Hopp til hovedinnholdet

NIBIO POP

NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten. 

Sammendrag

Resultater fra elleve år med målinger på Kjelle på Bjørkelangen (2014–2025) viser at tidspunktet for jordarbeiding har avgjørende betydning for vannmiljøet, også på arealer med liten helling. Vårpløying (overvintring i stubb) reduserer tapet av partikkelbundet fosfor og jord sammenlignet med høstpløying. Forsøk med høstsådde fangvekster viser god erosjonsbeskyttelse, men indikerer samtidig risiko for mobilisering av løst fosfor og nitrogen gjennom fryse- og tineprosesser.

Sammendrag

Hvordan kan ugras i gangene mellom bed håndteres uten kostbart utstyr? Gangene mellom bed er nødvendige i en markedshage – men de kan også bli en vedvarende ugrasutfordring. NIBIO har undersøkt om lett tilgjengelige materialer som gras, ull og spon kan gjøre skjøtselen enklere. Forsøket bygger på utfordringer løftet fram av erfarne markedshageprodusenter.

Sammendrag

I Nord-Norge handler investeringer i jordbruket ofte mindre om vekst, men mer om å sikre drift, redusere risiko og få hverdagen til å fungere. Geografiske forhold, usikre rammevilkår og personlige holdninger former valgene bøndene tar.

Sammendrag

Ny forskning viser at gran fra Nordland og Troms tilfredsstiller kravene til konstruksjonsvirke når den styrkesorteres etter gjeldene regler. Skogen som ble plantet før og etter 1945 kan etter hvert avvirkes, og representerer en betydelig ressurs for bygg og rehabilitering. Utfordringen er ikke kvaliteten på råstoffet – men trolig manglende lokal foredling og bruk.

Til dokument

Sammendrag

Gjengroing av område som tidlegare vart slått eller nytta som beite er ein av årsakene til at seminaturlege naturtypar er raudlista. Dette er ein stor trugsel for arter som til dømes solblom, dragehode og mogop.

Sammendrag

Somrane 2024 og 2025 kartla NIBIO 190 km2 utmarksareal i Hol kommune. Eit område på 70 km2 kring Prestholtskarvet utgjer ein del av det kartlagte arealet. Resultata frå kartlegginga viser at området har eit stort beitepotensial, og den vestlege delen merker seg ut med høgt innslag av rik beitevegetasjon.

Til dokument

Sammendrag

Effektane av klimaendringane, som temperaturstigning, vil forsterke andre pågåande prosessar, som gjengroing i semi-naturlege naturtypar. Dette trugar fleire raudlista karplanter som har dette som leveområde.