NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Jordbær er en viktig hagebruksvekst i Norge, med et årlig behov i størrelsesorden 6–8 millioner småplanter for å dekke etterspørselen etter plantemateriale. En stor andel av plantene importeres fra andre europeiske land, noe som øker risikoen for introduksjon av planteskadegjørere, inkludert virus og deres bladlusvektorer. Denne rapporten presenterer resultater fra overvåkings‑ og kartleggingsprogram (OK‑program) gjennomført i 2025, med mål om å kartlegge forekomst av utvalgte virus i jordbær samt hovedvektoren for flere av dem, liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii). Både virusene og liten jordbærbladlus er regulerte skadegjørere i Norge. Totalt 130 bladprøver fra kommersiell planteproduksjon og bærproduksjon i veksthus og på friland ble analysert for jordbær-bladgulningvirus (strawberry mild yellow edge virus, SMYEV), jordbær-bladkrøllevirus (strawberry crinkle virus, SCV), jordbær-mildmosaikkvirus (strawberry mottle virus, SMoV) og jordbær-nervebåndvirus (strawberry vein banding virus, SVBV) ved bruk av multiplex RT‑qPCR. Ni prøver var positive for ett eller flere virus. SCV var det hyppigst påviste viruset og ble funnet i åtte prøver fordelt på flere regioner, sorter og opprinnelsesland. SMYEV ble påvist i tre prøver, mens SMoV for første gang ble påvist i Norge i én prøve, i kombinasjon med SCV og SMYEV. SVBV ble ikke påvist. Flere av virusfunnene ble gjort i nyplantet materiale fra 2025, noe som indikerer at virus sannsynligvis følger med importerte morplanter. Ingen av de virusinfiserte plantene viste tydelige symptomer i felt. I feltene undersøkt for virus ble til sammen 89 prøver, tilsvarende 8 900 blader, tatt ut for leting etter liten jordbærbladlus. Arten ble imidlertid ikke påvist i noen av prøvene, noe som samsvarer med tidligere kartlegginger fra 2017 og 2018. Dette indikerer at liten jordbærbladlus ikke er etablert eller vanlig i norske jordbærfelt, selv om arten i 2024 ble påvist på importerte planter i et veksthus. I felt der virus ble påvist, ble det funnet fire andre bladlusarter: potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae), grønnflekket veksthusbladlus (Aulacorthum solani), løkbladlus (M. ascalonicus) og ferskenbladlus (Myzus persicae), men det var ingen overlapp mellom påvist virus og tilstedeværelse av kjente vektorer for det aktuelle viruset i samme felt. Resultatene viser at flere jordbærvirus forekommer sporadisk i Norge, hovedsakelig knyttet til importert plantemateriale, mens liten jordbærbladlus fortsatt ikke er påvist etablert i felt. Kartleggingen understreker betydningen av fortsatt overvåking, bruk av sertifisert virusfritt plantemateriale og tidlig påvisning for å opprettholde god plantehelsestatus i norsk jordbærproduksjon og redusere risikoen for videre spredning av alvorlige skadegjørere.
Sammendrag
Rapporten er bestilt av Vannområde Haldenvassdraget og oppdraget var å tallfeste ulike prosesser i kantsoner langs vassdrag, med fokus på hvordan de endrer seg avhengig av om det er trær eller gras langs med kantene. Talllfestingen er basert på en litteraturgjennomgang, og rapporten har tabeller med kvantifiserte beregninger av vann- og næringsopptak i vegetasjon, renseeffekt i kantsoner, kanterosjonsrater, og vanntemperatur. Rapporten har også illustrasjoner som beskriver prosessene. Litteratur er søkt på engelsk, tysk, norsk og fransk. Kapittel 8 oppsummerer funnene.
Sammendrag
I perioden 2017–2025 har vannkvaliteten i brønnene i masselageret ved Rv. 4 Gran–Jaren vært relativ stabil, med noen tydelige endringer knyttet til kraftige nedbørsepisoder. B2 hadde markerte topper av ammonium i 2021, 2024 og 2025, mens B1 viste en mindre økning i 2025. B3 hadde forhøyet sulfat i 2024, men nivået normaliserte seg i 2025. Sulfatkonsentrasjonene i B1 og B2 har gradvis avtatt, men ligger fortsatt over terskelverdier for grunnvann. pH målt i vannprøver har hovedsakelig holdt seg mellom 7,3–8,0. Den laveste verdien for pH ble målt i B1 i 2025 etter en lengre periode med tørke og synkende grunnvannstand. B3 har hatt høyest pH. Alkaliteten har også økt noe i alle tre brønner. Urankonsentrasjoner målt i B1 og B2 har ligget over WHOs anbefalte grense på 30 μg/l, mens de i B3 har ligget under. Konsentrasjonene av tungmetallene bly, kadmium og arsen har vært lave og stabile. I brønnene oppstrøms (B05, B06) har nivåene av næringsstoffer i hovedsak vært lave, vist lave nivåer av næringsstoffer og tungmetaller, med enkelte unntak, bl.a. for nitrat i B05 i 2019–2020 og for ammonium i B06 i 2017 og 2020. Over tid har B06 vist noe avtagende ammoniumkonsentrasjoner og lavere alkalitet. I B13 har det vært konsekvent høye nivåer av ammonium og sulfat, men nikkel og sink har vært avtagende siste årene. Urankonsentrasjonene har økt noe siden 2021. Nedstrøms masselageret, i brønnene B01–B04, har det vært større variasjon. I B01 ble det registrert høye klorid- og jernkonsentrasjoner i 2023, men konsentrasjonene har avtatt i ettertid. B02 viste tydelig nedgang i nitrat etter 2022, mens flere metaller steg midlertidig i 2022. Mangan har vært forhøyet siden 2023. I B03 har det vært vedvarende høyt innhold av ammonium, og urankonsentrasjonene har vært over grenseverdi. Blant brønnene nedstrøms har B04 hatt de høyeste konsentrasjonene av uran, sulfat og sink, men det var ingen store endringer i 2025. I resipientene viste Vøyenbekken og TUN UT varierende verdier av blant annet uran, nikkel, sulfat og sink, med generelt høyere nivåer nedstrøms tunnelutløpet. Sink var i «god» tilstand ved TUN UT i 2023–2025. I Vigga var variasjonene størst i næringsstoffer; ammonium var generelt høyere oppstrøms. Tungmetallene var stort sett innenfor «god» eller «svært god» tilstand, men én oppstrømsprøve i 2025 viste økte nivåer av nikkel, sink og uran. Horgenbekken viste påvirkning både fra geologi og jordbruk, med svært høyt nitrat i 2019–2020 og gjennomgående høye nivåer av flere tungmetaller. Nortangenbekken hadde høyere nivåer av sulfat, nikkel, mangan og uran nedstrøms, med tydelige topper i 2022, 2023 og 2025. Bunndyranalysene viste stort sett god eller svært god økologisk tilstand i 2020, 2023 og 2025. Stasjonene NOR N og NOR O hadde lavere tilstand, men viste forbedring i 2025, spesielt i vårprøvene. Sesongforskjeller var i hovedsak knyttet til perioder med lav vannføring.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og under rammeavtale ledet av Aas-Jakobsen Trondheim, har NIBIO undersøkt vannkvalitet fisk, bunndyr og habitatforhold i 13 bekker som kan bli berørt av bygging av ny E14 Austkil – Meråker grense. Undersøkelsene har omfattet elfiske, prøvetaking av bunndyr og alger samt bonitering av stasjoner og bekkeløp. Undersøkelsene har gitt grunnlag for å vurdere anadromt potensial, dvs. lengde bekk som blir tilgjengelig for gyting og oppvekst av sjøørret og laks ved gode kulvertløsninger under ny veg. Økologisk tilstand for hver enkelt bekk er bestemt ut fra undersøkelsene av fisk, bunndyr, begroing og vannkvalitet. Mangfold og forekomst av rødlistede vannlevende organismer er undersøkt gjennom eDNA undersøkelser for fem prioriterte lokaliteter, herunder qPCR for å avdekke forekomst av viktige arter og metastrekkoding for å avdekke mangfold av livsformer og arter. eDNA undersøkelsene er utført i samarbeid med NINAGEN og Frode Fossøy. I tillegg til bekkeundersøkelsene ble det utført befaringer på lokaliteter og strekninger der Stjørdalselva kan bli berørt av anleggsaktivitet, direkte eller indirekte. Rapporten presenterer resultatene for undersøkelsene i bekker og befaring i Stjørdalselva, med tilhørende vurderinger av verdi og mangfold samt nødvendige hensyn og tiltak under anlegg og for ferdig veg.
Sammendrag
Rotgallnematoder (Meloidogyne spp.) er en stor gruppe obligate planteparasittære nematoder som finnes over hele verden. Skadene etter rotgallnematoder forringer både kvalitet og fører til store avlingstap på verdensbasis. M. chitwoodi og M. fallax har mange vertsplanter, og er vanskelige å bekjempe dersom de etablerer seg. Derfor ansees disse artene som alvorlige planteskadegjørere, og som en trussel mot europeisk potet- og gulrotproduksjon. Både M. chitwoodi og M. fallax er påvist i Europa i begrenset omfang. Begge artene er de senere årene funnet i Sverige, og i 2023 ble M. chitwoodi påvist for første gang i Danmark. M. chitwoodi og M. fallax er ikke påvist i Norge, men det er risiko for at begge artene kan etablere seg ved en eventuell innførsel, og dermed gjøre omfattende skade i norsk potet- og gulrotproduksjon. Siden 2019 har NIBIO analysert 2334 prøver av mat- og industripotet, derav 310 prøver i 2025. I 2019 ble det i tillegg tatt ut 70 prøver fra settepotetproduksjon. Det er ikke påvist M. chitwoodi og M. fallax i prøvene som er tatt ut i perioden 2019-2025. Resultatene fra kartleggingen i Norge i perioden 2019-2025 for Meloidogyne fallax og Meloidogyne chitwoodi iht. ISPM 8 er å anse som «absent, pest not recorded».
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over resultater fra overvåking av bekker, elver og innsjøer i Vannområde Morsa i perioden 1. november 2024 – 31. oktober 2025. Resultatene inkluderer oversikt over konsentrasjoner av næringsstoffer og suspendert sediment, samt tarmbakterier i elver og bekker, og klorofyll og algetellinger i innsjøer.
Sammendrag
Dette overvåkings- og kartleggingsprogrammet er finansiert av Mattilsynet og arbeidet er utført av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og Mattilsynet. Formålet er å så tidlig som mulig oppdage fremmede og skadelige trelevende insektarter som måtte ankomme Norge. Beredskapsdelen av prosjektet inkluderer et lett tilgjengelig lager av feller og kjemiske lokkemidler til bruk dersom utvalgte karanteneskadegjørere skulle bli oppdaget. De ulike lokkemidlene som brukes i prosjektet tiltrekker seg biller i slektene Anoplophora og Agrilus, samt flere andre bark- og trelevende insektarter på EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) sine lister over karanteneskadegjørere. Sommeren 2025 ble fire lokkemidler testet i feller ved bruk av en fangstmetodikk etablert i 2021. Fellene var utplassert i skogområder nær åtte ulike virksomheter som var vurdert av Mattilsynet å ha forhøyet risiko for å introdusere fremmede arter. Totalt ble det fanget 5 616 trelevende insekter. Det ble ikke fanget noen karanteneskadegjørere.
Sammendrag
Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2015. Den gir en beskrivelse av naturtypen, brukshistorie og skjøtselstiltak for kystlyngheia på Feøyan og Buøya i Dønna kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på basiskartlegging av naturtyper etter NiN2 i Åsvær landskapsvernområde i 2024. Intervju med grunneieren ble gjennomført høsten 2025. Skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig tiltak drøftet sammen med grunneieren.
Forfattere
Håvard Rønningen GraarudSammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2015-2024. Det presenteres nøkkeltall for fylker på Østlandet, Østlandet som helhet, Østlandet flatbygder og Østlandet andre bygder, etter utvalgte driftsformer. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Etter et veldig dårlig år på Østlandet i 2023 viser de fleste nøkkeltall en positiv utvikling for 2024. Generelt har Østlandet gjort det bedre enn resten av Norge. Det er spesielt kornbruk som bidrar til de gode resultatene, noe som slår spesielt ut for flatbygdene.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Flex Agri SA har NIBIO Apelsvoll utført et ett årig feltforsøk med gjødsling til potet til fritering med Flex og Yara gjødselsortiment. Feltforsøket var plassert på NIBIO Apelsvoll på Toten og ble fulgt opp gjennen sesongen med vanning og plantevern etter gode agronomiske prinsipper. Etter avsluttet behandling ble feltet høstet, og avkastningsparametre og potetens kvalitet ble analysert. Det var gode avlinger i alle ledd. Det var noe forskjeller i avmodning i riset, men ingen sikre forskjeller i avlingsmengde og avlingskvalitet mellom de ulike behandlingene.