Sammendrag
Klimaendringer er i Norge ventet å gi en lenger vekstsesong, men også mer ekstremvær med tørke og store nedbørsmengder. Dette påvirker planteproduksjonen og gir behov for tilpasninger. Dette faktaarket omhandler strategier for klimatilpasning for potetdyrking på indre Østlandet.
Sammendrag
Klimaendringar gir lenger vekstsesong, meir nedbør i store deler av året, fleire tørkeepisodar, meir intense nedbørsperiodar og flaum og endra vinterforhold. Dette påverkar planteproduksjonen og behov for tilpassing i ulike produksjonar og klimasoner. Dette faktaarket handlar om strategiar for klimatilpassing for grovfôrdyrking på Vestlandet.
Sammendrag
Visste du at det finnes en viltvoksende art av eple i Norge? En av landets største populasjoner av villeple finnes på Jomfruland i Kragerø kommune. Villeple hybridiserer lett med hageeple, men på øya Jomfruland er det lite slik hybridisering og vi finner mange rene villepletrær. Jomfruland er derfor valgt ut som nasjonalt bevaringsområde for genetiske ressurser i villeple.
Sammendrag
I prosjektet «Mellomrommet» har vi kartlagt mangfoldet av plantearter som finnes i jordbrukslandskapet, men på arealer som ikke er i aktiv bruk. Vi har også intervjuet en gruppe gårdbrukere om deres tanker rundt disse arealene og hva som finnes der.
Sammendrag
Dyrking av makroalger (tang og tare) som ingrediens i fôr til husdyr har stor oppmerksomhet verden over. Produksjon av alger skjer i havet og ikke i konkurranse med arealer for produksjon av mat. Makroalger finnes i mange ulike former, størrelse og farger, og sammensetningen avhenger av art, hvor de vokser og årstid. Det tilgjengelige næringsinnholdet er høyere i røde (for eksempel fjørehinne og søl) og grønne (for eksempel havsalat) arter enn brune arter (for eksempel sukkertare og butare). Sammenlignet med røde og grønne arter, har brune arter generelt høy biomasse, men et lavere proteininnhold, og karbohydratene er ufordøyelige for enmaga dyr. Brunalgene har et høyt mineralinnhold, i tillegg til sekundære metabolitter som er interessante. Phlorotanniner er eksempler på slike sekundære metabolitter.
Sammendrag
Jordbrukets kulturlandskap er i stadig endring, og mellomrommene mellom dyrket areal og andre typer areal er fremhevet som viktige for biomangfold for pollinerende insekter. I Europa er hovedtrenden en intensivering i landbruksdrifta og dermed et press på disse viktige områdene. I Nord-Norge derimot foregår det en ekstensivering av landbruket – driften opphører. Hva kan det ha å si for mellomrommene og leveforholdene for våre pollinerende insekter?
Sammendrag
Effekten av vårgjødsling og delt gjødsling på avling og kvalitet av bygg, og økonomien ved ulike gjødslingsstrategier, er dokumentert i denne artikkelen. Kostnadene forbundet med gjødsling påvirkes i stor grad av prisen på gjødsel. Det er derfor gjennomført beregninger med gjødselpriser før og etter prisstigningen høsten 2021. I tillegg er det inkludert mekaniseringskostnader ved ulike spredemåter i de økonomiske beregningene.
Sammendrag
Grønne tak tas i bruk i økende grad for å møte utfordringene med ekstrem nedbør og håndtering av overvann i byer og tettsteder. Biokull er et kortreist og karbonnegativt materiale som kan brukes som en komponent i jord til grønne tak. Her er noen erfaringer NIBIO har gjort på dette området gjennom forskning og utprøving av ulike konsepter.
Sammendrag
Veikanter blir ofte oversett og undervurdert som biologisk viktige områder. Men selv om de er smale er de mange, lange og finnes på kryss og tvers over store deler av landet. Derved utgjør de samlet et stort areal. Vi har sett på hvilke planter som lever i veikantene i jordbrukslandskapet, og har funnet at det er et stort plantemangfold der. Dette mangfoldet gjør at veikanter også kan være et viktig levested for mange insekter.
Sammendrag
Nettapplikasjonen «Beregning av vannbalanse» beregner behovet for vanning ut fra målt nedbør og beregnet fordamping for ulike kulturvekster (korn, potet og gras). Det tas hensyn til vekstens utviklingsstadium og jordas vannlagringskapasitet. Hensikten med applikasjonen er at brukeren kan følge med på vanntilstanden i jorda på sin egen gård, som et hjelpemiddel for å bestemme når det er behov for vanning. Ved sesongstart velger brukeren værstasjon og legger inn informasjon om vekst, jordtype og spiredato for ønsket antall skifter. Underveis i sesongen legger brukeren inn vanningsdatoer og vannmengder som er tilført på de ulike skiftene. Det beregnes da status på hvert enkelt skifte og gis en vurdering av vanningsbehovet. I tillegg oppgis et estimat for kommende dagen, basert på nedbørsprognosen.