NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad David Kniha Ane-Sofie Bednarczyk Pettersen Paul Eric Aspholm Snorre Hagen Hans Geir Eiken Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ann Maret Eira Johan Ante Andersen EiraSammendrag
Systematisk overvåking av brunbjørn (Ursus arctos) ved bruk av hårfeller og DNA-analyser gir viktig kunnskap om bestandens størrelse, kjønnsfordeling, utbredelse og områdebruk. I perioden juni til august 2026 ble det gjennomført to hårfelleprosjekter i Karasjok kommune. Totalt 49 hårfeller ble satt ut i to studieområder på til sammen 1 225 km²: 16 hårfeller i Karasjok sør (400 km²) og 33 hårfeller i Karasjok nord (825 km²). Totalt ble det samlet inn 153 hårprøver. DNA-analysene identifiserte 16 brunbjørner, fordelt på 11 hanner og 5 hunner. Ingen individer ble påvist i begge studieområdene samme år. I Karasjok sør ble det registrert 9 bjørner (6 hanner og 3 hunner), mens det i Karasjok nord ble registrert 7 bjørner (5 hanner og 2 hunner). Til sammen ble fem tidligere ukjente hannbjørner identifisert. Det ble i tillegg benyttet 37 viltkameraer ved utvalgte hårfeller. Kameraene dokumenterte bjørneaktivitet og gjorde det mulig å knytte flere DNA-identifiserte bjørner til konkrete foto- og videoopptak. Kombinasjonen av genetiske analyser og viltkameradata ga tilleggsinformasjon om utseende, aldersgruppe og atferd hos enkelte individer. Resultatene bidrar til den langsiktige overvåkingen av brunbjørn i Karasjok og gir økt kunnskap om bestandens sammensetning og områdebruk.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres arealbruksendringer i Norge i perioden 2010–2024, med særlig vekt på overganger til utbygd areal og tilhørende klimagassutslipp. Statistikken er utviklet på oppdrag fra Miljødirektoratet og bygger på arealstatistikk fra Landsskogtakseringen og utslippsberegninger fra arealbrukssektoren (LULUCF) i det nasjonale klimagassregnskapet. I perioden 2010–2024 ble det i gjennomsnitt bygget ut om lag 5 000 hektar per år. Totalt ble over 78 000 hektar omgjort til utbygd areal i løpet av perioden. Skog stod for den største andelen av arealet som ble utbygd (62 %), etterfulgt av dyrket mark (20 %). Om lag 92 % av arealene som ble utbygd lå på mineraljord, mens 8 % lå på organisk jord. De gjennomsnittlige årlige utslippene knyttet til arealbruksendringer i perioden 2010–2024 er beregnet til om lag 2,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Overganger til utbygd areal står for om lag 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. Utbygging av skog er den klart største utslippskilden og bidrar med nær 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Blant underkategoriene av utbygd areal bidrar næringsbebyggelse og grus-, sandtak, steinbrudd og deponier til de største utslippene, etterfulgt av ulike typer veianlegg. Datagrunnlaget gir en samlet oversikt over omfanget av arealbruksendringer og de tilhørende klimapåvirkningene i Norge.
Sammendrag
IMPRESS-prosjektet undersøkte respons på stigende mengder mineralgjødsel-N i eng på to lokaliteter. Tørrstoffavlingen økte tydelig fra lave til moderate N-nivåer, men meravlingen ble liten mot toppen av gjødslingsstigen. Samtidig økte mengden høstet N og differansen mellom tilført mineralgjødsel-N og høstet N. Nitrogendifferansen er en partiell beregning og skal ikke tolkes som målt N-tap. Kløverinnholdet avtok med stigende N-tilførsel. Endringene i fôrkvalitet var ikke like entydige. Innholdet av råprotein og NDF kunne øke, mens FEm-innholdet og fordøyelighet kunne avta. Resultatene samsvarer med andre nyere norske forsøksresultater. De gir ikke grunnlag for å betrakte de høyeste tilførselsmengdene av N som optimale eller for å anbefale en generell økning i gjødslingsnormene. N-gjødslingen bør tilpasses forventet avling, kløverandel, antall slåtter, engalder og lokale vekstforhold.
Sammendrag
I forbindelse med reguleringsarbeid knyttet til Ravnsborg gård gnr./bnr. 28/54 i Hvalstad i Asker kommune er det behov for jordbruksfaglig utredning. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, planteskadegjørere samt andre forhold. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer 17. og 19. november 2025. Tiltaksarealet har to jorder hvor kun det ene (jorde 1) ble undersøkt i denne rapporten. Matjordlaget er moldholdig siltig mellomleire. Jordsmonnet er leirjord med leiranrikningsjikt. Det ble besluttet at deler av jorde 1 er forstyrret og ikke lenger kan regnes som jordbruksareal. Topplaget fra forstyrrede arealer kan brukes til grøntanlegg internt i prosjektet. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret. Jorde 1 er fri for PCN. I reguleringsprosessen ble det besluttet at jordbruksarealene på tiltaksarealet ikke skal nedbygges, og driften opprettholdes.
Sammendrag
Arealbrukssektoren (LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO₂, CH₄ og N₂O. Framskrivningene bygger på Norges rapportering til FNs klimakonvensjon (NID 2026) og i hovedsak på observerte data for referanseperioden 2011–2024. De representerer en «business as usual»-utvikling basert på vedtatt politikk. Utviklingen levende biomasse, død ved, strø, og mineraljord i skog er framskrevet med SiTree og Yasso20 under klimascenarioet RCP 4.5. Netto opptak har gått ned siden toppårene 2008–2010. I referanseperioden var gjennomsnittlig netto opptak 14,5 mill. tonn CO₂-ekv. per år. Framskrivningene viser videre nedgang til om lag 2,2 mill. tonn per år i 2030–2050, før opptaket øker til 7,0 mill. tonn per år i 2090–2100. Utviklingen styres i stor grad av netto opptak i skog. Dyrka mark, utbygd areal, beite samt vann og myr er netto utslippskilder, og forventes å forbli det. De største utslippene kommer fra drenert organisk jord og avskoging, særlig til utbygd areal. Under EUs LULUCF-regelverk forventes et samlet underskudd mot netto-null-målet på om lag 11,1 mill. tonn CO₂-ekv. for 2021–2025. En evaluering av maskinlæringsmodeller for vekst og mortalitet tyder på at dagens metode kan overvurdere biomasseoppbyggingen i skog. En følsomhetsanalyse viser at 20 % økt hogst kan gjøre sektoren til en netto utslippskilde innen ca. fem år. Usikkerheten øker betydelig mot slutten av tidsserien.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Denne rapporten er eit utdrag av den fullstendige vegleiinga i vegetasjonskartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000, og gjev ein omtale av vegetasjonstypar og bruk av tilleggsteikn. Vegleiinga tek først og fremst sikte på å bli brukt som ei handbok under feltarbeid. Kartleggingssystemet består av 44 vegetasjonstypar og 9 andre arealtypar. Typane er samla i 12 grupper. Under kartlegging blir det i tillegg brukt ei rekkje tilleggsteikn for å få fram viktig informasjon som ikkje ligg i beskrivinga av vegetasjonstypane.
Forfattere
Jakob GeipelSammendrag
This report evaluates the practical guidance accuracy of a John Deere 6130R tractor equipped with a John Deere AutoTrac autosteering system and a StarFire 6000 GNSS receiver. The experiment was conducted at NIBIO Apelsvoll, Norway, using a Trimble S3 robotic total station as an independent reference measurement system. Tractor trajectories were measured while driving along predefined guidance lines at travel speeds of 7, 10 and 13 km h-1. A total of 1097 position measurements were analysed. Mean cross-track deviations ranged from 4.2 to 5.2 cm, while standard deviations ranged from 3.3 to 4.0 cm. 95% of all observations remained within approximately 10 to 13 cm of the intended trajectory. Pass-to-pass deviations ranged from 0.7 to 2.9 cm, indicating good consistency between neighbouring guidance passes. The results indicate stable centimetre-level guidance performance throughout the tested operating range. Differences between travel speeds were small and are unlikely to be operationally important for most agricultural field operations. The measured guidance performance is compatible with the requirements of modern precision-agriculture applications such as tillage, sowing, fertiliser spreading and crop protection.
Sammendrag
Phytophthora ramorum er en karanteneskadegjører som kan infisere et bredt spekter av treaktige planter. Patogenet er internasjonalt kjent for å ha forårsaket omfattende skogepidemier i både USA og Storbritannia, der millioner av trær har gått tapt. Dette patogenet representerer derfor en betydelig risiko for norsk plantehelse, både i naturlige økosystemer og i grøntanlegg. Denne rapporten presenterer resultater fra overvåkings- og kartleggingsprogram gjennomført i 2025 for å undersøke forekomst av P. ramorum samt karakterisere genetiske linjer og multilocus genotyper. Programmet ble gjennomført på oppdrag fra Mattilsynet som også gjennomførte uttak av prøver.
Sammendrag
SUMMARY: This report presents the outcomes of a technical assignment carried out under the Forest Landscape Restoration (FLR) Project in Amhara, Ethiopia (2019–2024). The assignment aimed to develop a practical, remote sensing-based methodology for monitoring vegetation cover change in exclosure areas—sites designated for natural regeneration by excluding human and livestock activity. The assignment also included capacity building to strengthen local expertise in applying these monitoring methods. NORWEGIAN SUMMARY: Denne rapporten presenterer resultatene av et teknisk oppdrag utført under Forest Landscape Restoration (FLR) prosjektet i Amhara, Etiopia (2019–2024). Målet med oppdraget var å utvikle en praktisk, fjernmålingsbasert metodikk for å overvåke endringer i vegetasjonsdekke i eksklusjonsområder—områder som er utpekt for naturlig regenerering ved å ekskludere menneskelig og husdyraktivitet. Oppdraget inkluderte også kapasitetsbygging for å styrke lokal ekspertise i anvendelsen av disse overvåkingsmetodene.
Sammendrag
Rapporten presenterer resultater fra prosjektet «Demonstrasjon av omstilling til selektive hogster (DEMO)». Hovedmålet har vært å øke kunnskapen blant skogeiere, forvaltning og kunnskapsleverandører om omstilling av ensaldret skog til flersjiktet skog egnet for bledning. Metoden som har blitt testet er inspirert av forsøk i Nord-Amerika med omstilling av douglasgranplantasjer til skog med naturlig dynamikk. Der har man brukt ‘variable-density thinning’ (VDT) for å skape varierende tetthet som skal sette i gang foryngelsesprosesser på forskjellige tidspunkter og romlig spredt i bestandet. Metoden er her utviklet videre for å tilpasses omstilling til bledning i norsk skog med maskinell tynning. Det gis en beskrivelse av metoden, inkludert krav til egnede bestand. Det er gjennomført 15 praktiske drifter, samt etablert 4 feltforsøk hvor VDT testes ut. Erfaringene fra disse driftene utgjør grunnlaget for våre resultater og konklusjoner. Hovedfokuset har vært å teste metoden i grandominert skog. Det har imidlertid også vært interesse blant skogforvaltere for å teste metoden i furubestand. En tilpasning for å legge til rette for framtidig bledning i furudominert skog er derfor også beskrevet. De praktiske driftene og forsøksfeltene muliggjør undersøkelser av den videre utviklingen i bestandene de neste årtiene. Stikkord er etablering av foryngelse, vekstreaksjoner, stabilitet mot vindfelling, trærnes reaksjoner i tørkeperioder, og reaksjoner på skogbildet blant rekreasjonsbrukere.