NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Landbruk og landbruksbasert verksemd er viktig for sysselsetting og verdiskaping i mange kommunar i Vestland. I dette prosjektet er verdiskaping og sysselsetting i jordbruk, skogbruk, landbruksbasert tilleggsnæring og landbruksbasert industri berekna. NIBIO har gjennomført prosjektet i samarbeid med Østlandsforskning ved Høgskolen i Innlandet.

Sammendrag

Avrenning fra jordbruk er en av kildene til næringsstoff i vassdrag i Rogaland. Det er viktig å redusere avrenning fra jordbruksareal for å nå miljømålet i vannforskriften om god økologisk tilstand (godt økologisk potensiale for de sterkt modifiserte vannforekomstene). Dette prosjektet har undersøkt vannmiljøtiltakene ugjødsla kantsone i eng og grasdekt kantsone i åker, som begge støttes gjennom midler fra Regionalt miljøprogram, samt naturlige kantsoner med og uten trær. Det ble valgt ut seks ulike lokaliteter, alle på Jæren i Rogaland. God infiltrasjonskapasitet i jorda er viktig for å redusere overflateerosjon fra eng og åker, samt å øke renseeffekt i kantsoner. På de undersøkte lokalitetene var det generelt høy jordfuktighet og meget dårlig infiltrasjonskapasitet. Resultatene tenderer mot høyere jordfuktighet og lavere infiltrasjonskapasitet jo lengre vekk fra vannforekomsten man kommer, unntatt der vannstanden i tilgrensende innsjøer var høy i perioden med feltarbeid. Det er derfor stor fare for overflateavrenning fra åker og nypløyd eng. Innslag av busker og trær så ut til å redusere jordfuktighet/øke infiltrasjonskapasitet i de naturlige kantsonene, noe som fremmer renseegenskapene til de naturlige kantsonene. Med ett unntak har alle undersøkte lokaliteter svært høyt innhold av lett tilgjengelig fosfor (P-AL), langt over hva som er anbefalt i NIBIOs gjødselnorm. Fosforverdiene i jorda i naturlige kantsoner og ugjødsla grasdekte kantsoner er generelt lavere enn inne på eng/åker, men klassifiseres fortsatt som høye eller meget høye. Årsaken til lavere verdier i naturlige- og grasdekte kantsoner kan være en kombinasjon av følgende tre faktorer: 1) de undersøkte grasdekte kantsonene har ikke blitt gjødsla minimum de siste 10 år; 2) fosfor er fjernet fra grasdekte kantsoner gjennom høsting av graset og 3) fosforstatus kan i utgangspunktet ha vært lavere i kantsoner enn inne på eng/åker. En nær sammenheng mellom P-AL-verdiene i naturlige kantsoner og P-AL-verdier inne på eng/åker, indikerer fosfortransport fra eng/åker ut mot vassdraget. Å redusere fosforstatus på eng/åker er derfor et viktig tiltak for å redusere faren for fosforlekkasjer til vann. Graset i de ugjødsla kantsonene tar opp fosfor fra jorda. Det er derfor et viktig tiltak å høste graset for å redusere fosforinnholdet i den svært fosforrike jorda. Et tiltak for å øke fosforuttaket fra grasdekte kantsoner kan være en forsiktig gjødsling med nitrogen og eventuelt kalium i de grasdekte kantsonene. Dette kan gi økte grasavlinger og dermed øke fosforopptaket fra jord og mengden fosfor som kan fjernes med avlingene. Nitrogen kan imidlertid være et begrensende næringsstoff i kystvann, og en eventuell nitrogengjødsling bør derfor utføres med forsiktighet. En må være spesielt forsiktig med nitrogengjødsling rett før nedbør, eller om det er meldt om algeoppblomstring langs kysten. Den naturlige kantsonen høstes ikke, og det er derfor et viktig tiltak å redusere fosfortilførselen fra arealet innenfor for å redusere fosforinnholdet i plantemassen. Økt fosforinnhold i plantemassen medfører økt fare for utlekking av fosfor gjennom vinteren.

Sammendrag

Gravplassmyndigheten i Larvik planlegger å utvide Kvelde Kirkegård i Larvik kommune. Utbyggingen vil føre til nedbygging av dyrka mark på gnr. 2090/bnr. 69, og jorda må derfor flyttes for å opparbeide nye jordbruksareal. Det er gjort vurdering av jordsmonnet på det dyrka arealet og foretatt en vurdering av hvor mye av jorda som egner seg til jordflytting. Jordsmonnsundersøkelser på området på Kvelde viste at det var siltige sandmasser i matjordlaget. I undergrunnsjorda var det små variasjoner av mengde sand og leire i jorden, men høyt siltinnhold i alle lag med unntak av en sandbanke med mellomsand. Arealet som skal jordflyttes er lite, men kan brukes til nydyrking for å utvide eksisterende jordbruksareal, eller for jordforbedring på grunnlendt jorde. Dette kan gi større sammenhengende jorder med stor driftsverdi.

Sammendrag

Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2020 og 2021 vegetasjonskartlegging i Vang kommune. Samla areal var 205 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 2 avleia temakart for beite for sau og storfe. Denne rapp-orten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite.

Sammendrag

I rapporten listes og drøftes datakilder som viser hvor store grovfôravlinger som høstes i Norge. Målet med gjennomgangen var å se om det finnes tallgrunnlag som gir et sikkert og presist anslag for praksisavlingene i ulike regioner og driftsformer. Hovedkonklusjonen er at et slikt grunnlag ikke finnes. Modellberegninger, forsøksresultater, avlingsregistreringer ute på gårdsbruk, samt estimat ut fra dyras behov og opptak av grovfôr viser stor variasjon både innen og mellom metoder og måleserier. Variasjonen skyldes både ulike registrerings- og beregningsmetoder, ulike fysiske og biologiske forutsetninger for planteproduksjon og variasjon i dyrkingssteknikk og høsteregimer. Gjennomgangen har også vist at det er behov for et entydig begrepsapparat som presist klargjør hvor avling er målt i kjeden fra fôrdyrking til fôrutnytting. Det er et stort spenn med mange tapsposter fra modellberegna potensiell avling, via stående avling i enga og ferdig konservert avling til netto utnytta avling i drøvtyggeren. Til slutt i rapporten foreslås målemetoder og registreringsprogram for mulige utvidelser og forbedringer av norsk grovfôravlingsstatistikk. Dette vurderes også opp mot bruksområde for statistikken. Vesentlige utvidelser og større presisjon i målinger av ferdig konservert fôr på gårdsbruk er mulig, men vil bli svært kostbart og trolig aldri nøyaktig og spesifikk nok til alle tenkelige formål. Innen kort tid vil det sannsynligvis bli mulig å utnytte informasjon fra fjernmåling fra satellitter, droner eller bakkegående kjøretøy til å tallfeste stående avling med geografisk oppløsning på skiftenivå. Det ligger også et potensial i å utnytte og integrere de stadig større mengdene med gårdsspesifikke data for fôring, avdrått og innkjøpt kraftfôr slik at en får presise estimat for nettoavlinger av grovfôr på enkeltbruk.

Sammendrag

Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er den delen av landet der pærebrann forekommer blitt delt opp i tre soner. 1. Pærebrannsone Omfatter områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann og hvor det ikke er et mål å utrydde sjukdommen. 2. Bekjempelsessone Omfatter områder/kommuner hvor det er blitt påvist pærebrann og som grenser til kommuner i pærebrannsonen. Her gjøres intensivert overvåking og rydding med formål å hindre videre spredning og på sikt å utrydde sjukdommen. 3. Forebyggende sone Dette er områder uten pærebrann, som er i nærheten av smittefronten og er områder med viktig kommersiell fruktdyrking eller områder i nærheten av slik fruktproduksjon Hensikten er ha en buffer mot spredning til viktige fruktområder eller til andre deler av landet. . I disse områdene skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. Friske planter av bulkemispel og pilemispel vil kunne bli fjernet som et forebyggende tiltak I tillegg til disse tre sonene gjennomføres overvåking på stikkprøvebasis i andre deler av landet der pærebrann ikke er påvist. Kommune- og fylkesinndeling er i hovedsak basert på den nye kommune og fylkesinndelingen. Fra 2021 iverksatte Mattilsynet en ny forskrift med inndeling av kommuner og fylker med mange nye navn. Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann (Erwinia amylovora)er tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-08-51.. Forsrkriften ble sist revidert 5.10.2021 som følge av påvisningene som ble gjort i nye områder i 2021. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i 2021 (2020 tall i parentes) gjort systematisk stikkprøvekontroll i 8 (10) fylker og 100 (140) kommuner. Det ble lagt spesielt vekt på kontroller i fruktdyrkingsområder, planteskoler, planteutsalg og områder rundt disse. Samt å rydde pærebrann i randområder, som f.eks. Grimstad. Til sammen ble det utført 13 954 (14 310) inspeksjoner av vertplanteforekomster. Totalt er det ryddet på 3 069 (1 407) eiendommer. I flere smittede områder har det vært gjennomført systematisk gjennomgang og fjerning av alle registrerte sjuke planter. Men i kommunene Ålesund, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Karmøy, Haugesund, Askøy, Os, Bergen og Kristiansand er pærebrann nå så utbredt at ressursene ikke strekker til for å fjerne planter med smitte. Ellers i smittede områder ble stort sett alle sjuke planter som var registrert, fjernet. I kommersielle frukthager i Norge ble det i 2021 ikke påvist pærebrann noen steder. Tallet på lokaliteter som har blitt ryddet er betydelig større enn i 2020. Dette skyldes mye arbeidet i randsoner for pærebrann, samt mer omfattende rydding rundt planteskole/planteutsalg. Men fortsatt er det mye rydding i såkalte friområder, som er tidkrevende og gir lavere ryddetall. Når det gjelder stikkprøvekontrollen, er denne om lag som i 2020......

Sammendrag

Potetcystenematodene Globodera rostochiensis og G. pallida (henholdsvis gul og hvit PCN) er definert som karanteneskadegjørere, og er strengt regulert av norsk lov og forskrift. I henhold til forskriften kan poteter fra arealer som er smittet med gul PCN (G. rostochiensis) leveres til mottaksanlegg. Alt avfall fra anlegg som videreforedler potet ansees derfor som spesialavfall, og har frem til nå blitt deponert. For å kunne videreforedle potetavfallet fra produksjonen ønsker Maarud å undersøke om PCN overleverer komposteringsprosessen deres. Det er derfor utført komposteringsforsøk med cyster av gul PCN i varmeskap under kontrollerte temperaturforhold som tilsvarer temperaturene i Maaruds komposteringsprosess. For å påvise om egg og larver inne i cystene overlevde prosessen ble det gjort klekkeforsøk med cystene fra komposteringsforsøket. Resultatene viste at PCN ikke overlevde temperaturforløpet i forsøket. I komposteringsforsøket var temperaturen over 55 ℃ i 18 dager. Det er svært viktig at komposteringsprosessen sikrer at alt avfallet i kompostrankene behandles likt, og at alt avfallet i rankene eksponeres for temperatur over 55 ℃ i minst 18 dager for å sanere PCN. Dersom cyster ikke utsettes for høy nok temperatur over tid, er det betydelig risiko for at PCN overlever.

Sammendrag

Norway spruce parents selected from results in progeny trials for testing Svenneby Seed Orchard clones were crossed in a factorial crossing design, and full-sib families were planted in short-term and field trials in southern Norway. Artificial freezing tests with the same families were made the first growing season and at ages 10 and 12 years. Offspring of parents selected for superior growth were taller in the field tests than those from parents with heights lower than the mean in the progeny test. However, the correlations between half-sib family performance in the initial progeny test and in the offspring field tests were only moderate. The variation among families in injury scores in the freezing tests was large, but the relationships with field trial performance were weak, indicating that frost hardiness testing at a young age is not valuable for predicting later field performance. Families with a late timing of bud flush had the highest frequency of injuries after a frost event at mid-summer. These families were also the tallest in the field tests. The families from crosses among Svenneby Seed Orchard clones had better height growth than commercial provenances. Foreldretrær av gran, valgt ut fra resultater i avkomforsøk for å teste kloner i Svenneby frøplantasje, ble krysset etter en faktoriell krysningsplan, og full-søsken familiene ble plantet i kortidsforsøk og i langsiktige feltforsøk. Fryseforsøk med familiene ble gjort etter første vekstsesong og ved alder 10 og 12 år. Avkom fra foreldre valgt ut for god høydevekst var høyere i feltforsøkene enn de fra foreldre som ble valgt ut med midlere høyde. Det var bare moderate korrelasjoner mellom høyder til halv-søsken i de første avkomforsøkene og i feltforsøkene. Det var betydelig variasjon mellom familiene i skader etter frysforsøkene, men sammenhengene var svake mellom frostskader og vekst og skader i feltforsøkene. Dette indikerer at resultater fra testing av frostherdighet i ung alder sier lite om hvordan trær fra familiene senere vokser i felt. Familier med sen skuddskyting fikk mest skader etter frostnetter 22.-23. juni. De sent skytende familiene hadde best høydevekst i feltforsøkene. Trærne fra familiene fra Svenneby frøplantasje var høyere enn de fra hadde handelsprovenienser.