Sammendrag
Klimaet forventes å bli våtere, varmere og villere. Faren for økt avrenning, flom og jorderosjon vil øke, med påfølgende fare for høyere tilførsler av næringsstoff fra landbruket til vannforekomster. Det finnes mange undersøkelser og publikasjoner om overvannstiltak, og basert på denne informasjonen presenterer vi her en oversikt over tiltak som har til formål å holde vannet lengst mulig i nedbørfeltet, både i skogen og i typiske jordbruksområder, og som er egnet til bruk i Norge. Vi indikerer viktigste virkemåte av tiltakene: «forsink og fordrøy» (F) og/eller «fang og infiltrer»
Forfattere
Tonje Berland Kristin Daugstad Tanaquil Enzensberger Geir Høitomt Bjørn Harald Larsen Hanne SickelSammendrag
Har du sett den særegne og vakre planten dragehode noen gang? Kanskje er du en av de heldige som har opplevd de dypblå blomstene på et av denne plantens få voksesteder? Dragehode er nemlig en meget sjelden plante i Norge. Derfor har den status som prioritert art etter Naturmangfoldloven og er dessverre også på den norske rødlista for sjeldne og truete arter.
Sammendrag
Trær og busker langs vannkanten i jordbruksvassdrag kan ha både fordeler og ulemper. Den naturlige vegetasjonen kan bidra til et høyt biomangfold både på land og i elva, men kan også tiltrekke seg skadedyr og -insekter som kan redusere matproduksjonen. Trerøtter kan armere elvekantene og beskytte mot graving, erosjon og ras, men røttene kan også tette til og ødelegge dreneringsrør og grøfter. Naturlig kantvegetasjon kan fungere som et rensefilter på næringsstoffer og plantevernmidler som renner av fra jordbruksareal, men kan også bidra til å spre ugras inn på åkeren. I dette Faktaarket oppsummerer vi erfaringer fra norske og internasjonale undersøkelser om temaet.
Forfattere
Till SeehusenSammendrag
Ønsket om forbedret effektivitet fører til bruk av stadig større og tyngre maskiner, og det gir økt risiko for jordpakking. Økende andel leiekjøring og lengre transportavstander gjør at de store, effektive maskinene ofte brukes under fuktige forhold når jorda ikke er laglig. Skadene på jordstrukturen som følge av dette kan redusere avlingene betydelig og ha negative miljøeffekter. Jordpakking er blant hovedårsakene til at avlingene har stagnert i mange av verdens største kornområder de seinere årene. Klimaforandringer i Norge vil trolig føre til fuktigere forhold og gir enda større fare for jordpakking. Det er derfor viktig å ivareta jordstrukturen i størst mulig grad, for å sikre vanninfiltrasjon og gode vekstbetingelser for kulturplantene gjennom sesongen.
Sammendrag
Kandidatsortene av engvekstartene tas opp på den offisielle norske sortslista ut fra prøvinger i reinbestand. De fleste dyrkes imidlertid i artsblandinger, og det kan være grunn til å se på om sortsrangeringen fra innledende prøvinger speiles når artene brukes i slike blandinger.
Sammendrag
Blomster bruker insekter for reproduksjon og frøsetting, samtidig som insekter bruker blomster som næringskilde for pollen og nektar. Tap av blomsterrike vegetasjonstyper som beiter og villenger, er blant de største truslene for villblomster og –bier.
Sammendrag
Flerårig raigras passer godt i eng som høstes ofte for å gi lettfordøyelig grovfôr. I store deler av landet er det stor risiko for at det går ut om vinteren. Likevel er det interesse for å finne smarte måter å utnytte dets potensial så lenge det henger med. Samdyrking med hundegras er foreslått og praktisert av en del grovfôrprodusenter. Dette konseptet er testa i ulike deler av landet i et samarbeid mellom NIBIO og Norsk Landbruksrådgiving.
Sammendrag
Kompost produseres gjennom omdanning av organisk nedbrytbart materiale under god tilgang på luft. Prosessen kompostering benyttes for å omdanne det organiske materialet i avfall til en mer stabil ressurs. Varmen som produseres i prosessen bidrar til å redusere innholdet av sykdomsfremkallende mikroorganismer. En vellykket komposteringsprosess gir mindre dårlig lukt som stammer fra forråtnelsesprosesser. Moden kompost av høy kvalitet kjennetegnes ved at den er stabil og derfor ikke gir påvisbar varmeutvikling ved videre lagring, at den lukter «jord», at den er passe fuktig og at den ikke inneholder skadelige forbindelser eller smitte. Kompost er først og fremst egnet brukt til jordforbedring, men har vanligvis også en viss gjødselvirkning.
Sammendrag
I 2017 ble det analysert 1283 prøver av ferske, fryste eller bearbeidede matvarer i overvåkingsprogrammet «Rester av plantevernmidler i næringsmidler» som NIBIO utfører på oppdrag av og i samarbeid med Mattilsynet. Prøveuttaket omfattet 101 ulike vareslag fra 60 forskjellige land. Av de 1283 prøvene var 66 % importerte og 34 % norskproduserte næringsmidler. Resultatene viser at innholdet av rester av plantevernmidler i næringsmidler på det norske markedet er lavt. I mer enn 98 % av prøvene som ble tatt ut i 2017, er innholdet innenfor de fastsatte grenseverdiene.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag