Marta Bosque Fajardo
Overingeniør
Sammendrag
Jordbær er en viktig hagebruksvekst i Norge, med et årlig behov i størrelsesorden 6–8 millioner småplanter for å dekke etterspørselen etter plantemateriale. En stor andel av plantene importeres fra andre europeiske land, noe som øker risikoen for introduksjon av planteskadegjørere, inkludert virus og deres bladlusvektorer. Denne rapporten presenterer resultater fra overvåkings‑ og kartleggingsprogram (OK‑program) gjennomført i 2025, med mål om å kartlegge forekomst av utvalgte virus i jordbær samt hovedvektoren for flere av dem, liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii). Både virusene og liten jordbærbladlus er regulerte skadegjørere i Norge. Totalt 130 bladprøver fra kommersiell planteproduksjon og bærproduksjon i veksthus og på friland ble analysert for jordbær-bladgulningvirus (strawberry mild yellow edge virus, SMYEV), jordbær-bladkrøllevirus (strawberry crinkle virus, SCV), jordbær-mildmosaikkvirus (strawberry mottle virus, SMoV) og jordbær-nervebåndvirus (strawberry vein banding virus, SVBV) ved bruk av multiplex RT‑qPCR. Ni prøver var positive for ett eller flere virus. SCV var det hyppigst påviste viruset og ble funnet i åtte prøver fordelt på flere regioner, sorter og opprinnelsesland. SMYEV ble påvist i tre prøver, mens SMoV for første gang ble påvist i Norge i én prøve, i kombinasjon med SCV og SMYEV. SVBV ble ikke påvist. Flere av virusfunnene ble gjort i nyplantet materiale fra 2025, noe som indikerer at virus sannsynligvis følger med importerte morplanter. Ingen av de virusinfiserte plantene viste tydelige symptomer i felt. I feltene undersøkt for virus ble til sammen 89 prøver, tilsvarende 8 900 blader, tatt ut for leting etter liten jordbærbladlus. Arten ble imidlertid ikke påvist i noen av prøvene, noe som samsvarer med tidligere kartlegginger fra 2017 og 2018. Dette indikerer at liten jordbærbladlus ikke er etablert eller vanlig i norske jordbærfelt, selv om arten i 2024 ble påvist på importerte planter i et veksthus. I felt der virus ble påvist, ble det funnet fire andre bladlusarter: potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae), grønnflekket veksthusbladlus (Aulacorthum solani), løkbladlus (M. ascalonicus) og ferskenbladlus (Myzus persicae), men det var ingen overlapp mellom påvist virus og tilstedeværelse av kjente vektorer for det aktuelle viruset i samme felt. Resultatene viser at flere jordbærvirus forekommer sporadisk i Norge, hovedsakelig knyttet til importert plantemateriale, mens liten jordbærbladlus fortsatt ikke er påvist etablert i felt. Kartleggingen understreker betydningen av fortsatt overvåking, bruk av sertifisert virusfritt plantemateriale og tidlig påvisning for å opprettholde god plantehelsestatus i norsk jordbærproduksjon og redusere risikoen for videre spredning av alvorlige skadegjørere.
Forfattere
Nina Johansen Hans Geir Eiken Simeon Rossmann May Bente Brurberg Monica Skogen Marta Bosque Fajardo Borghild Glorvigen Toril Eklo Finn-Arne Haugen Snorre Hagen Erik LysøeSammendrag
Several aphid species pose serious treats to potato crops by causing direct damage to the plants and/or indirectly by transmitting viruses. Different morphological forms and phenotypic plasticity among aphids complicates taxonomy and identification and thus makes targeted pest management in potatoes challenging. To obtain an overview of aphids frequenting potato fields in Norway, we investigated seasonal and annual changes in aphid populations in five potato fields (58–64 °N) over a three-year period (2016–2018), using yellow pan traps. In total 2218 of the 6136 collected aphids were identified by traditional barcoding, meaning sequencing a ~ 650 fragment of the mitochondrial COI gene. This revealed 137 different species, of which 111 were identified at the species level. The remaining were identified only to the genus level, indicating potential novel species. The southernmost sampling location yielded the highest number of species and individual counts, although no clear correlations to climate factors (temperature/precipitation) was observed. Of the 111 species identified, at least 39 are potential vectors of potato virus Y (PVY) and nine species may also transmit potato virus A (PVA). Knowledge on virus vector and non-vector aphid abundance and phenology have the potential to improve pest management of potato cultivation.
Sammendrag
I Norge har granbarkbille (Ips typographus) blitt overvåket i flere tiår. Ved å følge utviklingen i bille-bestandene kan overvåkingsprogrammet varsle skogeiere og -forvaltere når risikoen for skogskader øker, slik at det kan settes inn forebyggende tiltak. Dette kan være å prioritere hogst i bestand som er svekket av tørke eller tidligere billeangrep, å hogge granbestand plantet på områder som er bedre egnet for furu, eller å fremskynde sluttavvirkning i høyrisikobestand på god bonitet. Fangstene av granbarkbille i Sør-Norge lå i 2025 på et moderat nivå sammenlignet med gjennomsnittet for alle årene med overvåking. Fangstene gikk ned i fem av de 12 fylkene som inngår i overvåkingsprogrammet for barkbiller (Akershus inkludert Oslo, Østfold, Vestfold, Telemark og Sør-Trøndelag) og holdt seg stabile i ett fylke (Buskerud). I de seks fylkene der fangstene økte, var det enten en moderat økning (Oppland og Hedmark) eller en økning fra svært lave nivåer (Aust-Agder, Vest-Agder, Nord-Trøndelag og Nordland). Overvåkingssesongen 2025 startet med noe varmere og tørrere vær enn normalt i Sørøst-Norge, og dette la til rette for en tidlig billeflukt i dette området. I Midt- og Nord-Norge førte kjølig og vått vær til forsinket billeflukt og svært lave fangster i de to første fangstperiodene. I juli steg temperaturene over hele landet, samtidig som det var til dels ekstremt tørt i Midt- og Nord-Norge. Dette bidro til at fangstene var høye i den tredje fangstperioden i de tre nordligste fylkene (Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland). Fylkene med de høyeste fangstene i 2025 var Telemark, Buskerud og Oppland, der billeantallet fortsatt var høyt sammenlignet med langtidsgjennomsnittet. Flere kommuner i disse fylkene hadde fangster som var høyere enn terskelverdien for moderat risiko for barkbilleskader, og i Sør-Aurdal, Etnedal og Tokke var fangstene også over grensen for høy risiko. Akkurat som i 2023 og 2024 var de høyeste fangstene konsentrert i deler av Sørøst-Norge som ble hardt rammet av et stort vindfall i november 2021. I de to kommunene som ble hardest rammet av 2021-stormen, Sør-Aurdal og Etnedal, økte billefangstene ytterligere i 2025 og nådde svært høye nivåer. En temperaturbasert utviklingsmodell antyder at det innen 30. september var varmt nok til at billene kunne ha fullført to generasjoner langs kysten i Sørøst-Norge og i lavereliggende strøk i innlandet. Modellresultatene betyr likevel ikke at to generasjoner nødvendigvis ble gjennomført i felt.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
senseApest
Den nåværende planteinspeksjonsprosessen er arbeidsintensiv på grunn av visuelle vurderinger, lav deteksjonsgrad og behovet for fysisk prøvetaking for molekylære eller antistoffbaserte deteksjons. SenseApest vil møte disse utfordringene ved å systematisk og effektivt screene importert plantemateriale med en kontaktløs bærbar deteksjonsenhet (PDU), basert på utslipp av flyktige organiske forbindelser, eller luktstoffer (VOC)
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
SUSWECO - Bærekraftig ugrasbekjempelse i korn ved å kombinere fangvekster og redskap med minimal jordarbeiding
Det er behov for mer bærekraftige driftsformer som gir gode avlinger og lite økologisk fotavtrykk. To viktige aspekt for dette i kornproduksjonen er (i) bruken av fangvekster bl.a. for å minske erosjon og utvasking, og (ii) nye metoder for ugraskontroll med minst mulig bruk av ugrasmidler og intensiv jordarbeiding. SUSWECO-prosjektet fokuserer på ugraskontroll i korn med fangvekster, spesielt på flerårige ugras som åkertistel, åkerdylle og kveke.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Plant Pest prevention through technology-guided monitoring and site-specific control
One of the ambitious goals of the Farm2Fork strategy is to reduce the use of pesticides in the EU by 50%. The expected increase in plant pests due to climate change, international trade and the intensification of food production systems offsets this target.