Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2026
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Forfattere
Björn H. Franke Aafke M. Schipper Tal Avgar Luca Börger Nilanjan Chatterjee Thomas Müller Brian J. Smith Briana Abrahms Abdullahi H. Ali Nina Attias Hattie L. A. Bartlam‐Brooks Floris M. van Beest Jerrold L. Belant Dean E. Beyer Niels Blaum Michael B. Brown Bayarbaatar Buuveibaatar Francesca Cagnacci Simon Chamaillé‐Jammes Nandintsetseg Dejid Jasja Dekker Arnaud L. J. Desbiez Julian Fennessy Christina Fischer Ilya Fischhoff Adam T. Ford Benedikt Gehr Jacob R. Goheen Ronaldo Gonçalves Morato Mark Hebblewhite Robert Hering Marco Heurich A. J. Mark Hewison Lynne A. Isbell Matthew Kauffman Andrew Jakes René Janssen Paul F. Jones Bob Jonge Poerink Clayton Lamb John Durrus Linnell A. Catherine Markham Courtney J. Marneweck Jenny Mattisson John McEvoy Erling Meisingset Evelyn Merrill Guilherme de Miranda Mourão Bram Van Moorter Nicolas Morellet Atle Mysterud John Odden Kirk A. Olson Agustín Paviolo Tyler Petroelje Kelly M. Proffitt Kasim Rafiq Nathan Ranc Christer Moe Rolandsen Daniel I. Rubenstein Sonia Saïd Hall Sawyer Niels Martin Schmidt Nuria Selva Agnieszka Sergiel Erling Johan Solberg Melissa Songer Jonas Stiegler Olav Strand Siva Sundaresan Jeffrey J. Thompson Wiebke Ullmann Dorj Usukhjargal Ulrich Voigt Filip Zięba Tomasz Zwijacz‐Kozica Mark A. J. Huijbregts Marlee A. TuckerSammendrag
Aim Animal movements are a fundamental process affecting communities and ecosystems. Quantifying habitat selection across species and habitats is key for understanding how animals respond to environmental change. Currently, we lack comparative studies that examine how habitat selection varies across species traits and landscapes. We aim to quantify global patterns of habitat selection to help understand the fundamental drivers of movement behaviour. Location Global. Time Period Contemporary. Major Taxa Studied Terrestrial mammals. Methods We estimated selection coefficients for terrain ruggedness, vegetation productivity, human population density and distance to roads of individual terrestrial mammals through step‐selection analysis of 1344 GPS tracks across 48 species. We quantified intra‐ and interspecific variation and tested whether selection coefficients were associated with species traits and habitat availability. Results We observe an overall avoidance of roads and areas of high human population density as well as rugged terrain, with a large proportion of individuals selecting for areas of intermediate NDVI. However, we also found large intraspecific variation in habitat selection and show that this variation is predicted by local and landscape‐level environmental conditions rather than species traits. Individuals in more remote areas exhibited weaker functional responses to human presence than those in more disturbed areas. Avoidance of rugged terrain is also context‐dependent, with stronger avoidance when local ruggedness is high. The only exception to the observed intraspecific variability is consistent species‐level responses to road proximity. Main Conclusions Our findings contribute to the understanding of habitat selection by terrestrial mammals, showing that selection is largely shaped by environmental conditions and that animals exhibit high plasticity in their responses. Our results also provide further evidence for the significant impact of roads on animal movement. These insights can help us to understand the potential effects of environmental change on the behaviour of mammal species around the world.
Sammendrag
I rapporten synliggjøres egenskaper og verdier knyttet til de karbonrike arealene i Gjøvik kommune. Med karbonrike arealer menes arealer på skog, myr og jordbruksarealer på organisk jord. Kartene skal bidra til økt kunnskap om karbonrike arealer og deres påvirkning på klimatilpasning og arealplanlegging. Videre ble karbonrike arealer planlagt nedbygd kartlagt og rapporten summerer opp tiltak som kan gjøres for å redusere utslipp fra karbonrike arealer.
Forfattere
Jutta KapferSammendrag
Nedgangen i aktive gårdsbruk i Troms har ført til at tidligere dyrkede arealer gror igjen. Slått av disse områdene kan bidra til å stanse gjengroingen, samtidig som pellets produsert fra plantematerialet kan være et bærekraftig supplement til vinterfôring av rein i perioder med beitekrise.
Sammendrag
Vi undersøker trends i karbonopptak av skog basert på områder utstyrt med flukstårn
Forfattere
Andreas Hagenbo Jogeir N. Stokland Terje Hoel Even Bergseng Lise Dalsgaard Christian Wilhelm Mohr Stephanie EisnerSammendrag
Grøfter i skog har blitt etablert for å bedre vekstforholdene på dårlig drenerte arealer. I dag er nygrøfting av myr og sumpskog for skogproduksjon forbudt, men vedlikehold av eksisterende grøfter – såkalt grøfterensk – er fortsatt aktuelt på produktiv skogsmark. Tiltaket er omdiskutert, særlig på grunn av mulige klimagassutslipp. Så hva betyr egentlig grøfterensk for klimaet?
Sammendrag
Bruk av teknologi i utmarksnæringene
Sammendrag
This study investigates the moisture-induced recovery of temporary property changes in thermo-mechanically densified (TMD) birch and aspen wood, compared to thermally modified (TM) wood. Both treatments were prepared under identical thermal conditions, differing only by compression in TMD. Dimensional stability, water vapour sorption, and Brinell hardness were assessed before and after repeated wetting and drying cycles to evaluate the effect of stress storage in the polymer matrix and its recovery during moisture exposure. The results indicate that both TMD and TM treatments induce a temporary reduction in moisture uptake, consistent with the formation of an annealed polymer structure. Water saturation and subsequent drying restored higher moisture content and reduced Brinell hardness in TMD wood, highlighting a moisture-driven recovery of the annealed polymer conformation. Notably, the decrease in hardness could not be attributed solely to the reduction in bulk density, indicating additional effects of polymer plasticisation. The presence of compression stresses during TMD appeared to enhance stress storage, thereby influencing the recovery of moisture-induced properties. Initial wood moisture content before TMD had little effect on the temporary reduction in moisture content, suggesting that annealing also occurs in dry states. These findings emphasise the need to account for moisture cycling in TMD wood’s service life. Future work should focus on the interplay between compression stresses and the annealing effect to reduce the temporary nature of the property improvements by TMD.
Sammendrag
Wood has many attractive material qualities, but it is susceptible to biological degradation by wood-decaying fungi. Moisture is one of the critical requirements for wood decay, but much remains unknown about moisture dynamics in decaying wood. To fill this knowledge gap, this study investigated moisture in Scots pine sapwood during decay caused by the brown rot fungus Coniophora puteana. Samples were exposed to decay in two time-series experiments; mass loss and moisture content were recorded over the course of decay, and the bound and free water populations in the samples were analysed using low-field nuclear magnetic resonance (LFNMR) relaxometry in both the decaying state and at full water saturation. Selected samples were also used for water vapour sorption measurements. The time-series decay tests showed that moisture content initially increased due to fungal activity but decreased over time when corrected for mass loss, contrary to the general belief that moisture content increases with decay. LFNMR revealed that bound water content increased on a decayed-mass basis in the decaying state and at saturation, but no increase was seen after correction for mass loss. Free water content followed gravimetric moisture content in the decaying state, but the saturated state measurements revealed an initial increase and subsequent decrease with mass loss. Degradation caused changes in hygroscopicity, but our data show that overall moisture content is regulated by fungal activity rather than by material properties. These findings highlight the complexity of water interactions during fungal degradation, offering valuable new insights into wood degradation mechanisms.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag