NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Ulrike Bayr Nina Johansen Helga Iselin Wåseth Terje Christensen Veronika Zaikina Mohammad Alsbirij Henrik Antzée-Hyllseth Erik Lysøe Ruben Alexander Pettersen Dorukalp DurmusSammendrag
Rapporten oppsummerer resultater fra forskningsprosjektet «Lysmiljø: veilysets effekter på insekter», gjennomført i perioden 2023–2025 i samarbeid mellom Statens vegvesen, NIBIO og USN. Formålet med prosjektet har vært å øke kunnskapen om hvordan veilys påvirker flygende insekter under nordiske forhold, samt å belyse hvordan slik kunnskap kan bidra til mer kunnskapsbaserte vurderinger av tiltak og praksis innen veilys.
Sammendrag
Mange ønsker å legge til rette for pollinerende insekter ved å anlegge blomstereng i hagen eller på taket. Formålet med denne studien var å undersøke virkningen av å blande NIBIOs mest artsrike blomsterfrøblanding, ‘Tørrengblanding for Sørøstlandet’ (frø av 25 markblomster), med økende mengder grasfrø, ved såing på et tak med 15 cm mager blomsterengjord med eller uten tilsetning av næringsrik kompost. Taket ble sådd i mai 2024 og botanisering utført i oktober 2024 og august 2025. Sammen med 0,75 g m-2 blomsterengfrø førte en økning i såmengden av naturgras (rødsvingel + sauesvingel + engkvein) fra 0,75 til 3,0 g/m2 til raskere etablering av plantedekke, men også færre planter av markblomster som blåklokke, ryllik og prestekrage ved registrering om høsten i såingsåret. Anrikning av blomsterengjorda med næringsrik kompost ført også til færre markblomster, men mer dominerende rødkløver i etableringsfasen. Sjøl om forskjellen jevnet seg ut åra etter såing, er konklusjonen at det ved etablering av blomstereng bør brukes like stor såmengde av blomsterfrø og naturgrasfrø (begge 0,75 g m-2), og at det er sikrere å gjødsle med 3-4 kg N/daa i mineralgjødsel i etableringsåret enn å anrike blomsterengjorda med 10% næringsrik kompost.
Sammendrag
På oppdrag fra Nordre Follo kommune har vi kartlagt hekkeområder for rovfugler i kommunen ved først å samle informasjon fra databasene Rovbase 3.0, Sensitive Artsdata og Artsobservasjoner (skjermete funn). Deretter kontrollerte vi tidligere kjente og potensielle hekkeområder og lette etter nye reir. Gjennomgangen av databaser ga oss oversikt over 11 tidligere kjente rovfuglreir og 17 potensielle hekkeområder. Kartleggingen konsentrerte seg om de fire artene hønsehauk, musvåk, vepsevåk og fiskeørn, da disse er mest utsatt for hogst av reirområdene. Av 9 tidligere kjente reir og 2 potensielle hekkeområder for hønsehauk, fant vi kun 2 revir med hekking i år. Det var ingen tidligere kjente musvåkreir. Av 11 potensielle hekkeområder for musvåk fant vi 8 bebodde revir, hvorav vi fant reir i 4 av dem. Det var to kjente hekkeområder for fiskeørn, ett av disse hadde hekking i år, mens det andre ikke har hatt hekking siden 2012. Det var ingen kjente vepsevåkreir og vi observerte heller ingen vepsevåker der de var blitt observert tidligere. Det overraskende lave antallet hekkende hønsehauker skyldes neppe lav bestand, men heller utdaterte data, og det faktum at vi ikke hadde anledning til å bruke lydopptakere under revirmarkeringen i mars-april. Vi anbefaler at kartleggingen følges opp de neste årene, spesielt ved bruk av lydopptakere i potensielle reirområder for hønsehauk.
Sammendrag
Rapporten sammenstiller status for norsk produksjon, import og markedsmuligheter for solbær og rips. Produksjonen er begrenset og varierer mellom år, mens foredlingsindustrien er delvis avhengig av importerte solbærprodukter. Forbrukerundersøkelsen viser at solbær og rips har en tydelig, men smal posisjon i markedet. Bruken er ofte knyttet til egenproduksjon, uformelle nettverk og tradisjonelle produktformer som saft, syltetøy og gelé. Begrenset tilgjengelighet i butikk, smalt produktutvalg, pris og usikkerhet om bruksmåter fremstår som viktige barrierer. Resultatene peker på muligheter for bedre tilgjengelighet, mer målrettet produktutvikling og tydeligere kommunikasjon om smak, opprinnelse og bruk.
Forfattere
Ida Marie Luna Fløystad David Kniha Ane-Sofie Bednarczyk Pettersen Paul Eric Aspholm Snorre Hagen Hans Geir Eiken Per John Aslaksen Anti Jan Helmer Olsen Mahtte Ailu Utsi Gaup Ann Maret Eira Johan Ante Andersen EiraSammendrag
Systematisk overvåking av brunbjørn (Ursus arctos) ved bruk av hårfeller og DNA-analyser gir viktig kunnskap om bestandens størrelse, kjønnsfordeling, utbredelse og områdebruk. I perioden juni til august 2026 ble det gjennomført to hårfelleprosjekter i Karasjok kommune. Totalt 49 hårfeller ble satt ut i to studieområder på til sammen 1 225 km²: 16 hårfeller i Karasjok sør (400 km²) og 33 hårfeller i Karasjok nord (825 km²). Totalt ble det samlet inn 153 hårprøver. DNA-analysene identifiserte 16 brunbjørner, fordelt på 11 hanner og 5 hunner. Ingen individer ble påvist i begge studieområdene samme år. I Karasjok sør ble det registrert 9 bjørner (6 hanner og 3 hunner), mens det i Karasjok nord ble registrert 7 bjørner (5 hanner og 2 hunner). Til sammen ble fem tidligere ukjente hannbjørner identifisert. Det ble i tillegg benyttet 37 viltkameraer ved utvalgte hårfeller. Kameraene dokumenterte bjørneaktivitet og gjorde det mulig å knytte flere DNA-identifiserte bjørner til konkrete foto- og videoopptak. Kombinasjonen av genetiske analyser og viltkameradata ga tilleggsinformasjon om utseende, aldersgruppe og atferd hos enkelte individer. Resultatene bidrar til den langsiktige overvåkingen av brunbjørn i Karasjok og gir økt kunnskap om bestandens sammensetning og områdebruk.
Sammendrag
I denne rapporten presenteres arealbruksendringer i Norge i perioden 2010–2024, med særlig vekt på overganger til utbygd areal og tilhørende klimagassutslipp. Statistikken er utviklet på oppdrag fra Miljødirektoratet og bygger på arealstatistikk fra Landsskogtakseringen og utslippsberegninger fra arealbrukssektoren (LULUCF) i det nasjonale klimagassregnskapet. I perioden 2010–2024 ble det i gjennomsnitt bygget ut om lag 5 000 hektar per år. Totalt ble over 78 000 hektar omgjort til utbygd areal i løpet av perioden. Skog stod for den største andelen av arealet som ble utbygd (62 %), etterfulgt av dyrket mark (20 %). Om lag 92 % av arealene som ble utbygd lå på mineraljord, mens 8 % lå på organisk jord. De gjennomsnittlige årlige utslippene knyttet til arealbruksendringer i perioden 2010–2024 er beregnet til om lag 2,3 millioner tonn CO₂-ekvivalenter. Overganger til utbygd areal står for om lag 1,5 millioner tonn CO₂-ekvivalenter per år. Utbygging av skog er den klart største utslippskilden og bidrar med nær 1,4 millioner tonn CO₂-ekvivalenter årlig. Blant underkategoriene av utbygd areal bidrar næringsbebyggelse og grus-, sandtak, steinbrudd og deponier til de største utslippene, etterfulgt av ulike typer veianlegg. Datagrunnlaget gir en samlet oversikt over omfanget av arealbruksendringer og de tilhørende klimapåvirkningene i Norge.
Sammendrag
IMPRESS-prosjektet undersøkte respons på stigende mengder mineralgjødsel-N i eng på to lokaliteter. Tørrstoffavlingen økte tydelig fra lave til moderate N-nivåer, men meravlingen ble liten mot toppen av gjødslingsstigen. Samtidig økte mengden høstet N og differansen mellom tilført mineralgjødsel-N og høstet N. Nitrogendifferansen er en partiell beregning og skal ikke tolkes som målt N-tap. Kløverinnholdet avtok med stigende N-tilførsel. Endringene i fôrkvalitet var ikke like entydige. Innholdet av råprotein og NDF kunne øke, mens FEm-innholdet og fordøyelighet kunne avta. Resultatene samsvarer med andre nyere norske forsøksresultater. De gir ikke grunnlag for å betrakte de høyeste tilførselsmengdene av N som optimale eller for å anbefale en generell økning i gjødslingsnormene. N-gjødslingen bør tilpasses forventet avling, kløverandel, antall slåtter, engalder og lokale vekstforhold.
Sammendrag
I forbindelse med reguleringsarbeid knyttet til Ravnsborg gård gnr./bnr. 28/54 i Hvalstad i Asker kommune er det behov for jordbruksfaglig utredning. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, planteskadegjørere samt andre forhold. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer 17. og 19. november 2025. Tiltaksarealet har to jorder hvor kun det ene (jorde 1) ble undersøkt i denne rapporten. Matjordlaget er moldholdig siltig mellomleire. Jordsmonnet er leirjord med leiranrikningsjikt. Det ble besluttet at deler av jorde 1 er forstyrret og ikke lenger kan regnes som jordbruksareal. Topplaget fra forstyrrede arealer kan brukes til grøntanlegg internt i prosjektet. Eiendommen er ikke registrert i floghavreregisteret. Jorde 1 er fri for PCN. I reguleringsprosessen ble det besluttet at jordbruksarealene på tiltaksarealet ikke skal nedbygges, og driften opprettholdes.
Sammendrag
Arealbrukssektoren (LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO₂, CH₄ og N₂O. Framskrivningene bygger på Norges rapportering til FNs klimakonvensjon (NID 2026) og i hovedsak på observerte data for referanseperioden 2011–2024. De representerer en «business as usual»-utvikling basert på vedtatt politikk. Utviklingen levende biomasse, død ved, strø, og mineraljord i skog er framskrevet med SiTree og Yasso20 under klimascenarioet RCP 4.5. Netto opptak har gått ned siden toppårene 2008–2010. I referanseperioden var gjennomsnittlig netto opptak 14,5 mill. tonn CO₂-ekv. per år. Framskrivningene viser videre nedgang til om lag 2,2 mill. tonn per år i 2030–2050, før opptaket øker til 7,0 mill. tonn per år i 2090–2100. Utviklingen styres i stor grad av netto opptak i skog. Dyrka mark, utbygd areal, beite samt vann og myr er netto utslippskilder, og forventes å forbli det. De største utslippene kommer fra drenert organisk jord og avskoging, særlig til utbygd areal. Under EUs LULUCF-regelverk forventes et samlet underskudd mot netto-null-målet på om lag 11,1 mill. tonn CO₂-ekv. for 2021–2025. En evaluering av maskinlæringsmodeller for vekst og mortalitet tyder på at dagens metode kan overvurdere biomasseoppbyggingen i skog. En følsomhetsanalyse viser at 20 % økt hogst kan gjøre sektoren til en netto utslippskilde innen ca. fem år. Usikkerheten øker betydelig mot slutten av tidsserien.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
Denne rapporten er eit utdrag av den fullstendige vegleiinga i vegetasjonskartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000, og gjev ein omtale av vegetasjonstypar og bruk av tilleggsteikn. Vegleiinga tek først og fremst sikte på å bli brukt som ei handbok under feltarbeid. Kartleggingssystemet består av 44 vegetasjonstypar og 9 andre arealtypar. Typane er samla i 12 grupper. Under kartlegging blir det i tillegg brukt ei rekkje tilleggsteikn for å få fram viktig informasjon som ikkje ligg i beskrivinga av vegetasjonstypane.