NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Dette er en forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut to ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Ettårige arter prøves i tre år. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter; Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2021 var det kandidatsorter av artene timotei, engsvingel, rødkløver, kvitkløver, flerårig raigras, bladfaks, luserne og tiriltunge som var ferdig testet. I alt 23 sorter var ferdig testet.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra et prosjekt der det er beregnet effekter av ulike kantsonebredder på tilførsler av partikler og fosfor til vassdragene, og konsekvenser av dette for produksjonsareal og kornavling. Studieområdet er kommunene og nedbørfeltene i gamle Vestfold fylke. Jord- og fosfortap er beregnet i den empiriske modellen Agricat 2, for ulike scenarier: #0 – ingen kantsoner, #1 – dagens naturlige kantsoner, avledet fra et kart utviklet av Nord Universitet, og #2-#4 – øke bredden av kantsoner til hhv. 2, 6 eller 10 m der dagens kantsoner er smalere enn dette. Tap av produksjonsareal og kornavling er beregnet utfra arealet som utvidede kantsoner beslaglegger, og gjennomsnittlige kornavlinger per kommune. Resultatene tilsier at dagens kantsoner har stor betydning i å redusere jord- og fosfortilførsler fra jordbruksarealene (40% reduksjon i fosfortap), sammenliknet med om det ikke hadde vært kantsoner langs vassdragene. Utvidelse av kantsonene jf. scenario #3 og #4 ga noe økning i tilbakeholdelse av partikler og fosfor (hhv. 4 og 9% reduksjon i fosfortap). Disse scenariene ga hhv. 800 og 3000 daa (0,4 og 2,5%) reduksjon i produksjonsareal og hhv. 300 og 1150 tonn (0,3 og 1%) reduksjon i kornavling. Utvidelse av kantsoner smalere enn 2 m (scenario #2) hadde liten betydning for jord- og fosfortap, produksjonsareal og avling ettersom så smale kantsoner sjelden forekommer. Ved vurdering av behov for kantsoner og hvordan de skal utformes, må en ta med i betraktning også de andre viktige funksjonene kantsoner har mht. bl.a. stabilisering av bekkeskråninger, flomvern og biologisk mangfold.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO og Faun har på oppdrag for Statsforvalteren i Agder gjennomført biologiske undersøkelser i nedre deler av Gjerstadvassdraget for å vurdere forsuringstilstanden. Tre av fem bekker havnet i moderat tilstand for forsuring. Begroingsalgene viste moderat tilstand for forsuring i to av fem bekker. Bunndyrprøvene indikerte god eller bedre tilstand for både forsuring og eutrofiering i fire av fem bekker. Vårprøvene i Espevikbekken indikerte at det oppstår forsuringshendelser på våren. Fiskeundersøkelsene viste gode tettheter av både årsyngel og eldre ungfisk i begge bekkene som ble undersøkt, tilsvarende svært god økologisk tilstand. Prøver av krepsdyr i Holtefjorden og Vasstøvannet indikerte god tilstand.

Sammendrag

Rapporten presenterer estimater for framtidig tilgjengelig kvantum av GROT (greiner og topper) fra sluttavvirkning i Innlandet, basert på avvirkningsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå og Landsskogtakseringens registreringer i fylket i perioden 2016-2020. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra Stasforvalteren i Innlandet.

Sammendrag

Glyfosat er et hyppig brukt ugrasmiddel i konvensjonelt jordbruk og særlig til sprøyting i stubb etter høsting av kulturen når man dyrker med redusert/plogfri eller utsatt jordarbeiding. I november 2017 fikk glyfosat fornyet godkjenning i EU og Norge for fem nye år til 2022, men det har de senere år vært diskusjon omkring side-effektene ved bruken av glyfosat. De spørsmålene som er belyst i denne rapporten omfatter: (1) Hva er de drivende faktorne for (høye) konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann og ser vi noen endringer over tid?, (2) Hvordan påvirker nedbørs-/avrenningsmengde (ekstremvær) konsentrasjoner i bekkevann (fortynning)?, og (3) Når på året påvises de høyeste konsentrasjonene i bekkevann og hvilken risko utgjør dette for akvatiske organismer (biologisk syklus)? Dataene som er analysert i denne rapporten er hentet fra det nasjonale overvåkingsprogrammet JOVA (Program for jord- og vannovervåking) og omfatter data fra to nedbørfelt som er dominert av kornproduksjon og hvor det foregår overvåking med hensikt på å kartlegge både erosjon og tap av næringsstoffer og plantevernmidler. Det inngår data for konsentrasjoner av glyfosat i bekkevann for perioden 1997-2001 og 2016-2018. I JOVA-overvåkingen blir glyfosat funnet i bekkevannsprøver i områder hvor midlet brukes jevnlig på større arealer. Midlet påvises normalt i lave konsentrasjoner som antas å ikke ha noen negative effekter i miljøet. Vår analyse av overvåkingsdata for glyfosat i to korndominerte nedbørfelt i sørøst Norge i periodene 1997-2001 og 2016-2018, illustrerer kompleksiteten som påvirker transport fra jord til vann og behovet for et omfattende datasett for å kunne påvise statistisk signifikante sammenhenger. Analysene viser en statistisk sigifikant økning både i bruk av glyfosat og i målte gjennomsnittskonsentrasjoner i bekkevann gjennom overvåkingsperioden for de to undersøkte feltene totalt sett. I begge feltene måler vi også høyere gjennomsnittlig og maksimal glyfosatkonsentrasjon i bekkevann i perioden 2016-2018 sammenliknet med perioden 1997-2001. Videre analyser viser imidlertid at det er vanskelig å identifisere noen klare drivende faktorer for forekomst av glyfosat i bekkevann, utover faktisk bruk av midlet i plantevernpraksis. Dette indikeres av de generelt svake korrelasjonene mellom påviste glyfosatkonsentrasjoner og de ulike faktorene som er undersøkt (areal sprøytet, tidspunkt for sprøyting eller jordarbeiding, nedbørmengde og -intensitet, avrenningsmengde...

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten omfatter en analyse av avrenningsdata fra feltforsøk gjennom fire agrohydrologiske år (mai 2014- april 2018) ved Kjelle videregående skole. Analysen har sett på ulik jordarbeiding og effekten på avrenning av overflatevann og grøftevann med innhold av glyfosat, suspendert stoff, total fosfor og løst fosfat samt sammenhengen mellom konsentrasjonen av glyfosat og og de andre målte stoffene. Forsøksanlegget har bestått av ni forsøksruter, hver på 8 x 50 m. Fra forsøksrutene ble det etablert et grøfte- og rennesystem for oppsamling av vann for måling av vannføring og vannprøvetaking. Forsøksfeltet ligger i svakt hellende terreng (2 %) og jorda er siltig mellomleire og klassifisert som Luvic Stagnosol og Epistagnic Albeluvisol. Tre typer jordarbeiding med tre gjentak for hver behandling ble sammenlignet i prosjektet som har vært: Høstpløying med vårkorn (havre), vårpløying med vårkorn (bygg) og høstpløying med høstkorn (hvete). Drensvann og overflatevann ble samlet fra hver av rutene og ble i gjennomsnitt analysert for glyfosat og aminometylfosfonsyre (AMPA), suspendert stoff, total fosfor og løst fosfat en gang pr. måned. Alle rutene har blitt sprøytet med glyfosat hver høst i tre år med unntak av fjerde året da rutene med vårpløying ble sprøytet på våren før pløying og såing. Resultatene fra fire års forsøk med ulike jordarbeidingsstrategier viser signifikant mer overflateavrenning av glyfosat fra vårpløyd vårkorn og sprøyting på høsten (gjelder for to vekstsesonger). Forsøkene bekrefter det som kunne forventes at sprøyting av glyfosat i stubbåkeren som ligger eksponert hele høst/vinter/vår før jordarbeiding gir mest avrenning til overflatevann. Den statistiske analysen viste ingen forskjell mellom jordarbeidingsmetoder og avrenning av glyfosat til grøftevann....

Sammendrag

For prosjektet «Arealrekneskap i utmark» er det i denne rapporten gjeve omtale av ressursgrunnlaget for utmarksbeite og ulike tilhøve kring bruk av beite. Omtalen er knytt til fylke og landet samla, og det er berekna grove tal for kapasitet og beitetrykk ut frå dagens beitebruk. Det er også gjeve tal for beiteressursar på innmarksbeite.

Sammendrag

Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora-arter er jordboende og angriper plantenes røtter og rothals. De trives i fuktig jord og vann der de spres med sporer. De skogkledde kantsonene langs vassdragene i Oslo er viktige naturområder som nå delvis er hardt angrepet av Phytophthora. Spesielt gråor, som er den vanligste trearten langs vassdragene, er sjuke. I 2021 utførte NIBIO, på oppdrag fra Oslo kommune, en kartlegging av Phytophthora-forekomst langs flere vassdrag, dammer og ved jord- og massedeponier i Oslo for å kunne gi et bedre helhetsbilde av utbredelsen av Phytophthora. Vegetasjonen ble undersøkt for Phytophthora-symptomer og jord-, blad- og flisprøver ble tatt ut fra/ved sjuke trær. Totalt ble det funnet 12 Phytophthora-arter; P. bilorbang, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora, P. pseudocryptogea, P. pseudosyringae, P. syringae, P. taxon raspberry, P. uniformis og en ukjent Phytophthora-art. Med tidligere kartlegginger, er det nå funnet totalt 20 Phytophthora-arter i Oslo kommune, herav to nye arter for landet (P. bilorbang og P. gallica). At så mange arter er funnet er svært urovekkende. Flere av dem er kjente patogener både fra inn- og utland, mens det for andre finnes svært begrenset kunnskap. For mange av artene vet vi derfor ikke hvilken innvirkning de kan få på norsk plantedyrking og natur, samt deres levedyktighet i norsk klima siden mange Phytophthora-arter hører hjemme under varmere klimaforhold. Nærmere studier trengs for å fastslå skadepotensialet på stedegen flora. Gjennom kartlegging av importerte planter, har det blitt vist at Phytophthora kommer inn i landet med grøntanleggsplanter som plantes ut i privathager, grøntanlegg og parker. Videre spres smitten hovedsakelig via vannavrenning, dumping av hageavfall og flytting av smittede jordmasser. For å minimere spredningen av Phytophthora-arter er det avgjørende at trær som plantes er smittefrie. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen.

Sammendrag

Nore og Uvdal kommune har gitt NIBIO i oppdrag å beskrive utvalgte klimatiltak i skogbruket med fokus på Numedal (bestående av kommunene Nore og Uvdal, Rollag og Flesberg), samt beskrive utslipp knyttet til utbygging av skog og myr. Klimatiltakene er valgt i samarbeid med oppdragsgiver, basert på tiltak som kan være mest aktuelt i Numedal. I Numedal dominerer arealbrukskategoriene skog (41 %) og annen utmark (42 %) (som her inkluderer både vegetasjonsdekket og bart areal på mineraljord). I tillegg er det 15 % vann og myr. Det er rundt 89 300 ha produktiv skog i Numedal. Skogen er preget av middels (46 %) til lav bonitet (41 %). Høy bonitet utgjør 13 % av den produktive skogen. Det er mye eldre skog i området, 46 % av skogen befinner seg i hogstklasse V. En mer aktiv skogskjøtsel vil kunne øke opptaket av CO2. De fleste skogskjøtseltiltak vil imidlertid ikke gi betydelig effekt før på lang sikt, når for eksempel den foryngede skogen kommer inn i en fase med høy tilvekst. Unntaket her er nitrogengjødsling som vil ha effekt på kort sikt, og også å unngå hogst av ungskog som er i sin beste vekstfase...

Sammendrag

Rana kommune er med i et pilotprosjekt som omhandler landbruket og vannforskriften. Prosjektet er et samarbeid med Norsk Landbruksrådgivning (NLR) i Nord-Norge med mål om å utvikle verktøy for, samt kapasitet til, å utarbeide og utføre tiltaksplaner for landbrukspåvirkede vannforekomster i regionen. Denne rapporten er skrevet av NIBIO på oppdrag fra Rana kommune for å øke kunnskapsgrunnlaget om tilstanden i Daloselva basert på vannprøver fra perioden 10.06.2021-09.11.2021. Undersøkelsen inkluderte kjemiske analyser av totalnitrogen (TN) og totalfosfor (TP), samt mikrobiologiske analyser av koliforme bakterier og Escherichia coli (E. coli). Resultatene fra undersøkelsen viser at Daloselva i stor grad er påvirket av jordbruksdrift i området, med høye konsentrasjoner av særlig fosfor og fekal forurensning.