Sammendrag
Plenarealer kan inngå som en integre1t del av byenes lokale overvannsdisponering (LOD). I denne rappmten ser vi på kunnskapsgrunnlaget rundt infiltrasjon og diskuterer konsekvenser for skjøtsel og flerbruk av plenarealene. Vi fant at målte mettede infiltrasjonsrater for norske plenarealer på sandig ejosrtdim oagt elert fote rl esiarnatdtbear sJeig1tgee rm i agjsseenrn. oSmamsnmitet np åm reudn dtetr 1r0en cgmu/tfotimrme iin vgeekns tvsiel sdoen hgeynd rmaueldis vkees eengetlnigs khaøpyeenree til undergrunnsmassene og oppbygningen av vekstmassene bestemme kapasiteten for overvannshåndtering til plenarealene og evt. problemer med uønsket oppstuving. Målrettet oppbygning av massene gir et sto1t potensiale for infiltrasjon av overvann ved etablering av grøntområder, men fordeling av overvann på eksisterende plen kan også gi store bidrag til LOD. pBorureks tarvu kptluerneanr eoagle urn tnilg oå vteh1avtacnhn, sshoåmn dluteftriinngg ovgi lt okprepvder eesns imnge.r…………...
Sammendrag
Utarbeidelse av skjøtselsplanen for Hysvær i Vegaøyan verdensarvområde er utført på oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling. Skjøtselsplanen gir faglig funderte anbefalinger for restaurering og skjøtsel av naturtypene slåttemark, naturbeitemark og kystlynghei. Skjøtselsplanen baserer seg på feltbefaring og intervjuer med grunneieren. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypene slåttemark, kystlynghei og naturbeitemark. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen,og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokalitetene.
Forfattere
Svein Solberg Kjell-Olav Bjerknes Hans Petter Eideflot Jon Anders Krokann Harlold Mc InnesSammendrag
Av ulike årsaker er det urealistisk å oppnå tresikre kraftlinjer i Norge. Løsningen for nettselskapene er at de gjennomfører en løpende og solid skogfaglig behandling av sideskogen langs kraftgatene, og at de gjennom dette minimerer risikoen for trefall, samtidig som de aksepterer at denne risikoen ikke er null. Riktig skogbehandling kan redusere omfanget av trefall pga vind og snø på kraftlinjene. Det er viktig å tenke langsiktig og starte med å etablere skjøtselsbelter i ungskog langs linjene. Våre beregninger viser at dette er et lønnsomt tiltak i de fleste tilfeller. I eldre skog kan helikopterbasert topping og kvisting være gode tekniske løsninger i mange tilfeller. Framskyndet hogst i samarbeid med skogeier kan også være aktuelt, og vi presenterer grunnlag for beregning av verditap for skogeier ved dette og andre tiltak. Det er viktig å ha god kjennskap til skogtilstanden langs kraftgatene, for å vurdere og prioritere tiltak i skogen. Befaring i felt, gjerne i kombinasjon med ulike typer fjernmåling vil her kunne bidra. En god kjennskap til skogtypene og viktige risikofaktorer i den aktuelle regionen er også viktig. Det vil være en fordel om en begynner en systematatisk registrering av trefall med stedfesting og registrering av risikofaktorer. Dette vil danne grunnlaget for en bedre kjennskap til risikofaktorene etter hvert. Kraftgatene utgjør en lang kontaktflate mot skogeierne og skogsarbeiderne, og samarbeid og avtaler med disse vil være en fordel og ofte være av gjensidig nytte. Som forskningsprosjekt har disse temaene vært krevende, fordi det er kompliserte beregninger med mange faktorer av ulik art (f eks skoglige forhold, lokalklima, konsekvens i form av KILE), og fordi datagrunnlaget har vært begrenset...
Sammendrag
Arealbrukssektoren i klimagassregnskapet omfatter utslipp og opptak knyttet til arealbruk og arealbruksendringer. Kommunene har en viktig rolle i klimaarbeidet, og besitter mange av virkemidlene som må benyttes for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser i arealbrukssektoren. For å kunne ta gode beslutninger er det behov for kunnskap om utslipp knyttet til arealbruk og arealbruksendringer, og om mulige tiltak for å redusere utslipp og øke opptak. Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren deler arealet inn i seks arealbrukskategorier; skog, dyrka mark, beite, vann og myr, annen utmark og utbygd areal. Det rapporteres utslipp av CO2, CH4 og N2O, samt opptak av CO2 i hver kategori. For CO2 rapporteres det som endring i karbonbeholdninger i levende biomasse, dødt organisk materiale (strø og død ved), mineraljord og organisk jord...
Sammendrag
Beiteskader fra gås, her grågås (Anser anser), er et økende problem for små, mellomstore og store årdsbruk flere steder i Norge. Beiteskadene har økt i takt med den økende bestanden av grågås de siste tiår, som kan skyldes en rekke faktorer, blant annet klimaendringer. Beiteskader fra gås kan deles inn i 1) tap av grovfôr (gress), 2) tap av spirer og såkorn, 3) store mengder avføring som reduserer kvaliteten på innhøstet fôr, 4) nedtråkking av gress/spirer og 5) spredning av frø fra uønskete planter og vekster. I dette prosjektet har vi kartlagt omfanget av beiteskader på grovfôrproduksjon på Musvær og estimert det økonomiske tapet gårdsdriften påføres. Musvær er en øygruppe som ligger ytterst mot havet, vest for Kvaløya i Troms. Gårdsdriften på Musvær har i de siste årene blitt mer påvirket av gåsebeiting. Som et avbøtende tiltak mot beiteskader har prosjektet sett på effekten av skadefelling av grågås, gjennomført etter en detaljert plan. Vi ønsket å estimere antallet grågås som minimum må felles for å oppnå en avbøtende effekt. Prosjektet konkluderer med at grågåsa på Musvær kan spise opp mot halvparten av gresset på et jorde og legge igjen betydelig mengder med ekskrementer om gjessene tillates å beite fritt. Et testforsøk viste at ekskrementer fra grågås kan ligge uberørt på et jorde i opptil 2 måneder og vil derfor kunne komme med i både første og andre slått. Tapet av grovfôr på det hardest beitede jordet utgjorde ca. NOK 30 000 estimert fra første og andre slått tilsammen, beregnet når det må erstattes med innkjøp av fullgodt erstatningsfôr. Siden dette jordet var så tilgriset av ekskrementer fra grågås at bøndene ikke vil høste det som fôr til husdyra sine, og jordet ansees som tapt, er det reelle tapet betydelig høyere. Uten skadefelling på nærliggende arealer vil antall gjess som beitet på dette arealet antakelig vært større og tapene enda større.....
Sammendrag
Nivået av granbarkbiller er forhøyet etter en svært varm og tørr sommer. På Sør- og Østlandet hadde de fleste fylkene en moderat økning i den gjennomsnittlige fangsten av barkbiller per felle. I Nord- Trøndelag og Nordland gikk nivået litt ned på grunn av kjølig og kaldt vær i juni, mens Sør-Trøndelag hadde landets største fangst av granbarkbiller i år. Mange fylker melder om mange tørkestressede trær, men få har erfart noen økning av trær angrepet av barkbiller denne sommeren. Mange overvintrende barkbiller og tørkestressede trær kan bidra til økt risiko for angrep på stående trær i årene som kommer, men det videre forløpet av værfenomener vil trolig være avgjørende for om det blir en utvikling mot epidemi eller ikke. Tidligere studier viser at moderat tørkestress kan øke trærnes motstandskraft mot billeangrep, og under utbruddet på 1970-tallet var både flerårig kraftig tørke og store vindfellinger trolig en forutsetning for at epidemien ble så kraftig. En nær slektning av granbarkbillen som bidrar i utbrudd i Sentral- og Sør Europa har spredd seg raskt mot Skandinavia. Denne arten finnes nå nær grensen til Norge og er en kandidat for overvåking. Barkbilleovervåkingen i Norge har nå pågått i 40 år og er den mest omfattende felleovervåkingen av granbarkbillen i verden.
Forfattere
Arne Bardalen Synnøve Rivedal Anders Aune Adam O`Toole Finn Walland Hanna Silvennoinen Ievina Sturite Frederik Bøe Daniel Rasse Ivar Pettersen Lillian ØygardenSammendrag
Sammendrag: Denne rapporten gir en oppdatert oversikt over tiltakspotensiale for tiltak som jordbruket kan iverksette for å redusere klimagassutslipp. Det er tiltak innen dagens produksjonsystemer og struktur som er vektlagt. Det er sammenlignet med vurderinger gjort i rapporten «Landbruk og klimaendringer» fra 2016. Effekt av tiltak, gjennomføringsgrad og forutsetninger for gjennomføring til 2030 er prioritert.
Sammendrag
Naturtypen artsrik slåttemark er sterkt trua ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og ble i 2011 utvalgt naturtype (UN) med en viss beskyttelse gjennom lov om Naturmangfold. På oppdrag for Fylkesmannen i Nordland, Miljøvernavdeling fikk NIBIO på Tjøtta i 2018 i oppdrag å utforme skjøtselsplanen for slåttemarka på Håjen i Ørtfjellet i Rana kommune. Slåttemarkslokaliteten består av fire delområder og ble vurdert å ha regional verdi, verdi B. Skjøtselsplanprosessen har bestått i avgrensning av verdifull slåttemarksareal og registrering av artsmangfold og tilstand. Det ble hentet inn informasjon om tidligere og nåværende bruk. Skjøtselsplanen er utarbeidet i tett samarbeid med grunneier/bruker for å avklare kapasitet til å gjenomføre restaurering og skjøtsel, og flaskehalser i forbindelse med driften.
Sammendrag
På Sørgården er det registrert verdifulle lokaliteter av kystlynghei, naturbeitemark og slåttemark. Slåttemark og kystlynghei er sterkt truede ifølge Norsk rødliste for naturtyper, og har fått status som Utvalgt naturtype (UN) med egen tilskuddsordning. På oppdrag fra Fylkesmannen i Nordland har NIBIO på Tjøtta utarbeidet én revidert skjøtselsplan som omfatter alle verdifulle naturtypelokalitetene og ser disse i sammenheng med driften til samme grunneier og bruker. Skjøtselsplanprosessen har bestått i revidering av lokalitetskvalitet og vurdering av tilstand samt utarbeidelse av et helhetlig driftsopplegg. Skjøtselsplanen er utarbeid i samarbeid med grunneier/bruker.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres materiale som er samla inn i forbindelse med etablering av et arealregnskap for utmark med basis i en nasjonal utvalgsundersøkelse av arealdekket. Metoden tar utgangspunkt i et nettverk av storruter på 1818 kilometer som er lagt ut i kartprojeksjonen UTM- 33/WGS84. I sentrum av hver storrute er det plassert ei feltflate på 1500 600 meter (0,9 km2). Denne flata er vegetasjonskartlagt etter NIBIOs system for vegetasjonskartlegging. Denne rapporten presenterer resultat fra Møre og Romsdal fylke. 6 typer utgjør hver 5 % eller mer av fylkesarealet. Rishei og ur- og blokkmark er fylkets vanligste typer med hver 11 % av fylkesarealet. Videre følger blåbærbjørkeskog 9 %, bart fjell 7 % og engbjørkeskog og grasmyr begge 6 %. Samla dekker disse typene 50 % av fylkesarealet. 17 typer har mellom 1 og 5 % arealdekning......