Framande plantearter

Den største gruppa av framande arter i Noreg er karplanter. Dei utgjer omtrent 70 prosent av dei registrerte framande artene. Dei har kome til landet vårt på mange ulike måtar, men ei stor gruppe er importert på grunn av nytte- eller prydverdien deira. Nokre velkjente døme på slike framande arter som er planta mellom anna i parkar og hagar, og som seinare har blitt problematiske invaderande ugras, er kjempebjørnekjeks, dei store slirekneartane, kjempespringfrø, kanadagullris, hagelupin og rynkerose.

Les mer
KONTAKTPERSON

Eksterne samarbeidsprosjekter:

Lenker

IAS/EcoSystemCARE

Framande arter regnes i dag som ein av dei største truslane mot biologisk mangfald både i Noreg og på verdsbasis. Eit felles karaktertrekk for dei framande planteartene som blir problematiske ugras, er at dei ofte dannar tette bestandar som utkonkurrerer annan vegetasjon. Plantene er ofte storvaksne og spreier seg lett, anten ved rik frøproduksjon eller livskraftige rotsystem. Langs trafikkårane fører storvaksne planter til redusert sikt og gjev auka behov for kontrolltiltak.

Anleggsverksemd står for ein stor del av faren for vidare spreiing av framande arter innanfor landets grenser. Spesielt flytting av masse i forbindelse med byggeverksemd og veganlegg inneber stor fare for spreiing av invaderande framande planter.

Årleg blir det brukt store ressursar for å kontrollere framande invaderande plantearter ved hjelp av tradisjonelle metodar. Auka utbreiing og nye krav til aktsemd, i kombinasjon med økonomiske avgrensingar, gjer det heilt naudsynt å evaluere effekten av den eksisterande praksisen og utvikle nye kostnadseffektive og miljøvenlege strategiar for tiltak.

Kunnskap om planteartene sin grunnleggande biologi er sentralt for utvikling av effektive metodar for nedkjemping. For mange av dei vanlegaste ugrasartene veit vi ved kva slags utviklingstrinn plantene toler dårlegast å bli utsatt for kontrolltiltak. Betre kunnskap om riktige tidspunkt og metodar for nedkjemping av storvaksne framande plantearter vil vere økonomisk innsparande, men vil også redusere miljøbelastninga dersom bruken av plantevernmidlar kan avgrensast.

Plantevernleksikonet (sjå lenke nederst på sida) inneheld informasjon om mange av dei problematiske artane. Sidan mange av dei mest brysame planteartane blir spreia med jordmassar, er det også sentralt å utvikle eit kunnskapsgrunnlag for å kunne utarbeide tilfredsstillande retningslinjer om handtering av massar infisert med framande planter eller plantedelar som ikkje er ynskja. Fleire forskingsprosjekt er satt i verk for å utvikle særskilde kontrolltiltak mot enkeltartar. Dette er ein viktig del av NIBIO sin forsking retta mot målgrupper innan anleggsverksemd, forvalting og offentlege myndigheiter.

Tjenester

Plantevernleksikonet

Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.

Mer informasjon Til tjenesten

Publikasjoner

Til dokument

Forfattere

Zahra Bitarafan Wiktoria Kaczmarek-Derda Therese With Berge Carl Emil Øyri Inger Sundheim Fløistad

Sammendrag

BACKGROUND As regulations on pesticides become more stringent, it is likely that there will be interest in steam as an alternative approach for soil disinfestation. This study investigates the feasibility of utilizing a soil steaming device for thermal control of invasive plants. RESULTS Seeds of Echinochloa crus-galli, Impatiens glandulifera, Solidago canadensis, and rhizome fragments of Reynoutria × bohemica were examined for thermal sensitivity through two exposure methods: (1) steam treatment of propagative material in soil; (2) exposure of propagative material to warm soil just after heated by steam. Soil temperatures in the range of 60–99 °C and dwelling period of 3 min were tested. Increased soil temperature decreased seed germination/rhizome sprouting. The exposure method had a significant effect where higher temperatures were needed to reduce the seed germination/rhizome sprouting in method 2 explained by the effect of extra heat given in method 1. Using method 1, for E. crus-galli and S. canadensis, the maximum mean temperature of approximately 80 °C was enough to achieve the effective weed control level (90%). This was lower for I. glandulifera and higher for R. × bohemica. Using method 2, 90% control was achieved at 95 °C for S. canadensis; more than 115 °C for I. glandulifera; and more than 130 °C for E. crus-galli and R. × bohemica. CONCLUSION Our findings showed a promising mortality rate for weeds propagative materials through soil steaming. However, the species showed varying responses to heat and therefore steam regulation should be based on the differences in weeds' susceptibility to heat.

Til dokument

Forfattere

Zahra Bitarafan Wiktoria Kaczmarek-Derda Therese With Berge Kirsten Tørresen Inger Sundheim Fløistad

Sammendrag

Reusing soil can reduce environmental impacts associated with obtaining natural fresh soil during road construction and analogous activities. However, the movement and reuse of soils can spread numerous plant diseases and pests, including propagules of weeds and invasive alien plant species. To avoid the spread of barnyardgrass in reused soil, its seeds must be killed before that soil is spread to new areas. We investigated the possibility of thermal control of barnyardgrass seeds using a prototype of a stationary soil steaming device. One Polish and four Norwegian seed populations were examined for thermal sensitivity. To mimic a natural range in seed moisture content, dried seeds were moistened for 0, 12, 24, or 48 h before steaming. To find effective soil temperatures and whether exposure duration is important, we tested target soil temperatures in the range 60 to 99 C at an exposure duration of 90 s (Experiment 1) and exposure durations of 30, 90, or 180 s with a target temperature of 99 C (Experiment 2). In a third experiment, we tested exposure durations of 90, 180, and 540 s at 99 C (Experiment 3). Obtaining target temperatures was challenging. For target temperatures of 60, 70, 80, and 99 C, the actual temperatures obtained were 59 to 69, 74 to 76, 77 to 83, and 94 to 99 C, respectively. After steaming treatments, seed germination was followed for 28 d in a greenhouse. Maximum soil temperature affected seed germination, but exposure duration did not. Seed premoistening was of influence but varied among temperatures and populations. The relationships between maximum soil temperature and seed germination were described by a common dose–response function. Seed germination was reduced by 50% when the maximum soil temperature reached 62 to 68 C and 90% at 76 to 86 C. For total weed control, 94 C was required in four populations, whereas 79 C was sufficient in one Norwegian population.

Forfattere

Helge Sjursen

Sammendrag

Kjempebjørnekjeks er en 2-4 m høy skjermplante, innført til Norge som prydplante på 1800-tallet. Planten er vanligvis toårig. Den kan være plagsom i kulturlandskap, hager og parker. Plantesaften kan på bar hud, i kombinasjon med sollys, gi stygge brannskader. Derfor bør planten bekjempes - og på riktig m åte.

Vis flere publikasjoner

Prosjekter

erfl-20220826-134839

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

RessursRetur – Ny vanndampteknologi omdanner biologisk forurensede jordmasser og planteavfall til nye ressurser


Ved utbygging av veier, jernbane og eiendommer flyttes store mengder matjord. Dersom jorda inneholder ugras, plantesjukdommer eller skadedyr (nematoder) som er forbudt å spre, må jorda deponeres som avfall og går tapt som ressurs for produksjon av mat. Planteavfall fra produksjon og import av grønnsaker er en annen ressurs som ikke utnyttes i dag på grunn av risiko for spredning av planteskadegjørere.

INAKTIV Sist oppdatert: 28.03.2025
Slutt: sep 2025
Start: apr 2021
DSC01016-Bioimmigrants1

Divisjon for bioteknologi og plantehelse

BIOIMMIGRANTS - Innovative metoder og ny teknologi for identifikasjon og bekjempelse av invaderende fremmede arter og dørstokkarter som truer biobasert produksjon


Det er en sterk økning i introduksjon og etablering av nye planteskadegjørere og andre invaderende fremmede arter til nye land og regioner. Dette ser primært ut til å være forårsaket av økt internasjonal handel og import av planter, planteprodukter og jord. Klimaforandringene er med på å tilrettelegge for at de introduserte artene kan etablere seg i nye klimatiske områder. Planteskadegjørere regulert gjennom «Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere» og arter regulert av «Forskrift om fremmede organismer» krever ulike former for tiltak. Ansvaret for å kontrollere importerte planteprodukter for planteskadegjørere er nylig flyttet fra Mattilsynet til importørene selv. Videre har bygg- og anleggsbransjen ansvar for å ikke spre fremmede invaderende arter eller planteskadegjørere ved flytting av masser. Riktig destruering og/ eller deponering av masser som inneholder planteskadegjørere og/ eller andre regulerte fremmede arter kan føre til store ekstrakostnader for denne bransjen. Norske myndigheter, offentlig og privat sektor har derfor en begrunnet forventning om at NIBIO skal levere oppdatert forskningsbaserte kunnskap og løsninger på problemer knyttet til planteskadegjørere på EPPO sin karanteneliste og svartelistede fremmede invaderende arter. Med basis i NIBIO Bioteknologi og Plantehelses brede kunnskap på identifikasjon, biologi og bekjempelse av planteskadegjørere i land- og skogbruk har vi et godt utgangspunkt for å få til det. For å kunne identifisere alle de nye organismene som finnes i et økende antall prøver har vi imidlertid behov for å øke kompetansen vår knyttet til effektive, presise og innovative metoder for identifikasjon og bekjempelse av disse. I BIOIMMIGRANTS ønsker vi derfor å gjøre dette ved å: 1) Utvikle og etablerer nye molekylære metoder for rask og presis høykapasitetsidentifisering av invaderende arter som er en trussel for land-, skogbruk og andre grønne arealer i Norge. 2) Utvikle innovative metoder for bekjempelse av utvalgte fremmede invaderende plantearter ved bruk av målrettede tiltak som treffer planten i sitt mest sårbare stadium. Flere av samarbeidspartnerne i prosjektet representerer interessenter og viktige sluttbrukere, inkludert planteimportører, entreprenører, Mattilsynet, Miljødirektoratet, VKM og utviklere av innovative bekjempelsesverktøy. Alle disse vil delta aktivt i prosessen og gi forskerne nyttige tilbakemeldinger om den kunnskapen og de løsningen som skal utvikles i prosjektet.

INAKTIV Sist oppdatert: 29.10.2025
Slutt: des 2022
Start: jan 2018

Nyheter