NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Forsøkene viste at jevn og moderat tilgang på mineralnitrogen er viktigste tiltak for å sikre god ferdigplenkvalitet med minst mulig fjerning av mineralmateriale ved skjæring. Ved tilførsel av 2 t ts/daa av slamkompost eller matavfallsbiorest er det mulig å oppnå like god eller litt bedre ferdigplen med litt mindre innhold av mineralmateriale sammenlignet med gjødsling med fullgjødsel alene, men jordforbedringsmidler kan ikke erstatte behovet for mineralnitrogen.
Forfattere
Marius Hauglin Ulrika Jansson Asplund Marie-Claude Jutras-Perreault Olav Skarpaas Victor Strimbul Ken Olaf Storaunet Anne Sverdrup-Thygeson Julius Wold Hans Ole ØrkaSammendrag
Første versjon av tre nasjonale kartlag over naturskog, og metodikken for disse kartlagene er dokumentert i denne rapporten. Prosjektet har også vurdert hvordan NiN3.0-variablene fra skogdynamikkprosjektet kan utledes ved hjelp av heldekkende kart som allerede eksisterer eller som kan utvikles innen rimelig tid. Tilgjengelige datasett, som fjernmålingsdata, SR16 og feltdata fra Landsskogtakseringen ble brukt sammen med maskinlæringsmodeller for å lage følgende tre landsdekkende rasterkartlag: 1) Et binært naturskogkart som viser skog med predikert alder >84 år, 2) et kart med predikert sannsynlighet for naturskog, og 3) et kart som viser predikert grad av naturskogsnærhet. En evaluering av det binære naturskogkartet mot feltflatene i Landsskogtakseringen hadde en samlet nøyaktighet på 76 %. Validering av modellen for naturskogsannsynlighet viste en samlet nøyaktighet på 78 % Validering av modell for naturskogsnærhet ga samlet nøyaktighet på 54 %. Validering av modeller for prediksjon av naturskogsannsynlighet og naturskogsnærhet viser begge at disse gir best prediksjoner i grandominert skog. Prosjektet ble gjennomført med knappe tidsrammer, og de produserte kartene må betraktes som førsteversjoner. En anbefaling fra prosjektet var at metodikken og kartene bør utvikles videre, og en videreføring er allerede i gang. Rapportens referanse: Hauglin, M.,
Sammendrag
Ti blomsteenger a 5 m2 ble etablert i Bergen botaniske hage i mai 2023 som en del av kurset ‘Etablering av blomstereng’. Engene ble sådd i svart jord etter innblanding av ulike typer anleggsjord (20 l/m2) i den sted-egne, siltige lettleira. Frøblandinga var ‘NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet’ som i 2023 inneholdt 14 blomstrende urter og 5 arter av gras/frytle/starr. På halvparten av rutene ble blomsterengfrøet blanda med NIBIOs naturgrasblanding for Vestlandet (lokal rødsvingel/engkvein) i forholdet 1:3. I 2025 ble engene fulgt opp med botaniske analyser fire ganger i løpet av sommeren. Av artene i blomsterengblandinga var det best etablering av smalkjempe og kystgriseøre som begge ble funnet i alle enger med gjennomsnittlige dekningsprosenter på henholdvis 16 og 10 %. Også kvitkløver, kamgras, gulaks og engfrytle var godt etablert i de fleste engene, men vi hadde gjerne sett større forekomst/ bedre dekning av rød jonsokblom, blåkoll, aurikkelsveve, firkantperikum, prestekrage, ryllik, blåknapp og hjertegras. Med unntak for kvitkløver bør vektprosenten av disse artene i frøblandinga økes på bekostning av smalkjempe. Fem av artene i frøbland-inga; kystmaure, hårsveve, harestarr, gullris og blåklokke, ble ikke funnet i noen av engene, og årsaker til dette diskuteres i rapporten. Enger sådd med rødsvingel/engkvein i tillegg til blomsterengblanding var mer grasdominert det første året etter såing. I 2025 jevnet dette seg ut, men vi konkluderer med at det ikke er nødvendig å tilsette ekstra grasfrø siden NIBIOs blomsterengblanding for kyststrøk på Vestlandet allerde inneholder gulaks, kamgras, hjertegras, engfrytle og/eller harestrarr. Spontan etablering fra frøbanken i jorda og ved innvandring fra omgivelsene utgjorde et viktig supplement til de sådde artene, men det er nødvendig å vurdere hvilke av de stedegne artene som kan utkonkurrere de sådde artene og om de er ønskelige i blomsterenga. I blomsterengene i Bergen var det spesielt mye av de spontant etablerte artene krypsoleie, englodnegras, engsyre, engminneblom, marikåpe, engsoleie, rødkløver og engkarse. Kvitkløver og gulflatbelg ble faviorisert av den næringsrike anleggsjorda fra Lindum eller NorStone, men artsmangfoldet ble større etter innblanding av rein sand eller den mer næringsfattige anleggsjorda fra Drøbakveien.
Forfattere
Svein EilertsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Statistikk fra Resultatkartleggingen for skogbruk/miljø og Landsskogtakseringen viser at en betydelig andel av sluttavvirkninger gjennomføres før skogen har nådd normal hogstmodenhetsalder (hogstklasse 5). Omfanget av slik tidlig hogst er særlig høyt i granskog på bedre boniteter. Dersom frisk skog avvirkes mens den løpende tilveksten fremdeles er høy vil dette medføre redusert produksjon av virke og lavere karbonopptak på arealene. Hensikten med dette arbeidet var å finne ut hvordan skogforholdene påvirker sannsynligheten for at et bestand avvirkes før det når hogstklasse 5. For å svare på problemstillingen har vi benyttet data fra Landsskogtakseringen og sammenstilt skoglige data registrert ved siste taksering før hogst for prøveflater der det utført snauhogst eller frøtrestillingshogst mellom år 2000 og 2022. Om lag 10 prosent av avvirkningen (areal) i skog som var yngre enn hogstklasse 5 er hogster knyttet til arealbruksendring (utbygging, oppdyrking o.a.). Ved arealbruksendring er det andre hensyn enn best mulig skogøkonomi som utløser beslutningen om hogst. Det står ofte relativt ung skog på de arealene som omdisponeres. Dette driver opp andelen ungskoghogst, men beslutninger gjort med dette som motiv er både vanskelig og kanskje lite relevant å vurdere i et skogfaglig perspektiv. Hovedfokuset i denne rapporten ligger derfor på hogster som gjennomføres på arealer hvor det fortsatt skal drives skogbruk. Vi sammenstiller relevant statistikk som beskriver skogtilstanden på alle avvirkede prøveflater i bartredominert skog uten arealbruksendring, slik den var registrert ved siste taksering før hogst. Vi undersøkte også om bestandsskader bidrar som en viktig årsaksfaktor til hogst. Dette på bakgrunn av at skogsskader og/eller bekymringer rundt skoghelse ble oppgitt som en viktig årsak til skogeiers beslutning om å avvirke i en tidligere undersøkelse. For ung barskog med alder tilsvarende 60-70% av hogstmodenhetsalder vil sannsynligheten for hogst omtrent dobles hvis bestandsskadeomfanget er ca. 15 %, mens for gammel barskog (50% over hogstmodenhetsalder) er denne forskjellen litt mindre. Selv om bestandsskader er en viktig bidragsyter til sannsynligheten for sluttavvirkning for både yngre og eldre skog, er det også en del frisk skog som avvirkes før bestandet kommer i hogstklasse 5. Prøveflatene i landsskogtakseringen takseres ikke hyppig nok til å avdekke sikkert om det har vært bestandsskader forut for en hogst. For å fastslå sikkert hvor stor andel av sluttavvirkningene som har vært utsatt for en forutgående bestandsskade, må andre metoder derfor benyttes.
Sammendrag
Denne rapporten er skrevet på oppdrag av Landbruksdirektoratet og besvarer del 3 i prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering». Delprosjektet omhandler eksisterende og nye teknologier som kan øke kvaliteten og mengden resirkulert nitrogengjødsel. Overordnet skiller vi mellom 1) organiske gjødselprodukter med lav prosesseringsgrad, inkludert direkte bruk, biogassbehandling, mekanisk separering, kompostering samt tørking, anrikning og pelletering, og 2) mineralgjødsel fremstilt av organiske råvarer, hvor teknologier som felling, stripping/skrubbing, membranteknologi, adsorbering, (bio-)elektrodialyse og biomassedyrking inngår. Fordelene ved høy prosessering er ofte de samme som ulempene ved lav prosessering, og motsatt. Det finnes ingen enkel teknologisk løsning som passer alle situasjoner og aktører, og i praksis vil teknologivalg i stor grad være styrt av råvaretilgangen.
Sammendrag
Denne rapporten omhandler barrierer og muligheter for bruk av resirkulert nitrogen som gjødsel og er skrevet på oppdrag fra Landbruksdirektoratet. Den er en av tre delrapporter fra prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering». Vi har gjennomført en spørreundersøkelse blant kornbønder for å få mer informasjon om barrierer og muligheter for økt bruk av resirkulerte produkter hos gårdbrukere. Resultatene bekrefter at prisen på resirkulert gjødsel og usikker gjødseleffekt er viktige barrierer. Nytt i forhold til tidligere norske studier er at bekymring for innhold av uønskete stoffer og mangel på kunnskap om resirkulert gjødsel også fremstår som vesentlige barrierer. Driftsulemper så ut til å ha mindre betydning enn i tidligere studier, men antas å få større betydning når andre barrierer, som oppleves som mer grunnleggende, er løst. Fosforoverskudd og begrensningene i gjødselbrukforskriften utgjør også en betydelig barriere for økt bruk av resirkulerte gjødselprodukter. Sentrale tiltak og virkemidler for økt bruk av resirkulert gjødsel er vurdert i rapporten.
Sammendrag
Østensjøvann er naturreservat og et viktig våtmarksområde for fugl og vegetasjon. Innsjøen er kalkrik, turbid, har et areal på 0,325 km² og et middeldyp på 3,9 meter. Innsjøen preges av stor næringstilførsel, hovedsakelig fra landbruket, hvor 71 % av dyrket mark har middels erosjonsrisiko. Innsjøen har moderat økologisk tilstand i klassifisering etter vannforskriften, men svært dårlig næringsstatus for fosfor og nitrogen. Totalfosfor må reduseres betydelig for å nå miljømålet på 21 μg/l, fra dagens 64 μg/l. Tiltak som gjenopptak av beite foreslås for å gjenopprette mosaikkvegetasjon. Strandengene er preget av dominans av næringskrevende arter som takrør og nitrofile planter, delvis grunnet gjengroing og oversvømmelser. Restaurering kan styrke biomangfoldet, som er i tråd med verneformålet. Nord- og sørvestlige strandenger er identifisert som aktuelle områder for beitetiltak. Planer inkluderer sviing av strølag og beite med storfe i perioder med lav vannstand. Beitedyr i strandengområdene bidrar med en liten andel fosfor, beregnet til 6,94 kg per år. Samtidig anbefales overvåking for å evaluere vegetasjonsutvikling og vannkvalitet. Restaurering kan bidra til økt variasjon og bedre habitater, men krever tilpasning av beitetidspunkt og varighet. Gjentatt overvåking og tilpasning av beite- og vegetasjonshåndtering er nødvendig for å sikre en vellykket restaurering og forbedret vannkvalitet.
Sammendrag
Sweet cherries are grown in areas with suitable local climatic conditions up to 60°N in Norway. All orchards have high density planting systems and are rain covered from the bloom to the end of the harvest. All orchards are fertigated and the production is aimed to supply the domestic market with high quality fruit from early July and to the end of August. At NIBIO Ullensvang a large number of sweet cherry cultivars and advanced selections from worldwide breeding programs have been evaluated continuously since 1959. However, despite of relatively extensive list of recommended cultivars, cv. 'Lapins' has become dominant with 60% of the total sweet cherry volume in Norway, and causes high pressure in the market when too much fruit are delivered at the same time. The most effective way to extend the cherry market season is an introduction and cultivation of new early or late ripening sweet cherry cultivars. During the last years, approximately fifty cultivars and advanced selections have been evaluated. Along with earlier recommended cultivars ‘Folfer’, ‘Van’, ‘Lapins’, ‘Regina’ and ‘Sweetheart’, the following cultivars can be recommended for extended testing commercially: a) for early season: ‘Adelka’ (for local market), ‘Sweet Aryana’ and ‘Bellise’ (primary for local market), b) for mid-season: ‘Edit’, ‘Brooks’ (limited testing) and ‘Grace Star’, c) for late season: ’SPC 342’, ‘LaLa Star’, ‘Royal Edie’, ‘Tamara’ and ‘Royal Helen’.
Sammendrag
Det trengs mer kunnskap om hvordan nitrogeneffektiviteten i jordbruket kan økes gjennom resirkulering av organiske avfallsressurser på en måte som minimerer negative miljøkonsekvenser. Som en av tre delrapporter fra prosjektet «Kunnskap om økt nitrogeneffektivitet gjennom resirkulering» gir denne rapporten en oversikt over nitrogenkilder og -strømmer i norsk jordbruk. Nitrogenmengder i husdyrgjødsel, mineralgjødsel og gjødselkilder som matavfall, avløpsslam, fiskeslam og fiskeensilasje er estimert regionalt. Tilgjengelige mengder av organiske avfallsressurser utgjør ca. 7000 tonn nitrogen per år. Til sammenligning håndteres ca. 100 000 tonn nitrogen i husdyrgjødsel og vel 90 000 tonn nitrogen i mineralgjødsel i jordbruket. Fylkesvise nitrogentap til vann fra jordbruksarealer er beregnet med AGRITIL-N-modellen. Nitrogentap til luft fra gjødsling og gjødselhåndtering er estimert nasjonalt basert på data fra klimagassregnskapet.