteter i landskapet. Prosjekter som kobler mat og kulturlandskapsverdiene sterkere sammen vil dermed kunne bidra til større mat- og landskapsopplevelse, samt styrke synet på bonden som produsent av fellesverdier.

Sammendrag

Presentasjon av prosjektet "Vi spiser det vi ser og ser det vi siser". Målsetningen med prosjektet er å bevisstgjøre bonden/produsenten om hvordan produksjonen av de lokale matproduktene bidrar til å ivareta biologisk mangfold i kulturlandskapet slik at man kan utnytte dette i næringsutvikling. Det er gitt anbefalninger i forhold til produktutvikling av ett testprodukt (rømme) og utarbeidet en informasjonsstrategi som sørger for direkte kobling mellom kulturlandskapet og de matproduktene som produseres.

Sammendrag

Mat produsert i artsrike kulturmarker kan gi høyere innhold av antioksidanter og flerumettede fettsyrer (som kan ha positive helseeffekter). Prosjekter som kobler mat og kulturlandskapsverdier sterkere sammen vil kunne bidra til større mat- og kulturlandskapsopplevelse, samt styrke synet på bonden som produsent av fellesgoder.

Sammendrag

Med den nye læreplanen "Kunnskapsløftet" stilles det nå sterkere krav til at elevene skal tilegne seg realfagskompetanse gjennom egne forsøk, eksperimenter og observasjoner. Ved å sette fokus på de mangfoldige kvalitetene og mulighetene som finnes i kulturlandskapet har Bioforsk Midt-Norge (tidligere Planteforsk) og Høgskolen i Nesna utviklet ulike metoder, undervisningsmateriell og kurs der kulturlandskapet tas aktivt ibruk som læringsarena. Flere skoler både i Trøndelag og Nordland er nå i gang med slike lokale kulturlandskapsprosjekter. Kvislabakken skole i Stjørdal har jobbet med prosjektet i tre år og har høstet erfaringer med hvordan kulturlandskapet egner seg for å bli bedre kjent med vitenskapelige arbeidsmetoder. Aktiviteter, erfaringer og videreføringen av Kvislabakken skole sitt prosjekt i kulturlandskapet presenteres i artikkelen.

Sammendrag

Norge har mye å tilby innenfor geoturisme. En ny og raskt voksende form for turisme, der målet er å ta vare på, forsterke og framheve et steds lokale egenart. Utfordringene er å få til en omforent forståelse av de kravene denne reiselivsformen er basert på, og få samordnet de mange ulike tiltakene myndighetene, reiselivsbransjen og annet reiseliv setter igang.

Sammendrag

Geoturisme er en turistform som bygger på stedets opprinnelige identitet og på identiteten som grunnlag for den lokale verdiskapingen. Det er stedets unike kvaliteter som er utgangspunkt for denne form for turisme uansett om det gjelder landskap, flora, fauna, historie, tradisjonell arkitektur, lokal kultur eller mat. I geoturismen skal maten som turistene får servert være mer enn nødvendig føde, og dette utfordrer oss som vertskap på mange måter. Å koble et steds historie, kulturlandskap og muligheter for opplevelser til den lokale maten, vil kunne gi disse reiseproduktene en merverdi som turistene verdsetter og er villige til å betale for. Satsingen på geoturisme er viktig for å orientere seg mot et voksende segment i turistmarkedet. Integreres denne profilen i bygdeutvikling generelt vil det gi en viktig mulighet for bygdesamfunn å ivareta sin identitet og sine verdier, samtidig som det skapes arbeidsplasser og et økonomisk fundament for lokalbefolkningen.

Sammendrag

Hundekjeks er en art som i stadig økende grad sprer seg i kulturlandskapet. I flere vesteuropeiske land har den blitt et problematisk ugras, og det er vanskelig å finne enkle metoder for å bekjempe den. Hundekjeks har svært effektive måter å overleve og spre seg på, og forynger seg både ved frøsetting og vegetativ spredning. Produksjonen av frø og sideskudd kan påvirkes av de skjøtselstiltakene som settes inn. Trolig er slått mellom blomstring og frøsetting mest optimalt som tiltak for å bekjempe hundekjeks. Graset bør samtidig fjernes og gjødselstilførselen må reduseres.

Sammendrag

Foredraget omhandlet et kantslåttforsøk som gjennomføres i næringsrik veikant i Bjugn. Resultatene etter fire sesonger med tiltak ble oppsummert. Næringsrike veikanter dominert av hundekjeks og andre næringskrevende planter ser ut til å kreve langvarige og intensive tiltak. Etter fire år med slått to ganger per sesong er ikke bestandene av næringskrevende planter redusert. Slåtteforsøket videreføres også i 2008.

Sammendrag

Foredraget omhandlet partnerskapsavtalen Bioforsk Midt-Norge og LabNett AS har inngått med Nord-Trøndelag fylkeskommune om å gi elever i videregående skole kjennskap til hvordan kjemi og biologi-fagene brukes i nærinsglivet. Målsetningene med partnerskapsavtalen og gjennomføringen i 2006 ble gjennomgått, og erfaringene diskutert.

Sammendrag

Kulturlandskapet rommer en rekke kvaliteter og verdier som biologisk mangfold og "faste kulturminner" vi kan se og oppleve. Men til kulturlandskapet er det også knyttet mange "immaterielle kulturminner" - det vil si historie, tradisjoner, sagn og kunnskap som er overført muntlig fra generasjon til generasjon og som ofte ikke er nedskrevet. Denne artikkelen gir eksempler på slik "taus kunnskap" i kulturlandskapet.

Sammendrag

Foredrag for elever i videregående skole. Foredraget omhandlet kvaliteter og utfordringer i kulturlandskapet, og la grunnlaget for praktiske aktiviteter i felt etterpå.

Sammendrag

Restaureringsarbeid er kjent for de aller fleste, og vanligvis tenker man da på istandsetting av gamle hus, gjerder og kulturminner som er i forfall. Men mange av de gamle kulturmarkene våre trenger også restaurering, og da mener vi "tilbakeføring" av kulturmarka til en tilstand den hadde da den ble drevet på tradisjonelt vis. Slik restaurering kan være meget vanskelig, men gjengroende, gamle kulturmarker kan som oftest restaureres med godt resultat hvis gjengroingen ikke har gått for langt. Hvis resultatet skal bli vellykket, er det imidlertid nødvendig å planlegge arbeidet nøye ut fra forutsetningene i hvert enkelt restaureringsområde. Vi vil her belyse noen av de problemstillingene og utfordringene man kan møte ved restaurering av gamle kulturmarker.

Sammendrag

Mange av våre kulturmarksplanter er nå i tilbakegang, fordi leveområdene deres forandres og ødelegges når landskapet gror igjen, bygges ned eller dyrkes opp. Av våre ca 650-700 engplanter, regner vi med at omtrent halvparten av dem er helt avhengige av "eng" for å overleve. Engene i det norske landskapet er stort sett skapt av slått og beite og må brukes på tradisjonell måte hvis de skal opprettholdes. Som eksempel på en planteart som i dag er truet og avhengig av skjøtsel, kan vi nevne orkidéen svartkurle. Den mest optimale skjøtselen for denne arten er tradisjonell slått sent på sommeren. Men det er ikke bare planter som er avhengig av de gamle kulturmarkene. Den nye norske "rødlisten" (over truete arter) fra 2006 viser at ca. 35% av våre trua plante- og dyrearter faktisk er knyttet til kulturlandskapet. Dette understreker hvor viktig de gamle kulturmarkene er for det biologiske mangfoldet! Og det forteller oss også at den nasjonale målsetningen om å stoppe tapet av biologisk mangfold innen 2010 blir vanskelig uten et aktivt landbruk og beitende husdyr!

Sammendrag

The semi-natural salt marshes in Norway have probably been used as pastures for cattle, horses and sheep, as long as there have been domestic animals in Norway. Due to regular flooding, the salt marshes are nutrient rich and high production is maintained without fertilizing. Today, the biodiversity of the salt marshes is threatened due to land drainage, cultivation, development, and pollution, or due to cessation of grazing and overgrowth. The results of this study clearly show that the semi-natural vegetation types found in 1974 and in 1985, and the wading bird population found in 1975/1976, are drastically reduced due to cessation of grazing. To re-establish and maintain some of the salt marshes and the biodiversity, restoration and management is necessary.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten beskriver effektene av restaureringstiltak satt i gang i Rinnleiret naturreservat i 2006, og da med spesiell fokus på tindvedkrattene. Det gis en situasjonsbeskrivelse per 29. august 2006, og gis anbefalninger i forhold til videre tiltak mot tindved, gråor og rynkerose. Det gis også anbefalninger i forhold til oppfølging og overvåkning i dette området som har helt spesielle biologiske verdier.

Sammendrag

Kulturlandskapet byr på en rekke kvaliteter og opplevelser, men dette er ressurser som bygdas egen befolkning ofte ikke er oppmerksomme på. Man tar dem for gitt fordi de alltid har vært der. For å forandre denne situasjonen kan det faktisk være nødvendig at noen kommer utenfra og "påpeker og synliggjør" de kvalitetene kulturlandskapet inneholder, gjerne fra et faglig ståsted. I enkelte bygder har man oppdaget og satt et spesielt fokus på sine kulturlandskapskvaliteter. Erfaringer fra slike bygder viser at interessen for å videreutvikle kulturlandskapet som en ressurs da ofte øker og at flere nye produkter og tjenester utvikles. Samtidig ser man at det gjerne oppstår nye samarbeidsrelasjoner og nettverk som vitaliserer bygda.

Sammendrag

Registreringer av kulturspor på trær ble gjennomført i et kystnært gammelskogsområde i Sør-Trøndelag. Resultatene ble tolket ved hjelp av tilgjengelig bakgrunnsmateriell og lokale informanter. Det ble blant annet funnet spor etter nevertekt, kjøreskader etter uttak av tømmer, samt mulige grense- og stimerker i området.

Sammendrag

Trøndelag som destinasjon har ikke det spektakulære i seg som fjordene på Vestlandet, men kan likevel by på en spennende historie, et rikt kulturliv, levende landbruk og muligheter for naturopplevelser både ved kysten og i fjellet. Det å "se karakteristiske kulturlandskap" og det å "lære om andre mennesker og steder" betyr mye både for norske og utenlandske turister. Ved økt bevissthet og satsing på de ressursene kulturlandskapet kan tilby kulturturismen, bør landskapskvalitetene kunne opprettholdes og videreutvikles slik at de appellerer til reiselivsnæringa også i framtida.

Sammendrag

Det mediafokus som har vært om Geiranger den siste tiden er et bilde på den kompleksitet som mange bygdesamfunn idag befinner seg i. Debatten og synspunktene dreier seg om lokalsamfunnets fortrinn og utfordringer og om hvordan man skal opprettholde og forvalte den arven som er grunnlaget for dagens og framtidas lokalsamfunn. Dagens utvikling med bønder som gir opp husdyrbruket slik som i Geiranger vil få store konsekvenser både for landskapet som gror igjen, for de biologiske verdiene Norge har ansvar for å forvalte og for de spesielle natur- og kulturopplevelsene turistene søker. For å opprettholde et variert utvalg av kulturbetinga vegetasjon er det avgjørende at norsk landbruks- og miljøpolitikk følger opp med støtteordninger for bøndene slik at blant annet slått, beiting og styving på marginal innmark og i utmark blir økonomisk lønnsomt. De ressursene som kulturlandskapet representerer er og bør være et potensial for framtidig næringsutvikling i våre bygder, men nå haster det virkelig med konkrete og målretta tiltak. Slike tiltak kan kun gjennomføres ved å sikre en lønnsom og aktiv landbruksdrift.

Sammendrag

Kulturturismen tar utgangspunkt i de opplevelser kulturminnene våre kan tilby turismen. I denne sammenhengen spiller kulturlandskapet en sentral rolle fordi landskapet danner rammene omkring kulturminnene og skaper helhetlige kulturmiljøer. Det er derfor av stor betydning for reiselivsnæringa over hele landet at et aktivt jordbruk opprettholdes og sørger for å holde kulturlandskapet og "ekte" kulturmiljøer i hevd.

Sammendrag

Prosjektet hadde som målsetning å øke interessen for verdiene i kulturlandskapet i Forradalen, Stjørdal kommune, slik at disse kunne legge et grunnlag for ulike tiltak og aktiviteter i framtida. Flere møter, befaringer og en markdag ble gjennomført som en del av mobiliseringen i prosjektet. Prosjektet skulle bidra til flere søknader om SMIL-midler i årene framover. I en spørreunderøkelse svarer flere bønder at har fått økt kunnskap og større interesse for kulturlandskapet og at flere nå kommer til å søke SMIL-tilskudd eller regionalt miljøprogram som følge av prosjektet.

Sammendrag

I dag betrakter vi ofte gammelskogsområdene som verdifulle fordi de er viktige biotoper for et stort antall skogslevende arter. I tråd med den klassiske "naturverntanken" anses skogen som mer verdifull jo mer uberørt den er. Undersøkelser i Trøndelag viser imidlertid en allsidig utnytting av utmarksressursene i slike boreale gammelskogsområder. Den historiske bruken har også satt direkte spor etter seg i form av kulturspor på trærne. Slike spor forteller blant annet om stølsdrift, ferdsel og tradisjonell tømmerhogst. Undersøkelsen avslører også at man har brukt ild på en regulert måte for å forbedre beiteforholdene og bekrefter at gammelskogen ofte ikke er så uberørt som vi tror. Kunnskap om hvordan man finner og tolker kulturspor er liten fordi kunnskap om gamle driftsformer og sporenes funksjon ofte er borte. Spor etter tidligere bruk er idag heller ikke alltid direkte synlige i terrenget, men kan likevel ha stor betydning for det biologiske mangfoldet. Undersøkelser har for eksempel vist at forekomst av arter i høy grad betinges av den historiske bruken av landskapet og ikke bare av dagens biotopkvalitet. Forekomsten av kulturspor i gammelskogen bør derfor få konskevenser for hvordan vernede barskogsområder forvaltes og skjøttes for framtida. Det er uten tvil behov for "klassisk naturvern" som ivaretar arter og vegetasjonstyper som betinges av "uberørthet". Hvis vi skal stoppe tap av biologisk mangfold må vi være oppmerksomme på at en del av det biologiske mangfoldet sannsynligvis er betinget av tidligere bruk. Regelmessig brenning skaper for eksempel en branndynamikk som kan være viktig for det biologiske mangfoldet. Stølsdrift med utstrakt bruk av skogarealene til beite og slått resulterte i et åpnere skogbilde og gir plass for andre arter enn "tett urskog". Kunnskap om skogens historie bør derfor brukes som et viktig grunnlag for utforming av skjøtselsplaner for vernede skogsområder.

Sammendrag

Kulturlandskapets verdier (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) er og bør være en viktig ressurs for norske bygder, ikke minst i ei tid der det stadig settes fokus på lokalproduserte varer og tjenester. De lokale utformingene og særtrekkene ved kulturlandskapet kan i denne sammenheng vektlegges og utnyttes. Forutsetningene for en slik utnyttelse er at verdiene brukes og ikke forbrukes. I dag ser vi dessverre at det motsatte er i ferd med å skje, og at kulturlandskapsverdier slik som biologisk mangfold behandles overfladisk. Beiting fremheves ofte som en enkel og god løsning for skjøtsel og bevaring av verdiene i kulturlandskapet. Forskning på dette feltet viser derimot at beiting ikke alltid er en enkel løsning, og at resultatene ikke alltid blir som forventet.

Til dokument

Sammendrag

Kulturlandskapets verdier (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) er og bør være en viktig ressurs for norske bygder, ikke minst i ei tid der det stadig settes fokus på lokalproduserte varer og tjenester. For å kunne gjøre en god prioritering er det viktig med en inngående kunnskap om de komplekse systemene som opprettholder kulturlandskapsverdiene. Denne kunnskapen bør være et viktig grunnlag for prioritering av områder og er helt nødvendig ved tilpasning av tiltak. Ved ukritisk å bruke ”generelle skjøtselstiltak” vil man miste de store mulighetene som ligger i vårt innholdsrike kulturlandskap og viske ut basisgrunnlaget for lokalproduserte varer og tjenester. Denne artikkelen er basert på en kronikk i Nationen 28.04.05

Sammendrag

Øyene i Oslofjorden hadde før krigen en spredt bosetting med jordbruksdrift, og de fleste av øyene ble beitet. I dag preges svært mange av øyene av gjengroing. Dette er også tilfellet på Vasskalven der gårdsdriften og beitebruken opphørte i 1956. Det meste av øya er i en sen gjengroingsfase med tett og ugjennomtrengelig lauvskog/kratt, men med noen åpninger med den opprinnelige engvegetasjonen. Grunneier vurderer nå å få åpnet deler av området igjen, og ta vare på den opprinnelige engvegetasjonen i området. Planteregistreringer ble utført i 2005 og det er laget en skjøtselsplan som beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjøres i området for å gjenåpne det og bevare biologisk mangfold.

Til dokument

Sammendrag

Gjengroing er en av de største utfordringene man har i kulturlandskapet i dag. Innslaget av busker og trær bør i seg selv ikke være et kriterium for hvilke områder som er berettiget tilskudd. Det bør være kulturlandskapsverdiene som legger grunnlaget for tilpasningen av tiltak. Det er derfor nødvendig med brei og god kunnskap om dem og om hvordan de komplekse systemene faktisk fungerer. Man kan ikke overse de tradisjonelle driftsformene med ulike beite- og slåtte-systemer når man nå satser på kulturlandskap. Ved å sette inn like tiltak overalt vil man faktisk komme i den situasjonen at man visker ut den store variasjonen i kulturlandskapet.

Sammendrag

Kulturlandskapet og de gamle kulturmarkene står stadig i fokus. Og de verdiene (biologiske, kulturelle, estetiske, sosiale og økonomiske) vi finner i kulturlandskapet, er og blir en viktig ressurs for det norske landbruket. Forutsetningene for dette er selvsagt at man forvalter disse verdiene på en god og kunnskapsbasert måte, slik at de brukes, men ikke forbrukes.

Sammendrag

Semi- natural grasslands are the result of long term farming practices: they have been created and maintained by millennia of extensive low intensity land use, and their maintenance is completely dependent on human interference like mowing, grazing or burning. The long ecological histories of these formerly widespread habitats have often resulted in landscapes with a mosaic of patches, and a high biological diversity. In northern Europe, semi-natural meadows are among the most species-rich vegetation types with high diversity both at small- and large-scales as shown in examples from Central-Norway. The discontinuance or changes of traditional farming practices result in landscape changes and diminishing biodiversity as shown in examples also from Central-Norway. The traditional farming practices thus must be considered as a basic tool for development of correct management at each site when restoring and conserving biodiversity. To succeed, new mechanical and practical methods for maintaining semi-natural grasslands and their biodiversity must be based on knowledge of the ecological effects as former land-use practices.

Sammendrag

En av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag er gjengroing og dermed tap av biologiske og kulturhistoriske verdier. Det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli verdifulle samarbeidspartnere for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging av aktiviteter og utvikling av undervisningsmateriell kan kulturlandskapet tas i bruk som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.

Sammendrag

Fragmenteringen i kulturlandskapet fører til at mange plantepopulasjoner reduseres og isoleres. Dette gjelder ikke bare sjeldne og truete arter men også arter som hittil har vært vanlige. En studie av kattefot i Trøndelag viser denne utviklingstrenden. Helhetlig planlegging som ivaretar større arealer gammel kulturmark samt spredningskorridorer i landskapet vil sannsynligvis være nødvendig for at forekomstene og nyrekrutteringen hos mange kulturmarksarter skal kunne sikres. Det forutsettes også at skjøtsels- og forvaltningsplanene legger opp til langsiktige og målretta tiltak

Til dokument

Sammendrag

Strandengområdene på Rinnleiret er av internasjonal til nasjonal verdi i forhold til botaniske og ornitologiske kvaliteter. Deler av Rinnleiret ble endelig fredet som naturreservat i 1995 og verneområdet har store kulturlandskapsverdier. Naturreservatet har også status som Ramsar-område. De siste tiårene har det imidlertid skjedd store forandringer på Rinnleiret på grunn av gjengroing, noe som både skyldes naturlig landheving, forsvarets tidligere aktiviteter og opphør i beitebruken. Gråorskogen, kreklingheiene og tindvedkrattene er i dag i raskt frammarsj, samtidig som de karakteristiske salt- og fuktengene går tilbake. Antall fuglearter og hekkende par er også merkbart redusert de senere årene. I dette prosjektet ble det utarbeidet nytt vegetasjonskart og artslister over karplanter og fugler for hele Rinnleiret. En skjøtselsplan er utarbeidet for naturreservatet og der gis konkrete anbefalninger om restaurerings- og skjøtselstiltak som skal ivareta verneverdiene.

Til dokument

Sammendrag

Strandengområdene i Dekkerhusvågen, Vikna kommune i Nord-Trøndelag gis regional/nasjonal verdi på grunnlag av plantemangfoldet. De siste tiårene har området imidlertid vært under gjengroing på grunn av opphøret i beitebruken. På bakgrunn av dette ønsket grunneierne, kommunen og Fylkesmannen i Nord-Trøndelag at det ble utarbeidet en skjøtselsplan som ivaretar verdiene i området. Plante- og fugleregistreringer ble gjennomført i 2003, og det ble utarbeidet vegetasjonskart og artslister. Skjøtselsplanen beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjennomføres i Dekkerhusvågen for å ivareta de åpne strandengene, de karakteristiske soneringene og det biologiske mangfoldet.

Til dokument

Sammendrag

Skjøtselsplanen gir anbefalninger for restaurerings- og skjøtselstiltak som skal gjenåpne og opprettholde de gjengroende eng- og skogsområdene ved småbruket Schivevollen i Trondheim kommune. Det er gjennomført planteregistreringer og utarbeidet vegetasjonskart for Schivevollen som grunnlag for de tiltakene som skal settes i gang. Skjøtselsplanen er gjennomført på oppdrag fra Dragsten oppvekstsenter, Bratsberg skole og Solbakken skole som nå skal utvikle Schivevollen til en ny læringsarena.

Sammendrag

Levende bygder og fortsatt jordbruksdrift er nødvendig for å ta vare på de verdifulle fellesgodene som kulturlandskapet representerer. For å skaffe forståelse og engasjement for natur-og kulturarven i kulturlandskapet, er det viktig at kunnskap om vårt mangfoldige landskap blir formidlet ikke minst til barn og ungdom.

Sammendrag

During pre-industrial time the Fennoscandian boreal forests were influenced by several human activities. However, the degree and also type of utilisation varied spatially as well as temporally. Swedish studies of boreal forests show that pattern and traces of pre-industrial forest use are often found in nature reserves. In a Norwegian pilot study in 2002 in the rural borough of Lierne in eastern part of Nord-Trøndelag county, we identified several cultural modified trees. Scars originating from human activities in earlier times were identified as blazes marking boundaries and trails, girdling for forest cultivation and utilization of raw materials. Also local names of some forest areas describe specific historical land use practice as for example "Brenna" and "Storbrenna". The results of the pilot study are in other words in accordance with the Swedish studies, and show that also Norwegian old boreal forests can be defines as historical cultural landscapes.

Til dokument

Sammendrag

Since 1993, Norwegian governmental subsidies have been applied to preserve valuable semi-natural grasslands in Norway. After 8 years of management and payments, the effects of the subsidies were investigated in the county of Nord-Trøndelag. The intention of the subsidies, to secure both open landscapes and biodiversity, was not obtained due to a general lack of knowledge of ecology and biodiversity at all levels. This clearly demonstrates the importance of knowledge and information exchange between scientists, authorities, politicians and farmers to secure maintenance of the most valuable semi-natural grasslands. In addition, transdisciplinary research and exchange of knowledge between archaeologists, historians and ecologists are necessary to preserve the most valuable cultural landscapes with regard to both biodiversity and cultural monuments. This study was presented at the EGF meeting 21-24 June 2004, Luzern, Switzerland.

Sammendrag

I Nord-Trøndelag er det foretatt en evaluering av effekter av de tilskudd som er gitt til skjøtsel av gamle beitemarker. Feltundersøkelsene har omfattet gårdsbruk i Nærøy, Inderøy og Levanger. Det er viktig at en innen forvaltningen har en tettere dialog om tolkning av forskriftene og prioritering av verdifulle områder. Det viser seg å være behov for kompetanseheving innen artskunnskap og kulturmarksøkologi hos alle involverte. Det er viktig at restaurering følges opp av skjøtsel og oppfølgingen av iverksatte tiltak bør bli bedre. Bruken av STILK-midler bør ha et helhetlig perspektiv.

Sammendrag

Gjengroing er en av de største truslene mot det norske kulturlandskapet i dag, og det er derfor et stort behov for målretta tiltak som ivaretar verdifulle områder. Restaurering- og skjøtsel krever kunnskap og engasjement, og skolene kan bli en verdifull samarbeidspartner for lokalsamfunnet sitt i dette arbeidet. Ved tilrettelegging og utvikling av undervisningsmateriell tilrettelegges kulturlandskapet som læringsarena. Et tverrfaglig samarbeid mellom bønder, skoler og forskningsmiljøet vil være til nytte for alle parter som inngår i prosjektet og for lokalsamfunnet for øvrig.

Sammendrag

Innenn helse- og sosialsektoren er det i dag et stort udekket behov når det gjelder tilbud til mennesker med spesielle behov for integrering i arbeidslivet. Fylkesmannens helseavdeling i Nord-Trøndelag har grunn til å tro at det finnes et stort ubenyttet potensial innen ulike typer tilrettelagte tilbud fra landbruket. Ved å koble skjøtsel av verneområder med Grønn Omsorg vil man kunne bygge videre på de gode erfaringene man har fra lignende tiltak. For å oppnå en vinn-vinn situasjon med fornøyde brukere og et velholdt kulturlandskap er det en forutsetning med god planlegging og oppfølging både fra helsefaglig hold og fra kulturlandskapsforskere.

Sammendrag

Gamle, tradisjonelle driftsformer skapte artsrike beite- og slåttemarker. Omleggingen av jordbruket har imidlertid ført til fragmentering og reduksjon av mange av disse habitatene i kulturlandskapet, og dermed lokal utrydding av plantearter og genetiske ressurser. Målet med studien var å prøve ut en dokumentasjonsmetode for videre utvikling av forvaltningsstrategier som ivaretar fôrplanter, bærekraftige økosystemer og artsmangfoldet. Kattefot (Antennaria dioica) ble valgt som representativ studieart for kulturmarksarter som man fortsatt anser som vanlige i Trøndelag. Kattefot er særbu, med kjønnet og vegetativ formering. Herbariebelegg og krysslister fra herbariet, Vitenskapsmuseet, NTNU ble gjennomgått og elleve gamle lokaliteter for kattefot ble besøkt på nytt i 2002. Arten ble gjenfunnet på ni av lokalitetene, men antall blomstrende individer varierte sterkt fra lokalitete til lokalitet. På tre av dem ble det funnet kun hunnplanter, mens en lokalitet hadde kun hanplanter. Alle de besøkte lokalitetene var omkranset av arealer med både intensivt åkerbruk og gjengroende kulturmarker. Kattefotpopulasjonene lå derfor isolert til i forhold til andre gjenværende habitater. Lokalt kan kattefotpopulasjonene bestå ved hjelp av vegetativ formering. Situasjonen for kattefot i Trøndelag på noe lengre sikt ser likevel ut til å være alvorlig siden frørekrutteringen mange steder trolig hindres på grunn av isoleringen. Dette er trolig også situasjonen for mange andre "vanlige" kulturmarksarter, dvs. arter knyttet til de samme habitatene som kattefot. Det er derfor viktig å utvikle forvaltningsstrategier som sikrer levedyktige populasjoner av disse artene, ved å sikre et tilstrekkelig antall habitater som ikke blir liggende for langt fra hverandre.

Sammendrag

For å få en oversikt over verdifulle strandengområder i Nord-Trøndelag ble eksisterende litteratur og registreringer fra botaniske og ornitologiske undersøkelser i strandengområdene gjennomgått. Med tanke på igangsetting av skjøtsel i de mest verdifulle områdene ble det tatt kontakt med den enkelte kommune. Kontaktpersoner i kommunene gav tilbakemeldinger om dagens status for de ulike områdene og innhentet informasjon fra grunneierne om de ønsket å sette i gang og hadde praktiske muligheter for å drive skjøtsel av områdene med utgangspunkt i en skjøtselsplan. På bakgrunn av denne informasjonen ble det satt opp en prioriteringsliste over verdifulle strandengområder i Nord-Trøndelag som grunneierne ønsker å ivareta ved hjelp av skjøtselsplaner der det gis konkrete anbefalninger om restaurerings- og skjøtselstiltak.

Sammendrag

De nye miljøvirkemidlene (SMIL) trådte i kraft fra nyttår 2004. Hvilke problemstillinger, utfordringer og muligheter står man nå overfor når det gjelder forvaltningen av verdiene i kulturlandskapet ? Og hvordan kan man dra nytte av erfaringene man gjorde med de gamle tilskuddsordningene ?

Sammendrag

Bonden er en nøkkelperson i arbeidet med å skjøtte kulturlandskapet og ivareta det biologiske mangfoldet. Planleggeren skal gi faglige råd om hvordan dette skal gjennomføres slik at fellesgodene opprettholdes for framtida. Med utgangspunkt i skjøtselsplaner for seterdalene i Budalen, Sør-Trøndelag diskuteres en del av de utfordringene bonden og planleggeren møter på i dette arbeidet. Det fokuseres på: bondens motivasjon og praktiske muligheter for å gjennomføre tiltak, tilgangen på informasjon om den tradisjonelle driften, positive og negative sider ved STILK-forskriften og behovet for å utvikle samarbeid

Sammendrag

Kulturlandskapet er et landskap i rask endring, med gjengroing som en av de største trusselfaktorene. Arbeidet med å ivareta verdifulle områder krever kunnskap og engasjement, og i denne sammenhengen kan skolene utgjøre en viktig ressurs for nærmiljøet sitt. Målsetningen med prosjektet er å ta kulturlandskapet i bruk som læringsarena, og samtidig skape et lokalt engasjement for å bevare kulturlandskapet. I prosjektet gjennomfører elevene registreringer av økologiske forhold, driftsmåter og biologisk mangfold. Elevene driver også skjøtsel som rydding av busker og trær, brenning av lyng og slått for å holde landskapet åpent og for å ta vare på det biologiske mangfoldet. Bakgrunnsmateriell med transparenter og registreringsskjemaer er utarbeidet til bruk i prosjektet.

Sammendrag

Landskapet i Nord-Trøndelag forandrer seg. Blomsterenga gror igjen med krattskog, og plantearter er i ferd med å forsvinne. Forandringene skjer relativt fort, men vi ser ikke forskjell fra dag til dag og legger derfor ikke merke til det. Er vi klar over hvilke verdier som står på spill? Større enheter og lavere tilskudd er signalene fra landbruksmyndighetene. Mange bønder velger å selge melkekvoten fordi økonomien i det norske landbruket gjør framtida for usikker til satsing. Kulturlandskapet som særpreger Trøndelag er imidlertid et produkt av et levende landbruk. Forsvinner beitedyra fra landskapet blir det fritt fram for buskas og kratt. Vi tar tilgjengelighet i landskapet som en selvfølge, i tillegg til utsikt og variasjon. Et velholdt kulturlandskap gir mange verdier som vi ikke legger merke til før de har forsvunnet. Utviklinga i landbruket har hatt, og vil få, store konsekvenser for mangfoldet i kulturlandskapet. Når arealer gror igjen mister mange arter leveområdene sine. Forebygging er bedre, enklere og billigere enn reparasjon. En del av dagens småskala-landbruk bør opprettholdes for at vi skal kunne bevare et landskap med et rikt artsmangfold i framtida. Vi betaler store summer for ferie og fritid, der opplevelser står i sentrum. Vi som forbrukere bør også støtte opp om det norske landbruket, og betale det norske landbruksvarer koster. For inkludert i prisen er også kulturlandskapet med alle dets verdier.

Sammendrag

Restaurerings- og skjøtselstiltak i Blåora og Nybuslette, Budalen, Sør-Trøndelag, 2003-2008. Seterdalene i Budalen (Budalen og Endalen) er blant de mest verdifulle kulturlandskapsområdene i Sør-Trøndelag. Fra 21 desember 2001 inngår mesteparten av disse seterdalene i et landskapsvernområde i tilknytning til Forollhogna nasjonalpark. Langvarig og kontinuerlig seterdrift har her skapt et åpent landskap med et rikt biologisk mangfold. Fortsatt er det aktiv seterdrift i disse seterdalene og utmarka beites. Tradisjonell utmarksslått opphørte derimot på 1940-50 tallet, og de gamle kulturmarkene gror i dag igjen med busker og trær. Restaurerings- og skjøtselstiltak er derfor nødvendig hvis de biologiske verdiene i seterlandskapet skal ivaretas for framtida. Denne planen beskriver konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak som bør gjennomføres i deler av modellområdene Nybuslette og Blåora i den kommende fem-års perioden 2003-2008.

Sammendrag

Seterdalene i Budalen er karakterisert som spesielt verdifullt kulturlandskap, og forvaltningen og brukerne ønsker å sette i gang skjøtseltiltak i områdene. I rapporten er det foretatt en sammenstilling av de arbeidene som allerede er gjort i seterdalene, samt påpekt behov grundigere kartlegging og utarbeiding av skjøtselsplaner for å oppnå de målsetningene som er satt for å ivareta kulturlandskapsverdiene.

Sammendrag

Målet med prosjektet er å skape et lokalt engasjement i arbeidet med å ta vare på kulturlandskapet, gjennom å etablere samarbeid mellom skoler og forskningsmiljøer. I løpet av år 2000 ble det gjennomført et pilotprosjekt hvor utprøving av metoder for å kunne bruke kulturlandskapet aktivt i undervisningssammenheng har stått i fokus. Det er gjennomført elevtester for å dokumentere kunnskapsnivået på forhånd og læringsutbyttet hos elevene i løpet av prosjektperioden. Testene viser en generell heving av kunnskapen om kystlynghei og økt detaljkunnskap om småkryp. Det er også foretatt en evaluering av prosjektet blant lærere og forskere.

Sammendrag

Slåtte- og beitemarkene er et produkt av langvarig utnyttelse av naturressursene i jordbruksdriften. På Undås/Amunderås er disse kulturmarkene gått ut av drift, og gjengroingen er i gang. Kart over vegetasjonen på Undås, samt artslister er utarbeidet. Skjøtselsplanen som i hovedsak omfatter rydding og beiting skal være til hjelp i arbeidet med å ta vare på det åpne landskapet og det biologiske mangfoldet.