NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
I denne rapporten vert resultat frå oppdaterte verdiskapingsberekningar for landbruk og landbruksbasert industri i Møre og Romsdal basert på tal frå 2024 presenterte. Bruttoprodukt frå jordbruk, skogbruk og landbruksbasert tilleggsnæring er berekna til 2,1 mrd. kr, medan den landbruksbaserte industrien bidreg med 1,1 mrd. kr. Totalt utgjer bruttoproduktet frå landbruk og landbruksbasert industri 2 prosent av den totale verdiskapinga i Møre og Romsdal i 2024.
Forfattere
Magnhild Garte HøibergSammendrag
Tilgjengelig litteratur om beiteoverlapp mellom rein og sau er innhentet og sammenstilt i denne rapporten. Undersøkelsene viser at det er beiteoverlapp mellom rein og sau, men det er stor variasjon i beregnede nisjeoverlappsindekser. Samlet sett kan studiene tyde på moderat til høy beiteoverlapp, men det er mange ulike variabler som spiller inn i undersøkelsene som er gjort. Resultatene tyder på at rein og sau beiter flere av de samme vegetasjonstypene og plantene, men at beitearealene benyttes til ulik tid når det er rom for det. Et begrenset antall studier på beiteoverlapp gir usikkerhet, og flere undersøkelser vil gi mer kunnskap om overlappende valg av beite mellom rein og sau.
Forfattere
Håvard EikemoSammendrag
Formålet med kartleggingsprogrammet «Skadegjørere i potet» er å få kunnskap om status med hensyn til forekomst av planteskadegjørerne lys ringråte (Clavibacter michigaensis spp.), mørk ringråte (Rastonia solancearum), rotgallnematodene Meloidogyne chitwoodi og M. fallax samt potetkreft (Synchytrium endobioticum) i norsk produksjon av mat- og industripotet. Denne rapporten omhandler status for potetkreft. Potetkreft er en fryktet sykdom i potetdyrkingen, siden den kan føre til totalt avlingstap hvis den ikke bekjempes. Sjukdommen kan overleve svært lenge i jord, og er vanskelig å bli kvitt. Den har ikke vært påvist i Norge siden 1994, men økende forekomster i Sverige og Danmark de siste 10 årene har gjort sjukdommen mer aktuell også i Norge. De aller fleste potetsortene i Norge er resistente mot den rasen av potetkreft som var vanlig i Norge tidligere. Men utbruddene i Sverige og Danmark har vært forårsaket av nyere raser av potetkreft som kan angripe de aller fleste vanlige potetsortene som blir dyrket i Norge i dag. Formålet med dette OK-programmet er å sjekke tilstedeværelse av potetkreft i Norge, samt teste metodikken rundt visuell påvisning og molekylær testing for potetkreft. Selv om man regner potetkreft som ikke forekommende i Norge er det viktig å gjennomføre denne typen undersøkelser for å få dokumentert statusen. Totalt ble 310 prøver vurdert i 2025, og alle var negative ved visuell bedømmelse. Det ble heller ikke funnet noe mistenkelig som førte til at prøvene burde kontrolleres ved PCR. Et tilfeldig utvalg på 50 prøver ble kontrollert ved hjelp av PCR, og alle disse testene var også negative. Resultatene fra 2025 viser at status for potetkreft i Norge i henhold til ISPM 8 er å anse som «Absent: pest no longer present».
Sammendrag
Biologisk mangfald er i tilbakegang verda over som følgje av menneskeleg aktivitet. Langs norskekysten er naturtypen kystlynghei (CR) truga på grunn av manglande skjøtsel og arealendringar. Samstundes har mange pollinerande insekt stor nytte av ressursane i kystlyngheia. I nyare tid har birøkt hatt stor auke i Noreg, og i tillegg til å vere ein pollinator, er honningbia eit husdyr beskytta under Dyrevelferdslova. Det har vore mykje diskusjon om honningbier påverkar ville pollinatorar negativt. På bestilling frå Statsforvaltaren i Vestland vart det i 2025 gjennomført ei kartlegging av pollinatorar i det framlagte naturreservatet sørvestre Bømlo. Feltarbeidet omfatta innsamling av pollinatorar frå mai til august 2025 på to lokalitetar innanfor verneframlegget. Totalt vart det samla 248 individ frå 86 ulike artar, der 190 av individa og 41 artar er pollinerande. Fangstdata viste lågare førekomst av ville bier i august, når røsslyngen er i blom, samstundes som fangsten av honningbier var på topp. Resultata og diskusjonen syner at både tilstand i kystlynghei, høg tettleik av honningbier og klima kan ha påverknad på ville pollinatorar i kystlyngheia. Vi har difor bedt forvaltninga om å praktisere føre-var-prinsippet. Aktiv skjøtsel av kystlyngheia er dessutan sentralt både for naturverdiane og for berekraftig birøkt. For å få ei reell forståing av pollinatorsamfunnet i det kartlagde området og eventuell påverknad frå honningbier, trengst det likevel meir omfattande studiar.
Sammendrag
Endringar i driftsform, teigstruktur og landskap i fruktproduksjonen har skapt behov for betre kunnskap om korleis insekt responderer på ulike landskapstypar. I dette forprosjektet (2022-2023) undersøkte me korleis landskapet rundt fruktfelt kan påverka førekomst av skadeinsekt, nyttedyr og omfanget av fruktskadar. Fire fruktbruk i Sørfjorden vart studerte. To ligg i fragmenterte landskap med mange arealbrukstypar, og to i meir samanhengande fruktområde. Landskapet vart kartlagt ved hjelp av AR5 (arealressurskart i målestokk 1:5000 buffersoner) og registrering av overgangar mellom arealbrukstypar. Insekt vart samla inn med bankehåv og feromonfeller, og skadar på frukt vart registrert rett før hausting. Analysane viste store skilnader mellom felt innanfor 50 m radius rundt midtpunktet i felta, medan dei likna meir kvarandre når ein såg på arealbruk innanfor 500 m radius. Dette støttar at val av skala er avgjerande i studiar av landskapseffektar. Fangsten av skadeinsekt var låg, og det vart ikkje funne klare koplingar mellom landskap og skadeomfang. Nebbteger var det viktigaste nyttedyret, med varierande førekomst mellom felt, men utan eintydig samanheng med graden av fragmentering. Skadar på frukt var generelt låge. Prosjektet konkluderer med at metodar som kombinerer buffersoner, arealbrukstypar, kantregistrering og diversitetsanalysar er eigna for å vurdere landskapet frå eit insektperspektiv. Eit forprosjekt kan ikkje ta høgde for kompleksiteten i interaksjonar mellom bruk og storleik av areal, planter og skade- og nytteinsekt, men det kan fanga opp trendar, vurdera metodar og leggja grunnlag for relevante forskingsspørsmål. Det har vore ambisjonsnivået i dette prosjektet. For å avgjere om landskapet bør påverke val av plantevernstrategi, trengst det fleire undersøkingar i fleire felt over fleire år og meir detaljert informasjon om drift og vegetasjon. Dette ynskjer me å undersøkja i eit hovudprosjekt.
Forfattere
Knut Espevig Özgün Candan Onarman Umu Marit Sekse Inger-Lise Akselsen Carl-Henrik Lensjø AlvinSammendrag
Pærebrann, forårsaket av bakterien Erwinia amylovora, er regulert som karanteneskadegjører i Norge. Formålet med forvaltningen er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning av sykdommen. Aksjon Pærebrann er et samarbeid mellom Mattilsynet og NIBIO, der Mattilsynet har ansvar for tiltak og forvaltning, og NIBIO bidrar med kartlegging, diagnostikk og kunnskapsstøtte. I 2025 ble forebyggende rydding av lett mottakelige vertplanter prioritert i Ullensvang, Drammen og Holmestrand kommuner. Det ble gjennomført kartlegging i 32 kommuner fordelt på åtte fylker. Det ble ikke påvist pærebrann i nye kommuner i 2025. Pærebrann ble for første gang i Norge påvist i rynkerose (Rosa rugosa), hagtorn (Crataegus monogyna) og dielsmispel (Cotoneaster dielsianus). Det ble også igangsatt et FoU-prosjekt for å forbedre metoder for utrydding av bulkemispel. Arbeidet som ble gjennomført i 2025 bekrefter at pærebrann fortsatt er en relevant plantehelseutfordring i Norge. Resultatene fra 2025 viser at vi har behov for mere kunnskap om smitte i andre vertplanter, pærebranns utbredelse i Norge, og effekt av forebyggende rydding av bulkemispel i områder hvor det finnes en rekke andre potensielle vertplanter som sykdommen kan etablere seg i. Pærebrannprosjektets viktigste mål er å redusere risikoen for spredning av pærebrann til viktige kjernefruktdyrkningsområder.
Sammendrag
Jordbær er en viktig hagebruksvekst i Norge, med et årlig behov i størrelsesorden 6–8 millioner småplanter for å dekke etterspørselen etter plantemateriale. En stor andel av plantene importeres fra andre europeiske land, noe som øker risikoen for introduksjon av planteskadegjørere, inkludert virus og deres bladlusvektorer. Denne rapporten presenterer resultater fra overvåkings‑ og kartleggingsprogram (OK‑program) gjennomført i 2025, med mål om å kartlegge forekomst av utvalgte virus i jordbær samt hovedvektoren for flere av dem, liten jordbærbladlus (Chaetosiphon fragaefolii). Både virusene og liten jordbærbladlus er regulerte skadegjørere i Norge. Totalt 130 bladprøver fra kommersiell planteproduksjon og bærproduksjon i veksthus og på friland ble analysert for jordbær-bladgulningvirus (strawberry mild yellow edge virus, SMYEV), jordbær-bladkrøllevirus (strawberry crinkle virus, SCV), jordbær-mildmosaikkvirus (strawberry mottle virus, SMoV) og jordbær-nervebåndvirus (strawberry vein banding virus, SVBV) ved bruk av multiplex RT‑qPCR. Ni prøver var positive for ett eller flere virus. SCV var det hyppigst påviste viruset og ble funnet i åtte prøver fordelt på flere regioner, sorter og opprinnelsesland. SMYEV ble påvist i tre prøver, mens SMoV for første gang ble påvist i Norge i én prøve, i kombinasjon med SCV og SMYEV. SVBV ble ikke påvist. Flere av virusfunnene ble gjort i nyplantet materiale fra 2025, noe som indikerer at virus sannsynligvis følger med importerte morplanter. Ingen av de virusinfiserte plantene viste tydelige symptomer i felt. I feltene undersøkt for virus ble til sammen 89 prøver, tilsvarende 8 900 blader, tatt ut for leting etter liten jordbærbladlus. Arten ble imidlertid ikke påvist i noen av prøvene, noe som samsvarer med tidligere kartlegginger fra 2017 og 2018. Dette indikerer at liten jordbærbladlus ikke er etablert eller vanlig i norske jordbærfelt, selv om arten i 2024 ble påvist på importerte planter i et veksthus. I felt der virus ble påvist, ble det funnet fire andre bladlusarter: potetbladlus (Macrosiphum euphorbiae), grønnflekket veksthusbladlus (Aulacorthum solani), løkbladlus (M. ascalonicus) og ferskenbladlus (Myzus persicae), men det var ingen overlapp mellom påvist virus og tilstedeværelse av kjente vektorer for det aktuelle viruset i samme felt. Resultatene viser at flere jordbærvirus forekommer sporadisk i Norge, hovedsakelig knyttet til importert plantemateriale, mens liten jordbærbladlus fortsatt ikke er påvist etablert i felt. Kartleggingen understreker betydningen av fortsatt overvåking, bruk av sertifisert virusfritt plantemateriale og tidlig påvisning for å opprettholde god plantehelsestatus i norsk jordbærproduksjon og redusere risikoen for videre spredning av alvorlige skadegjørere.
Sammendrag
Rapporten er bestilt av Vannområde Haldenvassdraget og oppdraget var å tallfeste ulike prosesser i kantsoner langs vassdrag, med fokus på hvordan de endrer seg avhengig av om det er trær eller gras langs med kantene. Talllfestingen er basert på en litteraturgjennomgang, og rapporten har tabeller med kvantifiserte beregninger av vann- og næringsopptak i vegetasjon, renseeffekt i kantsoner, kanterosjonsrater, og vanntemperatur. Rapporten har også illustrasjoner som beskriver prosessene. Litteratur er søkt på engelsk, tysk, norsk og fransk. Kapittel 8 oppsummerer funnene.
Sammendrag
I perioden 2017–2025 har vannkvaliteten i brønnene i masselageret ved Rv. 4 Gran–Jaren vært relativ stabil, med noen tydelige endringer knyttet til kraftige nedbørsepisoder. B2 hadde markerte topper av ammonium i 2021, 2024 og 2025, mens B1 viste en mindre økning i 2025. B3 hadde forhøyet sulfat i 2024, men nivået normaliserte seg i 2025. Sulfatkonsentrasjonene i B1 og B2 har gradvis avtatt, men ligger fortsatt over terskelverdier for grunnvann. pH målt i vannprøver har hovedsakelig holdt seg mellom 7,3–8,0. Den laveste verdien for pH ble målt i B1 i 2025 etter en lengre periode med tørke og synkende grunnvannstand. B3 har hatt høyest pH. Alkaliteten har også økt noe i alle tre brønner. Urankonsentrasjoner målt i B1 og B2 har ligget over WHOs anbefalte grense på 30 μg/l, mens de i B3 har ligget under. Konsentrasjonene av tungmetallene bly, kadmium og arsen har vært lave og stabile. I brønnene oppstrøms (B05, B06) har nivåene av næringsstoffer i hovedsak vært lave, vist lave nivåer av næringsstoffer og tungmetaller, med enkelte unntak, bl.a. for nitrat i B05 i 2019–2020 og for ammonium i B06 i 2017 og 2020. Over tid har B06 vist noe avtagende ammoniumkonsentrasjoner og lavere alkalitet. I B13 har det vært konsekvent høye nivåer av ammonium og sulfat, men nikkel og sink har vært avtagende siste årene. Urankonsentrasjonene har økt noe siden 2021. Nedstrøms masselageret, i brønnene B01–B04, har det vært større variasjon. I B01 ble det registrert høye klorid- og jernkonsentrasjoner i 2023, men konsentrasjonene har avtatt i ettertid. B02 viste tydelig nedgang i nitrat etter 2022, mens flere metaller steg midlertidig i 2022. Mangan har vært forhøyet siden 2023. I B03 har det vært vedvarende høyt innhold av ammonium, og urankonsentrasjonene har vært over grenseverdi. Blant brønnene nedstrøms har B04 hatt de høyeste konsentrasjonene av uran, sulfat og sink, men det var ingen store endringer i 2025. I resipientene viste Vøyenbekken og TUN UT varierende verdier av blant annet uran, nikkel, sulfat og sink, med generelt høyere nivåer nedstrøms tunnelutløpet. Sink var i «god» tilstand ved TUN UT i 2023–2025. I Vigga var variasjonene størst i næringsstoffer; ammonium var generelt høyere oppstrøms. Tungmetallene var stort sett innenfor «god» eller «svært god» tilstand, men én oppstrømsprøve i 2025 viste økte nivåer av nikkel, sink og uran. Horgenbekken viste påvirkning både fra geologi og jordbruk, med svært høyt nitrat i 2019–2020 og gjennomgående høye nivåer av flere tungmetaller. Nortangenbekken hadde høyere nivåer av sulfat, nikkel, mangan og uran nedstrøms, med tydelige topper i 2022, 2023 og 2025. Bunndyranalysene viste stort sett god eller svært god økologisk tilstand i 2020, 2023 og 2025. Stasjonene NOR N og NOR O hadde lavere tilstand, men viste forbedring i 2025, spesielt i vårprøvene. Sesongforskjeller var i hovedsak knyttet til perioder med lav vannføring.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen og under rammeavtale ledet av Aas-Jakobsen Trondheim, har NIBIO undersøkt vannkvalitet fisk, bunndyr og habitatforhold i 13 bekker som kan bli berørt av bygging av ny E14 Austkil – Meråker grense. Undersøkelsene har omfattet elfiske, prøvetaking av bunndyr og alger samt bonitering av stasjoner og bekkeløp. Undersøkelsene har gitt grunnlag for å vurdere anadromt potensial, dvs. lengde bekk som blir tilgjengelig for gyting og oppvekst av sjøørret og laks ved gode kulvertløsninger under ny veg. Økologisk tilstand for hver enkelt bekk er bestemt ut fra undersøkelsene av fisk, bunndyr, begroing og vannkvalitet. Mangfold og forekomst av rødlistede vannlevende organismer er undersøkt gjennom eDNA undersøkelser for fem prioriterte lokaliteter, herunder qPCR for å avdekke forekomst av viktige arter og metastrekkoding for å avdekke mangfold av livsformer og arter. eDNA undersøkelsene er utført i samarbeid med NINAGEN og Frode Fossøy. I tillegg til bekkeundersøkelsene ble det utført befaringer på lokaliteter og strekninger der Stjørdalselva kan bli berørt av anleggsaktivitet, direkte eller indirekte. Rapporten presenterer resultatene for undersøkelsene i bekker og befaring i Stjørdalselva, med tilhørende vurderinger av verdi og mangfold samt nødvendige hensyn og tiltak under anlegg og for ferdig veg.