Biografi

Jeg er utdannet Cand. Scient. i bioteknologi/miljømikrobiologi fra Norges landbrukshøgskole, nå NMBU (1995-2000) hvor hovedoppgaven omhandlet bioremediering av jord forurenset med PCB ved bruk av genmodifiserte bakterier (Pseudomonas putida). Etter dette jobbet jeg en kort periode som høgskolelektor ved Høgskolen i Telemark hvor jeg underviste i bl.a. grunnleggende toksikologi og fysiologi. Jeg har videre jobbet i vel 14 år i Landbrukstilsynet/Mattilsynet med miljøvurderinger (eksponeringsvurdering/modellering samt risikovurdering) og godkjenning av plantevernmdler før jeg startet i en stipendiatstilling her i NBIO i august 2015. PhD-prosjektet er en del av Smartcrop-prosjektet. Min PhD-avhandling ble ferdigstilt i januar 2019 og forsvart i disputas 14. mai 2019. Avhandlingens tittel er Effekten av frysing og tining på vanntransport og utlekking av plantevernmidler i delvis frossen jord. Fra 1. januar 2019 er jeg fast ansatt som forsker ved Avdeling pesticider og naturstoffkjemi. For tiden er jeg prosjektleder for prosjektene "Vegetasjonssoners effekt på avrenning av plantevernmidler", "Tabeller for utlekkingsrisiko til bruk ved planlegging av sprøyting" og "Utredning om de norske overflatevannscenariene", hvor alle avsluttes i løpet av 2021/22. Videre skal jeg lede prosjektene "Oppdatering av modellen WISPE og de norske overflatevannscenariene" og "Transport av plantevernmidler i vegetasjonssoner med makroporer". Alle disse prosjektene er finansiert over Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2016-2020. Jeg deltar også i flere andre større og mindre prosjekter der min rolle stort sett går på å bruke ulike eksponeringsmodeller for å vurdere hhv. utlekking, avrenning eller nedbrytning/persistens av plantevernmidler i miljøet.

Les mer

Sammendrag

I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.