NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Til dokument

Sammendrag

Tidligere pelsdyroppdrettere er intervjuet om hvorfor de sluttet med pelsdyr og hvilke inntektskilder de har i dag. Høy alder er viktigste forklaring og alderspensjon viktigste inntektskilde i dag. Også negativ omtale av pelsdyrholdet er en viktig forklaring for mange som har sluttet. En god del av dem som har sluttet er fremdeles selvstendige næringsdrivende eller lønnsmottakere i dag.

Sammendrag

Føremålet med denne rapporten er å gje eit grundig innsyn i den landbrukspolitiske reformprosessen som har gått føre seg i Sveits sidan tidleg 1990-tal og litt om utviklinga i sveitsisk jordbruk. Måla for landbrukspolitikken er nedfelt i grunnlova som slår fast at jordbruket gjennom ein berekraftig og marknadstilpassa produksjon skal medverka til sikker matvareforsyning for folket, oppretthalding av det naturlege livsgrunnlaget, pleie av kulturlandskapet og elles medverka til spreidd busetjing i landet. Det multifunksjonelle jordbruket står sentralt i Sveits. Ein sentral del av reformprosessen har vore introduksjonen av målretta støtteutbetalingar som betaling for produksjon av fellesgode som matvaresikkerheit, kulturlandskap, biodiversitet og busetjing i distrikta.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fire nye overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. To felt ble etablert i 2016, Haslemoen i Våler kommune og Rimstadmoen i Larvik kommune. Horpestad i Klepp kommune og Nedre Eri i Lærdal ble etablert i 2017. NGU har etablert tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune og Ristad i Overhalla kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet runnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som definert av Vann-Nett. Denne rapporten gir en oversikt over de fire overvåkingsfeltene etablert av NIBIO mht. løsmasse og grunnvannsforhold (karakterisering), klimaforhold samt produksjon og driftsforhold. Analyseresultater for vannprøver av grunnvann har blitt presentert og vurdert. For Haslemoen og Rimstadmoen foreligger det resultater fra 2016 og 2017. For Klepp og Nedre Eri bare fra 2017. Vannprøvene skal som hovedregel tas ut i to omganger hvert år, fortrinnsvis i juni og oktober..............

Sammendrag

SR16 er et skogressurskart utviklet og publisert av NIBIO. Det er tenkt som et supplement til allerede eksisterende ressurskart i skogbruket med kvalitet og romlig oppløsning mellom tradisjonelle takster og regionale oversikter fra Landskogtakseringen. SR16 byr på noen interessante muligheter for aktører i skogbruket. Formålet med denne rapporten er å vurdere SR16s kvalitet og innhold opp mot skogbrukets ønskede bruk av SR16. Alle aktørene som har uttalt seg om SR16 fremhever behovet for å «fylle hull» der det mangler informasjon om skogtilstanden. Videre er det sterke ønsker om ressursanalyser med tanke på tilgjengelighet, for eksempel skogressurs sett opp mot veinett, både nå og fremover (prognoser). Private aktører er i tillegg opptatt av om SR16 kan utnyttes i forbindelse med forenklet registrering av miljøelementer (MiS), mens det offentlige ønsker å koble ressurskart med kartlegging og stedfesting av (alle) tiltak som gjennomføres i skogbruket. Det er ønskelig at kvaliteten på SR16 er på høyde med dagens skogbruksplaner.....

Sammendrag

Rapporten gir en overordnet oversikt over klimarisiko i matproduksjonen med utgangspunkt i tidligere utredninger av klimaendringenes konsekvenser for jordbruket. Globale klimaendringer ventes å føre til høyere gjennomsnittstemperaturer, endringer i nedbørsmengder og fordeling, stigende havnivå, økt frekvens av ekstreme værforhold, mer planteskadegjørere og husdyrsykdommer og negative effekter på fiske og akvakultur..........

Sammendrag

The report presents results from monitoring of ten rivers and creeks in the Halden Watershed in the period 1 May 2017 to 1 May 2018. Water samples were collected every 14th day and analysed for total phosphorous (TP) and suspended sediments (SS). Every 28th day the samples were also analysed for dissolved phosphate. Results from previous monitoring in the period May 1th 2012 to May 1th 2017 are found in Greipsland (2015), Greipsland (2016) and Greipsland (2017).

Til dokument

Sammendrag

Tingvoll Fisk AS og Tingvollost holder til Torjulvågen i Tingvoll kommune på Nordmøre. Tingvoll Fisk AS driver med landbasert oppdrett av rognkjeks (Cyclopterus lumpus) med planer om å utvide til havbasert påvekst etter hvert. Tingvollost produserer prisbelønt ost med melk fra egen gård og har lenge vurdert å bygge et biogassanlegg for behandling av husdyrgjødsel. Dette prosjektet undersøkte gjennom igjennomgang av litteratur og labforsøk aktuelle løsninger for oppsamling og separasjon av marint slam fra fiskeoppdrett og biogasspotensialet til sambehandling av marint slam fra rognkjeks, storfegjødsel fra melkekyr og okser og myse fra osteproduksjon. Litteraturstudien, gjennomførte av Tingvoll Fisk AS, konkulderte med at kombinasjonen semi-lukkede merder med en trakt laget av duk under til oppsamling av fiskeslam fra merdene; en såkalt Radial Flow Separator (RFS) for å sedimentere slammet; og geobags for å rense utspyllinga etter RFS er den mest kostnadseffektive og praktiske løsningen for oppsamling og separasjon av marint slam. NIBIO gjennomførte en biometanepotensiale (BMP) test og et reaktorforsøk med ulike blandinger av disse substratene for å vurdere biogasspotensialet og prosess stabilitet. BMP-testen viser at rent fiskeslam gir mest biogassog metanutbytte, men fra tidligere erfaring vet vi at rent fiskeslam kan være utfordrende på grunn av opphoping av flyktige fettsyrer (VFA) over tid. En blanding av 60% storfegjødsel og myse + 40% fiskeslam ga høyeste biogass- og metanutbytta av substratblandinger. I reaktorforsøket var det blandingen med 50% storfegjødsel og myse + 50% fiskeslam som hadde høyeste biogass- og metanutbytte, men viste tegn på prosessforstyrrelse (økende innhold av flyktige fettsyrer) etter kun to uker. Blandingen med 80% storfegjødsel og myse + 20% fiskeslam hadde mindre utbytte og fettsyrenivåene forble lavt i hele forsøksperioden selv om organisk belastningen lignet den andre blandingen. Husdyrgjødsel har en bufferevne som bidrar til å opprettholde prosess stabilitet. Metangassutbytte var tilsvarende BMP-testen til å begynne med, så avtok det etter 15 uker i alle fire reaktorer, spesielt de med 50% fiskeslam. Det er to mulige forklaringer: For det første, fiskeslam inneholder mye fett og protein, substrater som brytes ned til forholdsvis VFA og ammoniakk (ved høyere pH). Begge kan føre til inhibering i for store konsentrasjoner. I de to andre reaktorene med kun 20% fiskeslam kan det være på grunn av sulfat-innholdet i saltvannet. Sulfat-reduserende bakterier (SRB) både konkurrerer med metanogener for molekylær hydrogen og produserer svovlgass, som begge hindrer metanutbyttet. Biogasskulturen som ble brukt til å pode reaktorene er verken tilpasset et marint miljø eller høy fett og protein-innhold. Dette har også mye å si om ytelse og stabilitet. Konklusjonen er at sambehandling av husdyrgjødsel, myse og marint fiskeslam kan gi lønnsomt metanutbytte men at prosessen og mikrobene må tilpasses for å kunne håndtere sulfat fra sjøvannet og protein fra fiskeslammet hvis det skal være stabilt over tid.

Sammendrag

Det er stort fokus på akrylamid i mat, da dette stoffet er mistenkt å være kreftfremkallende. Akrylamid dannes ved sterk oppvarming av blant annet potetprodukter. Pommes frites og chips er produkter som konsumeres av alle aldersgrupper, og det er derfor viktig å senke akrylamid nivåene. For å redusere innholdet et det behov for økt kunnskap om lagringsforhold og råvarekvalitet, og samspillet mellom disse faktorene. Ut fra tidligere undersøkelser er det grunn til å tro at luftsammensetningen under lagring kan være en viktig faktor. Målsettingen med prosjektet var å redusere akrylamidinnholdet i potetchips gjennom ny kunnskap om optimale lagringsforhold for poteter. Det var særlig fokus på betydningen av forhøyede karbondioksidnivåer, og samspillet mellom luftsammensetning og råvarekvalitet.....

Sammendrag

Denne rapporten gir et sammendrag av resultater fra norske forsøk med direktesåing og vedlikeholdssåing gjennomført i perioden 1992-2018. Vi setter også de norske resultatene inn i et internasjonalt perspektiv og peker på behov for fortsatt FoU på problemstillinger vi mener må svares opp før en kan gå ut med godt funderte, praktiske råd. Norsk og utenlandsk forskning viser at det er vanskelig å lykkes med direktesåing i tett eng. Frøspiringen kan være god, men konkurransen fra det opprinnelige plantedekket blir ofte for sterk, slik at det blir liten effekt på botanisk sammensetning og avlingsnivå. Derimot kan en få god virkning av direktesåing på avling i glissen eng med større eller mindre flekker av bar jord forårsaket av vinter- eller kjøreskader. Av prioriterte forskningsoppgaver vil vi først og fremst peke på fastsetting av og teknologi til å identifisere grenseverdier for hvor tett det levende plantedekket kan være for at etablering av nysådde planter blir vellykket og fornyingstiltakene lønnsomme. Vi trenger også flere forsøk som undersøker muligheten til å bedre etablering i tett eng gjennom avbeiting og mekaniske eller kjemiske tiltak.