NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Erik LarnøySammendrag
På oppdrag fra Norges Fotballforbund (NFF) har NIBIO undersøkt innholdet av sink i korkgranulat brukt som innfyll på kunstgressbaner. Korkprøver fra to baner i Oslo (Rustad og Bjørndal) ble sammenlignet med fabrikkny kork fra Amorim og naturlig vinkork. Analysene viste at korkgranulat fra banene inneholdt noe mer sink enn referanseprøvene, men nivåene var lave, med målte verdier fra 8,5 til 32,6 mg/kg. Alle verdiene ligger betydelig under nasjonale og internasjonale terskelverdier som benyttes ved vurdering av forurenset jord. Resultatene indikerer at korkgranulatet over tid påvirkes av omgivelsene gjennom opptak av mineraler og salter fra banen og nærliggende miljø. Høye nivåer av natrium bekrefter påvirkning fra vintervedlikehold og salting. For å undersøke om saltingsmidler kunne forklare de forhøyede sinknivåene, ble to produkter som brukes på kunstgressbaner analysert. Begge viste svært lave innhold av sink, og salting vurderes derfor ikke som kilden til de målte sinknivåene. På bakgrunn av de gjennomførte analysene vurderes sinkinnholdet i korkgranulat som uproblematisk.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra forsøk med åtte ikke-kalkbehandlete og fire kalkbehandlete kjemisk felte norske avløpsslam, samt biokull fremstilt av avløpsslam. Formålet med forsøkene var 1) å undersøke fosforeffekten av kalkbehandlet avløpsslam, og 2) å videreutvikle NIBIOs kalkulator for beregning av plantetilgjengelig fosfor i organiske gjødselvarer til å inkludere en valgmulighet for kalkbehandlet avløpsslam. Kjemisk fraksjonering viste at fosfor i ikke-kalkbehandlet slam hovedsakelig var bundet til aluminium- og jern(hydr)oksider. Kalkbehandling og pyrolyse dannet kalsiumfosfatforbindelser med ulik løselighet. I et veksthusforsøk med bygg (Hordeum vulgare) ble alle slambehandlinger tilført tilsvarende 9 kg fosfor per dekar. Likevel ga seks av åtte ikke-kalkbehandlete slamprodukter ikke signifikant høyere fosforopptak enn kontrollen uten fosfor. Kalkbehandlet slam ga signifikant høyere fosforopptak enn ikke-kalkbehandlet slam, mens biokull ikke økte fosforopptaket i bygg sammenlignet med kontrollen. Opptakseffektiviteten til fosfor i bygg avtok med økende tilførsel av mineralfosfor. Dette viser at praksisen med å tilføre ≥25 kg fosfor per dekar med avløpsslam i tilførselsåret gir lite effektiv utnyttelse av slam som fosforressurs. Den avtagende responsen gjorde det ikke mulig å beregne nøyaktige mineralgjødselekvivalenter for alle behandlinger, og det var derfor heller ikke mulig å utvikle en predikeringsmodell for kalkbehandlet slam. Det foreslås mindre justeringer av den eksisterende modellen som ligger bak NIBIOs kalkulator for beregning av plantetilgjengelig fosfor i kjemisk felt avløpsslam (https://pkalkulator.nibio.no).
Sammendrag
To forsøk med trær fra henholdsvis 72 og 80 granprovenienser ble plantet på Syverud, Ås, og Amla, Kaupanger, i 1968 og 1969. De omfattet mange provenienser fra de baltiske land og fra Mellom- og Øst-Europa, i tillegg til norske kontrollpartier. Målinger er blitt gjort på Amla fram til 1982 og på Syverud fram til 2012. Her presenteres resultater for diameter og høyde på Amla og for høyde og diameter i 1982 og diameter i 2012 på Syverud, samt for kvalitetsegenskaper på det siste feltet. I begge forsøk hadde proveniensene fra Tsjekkia, Slovakia, Romania, Ukraina og Belarus bedre vekst enn de norske proveniensene C1–C4. Relativt sett var forskjellene større på Syverud enn på Amla. Proveniensene fra de baltiske landene hadde høyde og diameter mellom den første gruppen (Tsjekkia, Slovakia, Romania, Ukraina og Belarus) og C1–C4. Den tyske Harz 2 proveniensen hadde spesielt god vekst på Syverud , men stor andel trær med grov kvist og doble greinkranser slår negativt ut for denne proveniensen. Det var på begge felt betydelig variasjon mellom provenienser innen samme geografiske region for høyde og diameter. En høy korrelasjon på Syverud mellom høyde og diameter 14 år etter planting og diameter etter 43 år viser at utvalg kan gjøres med godt resultat ved alder 10–15 år etter planting.
Sammendrag
Avrenningsforsøket på Kjelle (2014–2025) undersøker tap av jord og næringsstoffer fra flate kornarealer med under 2 % helling. Forsøket måler overflate- og grøfteavrenning for behandlingene høstpløying, vårpløying, høstkorn og høstsådd fangvekst. Målingene viser at grøfteavrenningen utgjorde om lag 80 % av den totale avrenningen, og var hovedveien for tap av både jord (62 %), fosfor (72 %) og nitrogen (84 %). Vårpløying viste seg samlet sett å være det mest effektive tiltaket, med lavest gjennomsnittlig tap av jord (23 kg/daa), totalfosfor (148 g/daa) og nitrogen (1,5 kg/daa). Dersom de to første årene utelates på grunn av nygrøfting, reduseres det gjennomsnittlige jord- og fosfortapet med henholdsvis 40 % og 20 %. Resultatene for 2024/2025 viser at høstsådd fangvekst (havre, vikker og fôrreddik) ga god beskyttelse mot erosjon og fosfortap, med verdier på nivå med eller bedre enn vanlig vårpløying. Fangvekst medførte imidlertid det høyeste nitrogentapet av samtlige behandlinger (over 1,6 kg N/daa), hvor nesten hele tapet skjedde gjennom drensgrøftene. Vårpløying var dermed det mest effektive tiltaket for å begrense nitrogentapet.
Redaktører
Anette SundbyeSammendrag
I 2025 er det utført forsøk med skadedyrmidler i potet, gulrot, jordbær og frukt. I potet er ulike lavrisikomidler testet mot håret engtege (Lygus rugulipennis), uten at det er påvist sikker effekt av midlene. I gulrot ble alternative midler testet mot skjermplantebladlus (Cavariella aegopodii), hvor Fibro (parafinolje) viste lovende effekt, men mindre effekt enn Movento 100 SC (spirotetramat). I jordbær er virkningen av alternative midler testet mot veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae), hvor Fibro og Siltac SF (silikonpolymerer) ga gjennomgående best virkning. I frukt er det utført felt- og pilotforsøk med ulike preparater, feromonforvirring, massefangst og insektnetting mot blant annet kirsebærflue, rognebærmøll, plommeveps, plommevikler og teger, med flere lovende resultater som følges opp videre i 2026. Forsøkene og enkelte forsøksledd er finansiert gjennom ulike prosjekter og finansieringskilder.
Forfattere
Aksel Granhus Christian Kuehne Terje Hoel Haakon Jamtli Kristiansen Erling Bergsaker Even BergsengSammendrag
Denne rapporten sammenstiller resultater fra prosjektet «Tilvekstreaksjon etter selektiv hogst i gran-skog», som er gjennomført i samarbeid mellom NIBIO og Norskog. Prosjektet bygger på feltmålinger som ble gjennomført i 34 bestand i to tidligere prosjekter fra 2017-2019, samt fra ytterligere ni bestand som ble oppmålt i 2024. Det samlede datamaterialet har blitt benyttet til å analysere i hvilken grad ulike bestandskarakteristika bidrar til å forklare variasjonen i produksjon (årlig tilvekst) og foryngelse etter hogst. I de utvalgte bestandene hadde det siste hogstinngrepet blitt utført 6-30 år tidligere med en estimert gjennomsnittlig uttaksstyrke på 49 prosent av grunnflaten (variasjon: 20-79 %). H40-bo-nitet basert på skogbruksplan varierte mellom G8 og G23, og høyde over havet fra 90-820 m. Fem temporære prøveflater (r = 10 m) ble etablert i hvert bestand, med totalklaving av alle trær med diameter i brysthøyde på minst 5 cm. I tillegg ble høyder målt på prøvetrær, og borprøver fra prøve-trærne ble benyttet som grunnlag for å rekonstruere grunnflatesum og stående volum før og etter hogst. Foryngelse (trær med høyde minst 10 cm og diameter i brysthøyde < 5 cm) ble registrert på fem «telleflater» med radius 2,26 m (16 m2) innen hver prøveflate. Rekonstruksjon av diameterfordelingen i de undersøkte bestandene viser at hogstene i et flertall av de undersøkte bestandene best kan karakteriseres som skjermstillingshogst, med uttaket orientert mot de lavere diameterklassene. Langt færre (7-8) hadde en omvendt-j-formet diameterfordeling og hvor uttaket samtidig har vært orientert mot de grøvste trærne, dvs. en bledningslignende hogstføring. Sammenhengen mellom ulike bestands- og voksestedsegenskaper og årlig volumtilvekst i perioden etter hogst ble analysert med en blandet ikke-lineær regresjonsmodell. Modellen forklarte seksti pro-sent av variasjonen i datamaterialet (R2=0.60) og vi fikk som resultat at tilveksten var positivt korre-lert med bonitet fra skogbruksplan og gjenstående grunnflate etter hogst. Modellen angir et produk-sjonsnivå på nivå med produksjonsevnen for ensaldret skog dersom grunnflaten ikke senkes under 20-25 m2 ha-1. Mens gjenstående grunnflate ofte var lavere, har de hogstene hvor det ble satt igjen en tilstrekkelig høy grunnflate hevdet seg godt ut fra et produksjonsperspektiv. Mange av bestandene hadde en høy tetthet av foryngelse, men nullruteandelen var ofte forholdsvis høy, noe som viser at foryngelsen var ujevnt fordelt. Antallet ha-1 av utviklingsdyktig foryngelse av bartrær (planter høyere enn 10 cm og inntil 5 cm diameter i brysthøyde) var høyest i prøveflater der vegetasjonstypen er småbregneskog eller fuktig utforming av blåbærskog, intermediært i normale og tørre utforminger av blåbærskog, og lavest i bærlyngskog. Antallet var negativt korrelert med gjenstå-ende grunnflate eller hogst. Den årlige innvoksingsraten, det vil si antall trær som hadde vokst seg større enn diameter 5 cm i brysthøyde i tidsrommet etter hogst, var i gjennomsnitt på 6,8 trær ha-1 år-1 og negativt korrelert med grunnflatesum etter hogst. Boniteten hadde imidlertid ikke signifikant effekt på innvoksingen av nye trær i prøveflatene. Datamaterialet ble også benyttet for å beregne lønnsomheten av lukket hogst opp mot et scenario med flatehogst og etterfølgende planting. De økonomiske analysene viser at lukket hogst kommer gjen-nomgående best ut der god og jevn foryngelse faller sammen med god vekst på gjenstående skog (skjermtrær). I denne studien var dette tilfelle i ni av de 43 bestandene. Den forutsatte gevinsten ved bruk av foredlede planter etter flatehogst var den av følsomhetsanalysene som hadde størst betydning for lønnsomheten.
Sammendrag
Fire ulike saltvassbaserte fiskeslam frå matfisk blei testa som gjødsel til eittårig raigras i eit potteforsøk i veksthus, og samanlikna med behandling utan gjødsel og planter tilførd mineralgjødsel. Alle typar slam vart doserte i ei mengde tilsvarande 3 kg fosfor/dekar. Gjødseleffekten til fosfor i fiskeslam var kring 45 % sammenliga med fosfor i mineralgjødsel for tre av fiskeslamslaga og 26 % for det fjerde. Fosforeffekten til fiskeslam var sannsynlegvis negativt påvirka av uønska høgt pH i jorblandinga brukt i forsøket. Nitrogen-effekten av fiskeslammet er estimert til å vera fråverande eller negativ. Bruk av fiskeslam gav ikkje problem med uynskte sporstoff inkludert salt eller andre giftige grunnstoff. Det er sannsynleg at me bør sjå på slammet som ei råvare til vidare foredling snarare enn eit fullt ferdig gjødselprodukt.
Sammendrag
ASO er Norges første nasjonale, arealrepresentative overvåking av semi-naturlig eng, en truet naturtype med stort artsmangfold. I perioden 2021–2025 ble 713 enger registrert over hele landet. Estimert areal av seminaturlig eng er 2 200–4 500 km² (0,7–1,5 % av Norges landareal), betydelig mer enn tidligere kartlagt. 40 % av engene er intakte, men majoriteten er ikke i bruk og i ferd med å gro igjen. Problemarter og fremmede arter utgjør viktige påvirkningfaktorer, og 32 % av engene har fremmedartsinnslag. Artsmangfoldet er størst i slåttemark og naturbeitemark, og 35 rødlistede arter ble funnet. Rapporten gir anbefalinger for videre overvåking, inkludert justering av metoder, bedre datalagring og overgang til NiN 3.0. ASO gir viktig kunnskap for forvaltning og bevaring av semi-naturlig eng og dens artsmangfold i Norge.
Sammendrag
This report presents results from apple cultivar testing at NIBIO Ullensvang during 2016–2024. In total, 23 cultivars and advanced selections were evaluated for flowering, harvest time, yield, tree efficiency, fruit quality, and potential storage performance. Clear differences were found among cultivars in productivity and market suitability. ‘Fonn’ and ‘Jonagold Decosta Robijn’ were the most promising cultivars, combining high and stable yields, good fruit quality, and attractive fruit size. Both of them can be recommended for further commercial testing in a wide scale. Cultivar ‘Santana’ showed value as a niche cultivar because of its stable yield, scab resistance, and suitability for low-allergen and organic production, although its relatively high acidity reduced taste scores. Small fruited cultivar ‘Early Crunch’ produces very tasteful fruits and may have potential in the snack-apple segment.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer resultater fra prosjektet ‘RobustRubus’, der det ble undersøkt hvordan temperatur, daglengde og samspillet mellom disse påvirker vegetativ vekst, vekstavslutning, blomsterknoppdanning og kvile i bjørnebær. Forsøkene inkluderte både ettårige og toårige sorter under kontrollerte og naturlige klimaforhold, samt studier av sortenes kjølekrav for å bryte vinterkvile. Resultatene viser betydelige sortsforskjeller, spesielt i blomstringsrespons, kjølekrav og kviledybde. For toårige sorter er høy temperatur viktigere enn korte dager for blomsterdanning, mens klimafaktorer synes å ha mindre betydning for blomsterdanning hos ettårige sorter. Sortstesting i plasttunnel viste at flere sorter er aktuelle for norsk produksjon, med variasjon i avling, bærkvalitet og smak. Riktig sortsvalg og et tilpasset dyrkingssystem er avgjørende for å lykkes med bjørnebærproduksjon med langskudd i Norge. Rapporten gir ny kunnskap som kan bidra til en mer robust og bærekraftig produksjon, og styrking av norsk grøntsektors konkurransekraft.