NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Forfattere
Grete StokstadSammendrag
Hestehold er en del av norsk landbruk og både er, eller skaper næringsaktivitet. Omsetningen per dekar jordbruksareal benyttet til hest er også like stor eller større enn for de fleste andre typiske arealbrukende landbruksnæringer. Det betyr at ringvirkningene av å bruke jordbruksareal til hestefôr konkurrer godt med andre arealbruksalternativer for å skape økonomisk aktivitet.
Sammendrag
Hjortebestanden i Norge har økt kraftig de siste ti årene, og den har ekspandert til nye områder. For hjorten er innmark et viktig habitat på grunn av mye og næringsrikt fôr. I områder med stor bestand kan beitetrykket på innmark være høyt. Dette forårsaker avlingstap, men det har vært usikkerhet knyttet til omfanget på større skala og hva som påvirker hvor omfanget er størst.
Sammendrag
Biokull blir nevnt som et verktøy for å binde karbon og øke produktiviteten i skogen. Men hva er potensialet i praksis, og hva er de reelle hindringene? For å belyse dette samlet FORBIOCHAR- prosjektet forskere, industri, forvaltning og skogeiere til et idéverksted i Oslo 26. mars 2025. Denne artikkelen oppsummerer de viktigste funnene og diskusjonene fra dagen, og belyser veien videre for bruk av biokull i norsk skogbruk.
Sammendrag
Sommeren 2024 kartla NIBIO et areal på 70 km2 i beiteområdet Åsan–Lonsjølia. Resultatene viser at området har svært gode utmarksbeiter med stort beitepotensiale. Utmarka i denne regionen har historisk vært sterkt utnyttet. I beiteområdet ses i dag gjengroing av åpne areal med kratt og lauvtrær, og det er rom for en betydelig økning av beitetrykket.
Forfattere
Pål Thorvaldsen Marie Vestergaard Henriksen Kristine Birkelid Siri Vatsø Haugum Per VesterbuktSammendrag
Røsslyng er nøkkelart og den viktigste planten i kystlynghei. I dette pilotstudiet har vi undersøkt hvordan artsmangfoldet av pollinerende innsekter som humler, bier og blomsterfluer varierer i kystlynghei langs en nord-sør gradient fra Helgelandskysten i nord til Lygra i sør.
Sammendrag
Høstkornet utnytter høsten og tidlig vår til vekst og får dermed en lengre vekstsesong enn vårkornet. Det betyr at høstkornet har et større avlingspotensial om man lykkes med etablering og overvintring.
Sammendrag
For korn som ikke leveres direkte fra jordet, er det viktig med rask tørking for å ta vare på kvaliteten. Når dette kornet ligger på lager må det følges opp, slik at det ikke forringes i lagringsperioden fram til levering
Sammendrag
I perioden fra blomstring til gulmodning mates kornet ved at det skjer en overføring av assimilasjonsprodukter dannet ved fotosyntesen fra strå og blader til kornet. Ekstremvær som fører til legde kan begrense denne prosessen og gi ujevn modning. Etter gulmodning tørker kornet. Hastigheten på nedtørkingen etter gulmodning er helt og holdent avhengig av temperatur og nedbør.
Sammendrag
I denne perioden blir kornplanten ferdig utviklet, og sesongens siste gjødslings- og planteverntiltak må vurderes. Tiltakene tilpasses art, sort, forventa avlingsnivå og situasjonen i åkeren basert på været så langt i sesongen. Målet er en plante som kan produsere stor avling med riktig kvalitet.
Sammendrag
Dannelsen av sideskudd, busking, er fullført, den første leddknuten blir synlig og stråene strekker seg. Kornplanten vokser raskt, har stort behov for vann og næring, og er utsatt for ulike typer av skadegjørere. Nå er det mye å passe på!