Arne Sæbø

Stasjonsleder

(+47) 404 74 349
arne.sabo@nibio.no

Sted
Særheim

Besøksadresse
Postvegen 213, NO-4353 Klepp stasjon

Til dokument

Sammendrag

Background and aims Layered profiles of designed soils may provide long-term benefits for green roofs, provided the vegetation can exploit resources in the different layers. We aimed to quantify Sedum root foraging for water and nutrients in designed soils of different texture and layering. Methods In a controlled pot experiment we quantified the root foraging ability of the species Sedum album (L.) and S. rupestre (L.) in response to substrate structure (fine, coarse, layered or mixed), vertical fertiliser placement (top or bottom half of pot) and watering (5, 10 or 20 mm week−1 ). Results Water availability was the main driver of plant growth, followed by substrate structure, while fertiliser placement only had marginal effects on plant growth. Root foraging ability was low to moderate, as also reflected in the low proportion of biomass allocated to roots (5–13%). Increased watering reduced the proportion of root length and root biomass in deeper layers. Conclusions Both S. album and S. rupestre had a low ability to exploit water and nutrients by precise root foraging in substrates of different texture and layering. Allocation of biomass to roots was low and showed limited flexibility even under water-deficient conditions.

Sammendrag

Klepp municipality ordered a report on how to manage weed control in urban green areas without use of chemical methods. Measures need to be taken already in the planning and in the establishment phase, when soils should be free of weed plants and with as little weed seeds as possible. Cleaning for weds needs to be followed up very methodologically. A standard for how much weeds that can be tolerated before treatment should be given to each specific area. In the report, we refer to different alternative methods of weed control. Choices of methods should be according to the specified area, the standards and with concern for the users of those areas. The treatments must be safe and efficient. Weeds removed with gas burners, treated with hot water or eventually with other suitable equipment. We emphasize that success depend on good planning and education of the persons that shall realize the weed control.

Til dokument

Sammendrag

The rapid increase of the world population constantly demands more food production from agricultural soils. This causes conflicts, since at the same time strong interest arises on novel bio-based products from agriculture, and new perspectives for rural landscapes with their valuable ecosystem services. Agriculture is in transition to fulfill these demands. In many countries, conventional farming, influenced by post-war food requirements, has largely been transformed into integrated and sustainable farming. However, since it is estimated that agricultural production systems will have to produce food for a global population that might amount to 9.1 billion by 2050 and over 10 billion by the end of the century, we will require an even smarter use of the available land, including fallow and derelict sites. One of the biggest challenges is to reverse non-sustainable management and land degradation. Innovative technologies and principles have to be applied to characterize marginal lands, explore options for remediation and re-establish productivity. With view to the heterogeneity of agricultural lands, it is more than logical to apply specific crop management and production practices according to soil conditions. Cross-fertilizing with conservation agriculture, such a novel approach will provide (1) increased resource use efficiency by producing more with less (ensuring food security), (2) improved product quality, (3) ameliorated nutritional status in food and feed products, (4) increased sustainability, (5) product traceability and (6) minimized negative environmental impacts notably on biodiversity and ecological functions. A sustainable strategy for future agriculture should concentrate on production of food and fodder, before utilizing bulk fractions for emerging bio-based products and convert residual stage products to compost, biochar and bioenergy. The present position paper discusses recent developments to indicate how to unlock the potentials of marginal land.

Til dokument

Sammendrag

Air pollution has become a global problem and affects nearly all of us. Most of the pollution is of anthropogenic origin and therefore we are obliged to improve this situation. In solving this problem basically our only partners are plants with their enormous biologically active surface area. Plants themselves are also victims of air pollution but because they are sedentary they developed very efficient defence mechanisms, which can also be exploited to improve the humanosphere. For their life processes plants require intensive gas exchange, during which air contaminants are accumulated on leaf surfaces or absorbed into the tissues. Some of the pollutants are included by plants in their own metabolism while others are sequestered. In some plant species, the processes of removing pollutants from the air is conducted in a very efficient way and therefore they are used in the environmental friendly biotechnology called phytoremediation. For urban areas, outdoor phytoremediation is recommended while indoor phytoremediation can be applied in our homes and workplaces. Because in near future purifying outdoor air to protect human health and well-being does not look the most promising, an important and increasing role will be played by indoor phytoremediation.

Til dokument

Sammendrag

Air pollution has become a global problem and affects nearly all of us. Most of the pollution is of anthropogenic origin and therefore we are obliged to improve this situation. In solving this problem basically our only partners are plants with their enormous biologically active surface area. Plants themselves are also victims of air pollution but because they are sedentary they developed very efficient defence mechanisms, which can also be exploited to improve the humanosphere. For their life processes plants require intensive gas exchange, during which air contaminants are accumulated on leaf surfaces or absorbed into the tissues. Some of the pollutants are included by plants in their own metabolism while others are sequestered. In some plant species, the processes of removing pollutants from the air is conducted in a very efficient way and therefore they are used in the environmental friendly biotechnology called phytoremediation. For urban areas, outdoor phytoremediation is recommended while indoor phytoremediation can be applied in our homes and workplaces. Because in near future purifying outdoor air to protect human health and well-being does not look the most promising, an important and increasing role will be played by indoor phytoremediation.

Til dokument

Sammendrag

To predict how the function of urban vegetation and the provision of ecosystem services respond to combinations of natural and anthropogenic drivers, a better understanding of multiple stress interactions is required. This study tested combined effects of moderate levels of drought, soil salinity and exposure to diesel exhaust on parameters of physiology, metabolism, morphology and growth of Pinus sylvestris L. saplings. We found that plant responses were primarily dominated by single stressors and a few two-way interactions. Stressor combinations did not have considerable additional negative effects on plant performance compared to single stressors. Hence, synergistic and antagonistic interactions were rare and additive effects frequent. Drought cycles caused most negative effects, from chlorophyll a fluorescence and epicuticular wax content to growth responses, while soil salinity caused fewer negative effects but contributed to reduction in fine root growth and fluorescence parameters at low air contamination. Interestingly, the air contamination alone had only marginal effects on plant morphology and growth, but contributed an antagonistic effect, dampening the negative effect of drought and salinity on the maximum quantum efficiency of PSII photochemistry (Fv/Fm) and fine root biomass. Although, these effects were moderate, it appears that exhaust exposure had a cross-acclimation effect on plant responses to drought and salinity. We also found that salinity had a negative effect on the accumulation of particulate matter on shoots, illustrating that the plant stress situation can affect the provisioning of certain ecosystem services like pollution attenuation. These findings have implications for the understanding of the complex natural and anthropogenic stress situation of urban, and how to maintain the ecological functions and delivery of ecosystem services.

Sammendrag

Area-efficient constructed systems for stormwater management and bioretention may involve large fluc-tuations in subsurface water levels. Such fluctuations challenge vegetation by forcing roots to exploredeeper layers to access water during dry periods. In a controlled experiment, we studied growth pat-terns and the ability of Phragmites australis roots to track subsurface water level fluctuations of differingamplitude and frequency in substrates with contrasting water-holding capacity. We found that P. aus-tralis was able to adjust its rooting pattern to considerable subsurface water level fluctuations (to wellbelow 120 cm), but that substrate characteristics can restrict its ability to adjust to larger fluctuations.Fluctuation amplitude was the driving factor for plant growth and biomass allocation responses, whilesubstrate characteristics and fluctuation frequency were less important. When not exposed to large waterlevel fluctuations, P. australis grew larger shoots and only explored intermediate rooting depths. Therewas a negative relationship between root and rhizome biomass, showing a resource-based trade-off andshort-term costs of adjusting rooting patterns to large water level fluctuations. These results indicatethat P. australis is suited for systems with considerable subsurface water fluctuations, but constraints onits flexibility need to be investigated.

Til dokument

Sammendrag

Introduced tree species represent a substantial component of urban forests in cities all over the world. Yet there is controversy about the further use of introduced tree species. Many practice orientated publications,research papers and governmental websites in the fields of urban planning, urban forestry, and urban ecology argue for planting native species and avoiding introduced species. Such arguments for native-only species selection are also touted by environmental groups and the media. Consequently the debate has sometimes spiralled away from a sensible and rational platform where invasion risks and biodiversity loss are discussed, to a groundless and unreasonable argument where exotic species are generally considered incapable of providing ecosystem services. From a European perspective, we here aim to curate a set of necessary considerations for current and future discussions on native and non-native plant material in sustainable urban development. Using examples from Northern and Central Europe we illustrate that in some regions the catalogue of native tree species may be too limited to fulfil ecosystem services and resilience in harsh urban environments. A main message from our line of arguments is that we cannot afford to generally exclude non-native tree species from urban greening. If “native-only” approaches become incorporated in regional, national or international policy documents or legislation there is a risk that urban ecosystem resilience will be compromised, particularly in regions with extreme environmental conditions. Since both invasion risks and sizes of native species pools vary conspicuously at regional to continental scales we also argue to adapt urban policies on using non-native trees to regional contexts.

Sammendrag

Rapporten gir resultater fra et forprosjekt finansiert av Jæren Biogass og VRI i Rogaland. Jæren Biogass skal separere husdyrgjødsel hos bønder og den tørre fraksjonen skal fraktes til et biogassanlegg. Den flytende fraksjonen skal imidlertid brukes som husdyrgjødsel på bruket der separasjonen blir gjort. I prosjektet har vi fått analysert innholdet av næringsstoffer i separert gjødsel. Resultatene viste at separeringen bevarte en betydelig mengde totalnitrogen og fosfor i den tørre fraksjonen. Dermed må en øke mengden flytende gjødsel tilført på bruket, dersom en skal kompensere for den næringen som forsvinner med den tørre fraksjonen til biogassanlegget. Dersom bioresten etter biogassproduksjon ikke skal brukes på gården der gjødselen hadde sitt opphav, så må en finne nye bruksmarkeder for bioresten. Separert kugjødsel og biorest ble testet som ingredieneser i vekstmedier. Resultatene viste at fraksjonene ikke var gode nok uten innblanding av andre komponenter, men tilveksten til plantene var tilfredsstillende i de beste blandingene. Imidlertid må en videreutvikle vekstmedier med bruk av gjødsel, kompost, biorest og andre komponenter for å kunne produsere optimale blandinger til de mest aktuelle plantene.

Sammendrag

Rapporten presentere resultater fra et forprosjekt som svarer på problemstillinger knyttet til det biologiske grunnlaget for videre utvikling av birøkternæringen på Jæren og etablering av lokale merkevarer og honningtyper. Vi identifiserte de viktigste trekkplantene i landskapet gjennom sommeren og dokumenterte honningkvalitet for noen perioder. 2015 var et utypisk år med lave temperaturer og sein blomstring. Resultatene ga derfor ikke svar på alle aktuelle problemstillinger, men viste at tilnærmingen og metodikken er egnet til å løse disse. Biene samlet pollen fra minst 32 ulike arter, men platanlønn, bringebær, rogn og geitrams var som ventet de viktigste trekkplantene. Det var betydelige forskjeller i sukkerinnhold, syreinnhold og fenolprofiler mellom honning slynget til ulike tidspunkt og lokaliteter. Forprosjektet gir et grunnlag for å undersøke metoder for å øke tilgangen på pollen- og nektarressurser i landskapet, redusere variasjonen i ressurstilgang over tid og vurdere om forskjellene i honningkvalitet mellom ulike trekkplanter kan brukes til å utvikle sortshonning og lokale produkter.

Sammendrag

Grøntmiljø gir et mangfold av positive effekter, men det må framskaffes mer konkret kunnskap om betydningen av grøntmiljø i forskjellige områder og sammenhenger. Hovedutfordringen blir å knytte sammen effektene av mange små tiltak slik at de samlet gir et viktig bidrag til bærekraftig utvikling av urbane områder.

Til dokument

Sammendrag

Low soil temperatures limit nutrient uptake with negative consequences for growth and foliage quality. A better understanding of the temperature sensitivity of root N uptake is required to improve the best management practices for fertilization of conifers. Uptake of 15N in saplings of Abies lasiocarpa (Hook) Nutt and Abies nordmanniana (Steven) Spach was studied at root temperatures of 3 - 15°C in hydroponics. 15N accumulation in shoots increased with temperature, showing accelerated accumulation from 7°C upward. At 3°C, uptake rates were low for both species. Between 7 and 12°C, 15N accumulation in shoots increased by a factor of 5 in A. lasiocarpa and by a factor of 3 in A. nordmanniana. The temperature response of N uptake was similar to root growth responses to temperature documented by previous studies. The results have implications for early season fertilization, where fertilization of both species should be withheld until soil temperatures reach 10 -12°C.

Sammendrag

Juletrenæringen er i sterk vekst i Norge og utviklingen går mot stadig mer profesjonell produksjon. Gode resultater har gjort at norske juletrær etterspørres i Europa. Eksporten har økt de siste årene og var på anslagsvis 70 000 trær i 2008. Det er viktig å bistå en vekstnæring med å opprettholde produksjonen på et høyt nivå. Forskning på aktuelle problemstillinger er avgjørende.

Sammendrag

Juletrenæringen er i sterk vekst i Norge og utviklingen går mot stadig mer profesjonell produksjon. Gode resultater har gjort at norske juletrær etterspørres i Europa. Eksporten har økt de siste årene og var på anslagsvis 70 000 trær i 2008. Det er viktig å bistå en vekstnæring med å opprettholde produksjonen på et høyt nivå. Forskning på aktuelle problemstillinger er avgjørende.

Sammendrag

Following disturbances from a pipeline construction in a coastal heathland, the possibilities to target vegetation development and the balance between Calluna vulgaris and grasses with different fertilization strategies was tested. The effects of fertilization were transient and with time site effects dominated vegetation development.

Sammendrag

A publication has been made by Bioforsk in order to survey the subject of urban green areas and human health and well-being from different perspectives. One important reason for doing such a survey in Norway is to show the government how important the urban green areas are. Bioforsk have several areas that may contribute to a better use of the resources used in Norewegian urban green areas. The institute is developing effective and sustainable strategies for controlling weeds and deceases on plant materials. There is also focus on the design and use of urban soils and how to manage urban green areas in order to obtain good quality and low resource input.

Sammendrag

Bioforsk har hatt flere prosjekter innen juletreproduksjon de siste 10 årene. Målet har vært økt effektivitet i produksjonen og bedre kvalitet på sluttproduktet. Prosjektene har spent over mange tema innenfor produksjonsteknikk og plantehelse.

Sammendrag

Bioforsk har hatt flere prosjekter innen juletreproduksjon de siste 10 årene. Målet har vært økt effektivitet i produksjonen og bedre kvalitet på sluttproduktet. Prosjektene har spent over mange tema innenfor produksjonsteknikk og plantehelse.

Sammendrag

Et regionalt utviklingsprosjekt (RUP) for organisk avfall ble presentert og det ble vist til resultater. Det er i regi av prosjektet utviklet gjødsel og vekstmedier basert på behandlet organisk avfall fra flere kilder i Rogaland, blant annet fra to komposteringsanlegg.  Bruken av slam og kompost er i hovedsak rettet mot grøntannleggssektoren.

Sammendrag

Framtidig forskningsbehov ble presentert. Det ble spesielt satt fokus på vegetasjonenes rolle i arbeidet for et bedre  miljø og klima i byer.

Sammendrag

Gårdstunet er en blanding av næringsdrift, bosted og lekeplass - aktiviteter som vanskelig lar seg forene. Å planlegge et vakkert, funksjonelt og trygt tun til glede for alle brukerne og brukssituasjoner kan by på en rekke utfordringer. Et mål å sikte mot kan være et gardstun som gir rom for flerbruk og tradisjon, med minst mulig konflikter mellom de ulike funksjonene.

Sammendrag

Ulike metoder for å stimulere deklorering av DDT i sedimenter er undersøkt; ex-situ behandling av oppgravde masser i biopiles (hauger), in-situ behandling for strandkantmaterialer (in-situ land) og under vann (in-situ vann). Behandlingene ble optimalisert for å oppnå reduserende forhold og for å stimulere reduktiv omdanning av DDT til DDD. Under behandlingsforhold i dette prosjektet, var 30 ukers behandlingstid for kort tid til å bekrefte omdanning av DDT, kun trender ble observert. Kombinasjonen innstråling og plastdekke viste at en kan opprettholde en temperatur på 25-30°C i store deler av ranken ved lufttemperaturer rundt 10°C. Disse temperaturene er funnet gunstige for nedbryting av DDT. Også ved synkende lufttemperatur opprettholdes en temperatur høy nok til å stimulere nedbrytning. Underlag med 5 cm isopor hadde god evne til å hindre reduksjon i jordtemperaturen i nedre lag av jordmassene i ranken. Ulike tilsetningsmaterialer for å skape anaerobe forhold ble sammenlignet. Kumøkk og potetrev (biprodukt fra potetindustrien) gav størst reduksjon i oksygennivå

Sammendrag

Various needle discolorations, often due to lack of uptake of certain nutrients are frequently observed in nordmann fir (Abies nordmanniana) in Norwegian Christmas tree plantations. Most common are the yellow to necrotic needle tips on older needles caused by magnesium (Mg) deficiency (confirmed by chemical analysis of foliage). Even though chemical analysis of soil samples show that Mg is present in sufficient amount, various soil factors may cause Mg-deficiency; too high or too low pH, excess potassium (K) or too wet or too dry conditions. Antagonism, causing imbalance in nutrient uptake, can lead to negative effects. High pH may give Ca2+/Mg2+ antagonism, too low pH NH4+/Mg2+ antagonism, and abundant K K+/Mg2+ antagonism. During wet conditions K+ and other monovalent cations may leave the colloids to regain equilibrium between liquid and solid material. Then Mg2+ may easily bind to the free spaces on the colloids, and thereby becomes unavailable for the plants. If the soil is very dry there may not be enough liquid for the nutrients to be dissolved, and thus uptake inhibited. Nordmann fir is mainly grown in the southwestern coastal region of Norway since the climate there is fairly mild and suitable for this plant species. The yearly rainfall is high in that region, so a main cause for Mg deficiency on nordmann fir is probably related to wet soil conditions. Uptake of Mg after foliage application has proved to be ineffective due to the wax layer on the fir needles. However application on young needles and shoots has been reported by the Norwegian extension service to be successful. K deficiency also results in discoloration of older needles, but symptoms can easily be distinguished from Mg deficiency. Both deficiencies results in yellowing of the needles, but different from K deficiency, the base remains green on needles suffering from Mg deficiency. Both Mg and K are very mobile nutrients in plants, and they are therefore easily translocated from older to younger needles. Samples with yellow discoloration of the youngest needles have been observed to be low in iron (Fe) and manganese (Mn), especially when the trees have grown in soil with high pH. Both nutrients are nearly immobile in plants after they have been transported to the cells, and they are therefore not available for the young shoots. Nitrogen (N) deficiency is seen as a uniform, pale green discolouration of both young and old needles.

Sammendrag

Næringsmangel kan føra til redusert vekst og dårlegare vinterherding, prydverdi og motstandskraft mot ulike skadegjerarar. Ofte er ikkje grunngjødsling nok til å få fram fine tre. Då må ein inn med supplerande gjødsling med ulike næringsstoff. På grunn av vokslag på eldre nåler, vert effektivt opptak av bladgjødsel hindra. Generelt bør difor alle former for bladgjødsling gjennomførast om våren i strekkingsperioden til dei nye skota. I denne perioden er skota mjuke og svært utsette for skade, så ein må vera varsam. I denne artikkelen vert det gitt ei tilråding om grunngjødsling og sett fokusert på symptom på ulike mangelsjukdomar og dei tiltaka som vert tilrådde av Pyntegrøntringen.

Sammendrag

Presentasjon av hovedresultatene fra prosjektet "Slam og kompost til grøntanlegg". Prosjektet pågikk i perioden 2002-2004.

Sammendrag

Rensemetoder og bruk av fellingskjemikalier påvirker slammets egenskaper som fosforgjødsel. I ORIO-prosjektet Resirkulering av fosfor i slam ble dette testet i vekstforsøk og i laboratorieforsøk med bruk av slam fra 5 renseanlegg. De undersøkte slamtypene representerer ulike rensemetoder for fosfor (P) og ulik slambehandling. Prosjektet har også omfattet forsøk med alternative rensemetoder og slam på IVARs anlegg på Randaberg. I undersøkelsene har tilførsel av slam påvirket jordas pH, noe som kan påvirke tilgjengeligheten til de vanligste plantenæringsstoffene i jorda. Fosfor i biologisk behandlet slam hadde den samme gjødselverdien som P tilført i form av lettløselig mineralgjødsel, mens P i kalkbehandlet slam hadde høyere gjødselverdi enn tilsvarende tilført som mineralgjødsel. Fosfor i slam felt med Al- og/eller Fe-kjemikalier og uten kalkbehandling hadde lav gjødselverdi. Det ble påvist at organisk materiale i slam til en viss grad kan motvirke at P bindes til overskudd av Fe og Al. Tilførsel av biologisk behandlet slam hadde en positiv effekt på tilgjengeligheten av tilført uorganisk P i jord. Noe av slammet felt med Al- eller Fe hadde også en positiv virkning på tilgjengeligheten av uorganisk P, men effekten var betydelig mindre. I et tilfelle hadde slikt slam negativ effekt. Laboratorieundersøkelser av slam fra IVAR, med 33 % innblanding av biologisk renset slam, hadde høyere innhold av lettløselig fosfor enn tilsvarende slam uten slik innblanding. Beregninger av utnyttingsgrad av gjenværende P i jorda etter høsting viste best ettervirkning av P fra biologisk renset slam og fra kalkbehandlet slam. Det forekom at slam med overskudd av fellingskjemikalier hadde negativ utnyttelsesgrad. Ved anbefalinger om bruk av avløpslam i planteproduksjonen er det ikke nok bare å ta hensyn til hvilke fellingskjemikalier som er benyttet i renseprosessen, en må også ta hensyn til jordas naturlige innhold av plantetilgjengelig P og jordas evne til å binde fosfor. En betydelig akkumulering av total P i overflatejorda ved bruk av slam kan være en potensiell miljørisiko på grunn av transport og tap av partikulært P ved erosjon.

Sammendrag

Bruken av slam og kompost kan gi næring til juletreplantene, men også, ved rett bruk, redusere ugrasproblemene. Med planting av en million juletrær som mål i Rogaland, er dette bruksområdet svært interessant. IVAR , Pyntegrøntringen Norge og to juletreprodusenter har startet et prosjekt, med ORIO-programmet som en av finansieringskildene, for å undersøke virkningen av slam og kompost til juletrekulturer. I prosjektet er det lagt ut tre mengder slam og tre mengder kompost, enten blandet inn i jorda eller lagt som jorddekke. Kompost skal i noen rutet tilføres årlig, for å undersøke virkningen på ugras. Artikkelen er ment som informasjon ved starten av forsøksperioden (2003-2005).

Sammendrag

Forsøk med nye og tradisjonelle plantekvaliteter av seks arter til juletreproduksjon viste at andelen av planter som fremdeles var i live og godt etablerte høsten 2002, var størst for pluggplanter (Hp 150). Unntaket var serbergran, der barrotplanter (2/2) etablerte seg bedre enn pluggplanter. Ved starten av forsøket var barrotplanter omtrent like høye som pluggplantene, men barrotplantene hadde større stammediameter. Pluggplantene startet veksten raskest, men barrotplantene tok igjen pluggplantene etter tre vekstsesonger.

Sammendrag

Trær langs gater, veier, i parker og i tettstenære skoger blir utsatt for en rekke typer stress, som tildels er svært forskjellige fra det trær i skoger blir utsatte for. De ulike typene stress er nevnte i artikkelen og de kan fungere som et grunnlag for å bestemme hvilke utvalgskriterier en skal bruke. De grunnleggende egenskapene i trær er klimatilpasning, resistens mot sykdommer og skadedyr og stor fenotypisk plastisitet. Egenskaper knyttet til urbane områder er relatert til stress som skyldes sosiale forhold, for lite volum i vekstmassene, for liten plass til krona, jord- og luftforurensing, salt, vind og tørke. I tillegg er estetiske faktorer, vekstpotensial, vekstform og styrke mot brekkasje viktige utvalgskriterier. Prioriteringen mellom utvalgskriteriene er avhengig av hvor trærne er ment å brukes. Det bør legges stor vekt på å utvide artsmangfoldet av bytrær i de nordiske byene. Et målrettet utvalgsarbeid for trær til grøntarealer burde gjøres innenfor fire hovedgrupper av klimatyper, som er foreslått å være nordlig kyst- og innlandsklima og sørlig kyst- og innlandsklima. I artikkelen blir nytten av et bredt samarbeid i Norden om denne oppgaven diskutert.

Sammendrag

Skogforvalterne i de tre størst byene i Danmark, Finland, Norge og Sverige ble stilt 18 spørsmålom skoglige tkstdata, skogskjøtselspraksis, endringer i praksis gjennom de siste 30 år og lovmessige rammer for skogskjøtselen. Arealet dette omfattet ble begrenset til å ligge innenfor en sirkel med radius på 30 km fra bysentrum. Hensynet til rekreasjon og biologisk mangforld har ført til at forvaltningspraksis har endret seg de siste 30 år i alle byene undersøkt. I samme periode er det kommet til en rekke restriksjoner for skogeiendommer. Andelen skogsarealer drevet ved snauhogst og planting har gått sterkt tilbake og flatestørrelsene har gått tilbake. De største foryngelsesflatene er i dag 30 daa. Imidlertid er skogene rundt byene relativt unge. Selv om det er større fokus på biologisk mangfold og rekreasjon, finnes det lite kunnskap om hvordan folk opplever urørt skog og et ustrukturert skogsbilde. Slik kunnskap er imidlertid nødvendig for å skape attraktive rekreasjonsmiljøer.

Sammendrag

Det bør legges økt vekt på utvikling av vekstmasser som er tilpasset grøntanleggssektoren sine spesifikke ønsker og krav. I den sammenheng kan produkter basert på slam og kompost bli viktige. Det er imidlertid store forskjeller mellom ulike slam- og kompostprodukter, avhengig av hvordan de er produserte. Forutsigbar kvalitet fra parti til parti er også et viktig krav. Dette har konsekvenser for produktenes egnethet til grøntanlegg. Det er nødvendig med kunnskap om hvordan produktene skal blandes og anvendes for å gi et godt resultat. Det er tema det blir arbeidet med i et ORIO prosjekt som ble startet i 2002. I forsøkene, som ble startet våren 2002, ble slam og kompost tilført som jordinnblanding eller som jorddekke.  Mengdene ble tilpasset, slik at henholdsvis 5, 10 og 15 kg nitrogen ble tilført per dekar. I tillegg ble det etablert referanseruter (kontroll) som ble tilført handelsgjødsel tilsvarende 5, 10 og 15 kg nitrogen per dekar. Slam og kompost ble blandet inn i jorda like før såing av gras og planting av busker og trær.  Resultatene viser at det første året har vært større frigivelse av plantenæring enn det en hadde regnet med på forhånd. Imidlertid er det store forskjeller i innhold av næringsstoffer mellom de forskjellige typene slam.  For å få et fullstendig bilde av hvordan busker og trær utnytter plantenæringen i slammet, er det nødvendig å undersøke virkningen over lengre tid.

Sammendrag

Trollhassel er en middels til stor busk og de rette sortene produserer rikelig med dekorative blomster fra januar til mars. Busken burde brukes mer, i alle fall i Sør-Norge. Oppskriften på produksjonen av greiner av trollhassel for snittvare er ennå ikke klar, men forsøk ved Planteforsk Særheim tyder på at dette kan være en interessant nisjeproduksjon.

Sammendrag

Formålet med dette prosjektet har vært å vise hvordan store mengder avløpsslam påvirker plantevekst, vekst og reproduksjon av meitemark og hvilken miljøfare sigevann fra avløpsslam utgjør. Innholdet av tungmetaller, arson og organiske forurensninger, lineære alkylbenzensulfonater og nonylfenol og nonylfenoletoksilater ble bestemt i avløpsslam og i avrenning. Bruk av avløpsslam i store mengder krever at sigevannet ikke må renne direkte i resipient, men bør infiltreres for eksempel i jord for å redusere miljøbelastningen.

Sammendrag

Juletreproduksjon er et godt alternativ for bønder som er på jakt etter nye produksjoner. Dersom juletrenæringen skal kunne utvikle seg i Norge, må en bruke dyrka jord, ellers kan en ikke konkurre med dansk produksjon.

Sammendrag

Nyetablert gatetrær domineres totalt av et lite antall arter. Dette er å satse for mye på ett kort, og i verste fall kan en i framtiden risikere en tilsvarende katastrofal utvikling som en i dag mange steder har for alm. Det er ønske om å gjøre kunnskap om trær og treetablering lettere tilgjengelig for brukerne og å utvikle ny kunnskap på enkelte områder. Det er trolig stort potensiale (kvavlitet og kostnader) i å videreutvikle etablerings- og skjøtselsmetoder for trær.

Sammendrag

Det er stort behov for utvikling av gode grøntarealer til lek, trim og rekreasjon der folk bor. Imidlertid blir det satset alt for lite på en nyutvikling på dette området. Det er behov for forskning og utvikling innenfor plan-legging, plantevalg, etablering og skjøtsel. Resultatene vil kunne bidra til høyere kvalitet og at vi får mer igjen for kronene som investeres. Et europeisk samarbeid (Urban foreste and trees) har ført til at vi har fått tilgang til viktig kunnskap på området. Det er nå nødvendig å sørge for at de rette utviklingsprosjektene for bedre grøntanlegg blir startet i Norge. Videre må det etableres en effektiv formidling av kunnskapene fra forskning og utvikling til yrkesgrupper som driver plan-legging, etablering og forvaltning av grønnstrukturen og grøntanlegg.

Sammendrag

Ennå står det igjen en del utviklingsarbeid før vi kan si at vi har god oversikt over hvor store mengder gjødsel som er optimalt i ulike stadier av juletrekulturen og når i sesongen det skal gjødsles. En bør også undersøke hvilken type gjødsel som bør brukes til de ulike treslaga på ulike jordtyper og under forskjellige klimatiske forhold. Imidlertid er en i ferd med å få et bedre grunnlag enn det en hadde for få år tilbake, for å se hva som er riktig gjødsling. Artikklen presenteres resultater fra prosjektet "Miljøvennlig og effektiv produksjon av juletrær", som har vært drevet av Planteforsk Særheim forskingssenter i perioden 1998-2001.

Sammendrag

Det synes å være et stort potensiale for økt holdbarhet hos kristtorn ved rett behandling av plantematerialet før og etter høsting. En bør også utvikle emballasje som hindrer stort vanntap, samtidig som en må unngå at etylen hoper seg opp i emballasjen under lagring og transport.

Sammendrag

Gode planter fra starten av er en viktig forutsetning for å nå målet om å produsere ferdige trær i løpet av kort tid og med lave kostnader. Lange toppskudd allerede første vekstsesongen er viktig. Det vil korte ned produksjonstiden og gir mindre kapitalkostnader, en vil får trær med harmonisk form og perioden med stort behov for kamp mot ugraset blir kortere. Foreløpige resultatene viser at pluggplantene må følges opp med startgjødsling.

Sammendrag

Forsøksreultater viser at det er stort potensiale for videreutvikling av metoder i kontrollen av ugras i juletrekulturer. En kombinert bruk av Roundup og Tell har i praksis vist seg å gi et godt resultat. Jorddekkende vegetasjon av kløver eller gras bør ikke brukes nærmere enn 30 cm fra juletreplantene de første tre årene. Svart plast hindrer ugrasvekst og fører til høyere jord-temperatur og økt tilvekst i juletrærne.

Sammendrag

Ved Planteforsk Plantevernet på Ås etablerte vi våren 2001 et forsøk for å se hvilken toleranse planter av fjelledelgran har mot sprøyting med Roundup. Formålet med undersøkelsen var å finne ut hvordan ugrassprøyting til ulike tidspunkter og med ulike dosering påvirker veksten og kvaliteten til planter av fjelledelgran (Abies lasiocarpa). En ønsket også å undersøke om kombinasjon Roundup og Tell kan brukes trygt i fjelledelgran.

Sammendrag

Kundene ønsker slankere trær enn det en ofte finner hos jule-trær som har vokst fritt. Markedet vil derfor i økende grad etterspoørre trær som er blitt formet. Dette vil igjen få følger for prissettingen på trærne. Ved forming og toppskuddregulering kan juletreprodusenten i stor grad påvirke kvaliteten til jule-trærne. Arbeidet kan gjennomføres med relativt lave kostnader, det vil si 2-3 kr per år og behandlet tre. Selv om en har flere metoder som fungerer tifredsstillende, står det ennå igjen noe utviklingsarbeid for å finpusse metodene.

Sammendrag

Bynært skogbruk eller "urban forestry" har utviklet seg til en egen internasjonal fagdisiplin. Hvorfor har dette skjedde?, og kan ikke skogbruket selv ta ansvaret for utviklingen av skogene nær byer og tettsteder?

Sammendrag

Four nitrogen (N) levels, spanning those found naturally, were established in Calluna vulgaris grown in containers in an oceanic climate for 4 years on the southwest coast of Norway. The effects of (N) are discussed in relation to the influence on physiological ageing of the plants, the change in nutrient balance of the plant tissue and the subsequent increase in susceptibility to biotic and abiotic stresses.

Sammendrag

Myr finnes først og fremst i deler av verden hvor det er korte og kjølige somrer. Når vannet stenger ute oksygenet, vil nedbrytningsprosessene bremses og organisk materiale hoper seg opp. En myr er et slikt område hvor overflaten er dekket av plantevekst og et lag av dødt organisk materiale har nådd minst 30 cm tykkelse. Torvlaget øker i gjennomsnitt med 1 mm per år. Dvs 1000 år per meter torvlag. I Norge er 6-7 % av lavlandet dekket av myr eller annen våtmark. Det er dobbelt så mye som vårt dyrka areal.

Sammendrag

Ein har stor nytte av å skjerme mot vind. Til og med svak vind kan redusera og gjere skader på avlingane i jord- og hagebruk. Om ein etablerer lè kan ein rekne med avlingsauke på 5 - 20 %, kvaliteten på produkta vert betre og avlinga kan haustast tidlegare. Et prosjekt i Møre og Romsdal viser at gode lèbelte vil kunne etablerast om ein vel dei rette artene og opphava til buskar og trer.

Sammendrag

Ein har stor nytte av å skjerme mot vind. Til og med svak vind kan redusera og gjere skader på avlingane i jord- og hagebruk. Om ein etablerer lé kan ein rekne med avlingsauke på 5 - 20%. Minst like viktig er truleg at kvaliteten på produkta vert betre og avlinga kan haustast tidlegare. Et prosjekt i Møre og Romsdal viser at gode lébelte vil kunne etablerast om ein vel dei rette artene og opphava til buskar og trer.

Sammendrag

Rogn er et dekorativ tre som er spredt over hele Norge, opptil 1500 meter over havet i Sør-Norge. Målet for arbeidet beskrevet denne artikkelen var å vise variasjonen i veksthastighet, form-danning og utviklingsstadier i frøplanter innen og mellom frøkilder av rogn fra ulik vindeksponering. Resulltatene viser at det er store forskjeller mellom familiene for en rekke egenskaper, men vi fant ikke forskjeller i forhold til morplantenes eksposisjon overfor vind (Sæbø & Johnsen, 2000).

Sammendrag

I siste fasen av juletreproduksjon er lange toppskudd ofte et stort problem. Det fører til at trær vrakes eller får lav pris. Ved å arbeide mer med trærne kan en ved små kostnader heve utbyttet og kvaliteten betydelig. En må imidlertiden bruke ulike metoder på de forskjellige artene for å justere vekst og kvalitet.

Sammendrag

Dette prosjekt har som mål å vise hvorfor det er behov for å etablere et kompetanse-senter for grøntanlegg i vid forstand og hvordan dette kan etableres og drives. Et slik kompetansesenter skal etableres for virksomhetsorientert informasjon til alle aktorer i grøntanleggssektoren med utgangspunkt i brukerens og dermed samfunnets behov.

Sammendrag

Hvorfor gjødsle? Tilveksten hos plantene er alltid størst når det er god næringstilgang. Imidlertid kan plantene lide av næringsmangel. Virkning av gjødsling er i stor grad avhengig av næringsstatus i jorda før planting og gjødsling.

Sammendrag

Den tradisjonelle metoden for å bestemme om det er god nok næringstilgang til plantene har vært å analysere jorda for næringsinnhold. Imidlertid gir det ikke et fullstendig bilde av næringsforsyningen.

Sammendrag

Stort spenn i temaene ved Internasjonal konferanse for forskere og veiledere i juletresektoren. Møtet ble arrangert i Vissenbjerg i Danmark 31.juli - 3.august 2000.

Sammendrag

Irsk produksjon gir i dag om lag 400 000 trær til eget marked og 300 000 trær til eksportJuletreproduksjon er basert på nobeledelgran. Mye av kunnskapsgrunnlaget en finner i Ireland kommer fra Danmark.

Sammendrag

Planteforsk har de siste årene engasjert seg i forsøks- og utviklingsarbeidet innen juletreproduksjonen, og har blant annet startet tre delprosjekter med støtte fra Statens landbruksbank og Skogtiltaksfondet.  1) Ugraskontroll på dyrka mark. 2) Gjødsling (bl.a. stigende mengder fullgjødsel til ulike tider gjennom vekstsesongen) 3) Hvordan trekvaliten kan forbedres de siste åra før høsting

Sammendrag

Det er vist i norske og utenlandske forsøk at miljøplantingerkan gi et betydelig bedre lokalklima, noe som fører til en rekke fordeler i jord og hagebruksproduksjonen

Sammendrag

Dekkvekster konkurrere sterkt med juletrærne om vann, næring og lys. Juletrærne bør derfor ha en vegetasjonsfri sone tilsvarende ca. 30 cm ut i alle retninger fra stammen. Et godt system kan være å etablere en dekkekultur mellom radene, og holde reint for ugras i planteradene. Det er muligens godt nok å holde radene reine de første tre til fire åra etter planting

Sammendrag

Temaene for seminaret omfatter metodevalg i forskjellige områder innen kulturlandskap og grøntanlegg, med eksempler fra danske prosjektet i kulturlandskap og urbane grøntanlegg og fra tidligere og løpende forskningsprosjekter i inn og utland. Registreringsmetodene er viktige for å kunne beskrive status og utvikling i landskap og grøntanlegg på en god måte. Metodikk for å påvise behovet for skjøtsel er også sentralt. For både kulturlandskap og grøntanlegg er det viktig å kunne hente informasjon fra arealer som ikke primært er tilrettelagt for forskning. Tema for oppfølging av seminaret bør være innsamling av data og statistiske modeller for analyser av forsøks- og registreringsdata fra kulturlandskap og grøntanlegg.

Sammendrag

Planteforsk Særheim forskingssenter startet i 1995 prosjektet "Studier av lebeltenes virkning på klima og planter". Målet var å undersøke virkningen av leskjermen på klima, og på avling og kvalitet for noen viktige jord- og hagebrukskulturer. Prosjektet, som ble finansiert av Planteforsk (ca. 75 % ) og Statens landbruksbank (ca. 25 %), ble gjennomført i henhold til prosjektplanen. Vindreduksjonen var omtrent 50 % i le inntil 20 ganger lehøyden (20 H) når vinden blåste vinkelrett på skjermen. Under slike forhold var luft- og jordtemperaturen høyest nær leskjermens leside. Bladtemperaturen var betydelig høyere (1 - 5,7° C) i le enn i vind, med størst utslag for leskjermen ved stor innstråling og sterk vind. Utslaget av le på avlingene varierte mye i de forslkellige forsøka. I noen forsøk økte avlingen med 30 % i le og produktkvaliteten var bedre sammenlignet med vindeksponerte ruter. Nær leskjermen kunne blomkål og jordbær høstes betydelig tidligere enn i større avstand fra leskjermen. I andre forsøk ble det funnet små eller ingen forskjeller i avling og produktkvalitet. De positive virkningene av le i områder der vind eller kaldluftstrømmer er framtredende, er ofte store. Dersom avlingen øker med bare 6 % som følge av et bedre lokalklima, kompenserer dette for avlingstapet ved at et 5 meter bredt belte av dyrkingsjord må avsettes til leplantingen (plasskravet til et tre-rekkers lebelte). I gjennomsnitt kan en som følge av le regne med minst 10 % avlingsøkning i et allsidig omløp. For enkelte kulturer, særlig de med store krav til klimaet, kan en regne med en betydelig større avlingsøkning ved bruk av lebelter.