NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Rapporten dokumenterer innsamlede data fra overvåkingsprogrammet 3Q for Norge. Det er samlet inn data om jordbruksareal i drift, og hvilke arealtyper som ligger rundt jordbruksarealet i en 100 meter bred buffersone. Rapporten presenterer også arealendringer. Videre er det rapportert forekomst og endringer av ulike elementer i jordbrukslandskapet. Dette er elementer som kan ha betydning for biologisk mangfold, tilgjengelighet og muligheten for effektiv bruk av arealene. Blant annet beregnes jordstykkestørrelse og endringer i jordstykkestørrelse. Eksempler på elementer som registreres er trerekker langs vei, åkerholmer, stier og dammer, men det registreres også bygninger og høyspentmaster innen jordbruksarealet og i området rundt jordbruksarealet.

Sammendrag

Revidering av skjøtselsplanen for Kjelen i Rana kommune er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervju med brukeren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.

Sammendrag

Rapporten gir en beskrivelse av kystlyngheilokaliteten på Segeløya i Alstahaug kommune. Deler av lokaliteten har blitt svidd i flere år og hele arealet har blitt beitet av gammelnorsk sau (GNS) om sommeren/høsten i mange år. Skjøtselsplanen tar utgangspunktet i nåværende drift. Anbefalte skjøtselstiltak er beite med sau og sviing.

Sammendrag

Skjøtselsplanen for slåttemarksareal på Ulvøya i Hadsel kommune er utført på oppdrag av Fylkesmannen i Nordland. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for skjøtsel av den trua naturtypen slåttemark. Den baserer seg på feltbefaring og intervjuer med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.

Sammendrag

Nibio Ullensvang har i perioden 2008-2017 gjennomført rettleiingsprøving av samla 20 eplesortar og -seleksjonar. Føremålet var å skaffa norske fruktdyrkarar sortar som gjev stor avling med kvalitetsfrukt og er tilpassa det norske klimaet. Sortane vart poda på den svaktveksande grunnstamma M9. Pomologiske karakterar og fruktkvalitet vart vurderte og detaljert informasjon om dei ulike sortane er gjeve i denne rapporten. Sortane Rubinstep, Your Choice og Aroma ‘Fagravoll’ vert tilrådde til kommersiell fruktdyrking. Sorten Blyberg er tilrådd for småhagebruket medan sortane Lotos og Wellant bør prøvast vidare. På grunn av svak fruktkvalitet og sein modning er fylgjande sortar og utval ikkje tilrådde for dyrking under norske tilhøve: L II 3/05-09, Sonja, L II 1/08-09, NA 42-51, MA982 06059, Ritt Bjerregaard, Dalili Ambassy, Initial, Gala Must, Topas, Greenstar og Kanzi.

Sammendrag

Fylkesmennene i Rogaland og Vestfold-Telemark har gått sammen med gartnerlagene om et prosjekt for å se på tiltak mot avrenning av næringsstoff fra veksthus. I prosjektet er ulike investeringsbehov og driftskostnader for anlegg for oppsamling og resirkulering av overskuddsvann ved veksthusproduksjon av tomat og agurk utredet. Investering i anlegg for oppsamling og resirkulering av overskuddsvann ved veksthusproduksjon er et tiltak som vil redusere avrenning av næringsstoff fra veksthus. I dette prosjektet er det sett på investeringsbehov og driftskostnader ved å investere i oppsamling- og resirkuleringsanlegg ved veksthusproduksjon av tomat og agurk....

Til dokument

Sammendrag

Formålet med dette arbeidet var å kvantifisere effekter av ulike driftsvalg i dyrking, høsting,konservering og utfôring av grovfôr på totale fôrkostnader i de grovfôrbaserte driftsformene melkeproduksjon på storfe, kombinert melke- og kjøttproduksjon på storfe, spesialisert kjøttproduksjon på storfe og sauehold. Har. Vi brukte en modifisert versjon av analysemodellen ‘Grovfôrøkonomi’ som verktøy. De økonomiske beregningene er gjennomført innenfor scenarioanalyser som representerer bestemte kombinasjoner av de biologiske, agronomiske, tekniske, og økonomiske produksjonsfaktorene innenfor en driftsform. For hver driftsform har vi konstruert et eksempelbruk med standardverdier for de ulike produksjonsfaktorene, som danner grunnlaget for sammenligningen av de økonomiske effektene av de ulike faktorkombinasjonene eller scenariene. Scenarioanalysene omfatter verdikjeden i produksjonen av konservert grovfôr fra jordet (dyrking, høsting og konservering) til fôrbrettet (fôring)…..

Til dokument

Sammendrag

Grense Jakobselv ble undersøkt fra Lasarudskulpen og oppstrøms til grensemerke 312 høsten 2020 for forekomster av elvemusling. Det ble registrert 470 elvemusling like ovenfor Larauskulpen på et begrenset område. Ingen elvemuslinger ble funnet videre oppover elva. Tellingen er ikke utfyldende for bestanden på norsk side, til det er det nødvendig at grensen åpnes i området. Gjennom vannet ble det også observert mange muslinger på russisk territorium. Det ble også påvist små muslinger som ble påvist, imidlertid utgjør andelen fra 50 mm og mindre omtrent 10 % av bestanden, så reproduksjonen er svak. Det ble observert svært få vertsfisk under undersøkelsen.

Sammendrag

Nivået av stor granbarkbille i Sør-Norge er nå 49 % av hva det var ved slutten av barkbilleutbruddet på 1970-tallet. De fleste fylkene eller delfylkene har en økning i fangstene av stor granbarkbille per felle fra 2019 til 2020, mens det er en nedgang i Vestfold, Nordland og Aust-Agder. Ved slutten av utbruddet på 1970-tallet hadde Vestfold og Telemark rundt 25 000 biller per felle, men i 2020 er det ingen fylker eller delfylker som overstiger 10 000 biller per felle. Den boreonemorale vegetasjonssonen, som inkluderer fylkene rundt Oslofjorden, har mest tørke- og barkbilleskader. Skadene og billeøkningene i enkelte lokaliteter i disse fylkene er trolig en forsinket effekt av tørkesommeren 2018, og det er særlig lokaliteter med berggrunn som disponer for tørke som er utsatt. Kjølig vær i mai bidro til at billeflukt og angrep ble mer konsentrert under varmeperioden i juni. I den boreale sonen, som omfatter barskogsdominerte skoger i innlandet av Østlandet, samt Trøndelag og Helgeland, er det lite eller ingen tørke- og barkbilleskader i 2020.

Sammendrag

Det ble under befaring i juni 2020 observert ingen synlige åpne områder i toppdekket hvor evt. gass lekker ut. Ingen sulfid lukt som tegn på deponigass lekkasje ble påvist. Vegetasjonen hadde etablert seg enda mer tydedelig sammenlignet med høsten 2018 og sommeren 2019, etter at det ble lagt på ekstra vekstlag av kompost på utsatte steder i kantsonen. Det ble ikke påvist nye døde trær på deponiet i 2020, og de få busker og trær som har etablert seg ute på deponioverflaten er grønne å friske, som gjenspeiler et godt toppdekke og som ikke gir utslipp av deponigass. Gassmålinger ble ikke foretatt i kantsonen mot skogen ved befaring i 2020. I stedet ble det tatt en rekke bilder for å vise revegetering i kantsonen. Rik gress- og blomsterrik vegetasjon er fortsatt etablert på deponioverflaten i både gammel og ny del. Flere av de rødlistede sommerfuglen fløy i større antall i varmeperioden juni 2020. Sistnevnte observasjoner er godt å se. Nye områder som ikke lider av igjengroing gir gode forhold for flere insekter.