Sammendrag

Blomstereng er et artsrikt habitat med stort mangfold av insekter og planter som er gjensidig avhengige av hverandre; insektene trenger mat (nektar og pollen), mens plantene trenger hjelp til å pollineres. Mange ønsker å bytte ut plen med blomsterenger som er lettere å vedlikeholde når de først er etablert, og som dessuten hjelper pollinerende insekter.

Til dokument

Sammendrag

Desiccation with diquat about one week before seed harvest has been common practise in Norwegian clover seed production. However, after withdrawal of diquat in 2020, clover seed growers no longer have desiccators available. In 2019 and 2020, six field trials in red clover and two field trials in white clover were carried out to evaluate alternative chemical products at different rates and at two different spraying dates, either early at 50% mature seed heads and / or late at 65% mature seed heads. Products included, either for one or two years, was Spotlight Plus (carfentrazonethyl), Beloukha (pelargonic acid), Glypper (glyphosate), Gozai (Pyraflufen-ethyl), Harmonix LeafActive (acetic acid), Harmonix FoliaPlus (pelargonic acid), Flurostar (fluroxypyr) and Saltex (sodium chloride) and liquid urea-based fertilizers. In addition, swathing was examined as an alternative in two red clover trials in 2020. While none of the tested chemicals were superior to diquat, the most promising alternatives were Harmonix FoliaPlus and Harmonix LeafActive in red clover or Harmonix FoliaPlus in white clover. Although usually less effective than these products, Beloukha also had an acceptable desiccation effect, especially when sprayed early and late. Swathing before harvest, using finger bar cutters, was an effective drying method under favourable weather conditions.

Sammendrag

Sustainable phosphorus use is essential in golf course management to prevent eutrophication and overconsumption. The study aimed to investigate if phosphorus fertilization can be reduced without negative effects on turf quality. We compared two P fertilization recommendations based on soil analyses, one based on the annual nitrogen rate, and a zero-P control. The recommendations were the “minimum level of sustainable nutrition” (MLSN), which aims to keep treatment soil levels above 18 mg P kg–1 dry soil (Mehlich-3); the “sufficiency level of available nutrition” (SLAN), in which the threshold for excluding P fertilization is >54 mg P kg–1 dry soil (Mehlich-3); and “Scandinavian precision fertilization” (SPF), which recommends applying P at 12% of the annual N rate. The treatments were compared via monthly assessments of turf quality and the coverage of sown species and annual bluegrass (Poa annua L.) from 2017 to 2020 on five golf courses from Germany, Sweden, China, Norway, and the Netherlands. MLSN and SPF significantly reduced soil P at all sites compared with SLAN recommendations. Turf quality showed no significant differences. The results from the mixed creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.)–annual bluegrass green showed a 2 to 4% increase in annual bluegrass coverage with P fertilization over the zero-P treatments. The MLSN guideline is recommended for sustainable P fertilization on established greens with low P sorption capacity under diverse climatic and management conditions. The SPF may result in application of excess P to soils with high Mehlich-3 values, as soil analyses are not considered.

Sammendrag

Denne rapporten gir resultater fra andre år (2021) i prosjektet"ROBO-GOLF: Bedre gresskvalitet, redusert gjødselkostnad og mindre bruk av fossil energi ved bruk av robotklippere på fairway og semi-rough". Arbeidspakke (WP1) omfatter forsøk med sammenlikning av robotklipper og manuell klipper (sylinder-klipper på fairway, 15 mm klippehøyde; rotorklipper på semirough, 35 mm klippehøyde) til ulike grasarter. Resultatene viste forskjeller mellom robotklipping og manuell klipping, som for det meste ble sett på semi-rough når det gjelder sykdommer, ugress (hvitkløver) og jordpakking. En tendens til lavere sykdomsforekomst med robotklipping ble sett spesielt på semi-rough i alle arter på sensommeren/høsten, men også i Agrostis capillaris på fairway. Mer hvitkløver på de robotklippede ruter med Lolium perenne i semi-rough resulterte i et lavere helhetsinntrykk. I arbeidspakke 2 (WP2) ble nitrogen (N) gjødseleffekten av retur av klipp med robot- vs. manuell klipping studert på fairway etablert i en blanding bestående av Poa pratensis, Agrostis capillaris og Festuca rubra. Årlige N-rater på 0, 30, 60, 90 og 120 kg/ha/år, hver delt inn i 6 like tilførsler, ble brukt over sesongen. Innsamling av klipp én gang per måned viste at tilbakeføring av klipp både for manuell og robotklipping økte gressveksten sammenlignet med når klippet ble fjernet. Samtidig var N-konsentrasjonen i klippet høyere om våren og forsommeren, men ikke på sensommeren og høsten. Helhetsinntrykket av gresset viste samme høye vurdering for robot- og manuell klipp. I WP3 ble demonstrasjonsforsøk med robotklippere sammenlignet med sylinderklippere på fairway og rotorklippere på semi-rough videreført fra 2020 på fem golfbaner i Norden. Helhetsinntrykk, dekning av ugress og sykdommer og energibruk ble registrert månedlig fra mai til september. Helhetsinntrykk i robotklippede ruter var stort sett lik manuelt klippede ruter på fairway og semi-rough. På noen datoer resulterte robotklipping i signifikant høyere helhetsinntrykk enn manuell klipping.

Sammendrag

Since 2020, the Norwegian Institute of Bioeconomy (NIBIO) Turfgrass Research Group has been studying agronomic, environmental, and economic consequences of switching to light-weight robotic mowers on golf course fairways and semiroughs. Preliminary results from field trials in 2020 and 2021 at the NIBIO Turfgrass Research Center Landvik, Norway, and demonstration trials on one golf course in each of the five Nordic countries, showed that turfgrass quality with robotic mowing was similar to manual mowing. At Landvik, robotic mowing resulted in less disease in both fairway and semirough but more infestation of white clover than manual mowing in the semirough. A survey of players’ attitudes to robotic mowers conducted on the five golf courses showed that about 90% of the players were positive or neutral to the new technology. However, respondents asked for better adaptation of the local rules on the golf course and even the international rules of golf to robotic mowing.

Sammendrag

Foreliggende rapport gir et inntrykk fra befaringa 14.oktober og råd om videre framdrift i prosjektet. På grunn av den korte tidsfristen må rapporten anses som foreløpig. Hovedproblemet på fairwayene på Tromsø Golfbane vurderes å være hardpakka og dårlig drenert silt/finsand som hindrer plantenes etablering, rotutvikling og vekst. Her bør det for den enkelte fairway lages en konkret plan for grøfting, gjerne også med grubbing eller slissedrenering på tvers av grøftene på fairwayene der problemene er størst.

Sammendrag

Soil surfactants are applied to alleviate soil water repellency (SWR). The ability of surfactants to improve turfgrass quality under dry conditions is well documented, but less information exists about their role in situations with water surplus. Our objective was to study responses to monthly application of the surfactant Qualibra (20 L ha–1) under dry and wet conditions on a sand-based green covered with creeping bentgrass. Dry conditions implied irrigation to field capacity (FC) once a week (FC1) in 2014 (a year with warm and dry weather from May through July) and deficit irrigation to 60% of FC once a week (DEF1) in 2015 (May through July cool and wet). Wet conditions implied excessive irrigation twice a week (EX2) with 50% more water than needed to replenish FC. The surfactant decreased the average soil water content of the surface 7.5 cm of the root zone from 0.193 to 0.168 m3 m–3 in 2014 and from 0.191 to 0.171 m3 m–3 in 2015. In 2015, the reduction in SWC was stronger with EX2 than with DEF1 irrigation, and this was accompanied by less organic matter accumulation on plots receiving EX2 irrigation. The surfactant reduced the water drop penetration time (WDPT) regardless of irrigation treatments, but improved turfgrass quality only with DEF1 irrigation in 2015. A harder playing surface due to Qualibra was not observed in 2014 and only at one out of six observations with EX2 irrigation in 2015. We conclude that surfactants imply various benefits depending on water supply.

Sammendrag

Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. Insekter er avhengige av blomsterplanter for å finne nektar og pollen, og blomsterplanter er avhengige av insekter for å formere seg. Blomsterenga er også viktig for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder for mange arter. Fra et praktisk perspektiv er blomsterenga også mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den normalt bare skal slåes en gang i sesongen. Dette er en kort innføring i hvordan man kan etablere sin egen blomstereng i nord.

Til dokument

Sammendrag

Dollar spot, caused by at least five Clarireedia species (formerly Sclerotinia homoeocarpa F. T. Benn.), is one of the economically most important turfgrass diseases worldwide. The disease was detected for the first time in Scandinavia in 2013. There is no available information from Scandinavian variety trials on resistance to dollar spot in turfgrass species and cultivars (http://www.scanturf.org/). Our in vitro screening (in glass vials) of nine turfgrass species comprising a total of 20 cultivars showed that on average for ten Clarireedia isolates of different origin, the ranking for dollar spot resistance in turfgrass species commonly found on Scandinavian golf courses was as follows: perennial ryegrass = slender creeping red fescue > strong creeping red fescue > Kentucky bluegrass = velvet bentgrass > colonial bentgrass = Chewings fescue ≥ creeping bentgrass = annual bluegrass. Significant differences in aggressiveness among Clarireedia isolates of different origin were found in all turfgrass species except annual bluegrass (cv. Two Putt). The U.S. C. jacksonii isolate MB-01 and Canadian isolate SH44 were more aggressive than C. jacksonii isolates from Denmark and Sweden (14.10.DK, 14.15.SE, and 14.16.SE) in velvet bentgrass and creeping bentgrass. The Swedish isolate 14.112.SE was generally more aggressive than 14.12.NO despite the fact that they most likely belong to the same Clarireedia sp. The U.S. C. monteithiana isolate RB-19 had similar aggressiveness as the Scandinavian C. jacksonii isolates, but was less aggressive than two U.S. C. jacksonii isolates MB-01 and SH44. Thus, aggressiveness of Clarireedia isolates was more impacted by their geographic origin and less by species of the isolate and/or the host turfgrass species.

Sammendrag

Many greenkeepers and authorities are concerned about the environmental risks resulting from pesticide use on golf courses. We studied leaching and surface runoff of fungicides and metabolites during two winter seasons after fall application of boscalid, pyraclostrobin, prothioconazole, trifloxystrobin and fludioxonil in field lysimeters at NIBIO Landvik, Norway. The applications were made on creeping bentgrass greens (5% slope) that had been established from seed or sod (26 mm mat) on USGA‐spec. root zones amended with Sphagnum peat or garden compost, both with 0.3‐0.4% organic carbon in the root zone. The proportions of the winter precipitation recovered as surface and drainage water varied from 3 and 91% in 2016‐17 to 33 and 55% in 2017‐18 due to differences in soil freezing, rainfall intensity and snow and ice cover. Detections of fungicides and their metabolites in drainage water were mostly within the Environmental Risk Limits (ERLs) for aquatic organisms. In contrast, concentrations in surface runoff exceeded ERLs by up to 1000 times. Greens established from sod usually had higher fungicide losses in surface runoff but lower losses in drainage water than greens established from seed. Presumably because of higher microbial activity and a higher pH that made prothioconazole‐desthio more polar, fungicide and metabolite losses in drainage water were usually higher from greens containing compost that from greens containing peat. Leaching of fungicides and metabolites occurred even from frozen greens. The results are discussed in a practical context aiming for reduced environmental risks from spraying fungicides against turfgrass winter diseases.

Sammendrag

In 2018–2019, establishment problems were encountered, after reseeding creeping bentgrass (Agrostis stolonifera) on a sand-based putting green after ice encasement at the NIBIO Turfgrass Research Center, Norway. Seeds germinated, but the seedlings attained a purple color and died in large patches. Replacement of the top 3 cm layer with new sand amended with Sphagnum peat or garden compost did not solve the problem. To explain this phenomenon, we (1) analyzed the original substrate for nematodes in patches with and without reestablishment failure; and (2) conducted a factorial pot trial with creeping bentgrass and Chewings fescue (Festuca rubra ssp. commutata) seeded on different substrates, some of them in layers, and with and without phosphorus (P) fertilization. The nematode counts showed six times more stubby-root nematodes and two times more spiral nematodes and needle nematodes in the patches with dead seedlings than in the patches with healthy seedings. In the pot trial, the fastest and slowest reestablishment was observed with new sand amended with garden compost and in the two treatments that included the original substrate, respectively. Replacement of the top 3 cm of the old substrate with new garden compost resulted in stagnation of bentgrass seedlings from four weeks after seeding, while fescue seedlings were unaffected. We conclude that the failure to reestablish creeping bentgrass was primarily due to nematodes, which are likely to be more critical for seedlings than for established turf. The green was later reestablished successfully with a 100 % red fescue seed blend.

Til dokument

Sammendrag

Seed mixtures with a nurse grass that germinates quickly at low soil temperatures can be an option for faster establishment of Agrostis stolonifera (AS) putting greens after winter damage. From 2015 to 2018 Poa trivialis (PT) ‘Dark Horse’ and Lolium perenne (LP) ‘Chardin’ were evaluated as nurse grasses in comparison with pure AS ‘Independence’ at two experimental sites in each of the two major climatic zones of the Nordic countries. Poa annua (PA) ‘Two‐Putt’ was also included as a nurse grass in the northern zone. As an overall trend, establishment was faster with AS+LP than with AS+PT and AS+PA, which in turn had faster establishment than pure AS. In the northern zone, AS+PT produced better turf quality than pure AS in the seeding year and year after and tended to be superior even on average for the entire trial period (mean value 6.0 vs. 5.8 for pure AS, 5.3 for AS+LP, and 4.6 for AS+PA; scale 1–9 where 9 is the highest quality). In the same zone, AS+PT also suffered less overall winter damage than the other combinations and was less infected with microdochium patch than pure AS. In the southern zone, PT and especially LP were far more persistent than in the northern zone and compromised turfgrass quality compared with pure AS. In conclusion, we recommend PT as a nurse grass for faster establishment of AS putting in the northern zone, but not in the southern zone where AS should rather be seeded in a pure stand.

Til dokument

Sammendrag

Dead greens in spring due to winterkill is common on Nordic golf courses. The objective of this research was to evaluate drop seeding, spike seeding and slit seeding of creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.‘007’) and rough bluegrass (Poa trivialis L.) in comparison with an unseeded control treatment for reestablishment of annual bluegrass (Poa annua L.) putting greens after winterkill. Three trials were conducted on golf courses in Central Sweden (60–61° N, 15–16° E 70–170 m a.s.l.); two in 2017 with soil temperatures varying from 6 to 16 °C during the trial period, and one in 2018 with temperatures varying from 13 to 26 °C. On average for the three trials, turfgrass coverage 4 and 6 wk after seeding was better with spike seeding or slit seeding than with drop seeding which was not different from the unseeded control. Creeping bent grass and rough bluegrass coverage did not differ on average for three trials but slit seeded rough bluegrass had better coverage after 4 wk than any of the other treatments on average for the two trials in 2017. Together with the evaluation of seed mixtures in the SCANGREEN program, this research shows that slit seeding of rough bluegrass can be recommended for faster recovery of winterkilled annual bluegrass greens in central and northern parts of the Nordic countries. Rough bluegrass can either be seeded alone to enable faster golf course opening, or it can be seeded in mixture with creeping bentgrass as part of a long-term strategy to replace annual bluegrass with creeping bentgrass.

Sammendrag

Denne rapporten gir resultater fra første år i prosjektet ‘ROBO-GOLF: Bedre gresskvalitet, redusert gjødselkostnad og mindre bruk av fossil energi ved bruk av robotklipper på fairway og semi-rough’ I arbeidspakke (WP) 1 ble forsøk med sammenlikning av robotklipper og manuell klipper (sylinder-klipper på fairway, 15 mm klippehøyde; rotorklipper på semi-rough, 35 mm klippehøyde) til ulike grasarter anlagt på NIBIO Landvik i 2020. Foreløpige resultater fra perioden 11.august - 30.oktober 2020 (etter at grasdekket var etablert) viste bedre helhetsinntrykk med robotklipping enn med manuell klipping på fairway, spesielt i engkvein (Agrostis capillaris) som ble mindre angrepet av mikrodochiumflekk. På semi-rough var derimot skuddtettheten mindre og bladbredden større, og engrapp (Poa pratensis) ble mer invadert av tunrapp og mer angrepet av rust ved robotklipping enn ved manuell klipping.

Sammendrag

This research aimed to determine if creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) can be used as an alternative to colonial bentgrass (Agrostis capillaris L.) in a mixture with red fescue [equal rates of Chewings fescue (Festuca rubra ssp. commutata Gaud.) and slender creeping red fescue (Festuca rubra ssp. littoralis [G. Mey.] Auquier)] on Nordic golf greens managed without pesticides. The two mixtures were compared in two experiments: Experiment 1 under the creeping bentgrass management regime (mowing height, 3 mm; fertilization, 15 g N m−2 yr−1) and Experiment 2 under the red fescue management regime (5 mm and 10 g N m−2 yr−1) at three sites during 2015–2018. A seed mixture of red fescue and velvet bentgrass (Agrostis canina L.) was included in Experiment 2 only. The results showed that red fescue plus creeping bentgrass produced greens of equal turfgrass quality and with less Microdochium patch than red fescue plus colonial bentgrass under both regimes. In Experiment 2, red fescue plus velvet bentgrass resulted in higher turfgrass quality than the other mixtures but was more susceptible to Microdochium patch than red fescue plus creeping bentgrass. Tiller counts in the mixed plots at Landvik showed that red fescue was not outcompeted by bentgrass in any of the mixtures and that it was easier to manipulate the balance between red fescue and bentgrass in the mixture with creeping bentgrass than that with colonial bentgrass. More research should be put into optimal management, especially irrigation and thatch control, of mixed red fescue–bentgrass greens.

Sammendrag

I forbindelse med prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’ mottok NIBIO i 2017-2020 støtte fra Aust- og Vest Agder (nå Agder) kompetansefond til å utvikle NIBIO Landvik til ‘Norsk kompetanse-senter for blomstereng og naturfrø’. Prosjektet bestod av to deler, nemlig (1) Innsamling av lokale frøpopulasjoner og utvikling av frøavlsteknikk for urter til blomstereng, og (2) Utvikling av metoder for omdanning av monoton grasmark til artsrik blomstereng gjennom innsåing av norsk frøblanding. I del 1 av prosjektet ble det fra 2017 til 2019 samla inn frø og etablert oppformeringsfelt med rundt 60 populasjoner av 30 naturengarter typiske for slåtteenger på Sørøstlandet. Flesteparten av oppformeringsfelta lå på Landvik, men et økende antall kontraktfrøavlere ble også engasjert i produksjonen. Det ble utført et stort antall frøavlsforsøk, spesielt med ulike frøhøstingsmetoder. Salget av blomsterengfrø (eksl. grasfrø) økte fra 7 kg i 2018 til 50 kg i 2019 og 110 kg i 2020. I del 2 av prosjektet ble det i 2017 etablert seks forsøksfelt fra Grimstad i sør til Nannestad i nord for å finne fram til optimal skjøtsel før og etter innsåing av norsk blomsterengblanding i eksisterende monoton grasmark. Forsøka viste at det sikreste tiltaket for å redusere konkurransen fra graset og øke tilslaget ved såing er å slå grasmarka to ganger pr sesong med raking/fjerning av avklippet. Dette bør gjennomføres i minst to år før og minst to år etter innsåing av blomsterengfrøet. Gjennom prosjektet har det blitt holdt mange foredrag og det har vært et stort antall medie-oppslag. Vi vurderer at målet for prosjektet er oppnådd og at NIBIO Landvik pr 1.1. 2021 er godt etablert som ‘Norsk kompetansesenter of blomstereng og naturfrø’.

Sammendrag

Høsten/vinteren 2020-2021 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik for å undersøke hvilke metoder som er mest effektive for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking av friske bær (kun fjerning av noe fruktkjøtt) og grundig vasking (fjerning av alt fruktkjøtt) av enten friske eller frosne bær. For alle behandlingene ble frøets spireevne undersøkt både med og uten stratifisering ved 4 °C i 77 dager. Tidsforbruket ved grundig og lett vasking var henholdsvis 46,0 og 23,5 minutter pr. kg friske bær. Uansett metode for utvasking var det ingen spiring hos frø som ikke ble stratifisert. Også stratifiserte frø fra friske bær, som enten var lett eller grundig vasket ut, spirte dårlig (3-7 %). Best spiring (63 %) var det av stratifiserte frø fra bær som var frosset ved -2 °C i 2 måneder før grundig utvasking.

Sammendrag

Stadig flere offentlige etater og private hageeiere bytter nå ut den kortklipte gressplenen med ei fargerik blomstereng. Men å etablere ei blomstereng er ikke nødvendigvis så enkelt. Nå gir forskerne råd med regionale tilpasninger.

Sammendrag

Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal slåast berre ein gong i sesongen. Andre vil legge forholda til rette for pollinerande insekt. Uansett motiv vil ei blomstereng vere eit nyttig bidrag for å auke mangfaldet av insekt og planteartar. Pollinerande insekt er avhengige av eit stort mangfald av blomsterartar for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom heile sesongen. På den andre sida er humler, bier, sommerfuglar, biller og blomsterfluer nødvendige for at blomstrande planter skal kunne formere seg.

Sammendrag

Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder. For å lykkes med etablering av en blomstereng og for å holde den i hevd er det viktig å etterligne best mulig de økologiske forholdene som over mange år har skapt de artsrike, kulturbetinga slåtteengene i landbruket.

Sammendrag

Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal slåast berre ein gong i sesongen. Andre vil legge forholda til rette for pollinerande insekt. Uansett motiv vil ei blomstereng vere eit nyttig bidrag for å auke mangfaldet av insekt og planteartar. Pollinerande insekt er avhengige av eit stort mangfald av blomsterartar for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom heile sesongen. På den andre sida er humler og andre villbier, sommarfuglar, biller og blomsterfluger nødvendige for at blomstrande planter skal kunne formeira seg.

Sammendrag

Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker å bytte ut kortklipte plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at ei blomstereng er mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den skal slås bare en til to ganger i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv vil ei blomstereng være et nyttig bidrag for å øke mangfoldet av insekter og planter. Pollinerende insekter er avhengige av et stort mangfold av blomster for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom hele sesongen. Motsatt er plantene avhengige av humler og andre villbier, sommerfugler, biller og blomsterfluer for at de skal kunne formere seg.

Sammendrag

Gjødselverdi av struvitt fra HIAS IKS ble i potteforsøk sammenlignet med vanlig handelsgjødsel-P (Opti-P), samt et kontrolledd uten tilførsel av P. Til forsøket ble anvendt krykvein, flerårig raigras, rødsvingel og bygg. Potter med krykvein og raigras gjødslet med struvitt og Opti-P vokste stort sett likt frem til 1-2 uker før forsøkets avslutning, hvor det var tendens til at tilveksten i potter med struvitt falt. I potter med null P var tilveksten lavere enn i potter med struvitt og Opti-P i hele perioden. Resultatene viser, at potter med krypkvein og raigras gjødslet med struvitt hadde samme tørrstoffproduksjon som potter gjødslet med Opti-P de første ca. 12 uker etter såing, hvilket tyder på,at struvitten i dette forsøket hadde potensiale til rask frigøring av P.

Sammendrag

Blåklokke (Campanula rotundifolia L.) hører til klokkefamilien (Campanulaceae) og vokser i ugjødsla slåtte- og beitemark, tørrbakker, veikanter, på berg og i lysåpen, beita skog på tørr og nitrogenfattig jord over hele Norge (Figur 1). Den har en tynn, spinkel stengel og vakre, blå blomster, og regnes som en indikatorplante for naturenger. Vi ønsker derfor å få oppformert frø av lokale populasjoner av blåklokke til bruk i NIBIOs regionale frøblandinger for alle landsdeler. Blåklokkefrøet er imidlertid smått (tusenfrøvekt rundt 50 mg, bilde 2) og blåklokke vil derfor sjelden utgjøre mer enn 5 vekt% av frøblandingene. Vi regner med at det for landet som helhet er behov for 10-20 kg blåklokkefrø pr år.

Sammendrag

Enghumleblom (Geum rivale) er en flerårig, 25–40 cm høy urt i rosefamilien (Rosaceae). Plantene har opprette, hårete stengler med oppdelte blad, finnete ved basis og trekobla lenger oppe. Blomstene er nedoverbøyde eller nikkende og sitter i åpne, greinete blomsterstander (bilde 1). De rødbrune eller purpurfarga begerbladene er nesten like lange som de rødgule kronbladene innafor. Fram til frømodning er blomstene for det meste lukka eller halvåpne.

Sammendrag

Engknoppurt (Centaurea jacea, bilde 1), fagerknoppurt (Centaurea scabiosa), og svartknoppurt (Centaurea nigra) er flerårige urter i kurvplantefamilien (Asteraceae). Blomstene kan forveksles med blomstene til ulike tistelarter, men artene i knoppurtslekta som vokser naturlig i Norge har ikke torner.

Sammendrag

Firkantperikum (Hypericum maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum) er flerårige urter i perikumfamilien (Hypericaceae). De to artene er ganske like - begge blir 20-80 cm høye og har eggrunde blad og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stengelen er kraftig, mer greinet på prikkperikum enn firkantperikum. Forskjellen ligger ellers i at prikkperikum har smale, spisse begerblad, to lister i stengelen og perforerte blad (derav det latinske navnet perforatum); vi kan holde et blad opp mot lyset og se små huller mellom nervene. Firkantperikum har butte begerblad og stengel med 4 lister (firkantet).

Sammendrag

Hanekam (Lychnis flos-cuculi) hører til nellikfamilien (Caryophyllaceae). Arten er flerårig og sprer seg med jordstengler. Den vokser langs kysten fra svenskegrensa til Vesterålen og i låglandet innafor, samt på spredte steder i Troms og Finnmark (Figur 1). Hanekam er mest vanlig på åpen og fuktig jord, langs bekkekanter, i sumper og på fuktig skogsbunn. Planten er knyttet til gammel kulturmark med lite tilførsel av gjødsel og blir utkonkurrert av mer kraftigvoksende arter ved god tilgang på næring. Den trives best der enga blir slått, men også på ugjødsla beiter. I NIBIOs blomsterfrøblandinger har vi så langt brukt den i friskengblandinga for Sørøstlandet, men det er ikke utenkelig at den etter hvert vil inngå også i friskeng- og fuktengblandinger for andre landsdeler.

Sammendrag

Prestekrage (Leucanthemum vulgare, bilde 1) hører til kurvplantefamilien (Asteraceae) og finnes over hele Norge med unntak av de høyeste fjellområdene og deler av Finnmark (figur 1). På Vestlandet var den ikke en del av den opprinnelige floraen, men ble trolig innført som ugras med grasfrø på slutten av 1800-tallet. Plantene blir 20 – 70 cm høye og finnes både i friske og tørre slåtteenger, langs veier og jernbaner, samt i åker- og skogkanter, naturbeiter og plener. Den finnes mest på ugjødsla mark, men kan og vokse der det er noe gjødsla. Planten er flerårig, med rotstokk og overvintrende rosetter.

Sammendrag

This is a report on the potential of NanoPro™ to reduce the rate of two commonly used fungicides for control of Microdochium patch (Microdochium nivale), the economically most important turfgrass disease in Scandinavia. The experiment was conducted from 14 Sept. 2018 to 1 May 2019 on an annual bluegrass golf green at the NIBIO Turfgrass Research Center Landvik. Use of NanoPro™ at a rate of 292 ml/ha in tank mixture with the systemic fungicide Delaro® SC 325 or/and the contact fungicide Medallion® TL produced the same level of disease control with a 30-60% reduction in fungicide dosage as with full fungicide dosage without additive. NanoPro™ was more effective with Medallion® TL than with Delaro® SC 325. We conclude that NanoPro™ may have a big potential in Scandinavia and other countries where authorities require reduced fungicide use. The experiment should be repeated one more year before giving final recommendations.

Til dokument

Sammendrag

SCANTURF is a joint Nordic programme for turfgrass variety testing, set up in 2005 and funded by variety entrance fees only. It replaced and simplified the former government‐funded national evaluation programmes in Finland, Sweden, Denmark and Norway. The programme includes testing of all cool‐season grasses on lawn/fairways at 15–20 mm mowing height (“lawn trials”) and optional testing of Poa pratensis L. and Lolium perenne L. on simulated football pitches with wear, mowed at 30 mm (“wear trials”). Since 2013, the program has regarded the Nordic countries as one trial zone with three test sites: Tystofte Denmark (55°15′ N, 11°20′ E), Landvik, Norway (58°21’ N, 8°32’ E) and Ylistaro, Finland (62°57′ N, 22°31’ E). Wear trials are carried out at the intermediate location Landvik only. Candidate varieties are tested against two reference varieties of the same species or subspecies. In the lawn trials, candidate varieties are evaluated for visual merit (overall turfgrass quality), winter damage, winter color, diseases and daily height growth at all three locations and for tiller density, fineness of leaves, in‐season (genetic) color, at Landvik only. Based on the results from the SCANTURF trials in 2014–2016 and 2016–2018, the candidate varieties Fabian, Tetrastar, Annecy, and Monroe (Lolium perenne), Becca, Harmonie, Traction, and Markus (Poa pratensis) and Lystig, Greenmile, and Humboldt (Festuca rubra ssp. commutata) were recommended for lawns in the Nordic countries, while Eurocordus, Columbine, Monroe, and Annecy (Lolium perenne) and Harmonie (Poa pratensis) were recommended for sports grounds. More use of the recommended varieties will have a positive effect on quality of lawns and sport grounds in the Nordic countries. Less winter injury and increasing relative performance with increasing latitude of the tetraploid perennial ryegrass variety Fabian in the lawn trials may possibly lead to more use of perennial ryegrass in the northern and more continental parts of the region.