NIBIO POP
NIBIO POP er en serie med kortfattede presentasjoner av resultater, aktuelle saker og spesielle tema. Målgruppen er veiledere, offentlige myndigheter, de som bruker kunnskapen i praksis og allmennheten.
Forfattere
Eivind HandegardSammendrag
Guiden viser et utvalg av visuelle kjennetegn som kan brukes i felt når gamle bartrær skal vurderes.
Forfattere
Eirik NordhagenSammendrag
Ny forskning viser at gran fra Nordland og Troms tilfredsstiller kravene til konstruksjonsvirke når den styrkesorteres etter gjeldene regler. Skogen som ble plantet før og etter 1945 kan etter hvert avvirkes, og representerer en betydelig ressurs for bygg og rehabilitering. Utfordringen er ikke kvaliteten på råstoffet – men trolig manglende lokal foredling og bruk.
Sammendrag
Norske stølsbønder har god tilgang til kunnskap og offentlig støtte, men er sårbare når det gjelder økonomi, grovfôrproduksjon og klimaendringer.
Sammendrag
Gjengroing av område som tidlegare vart slått eller nytta som beite er ein av årsakene til at seminaturlege naturtypar er raudlista. Dette er ein stor trugsel for arter som til dømes solblom, dragehode og mogop.
Sammendrag
Somrane 2024 og 2025 kartla NIBIO 190 km2 utmarksareal i Hol kommune. Eit område på 70 km2 kring Prestholtskarvet utgjer ein del av det kartlagte arealet. Resultata frå kartlegginga viser at området har eit stort beitepotensial, og den vestlege delen merker seg ut med høgt innslag av rik beitevegetasjon.
Sammendrag
Somrane 2024 og 2025 kartla NIBIO vegetasjon i eit område på 38 km2 i Hol kommune. Resultata syner at området har eit stort unytta beitepotensial.
Sammendrag
Effektane av klimaendringane, som temperaturstigning, vil forsterke andre pågåande prosessar, som gjengroing i semi-naturlege naturtypar. Dette trugar fleire raudlista karplanter som har dette som leveområde.
Sammendrag
På Kvist i Høyanger i Sogn lever det en liten og helt spesiell geiteflokk. Geitene skiller seg genetisk fra både dagens norske melkegeit og kjente norske kystgeitstammer. Ny genetisk forsking gir oss solid faglig grunnlag for å ta vare på denne unike delen av norsk husdyrarv.
Forfattere
Jutta KapferSammendrag
Nedgangen i aktive gårdsbruk i Troms har ført til at tidligere dyrkede arealer gror igjen. Slått av disse områdene kan bidra til å stanse gjengroingen, samtidig som pellets produsert fra plantematerialet kan være et bærekraftig supplement til vinterfôring av rein i perioder med beitekrise.
Forfattere
Andreas Hagenbo Jogeir N. Stokland Terje Hoel Even Bergseng Lise Dalsgaard Christian Wilhelm Mohr Stephanie EisnerSammendrag
Grøfter i skog har blitt etablert for å bedre vekstforholdene på dårlig drenerte arealer. I dag er nygrøfting av myr og sumpskog for skogproduksjon forbudt, men vedlikehold av eksisterende grøfter – såkalt grøfterensk – er fortsatt aktuelt på produktiv skogsmark. Tiltaket er omdiskutert, særlig på grunn av mulige klimagassutslipp. Så hva betyr egentlig grøfterensk for klimaet?