Forfattere
Kristin Forfang Snorre Hagen Abdelhameed Elameen Ida Marie Bardalen Fløystad Hans Geir EikenSammendrag
Undersøkelse av antibiotikaresistensmarkørgenet neomycin fosfotransferase II (nptII) i prøver fra 12 ville arter fra Norge I et prosjekt fra Miljødirektoratet har vi testa for tilstedeværelse av nptII genet i 219 prøver fra 12 ulike ville arter fra hele Norge. Utvalget av prøver inkluderte planter (løvetann, rødkløver og markjordbær), insekter (skogmaur, rognebærmøll og liten høstmåler), snegl (brunsnegl), fisk (ørret og rognkjeks) og pattedyr (rødrev, brunbjørn og isbjørn). Vi brukte to ulike sanntids-PCR (Real-Time-PCR) tester for å undersøke fo tilstedeværelsen av kopier av nptII-genet i de 219 prøvene. Vi fant at nesten alle prøvene var negative (99%), mens kun tre enkeltprøver (løvetann, rødkløver og skogmaur) viste et svært lavt nivå av nptII (3-4 kopier). De positive prøvene kan være naturlige varianter eller kontaminering fra forskningslaboratorier. Vi konkluderer med at der er behov for utvida undersøkelser innenen for dette fagfeltet.
Forfattere
Sissel Hansen Torleiv Bakke Haavik Ildri Kristine Bergslid Helena Elvatun Bart van Gool Tor Lunnan Gunnhild Røthe Finn WallandSammendrag
I denne rapporten presenterer vi seks gårder som viser at det er mulig å forene god økonomi med en miljømessig bærekraftig produksjon, men økonomien var best på de største gårdene. Felles for alle gårdene er næringsrik jord med god jordstruktur og god drenering, fokus på agronomi og godt husdyrstell. Dette resulterte i gode avlinger, god utnytting av tilførte næringsstoff, moderat bruk av energi og moderate utslipp av klimagasser. Fra observasjoner på disse gårdene og diskusjon på arbeidsseminar med gårdbrukerne, prosjektgruppe og inviterte gjester kan vi tipse om noen tiltak for miljøvennlig melkeproduksjon: god drenering, lite kjøring på våt jord, utføre jordarbeiding, gjødsling og høsting straks været og jorda er egnet, slepeslange med stripespreder i stedet for tankvogn for spredning av bløtgjødsel, unngå større og tyngre utstyr og større maskinpark enn nødvendig, riktige dekk og riktig lufttrykk, godt vedlikehold av maskiner og bygninger, bruk av tre i fjøsbygninger og -innredning, ombruk av gamle materialer, samarbeid med naboer om bruk av husdyrgjødsel for å spare kjøring, unngå sterk gjødsling, sats på kløver i enga, godt og rikelig grovfor, godt kalveoppdrett og god dyrevelferd. Flere tips finnes i rapporten.
Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2017. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2017, har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2017: 31 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 14 % gras, 38 % vårkorn med høstpløying, 4 % høstkorn med høstpløying, 10 % høstharving til vår- og høstkorn, og 3 % poteter og grønnsaker. Den største forskjellen fra 2016 var mindre høstkornareal og større areal med stubb og høstpløying med vårkorn i 2017. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte buffersoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2017 ble beregnet til henholdsvis 4,3 kilotonn SS og 8,6 tonn TP, dvs. på samme nivå som i 2014 og 2015, og litt lavere enn i 2016. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 2 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til knapt 4 tonn. I fem tiltaksområder var fosfortapet noe økt i 2017 sammenliknet med i 2016, i resten av tiltaksområdene var fosfortapet redusert eller tilnærmet uendret. Endret drift bidro til å forklare forskjellene.
Sammendrag
Økende etterspørsel etter bioenergi, biodrivstoff og andre biobaserte produkter, har gitt økt interesse for utnyttelse av sekundærråstoff fra trebaserte verdikjeder. Denne rapporten kartlegger hvilke sekundærråstoff som er tilgjengelige innenfor denne industrien, kvantifiserer årlig produksjonsvolum samt kartlegger kvalitet og anvendelsesområder for råvaren i Norge per i dag. Det finnes ikke detaljert nok statistikk tilgjengelig for å sette opp årlig mengdeutvikling for alle de ulike sekundærråstoffene fra trebaserte verdikjeder. For seks av kategoriene, anngitt med * under, er data derfor estimert for 2016 basert på data fra Tellnes et al. (2011). For mer presise data må flere detaljerte undersøkelser utføres.
Sammendrag
I rapporten er tilstanden med hensyn til forekomst av fremmede skadelige karplanter (FSK) i naturtypene sanddynemark, åpen grunnlendt kalkmark, kulturmarkseng, kystlynghei og høstingsskog gått gjennom. Resultatene viser omfattende problemer i alle naturtypene, men først og fremst i tettbygd strøk og i Sør Norge. Mot nord avtar problemene, men det er trolig store mørketall i datasettet på grunn av mangelfull kartlegging og innrapportering av funn. Rapporten foreslår på grunnlag av gjennomgangen en rekke tiltak både i naturtypene og for jordbrukslandskapet på et generelt grunnlag. Rapporten går i mindre grad inn på tiltak innenfor bebyggelse og i tettbygd strøk.
Forfattere
Eva BrodSammendrag
Fosfor i husdyrgjødsel blir i dag dårlig utnyttet, og det er vanlig at fosfor akkumuleres i jorden i områder med høy husdyrtetthet. Det har blitt utviklet en rekke ulike behandlingsteknologier som gjør det mulig å transportere fosfor i husdyrgjødsel fra husdyrtette områder til områder med behov for fosforgjødsel. Denne rapporten er en gjennomgang av litteraturen på de viktigste behandlingsteknologiene og deres effekt på gjødselvirkningen av fosforet i produktene.
Sammendrag
Det ble gjort en undersøkelse av risiko for fosforutvasking fra jordtyper i Farstadvassdraget. I undersøkelsen ble det planlagt uttak av jord fra 9 profiler fordelt på tre jordtyper (Histosol, Podzol og Umbrisol) og med en profil på hver av fosfornivåene: naturlig, høyt P-AL og svært høyt P-AL. Det ble gjort kjemiske analyser av jordprøver fra 3-4 sjikt for hver jordprøve. Resultatene viste at det var stor forskjell i bindingskapasiteten for fosfor i de ulike profilene. Fosformetningen var høy i den organiske jorda med stor risiko for fosforutvaksing fra denne jorda. Dersom en har overskudd av husdyrgjødsel som må spres, bør det ikke skje på organisk jord med høyt fosforinnhold. Mineraljord i Farstadvassdraget hadde større kapasitet til å binde fosfor i de nederste sjiktene sammenlignet med organisk jord.
Sammendrag
På oppdrag fra Ørland kommune har NIBIO beregnet fosforavrenning fra jordbruksarealer i nedbørfeltet og evaluert effekten av ulike tiltak ved bruk av modellen Agricat 2. Det er også beregnet avlastningsbehov for fosfor i vassdraget basert på etablerte overvåkingsstasjoner for vannkvalitet i Balsnesvassdraget. Beregningene viser at størst reduksjon oppnås ved å kombinere buffersoner langs vassdrag med redusert fosforgjødslingen over tid. Fosfortapet kan, i følge modellen, reduseres med 20 % med disse tiltakene, mens tap av partikler kan reduseres med 8 %. Det anbefales å fortsette overvåkingen av vassdraget slik at kunnskapstatus om vannkvaliteten kan bedres.
Sammendrag
Fytinsyre er plantenes fosforlager, finnes i spesielt høyt nivå i korn, og kan finnes i relativt betydelige konsentrasjoner i enkelte typer husdyrgjødsel og jord. Fytinsyre er en inositol-ring (karbon-ring) med seks fosfat (forkortet IP6), og under omdanning blir en og en fosfat-gruppe frigitt (IP6-IP5-IP4-IP3-IP2-IP1-IP) til en til slutt har en ring uten fosfat (IP). Fytinsyre er ikke tilgjengelig for planter og i miljøet er omdanningen av fytinsyre til fosfat (orto.P) - som er den fosforformen som plantene tar opp - en langsom prosess. Fosfat bundet som organisk fosfor i fytinsyre utgjør dermed en ‘fosfor-pool’ som verken er plante- eller algetilgjengelig, men som over tid vil frigjøre fosfat som da blir plante- og algetilgjengelig. Alger kan under visse forhold produsere enzymer som spalter av organisk bundet fosfat, og det antas at edbrytningsproduktene med få fosfatgrupper, IP1 og kanskje IP2, derfor under gitte forhold kan være algetilgjenglig....
Sammendrag
I dette forprosjektet har kantsoner langs jordbruksvassdrag i Rogaland blitt vurdert. Både kantsoner langs kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster og langs verna vassdrag er vurdert. En spørreundersøkelse blant grunneiere er også gjennomført. Forprosjektet har økt unnskapsgrunnlaget om utfordringer i kantsoner langs disse vassdragene, og danner utgangspunkt for en ny prosjektsøknad (hovedprosjekt). Kapittel 4 i denne rapporten gir en oppsummering av forprosjektet og forslag til videre arbeid i et eventuelt hovedprosjekt.