NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I denne evalueringen er ulike tiltak for å redusere miljøbelastning, spesielt klimagassutslipp ved produksjon av vårhvete i Norge vurdert. Tiltakene er vurdert gjennom litteratursøk og beregnet ved bruk av IPCC-metodikk. Vi fant at tiltak som fremmer jordhelse har størst effekt både i miljø- og klimasammenheng. Spesielt utmerker bruk av gras som fangvekst og tilbakeføring av halm seg, med beregnede utslippsreduksjoner på henholdsvis 95 og 53 kg CO₂-ekv/daa/år. Tiltak som reduserer jordpakking, jordarbeiding og drivstoffbruk gir også utslippskutt, men i mindre omfang. Ulike tiltak for variabel og stedsspesifikk delgjødsling har lavere beregnet klimaeffekt, men kan ha større potensial ved målrettet bruk mot anaerobe soner og om metoden benyttes ved gjødsling både vår og sommer. De beregnede verdiene er veiledende og avhenger av metodiske forutsetninger.
Sammendrag
Norge har over 3000 fotallbaner, derav 1780 kunstgressbaner. Denne studien presenterer en komparativ livsløpsanalyse (LCA) av naturgress- og kunstgressbaner for breddefotball i Norge, med fokus på klimagassutslipp over en levetid på 50 år. Analysen er basert på nasjonale retningslinjer for bygging og drift av naturgress (Naturgressboka) og kunstgress (Kunstgressboka). Den omfatter bygging, drift, utskifting av komponenter og karbonlagring i jord under naturgress, mens indirekte effekter på grunn av bygninger, belysning og transport av spillere og publikum er utelatt. Resultatene viser at de kumulative utslippene fra en naturgressbane utgjør om lag 107 tonn CO₂-ekvivalenter over 50 år (0,27 kg CO₂e m⁻² år⁻¹) etter at karbonlagring i jord er tatt hensyn til, mens utslippene fra en kunstgressbane når om lag 765 tonn CO₂-ekvivalenter (1,9 kg CO₂e m⁻² år⁻¹). Gjentatt utskifting av kunstgressdekket og innfyllet dominerer utslippene fra kunstgressystemet, mens gjødsling (inklusive produksjon av gjødsel) er den viktigste utslippskilden for naturgress. I lys av tidligere LCA-studier som har funnet at naturgressbaner har høyere karbonutslipp enn kunstgressbaner, viser våre funn hvor stor betydning valg av tidshorisont, land og kontekst (for eksempel kommunale baner versus profesjonelle fotballanlegg) har for sammenligninger av livsløpsutslipp fra naturgress og kunstgress.
Sammendrag
På 1900-tallet, og spesielt etter 1945, var det omfattende skogreising i Nord-Norge. Gran (Picea abies) var det mest vanlige treslaget å plante, men det ble også plantet andre arter, deriblant sitkagran (Picea sitchensis) og lutzgran (Picea x lutzii). Det er begrenset med undersøkelser av trelast av gran fra Nord-Norge, men en undersøkelse på 1980-tallet viste at trelasten hadde relativt svake styrkeegenskaper. Studier fra andre områder i Norge har vist at styrke og stivhet til konstruksjonsvirke blir bedre når trærne har høyere alder, og i dette prosjektet har vi studert trelast fra eldre bestand av gran i nord. I tillegg er det gjennomført en begrenset undersøkelse av trelast av lutzgran. Trelast av norsk gran ble samlet inn fra fire steder i Troms, fire steder i Salten og fire steder på Helgeland, og visuelt styrkesortert etter NS-INSTA 142 før densitet, e-modul og bøyefasthet ble testet i henhold til NS-EN 408. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført på trelast av lutzgran samlet inn fra tre steder i Lofoten og Vesterålen. Resultatene viste at gran fra Nord-Norge har høyere gjennomsnittlig densitet, e-modul og bøyefasthet enn det som ble funnet av Nagoda i 1985, og forskjellene er størst i Troms og Salten. Dette skyldes trolig at trærne i denne undersøkelsen er eldre, med mindre andel ungdomsved og smalere årringer, noe som gir høyere densitet og bedre mekaniske egenskaper. Sammenlignet med Sør-Norge er likevel gjennomsnittsverdiene lavere, noe som kan forklares med lavere temperatursum og dermed lavere densitet i nord. E-modul og bøyefasthet er positivt korrelert med densitet. Størst andel trelast havnet i sorteringsklasse T2 (51,1 %), mens T1 og T3 utgjorde henholdsvis 25,1 % og 21,8 %. Dette skiller resultatene fra studien til Nagoda, hvor det var en større andel i beste sorteringsklasse. Sorteringsutfallet er i stor grad avhengig av valg av prøvemateriale, og det er usikkert hvor representative materialene er for områdene. Gran sortert til T1 oppfyller kravene til fasthetsklasse C18. T2 eller T2 og bedre oppfyller kravene til C24. T3 oppfyller kravene til e-modul og bøyefasthet til C30, men ikke alltid kravet til densitet. Lutzgran hadde lavere gjennomsnittlig densitet enn gran fra Troms og Salten, men tilsvarende e-modul og bøyefasthet. Dette tyder på at lutzgran kan oppnå samme mekaniske egenskaper som gran, selv med raskere tilvekst og lavere densitet. Sorteringsutfallet for lutzgran viste høyere andel T1, lavere andel T3, og omtrent lik andel T2 sammenlignet med gran. Likevel oppnås tilsvarende mekaniske egenskaper, og Lutzgran sortert etter NS-INSTA-142 ser ut til å oppfylle kravene til fasthetsklassene som gjelder for sitkagran. Resultatene viste at sorteringsklasse T1 oppfyller kravene til C18 og sorteringsklasse T2 eller T2 og bedre oppfyller kravene til C24. Uttaket av lutzgran er begrenset til tre bestand i Lofoten og Vesterålen, og det bør testes trelast fra flere steder for å få et mer representativt materiale.
Sammendrag
Dødsårsaker hos lam i fire tapsutsatte sauebesetninger i Sørfjella beiteområde i Verdal kommune er kartlagt. Av 403 lam instrumenterte med Telesporsendere med dødsvarslerfunksjon ble 17 lam tapt på utmarksbeite (4,2 %). Fire av disse ble dokumentert eller antatt drept av freda rovvilt (ett til gaupe, ett til jerv, ett til kongeørn, ett til freda rovvilt), tre døde av sjukdom og to omkom i ulykke. De resterende åtte lammene hadde ukjent dødsårsak, hvorav sju fikk status ukjent, usikker av Statens naturoppsyn. For disse kan ikke rovvilt utelukkes. Vi er ikke fornøyde med dokumentasjonsgraden for gjenfunnede kadavre. Beiteområdets beskaffenhet (vanskelig tilgjengelig) må ta hovedskylden for dette.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Rapporten gir oversikt over miljøanalyser for ORIGO Skibotn sitt deponi og komposteringsanlegg. Temperaturovervåking av kompostrankene fungerer når de har oppnådd hygieniseringstemperatur i 4 uker og sikrer kontrollen av de aktive rankene på fase 1 når de bør vendes og flyttes til fase 2. Analyser på blandprøve av ferdigsiktet kompost er analysert i 2025. Komposten blir benyttet inne på anlegget. Det blir fortsatt registrert dager med lukt, og nytt fra 2025 er ekstra registreringer i sentrum av Skibotn (Sone 1) som blir sammenstilt med Sone 3 i utkanten. En reduksjon av totalt antall dager med registrert lukt i Sone 3 fra 30 i 2024 til 24 dager i 2025 er observert. Sone 1 i sentrum av Skibotn har totalt 14 registreringer. Analyser av sigevann fra deponi og kompostaktiviteten samt vann fra sedimenteringsdam og grunnvann fra miljøbrønner er vurdert i 2025. Tidligere økning i konsentrasjoner, næringsstoffer og organisk materiale i sigevann fra deponi og kompostering renset i rensebasseng før 2 sedimenteringsdammer, viser en reduksjon i 2025. Vannanalyser etter infiltrasjon målt i grunnvann ved nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt reduksjon i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. PFAS22 ble påvist i deponisigevannet (3,3 μg/l). Spor av fluororganiske forbindelser ble også observert i sedimenteringsdam og miljøbrønn 3, men i lavere konsentrasjoner (0,7 og < 0,4 μg/l). Analyser av overflatevann oppstrøms og nedstrøms anlegget viste ingen tegn til forurensning. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.
Sammendrag
Rapporten foreslår en plan for utplanting og oppfølging av in vitro (asymbiotisk) oppformerte individer av de truede orkidéartene søstermarihand (Dactylorhiza sambucina) og honningblom (Herminium monorchis) i Norge. Den sammenfatter kunnskap om artenes spredning og genetikk, forvalting av og erfaringer med utplanting av truede orkidéarter internasjonalt, samt vurderinger av aktuelle mottakslokaliteter i Norge. Med utgangspunkt i nasjonale og internasjonale retningslinjer presenteres anbefalte strategier for bevaringsutsetting og videre oppfølging. Siden 2019 har NIBIO Landvik, med støtte fra Miljødirektoratet og i samarbeid med orkidéekspert Svante Malmgren (Sverige), drevet in vitro-oppformering av planter for utplanting.
Forfattere
Stian DalbakkSammendrag
Omsetningsstatistikk for mineralgjødsel i landbruket 2024/25.
Forfattere
Valborg Kvakkestad Kristian Olai Berg Annbjørg Kristoffersen Einar Strand Simen Wilsher-LohreSammendrag
Formålet med rapporten har vært å undersøke hvordan kornprodusenter vurderer fordeler og ulemper med å produsere høsthvete for mat og fôr og å undersøke andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete. Kornprodusentenes vurderinger ble undersøkt ved å gjennomføre en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av høsthvetedyrkere. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at siste tre år (2020-2023) hadde 46 prosent planlagt hele høsthvetearealet for å oppnå matkvalitet, mens 23 prosent hadde planlagt hele arealet for å produsere fôrhvete. De resterende hadde planlagt for begge deler. Høsthveteprodusentene vurderte at behovet for å gjøre ting til rett tid og at nitrogen gjødsling og arbeidsinnsatsen per deker er noe høyere ved å sikte mot matkorn for høsthvete. Lønnsomheten (uten arbeidsinnsats) ved å dyrke høsthvete for å oppnå matkvalitet ble vurdert som høyere enn ved å dyrke til fôr av 64 prosent av respondentene. 23 prosent vurderte det som omtrent likt og 13 prosent vurderte at lønnsomheten var bedre ved å dyrke til fôr. Andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete ble beregnet ved å sammenstille data for leveranser av høsthvetematsorter fra kornprodusenter til kornkjøper. I perioden 2014-2022 har 70 % av leveransene blitt klassifisert som mathvete. Regionale forskjeller var tydelige, med høyest andel mathvete i Ytre Østfold og lavest i Hedmark/Oppland (eksklusive Hedmarken og Østre Toten). I samme periode tilfredsstilte 75 % av leveransene proteinkravet, 97 % falltallskravet og 95 % kravet til hektolitervekt. For lavt proteininnhold har vært hovedårsak til nedklassifisering i alle regioner, med unntak av Trøndelag hvor lavt falltall var like viktig som lavt protein. Det var særlig i 2014 og 2015 at protein var en stor utfordring for å oppnå matkvalitet.
Sammendrag
Nord-Norge har svært gode beiteressurser og en stor uutnyttet beitekapasitet, men store utfordringer med nedgang i antall beitedyr og utmarksbeitebønder. Manglende rekruttering, motivasjon og økonomiske utfordringer er pekt på som årsaker til nedgangen. Teknologi som sporingsbjeller, virtuelle gjerder og droner er verktøy som utmarksbeitebonden kan ha stor nytte av/Northern Norway has high quality grazing resources and large, unused grazing capacity, yet faces major challenges due to a decline in the number of grazing animals and rangeland farmers. Lack of recruitment, motivation, and economic difficulties have been identified as reasons for this decline. Technologies such as tracking collars, virtual fencing, and drones are tools that can be highly beneficial for rangeland farmers.
Sammendrag
Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut tre ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2025 var det kandidatsorter av artene engsvingel/raisvingel, Westerwoldsk raigras og Italiensk raigras som var ferdig testet. I alt seks sorter var ferdig testet, hvor en sort av engsvingel, en av raisvingel, en av Italiensk raigras og en av Westerwoldsk raigras ble anbefalt godkjent.