Trygve S. Aamlid
Seniorforsker
Forfattere
Michael A.H. Bekken Douglas J. Soldat Paul L. Koch Carl S. Schimenti Frank S. Rossi Trygve S. Aamlid Karin Juul Hesselsøe Torben K. Petersen Chase M. Straw J. Bryan Unruh Alec R. Kowalewski Christian SpringSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad Geir Kjølberg Knudsen Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Tonje Vitsø Trygve S. AamlidSammendrag
Høsten/vinteren 2022-2023 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik med ulike metoder for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking (fjerning av plantesaft og mindre plantedeler) og grundig vasking (fjerning av plantesaft og det meste av fruktkjøttet), enten for hånd eller ved hjelp av en industrielt tilpassa vaskemaskin. Tidsstudier, utregnet som arbeidstid (minutter) pr kg med friske bær, viste at den totale tida til utvasking og rensing av frø av svartsurbær ble omtrent halvert når det ble vasket med maskin sammenlignet med vasking for hånd, uansett hvor nøye/grundig vaskingen ble utført. Mest effektivt var det å maskinvaske ut frøet i en grundig prosess hvor plantesaft og mesteparten av fruktkjøttet ble fjernet før frørensing (6,5 minutter pr kg bær). Under vaskeprosessen, både ved bruk av vaskemaskin og for hånd, ble det vasket ut mer frø (flotert bort sammen med fruktkjøttet) når det ble vasket grundig enn ved mer lettvint vasking. Ved maskinvasking utgjorde denne forskjellen 1 g frø pr kg bær (8%). Frøet som var igjen etter den grundige vaskingen var imidlertid tyngre og spirte bedre enn frøet som var lettere vasket. I middel for to ulike stratifiseringstider (90 og 120 dager), var spireevnen hos frø som var lett og grundig maskinvaska henholdsvis 65 og 77%. Selv om spirehastigheten (opptelling etter 7 dager) var raskere hos frø som var stratifisert i 120 dager, var det ikke nødvendig med mer enn 90 dagers stratifisering for å oppnå maksimal spireevne. I middel for 4 ulike vaskemetoder var spireevnen etter opptelling etter 35 dager 66-67 % uansett om stratifiseringslengden var 90 eller 120 dager. Ut fra en helhetsvurdering anses en forholdsvis grundig maskinvasking, med fjerning av plantesaft og mye av fruktkjøttet, som den mest effektive metoden ved utvasking av frø av svartsurbær. Noe frø vil gå tapt i en slik grundige renseprosess, men det tapte frøet er lett og har dårlig spireevne.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim John Ingar Øverland Elin Blütecher Lars T. Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Geir Kjølberg Knudsen Ove Hetland Victoria Stornes Moen Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Geir Kjølberg Knudsen Hogne Prestegård Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Victoria Stornes MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne friederike Borchert Trygve S. Aamlid Bjarni Hannesson Karin Normann Per Rasmussen Jørgen Hornslien Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne friederike Borchert Karin Normann Per Rasmussen Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne Friederike Borchert Trygve S. Aamlid Bjarni Hannesson Per Rasmussen Karin Normann Tatsiana Espevig Michelle DaCosta Eric Watkins Andrew Hollman Jørgen Hornslien Trond Olav Pettersen Pia Heltoft ThomsenSammendrag
The objective of SCANGREEN 2019-22 was to find species, varieties and seed blends/mixtures of Agrostis, Festuca, Poa and Lolium that are suited for pesticide-free management of putting greens in the two major climatic zones of the Nordic countries and in the northern USA. The four test sites in the Nordic countries were Reykjavik GC, Iceland and NIBIO Apelsvoll in the the northern zone, and NIBIO Landvik, Norway and Smørum GC, Denmark in the southern zone. The two US test sites were located at Troll Turfgrass Research Facility in Massachusetts and at University of Minnesota. The trials included 30 candidate varieties representing eight different species and subspecies from 13 different seed companies/representatives, and three seed mixtures of red fescue and colonial and creeping bentgrass, a seed mixture of creeping bentgrass and perennial ryegrass and a seed blend of red fescue. Monthly evaluations of overall impression, tiller density, winter hardiness, disease and weed coverage etc., were done from three weeks after sowing in June-September 2019 until October 2022. The trial at Smørum GC was established in May 2021. The trials were established according to a split-plot design with three blocks (replicates), species on main plots and varieties on subplots. The experimental greens were mown three times per week – Monday, Wednesday, and Friday and deficit-irrigated to 80% of field capacity three to four times per week in periods without sufficient natural rainfall. Fertilizer (mean N–P–K ratio, 100–22–74) was given as completely balanced compound fertilizers every second week. Each experimental green was divided in different management levels: High and low fertilizer rate and high and low mowing. The two fertilizer rates were 10 and 17 g N m−2 yr−1 and the two mowing heights were 3 and 5 mm. Mixtures were managed at both regimes. There was no use of pesticides or plant growth regulators in any of the trials.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Geir Kjølberg Knudsen Hogne Prestegård Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Ole Sigvart Dahlen John Ingar ØverlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne friederike Borchert Karin Normann Trygve S. Aamlid Pia Heltoft ThomsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Hans Martin Hanslin Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli Thomas BreibySammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Blomstereng er et artsrikt habitat med stort mangfold av insekter og planter som er gjensidig avhengige av hverandre; insektene trenger mat (nektar og pollen), mens plantene trenger hjelp til å pollineres. Mange ønsker å bytte ut plen med blomsterenger som er lettere å vedlikeholde når de først er etablert, og som dessuten hjelper pollinerende insekter.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars T. Havstad John Ingar Øverland Trygve S. Aamlid Trond Gunnarstorp Geir Kjølberg Knudsen Jon SælandSammendrag
Desiccation with diquat about one week before seed harvest has been common practise in Norwegian clover seed production. However, after withdrawal of diquat in 2020, clover seed growers no longer have desiccators available. In 2019 and 2020, six field trials in red clover and two field trials in white clover were carried out to evaluate alternative chemical products at different rates and at two different spraying dates, either early at 50% mature seed heads and / or late at 65% mature seed heads. Products included, either for one or two years, was Spotlight Plus (carfentrazonethyl), Beloukha (pelargonic acid), Glypper (glyphosate), Gozai (Pyraflufen-ethyl), Harmonix LeafActive (acetic acid), Harmonix FoliaPlus (pelargonic acid), Flurostar (fluroxypyr) and Saltex (sodium chloride) and liquid urea-based fertilizers. In addition, swathing was examined as an alternative in two red clover trials in 2020. While none of the tested chemicals were superior to diquat, the most promising alternatives were Harmonix FoliaPlus and Harmonix LeafActive in red clover or Harmonix FoliaPlus in white clover. Although usually less effective than these products, Beloukha also had an acceptable desiccation effect, especially when sprayed early and late. Swathing before harvest, using finger bar cutters, was an effective drying method under favourable weather conditions.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Lars T. Havstad Ellen Johanne Svalheim Trond Olav Pettersen Ove Hetland Geir Kjølberg Knudsen Kristine Sundsdal Victoria Stornes MoenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig Kristine Sundsdal Trygve S. Aamlid Jo Anne Crouch Karin Normann Marina Usoltseva Kate Entwistle Torfinn Torp May Bente BrurbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Karin Juul Hesselsøe Bjarni Hannesson Karin Normann Jørgen Hornslien Trond Olav Pettersen Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kemeng Xiao Karin Juul Hesselsøe Christer Magnusson Tatsiana Espevig Trond Olav Pettersen Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Gudni Thorvaldsson Anne Mette Dahl Jensen Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Torben K. Petersen Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen Per Sørensen Tanja Gneist Bjarni Hannesson Kristine Sundsdal Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne Friederike Borchert Anne Falk Øgaard Tore Krogstad Yajun Chen Wolfgang Prämaßing Trygve S. AamlidSammendrag
Sustainable phosphorus use is essential in golf course management to prevent eutrophication and overconsumption. The study aimed to investigate if phosphorus fertilization can be reduced without negative effects on turf quality. We compared two P fertilization recommendations based on soil analyses, one based on the annual nitrogen rate, and a zero-P control. The recommendations were the “minimum level of sustainable nutrition” (MLSN), which aims to keep treatment soil levels above 18 mg P kg–1 dry soil (Mehlich-3); the “sufficiency level of available nutrition” (SLAN), in which the threshold for excluding P fertilization is >54 mg P kg–1 dry soil (Mehlich-3); and “Scandinavian precision fertilization” (SPF), which recommends applying P at 12% of the annual N rate. The treatments were compared via monthly assessments of turf quality and the coverage of sown species and annual bluegrass (Poa annua L.) from 2017 to 2020 on five golf courses from Germany, Sweden, China, Norway, and the Netherlands. MLSN and SPF significantly reduced soil P at all sites compared with SLAN recommendations. Turf quality showed no significant differences. The results from the mixed creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.)–annual bluegrass green showed a 2 to 4% increase in annual bluegrass coverage with P fertilization over the zero-P treatments. The MLSN guideline is recommended for sustainable P fertilization on established greens with low P sorption capacity under diverse climatic and management conditions. The SPF may result in application of excess P to soils with high Mehlich-3 values, as soil analyses are not considered.
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne Friederike Borchert Anne Falk Øgaard Tore Krogstad Yajun Chen Wolfgang Prämassing Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Trygve S. Aamlid Jørgen Hornslien Marit Almvik Fongen Monica Karin Juul HesselsøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir resultater fra andre år (2021) i prosjektet"ROBO-GOLF: Bedre gresskvalitet, redusert gjødselkostnad og mindre bruk av fossil energi ved bruk av robotklippere på fairway og semi-rough". Arbeidspakke (WP1) omfatter forsøk med sammenlikning av robotklipper og manuell klipper (sylinder-klipper på fairway, 15 mm klippehøyde; rotorklipper på semirough, 35 mm klippehøyde) til ulike grasarter. Resultatene viste forskjeller mellom robotklipping og manuell klipping, som for det meste ble sett på semi-rough når det gjelder sykdommer, ugress (hvitkløver) og jordpakking. En tendens til lavere sykdomsforekomst med robotklipping ble sett spesielt på semi-rough i alle arter på sensommeren/høsten, men også i Agrostis capillaris på fairway. Mer hvitkløver på de robotklippede ruter med Lolium perenne i semi-rough resulterte i et lavere helhetsinntrykk. I arbeidspakke 2 (WP2) ble nitrogen (N) gjødseleffekten av retur av klipp med robot- vs. manuell klipping studert på fairway etablert i en blanding bestående av Poa pratensis, Agrostis capillaris og Festuca rubra. Årlige N-rater på 0, 30, 60, 90 og 120 kg/ha/år, hver delt inn i 6 like tilførsler, ble brukt over sesongen. Innsamling av klipp én gang per måned viste at tilbakeføring av klipp både for manuell og robotklipping økte gressveksten sammenlignet med når klippet ble fjernet. Samtidig var N-konsentrasjonen i klippet høyere om våren og forsommeren, men ikke på sensommeren og høsten. Helhetsinntrykket av gresset viste samme høye vurdering for robot- og manuell klipp. I WP3 ble demonstrasjonsforsøk med robotklippere sammenlignet med sylinderklippere på fairway og rotorklippere på semi-rough videreført fra 2020 på fem golfbaner i Norden. Helhetsinntrykk, dekning av ugress og sykdommer og energibruk ble registrert månedlig fra mai til september. Helhetsinntrykk i robotklippede ruter var stort sett lik manuelt klippede ruter på fairway og semi-rough. På noen datoer resulterte robotklipping i signifikant høyere helhetsinntrykk enn manuell klipping.
Sammendrag
Since 2020, the Norwegian Institute of Bioeconomy (NIBIO) Turfgrass Research Group has been studying agronomic, environmental, and economic consequences of switching to light-weight robotic mowers on golf course fairways and semiroughs. Preliminary results from field trials in 2020 and 2021 at the NIBIO Turfgrass Research Center Landvik, Norway, and demonstration trials on one golf course in each of the five Nordic countries, showed that turfgrass quality with robotic mowing was similar to manual mowing. At Landvik, robotic mowing resulted in less disease in both fairway and semirough but more infestation of white clover than manual mowing in the semirough. A survey of players’ attitudes to robotic mowers conducted on the five golf courses showed that about 90% of the players were positive or neutral to the new technology. However, respondents asked for better adaptation of the local rules on the golf course and even the international rules of golf to robotic mowing.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Birgitte Henriksen John Ingar Øverland Jon Sæland Trond Gunnarstorp Erik Aaberg Harald Solberg Geir Kjølberg Knudsen Olav Langmyr Anne Friederike Borchert Victoria Stornes Moen Ove HetlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Jon Sæland Arne Svalastog Simen Settendal Victoria Stornes Moen Ove HetlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Hogne Prestegård Ove Hetland Kjell Wærnhus Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Foreliggende rapport gir et inntrykk fra befaringa 14.oktober og råd om videre framdrift i prosjektet. På grunn av den korte tidsfristen må rapporten anses som foreløpig. Hovedproblemet på fairwayene på Tromsø Golfbane vurderes å være hardpakka og dårlig drenert silt/finsand som hindrer plantenes etablering, rotutvikling og vekst. Her bør det for den enkelte fairway lages en konkret plan for grøfting, gjerne også med grubbing eller slissedrenering på tvers av grøftene på fairwayene der problemene er størst.
Forfattere
Tom Ericsson Karin Blombäck Agnar Kvalbein Karin Juul Hesselsøe Trygve S. Aamlid Anne Friederike BorchertSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tom Ericsson Karin Blombäck Agnar Kvalbein Karin Juul Hesselsøe Trygve S. Aamlid Anne Friederike BorchertSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Soil surfactants are applied to alleviate soil water repellency (SWR). The ability of surfactants to improve turfgrass quality under dry conditions is well documented, but less information exists about their role in situations with water surplus. Our objective was to study responses to monthly application of the surfactant Qualibra (20 L ha–1) under dry and wet conditions on a sand-based green covered with creeping bentgrass. Dry conditions implied irrigation to field capacity (FC) once a week (FC1) in 2014 (a year with warm and dry weather from May through July) and deficit irrigation to 60% of FC once a week (DEF1) in 2015 (May through July cool and wet). Wet conditions implied excessive irrigation twice a week (EX2) with 50% more water than needed to replenish FC. The surfactant decreased the average soil water content of the surface 7.5 cm of the root zone from 0.193 to 0.168 m3 m–3 in 2014 and from 0.191 to 0.171 m3 m–3 in 2015. In 2015, the reduction in SWC was stronger with EX2 than with DEF1 irrigation, and this was accompanied by less organic matter accumulation on plots receiving EX2 irrigation. The surfactant reduced the water drop penetration time (WDPT) regardless of irrigation treatments, but improved turfgrass quality only with DEF1 irrigation in 2015. A harder playing surface due to Qualibra was not observed in 2014 and only at one out of six observations with EX2 irrigation in 2015. We conclude that surfactants imply various benefits depending on water supply.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Siv Kristin Sællmann Iselin Elise Fjeld Ellen Johanne Svalheim Trygve S. Aamlid Olaug Bollestad Maren Hersleth HolsenSammendrag
Forskerne kunne tjuedoblet produksjonen av norske markblomster, men mangler fortsatt midler. I fem år har de ventet på en lovet plan mot insektdød fra regjeringen.
Forfattere
Kjell Wærnhus Therese With Berge Agnethe Christiansen Inger Sundheim Fløistad Wiktoria Kaczmarek-Derda Kirsten Tørresen Trygve S. AamlidSammendrag
I denne rapporten presenteres resultater fra biologisk veiledningsprøving av ugrasmidler i gras- og kløverfrøeng, vår- og høstkorn, åkerbønne, potet, blomkål, gulrot under plast og på friland, rotpersille og jordbær.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hvis du ikke er avhengig av å ha plen på hytta, så anlegg en blomstereng. Det er rådet fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO). De mener hyttefolket har et felles ansvar for å ivareta naturmangfoldet i hyttefelt.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Trygve S. Aamlid Harald Bratli Jörgen Wissmann Peter EdmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Trygve S. Aamlid Harald Bratli Jörgen WissmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Trygve S. Aamlid Harald Bratli Jörgen WissmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi opplever en kraftig økning i interessen for å etablere blomsterenger. Ikke bare er blomsterenga vakker å se på, den er også viktig for det biologiske artsmangfoldet og bidrar til å ivareta de pollinerende insektene. Insekter er avhengige av blomsterplanter for å finne nektar og pollen, og blomsterplanter er avhengige av insekter for å formere seg. Blomsterenga er også viktig for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder for mange arter. Fra et praktisk perspektiv er blomsterenga også mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den normalt bare skal slåes en gang i sesongen. Dette er en kort innføring i hvordan man kan etablere sin egen blomstereng i nord.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Hans Martin Hanslin H. BratlieSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Anne Friederike Borchert Anne Falk Øgaard Trygve S. Aamlid Stefan NilssonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Trygve S. Aamlid Harald Bratli Jörgen Wissmann Torben kastrup PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Ellen Johanne Svalheim Harald Bratli J. Wissmann Geir Kjølberg Knudsen J. Kollmann Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli J. Wissmann Peter EdmanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten er fra et storskalaforsøk på fire norske golfbaner med kartlegging av ventileringsbehov og sammenlikning av metoder for ventilering av plastdekte greener gjennom vinteren. Se side 5 for norsk sammendrag.
Forfattere
Tatsiana Espevig Kristine Sundsdal Trygve S. Aamlid Jo Anne Crouch Karin Normann Marina Usoltseva Kate Entwistle Torfinn Torp May Bente BrurbergSammendrag
Dollar spot, caused by at least five Clarireedia species (formerly Sclerotinia homoeocarpa F. T. Benn.), is one of the economically most important turfgrass diseases worldwide. The disease was detected for the first time in Scandinavia in 2013. There is no available information from Scandinavian variety trials on resistance to dollar spot in turfgrass species and cultivars (http://www.scanturf.org/). Our in vitro screening (in glass vials) of nine turfgrass species comprising a total of 20 cultivars showed that on average for ten Clarireedia isolates of different origin, the ranking for dollar spot resistance in turfgrass species commonly found on Scandinavian golf courses was as follows: perennial ryegrass = slender creeping red fescue > strong creeping red fescue > Kentucky bluegrass = velvet bentgrass > colonial bentgrass = Chewings fescue ≥ creeping bentgrass = annual bluegrass. Significant differences in aggressiveness among Clarireedia isolates of different origin were found in all turfgrass species except annual bluegrass (cv. Two Putt). The U.S. C. jacksonii isolate MB-01 and Canadian isolate SH44 were more aggressive than C. jacksonii isolates from Denmark and Sweden (14.10.DK, 14.15.SE, and 14.16.SE) in velvet bentgrass and creeping bentgrass. The Swedish isolate 14.112.SE was generally more aggressive than 14.12.NO despite the fact that they most likely belong to the same Clarireedia sp. The U.S. C. monteithiana isolate RB-19 had similar aggressiveness as the Scandinavian C. jacksonii isolates, but was less aggressive than two U.S. C. jacksonii isolates MB-01 and SH44. Thus, aggressiveness of Clarireedia isolates was more impacted by their geographic origin and less by species of the isolate and/or the host turfgrass species.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Many greenkeepers and authorities are concerned about the environmental risks resulting from pesticide use on golf courses. We studied leaching and surface runoff of fungicides and metabolites during two winter seasons after fall application of boscalid, pyraclostrobin, prothioconazole, trifloxystrobin and fludioxonil in field lysimeters at NIBIO Landvik, Norway. The applications were made on creeping bentgrass greens (5% slope) that had been established from seed or sod (26 mm mat) on USGA‐spec. root zones amended with Sphagnum peat or garden compost, both with 0.3‐0.4% organic carbon in the root zone. The proportions of the winter precipitation recovered as surface and drainage water varied from 3 and 91% in 2016‐17 to 33 and 55% in 2017‐18 due to differences in soil freezing, rainfall intensity and snow and ice cover. Detections of fungicides and their metabolites in drainage water were mostly within the Environmental Risk Limits (ERLs) for aquatic organisms. In contrast, concentrations in surface runoff exceeded ERLs by up to 1000 times. Greens established from sod usually had higher fungicide losses in surface runoff but lower losses in drainage water than greens established from seed. Presumably because of higher microbial activity and a higher pH that made prothioconazole‐desthio more polar, fungicide and metabolite losses in drainage water were usually higher from greens containing compost that from greens containing peat. Leaching of fungicides and metabolites occurred even from frozen greens. The results are discussed in a practical context aiming for reduced environmental risks from spraying fungicides against turfgrass winter diseases.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Harald Bratli Karin NormannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norske bier trenger flere blomsterenger. For uten slike enger, så mister biene matfatet sitt. Myndighetene lovte å lage en plan, men fem år senere er planen fortsatt ikke klar.
Sammendrag
Norske bier må ha flere blomsterenger for å kunne reddes. For uten slike enger, så mister biene matfatet sitt.
Sammendrag
Rapport til Statsforvalterne i Trøndelag og Møre og Romsdal, 1.nov. 2021.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Kemeng Xiao Karin Juul Hesselsøe Christer Magnusson Tatsiana Espevig Trond Olav Pettersen Trygve S. AamlidSammendrag
In 2018–2019, establishment problems were encountered, after reseeding creeping bentgrass (Agrostis stolonifera) on a sand-based putting green after ice encasement at the NIBIO Turfgrass Research Center, Norway. Seeds germinated, but the seedlings attained a purple color and died in large patches. Replacement of the top 3 cm layer with new sand amended with Sphagnum peat or garden compost did not solve the problem. To explain this phenomenon, we (1) analyzed the original substrate for nematodes in patches with and without reestablishment failure; and (2) conducted a factorial pot trial with creeping bentgrass and Chewings fescue (Festuca rubra ssp. commutata) seeded on different substrates, some of them in layers, and with and without phosphorus (P) fertilization. The nematode counts showed six times more stubby-root nematodes and two times more spiral nematodes and needle nematodes in the patches with dead seedlings than in the patches with healthy seedings. In the pot trial, the fastest and slowest reestablishment was observed with new sand amended with garden compost and in the two treatments that included the original substrate, respectively. Replacement of the top 3 cm of the old substrate with new garden compost resulted in stagnation of bentgrass seedlings from four weeks after seeding, while fescue seedlings were unaffected. We conclude that the failure to reestablish creeping bentgrass was primarily due to nematodes, which are likely to be more critical for seedlings than for established turf. The green was later reestablished successfully with a 100 % red fescue seed blend.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Gudni Thorvaldsson Anne Mette Dahl Jensen Tatsiana Espevig Karin Juul Hesselsøe Wendy Marie Waalen Torben Kastrup Petersen Trond Olav Pettersen Jan Tangsveen Per Sørensen Tania Gneist Bjarni Hannesson Kristine Sundsdal Trygve S. AamlidSammendrag
Seed mixtures with a nurse grass that germinates quickly at low soil temperatures can be an option for faster establishment of Agrostis stolonifera (AS) putting greens after winter damage. From 2015 to 2018 Poa trivialis (PT) ‘Dark Horse’ and Lolium perenne (LP) ‘Chardin’ were evaluated as nurse grasses in comparison with pure AS ‘Independence’ at two experimental sites in each of the two major climatic zones of the Nordic countries. Poa annua (PA) ‘Two‐Putt’ was also included as a nurse grass in the northern zone. As an overall trend, establishment was faster with AS+LP than with AS+PT and AS+PA, which in turn had faster establishment than pure AS. In the northern zone, AS+PT produced better turf quality than pure AS in the seeding year and year after and tended to be superior even on average for the entire trial period (mean value 6.0 vs. 5.8 for pure AS, 5.3 for AS+LP, and 4.6 for AS+PA; scale 1–9 where 9 is the highest quality). In the same zone, AS+PT also suffered less overall winter damage than the other combinations and was less infected with microdochium patch than pure AS. In the southern zone, PT and especially LP were far more persistent than in the northern zone and compromised turfgrass quality compared with pure AS. In conclusion, we recommend PT as a nurse grass for faster establishment of AS putting in the northern zone, but not in the southern zone where AS should rather be seeded in a pure stand.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Dead greens in spring due to winterkill is common on Nordic golf courses. The objective of this research was to evaluate drop seeding, spike seeding and slit seeding of creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.‘007’) and rough bluegrass (Poa trivialis L.) in comparison with an unseeded control treatment for reestablishment of annual bluegrass (Poa annua L.) putting greens after winterkill. Three trials were conducted on golf courses in Central Sweden (60–61° N, 15–16° E 70–170 m a.s.l.); two in 2017 with soil temperatures varying from 6 to 16 °C during the trial period, and one in 2018 with temperatures varying from 13 to 26 °C. On average for the three trials, turfgrass coverage 4 and 6 wk after seeding was better with spike seeding or slit seeding than with drop seeding which was not different from the unseeded control. Creeping bent grass and rough bluegrass coverage did not differ on average for three trials but slit seeded rough bluegrass had better coverage after 4 wk than any of the other treatments on average for the two trials in 2017. Together with the evaluation of seed mixtures in the SCANGREEN program, this research shows that slit seeding of rough bluegrass can be recommended for faster recovery of winterkilled annual bluegrass greens in central and northern parts of the Nordic countries. Rough bluegrass can either be seeded alone to enable faster golf course opening, or it can be seeded in mixture with creeping bentgrass as part of a long-term strategy to replace annual bluegrass with creeping bentgrass.
Forfattere
Tom Ericsson Karin Blombäck Agnar Kvalbein Karin Juul Hesselsøe Trygve S. Aamlid Anne Friederike BorchertSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapport til Statsforvalteren i Rogaland. 1.nov. 2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Karin Juul Hesselsøe Marit Almvik Marte Skattebu Jan Tangsveen Wendy Marie Waalen Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Pia Heltoft Thomsen Marte Skattebu Jan Tangsveen Håkan BlusiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tatsiana Espevig Trygve S. Aamlid Karin Normann Marina Usoltseva Åslög Dahl Jo Anne Crouch Kate EntwistleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gir resultater fra første år i prosjektet ‘ROBO-GOLF: Bedre gresskvalitet, redusert gjødselkostnad og mindre bruk av fossil energi ved bruk av robotklipper på fairway og semi-rough’ I arbeidspakke (WP) 1 ble forsøk med sammenlikning av robotklipper og manuell klipper (sylinder-klipper på fairway, 15 mm klippehøyde; rotorklipper på semi-rough, 35 mm klippehøyde) til ulike grasarter anlagt på NIBIO Landvik i 2020. Foreløpige resultater fra perioden 11.august - 30.oktober 2020 (etter at grasdekket var etablert) viste bedre helhetsinntrykk med robotklipping enn med manuell klipping på fairway, spesielt i engkvein (Agrostis capillaris) som ble mindre angrepet av mikrodochiumflekk. På semi-rough var derimot skuddtettheten mindre og bladbredden større, og engrapp (Poa pratensis) ble mer invadert av tunrapp og mer angrepet av rust ved robotklipping enn ved manuell klipping.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
This research aimed to determine if creeping bentgrass (Agrostis stolonifera L.) can be used as an alternative to colonial bentgrass (Agrostis capillaris L.) in a mixture with red fescue [equal rates of Chewings fescue (Festuca rubra ssp. commutata Gaud.) and slender creeping red fescue (Festuca rubra ssp. littoralis [G. Mey.] Auquier)] on Nordic golf greens managed without pesticides. The two mixtures were compared in two experiments: Experiment 1 under the creeping bentgrass management regime (mowing height, 3 mm; fertilization, 15 g N m−2 yr−1) and Experiment 2 under the red fescue management regime (5 mm and 10 g N m−2 yr−1) at three sites during 2015–2018. A seed mixture of red fescue and velvet bentgrass (Agrostis canina L.) was included in Experiment 2 only. The results showed that red fescue plus creeping bentgrass produced greens of equal turfgrass quality and with less Microdochium patch than red fescue plus colonial bentgrass under both regimes. In Experiment 2, red fescue plus velvet bentgrass resulted in higher turfgrass quality than the other mixtures but was more susceptible to Microdochium patch than red fescue plus creeping bentgrass. Tiller counts in the mixed plots at Landvik showed that red fescue was not outcompeted by bentgrass in any of the mixtures and that it was easier to manipulate the balance between red fescue and bentgrass in the mixture with creeping bentgrass than that with colonial bentgrass. More research should be put into optimal management, especially irrigation and thatch control, of mixed red fescue–bentgrass greens.
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen M. Thers J. Bentley G. R. Tuxen G. Jagger M Tangen Pål Melbye Håkan BlusiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Mads Thers James Bentley Guttorm Ray Tuxen Gavin Jagger Max Tangen Pål MelbyeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Mads Thers James Bentley Guttorm Ray Tuxen Gavin Jagger Max Tangen Pål Melbye Håkan BlusiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Birgitte Henriksen Jon Ingar øverland Trond Gunnarstorp Jon Sæland Geir Kjølberg Knudsen Ove HetlandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Jon Sæland Arne Svalastog Simen Settendal Kristine Sundsdal Trond Olav PettersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Karin Juul Hesselsøe Trygve S. Aamlid Anne Falk Øgaard Tore Krogstad Wolfgang Prämassing Anne Friederike BorchertSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Anne Falk Øgaard Karin Juul Hesselsøe T. Krogstad M. Woods Yajun Chen K. Sintorn S Nilsson N. Dokkuma K. Donkers Wolfgang PrämassingSammendrag
STERF Research and Development Yearbook 2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wiktoria Kaczmarek-Derda Trond Gunnarstorp Harald Solberg Trond Olav Pettersen Kristine Sundsdal Kjell Wærnhus Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid Wiktoria Kaczmarek-Derda Erik Aaberg Harald Solberg Trond Olav Pettersen Ove Hetland Kjell Wærnhus Kirsten TørresenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Notat til NIBIOs ledergruppe
Forfattere
Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Hans Martin Hanslin Kristine Sundsdal Geir Knutsen Trond Olav Pettersen Ove Hetland Atle Beisland Elise Krey PedersenSammendrag
I forbindelse med prosjektet ‘Fra grasmark til blomstereng’ mottok NIBIO i 2017-2020 støtte fra Aust- og Vest Agder (nå Agder) kompetansefond til å utvikle NIBIO Landvik til ‘Norsk kompetanse-senter for blomstereng og naturfrø’. Prosjektet bestod av to deler, nemlig (1) Innsamling av lokale frøpopulasjoner og utvikling av frøavlsteknikk for urter til blomstereng, og (2) Utvikling av metoder for omdanning av monoton grasmark til artsrik blomstereng gjennom innsåing av norsk frøblanding. I del 1 av prosjektet ble det fra 2017 til 2019 samla inn frø og etablert oppformeringsfelt med rundt 60 populasjoner av 30 naturengarter typiske for slåtteenger på Sørøstlandet. Flesteparten av oppformeringsfelta lå på Landvik, men et økende antall kontraktfrøavlere ble også engasjert i produksjonen. Det ble utført et stort antall frøavlsforsøk, spesielt med ulike frøhøstingsmetoder. Salget av blomsterengfrø (eksl. grasfrø) økte fra 7 kg i 2018 til 50 kg i 2019 og 110 kg i 2020. I del 2 av prosjektet ble det i 2017 etablert seks forsøksfelt fra Grimstad i sør til Nannestad i nord for å finne fram til optimal skjøtsel før og etter innsåing av norsk blomsterengblanding i eksisterende monoton grasmark. Forsøka viste at det sikreste tiltaket for å redusere konkurransen fra graset og øke tilslaget ved såing er å slå grasmarka to ganger pr sesong med raking/fjerning av avklippet. Dette bør gjennomføres i minst to år før og minst to år etter innsåing av blomsterengfrøet. Gjennom prosjektet har det blitt holdt mange foredrag og det har vært et stort antall medie-oppslag. Vi vurderer at målet for prosjektet er oppnådd og at NIBIO Landvik pr 1.1. 2021 er godt etablert som ‘Norsk kompetansesenter of blomstereng og naturfrø’.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Høsten/vinteren 2020-2021 ble det utført et forsøk på NIBIO Landvik for å undersøke hvilke metoder som er mest effektive for utvasking av frø fra bær av svartsurbær (Aronia melanocarpa), samt hvordan disse behandlingene påvirker frøets spireevne. Metodene var lett vasking av friske bær (kun fjerning av noe fruktkjøtt) og grundig vasking (fjerning av alt fruktkjøtt) av enten friske eller frosne bær. For alle behandlingene ble frøets spireevne undersøkt både med og uten stratifisering ved 4 °C i 77 dager. Tidsforbruket ved grundig og lett vasking var henholdsvis 46,0 og 23,5 minutter pr. kg friske bær. Uansett metode for utvasking var det ingen spiring hos frø som ikke ble stratifisert. Også stratifiserte frø fra friske bær, som enten var lett eller grundig vasket ut, spirte dårlig (3-7 %). Best spiring (63 %) var det av stratifiserte frø fra bær som var frosset ved -2 °C i 2 måneder før grundig utvasking.
Foredrag – WP2: Field trial Apelsvoll
Wendy Marie Waalen, Trygve S. Aamlid, Pia Heltoft Thomsen, ...
Forfattere
Wendy Marie Waalen Trygve S. Aamlid Pia Heltoft Thomsen Tatsiana Espevig Marte Skattebu Jan TangsveenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Pia Heltoft Thomsen Trygve S. Aamlid Wendy Marie Waalen Marte Skattebu Jan Tangsveen Marit Almvik Monica Fongen Karin Juul HesselsøeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO Landvik. 21.11.2021
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. Aamlid John Ingar Øverland Geir Kjølberg Knudsen Jon Sæland Åge Susort Ove Hetland Kristine SundsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Stadig flere offentlige etater og private hageeiere bytter nå ut den kortklipte gressplenen med ei fargerik blomstereng. Men å etablere ei blomstereng er ikke nødvendigvis så enkelt. Nå gir forskerne råd med regionale tilpasninger.
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal slåast berre ein gong i sesongen. Andre vil legge forholda til rette for pollinerande insekt. Uansett motiv vil ei blomstereng vere eit nyttig bidrag for å auke mangfaldet av insekt og planteartar. Pollinerande insekt er avhengige av eit stort mangfald av blomsterartar for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom heile sesongen. På den andre sida er humler, bier, sommerfuglar, biller og blomsterfluer nødvendige for at blomstrande planter skal kunne formere seg.
Sammendrag
Etablering av blomstereng er et nyttig bidrag for å ivareta pollinerende insekter og det øvrige artsmangfoldet i landskapet. Både for planter og insekter er disse engene viktige for bevaring av populasjoner og for å skape et sammenhengende nettverk av levesteder. For å lykkes med etablering av en blomstereng og for å holde den i hevd er det viktig å etterligne best mulig de økologiske forholdene som over mange år har skapt de artsrike, kulturbetinga slåtteengene i landbruket.
Sammendrag
Fleire og fleire, både offentlege etatar og private hageeigarar, ønsker no å bytte ut kortklipt plen med artsrike blomsterenger. Nokon grunngjev dette med at blomstereng er mindre arbeidskrevjande enn plen fordi den skal slåast berre ein gong i sesongen. Andre vil legge forholda til rette for pollinerande insekt. Uansett motiv vil ei blomstereng vere eit nyttig bidrag for å auke mangfaldet av insekt og planteartar. Pollinerande insekt er avhengige av eit stort mangfald av blomsterartar for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom heile sesongen. På den andre sida er humler og andre villbier, sommarfuglar, biller og blomsterfluger nødvendige for at blomstrande planter skal kunne formeira seg.
Sammendrag
Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker å bytte ut kortklipte plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at ei blomstereng er mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den skal slås bare en til to ganger i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv vil ei blomstereng være et nyttig bidrag for å øke mangfoldet av insekter og planter. Pollinerende insekter er avhengige av et stort mangfold av blomster for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom hele sesongen. Motsatt er plantene avhengige av humler og andre villbier, sommerfugler, biller og blomsterfluer for at de skal kunne formere seg.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Gjødselverdi av struvitt fra HIAS IKS ble i potteforsøk sammenlignet med vanlig handelsgjødsel-P (Opti-P), samt et kontrolledd uten tilførsel av P. Til forsøket ble anvendt krykvein, flerårig raigras, rødsvingel og bygg. Potter med krykvein og raigras gjødslet med struvitt og Opti-P vokste stort sett likt frem til 1-2 uker før forsøkets avslutning, hvor det var tendens til at tilveksten i potter med struvitt falt. I potter med null P var tilveksten lavere enn i potter med struvitt og Opti-P i hele perioden. Resultatene viser, at potter med krypkvein og raigras gjødslet med struvitt hadde samme tørrstoffproduksjon som potter gjødslet med Opti-P de første ca. 12 uker etter såing, hvilket tyder på,at struvitten i dette forsøket hadde potensiale til rask frigøring av P.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Johannes Kollmann Geir Kjølberg Knudsen Harald BratliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid J. Kollmann T. Lennartson Ellen Johanne Svalheim Eveliina KallioniemiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Johannes Kollmann Harald Bratli Jörgen WissmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Blåklokke (Campanula rotundifolia L.) hører til klokkefamilien (Campanulaceae) og vokser i ugjødsla slåtte- og beitemark, tørrbakker, veikanter, på berg og i lysåpen, beita skog på tørr og nitrogenfattig jord over hele Norge (Figur 1). Den har en tynn, spinkel stengel og vakre, blå blomster, og regnes som en indikatorplante for naturenger. Vi ønsker derfor å få oppformert frø av lokale populasjoner av blåklokke til bruk i NIBIOs regionale frøblandinger for alle landsdeler. Blåklokkefrøet er imidlertid smått (tusenfrøvekt rundt 50 mg, bilde 2) og blåklokke vil derfor sjelden utgjøre mer enn 5 vekt% av frøblandingene. Vi regner med at det for landet som helhet er behov for 10-20 kg blåklokkefrø pr år.
Sammendrag
Enghumleblom (Geum rivale) er en flerårig, 25–40 cm høy urt i rosefamilien (Rosaceae). Plantene har opprette, hårete stengler med oppdelte blad, finnete ved basis og trekobla lenger oppe. Blomstene er nedoverbøyde eller nikkende og sitter i åpne, greinete blomsterstander (bilde 1). De rødbrune eller purpurfarga begerbladene er nesten like lange som de rødgule kronbladene innafor. Fram til frømodning er blomstene for det meste lukka eller halvåpne.
Sammendrag
Engknoppurt (Centaurea jacea, bilde 1), fagerknoppurt (Centaurea scabiosa), og svartknoppurt (Centaurea nigra) er flerårige urter i kurvplantefamilien (Asteraceae). Blomstene kan forveksles med blomstene til ulike tistelarter, men artene i knoppurtslekta som vokser naturlig i Norge har ikke torner.
Sammendrag
Firkantperikum (Hypericum maculatum) og prikkperikum (Hypericum perforatum) er flerårige urter i perikumfamilien (Hypericaceae). De to artene er ganske like - begge blir 20-80 cm høye og har eggrunde blad og sterkt gule blomster med fem kronblad. Stengelen er kraftig, mer greinet på prikkperikum enn firkantperikum. Forskjellen ligger ellers i at prikkperikum har smale, spisse begerblad, to lister i stengelen og perforerte blad (derav det latinske navnet perforatum); vi kan holde et blad opp mot lyset og se små huller mellom nervene. Firkantperikum har butte begerblad og stengel med 4 lister (firkantet).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Hanekam (Lychnis flos-cuculi) hører til nellikfamilien (Caryophyllaceae). Arten er flerårig og sprer seg med jordstengler. Den vokser langs kysten fra svenskegrensa til Vesterålen og i låglandet innafor, samt på spredte steder i Troms og Finnmark (Figur 1). Hanekam er mest vanlig på åpen og fuktig jord, langs bekkekanter, i sumper og på fuktig skogsbunn. Planten er knyttet til gammel kulturmark med lite tilførsel av gjødsel og blir utkonkurrert av mer kraftigvoksende arter ved god tilgang på næring. Den trives best der enga blir slått, men også på ugjødsla beiter. I NIBIOs blomsterfrøblandinger har vi så langt brukt den i friskengblandinga for Sørøstlandet, men det er ikke utenkelig at den etter hvert vil inngå også i friskeng- og fuktengblandinger for andre landsdeler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Prestekrage (Leucanthemum vulgare, bilde 1) hører til kurvplantefamilien (Asteraceae) og finnes over hele Norge med unntak av de høyeste fjellområdene og deler av Finnmark (figur 1). På Vestlandet var den ikke en del av den opprinnelige floraen, men ble trolig innført som ugras med grasfrø på slutten av 1800-tallet. Plantene blir 20 – 70 cm høye og finnes både i friske og tørre slåtteenger, langs veier og jernbaner, samt i åker- og skogkanter, naturbeiter og plener. Den finnes mest på ugjødsla mark, men kan og vokse der det er noe gjødsla. Planten er flerårig, med rotstokk og overvintrende rosetter.
Sammendrag
Rundbelg (også kalt ‘rundskolm’, Anthyllis vulneraria) er en flerårig, inntil 30 cm høy urt i erteblomstfamilien (Fabaceae). Arten har følgende morfologiske kjennetegn