Framande plantearter
Den største gruppa av framande arter i Noreg er karplanter. Dei utgjer omtrent 70 prosent av dei registrerte framande artene. Dei har kome til landet vårt på mange ulike måtar, men ei stor gruppe er importert på grunn av nytte- eller prydverdien deira. Nokre velkjente døme på slike framande arter som er planta mellom anna i parkar og hagar, og som seinare har blitt problematiske invaderande ugras, er kjempebjørnekjeks, dei store slirekneartane, kjempespringfrø, kanadagullris, hagelupin og rynkerose.
KONTAKTPERSON
Zahra Bitarafan
Forsker
-
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
(+47) 485 06 357 zahra.bitarafan@nibio.no Kontorsted: Ås - Bygg H7
Eksterne samarbeidsprosjekter:
Lenker
IAS/EcoSystemCAREFramande arter regnes i dag som ein av dei største truslane mot biologisk mangfald både i Noreg og på verdsbasis. Eit felles karaktertrekk for dei framande planteartene som blir problematiske ugras, er at dei ofte dannar tette bestandar som utkonkurrerer annan vegetasjon. Plantene er ofte storvaksne og spreier seg lett, anten ved rik frøproduksjon eller livskraftige rotsystem. Langs trafikkårane fører storvaksne planter til redusert sikt og gjev auka behov for kontrolltiltak.
Anleggsverksemd står for ein stor del av faren for vidare spreiing av framande arter innanfor landets grenser. Spesielt flytting av masse i forbindelse med byggeverksemd og veganlegg inneber stor fare for spreiing av invaderande framande planter.
Årleg blir det brukt store ressursar for å kontrollere framande invaderande plantearter ved hjelp av tradisjonelle metodar. Auka utbreiing og nye krav til aktsemd, i kombinasjon med økonomiske avgrensingar, gjer det heilt naudsynt å evaluere effekten av den eksisterande praksisen og utvikle nye kostnadseffektive og miljøvenlege strategiar for tiltak.
Kunnskap om planteartene sin grunnleggande biologi er sentralt for utvikling av effektive metodar for nedkjemping. For mange av dei vanlegaste ugrasartene veit vi ved kva slags utviklingstrinn plantene toler dårlegast å bli utsatt for kontrolltiltak. Betre kunnskap om riktige tidspunkt og metodar for nedkjemping av storvaksne framande plantearter vil vere økonomisk innsparande, men vil også redusere miljøbelastninga dersom bruken av plantevernmidlar kan avgrensast.
Plantevernleksikonet (sjå lenke nederst på sida) inneheld informasjon om mange av dei problematiske artane. Sidan mange av dei mest brysame planteartane blir spreia med jordmassar, er det også sentralt å utvikle eit kunnskapsgrunnlag for å kunne utarbeide tilfredsstillande retningslinjer om handtering av massar infisert med framande planter eller plantedelar som ikkje er ynskja. Fleire forskingsprosjekt er satt i verk for å utvikle særskilde kontrolltiltak mot enkeltartar. Dette er ein viktig del av NIBIO sin forsking retta mot målgrupper innan anleggsverksemd, forvalting og offentlege myndigheiter.
Tjenester
Plantevernleksikonet
Nettside med nyttig og relevant informasjon om biologi og bekjempelse av planteskadegjørere (ugras, sykdommer og skadedyr). Du finner også informasjon om biologien til en del nyttedyr av plantevernbetydning.
Mer informasjon Til tjenestenPublikasjoner
Sammendrag
Reusing soil can reduce environmental impacts associated with obtaining natural fresh soil during road construction and analogous activities. However, the movement and reuse of soils can spread numerous plant diseases and pests, including propagules of weeds and invasive alien plant species. To avoid the spread of barnyardgrass in reused soil, its seeds must be killed before that soil is spread to new areas. We investigated the possibility of thermal control of barnyardgrass seeds using a prototype of a stationary soil steaming device. One Polish and four Norwegian seed populations were examined for thermal sensitivity. To mimic a natural range in seed moisture content, dried seeds were moistened for 0, 12, 24, or 48 h before steaming. To find effective soil temperatures and whether exposure duration is important, we tested target soil temperatures in the range 60 to 99 C at an exposure duration of 90 s (Experiment 1) and exposure durations of 30, 90, or 180 s with a target temperature of 99 C (Experiment 2). In a third experiment, we tested exposure durations of 90, 180, and 540 s at 99 C (Experiment 3). Obtaining target temperatures was challenging. For target temperatures of 60, 70, 80, and 99 C, the actual temperatures obtained were 59 to 69, 74 to 76, 77 to 83, and 94 to 99 C, respectively. After steaming treatments, seed germination was followed for 28 d in a greenhouse. Maximum soil temperature affected seed germination, but exposure duration did not. Seed premoistening was of influence but varied among temperatures and populations. The relationships between maximum soil temperature and seed germination were described by a common dose–response function. Seed germination was reduced by 50% when the maximum soil temperature reached 62 to 68 C and 90% at 76 to 86 C. For total weed control, 94 C was required in four populations, whereas 79 C was sufficient in one Norwegian population.
Sammendrag
Eradication of alien invasive species in the soil with steam as an alternative to chemical fumigation may allow contaminated soil to be reused. We have investigated steam disinfestation of soil to combat invasive plant species in three experiments including different temperatures and exposure durations using a prototype stationary soil-steaming device. The experiments included effects on seed germination of bigleaf lupine (Lupinus polyphyllus Lindl.), ornamental jewelweed (Impatiens glandulifera Royle), and wild oat (Avena fatua L.; one population from Poland and one from Norway), as well as effects on sprouting rhizome fragments of Canada goldenrod (Solidago canadensis L.) and Bohemian knotweed (Reynoutria x bohemica Chrtek & Chrtková). In Experiment 1, we tested four different soil temperatures of 64, 75, 79, and 98 C with an exposure duration of 90 s. In Experiments 2 and 3, we tested exposure durations of 30, 90, and 180 s and 90, 180, and 540 s, respectively, at 98 C. Seed pretreatment of 14 d cooling for L. polyphyllus and I. glandulifera, no seed pretreatment and 12-h moistening for A. fatua populations, and 5- and 10-cm cutting size for R. x bohemica were applied. Our results showed germination/sprouting was inhibited at 75 C for I. glandulifera (for 90 s) and 98 C for the other species; however, longer exposure duration was needed for L. polyphyllus. While 30 s at 98 C was enough to kill A. fatua seeds and S. canadensis and R. x bohemica rhizome fragments, 180-s exposure duration was needed to kill L. polyphyllus seeds. The results showed promising control levels of invasive plant propagules in contaminated soil by steaming, supporting the steam treatment method as a potential way of disinfecting soil to prevent dispersal of invasive species.
Sammendrag
I rapporten er tilstanden med hensyn til forekomst av fremmede skadelige karplanter (FSK) i naturtypene sanddynemark, åpen grunnlendt kalkmark, kulturmarkseng, kystlynghei og høstingsskog gått gjennom. Resultatene viser omfattende problemer i alle naturtypene, men først og fremst i tettbygd strøk og i Sør Norge. Mot nord avtar problemene, men det er trolig store mørketall i datasettet på grunn av mangelfull kartlegging og innrapportering av funn. Rapporten foreslår på grunnlag av gjennomgangen en rekke tiltak både i naturtypene og for jordbrukslandskapet på et generelt grunnlag. Rapporten går i mindre grad inn på tiltak innenfor bebyggelse og i tettbygd strøk.
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kari Holm Abdelhameed Elameen Benedikte Watne Oliver May Bente Brurberg Inger Sundheim Fløistad Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kari Holm Inger Sundheim Fløistad Knut Asbjørn Solhaug Benedikte Watne Oliver Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Inger Sundheim FløistadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Kjempebjørnekjeks er en fremmed art i Norge. Arten har negativ virkning på stedegent biologisk mangfold, og det er derfor behov for tiltak for å unngå ytterligere spredning. Plantene kan bekjempes med glyfosat (Roundup) eller ved oppgraving av rotstokker i mindre bestander. Avkutting av stengler eller skjermkutting fører til ny vekst eller nydannelse av blomsterknopper. Plantesaft kan, i kombinasjon med sollys, gi forbrenningsskader på hud.
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Kjempebjørnekjeks er en 2-4 m høy skjermplante, innført til Norge som prydplante på 1800-tallet. Planten er vanligvis toårig. Den kan være plagsom i kulturlandskap, hager og parker. Plantesaften kan på bar hud, i kombinasjon med sollys, gi stygge brannskader. Derfor bør planten bekjempes - og på riktig m åte.
Prosjekter
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
RessursRetur – Ny vanndampteknologi omdanner biologisk forurensede jordmasser og planteavfall til nye ressurser
Ved utbygging av veier, jernbane og eiendommer flyttes store mengder matjord. Dersom jorda inneholder ugras, plantesjukdommer eller skadedyr (nematoder) som er forbudt å spre, må jorda deponeres som avfall og går tapt som ressurs for produksjon av mat. Planteavfall fra produksjon og import av grønnsaker er en annen ressurs som ikke utnyttes i dag på grunn av risiko for spredning av planteskadegjørere.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
BIOIMMIGRANTS - Innovative metoder og ny teknologi for identifikasjon og bekjempelse av invaderende fremmede arter og dørstokkarter som truer biobasert produksjon
Det er en sterk økning i introduksjon og etablering av nye planteskadegjørere og andre invaderende fremmede arter til nye land og regioner. Dette ser primært ut til å være forårsaket av økt internasjonal handel og import av planter, planteprodukter og jord. Klimaforandringene er med på å tilrettelegge for at de introduserte artene kan etablere seg i nye klimatiske områder.
