NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Etter utbyggingen av E18 Arendal-Tvedestrand har det vært stort søkelys på forekomst av sulfidholdige bergarter som ble avdekket under anleggsarbeidet, og bekymring for at veifyllinger og steinmasser vil kunne gi sur avrenning og giftige konsentrasjoner av metaller. Som en del av tiltaksplanen er det, for å avbøte sulfidoksideringseffekter, tilført skjellsand til disse deponiene. NIBIO tok over miljøovervåkningen høsten 2024. Denne rapporten vurderer tilstand og utvikling for berørte vassdrag på relevante parametere for sulfidoksideringseffekter seks år inn i driftsfasen for veistrekningen. Alle eksisterende data med relevans for miljøovervåkningen er benyttet. I store trekk kan man si at de avbøtende tiltakene har hatt positiv effekt på forsuringsparametere i vassdragene, men også medført økt pH, ANC samt økt innehold av alle hovedioner som igjen gir økt konduktivitet. Konsentrasjon av hovedioner og konduktivitet synes imidlertid å ha vært avtakende de siste årene. I tre av de seks vassdragene vurderes det at tilstand og trender er gode for relevante parametere, og overvåkningen kan avsluttes/nedskaleres. I de øvrige vassdragene er det enten noe påvirkning på, usikker tilstand eller trend for en eller flere parametere.
Sammendrag
Det har vært bekymring for at økt tilførsel av ioner, særlig knyttet til deponier ved Grenstøl, kan føre til akkumulering av hovedioner i bunnvannet i Vennevann og gi en permanent påvirkning på innsjøens sirkulasjonsforhold. I denne rapporten presenteres resultater fra miljøovervåkning gjennomført i Vennevann høsten 2024 og i 2025, basert på vertikale profiler, vannkjemiske analyser og undersøkelser av dyreplankton. Resultatene viser tydelige sesongmessige variasjoner i fysiske og kjemiske forhold, med perioder med stabil lagdeling, men uten tegn til permanent isolasjon av bunnvannet. Oksygen ble registrert i hele vannsøylen ved alle måletidspunkter, og det er ikke grunnlag for å vurdere innsjøen som meromiktisk. Konduktiviteten i bunnvannet ligger på nivå med tidligere undersøkelser, og det er ikke påvist tiltagende akkumulering av hovedioner over tid. Sulfat viste avtakende konsentrasjoner sammenlignet med tidligere målinger. Dyreplanktonundersøkelsene viser sesongmessige endringer, men uten indikasjoner på varige strukturelle endringer i samfunnet. Samlet sett gir undersøkelsene ikke indikasjoner på forverring av tilstanden i Vennevann, men understreker behovet for videre overvåking for å følge utviklingen over tid. Resultater fra profilmåling og vannprøver gjennomført i Vålevann i april 2025 viste at innsjøen sirkulerer som forventet og tilstanden er uforandret fra 2022
Sammendrag
Rapporten vurderer hvordan byggingen og driften av den nye E18-strekningen mellom Tvedestrand og Arendal har påvirket vannmiljøet i bekker og vassdrag langs veien. Veien ble åpnet 2. juli 2019 og overvåkningen har blitt gjennomført før, under, og etter anleggsperioden med vannprøvetaking og undersøkelser av biologiske kvalitetselementer. NIBIO overtok miljøovervåkningen høsten 2024. Dagens overvåkningsprogram omfatter 24 lokaliteter i 7 vassdrag som har vist ulik grad av anleggspåvirkning. Dagens vannkvalitet og økologiske tilstand varierer, men generelt viste resultatene økt pH, ANC, basekationer og sulfat i berørte vassdrag. I det aktuelle måleområdet antas imidlertid ikke disse endringene å ha noen negative effekter på tilstanden i vassdragene. Overvåkningen har vist at labilt aluminium, som er giftig for fisk, generelt sett har blitt redusert i overvåkningsperioden. Partikkelnivået er generelt nå som ved forundersøkelsene. Det samme gjelder for nitrogen, nitrat og ammonium for de aller fleste lokalitetene. Metallkonsentrasjonene er gode i hovedvassdragene. Enkelte sidebekker har fortsatt forhøyede metallverdier, men flesteparten viser «god» tilstand eller samme tilstand som ved forundersøkelsene. Fem år inn i driftsfasen er også den økologiske tilstanden tilbake til nivåer tilsvarende forundersøkelsene, men i noen av sidebekkene er tilstanden fortsatt noe dårligere for enkelte kvalitetselement. I flere av lokalitetene der tilstanden er tilbake til «førtilstand» kan overvåkningen avsluttes etter 2026. Lokalitetene som mottar avrenning fra deponier med sulfidholdig berg bør til gjengjeld overvåkes videre.
Sammendrag
Fish sludge (faeces and fish residues from farmed fish) is currently not permitted as an ingredient in CE-marked fertilising products under the EU Fertilising Product Regulation No. 2019/2009 (FPR). This report provides the scientific basis for a potential proposal to include fish sludge in the FPR by 1) summarising existing knowledge on contaminant levels and the agronomic efficiency, and 2) identifying knowledge gaps. The legal status of fish sludge under the Animal by-products regulation (EU) No. 1069/2009 (ABP) has to be clarified first but is outside the scope of the report. Most available data on fish sludge originate from land-based Atlantic salmon production in Norway. A major knowledge gap is therefore the lack of data on contaminant levels and the agronomic efficiency of fish sludge from sea-based systems, as well as from other countries and aquaculture species. With respect to contaminant levels in fish sludge from land-based smolt systems in Norway, additional data are required for hexavalent chromium, inorganic arsenic, pharmaceuticals, and certain pesticides. The agronomic efficiency of fish sludge from land-based smolt systems in Norway is relatively well documented.
Sammendrag
Xylella fastidiosa er en alvorlig planteskadegjører som kan forårsake visnesyke hos en lang rekke vertplanter, blant annet Prunus-arter, løvtrær, prydplanter og grøntanleggsvekster. Bakterien koloniserer plantenes xylem og hemmer vanntransporten, noe som kan føre til gulning, sviskader, visning og i alvorlige tilfeller plantedød. Bakterien er aldri påvist i Norge, men er etablert i flere europeiske land og skaper store problemer, blant annet i olivenplantinger i Sør-Italia. Den utbredte forekomsten i Europa gjør at import av vertsplanter representerer en vedvarende risiko for introduksjon til Norge. Norge har tidligere gjennomført kartlegginger i 2017, 2018 og 2022, og X. fastidiosa ble ikke påvist i noen av disse undersøkelsene. I sesongen 2025 mottok og analyserte NIBIO 251 prøver fra minst 57 ulike vertsplanter med opprinnelse fra minst 10 land. Prøvene ble samlet inn fra produksjonsmiljøer, omsetningsledd, botaniske hager, parker, skog og frukthager i fire geografiske regioner i Norge. Bakterien ble heller ikke påvist i 2025, og Norge regnes fortsatt som fritt for bakterien. Gitt den vedvarende risikoen knyttet til internasjonal plantehandel anses fortsatt overvåking som avgjørende for å oppdage en eventuell introduksjon på et tidlig tidspunkt.
Sammendrag
Lys ringråte, forårsaket av bakterien Clavibacter sepedonicus (Cms, tidligere Clavibacter michiganensis subsp. sepedonicus), er en alvorlig bakteriesykdom på potet som kan føre til betydelige avlingstap ved kraftige angrep. Sykdommen har vært kjent i Norge siden 1964. I den siste kartleggingsperioden (2019–2025) har lys ringråte blitt påvist i et svært begrenset antall prøver, hos produsenter av mat- og industripoteti mat- og industripotet. Mørk ringråte er forårsaket av bakterien Ralstonia solanacearum (Rs) som er en karanteneskadegjører og angriper potet og andre planter i søtvierfamilien. Sykdommen fører til ødeleggelse av plantens ledningsvev, noe som resulterer i visning av riset og utvikling av brun ringråte i potetknollene. Selv om sykdommen forekommer i flere europeiske land, har den ikke blitt påvist i Norge. I sesongen 2025 ble det mottatt 310 potetprøver til analyse. Det ble ikke påvist verken lys ringråte eller mørk ringråte i noen av prøvene. Resultatene fra 2025 viser at status for lys ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: present, not widely distributed and under official control. Resultatene fra 2025 bekrefter at status for mørk ringråte i Norge i henhold til ISPM 8 fortsatt er: absent, pest not recorded.
Sammendrag
This study quantified field-scale nitrogen (N) and phosphorus (P) removal by crop harvests, balances, and use efficiencies in 14 grass fields in the Timebekken catchment. Measurements of grass yields, nutrient concentrations, manure composition, and soil properties across multiple fields and farms were combined with survey data. Results showed large variation across farms and fields in day matter yield, nutrient inputs, removals, balances, and use efficiencies. Annual dry matter yield ranged 6,830–12,800 kg ha-1 (mean 9,010 kg ha-1) in 2024 and 7,480–12,130 kg ha⁻¹ (mean 9,800 kg ha⁻¹) in 2025. In 2024, nutrient inputs as mineral fertilizers and manure ranged 169–362 kg N ha⁻¹ (mean 240 kg ha⁻¹) and 23–57 kg P ha⁻¹ (mean 40 kg ha⁻¹). Corresponding nutrient removal ranged 150–303 kg N ha⁻¹ (mean 220 kg ha⁻¹) and 22–40 kg P ha⁻¹ (mean 29 kg ha⁻¹). Nutrient balances ranged from −111 to +182 kg ha⁻¹ (+14 kg ha⁻¹) for N and from −14 to +35 kg ha⁻¹ (12 kg ha⁻¹) for P. Nutrient use efficiency (input∕removal) ranged 50%–166% (mean 100%) for N and 38%–160% (mean 80%) for P. Overall, results indicate consistent management within farms but clear differences between farms, and therefore substantial potential for improving fertilizer and manure precision while maintaining yields. Phosphorus yield exceeded 27 kg ha-1 in several fields, in some 35 kg ha-1, which are the maximal allowed fertilizer limits from 2033. This substantiates farmers’ concerns about these limits being too low, yet average P inputs still exceeded crop demand. Despite lower topsoil P-AL in 2023 than in 2005, soil P status remained high, likely sustaining yields under stricter P limits. Elevated subsoil P highlights long-term loss risks and the need for targeted mitigation measures in hotspot areas. The study also calls for more monitoring of manure nutrients, yields, and soil P properties.
Sammendrag
Rapporten beskriver resultatene fra overvåkings- og kartleggingsprogrammet for skadegjørere i jordbær i Norge i 2025, med fokus på bakterien Xanthomonas fragariae, som forårsaker bakteriebladflekk på jordbær. Programmet ble gjennomført av NIBIO på oppdrag fra Mattilsynet for å kartlegge forekomsten av denne karanteneregulerte planteskadegjøreren og oppdage en eventuell introduksjon i Norge på et tidlig stadium. I overvåkingen i 2025 ble det samlet inn 141 prøver fra jordbærproduksjon i ulike deler av Norge, både fra friland og veksthusproduksjon. Prøvene ble analysert ved NIBIO ved hjelp av DNA-baserte metoder (real-time PCR) i henhold til EPPOs diagnostiske standard PM 7/65 (2) for Xanthomonas fragariae. Resultatene viste ett tilfelle av latent smitte av Xanthomonas fragariae i sorten ‘Malwina’ hos en jordbærprodusent på Sørlandet. Feltet var etablert i 2024 med planter importert fra Tyskland. Andre prøver fra samme leverandør og importparti ble negative. Bakterien er tidligere kun påvist én gang i Norge (2018), også da som latent smitte i importerte planter. Resultatene tyder på at forekomsten i Norge er lav, men at import av jordbærplanter fra land der sykdommen forekommer fortsatt utgjør en risiko for introduksjon.
Forfattere
Franziska FischerSammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen AGRITIL-N brukt til å beregne nitrogentap (N-tap) fra jordbruksarealer i 17 tiltaksområder i 2024. N-tap fra dyrket mark er beregnet ut fra årlig avrenning, to-års gjennomsnitt av nitrogenbalanse, andel areal med silt- og leirjord, andel areal med organisk jord, gjennomsnittlig lufttemperatur i mai til august, andel areal med grasdekke gjennom vinteren, andel areal med fangvekst og andel areal med direktesådd høstvekst eller ingen jordarbeiding om høsten. N-tap fra beitearealer er estimert ut fra avrenning. Nitrogentap fra jordbruksarealet i vannområdet PURA i 2024 ble beregnet til omtrent 219 tonn. Per arealenhet var gjennomsnittlig N-tap fra dyrket mark 4,9 kg/daa og fra beiteareal 1,2 kg/daa. N-tap fra dyrket mark varierte mellom 3,9 og 6,7 kg N/daa for de enkelte tiltaksområdene. Det ble gjennomført tiltak mot N-tap på totalt nesten 70 % av arealet med dyrket mark i PURA. Ingen jordarbeiding om høsten utgjorde størst andel (53%) av arealet. Areal med fangvekster utgjorde 14 %, herav 9 % fangvekst som underkultur og 91 % fangvekst sådd etter høsting. Areal med direktesådd høstkorn/høstoljevekst utgjorde kun 1 % av arealet.
Forfattere
Marie Vestergaard Henriksen Annette Bär Ulrike Bayr Magda Karlo Bjørn Arild Hatteland Anne Muola Line Johansen Steffen Adler Emilie Risdal Danielsen Therese Birkeland Fossøy Gunda ThömingSammendrag
Et bærekraftig jordbruk må bevare naturens evne til å levere økosystemtjenester. Samtidig har en rekke studier dokumentert en global nedgang i insektbestander, noe som truer viktige økosystemtjenester som insektpollinering og biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender. I Norge er det insekter som bier, fluer, marihøner, gulløyer og snyltevepser som bidrar med disse økosystemtjenestene. Det nye rammeverket Integrert plante- og pollinatorvern (IPPV) har som målsetting å samordne tiltak som styrker både biologisk kontroll av skadedyr med naturlige fiender og insektpollinering i matproduksjonen. I IPPV iverksettes det forebyggende tiltak som over tid øker mangfoldet av ressurser for ulike typer av insekter i kulturlandskapet med mål om å gi en mer stabil levering av økosystemtjenester til produksjonen i åkeren. I denne rapporten vurderer vi relevansen av IPPV rammeverket for norske matproduksjonssystemer og undersøker hvordan eksisterende tiltak og kartlag kan utnyttes i implementeringen av IPPV i norsk jordbruksforvaltning. Vi gir noen anbefalinger til hvordan rammeverket og konkrete tiltak kan iverksettes i norsk jordbruk. Den helhetlige tilnærmingen IPPV har for å sikre økosystemer og arter er viktig for jordbrukets bærekraft og matsikkerheten.