Nina Johansen
Forsker
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I samarbeid med Statens vegvesen har NIBIO sammenstilt kunnskap og aktuell forskningslitteratur om effektene kunstig belysning langs vegene har på insekter og deres leveområder. Ved hjelp av geografiske analyser har vi sett på hvilke naturtyper som blir berørt av eksisterende lysarmaturer langs vegnettet i Norge og hvordan vegetasjon og terreng påvirker synbarheten til lysmaster i landskapet. Om hvordan insekter påvirkes av kunstig belysning finner vi i forskningslitteraturen mest informasjon for akvatiske insekter, pollinerende insekter og nattaktive sommerfugler. Rapporten gir også anbefalinger for videre analyser og kartleggingsmetodikk, samt relevante problemstillinger for framtidig forskingsarbeid.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Katherine Ann Gredvig Nielsen Wiktoria Kaczmarek-Derda Zahra Bitarafan Andrea Ficke Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In this study, we investigated if a steam treatment program used to produce disease-free strawberry transplants has the potential to also eliminate strawberry mite (Phytonemus pallidus) and two-spotted spider mite (Tetranychus urticae). Crowns of strawberry plants collected in a commercial field, containing young, folded leaves with all life stages of P. pallidus, and strawberry leaf discs on water agar with T. urticae with non-diapausing adult females and eggs from a laboratory rearing, were exposed to warm aerated steam in a steam cabinet in a series of four experimental runs over 2 years. The steam treatments constituted of a 1-h pre-treatment with 37 °C steam followed by a 1-h recovery period at 21–25 °C, and then a main steam treatment at 44 °C for either 2, 4 (both P. pallidus and T. urticae) or 6 h (the more heat tolerant T. urticae only). After steaming, the plant material with P. pallidus or T. urticae were incubated at 21–25 °C until survival was assessed after 1–6 days, depending on the mite species and life-stage. Non-steamed plant material with mites was used as controls. The 4-h treatment killed all P. pallidus eggs, larvae and adults, and the 2-h treatment killed all individuals in all three stages except for one egg in one of the runs. There were no or minor effects of the steam treatments on T. urticae adult and egg survival. Based on these results, the tested steam treatments may be used to eliminate the strawberry mite but not the two-spotted spider mite from strawberry planting material.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos de viktigste skadedyrene i vårkorn (bygg, havre og hvete).
Sammendrag
Alle skadedyr kan utvikle resistens mot kjemiske midler dersom det sprøytes for ensidig og ofte. Dette temaarket gir informasjon om hvordan risikoen for resistens kan reduseres hos jordbærsnutebille, veksthusspinnmidd og jordbærmidd.
Forfattere
Nina Johansen B. Glorvigen Sigbjørn Leidal Marta Bosque Fajardo Annette Folkedal Schjøll Carl Jonas Jorge SpetzSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Vinh Hong Le Belachew Asalf Tadesse Andreas Myki Beachell Nina Trandem Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen May Bente Brurberg Andrea Ficke Wiktoria Kaczmarek-Derda Katherine Ann Gredvig Nielsen Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Magne Nordang Skårn Arne Stensvand Kirsten Tørresen Henrik Antzée-Hyllseth Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Kjell WærnhusSammendrag
Resistens mot kjemiske plantevernmidler hos skadedyr, plantepatogene sopper og ugras er et alvorlig problem i flere matkulturer. Resistens oppstår som følge av for hyppig og ensidig bruk av plantevernmidler med samme biokjemiske virkemåte. Resistente skadegjørere kan også spre seg over landegrensene ved immigrasjon eller ved at de følger med importert plantemateriale. Vi har hatt mistanke om at immigrerende kålmøll og gråskimmel som følger med importerte småplanter av jordbær kan være resistente mot kjemiske plantevernmidler som brukes til å bekjempe disse skadegjørerne i Norge. I 2016 immigrerte store mengder kålmøll (Plutella xylostella) til Norge, og det ble påvist resistens mot insektmiddelet (insekticidet) lambda-cyhalotrin hos kålmøll-larver som ble samlet inn fra to kålfelt i Viken og Trøndelag. I 2019 var det en ny kålmøllinvasjon, og vi samlet inn og testet kålmøll-larver fra tre kålfelt i Rogaland og Viken. Larvene på alle de tre stedene var resistente mot lambda-cyhalotrin.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen Marta Bosque Fajardo Thomas Petillon Aruppillai Suthaparan Karin Westrum Carl Emil ØyriSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Glansbiller er de viktigste skadedyrene i oljevekster, og større angrep kan forårsake store økonomisk tap på grunn av redusert skulpedannelse. De siste årene har billene utviklet resistens mot kjemiske midler mange steder, og det skaper utfordringer for bekjempelsen
Forfattere
Nina Johansen Marta Bosque Fajardo Arne Stensvand Pål Johan From Aruppillai Suthaparan Annichen Smith Eriksen Astrid Sigaard AndersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I 2017 og 2018 gjennomførte Mattilsynet et OK-program for å kartlegge forekomsten av Thrips setosus i norske gartnerier med produksjon av hortensia og andre vertplanter for denne tripsarten. Det ble ikke gjort noen funn av T. setosus i 2017 (197 limfeller fra 22 gartnerier undersøkt). I 2018 mottok NIBIO 204 limfeller til analyse fra 23 gartnerier som produserte hortensia, og ett gartneri som produserte georginer og krysantemum. Thrips setosus ble påvist i åtte gartnerier i seks fylker i Sør-Norge. I syv av tilfellene ble det gjort funn i produksjonsavdelinger med hortensia, og i ett tilfelle i en produksjonsavdeling med krysantemum. Det antas at T. setosus har blitt introdusert i siste halvdel av 2017, på importerte småplanter av hortensia.
Forfattere
Nina Johansen Katherine Ann Gredvig Nielsen Björn Ringselle Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Arne Stensvand Gunn StrømengSammendrag
For å følge opp mistanke om og tidligere påvisninger av plantevernmiddelresistens, ble følsomheten for plantevernmidler undersøkt i 2018 hos: (1) glansbiller i seks felt med oljevekster i Akershus og Østfold, (2) veksthuspinnmidd i to jordbærfelt i Hedmark og Vest-Agder og tre bringebærtunneler i Vest-Agder og Sogn og Fjordane, (3) gråskimmel fra seks eplehager i Buskerud og Hordaland, (4) stivdylle i en kornåker i Akershus og (5) linbendel i to kornåkre i Akershus og Trøndelag. Tre av fem glansbillepopulasjoner var moderat resistente eller resistente mot Karate (lambda-cyhalothrin), fire av seks populasjoner var moderat resistente mot Mavrik (tau-fluvalinat), og tre av fire populasjoner hadde nedsatt følsomhet for Biscaya (tiakloprid). Ingen av glansbillepopulasjonene var resistente mot Avaunt (indoksakarb). Vi fant indikasjoner på at veksthusspinnmidd fra jordbær og bringebær kan være i ferd med å utvikle resistens mot Envidor (spirodiklofen), Floramite (bifenazat) og Danitron (fenpyroksimat). Med enkelte unntak ble det ikke påvist alvorlig grad av resistens hos veksthusspinnmidden, men undersøkelsen har vært av begrenset omfang, og bør utvides. Ingen av veksthusspinnmidd-populasjonene var resistente mot Vertimec (abamektin). Hos gråskimmel fra eple ble moderat resistens og resistens mot Topsin (tiofanatmetyl) påvist hos nesten halvparten av de 44 isolatene som ble testet, mens 18 % av 56 isolater var resistente mot Teldor (fenheksamid), og mellom 12 og 8 % var moderat resistente og/ eller resistente mot Scala (pyrimetanil), boskalid, Comet (pyraklostrobin) og Rovral (iprodion). Multiresistens ble funnet hos 15 % av isolatene. Det ble ikke funnet resistens mot fludioksinil. Det ble påvist resistens mot ALS-hemmerne Express (tribenuronmetyl) og Hussar OD (jodsulfuron-metyl-natrium) hos stivdylle i kornåkeren i Akershus, og mot Express, Hussar OD og Primus (florasulam) hos linbendel i kornåkrene i både Akershus og Trøndelag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Flere nye skadedyr som angriper tomat er på vei til å få fotfeste i Europa. To arter er allerede kommet til Norge, mens andre er funnet i plantesendinger eller i gartnerier i andre europeiske land. Det er også noen arter som ikke er påvist i Europa enda, men som vi likevel bør være oppmerksom på.
Forfattere
Nina Johansen Nina Trandem Marta Bosque Fajardo Elisa Gauslå Marit Helgheim Jan Karstein HenriksenSammendrag
Det er nylig funnet nedsatt følsomhet og resistens mot enkelte plantevernmidler hos veksthusspinnmidd fra fem norske bær-produsenter. Dette kan bety at vi har et begynnende resistensproblem. For å unngå å få stor bekjempelsesproblemer er det viktig å bruke kjemiske midler minst mulig og på en måte som holder resistensen i sjakk.
Sammendrag
Med importerte småplanter kan det følge med flere tripsarter. Kjemisk plantevern virker dårlig mot amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis), men denne tripsarten kan kontrolleres med nyttedyr som rovmidd og rovtege. For Thrips setosus er det motsatt. Kjemisk plantevern virker foreløpig godt, men de rovmiddene som er godkjent i Norge er ikke effektive mot denne arten. Både amerikansk blomstertrips og T. setosus kan overføre tomatbronsetopvirus, som er en karanteneskadegjører. Det er derfor viktig å ta disse tripsartene på alvor.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Tripsen heter Thrips setosus, og kommer opprinnelig fra Øst-Asia. Arten ble første gang påvist i Europa i 2014 hos en nederlandsk hortensiaprodusent. Siden har T. setosus spredt seg til flere Europeiske land og USA, og i år ble den funnet i Norge. Denne tripsen holder seg godt skjult på plantene, og kan være vanskelig å oppdage og bekjempe. Påvisningene i Europa har hittil vært knyttet særlig til hortensia, men T. setosus kan også angripe andre prydplanter og grønnsaker som f.eks. tomat, paprika og agurk.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Thrips setosus er en polyfag trips med opprinnelse i Øst-Asia. Arten ble første gang påvist i Europa i 2014. Da ble tripsen påvist hos en produsent av hortensia i Nederland, og påfølgende undersøkelser konkluderte med at tripsen allerede var etablert i flere områder. De siste årene har T. setosus spredt seg til England, Tyskland, Frankrike og Kroatia. Arten ble satt på EPPO Alert list i 2014, og EPPO anbefaler at det blir satt i verk tiltak for å stanse videre spredning.......
Sammendrag
Blue and yellow sticky traps equipped with blue light emitting diodes (LEDs) were evaluated for their attractiveness to the western flower thrips (Frankliniella occidentalis Pergande) and compared to similar traps without light in two greenhouses with commercial production of either mixed herbs or Alstroemeria cut flowers. Blue traps were more attractive to F. occidentalis than the yellow traps in both crops, regardless of whether they were equipped with light or not. In herbs, the blue light equipped traps caught 1.7 to 2.5 times more thrips compared to blue traps without light, and 1.7 to 3.0 times more thrips than yellow traps with light. Blue light on both blue and yellow traps increased thrips catches in one out of two experiments in Alstroemeria. The blue light equipped traps caught 3.4 and 4.0 times more thrips than blue traps without light in coloured and white Alstroemeria cultivars, respectively, whereas yellow light equipped traps increased thrips catches 4.5 times compared to yellow traps without light in both coloured and white cultivars. The yellow light equipped traps caught, however, only equal to or only slightly more thrips than blue traps without light, and caught fewer thrips than the light equipped blue traps. The relative trapping efficiency of the different combinations of trap colour and light varied with experiment, crop and Alstroemeria cultivars. This suggests that factors other than merely the addition of light influenced the thrips' phototactic response to the traps. Such factors could be differences in the relative strength of the competition between attractive signals from traps and plants between the two crops and Alstroemeria cultivars, thrips density, seasonal lighting conditions or different pest management strategies and other operational procedures in the greenhouses. The light from the traps did not increase the thrips population on the plants below the traps. The implications of the results for thrips control and suggestions for further studies are discussed.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen Carl Jonas Jorge Spetz Annette Folkedal Schjøll Tor J. Johansen Borghild GlorvigenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Aruppillai Suthaparan Pål Johan From Lars Grimstad Nils Bjugstad Knut Asbjørn Solhaug Hans Ragnard Gislerød Nina Johansen David M. Gadoury Andrew Bierman M ReaSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Roselyn Labbe Irene Vänninen Nina Johansen A Nasreen Peter G. Kevan Cara McCreary Les ShippSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen Belachew Asalf Tadesse Aruppillai Suthaparan Arne Stensvand Pål Johan From David Gadoury Lars Grimstad Carl Emil ØyriSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen Pål Johan From Lars Grimstad Ranjana Pathak Thomas Petillon Annichen Smith Eriksen Aruppillai Suthaparan Karin Westrum Carl Emil ØyriSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina Johansen Belachew Asalf Tadesse Håvard Eikemo Andrea Ficke Maria Herrero V Hong Le Jan Netland Björn Ringselle Annette Folkedal Schjøll Arne Stensvand Gunn StrømengSammendrag
Det er per i dag påvist resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske plantevernmidler hos flere skadedyr, plantepatogener og ugras i norske jord- og hagebrukskulturer. Hos skadedyr er resistens mot pyretroider og nedsatt følsomhet for tiakloprid vanlig hos rapsglansbille i oljevekster. Resistens mot pyretroider er påvist hos ferskenbladlus og potetsikade fra potet, gulrotsuger fra gulrot, ferskenbladlus fra persille, kålmøll og ferskenbladlus fra kålvekster, jordbærsnutebille fra jordbær, og ferskenbladlus, bomullsmellus, veksthusmellus og sør-amerikansk minerflue fra veksthus. Det er også funnet resistens mot pirimikarb hos ferskenbladlus og nedsatt følsomhet for imidakloprid hos ferskenbladlus og bomullsmellus. I jordbær og bringebær er det indikasjoner på begynnende resistensutvikling mot flere av middmidlene. Hos plantepatogener er resistens mot QoI-fungicider påvist hos gråskimmel fra jordbær, bringebær og gran i skogplanteskoler, hos mjøldoggsopper i jordbær og veksthusagurk, og hos bladflekksopper i hvete. Resistens mot triazoler er funnet i flere bladflekksopper i hvete. Resistens mot hydroksyanilid- og SDHI-er utbredt hos gråskimmel fra jordbær og bringebær, og i skogplanteskoler er det påvist resistens mot tiofanater.....
Forfattere
Phyllis G. Weintraub Sonja J. Scheffer Diedrich Visser Graciela Valladares Alberto Soares Correa B. Merle Shepard Aunu Rauf Sean T. Murphy Norma Mujica Charles MacVean Jürgen Kroschel Miriam Kishinevsky Ravindra C. Joshi Nina Johansen Rebecca H. Hallett Hasan S. Civelek Bing Chen Helga Blanco MetzlerSammendrag
Liriomyza huidobrensis (Blanchard) is native to South America but has expanded its range and invaded many regions of the world, primarily on flowers and to a lesser extent on horticultural product shipments. As a result of initial invasion into an area, damage caused is usually significant but not necessarily sustained. Currently, it is an economic pest in selected native and invaded regions of the world. Adults cause damage by puncturing abaxial and adaxial leaf surfaces for feeding and egg laying sites. Larvae mine the leaf parenchyma tissues which can lead to leaves drying and wilting. We have recorded 365 host plant species from 49 families and more than 106 parasitoid species. In a subset of the Argentinian data, we found that parasitoid community composition attacking L. huidobrensis differs significantly in cultivated and uncultivated plants. No such effect was found at the world level, probably due to differences in collection methods in the different references. We review the existing knowledge as a means of setting the context for new and unpublished data. The main objective is to provide an update of widely dispersed and until now unpublished data, evaluate dispersion of the leafminer and management strategies in different regions of the world, and highlight the need to consider the possible effects of climate change on further regional invasions or expansions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Artikkelserie fra prosjektet "Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere"- Nytteorganismer
Sammendrag
Artikkelserie fra prosjektet "Fremme bruken av nytteorganismer i biologisk bekjempelse av planteskadegjørere"
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Light-emitting diodes (LEDs), high-pressure sodium lamps (HPSLs) and some cladding materials offer possibilities of influencing arthropod integrated pest management in greenhouse crops where light quality, quantity and photoperiod differ from nature. Light intensity, photoperiod and wavelength distribution affect plant functions and quality which, in turn, can be reflected in the performance of herbivores. The attenuation of UV-light in HPSL spectrum and in the natural winter daylight of northern latitudes may make plants more vulnerable to pests, whereas the high ratio of red to far-red of HPSLs may act to compensate for the effects of attenuated UV-levels. High red to far red ratio has been shown to result in increased production of plant phenolics and physical defences such as leaf toughness, which, in turn, can negatively influence the performance of some herbivore guilds on plants. Specific spectra produced by LEDs can influence plant quality and hence herbivore performance, but direct effects on arthropods can be even more pronounced, such as the inability to visually locat host plants in red and blue lights. Other direct effects of artificial light on pests and beneficial organisms include the detrimental effect of UV-C and UV-B on arthropods, diapause prevention by species-specific wavelengths or photoperiods, attraction to yellow-green and polarized light, reduced visibility of host or prey, and changes in take-off behaviour. Other effects include response to light intensity, interactive effects of light quality and photoperiod on fecundity, and species-specific effects of continuous light on the population growth of arthropods and plant-infesting fungi as well as the rhythmic expression of xenobiotic metabolising genes in arthropods. The potential of using the knowledge of photobiology and visual ecology of organisms for plant protection are discussed using whiteflies and fungal diseases of plants as the model species.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
For de som ikke visste det; agurken er en frukt! Den består av ca. 96 % vann og er derfor i tillegg til en frukt nærmest en tørstedrikk, ettersom en halv agurk tilsvarer omtrent et glass vann. Den kom til Norge på midten av 1600-tallet, ble etter hvert svært populær, og dyrkes i dag i stort monn i Norge. Selvfølgelig har den sitt eget EU-direktiv (EEC No 1677/88)! Den har også den siste tiden (juni 2011) fått et ufortjent rykte som E-coli smittekilde. Dette var noe innledende informasjon om agurken og kanskje gammelt nytt? Det som derimot ikke er så godt kjent er den kampen på liv og død som foregår i veksthusene der agurkene dyrkes.
Sammendrag
Temaer: Muligheter for å bruke lys til å bekjempe amerikansk blomstertrips, resultater og planer fra VEKSTHUSPROSJEKTET, plantevernmidelresistens hos amerikansk blomstertrips og bekjempelsesstrategi.
Sammendrag
De asiatiske trebukkene Anoplophora chinensis og Anoplophora glabripennis er påvist sporadisk fl ere ganger på løvtrær i Nord-Europa, etter at det er importert infi sert treemballasje, bonsaitrær m.m. fra Øst- Asia. Disse trebukkene er svært vanskelige å bekjempe, og kan utgjøre en alvorlig trussel for løvfellende grøntanleggsplanter, skogstrær og frukttrær. Vi bør derfor være oppmerksomme på store larveganger med sagfl is, sirkelrunde utgangshull og trebukker som ligner disse artene. Mistanke om funn bør meldes til Mattilsynet.
Sammendrag
Topics: •Current and emerging light technologies •Research done on artificial light (AL) and IPM •What do we know about direct and indirect effects of AL on greenhouse pests and natural enemies •Approaches for utilization of AL in IPM •Knowledge gaps and future research
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Topics •How and why do arthropods use light? •Current and emerging light technologies in greenhouse production •Research done on artificial light (AL) and IPM •What do we know about direct and indirect effects of AL on greenhouse pests and natural enemies •Approaches for utilization of AL in IPM •Knowledge gaps and future research.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Novel lighting technology offers the possibility of improved arthropod integrated pest management (IPM) in artificially lighted crops. This review compiles the current knowledge on how greenhouse pest and beneficial arthropods are directly affected by light, with the focus on whiteflies. The effect of ultraviolet depletion on orientation and colour-coded phototaxis are to some extent studied and utilised for control of the flying adult stage of some pest species, but far less is known about the visual ecology of commercially used biological control agents and pollinators, and about how light affects arthropod biology in different life stages. Four approaches for utilisation of artificial light in IPM of whiteflies are suggested: (a) use of attractive visual stimuli incorporated into traps for monitoring and direct control, (b) use of visual stimuli that disrupt the host-detection process, (c) radiation with harmful or inhibitory wavelengths to kill or suppress pest populations and (d) use of time cues to manipulate daily rhythms and photoperiodic responses. Knowledge gaps are identified to design a road map for research on IPM in crops lighted with high-pressure sodium lamps, light-emitting diodes (LEDs) and photoselective films. LEDs are concluded to offer possibilities for behavioural manipulation of arthropods, but the extent of such possibilities depends in practice on which wavelength combinations are determined to be optimal for plant production. Furthermore, the direct effects of artificial lighting on IPM must be studied in the context of plant-mediated effects of artificial light on arthropods, as both types of manipulations are possible, particularly with LEDs.
Sammendrag
The effect of different light environments on trap catches of Frankliniella occidentalis and Trialeurodes vaporariorum was investigated in a commercial greenhouse rose production unit during late autumn. Two top light treatments were used: 1) High pressure sodium lamps (HPSLs) and 2) HPSLs and light emitting diodes (LEDs) with 20% blue and 80% red light. More thrips and fewer whiteflies were caught on yellow sticky traps, and more thrips were found in the flowers, in areas were LEDs were used in addition to HPSLs compared to areas where only HPSLs were used. No effect of the light treatments was found on the population level of Amblyseius swirskii, but a lower ratio of predatory mites to thrips was found on the plants where LEDs were used. The results suggest that using blue and red LEDs as interlighting, or otherwise supplementary to HPSLs, will change thrips and whitefly spatial distribution in the rose crop, and that natural enemy release rates probably need to be adjusted accordingly.
Sammendrag
The effect of different light environments on trap catches of Frankliniella occidentalis and Trialeurodes vaporariorum was investigated in a commercial greenhouse rose production unit during late autumn. Two top light treatments were used: 1) High pressure sodium lamps (HPSLs) and 2) HPSLs and light emitting diodes (LEDs) with 20% blue and 80% red light. More thrips and fewer whiteflies were caught on yellow sticky traps, and more thrips were found in the flowers, in areas were LEDs were used in addition to HPSLs compared to areas where only HPSLs were used. No effect of the light treatments was found on the population level of Amblyseius swirskii, but a lower ratio of predatory mites to thrips was found on the plants where LEDs were used. The results suggest that using blue and red LEDs as interlighting, or otherwise supplementary to HPSLs, will change thrips and whitefly spatial distribution in the rose crop, and that natural enemy release rates probably need to be adjusted accordingly.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Temaer: •Import av plantemateriale til Norge •Hvilke arter rører mest på seg i internasjonal handel? •Utfordringer •Tiltak for å redusere risiko for introduksjon og etablering av nye skadegjørere
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Topics: a) What is pesticide resistance?, b) History of pesticide resistance c) Concequenses of pesticide resistance, d) Resistance risk factors, e) Pesticide Resistance Management, f) Regulation of the placement of pesticides on the market, g) National action plan, h) International cooperation and coordination of pesticide resistance management.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Temaer: •å unngå resistens •Kjemiske midler på markedet – er det nok for å unngå resistens? •Resistensprofiler •Internasjonal handel og resistens •Presentasjon av prosjektet "Redusert risiko for plantevernmiddelresistens".
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Presentation of methodology and results from a survey of susceptibility in the westen flowerthrips, Frankliniella occidentalis, to spinosad and abamectin.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Temaer: Effekt av, temperatur og fuktighet, dynamisk klimastyring og lysforhold på biologisk bekjempelse i veksthus.
Sammendrag
Smitte av bomullsmellus (Bemisia tabaci) på importerte stiklinger av julestjerne er en av de største utfordringene for julestjernenæringen når det gjelder plantevern. To metoder for behandling av julestjernestiklinger mot bomullsmellus ble testet: 1) Behandling av stiklinger med ren CO2 og 2) dypping av stiklinger i vann tilsatt ulike lav-risiko plantevernmidler. Resultater:Alle voksne mellus døde etter 3,5 time etter behandling med ren CO2. Dødeligheten hos egg og nymfer var 85-100 % ved behandling i 7-9 timer ved 20-30oC. Plantene så ut til å tåle behandling i 7-8 timer ved 20oC (97 % dødelighet hos mellusa), og i 6 timer ved 23 og 25oC (85.7 og 87.6 % dødelighet hos mellusa). Det er imidlertid behov for grundigere testing av plantetoleranse, både for direkte skade og langtidseffekter. Dypping i ProNatur drepte i gjennomsnitt 99.8 % av mellusene på stiklingene. Det var imidlertid tendenser til bladskade og til negativ effekt på rotingen av stiklingene. Effekten av PreFeRal WG og EradicoatT varierte en del, og ga i gjennomsnitt litt over 80 % dødelighet. Plantene så ut til å tåle disse to midlene godt. Dypping i en kombinasjon av PreFeRal WG og EradicoatT drepte ca. 90 % av eggene, og 95-100 % av nymfene. Plantene tålte denne kombinasjonen godt. Dypping i en kombinasjon av EradicoatT og ProNatur ga ikke bedre effekt enn ProNatur brukt alene, og det var en tendens til negativ effekt på rotdannelsen hos stiklingene. Dypping i en kombinasjon av PreFeRal WG og ProNatur ga planteskade.
Forfattere
Richard Meadow Anette Sundbye Ingeborg Klingen Karin Westrum Nina Trandem Nina Johansen Sverre Kobro Toril Sagen Agnethe ChristiansenSammendrag
Forsøksresultatene som presenteres i denne rapporten er biologisk godkjenningsprøving av skadedyrmidler på oppdrag fra Mattilsynet i 2010. I tillegg er det forsøk eller egne forsøksledd som grupperes som biologisk utviklingsprøving. Utviklingsprøvingen er finansiert av Bioforsk, importører/tilvirkere av plantevernmidler, produsentgrupper eller av Landbruks- og matdepartementet. Forsøkene er utført etter GEP-kvalitet, hvis ikke annet er nevnt. Enheter i Norsk Landbruksrådgiving (tidl. forsøksringene) gjør en stor egeninnsats i disse forsøkene. For eventuelle restanalyseforsøk, er kjemiske analyser utført av Fagseksjon Pesticidkjemi ved Bioforsk Plantehelse.
Sammendrag
Veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) og rosermjøldogg er to problematiske skadegjørere i veksthusroser. Det har vist seg at kontinuerlig belysning kan brukes for å redusere problemene med rosemjøldogg, men hva vil skje med veksthusmellusa når lyset står på hele døgnet? For å undersøke dette fulgte vi derfor en generasjon mellus på roser "Passion" som fikk enten 1) kontinuerlig lys eller 2) det lysregimet som normalt brukes i roseveksthus (vanligvis 20 timer lys). Under disse 2 lysregimene sammenlignet vi egglegging, utvikling og overlevelse hos veksthusmellusa. Kontinuerlig lys reduserte overlevelsen fra egg til voksen med ca. 30 % i forhold til mellus som hadde fått 20 timer lys. Færre hunner la egg, hver hunn la færre egg og de levde kortere når de ble belyst hele døgnet. Utviklingstiden fra egg til voksen ble lite påvirket av lysregimet.
Forfattere
Nina Johansen Solveig Haukeland Arnstein Staverløkk Anette Sundbye Kari-Ann Strandenæs Toril SagenSammendrag
Rovmidden Neoseiulus californicus, rovtegen Orius laevigatus og nyttenematoden Heterorhabditis bacteriophora ble brukt til biologisk bekjempelse i Norge inntil 2001, da den nye godkjenningsordningen for nyttedyr trådte i kraft. Godkjenning av disse 3 artene ble avslått fordi man manglet informasjon om forekomst, kuldetoleranse, overvintringsevne og etableringspotensial i Norge. For å skaffe slik informasjon ble en kartlegging av forekomsten av de tre artene Norge startet i 2007, og videreført i 2009. Orius laevigatus og H. bacteriophora ble funnet i kartleggingsundersøkelsen. 2 individer av N. californicus ble funnet på planter på en komposthaug utenfor et veksthus i Trøndelag i 2007. Dette veksthuset har hatt en permanent egen stamme av denne rovmidden. Det ble gjort nærmere undersøkelse utenfor dette veksthuset i 2009, men da ble arten ikke funnet. Det er derfor lite sannsynlig at noen av de 3 artene har etablert seg her i Norge. Det ble også utført overvintringsforsøk med N. californicus og O. laevigatus fra kommersielle nyttedyrpreparater. Forsøkene ble utført på friland på Ås i Akershus fra august 2009 til april 2010. Verken rovmidden eller rovtegene viste tydelige tegn til å gå i diapause utover høsten. Noen få levende rovmidd og rovteger ble funnet i november, men ingen rovmidd eller rovteger overlevde fram til januar. Tidligere overvintrings- og kuldetoleranseforsøk utført på Ås og Lillestrøm med de samme nyttedyrpreparatene viste også lav kuldetoleranse hos N. californicus og O. laevigatus. En vurdering av etableringspotensial i Norge for de to artene er gjort på grunnlag av tilgjengelig informasjon om naturlig utbredelse, diapause, kuldetoleranse og overvintringsevne hos de 2 artene og historisk temperaturdata for Ås og Lier (mildt innlandsklima) og Særheim (mildt kystklima). Per i dag er det lite sannsynlig at N. californicus kan etablere seg permanent i Norge. Det er lite sannsynlig at O. laevigatus kan etablere seg permanent i områder med tilsvarende klima som Ås og Lier, men det er risiko for etablering i områder med tilsvarende klima som Særheim.
Sammendrag
Foredraget gir en oversikt over det vi vet per i dag om hvordan veksthuslyset kan påvirke trips, mellus og de nyttedyrene som brukes i biologisk bekjempelse, og presenterer resultater fra egne forsøk med LED-lamper og ekstreme daglengder i roser. Konklsjon: •Växsthusbelysningen påvärkar beteende och biologi hos skade- och nyttodjur • Effekten av ljuset varierer från art til art. Svårt at generalisera. • Stort behov för kunskap om växsthusbelysningens betydning för biologisk och integrerat bekämpning • Samspel med andra faktorer: T.ex. temperatur, gjödning, vatten och CO2, planteart och sort.
Sammendrag
This review describes the effects of the current and emerging lighting technologies on plants, and the plant-mediated effects on herbivorous and beneficial arthropods in high-technology year-round greenhouse production, where light quality, quantity and photoperiod differ from the natural environment. The spectrum provided by the current lighting technology, high-pressure sodium lamp (HPSL), differs considerably from that of solar radiation. The major plantmediated effects on arthropods were predicted to result from (a) extended photoperiods and lower light integrals, (b) the attenuation of ultraviolet (UV) wavelengths, particularly UV-B, (c) the high red: far-red (R : FR) ratio and lower blue : red (B : R) in comparison with solar radiation and (d) the high proportion of yellowwavelengths during winter months. Of these light factors (a-d) (ceteris paribus), (a) and (b) were hypothesised to result in increased performance of herbivores in winter months, whereas the high R : FR ratio decreased herbivore performance or not affected it, at least when interlights are used. The predictions obtained on the basis of this review are also discussed in relation to the modifying factors prevailing in these production environments: enriched CO2 levels, high nutrient amounts, optimised irrigation and temperatures optimal for plants" needs. Based on the carbon/nitrogen and growth/differentiation balance theories, these modifying factors tend to produce plants that allocate most resources to growth at the expense of defensive secondary metabolism and physicochemical defensive structures. At the end, this review discusses knowledge gaps and future research prospects, in which light-emitting diodes, the emerging lighting technology, play an important role by enabling the targeted manipulation of plant responses to different wavelengths.
Sammendrag
Utviklingen av LED-lamper til vekstbelysning er i full gang, og noen gartnere har allerede begynt å prøve ut lamper med en blanding av rødt og blått lys. For å samle praktisk erfaring med hvordan slike lamper kan påvirke skade- og nyttedyr utførte vi et forsøk i to veksthus med rosesortene "Ingrid Alexandra" og "Passion". Daglengden var 20 timer, og temperaturen var innstilt på 18-19oC med lufting på 23,0-23,5oC. Relativ luftfuktighet var innstilt på 79 %. Det var installert 150 W/m2 med SON-T-lamper (600 W) i veksthusene (150 µmol/m2/s i plantebestandet). Over 3 forsøksruter i hvert veksthus ble det i tillegg til SON-T-lampene hengt opp 2 LED-lamper med en blanding av 80 % rødt (620-630 nm) og 20 % blått (400-500 nm) lys (50-60 µmol/m2/s). Over 3 andre forsøksruter var det bare SON-T lamper. Resultatene viste at det ble fanget mer amerikansk blomstertrips på limfeller og i blomstene under LED-lampene, enn der det bare var SON-T-lampter. De voksne mellusene reagert motsatt av amerikansk blomstertrips, dvs. at det stort sett var mest veksthusmellus på limfellene i forsøksrutene med bare SON-T-lamper. Lampetype så ut til å ha liten effekt på rovmidd (Amblyseius swirskii).
Sammendrag
Kontinuerlig belysning kan redusere angrepet av rosemjøldogg og hemme populasjonsveksten hos veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) på roser. Men hva skjer med nytteorganismene i et slikt lysregime? Vi har undersøk hvordan kontinuerlig belysning påvirker biologisk bekjempelse av veksthusmellus i snittroser med mellussnyltevepsen Encarsia formosa. Forsøkene ble gjort i vekstrom ved 21oC, 75 % relativ luftfuktighet og 180 mikromol/m2/s lys gitt med en kombinasjon av SONT-lamper og lysstoffrør. Forsøkene bekreftet at populasjonsveksten hos veksthusmellusa ble hemmet av kontinuerlig lys. Det var ingen forskjell i populasjonsveksten ved 20 og 23 timer lys. Encarsia formosa så ikke ut til å bli påvirket av kontinuerlig lys, og ga god kontroll på veksthusmellusa både ved 20, 23 og 24 timer lys.
Sammendrag
Foredraget presenterer resultater fra forsøk med kontinuerlig belysning på veksthusmellus og mellussnyltevepsen Encarsia formosa, og gir en kort oversikt over hva vi vet om daglengdens påvirkning på mellus og mellussnylteveps. Hovedkonklusjoner Populasjonsveksten hos veksthusmellus hemmes av kontinuerlig lys, men ikke av 23 timer lys. Populasjonsvekst hos bomullsmellus øker ved økende daglengder (0-21 timer lys). Encarsia formosa antakelig ikke hemmet av kontinuerlig lys God effekt av E. formosa mot veksthusmellus ved 20-24 timer lys Biologisk bekjempelse med E. formosa og E. eremicus også mulig ved kort dag, bare de får høy nok lysintensitet
Sammendrag
Foredraget presenterer resultater fra forsøk med LED-lamper som gir 80 % rødt og 20 % blått lys på tetthet av amerikansk blomstertrips, veksthusmellus og rovmidden Amblyseius swirskii i et kommersielt veksthus med snittroser. Hovedkonklusjoner: Skade- og nyttedyrene reagerte forskjellig på LED-lampene. Det ble funnet mer trips på limfellene og i blomstene i områder der det ble gitt lys med LED-lampene i tillegg til SON-T-lampene i forhold til områder der det bare ble gitt lys med SON-T lamper. Det var imidlertid ikke forskjell på mengden trips i blomstene i forhold til mengden trips på limfellene verken mellom behandlingene eller mellom veksthusene, noe som tyder på at tripsen ikke oppformerer seg bedre under LED-lampene. Det ble funnet mer veksthusmellus i områder med bare SON-T-belysning enn der det ble gitt LED-lys i tillegg. Mengden rovmidden Amblyseius swirskii var ikke påvirket av LED-lampene.
Sammendrag
Artikkelen presenterer prosjektet VEKSTHUS 2009-2012: Veksthusnæringen ønsker, og bidrar finansielt sammen med Norges Forskningsråd til, å utvikle seg mot en mer miljøvennlig produksjon. Mulighetene for å spare energi og øke plantekvaliteten ved å tillate større temperaturvariasjoner og bruke nye lyskilder og dekkematerialer blir undersøkt i dette prosjektet. Samtidig ser vi på hvordan ulike belysningsmetoder vil virke inn på bekjempelse av mjøldogg og biologisk bekjempelse av skadedyr.
Sammendrag
Tomatdyrkere i Norge bør være oppmerksomme på et nytt skadedyr, sør-amerikansk tomatmøll, som er på frammarsj i Europa. Det er en bladminerende møll med det velklingende latinske navnet Tuta absoluta. Den foretrekker tomat, hvor den kan forårsake opptil 90 % avlingsreduksjon. Den kan også angripe andre planter i søtvierfamilien (Solanaceae), som f.eks. aubergine, paprika, potet, prydtobakk, piggeple og enkelte ugras-arter.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Ny og mer miljøvennlig veksthusteknologi vil endre klimaet i veksthusene. Dette vil påvirke balansen mellom skade- og nyttedyr, og kan få betydning for effektiviteten av biologisk og integrert plantevern. Global oppvarming, behov for å beskytte miljøet og høye energipriser gjør at energisparing og -effektivisering i veksthusproduksjonen har topp prioritet. Ny veksthusteknologi inkluderer bl.a. lukkede/delvis lukkede veksthus, veksthus med stor takhøyde, dekkematerialer med ulike spektrale egenskaper, energieffektive lamper med spesielle lysspektre og dynamisk klimastyring der veksthusklimaet får svinge mer i takt med klimaet utendørs. Denne utviklingen vil gi endringer i temperatur, fuktighet, lysforhold og CO2-konsentrasjon i forhold til tradisjonelle dyrkingssystemer. Atferd og biologi hos insekter og midd påvirkes i stor grad av klimaet. Samspillet mellom temperatur og utvikling er godt kjent for mange skade- og nyttedyr, men man vet lite om effekten av de andre. Denne artikkelen gir noen eksempler på det vi vet per i dag om hvordan veksthusklima kan påvirke biologisk og integrert plantevern.
Sammendrag
Tomatdyrkere i Norge bør være oppmerksomme på et nytt skadedyr som er på frammarsj i Europa. Det er en bladminerende møll med det velklingende latinske navnet Tuta absoluta. Den foretrekker tomat, hvor den kan for¬årsake opptil 90 % avlingsreduksjon. Den kan også angripe andre planter i søtvierfamilien (Solanaceae), som f.eks. aubergine, paprika, potet, prydtobakk, piggeple og enkelte ugras-arter.
Sammendrag
One female of Atractotomus parvulus Reuter, 1878 was collected from Pinus mugo Turra at AAY Lillesand EIS 6, 16.august 2007.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Continuous light is a promising method to reduce the problems with rose powderymildew in greenhouse rose production. The effects of such a light regime on the performance of insect pests on roses have so far not been investigated. In the present study, survival, developmental time, and reproduction during one generation of the greenhouse whitefly, Trialeurodes vaporariorum Westwood (Hemiptera: Aleyrodidae), were characterized on roses, Rosa x hybrida cv. Passion, grown in climate chambers with long-day conditions (L20:D4) or continuous light (L24:D0) at 21 oC and fluctuating relative humidity (mean 74%, range 47–96%). Whiteflies reared under continuous light had lower immature survival and fecundity and shorter female longevity than whiteflies reared under long-day conditions, but immature developmental time was only slightly affected. Life-table analysis showed that the net reproductive rate (Ro) and intrinsic rate of natural increase (rm) were reduced by 85 and 76%, respectively, and the time for the population to double its size (D) was 4.2 times longer under continuous light. Thismean that the whitefly population growth under continuous light was strongly reduced compared with the traditional light regime used in rose production.
Sammendrag
Foredraget gir en oversikt over metoder som er prøvd ut for å rense julestjernestiklinger for bomullsmellus (Bemisia tabaci)
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Skadedyr, ugras og sopper som er blitt resistente mot plantevernmidler er blitt et stadig økende problem i flere viktige jord- og hagebruksvekster de siste årene. Hvordan kan vi snu denne utviklingen?
Sammendrag
Skadedyr, ugras og sopper som er blitt resistente mot plantevernmidler er blitt et stadig økende problem i flere viktige jord- og hagebruksvekster de siste årene. Hvordan kan vi snu denne utviklingen?
Sammendrag
Resultater fra undersøkelser om overvintringsbiologi, resistenstesting og feller for jordbærsnutebille (Anthonomus rubi)
Sammendrag
For lindebladveps gis en oversikt over utseende, utbredelse, vertplanter, livssyklus, skadevirkninger og bekjempelse.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske skadedyrmidler er funnet hos flere skadedyrarter i bl.a. oljevekster, jordbær, potet og prydplanter i veksthus. Dette fører til bekjempelsesproblemer, økt sprøyting og risiko for resistens mot nye midler.
Forfattere
Nina Johansen Ingeborg Klingen Nina Trandem Arild Andersen Øystein Kjos Richard Meadow Einar NordhusSammendrag
Resistens eller nedsatt følsomhet mot kjemiske skadedyrmidler er funnet hos flere skadedyrarter i bl.a. oljevekster, jordbær, potet og prydplanter i veksthus. Dette fører til bekjempelsesproblemer, økt sprøyting og risiko for resistens mot nye midler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Behovet att spara energi, introduktion av nya lamptyper och täckmaterial samt utvecklingen av nya belysningsmetoder kommer att ändra ljusanvändningen i växthus i framtiden. Det kommer att inverka på skadedjuren och den biologiske bekämpningen, men vet vi egentligen hur? Det skal man se närmare på i det nya projektet "Miljøvennlig næringsutvikling i norsk veksthusproduksjon - VEKSTHUS
Sammendrag
Foredraget presenterer resultater fra prosjektet "Biologisk bekjempelse i snittroser og agurk", som er et delprosjekt under prosjektet "Optimalt klima for vekst, avling, kvalitet og mjøldoggkontroll og biologisk bekjempelse i snittroser og agurk".
Forfattere
Ingeborg Klingen Trond Hofsvang Lars Olav Brandsæter Solveig Haukeland Espen Haugland Nina JohansenSammendrag
I denne artikkelen beskriver vi alternativ bekjempelse og fascinerende prosesser som er med på å redusere problemene med skadeorganismer (skadedyr, sykdomsorganismer og ugras). I dette inkluderer vi både naturlige fiender, luktstoffer og overvintring.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In greenhouse rose production, there is a trend towards the use of extreme long days (up to 24 hours lighting) and high light intensity to reduce problems with powdery mildew. Continuous lighting has been found to have adverse effects on some insects as well. The effect of continuous lighting on the survival, development and fecundity of the greenhouse whitefly, Trialeurodes vaporariorum on cut roses was investigated in climatic chambers with artificial light at 21oC and 70% RF. Compared to whiteflies exposed to 20:4 hours L:D, whiteflies exposed to continuous lighting had lower egg and larval/pupal survival, and lower fecundity and female longevity. Egg and egg-adult developmental time was only slightly affected.
Sammendrag
In greenhouse rose production, there is a trend towards the use of extreme long days (up to 24 hours lighting) and high light intensity to reduce problems with powdery mildew. Continuous lighting has been found to have adverse effects on some insects as well. The effect of continuous lighting on the survival, development and fecundity of the greenhouse whitefly, Trialeurodes vaporariorum on cut roses was investigated in climatic chambers with artificial light at 21oC and 70% RF. Compared to whiteflies exposed to 20:4 hours L:D, whiteflies exposed to continuous lighting had lower egg and larval/pupal survival, and lower fecundity and female longevity. Egg and egg-adult developmental time was only slightly affected.
Sammendrag
Bruk av insektmidler over lengre tid øker faren for at insekter utvikler resistens som gjør at insektmidlet mister sin virkning. Slik resistens kan utvikles på to forskjellige måter, enten ved en økt evne til å detoksifisere insektmidlet eller ved en forandring i målmolekylet som insektmidlet binder til. Resistens utgjør en alvorlig trussel for skadedyrkontroll både i Norge og på verdensbasis.
Sammendrag
Rovtegen Orius laevigatus, rovmidden Neoseiulus californicus og nyttenematoden Heterorhabditis bacterophora ble brukt i biologisk bekjempelse i Norge før den nye godkjenningsordningen for nytteorganismer ble innført i 2001. Artene ble ikke godkjent ved vurderingen i 2001 på grunn av uklar systematikk, fare for genetiske innblandinger, usikkerhet rundt naturlig utbredelse og etableringspotensial, og at artene ikke var påvist i Norge. Næringen ønsker å få de 3 artene tilbake på markedet. I vekstsesongen 2007 gjennomførte vi derfor på oppdrag fra Mattilsynet en kartlegging for å undersøke om O. laevigatus, N. californicus og H. bacteriophora har etablert seg i Norge. Vi samlet inn prøver både i områder der artene har vært brukt og i andre områder med mildt klima. Prøvene ble tatt i habitat som så langt det var mulig tilsvarer artenes habitat i det naturlige utbredelsesområdet. Vi fant 91 tegearter, men ikke O. laevigatus. Det ble gjort ett funn av N. californicus på en kompost utenfor et veksthus tidligere har benyttet rovmidden i sin produksjon, og som har mottatt plantemateriale fra en annen produsent har hatt N.californicus i kultur i gartneriet sitt. Dette funnet er ikke tilstrekkelig for å si at rovmidden er etablert i Norge. H. bacteriophora ble ikke funnet. Kuldetoleranseforsøk med 2 populasjoner med ulikt opphav av hver av artene O. laevigatus og N. californicus ble gjennomført i klimaskap ved -12oC, -6,5oC, og 3,0oC (konstant temperatur), og det ble gjort overvintringsforsøk med disse artene på friland i Ås og Lillestrøm i januar-mars 2008. Begge artene døde raskt ved alle de konstante temperaturene. I overvintringsforsøkene ble det funnet overlevende O. laevigatus etter 2 uker, mens N. californicus overlevde i nesten 2 måneder.
Sammendrag
Nye fylkesfunn av teger etter kartleggingsprosjekt
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Temaer i foredraget: Resistens hos skadedyr og ugras i Norge og Norden, situasjoner der det er fare for resistensutvikling, konsekvenser av den nye EU-direktivet " Svensk analyse. Hva med Norge? Hvordan jobbe for å redusere risikoen for resistens, information from EPPO Resistance Panel for Plant Protection Products and Nordic Baltic Resistance Action Group (NORBARAG). Vurdering av resistens i forbindelse med (re)godkjenning av plantevernmidler, informasjon om resistens på etikettene
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Populærvitenskapelig foredrag om rovmiddens livssyklus og levevis
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultatene fra en kartlegging av insektmiddelresistens hos bomullsmellus (Bemisia tabaci) i Nord-Vietam i 2005-2007 . Artikkelen er skrevet på Vietnamesisk, med engelsk sammendrag.
Sammendrag
Four populations of pollen beetle (Meligethes aeneus) was tested for susceptibility to lambda-cyhalotrin and tiacloprid in 2008. Resistance to pyrethroids was found in 2 populations from locations near Hamar, both in field tries and bioassays. One population from Vestfold has low resistance. The results was concistent with what was found in 2007. One population from Østfold had to high control mortality to draw any conclusion. These beetles were collected very late in the season. Low resistance was found in the same district in 2007. One population from Hamar had lower susceptibility to tiacloprid than the other populations.
Sammendrag
Rapsglansbille er det viktigste skadedyret i oljevekster i Norge, og den vanligste bekjempelsesmetoden har i lang tid har vært sprøyting med pyretroider. De seneste årene har det kommet inn rapporter om dårlig virkning av behandlingene. Sommeren 2007 ble det gjennomført en kartlegging i Sør-Norge for å undersøke om rapsglansbillene har blitt resistente mot pyretroider.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Temaer: Hva er plantevernmiddelresistens? Hva vet vi om resistente insekter i Norske veksthus? Klassifisering av kjemiske midler. Strategier for å motvirke resistens.
Sammendrag
Mulighetene for effektiv bekjempelse av rapsglansbiller er viktig for å gi god økonomi i oljevekstproduksjonen. Fordi det ikke har vært andre godkjente plantevernmidler på markedet, har billene i de siste 10 årene kun blitt bekjempet med pyretroider. Nå har denne ensidige bruken ført til at billene er blitt resistente i flere områder på Østlandet.
Sammendrag
Erfaringer fra bruk av tobakk bankerplanter med rovtegen Macrolophus caliginosus for å bekjempe veksthusmellus i kommersiell snittroseproduksjon
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Overview over the Bemisia tabaci situation in Norway.
Forfattere
Nina Johansen Toril Sagen Anette Sundbye Irene Rasmussen Annichen Smith Eriksen Rolf-Inge PettersenSammendrag
Results from 3 trials with use of Amblyseius swirskii to control thrips (Thrips tabaci) and whiteflies (Trialeurodes vaporariorum) in cucumber grown with artificila light in experimental and commercial greenhouses were presented.
Sammendrag
Julestjerne er en av Norges viktigste prydplantekulturer. Smitte av bomullsmellus (Bemisia tabacai) på importerte stiklinger er en av de største utfordringene for julestjernenæringen når det gjelder plantevern. Videre kan Poinsettimosaikkvirus (PnMV) være et kvalitetsproblem i enkelte julestjernesorter. Dette brukerstyrte prosjektet kom i stand fordi småplanteprodusenten G3 Ungplanter ønsket å ta tak i disse utfordringene, slik at de skal bli i stand til å levere rene planter av høy kvalitet til næringen. Prosjektet gjennomføres på oppdrag fra G3 Ungplanter, og er et samarbeid mellom Bioforsk Plantehelse, Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Ljones gartneri. Formålet er å utvikle praktiske og skånsomme metoder for rensing av dette plantematerialet for bomullsmellus o.a. skadegjørere, lage et system for innslusing av importert plantemateriale, samt å undersøke hvordan poinsettiamosatikkviruset (PnMV) smitter og vurdere kvaliteten av PnMV-frie julestjerner. Prosjektet er konfidensielt.
Sammendrag
Lukket rapport
Sammendrag
Foredraget presenterer resultater fra forsøk der virkningen av kontinuerlig belysning på fekunditet, utvikling og overlevelse hos veksthusmellus (Trialeurodes vaporariorum) ble undersøkt.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
En oversikt over hvilken informasjon om plantevernmiddelresistens som kan finnes hos EPPO ble presentert.
Sammendrag
Oversikt over insektmiddel resistens i Norge
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Integrated Pest Management (IPM) in Vegetables in Vietnam.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
IPM of European Cornborer in Europe, use of Trichogramma
Sammendrag
G3 Ungplanter har gått sammen med Bioforsk Plantehelse og Universitetet for miljø og biovitenskap om et brukerstyrt prosjekt som skal sørge for at gartnerne får julestjernestiklinger av høy kvalitet uten bomullsmellus og andre skadegjørere. Vi er nå i ferd med å utvikle metoder for å rense julestjernestiklingene ved mottak, lage et system for innslusing av importert plantemateriale og vurdere kvaliteten av virusfrie julestjerner.
Sammendrag
For at en fremmed art skal godkjennes til bruk i biologisk bekjempelse må det gjennomføres grundige studier av bl.a. utbredelse og etableringspotensial i Norge. Rovtegen Orius laevigatus, rovmidden Neoseiulus californicus og nyttenematoden Heterorhabditis bacterophora har vært brukt i biologisk bekjempelse før 2001, da den nye godkjenningsordningen for nytteorganismer ble innført. Artene ble imidlertid ikke godkjent ved vurderingen i 2001. Begrunnelsen var uklar systematikk, fare for genetiske innblandinger, og usikkerhet rundt naturlig utbredelse og etableringspotensial, og at artene ikke var påvist i Norge. Næringen ønsker å få de 3 artene tilbake på markedet. I 2007 gjennomførte vi derfor en kartlegging for å undersøke om O. laevigatus, N. californicus og H. bacteriophora har etablert seg i Norge. Det er samlet inn prøver både i områder der artene har vært brukt og i andre områder med mildt klima. Prøvene ble tatt i habitat som så langt det var mulig tilsvarer artenes habitat i det naturlige utbredelsesområdet. Det ble funnet 91 tegearter, men O. laevigatus ble ikke ble funnet. Det er funnet en del rovmidd, og nyttenematoder. Identifisering av artene vil bli gjort i februar 2008. Kuldetoleranseforsøk med 2 populasjoner fra hver av artene O. laevigatus og N. californicus er startet, og vil avsluttes i mai 2008.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Principles of pesticide resistance and resistance management
Sammendrag
Artikkelen beskriver resultatene fra en kartlegging av insektmiddelresistens hos grønnsakminerflue (Liriomyza sativae) i Nord-Vietam i 2001-2007 . Artikkelen er skrevet på Vietnamesisk, med engelsk sammendrag.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
To study physiological and biochemical effects of demethylation inhibitor (DMI) fungicides on non-target insects, larvae of the cabbage moth, Mamestra brassicae L., were exposed orally to propiconazole, (R,S)-1-[2-(2,4-diclophenyl)-4-propyl-1,3-dioolan-2-ylmetyl]-1H-1,2,4-triazole (100, 200 and 600 mg L−1) and fenpropimorph, (±)-cis-4-[3-(4-tert-butylphenyl)-2-methylpropyl] 2,6-dimethylmorpholinc (10, 100, 200 and 600 mg L−1) in a semi-synthetic diet. Ten mg L−1 of fenpropimorph reduced larval weight and induced in vitro glutathione S-transferase activity. Reduced larval and pupal growth rate, reduced survival, prolonged developmental time, and altered patterns of larval survival and adult emergence were found for one or both fungicides in at least one of the concentrations tested. The results suggest, that although the use of agricultural fungicides is generally regarded as of minor ecotoxicological consequence for insects, feeding on DMI-treated crops may influence insect fitness, and may also leave them susceptible to pesticide treatments or to residues of pesticides and other pollutants in their food. Standard methods to detect such effects should be developed for use in the environmental risk assessment of these products.
Sammendrag
Results from trials with the use of Macrolophus caliginosus on tabacco bankerplants to control whiteflies (Trialeurodes vaporariorum) in cut roses in a commercial greenhouses were presented.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rovmidden Amblyseius swirskii er en nykomling på nyttedyrmarkedet i Europa, og anbefales bl.a. i agurk, tomat, paprika, krydderurter, jordbær og diverse prydplanter. Produsenten hevder at A. swirskii etablerer seg lett og oppformerer seg raskt, og at den effektivt bekjemper veksthusmellus, bomullsmellus, nelliktrips og amerikansk blomstertrips. Mattilsynet har nå godkjent Amblyseius swirskii for bruk i norske veksthus fram til 30.06.2012. Vi har prøvd rovmidden mot veksthusmellus og nelliktrips i veksthusagurk, og resultatene tyder på at den kan være et viktig bidrag til bekjempelsen av veksthusmellus og nelliktrips.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det har lenge vært mistanke om pyretroidresistens i enkelte populasjoner av jordbærsnutebille. Bioforsk har funnet kdr-mutasjonen (knock-down resistance) i 2 av 8 prøver samlet inn i 2004. Begge de to prøvene kom fra jordbærfelt der dyrkerne i flere år har meldt om liten virkning av sprøyting. For tiden har ikke dyrkerne noen andre sprøytemidler enn pyretroider å bruke mot jordbærsnutebille.
Sammendrag
En ny type blå limfeller med feromoner, Thriplineams, lover mer effektiv fangst av amerikansk blomstertrips i blomster- og grønnsakskulturer i veksthus. Fellene skal være spesielt godt egnet til tripsovervåking om vinteren, da tripsen er mindre aktiv enn om sommeren. Vi testet disse fellene i et gartneri med snittroser under høst- og vinterforhold.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rovmidden Amblyseius swirskii ble godkjent mot trips og mellus i veksthuskulturer i Norge i juli 2006. Godkjenningen gjelder til 30/6-2012. Selv om A. swirskii bare har vært i salg siden 2005, er det lovende resultater blant annet fra agurk, paprika og snittroser. Det er interessant å prøve rovmidden i kulturer der det er angrep av trips og mellus samtidig og i kulturer med stort smittepress av amerikansk blomstertrips.
Sammendrag
Plantevernmiddelresistens hos skadedyr har vært et økende problem i veksthus her i landet de siste årene, og resistens er nå påvist eller mistenkes å forekomme hos flere av de viktigste skadedyrartene. Resistens har hittil vært mindre omfattende i frilandskulturer, men siden 2003 er det kommet inn rapporter fra dyrkere og veiledningstjeneste om feilslått bekjempelse av bl.a. gulrotsuger, jordbærsnutebille, potetsikade, rapsglansbille og ferskenbladlus. Bioforsk Plantehelse har i de siste årene gjort flere undersøkelser der vi har lett etter resistens mot plantevernmidler hos skadedyr i veksthus og på friland, siden 1998 har vi har undersøkt plantevernmiddelresistens hos ferskenbladlus (Myzus persicae), bomullsmellus (Bemisia tabaci), minerfluer (Liriomyza spp.), jordbærsnutebille (Anthonomus rubi), potetsikade (Empoasca vitis) og gulrotsuger (Trioza apicalis). Vi har brukt både biologiske tester (bioassays), hvor insektene eksponeres for en diagnostisk dose eller en fortynningsserie av plantevernmidlet.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Bekjempelse av veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae) og trips med rovmiddene Phytoseiulus persimilis (middrovmidd) og Amblyseius cucumeris (tripsrovmidd) kan være en utfordring i agurk som dyrkes med vekstlys og nedsenkingsmetoden. Mye lys (ca. 200 W/m2) og høy temperatur gjør at klimaet i toppen av plantene ofte blir for tørt til at middrovmidden trives, og mye rovmidd fjernes ved avblading. Artikkelen beskriver de to hovedstrategiene for biologisk bekjempelse av veksthusspinnmidd som brukes i veksthus med agurk, og gir råd om bruk av tripsrovmidd.
Foredrag – Artificial light effects on pests and beneficials: Overview
Nina Johansen, Irene Vanninen
Sammendrag
Artificial light effects on pests and beneficials: Overview
Sammendrag
Kunstig belysning bli stadig mer brukt for å øke fotosyntesen og regulere vekst og blomstring hos veksthuskulturer. Spektralfordelingen hos lampene, lysintensiteten og daglengden kan virke direkte inn på biologien og atferden hos både skadelige insekter og midd, og hos de nytteorganismene som brukes i biologisk bekjempelse. Belysningen kan også påvirke artropodene indirekte gjennom effekter på næringskvaliteten eller forsvarsmekanismer hos plantene, gjennom klimatiske eller strukturelle endringer i habitatet eller gjennom endret dyrkingpraksis. Det er derfor sannsynlig at den biologiske og integrerte bekjempelsen vil bli påvirket når nye belysningsmetoder tas i bruk i en vekthuskultur, og bekjempelsen må derfor tilpasses det nye miljøet. Artikkelen gir en oversikt over bruk av kunstig belysning i veksthuskulturer, insekters respons på lys og hvordan dette kan påvirke integrert bekjempelse i veksthus.
Sammendrag
Julestjerne dyrkes ved relativt lave temperaturer, og dette er en stor utfordring for biologisk bekjempelse av bomullsmellus (Bemisia tabaci). Vi har derfor startet forsøk for å undersøke hvordan de temperaturene som brukes i julestjerneproduksjonen virker inn på effektiviteten av mellussnyltevepsene Encarsia formosa og Eretmocerus eremicus, samt rovtegen Macrolophus caliginosus. Resultater fra småskalaforsøk tyder på at alle tre nyttedyrene kan bekjempe bomullsmellusa i den perioden temperaturen holdes over 18oC. Vi har nå startet forsøk for å se om vi kan få til god bekjempelse i større skala.
Sammendrag
Biologisk bekjempelse av spinnmidd og trips i agurk med Phytoseiulus persimilis og Amblyseius cucumeris.
Sammendrag
Biologisk bekjempelse av veksthusspinnmidd og mellus i snittroser med Phytoseiulus persimilis og Encarsia formosa
Sammendrag
Bomullsmellus (Bremisia tabaci) kan gjøre stor skade i mange veksthuskulturer. I tillegg kan den være vektor for flere plantevirus som kan føre til omfattende skade. Bomullsmellus som kommer fra land utenfor Europa, regnes som karanteneskadegjører.
Sammendrag
Julestjerne dyrkes ved temperaturer ned til 15ºC, noe som kan være et problem ved bruk av nytteorganismer. Vi har utført forsøk for å undersøke effekten av forskjellige utslippsmetoder av snyltevepsen Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caliginosus ved vanlig klimaprogram i julestjerne. Resultater viser at snylteveps og rovteger er effektive mot bomullsmellus dersom de slippes ut tidlig og det brukes relativt høye doser. Bomullsmellusa må bekjempes i løpet av de første ukene etter innpotting, før temperaturen senkes til 18ºC, for da er ikke nytteorganismene lenger så effektive.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Floridaminérflue (Liriomyza trifolii), søramerikansk minérflue (Liriomyza huidobrensis) og grønnsakminérflue (Liriomyza sativae) kan forårsake stor skade i mange veksthuskulturer og er vanskelige å bekjempe på grunn av resistens mot plantevernmidler. Karanteneskadegjørerne er ikke etablert her i landet.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Furubukk og andre Monochamus-arter er vektorer for furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus). Denne karanteneskadegjøreren er til nå ikke påvist i Norge. I plantehelseregelverket er det fastsatt strenge bestemmelser for å hindre innførsel av Monochamus-individer som kan være smittet av furuvednematode.
Sammendrag
En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. I de to første artiklene (del I og II) som ble utgitt i Gartneryrket nr. 7 og 8 i 2003 beskrives ulike bekjempelsestiltak mot midd, bladlus, mellus, skjoldlus, sikader, teger og trips på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen omfatter bekjempelse av biller, minerfluer, bladveps og sommerfugler.
Sammendrag
Konfidensiell.
Sammendrag
The searching efficiency of Encarsia formosa Gahan (Hymenoptera: Aphelinidae) and the control efficiency of E. formosa and Macrolophus caliginosus Wagner (Hemiptera: Miridae) were studied on the hairy poinsettia (Euphorbia pulcherrima Willd.ex Koltz.) cultivar `Lilo" (2030 hairs/cm2, hair length 18.0 mm) and the less hairy cultivar `Sonora" (449 hairs/cm2, hair length 11.8 mm) at 18 - 21oC, in order to evaluate their potential as biological control agents in greenhouse poinsettia production. Inexperienced (less than 24 hours old) E. formosa (EN-STRIP, Koppert B.V.) were observed individually for 7 minutes on poinsettia leaves without whiteflies, using the automatic video tracking system for behavioural studies, EthoVision Color Pro. Their walking speed, walking activity and walking pattern were not influenced by the leaf hairiness. When the temperature was lowered from 20 to 18oC, the mean walking speed decreased by 15%, from 0.52 to 0.44 mm/sec on `Lilo" and from 0.51 to 0.43 mm/sec on `Sonora". The mean walking activity was 89% on `Lilo" and 88% on `Sonora" at 20oC, and was decreased by 6 and 13%, respectively, at 18oC. Temperature did not influence the straightness of the walking path. The control efficiency of E. formosa and M. caliginosus (MIRICAL, Koppert B.V.) was studied on `Lilo" and `Sonora" infested with Bemisia tabaci Gennadius (Homoptera: Aleyrodidae) B biotype in 2 cage experiments at 21oC, and is currently being studied at lower temperatures. E. formosa was introduced when the first whitefly nymphs had reached the 3rd instar, and was released weekly 3 times at a total rate of 4.2 parasitoids/adult whitefly. M. caliginosus was introduced when the first whitefly nymphs had reached the 1st instar, and was released every 2 weeks 3 times at a total rate of 1.5 predatory bugs/adult whitefly. One tobacco plant (Nicotiana tabacum `Xanthi") was placed in each of the cages where M. caliginosus was released. The control efficiency (measured as % reduction of number of immature whiteflies compared to the control when the plants were ready for sale) ranged from 63 to 93% for E. formosa and from 64 to 82% for M. caliginosus. E. formosa gave slightly better control than M. caliginosus on `Sonora", and in one of the experiments with `Lilo". The parasitoids were more efficient, and the parasitism was higher, on `Sonora" than on `Lilo". No damage to green leaves or bracts has been observed on the plants where M. caliginosus was released.
Sammendrag
Liriomyza sativae er den viktigste arten av de polyfage Liriomyza-artene som opptrer som skadedyr på grønnsaker over det meste av Vietnam. Liriomyza huidobrensis er et hovedproblem i høylandet rundt Da Lat sør i Vietnam. I tillegg finnes Chromatomyia horticola, L. bryoniae og L. trifolii, men skadeomfanget av disse artene på grønnsaker er ikke fullstendig kartlagt. Deler av biologien til L. sativae er undersøkt, og de naturlig forekommende parasittene synes å være viktige. L. sativae ble innsamlet fra fire lokaliteter nær Hanoi, og effekten av fem insektmidler som er vanlig brukt mot minerfluer nord i Vietnam, ble undersøkt. Resistens mot cypermetrin ble funnet i tre populasjoner fra områder med intensiv bruk av insektmidler.
Sammendrag
Artikkelen gir en kort oversikt over det vi vet om resistens hos skadedyr i Norge idag, og beskriver hvordan resistens defineres, de viktigste resistensmekanismene, hvordan resistens utvikles, konsekvenser av resistens og hvordan resistens kan påvises og forebygges.
Sammendrag
Thrips palmi er en karanteneskadegjører som kan gjøre stor skade i mange kulturer.
Sammendrag
En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. Den første artikkelen (del 1) i GY nr. 7 beskriver ulike bekjempelsestiltak mot spinnmidd, gallmidd, bladlus og mellus på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen (del 2) beskriver ulike bekjempelsestiltak mot skjoldlus, sikader, teger og trips. De kan medføre skade på plantene, nedsatt prydverdi og redusert omsetning. Det er derfor svært viktig at man forebygger og bekjemper eventuelle angrep.
Sammendrag
En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. Skadedyrene har derfor gode utviklings- og spredningsmuligheter. Denne artikkelen beskriver ulike bekjempelsestiltak mot spinnmidd, gallmidd, bladlus og mellus på prydplanter i norske planteskoler. De kan medføre skade på plantene, nedsatt prydverdi og redusert omsetning. Det er derfor svært viktig at man forebygger og bekjemper eventuelle angrep.
Sammendrag
De to siste årene har larver av bladvepsen Caliroa annulipes gjort stor skade på lindetrær i Ås-området. Det er 2 generasjoner per år, den første opptrer på forsommeren, den andre på ettersommeren. Andre generasjon gjør størst skade. Larvene skjelletterer bladverket, og ved sterke angrep kan alt bladverket bli brunt og inntørket. Unge og nyplantede trær og stressede trær er mest utsatt for skade. Enkelte arter og sorter angripes sterkere enn andre. Erfaring med bekjempelse er liten i Norge, men artikkelen foreslår følgende tiltak: Registrering av angrep og parasitter forå vurdere behovet for bekjempelse, dekking av krona eller bakken med agrylduk, manuell fjerning av infiserte blader, oppsamling og dreping av larver, spyling med vann, limring rundt stammen og kjemisk bekjempelse.
Sammendrag
Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.
Sammendrag
Steinernema feltiae er bruk til bekjempelse av hærmygg (Bradysia paupera) på prydplanter, f.eks. julestjerne i veksthus. Hos julestjerneprodusenter er det registrert dårlig virkning av S. feltiae ved høye temperaturer rundt 30 grader eller mer. I denne artikkelen beskrives et forsøk der overlevelse av S. feltiae i torvbrikketer (Jiffy-7) med stikklinger av julestjerne. Temperaturene som ble tested var 24, 30 og 35 grader der overlevelse (antall nematoder per torvbrikkett) ble registrert etter 4, 10 og 21 dager. Ved alle temperaturene ble det registrert redusert overlevelse over tid. Det ble ikke registrert signifikant dårligere overlevelse ved 30 eller 35 grader.
Sammendrag
En kartlegging av insektmiddelbruken i grønnsakdyrkingen og av resistens mot abamectin, cyromazin, cartap, profenofos og cypermetrin hos larver av grønnsakminerflue, Liriomyza sativae, ble gjennomført i dyrkingsområder rundt Hanoi i perioden 2001-2002. Abamectin var det preparatet som ble mest brukt i 2001, fulgt av pyretroider, fosformidler og karbamater. Rundt 50% av dyrkerne sprøytet mindre enn 11 ganger med 8-10 dagers mellomrom i en vekstsesong (3-4 måneder). Resultatene fra resistenskartleggingen tyder på at grønnsakminerflua er resistent mot cypermetrin. Arten ser ut til å være mottakelig for de andre midlene som ble testet, men det er mulig at resistens mot fosformidler er i ferd med å bygge seg opp. Videre forsøk vil bli gjennomført for å undersøke dette.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det har vært utbrudd av søramerikansk minerflue (Liriomyza huidobrensis) i et veksthus og flere planteutsalg i Norge sommeren 2002. Minerflua har spredt seg til friland rundt veksthuset og utsalgsstedene, men er ikke påvist i frilandsgrønnsaker eller potet. Søramerikans minerflue har svært mange vertplanter. Den spres med plantemateriale, oppformerer seg meget raskt og er resistent mot mange plantevernmidler. Arten er en karanteneskadegjører for Norge, og er forbudt å spre. Etablering i Norge vil føre til intensivert bruk av kjemiske midler og store økonomiske tap i mange veksthuskulturer. Artikkelen beskriver minerfluas utbredelse, utseende og livssyklus, og gir råd om tiltak for å hindre innførsel og spredning.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Utvikling og adferd hos Eretmocerus eremicus n.sp. Rose & Zolnerowich (Hymenoptera: Aphelinidae) og denne snyltevepsens evne til å bekjempe bomullsmellus, Bemisia tabaci Gennadius (Homoptera: Aleyrodidae) biotype B på julestjerne, ble undersøk i klimastyrte veksthusrom ved de temperaturene og daglengder som brukes i julestjernedyrkingen. Utviklingen fra egg til voksen tok 15,6, 28,5 og 46,2 dager ved henholdsvis 24 oC, 21 oC and 18 oC. Snyltevepsen brukte 16 % mindre tid på å søke (gå), og 40 % mindre tid til å håndtere vertene (tromming med antennene, undersøke verten med eggeleggingsbrodden og egglegging) ved 18 oC enn ved 24 oC ved en vert-tetthet på 1,8 bomullsmellusnymfer per cm2 bladareal. Tiden som ble brukt til pussing av bein og antenner og til å hvile, økte med henholdsvis 45 og 52 % når temperaturen ble senket fra 24 oC til 18 oC, og antall verter som ble funnet og antall egg som ble lagt ble omtrent halvert, fra henholdsvis 16,5 til 8,9 verter/time og 3,9 til 1,8 egg lagt/time. Egg ble lagt i litt over 20 % av vertene som ble funnet. Flyvingen ble vesentlig redusert ved 18 og 15 oC. I burforsøk med en utslippsrate på 2,5 E. eremicus hunner per voksen bomullsmellus ble en gjennomsnittlig parasitteringsprosent på ca. 80 % ble funnet ved 24 og 21 oC, og bekjempelsen av bomullsmellus var god (96-98 % effekt etter 12 uker). Denne prosenten ble mer enn halvert ved 18 oC. Vesentlig færre verter ble drept som følge av vertsspising ved 18 oC i forhold til 21 og 24 oC. Kontroll av bomullsmellusa ble ikke oppnådd ved 18 oC. Mens temperaturen hadde stor innvirkning på effektiviteten av E. eremicus, hadde daglengden ingen betydning.
Sammendrag
De to siste årene har larver av bladvepsen Caliroa annulipes gjort stor skade på lindetrær i Ås-området. Det er 2 generasjoner per år, den første opptrer på forsommeren, den andre på ettersommeren. Andre generasjon gjør størst skade. Larvene skjelletterer bladverket, og ved sterke angrep kan alt bladverket bli brunt og inntørket. Unge og nyplantede trær og stressede trær er mest utsatt for skade. Enkelte arter og sorter angripes sterkere enn andre. Erfaring med bekjempelse er liten i Norge, men artikkelen foreslår følgende tiltak: Registrering av angrep og parasitter forå vurdere behovet for bekjempelse, dekking av krona eller bakken med agrylduk, manuell fjerning av infiserte blader, oppsamling og dreping av larver, spyling med vann, limring rundt stammen og kjemisk bekjempelse.
Sammendrag
Hærmygg (Sciaridae spp.) kan være et stort problem i dyrking av julestjerne. Per i dag finnes det ingen godkjente kjemiske midler som har tilfredsstillende virkning. Aktuelle biologiske bekjempelsesmidler er nematoder (Steinernema feltiae), rovmidd (Hypoaspis miles) og bakterien Bacillus thuringiensis subsp. israelensis (Bti). På oppdrag for Julestjerneklubben (NGF) ble det utført forsøk med disse nytteorganismene i perioden 1999- 2001 for å undersøke effekten mot hærmygg.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over utvikling av plantevernmiddelresistens, resistensmekanismer, påvisning og overvåking av resistens mot kjemiske midler, konsekvenser av resistensutvikling og strategier for å motvirke plantevernmiddelresistens
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det ble foretatt en undersøkelse av hvilke skadedyr og nyttedyr som forekom i utvalgte rosebed på universitetsområdet ved Universitetet i Oslo i vekstsesongen i 2001 og i et rosebed i parken ved Norges Landbrukshøgskole. Veksthusspinnmidd og rosebladlus var de viktigste skadedyrene i bedene på universitetsområdet ved UiO. Angrepet av begge artene ble vurdert som så stort at det ble sprøytet gjentatte ganger. Skadedyr som forekom mer tilfeldig og i lite omfang i bedene på universitetsområdet ved UiO var kålfly, trips, bl.a. rosetrips, rosebladveps, stor rosebladveps, liten rosebladveps, roseskuddveps, teger, mellus, viklere og frukttremidd. Det ble ikke funnet planteparasittære nematoder av betydning. Nyttedyrene som ble funnet var 3 arter bladlussnylteveps, bladlusgallmygg, marihøner, gulløye, blomsterflue, eggparasitten Trichogramma sp. og rovmidd. Det var nyttedyr til stede i alle bedene på universitetsområdet ved UiO. De forekom stort sett i lite omfang, og pga. sprøytingen var det vanskelig å si om de hadde noen effekt på nivået av skadedyrpopulasjonene. Rosebladlus var det viktigste skadedyret som ble funnet i bedet i NLH-parken. Rosebladlusa ble holdt under kontroll av snylteveps og bladlusgallmygg, og det var ikke nødvendig å sprøyte. Grønnsåpe hadde god effekt mot rosebladlus, men virkningen var kortvarig. Rent vann og Biospray ga svært varierende effekt. Halvparten til to tredjedeler av sprøytingene hadde liten eller ingen virkning. Karate 2,5 WG og Sumirody 10 FW hadde en viss effekt på veksthusspinnmidden, men virkningen var ikke god nok til å redusere populasjonen under et nivå som gir estetisk skade. Det var lite nyttedyr i bedet der det ble brukt Karate 2,5 WG, Sumirody 10 FW og Ortus 5 SC. Kort informasjon om de viktigste skadedyrene er utarbeidet og lagt ved denne rapporten.
Sammendrag
Survey of insecticide resistance in different populations of Myzus persicae collected from field and greenhouses in Norway.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det har vært utbrudd av søramerikansk minerflue (Liriomyza huidobrensis) i et veksthus og flere planteutsalg i Norge sommeren 2002. Minerflua har spredt seg til friland rundt veksthuset og utsalgsstedene, men er ikke påvist i frilandsgrønnsaker eller potet. Søramerikans minerflue har svært mange vertplanter. Den spres med plantemateriale, oppformerer seg meget raskt og er resistent mot mange plantevernmidler. Arten er en karanteneskadegjører for Norge, og er forbudt å spre. Etablering i Norge vil føre til intensivert bruk av kjemiske midler og store økonomiske tap i mange veksthuskulturer. Artikkelen beskriver minerfluas utbredelse, utseende og livssyklus, og gir råd om tiltak for å hindre innførsel og spredning.
Sammendrag
Bakgrunnen for prosjektet var at det er svært lite erfaring med integrert bekjempelse i norske planteskoler, og at det finnes lite opplysninger om hvilke skadedyr som er viktige og hvordan de bekjempes. Det er også lite kunnskap om hvilke arter som kommer inn med importert plantemateriale. Formålet med prosjektet var å kartlegge hvilke skadedyr som gjør skade i norske planteskoler, hvilke bekjempelsesmetoder som brukes pr. i dag og undersøke hvilke skadedyr som har kommet inn med importert plantemateriale. I løpet av prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse om skadedyr i norske planteskoler. Der kom det frem at bl.a. rotsnutebiller og bladlus, tildels også spinnmidd, trips og snegler, er regelmessige skadedyr. Kjemisk bekjempelse er den eneste bekjempelsesmetoden som brukes mot disse, med unntak av noe biologisk bekjempelse av rotsnutebiller. Produsentene mener at bekjempelse av rotsnutebiller er vanskelig. Det kommer også frem at det er usikkerhet eller dårlig kunnskap om identifikasjon/diagnose av skadegjørere hos produsentene, og det er ønske om mer skriftlig informasjon. Undersøkelsen om skadegjørere i importert plantemateriale viser at det er stor fare for innførsel av farlige og/eller nye skadegjørere med importert plantemateriale. Overvåking av importerte og norske planteskolevarer/plantemateriale er svært viktig for å unngå innførsel og spredning av skadegjørere.
Sammendrag
En undersøkelse som Planteforsk Plantevernet har gjort for Landbrukstilsynet viser at det er til dels store mengder amerikansk blomstertrips (Frankliniella occidentalis) i norske veksthus. Over 80% av de undersøkte bedriftene var infisert. Situasjonen er ute av kontroll, og det må aksjoneres omgående. Det finnes ikke noe enkelt tiltak for å bli kvitt amerikansk blomstertrips (ABT). Tripsen er resistent mot flere plantevernmidler og få midler er tilgengelig på det norske markedet. På kort sikt må det første trinnet være kjemisk bekjempelse for å få ned tripsbestandene og redusere spredningen. På lang sikt må kampen mot ABT drives på bred front. Det er svært viktig med nøye overvåking av kulturen og med forebyggende tiltak. Man må benytte gule limfeller; ved mer enn to ABT per felle må man sette i gang tiltak. Biologisk kontroll bør brukes så mye som mulig, helst forebyggende. Reingjøring og brakking av veksthus er meget aktuelt for å hindre oppformering og for å bryte resistensutviklingen.
Sammendrag
Artikkelen beskriver utseende, vertplantespekter og kjemisk bekjempelse av ferskenbladlus og gir en oversikt over hva vi vet om resistens hos ferskenbladlus i Norge pr. idag. Dyrkere inviteres til å sende inn ferskenbladlus til en kartleggingsundersøkelse av resistens hos norske populasjoner av ferskenbladlus.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Informasjon om kålflyets vertplanter, biologi, utseende, naturlige fiender, skade og bekjempelse
Sammendrag
En ny spinnmidd (Eotetranychus lewisii) er funnet i julestjerne i norsk veksthus. I Europa er denne midden hittil bare kjent fra Tyskland. Artikkelen inneholder informasjon om utbredelse, vertplanter, biologi, utseende og bekjempelse
Sammendrag
Trips spres med plantemateriale over landegrensene og nye arter dukker opp også hos oss
Sammendrag
In Norway several insects and mites are resistant to pesticides. However, no scientists in Norway have devoted their main research activities to the subject. This review summarises the current knowledge on the presence of arthropod pesticide resistance in Norway.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Developmental time and survival of eggs, larvae, pupae and adult females of the cabbage moth, Mamestra brassicae (L.) (Lepidoptera: Noctuidae) were investigated at different temperatures within the range of 5 to 23oC. In addition, the influence of temperature during the larval period on the weight of the succeeding pupae was studied, as well as the effect of temperature on fecundity of adult females. The lower developmental thresholds (Tb) and thermal requirement (DD) were established for all developmental stages and the larval instars using linear regression analysis. Tb and DD were 8.6°C and 75 degree-days for eggs, 5.4°C and 496 degree-days for the total larval period, 7.2°C and 304 degree-days for pupae, and 5.0°C and 56 degree-days for adult females, respectively. Pupal mortality was low at all temperatures. The survival of eggs and larvae was highest at 18oC, whereas mortality was 100% at 8.5oC. Larval mortality was highest in the first instar and decreased with increasing age. Pupae gained the highest weight when the larvae were reared at 18oC, and decreased with declining temperature. Temperature had no significant effect on total fecundity or fertility. Fecundity was basically unimodal distributed at all temperatures. At low temperatures the egg deposition period was markedly prolonged.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Studies on the population dynamic of Mamestra brassicae (L.) (Lepidoptera: Noctuidae) were conducted during 1988-1992 in order to improve forecasting and control. The influence of temperature on development, fecundity and survival were investigated in climatic chambers, and lower developmental thresholds and thermal requirements were established for the preoviposition period and the immature stages. Pheromone traps were tested in cabbage fields at 5 locations in south-eastern Norway during 1989-1991. The trap catches were low at all locations and years, and the traps could therefore not be recommended for practical monitoring. A degree-day model for prediction of favourable times for assessment of infestation level and insecticide application was developed, validated and implemented. Mortality in the immature stages, and larval dispersal, was investigated in the laboratory and in the field. Highest mortality was found in first instar larvae and in hibernating pupae. The mortality in first instar larvae was probably caused by failure to locate and establish feeding sites and predation, whereas the winter loss probably was caused by unfavourable weather conditions. Life tables for five generations of a natural population of M. brassicae on white cabbage in Ås during 1988-1992 was constructed and analysed. Generation survival was very low, and the key factor was mortality in small larvae. The stage specific mortality appeared to be mainly density-independent. Parasitoids and pathogens were of little importance in controlling the M. brassicae population, although they were more or less persistently present throughout the experimental period. Trichogramma semblidis (Aurivillius) (Trichogrammatidae) was reared from eggs, and Microplitis mediator (Haliday) and Aleiodes (Aleiodes) sp., both Braconidae, were reared from larvae. Erynia virescens (Entomophtorales) was identified in medium and large larvae. Implications of the results in this study for integrated pest management is discussed, and management tactics are proposed.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
In the present study the predation rate of Chrysoperla carnea (Stephens) on eggs and larvae of the lepidopterous species Mamestra brassicae (L.) was investigated including the prey"s influence on survival and development. The experiments were done at 20 +/- 1 degrees C and L:D = 16:8. C. carnea larvae were fed on eggs and first instar larvae of M. brassicae, respectively. In both cases the daily predation rate of C. carnea increased slowly during the two first instars and reached a peak in the third larval instar. During the third instar 87% and 85% of the total numbers of M. brassicae eggs and larvae, respectively, were consumed. C. carnea preyed on a mean total of 312 M. brassicae eggs and 232 M. brassicae larvae during its larval development. The mean daily predation rate of C. carnea reached a maximum of 106.6 eggs of M. brassicae and 46.1 larvae of M. brassicae. C. carnea consumed a total of 32 mg of M. brassicae eggs and 70 mg of M. brassicae larvae during its larval development. The developmental time of C. carnea fed on M. brassicae eggs and larvae was 27.4 and 21.5 days, respectively. Almost 10% of C. carnea died when reared on M. brassicae eggs and 15% died when reared on M. brassicae larvae. The quality aspect of the prey is discussed.