NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Fire ulike saltvassbaserte fiskeslam frå matfisk blei testa som gjødsel til eittårig raigras i eit potteforsøk i veksthus, og samanlikna med behandling utan gjødsel og planter tilførd mineralgjødsel. Alle typar slam vart doserte i ei mengde tilsvarande 3 kg fosfor/dekar. Gjødseleffekten til fosfor i fiskeslam var kring 45 % sammenliga med fosfor i mineralgjødsel for tre av fiskeslamslaga og 26 % for det fjerde. Fosforeffekten til fiskeslam var sannsynlegvis negativt påvirka av uønska høgt pH i jorblandinga brukt i forsøket. Nitrogen-effekten av fiskeslammet er estimert til å vera fråverande eller negativ. Bruk av fiskeslam gav ikkje problem med uynskte sporstoff inkludert salt eller andre giftige grunnstoff. Det er sannsynleg at me bør sjå på slammet som ei råvare til vidare foredling snarare enn eit fullt ferdig gjødselprodukt.
Sammendrag
ASO er Norges første nasjonale, arealrepresentative overvåking av semi-naturlig eng, en truet naturtype med stort artsmangfold. I perioden 2021–2025 ble 713 enger registrert over hele landet. Estimert areal av seminaturlig eng er 2 200–4 500 km² (0,7–1,5 % av Norges landareal), betydelig mer enn tidligere kartlagt. 40 % av engene er intakte, men majoriteten er ikke i bruk og i ferd med å gro igjen. Problemarter og fremmede arter utgjør viktige påvirkningfaktorer, og 32 % av engene har fremmedartsinnslag. Artsmangfoldet er størst i slåttemark og naturbeitemark, og 35 rødlistede arter ble funnet. Rapporten gir anbefalinger for videre overvåking, inkludert justering av metoder, bedre datalagring og overgang til NiN 3.0. ASO gir viktig kunnskap for forvaltning og bevaring av semi-naturlig eng og dens artsmangfold i Norge.
Sammendrag
This report presents results from apple cultivar testing at NIBIO Ullensvang during 2016–2024. In total, 23 cultivars and advanced selections were evaluated for flowering, harvest time, yield, tree efficiency, fruit quality, and potential storage performance. Clear differences were found among cultivars in productivity and market suitability. ‘Fonn’ and ‘Jonagold Decosta Robijn’ were the most promising cultivars, combining high and stable yields, good fruit quality, and attractive fruit size. Both of them can be recommended for further commercial testing in a wide scale. Cultivar ‘Santana’ showed value as a niche cultivar because of its stable yield, scab resistance, and suitability for low-allergen and organic production, although its relatively high acidity reduced taste scores. Small fruited cultivar ‘Early Crunch’ produces very tasteful fruits and may have potential in the snack-apple segment.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer resultater fra prosjektet ‘RobustRubus’, der det ble undersøkt hvordan temperatur, daglengde og samspillet mellom disse påvirker vegetativ vekst, vekstavslutning, blomsterknoppdanning og kvile i bjørnebær. Forsøkene inkluderte både ettårige og toårige sorter under kontrollerte og naturlige klimaforhold, samt studier av sortenes kjølekrav for å bryte vinterkvile. Resultatene viser betydelige sortsforskjeller, spesielt i blomstringsrespons, kjølekrav og kviledybde. For toårige sorter er høy temperatur viktigere enn korte dager for blomsterdanning, mens klimafaktorer synes å ha mindre betydning for blomsterdanning hos ettårige sorter. Sortstesting i plasttunnel viste at flere sorter er aktuelle for norsk produksjon, med variasjon i avling, bærkvalitet og smak. Riktig sortsvalg og et tilpasset dyrkingssystem er avgjørende for å lykkes med bjørnebærproduksjon med langskudd i Norge. Rapporten gir ny kunnskap som kan bidra til en mer robust og bærekraftig produksjon, og styrking av norsk grøntsektors konkurransekraft.
Sammendrag
NIBIO, avdeling Fôr og husdyr og avdeling Arealundersøkingar, har utført ei vurdering av fjellbeite i to område i midtre del av Hordaland. Arbeidet omfatta ei vurdering av beitekvalitet i høvesvis deler av Stølsheimen, som omfatta Beinhellaren beitelag i Vaksdal, og i Kvitingen i Samnanger som omfatta Ytre Midthordland beitelag. Fyrste del av arbeidet er NIBIO rapport: Fjellbeite i midtre delar av Hordaland Rapport frå synfaring av beiteområda Beinhellaren og Kvitingen. Arbeidet i felt vart gjort i åra 2018, 2019 og 2020. Tilveksten hjå lam på fjellbeite byggjer på materiale frå Sauekontrollen av involverte buskapar, og eigne registreringar av vekt gjort i felt. Ulike beiteplanter vart sanka ved ulike tidspunkt og utviklingsstadium i beitetida i begge beiteområda. Det vart lagt vinn på å sanka dei beiteplantene som ein registrerte og veit at sau/lam har preferanse for. Eit særleg fokus var det på sanking av beiteplanter frå vegetasjonstypen engsnøleie, då utsmelting av snø i mellomalpin sone føregår godt ut på sommaren, gjerne frå juli månad og utover i desse beiteområda. Nygroe av grasartar og storr, m.a. stivstorr i engsnøleie er då næringsrik beitegrøda. Musøyre, som er mykje vanleg i engsnøleie vart undersøkt, og næringsverdien held seg godt og var høg også ved prøvetaking fyrst i september. Vier vart registrert beita, og i kjemiske analysar funne å ha høgt innhald av protein. Næringsverdien var bra til seint i beitetida. Innhaldet av mineral i vier var godt vurdert frå beitesynsstad. Innhaldet av mikromineralet kobolt var høgt i vier, som er positivt for småfe og hjortevilt. Registrert tilvekst hjå lam på fjellbeita i beiteområda Beinhellaren og Kvitingen var god. Tilvekst hjå lam fram til vårveging vart funne hadde sikker positiv verknad på tilveksten på fjellbeite.
Sammendrag
Rapporten sammenfatter resultater fra utredningsprosjektet «Jordbruk og karbonhandel – kunnskapsstatus og mulige konsekvenser». Formålet med denne utredningen har vært å belyse hvilke muligheter og begrensninger som ligger i salg av karbonkreditter for norske bønder samt å sammenstille og tilgjengeliggjøre informasjon om det frivillige karbonmarkedet og EUs frivillige rammeverk for sertifisering av karbonfjerning. Utredningen er finansiert av midler til klima- og miljøtiltak (KMP).
Forfattere
Aksel Granhus Ulrika Jansson Asplund Tone Birkemoe Jostein Gohli Kjersti Holt Hanssen Rannveig Margrete Jacobsen Christian Wilhelm Mohr Jenni Nordén Line Nybakken Jørund Rolstad Per Kr. Rørstad Ignacio Sevillano Ken Olaf Storaunet Gunnhild SøgaardSammendrag
Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. Formålet med arbeidet har vært å gi et oppdatert og helhetlig kunnskapsgrunnlag om hvordan tiltak i skogforvaltningen kan innrettes for å bidra til både økt opptak og redusert utslipp av klimagasser, samt opprettholde eller forbedre økologisk tilstand i skog. Rapporten sammenstiller eksisterende kunnskap, framskrivinger og ekspertvurderinger om hvordan tiltak kan innrettes for å oppnå best mulig effekt og redusere målkonflikter. Oppdraget har vært et samarbeid mellon Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Et utvidet sammendrag med de viktigste funn og konklusjoner er gjengitt som eget kapittel.
Sammendrag
Rapporten undersøker hvordan bønder i Nordland, Troms og Finnmark planlegger, finansierer og følger opp investeringer i gårdsdrifta. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant bønder i Nord-Norge og dybdeintervjuer med ti bønder i regionen. Funnene viser at investeringsbeslutninger sjelden er rent bedriftsøkonomiske, men formes av et samspill mellom økonomiske vurderinger, praktiske driftsbehov, lokal kontekst, sosial kapital og personlige strategier. Mange bønder i regionen er opptatt av å redusere risiko, holde gjelda nede og sikre en robust drift over tid. Investeringer motiveres særlig av behov for å opprettholde drift, redusere arbeidsbelastning og styrke driftssikkerheten, mens svak økonomi, usikker framtid og frykt for høy gjeld er viktige årsaker til at investeringer utsettes. Rapporten viser også at Nord-Norge har særskilte utfordringer knyttet til lange avstander, korte sesonger, høyere mekaniseringskostnader og svakere tilgang på tjenester og rådgivning. Samlet peker rapporten på behovet for mer stedstilpasset politikk, mer praksisnær rådgivning og bedre samordnet forvaltning for å styrke investeringsvilkårene i nordnorsk jordbruk.
Sammendrag
Trifluoreddiksyre (TFA) er en persistent ultrakort PFAS-forbindelse som blir gjenfunnet i økende konsentrasjoner i drikkevann og mat både internasjonalt og i Norge. Det er mange kilder som kan bidra med tilførsler av TFA, men atmosfærisk nedbrytning av fluorerte kjølegasser samt nedbrytning av PFAS-baserte (CCF3) plantevernmidler brukt i jordbruk, vurderes som de viktigste. Denne rapporten presenterer TFAkonsentrasjoner målt i Skuterudbekken i 2025 og begynnelsen av 2026. Årlig tap av TFA fra JOVA-feltet Skuterud (4489 daa) ble beregnet til 3,3 kg. Det største tapet skjedde under større flommer høsten 2025, og korrelerte godt med utvasking av nitrat. Tilsvarende som for nitrat antas den største utvaskingen av TFA fra dyrka jord å skje via grøftevann. Data fra store nedbørfelt dominert av skog i Østlandsområdet kan indikere at TFA tilført med nedbør gir en «bakgrunnskonsentrasjon» på ca. 200 ng/l. I Skuterudbekken var midlere TFAverdi for 23 prøver på 1083 ng/l. Tallene kan indikere at bruk av CCF3-plantevernmidler kan forklare mer enn 80 % av årlig utvasking av TFA fra Skuterudfeltet, mens nedbørtilført TFA utgjør mindre enn 20 %. Kloakkslam kan være en ikke kvantifiserbar kilde til TFA i nedbørfeltet. Feltet er dominert av korndyrking på marin jord, og har 61 % jordbruksareal, 29 % skog og 10 % annet areal. Utvaskingen av TFA fra nedbørfeltet viste godt samsvar med TFA-ekvivalenter i anvendte CCF3-plantevernmidler, som har vist en årsvariasjon mellom 1,6 og 5,6 kg TFA per år, og et snitt på 3,8 kg. En del av tilført TFA vil fjernes med avling i form av korn og presset halm, eller annen avling. I tillegg til TFA ble det av og til påvist to andre ultrakorte PFAS-forbindelser; perfluorpropionsyre og trifluor metansulfonsyre, som antas å være metabolitter i samme nedbrytningsforløp.
Sammendrag
Lønnsomhet og risiko i hvetedyrking ble sammenlignet med annen korndyrking, med vekt på situasjonen i Innlandet. Analysene bygger på kornproduksjonsbruk i Driftsgranskingene 2020–2024 (gjennomsnittlig 106 bruk per år), koblet mot produksjonstilskuddsdata og kornleveringsstatistikk. Lønnsomhet ble målt som dekningsbidrag per daa, og risiko belyst gjennom variasjon mellom år, mellom bruk og mellom AK-soner, samt betydningen av kvalitetsutfall (mathvete vs. fôrhvete) og investering i tørke- og lagerkapasitet. Analysen hovedfunn er: (1) hvete ga i gjennomsnitt ikke høyere dekningsbidrag enn bygg, verken i Innlandet eller på landsbasis, men resultatvariasjonen var klart større i hvete. Særlig var risiko knyttet til å ikke oppnå matkvalitet sentral. Om matkvalitet ble oppnådd ga hvete noe høyere dekningsbidrag enn bygg, men om hveten ikke ble avregnet som mat ga det oftest lavere dekningsbidrag; (2) For bruk med egen tørke var dekningsbidraget per dekar for hvete på om lag 18–26 prosent høyere enn på bruk uten egen tørke, men brukene med tørke hadde vesentlig høyere nivå av anleggsmidler. På bakgrunn av analysen valgte en fokusgruppe ut tiltak for økt hvetedyrking. Disse omfattet arealtilskudd for hvete, pris for fôrhvete, ordninger for tørking og lagring, såkorn og sortsutvikling, og kunnskapsgrunnlag og beslutningsstøtte. Kostnadseffektivitet ble beregnet for to av tiltakene, arealtilskudd for hvete og pris for fôrhvete. Hvilket av dem som er mest effektivitet avhenger av hva som ønskes oppnådd.