Henrik Forsberg Mathiesen
Seniorrådgiver
(+47) 959 60 161
henrik.forsberg.mathiesen@nibio.no
Sted
Ås - Bygg O43
Besøksadresse
Oluf Thesens vei 43, 1433 Ås (Varelevering: Elizabeth Stephansens vei 23)
Sammendrag
I rapporten beskrives hvordan arealbruksendringene ved etablering av bakkemonterte solkraftverk påvirker opptak og utslipp av klimagasser. Det redegjøres også for hvordan ulike grader av skygge påvirker produksjonen av gras i ulike regioner i Norge. I tillegg beskrives driftstekniske utfordringer ved samproduksjon av strøm og jordbruksvekster. Rapporten belyser også hvilke konsekvenser fire planlagte solkraftverk kan få på opptak og utslipp av klimagasser fra arealbrukssektoren.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Rogaland fylkeskommune og viser mengden og fordelingen av karbonrikt areal i Rogaland. Den viser også utslipps- og opptak av klimagasser angitt i tonn CO2-ekvivalenter fra nåværende bruk, historisk endret bruk og planlagt fremtidig nedbygging. Rapporten diskuterer videre utviklingen fremover i lys av historiske utviklingstrekk i arealbruk og arealbruksendringer i Rogaland. Analysen bygger på datagrunnlaget som brukes i det nye kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren, samt en sammenstilling av kommunenes gjeldende arealplaner ved inngangen til 2023.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten gjør rede for metoder brukt for å fremstille temakart for framskrivninger av klima i Tønsberg og Drammen for perioden 2040-2070. Kartene skal gjøres tilgjengelige i kommunenes kartportaler. Temakartene går inn i en større leveranse av temakart over arealdekkets rolle i arbeidet med klimatilpasning, samt klimagassutslipp fra arealbruk og arealbruksendringer for Tønsberg og Drammen kommune. Oppdragene er finansiert med Klimasats-ordningen til Miljødirektoratet.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The municipalities of Tønsberg and Drammen have assigned NIBIO for the provision of a series of thematic maps on climate gas emissions and climate adaption capabilities from land cover and land use in conjunction with land use planning. This report is a guide to users of the various maps provided on climate gas emissions, water influx and water drainage, temperature regulation, biodiverstity and recreation of various areas of the municipalities.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The municipality of Oslo have assigned NIBIO for the provision of a series of thematic maps on climate gas emissions and climate adaption capabilities from land cover and land use in conjunction with land use planning. This report is a guide to users of the various maps provided on climate gas emissions, water influx and water drainage, temperature regulation and biodiverstity in of various areas of the municipality.
Sammendrag
Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (75 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal.
Sammendrag
Abandonment of agricultural land is a process described from different regions of many industrialized countries. Given the current focus on land use, land use change and food security, it appears highly relevant to develop improved tools to identify and monitor the dynamics of agricultural land abandonment. In particular, the temporal aspect of abandonment needs to be assessed and discussed. In this study, we used the detailed information available through the Norwegian subsidy claim database and analyzed the history of use of unique land parcels through a fourteen-year period. We developed and tested five different statistics identifying these land parcels, their temporal dynamics and the extent of occurrence. What became apparent was that a large number of land parcels existing in the database as agricultural land were taken out of production, but then entered into production again at a later stage. We believe that this approach to describe the temporal dynamics of land abandonment, including how it can be measured and mapped, may contribute to the understanding of the dynamics in land abandonment, and thus also contribute to an improved understanding of the food production system.
Forfattere
Erik Framstad Knut Bjørkelo Vegar Bakkestuen Henrik Forsberg Mathiesen Megan Sara Nowell Geir-Harald Strand Zander VenterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Om lag 5 % av landarealet i Norge er bebygd eller opparbeidet areal. De resterende 95 % er utmark. Fotosyntesebasert verdiskaping i utmark skjer i form av skogbruk, utmarksbeite, reindrift og en rekke former for høstingsbruk. Rapporten gir en overordnet beskrivelse av status og muligheter med hensyn til denne verdiskapingen. Rapporten tar også for seg arealbruks- og målkonflikter som kan oppstå når utmarka tas i bruk.
Sammendrag
Denne rapporten beskriver forekomst og utvikling av innmarksbeite, beitedyr og beite i ulvesonen i Oslo, Akershus og Østfold og analyserer sammenhenger mellom beite og naturverdier. Rapporten er utarbeidet på oppdrag av Fylkesmannen i Oslo og Viken.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Jæren er en av de mest konsentrerte jordbruksregionene i landet. Samtidig opplever regionen sterk vekst i industri og folketall. Regionen har som følge av dette stått for den største nedbygginga av jordbruksareal de siste ti åra. Det er samtidig vanskelig å finne alternativer som kan kompensere for nedbygging av jordbruksareal. Rapporten gir en oversikt over jordbruksareal og dyrkbar jord i planområdet, og kvaliteter ved jordbrukets ressursgrunnlag i regionen. Rapporten gir også en oversikt over bruk av jordbruksarealene, omdisponering og nedbygging av jordbruksareal i regionen, og mulige kompenserende tiltak knyttet til dette.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Rapporten gir en oversikt over hvordan vi kan beregne arealtall og gjøre tilgjengelig kart over jordbruksareal som kan være ute av drift. NIBIO har her brukt registerdata og kart over landets arealressurser til å beregne hvor mye av landets kartlagte jordbruksareal som ikke inngår i søknader om produksjonstilskudd i 2018. Undersøkelsen viste at nærmere 1500 kvadratkilometer, som utgjør 13 prosent av landets jordbruksareal, kan være ute av drift. Det virkelige tallet er nok noe lavere.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
NIBIO utfører kartlegging av jordsmonn på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet. Kartleggingen inngår i et langsiktig nasjonalt program som tar sikte på å dekke alt fulldyrka og overflatedyrka areal. Per 2017 er om lag 60 prosent av Norges jordbruksareal jordsmonnkartlagt. Formålet med jordsmonnkartlegging er å utarbeide stedfestet dokumentasjon av jordas egenskaper som skal gi grunnlag for kunnskapsbaserte beslutninger innen agronomi og arealplanlegging. Jordsmonnskartlegging er også viktig for risikovurderinger knyttet til eventuelle miljøbelastninger innen landbruket.......
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Nibio og SSB har gjennom tidligere undersøkelser vist at ti prosent av landets store utmarkseiendommer mangler eiendomsgrenser og eier i det nasjonale eiendomsregisteret. Til sammen utgjør disse eiendommene rundt en femdel av Norges landareal. Tall fra Kartverket viser at fundamentale opplysninger som gårds- og bruksnummer mangler for om lag 3,5 prosent av landets 2,6 millioner eiendomsteiger i form av grunneiendommer og festegrunn.
Sammendrag
Dette pilotprosjektet har sett på hvilke kartdata som kan være relevante for å kartlegge konflikter ved reinkalving i tid og rom og benytte denne kunnskapen for å redusere kalvetap. Det er gjort en vurdering av hvilke data som finnes og hva de gir av relevant informasjon. Vi har også vurdert tilgjengelighet, geografisk dekning, teknisk format, kvalitet og rettigheter til bruk av dataene. Per i dag finnes ikke alle datakildene som er nødvendige for å lage risikomodeller for kalvetap eller gode kartapplikasjoner til bruk for å forebygge slike tap. Vi ser imidlertid muligheter for å utvikle konflikthåndteringsverktøy basert på eksisterende data. Slike verktøy kan sammenstille ulike kartkilder og dermed påvise eller forklare potensielle konflikter i tid og rom. Bruk av sporingsdata i denne sammenheng vil kreve metodeutvikling og tilrettelegging, samt avklaring av rettigheter til, og standardisering av, data. Ved tilgang til sanntidsdata kan det også utvikles verktøy som kan varsle konflikter ved reinkalving. Uten tilgang til sanntidsdata vil det kun være mulig å utvikle konflikthåndteringsverktøy for analyser av situasjoner og årsaker i ettertid.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Manglende registrering av eiere utgjør en vesentlig barriere for omsetning og næringsutvikling på utmarkseiendommer.
Sammendrag
Rapporten er den fjerde i rekken med opplysninger om eiendommer over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret. Rundt 96 prosent av arealet i undersøkelsen er utmark i form av uproduktiv skog, myr, åpen fastmark, vann og snø/is. Denne rapporten gjør rede for eieropplysninger i Matrikkelen for disse eiendommer. Rapporten viser at det er store mangler som kan utgjøre vesentlige hindre for næringsutvikling og forvaltning av utmarksressursene.
Sammendrag
Dette er den fjerde rapporten i rekken med opplysninger om eiendomsteiger over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret. Her gjør vi rede for registrerte kulturminner på eiendomsteigene i utvalget og viser at mange av kulturminnene forekommer på eiendomsteiger uten opplysninger om hjemmelshaver og eiendomsgrenser. Dette utgjør et vesentlig hinder for vern av kulturminnene, samt forvaltning og utvikling av eiendomsteigene i tiden fremover.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Delrapport 3 fra arbeidet med utvikling av et grunnlag for statistikk for eiendommer med utmark, utført på oppdrag fra Landbruks- og matdepartementet og i samarbeid med SSB. Rapporten tar for seg de 5 400 eiendommene og enkeltteigene over 1000 dekar uten tilknytning til Landbruksregisteret fra rapport 2, og gir noen indikatorer på nåværende bruk og potensial for fremtidig bruk. Her har vi valgt å bruke offentlige landsdekkende kartdata om bebyggelse, kraftanlegg, beitebruk for husdyr og rein, tilgjengelighet til vei og vernebestemmelser.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Dette er en oversikt over fulldyrka jord og dyrkbar jord som finnes i landets fylker og kommuner ut fra det mest detaljerte kartgrunnlag for arealressurser i Norge. Alle arealtall er oppgitt i dekar. Fulldyrka jord er areal dyrket til vanlig pløyedybde og som kan brukes til åkervekster eller til eng som kan fornyes ved pløying. Dyrkbar jord er arealer som ved oppdyrking kan settes i stand til holde krav til fulldyrka jord og som holder kravene til klima og jordkvalitet for plantedyrking. Definisjoner og arealtall er hentet fra datasettene FKB-AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000) og Dyrkbar jord. I denne ressursoversikten er det brukt årsversjon 2013 av datasettet AR5. Den inneholder AR5 slik datasettet lå i den sentrale basen per 31.12.2013. Dyrkbar jord ble etablert i 2013. Kartgrunnlaget er oppdatert med AR5 - årsversjon 2013. I årsversjon 2013 av FKB-AR5 er det kartlagt 11 283 km2 jordbruksareal, hvorav 8734 km2 er fulldyrka jord. I årsversjon 2013 av Dyrkbar jord er det kartlagt 13 037 km2 dyrkbar jord. Denne arealreserven fordeler seg på henholdsvis 63 km2 overflatedyrka jord, 497 km2 innmarksbeite, 7017 km2 skog, 4179 km2 myr og 1106 km2 åpen fastmark.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Utmark dekker drøyt 72 prosent av landarealet i Norge. Med dette mener vi snaumark, myr, uproduktv skog, vann og breer. Bare 77 prosent av utmarksarealene tilhører eiendom med klart definert eier.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Utmarksareal utgjør nesten 96 prosent av arealene på eiendomsteiger over 1000 dekar som ikke kan kobles direkte til landbruksdrift. Bare 20 prosent tilhører eiendom med klart definert eier.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Ved utgangen av 2013 er 8 734 km2 kartlagt som fulldyrka jord og 13 037 km2 kartlagt som dyrkbar jord i Norge. Dette utgjør henholdsvis 2,9 og 4,3 prosent av landarealet. En fullstendig oversikt er tilgjengelig på fylkes- og kommunenivå i Ressursoversikt 02/2014 fra Skog og landskap.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
GeoForum i Oslo og Akershus arrangerte sin årlige fagdag den 10. november. Temaet denne gang var kvalitetsheving i matrikkelen med fokus på brukerbehov, gjeldende regelverk og rammebetingelsene i kommunene for føring og retting av registeret.
Sammendrag
Den første rapporten i denne serien ga en landsdekkende oversikt over alle eiendommer og enkeltteiger som er større enn 5 dekar. Rapporten viste at det finnes 372 000 slike enheter fordelt på 311,7 millioner dekar. Dette utgjør 96 prosent av Norges landareal. Formålet med denne rapporten er å lage en oversikt over eiendommer og enkeltteiger større enn 1000 dekar som ikke er registrert i Landbruksregisteret. Det foreligger ganske mye informasjon om eiendommene i Landbruksregisteret. Med denne rapporten får man også en bedre oversikt over de enhetene som ikke er registrert der. Datagrunnlaget viser at det finnes 5 400 slike eiendommer og enkeltteiger i Norge og at disse har et samlet areal på 58,2 millioner dekar, hvorav nesten 96 prosent er utmarksareal i form av snaumark, myr, uproduktiv skog, vann eller breer. Hovedtyngden av eiendommene og enkeltteigene og hovedtyngden av arealet finnes på Vestlandet (Hordaland og Sogn og Fjordane) og i Nord-Norge (Nordland og Troms)....
Sammendrag
Norge har 5413 eiendommer over 1000 dekar som ikke står i Landbruksregisteret. Dette tilsvarer en femtedel av Norges landareal.
Sammendrag
Norge har i alt 5413 eiendomsteiger over 1000 dekar som ikke er i Landbruksregisteret. Dette utgjør et areal på over 58 millioner dekar, nær en femtedel av Norges landareal. 70 prosent av disse eiendomsteigene, og 80 prosent av arealet, mangler klart definert eier eller eiendomsgrenser i matrikkelen.
Forfattere
Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
I 2012 har Skog og landskap modernisert karttjenesten Gårdskart på Internett. Karttjenesten gir landbruksforvaltningen og de næringsdrivende i jord- og skogbruk oppdaterte kart og arealtall over landbrukseiendommer. Gårdskart på Internett er et viktig bidrag til modernisering av offentlig sektor gjennom å gi forvaltningen og næringen i jord- og skogbruk enkel tilgang til kart, arealtall og analysefunksjoner over internett. Den nye versjonen er en brukervennlig karttjeneste som legger forholdene til rette for videre utvikling i landbruksnæringen.
Forfattere
Wendy Fjellstad Wenche Dramstad Oskar Puschmann Gunnar Engan Jogeir N. Stokland Wenche Helliksen May-Liss Bøe Sollund Geir-Harald Strand Henrik Forsberg MathiesenSammendrag
Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga i 1998 NIJOS ioppdrag å utvikle og drive et nasjonalt program for tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap ved hjelp av utvalgskartlegging. NIJOS har gitt programmet arbeidstittelen 3Q (De uthevede bokstavene i navnet Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap gir oss forkortelsen treku eller 3Q). Programmet skal fremstille landsdekkende indikatorer for tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap innenfor interesseområdene arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Intensjonen bak overvåkingsprogrammet er å skaffe en kontinuerlig oversikt over utviklingen i jordbrukets kulturlandskap som følge av endringer i jordbruket spesielt og arealbruk generelt. Informasjon fra overvåkingsprogrammet skal legges til grunn for jordbruksforhandlingene og utforming av en regional og nasjonal bærekraftig jordbrukspolitikk. Informasjonen skal også brukes som et ledd i Norges rapportering om landbruk til internasjonale organisasjoner som EU, OECD og FN. Overvåkingen av jordbrukets kulturlandskap skjer gjennom årlig flyfotografering, feltkontroll, registerkoblinger, statistiske analyser og rapportering. Parallelt med denne databehandlingen foregår utviklingsarbeider for å styrke den vitenskapelige kvaliteten og den økonomiske effektiviteten i arbeidet. Programmet registrerer tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap gjennom kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Hvert år gjennomføres fylkesvis kartlegging, analyser og rapportering. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
