NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Rapporten undersøker hvordan bønder i Nordland, Troms og Finnmark planlegger, finansierer og følger opp investeringer i gårdsdrifta. Rapporten bygger på en spørreundersøkelse blant bønder i Nord-Norge og dybdeintervjuer med ti bønder i regionen. Funnene viser at investeringsbeslutninger sjelden er rent bedriftsøkonomiske, men formes av et samspill mellom økonomiske vurderinger, praktiske driftsbehov, lokal kontekst, sosial kapital og personlige strategier. Mange bønder i regionen er opptatt av å redusere risiko, holde gjelda nede og sikre en robust drift over tid. Investeringer motiveres særlig av behov for å opprettholde drift, redusere arbeidsbelastning og styrke driftssikkerheten, mens svak økonomi, usikker framtid og frykt for høy gjeld er viktige årsaker til at investeringer utsettes. Rapporten viser også at Nord-Norge har særskilte utfordringer knyttet til lange avstander, korte sesonger, høyere mekaniseringskostnader og svakere tilgang på tjenester og rådgivning. Samlet peker rapporten på behovet for mer stedstilpasset politikk, mer praksisnær rådgivning og bedre samordnet forvaltning for å styrke investeringsvilkårene i nordnorsk jordbruk.
Sammendrag
Trifluoreddiksyre (TFA) er en persistent ultrakort PFAS-forbindelse som blir gjenfunnet i økende konsentrasjoner i drikkevann og mat både internasjonalt og i Norge. Det er mange kilder som kan bidra med tilførsler av TFA, men atmosfærisk nedbrytning av fluorerte kjølegasser samt nedbrytning av PFAS-baserte (CCF3) plantevernmidler brukt i jordbruk, vurderes som de viktigste. Denne rapporten presenterer TFAkonsentrasjoner målt i Skuterudbekken i 2025 og begynnelsen av 2026. Årlig tap av TFA fra JOVA-feltet Skuterud (4489 daa) ble beregnet til 3,3 kg. Det største tapet skjedde under større flommer høsten 2025, og korrelerte godt med utvasking av nitrat. Tilsvarende som for nitrat antas den største utvaskingen av TFA fra dyrka jord å skje via grøftevann. Data fra store nedbørfelt dominert av skog i Østlandsområdet kan indikere at TFA tilført med nedbør gir en «bakgrunnskonsentrasjon» på ca. 200 ng/l. I Skuterudbekken var midlere TFAverdi for 23 prøver på 1083 ng/l. Tallene kan indikere at bruk av CCF3-plantevernmidler kan forklare mer enn 80 % av årlig utvasking av TFA fra Skuterudfeltet, mens nedbørtilført TFA utgjør mindre enn 20 %. Kloakkslam kan være en ikke kvantifiserbar kilde til TFA i nedbørfeltet. Feltet er dominert av korndyrking på marin jord, og har 61 % jordbruksareal, 29 % skog og 10 % annet areal. Utvaskingen av TFA fra nedbørfeltet viste godt samsvar med TFA-ekvivalenter i anvendte CCF3-plantevernmidler, som har vist en årsvariasjon mellom 1,6 og 5,6 kg TFA per år, og et snitt på 3,8 kg. En del av tilført TFA vil fjernes med avling i form av korn og presset halm, eller annen avling. I tillegg til TFA ble det av og til påvist to andre ultrakorte PFAS-forbindelser; perfluorpropionsyre og trifluor metansulfonsyre, som antas å være metabolitter i samme nedbrytningsforløp.
Sammendrag
Lønnsomhet og risiko i hvetedyrking ble sammenlignet med annen korndyrking, med vekt på situasjonen i Innlandet. Analysene bygger på kornproduksjonsbruk i Driftsgranskingene 2020–2024 (gjennomsnittlig 106 bruk per år), koblet mot produksjonstilskuddsdata og kornleveringsstatistikk. Lønnsomhet ble målt som dekningsbidrag per daa, og risiko belyst gjennom variasjon mellom år, mellom bruk og mellom AK-soner, samt betydningen av kvalitetsutfall (mathvete vs. fôrhvete) og investering i tørke- og lagerkapasitet. Analysen hovedfunn er: (1) hvete ga i gjennomsnitt ikke høyere dekningsbidrag enn bygg, verken i Innlandet eller på landsbasis, men resultatvariasjonen var klart større i hvete. Særlig var risiko knyttet til å ikke oppnå matkvalitet sentral. Om matkvalitet ble oppnådd ga hvete noe høyere dekningsbidrag enn bygg, men om hveten ikke ble avregnet som mat ga det oftest lavere dekningsbidrag; (2) For bruk med egen tørke var dekningsbidraget per dekar for hvete på om lag 18–26 prosent høyere enn på bruk uten egen tørke, men brukene med tørke hadde vesentlig høyere nivå av anleggsmidler. På bakgrunn av analysen valgte en fokusgruppe ut tiltak for økt hvetedyrking. Disse omfattet arealtilskudd for hvete, pris for fôrhvete, ordninger for tørking og lagring, såkorn og sortsutvikling, og kunnskapsgrunnlag og beslutningsstøtte. Kostnadseffektivitet ble beregnet for to av tiltakene, arealtilskudd for hvete og pris for fôrhvete. Hvilket av dem som er mest effektivitet avhenger av hva som ønskes oppnådd.
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra forsøk med bruk av drone til sprøyting og kartlegging av rødhyll (Sambucus racemosa) i foryngelsesfelt med gran. Bakgrunnen er behovet for mer effektive, presise og sikrere metoder for å kontrollere konkurrerende vegetasjon som hemmer etablering og tilvekst av gran. Ved feltforsøk som ble etablert i Trøndelag i 2024 ble dronesprøyting sammenlignet med tradisjonell sprøyting med ryggsprøyte og ubehandlet kontroll. Resultatene viste god effekt av begge sprøytemetoder på rødhyll, med nesten fullstendig bekjempelse ett år etter behandling og uten negative effekter på granas vitalitet. Dronesprøyting ga i tillegg større reduksjon av annen treaktig vegetasjon enn tradisjonell metode, til tross for lavere glyfosatdose. Dette kan skyldes tekniske forhold ved dronesprøyting som gir bedre dekning av bladflater. Etter revisjon av prosjektets målsetting ble drone og kunstig intelligens (KI) brukt for å kartlegge rødhyll i felt. Sammenlignet med bakkebasert kartlegging underestimerte KI-metoden forekomsten av rødhyll betydelig (omtrent 50 %), men forvekslet ikke rødhyll med rogn. Hovedkonklusjonen er at dronesprøyting er et lovende verktøy for presis vegetasjonskontroll i skog, mens drone- og KI-basert kartlegging fortsatt må forbedres før metoden kan taes i bruk.
Sammendrag
This study has applied FAO’s resilience assessment tool «SHARP+» to 14 farm enterprises practicing mountain summer farming (stølsdrift) in the Valdres region, representing the first use of this tool in a Norwegian context. The questionnaire was adapted to better capture local agricultural practices and institutional conditions, and structured interviews with farm managers were conducted in November 2025. Technical resilience scores ranged from 4.9 to 7.4 out of 10 (mean 6.2), and self-assessed scores from 5.9 to 7.9 (mean 6.9). The strongest areas were Government and institutional support (9.3) and Education and knowledge (8.5). The weakest were Livestock nutrition (3.5), Reasonably profitable (3.8), and Globally autonomous and locally interdependent (3.2), pointing to structural constraints related to feed self-sufficiency, farm profitability, and dependence on external inputs. Self-assessed scores consistently exceeded technical scores, particularly in production-related modules. Farmers' stated priorities — climate adaptation, infrastructure, farm economy, cooperation, and policy — largely aligned with the weakest areas in the technical assessment. The 2018 drought was the most critical environmental event reported by ten of the fourteen interviewees during their career as farmers.
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for året 2025. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet, som er finansiert av Mattilsynet, undersøkte i 2025 om karanteneskadegjøreren furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) var til stede i hogstavfall fra furu eller i furubukker av slekten Monochamus, kjent som vektorer for B. xylophilus. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall ble det tatt 404 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) med tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Akershus, Innlandet og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved 25 °C i to uker, før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i åtte flisprøver. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de 10 141 analyserte flisprøvene vært negative for furuvednematode. I programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker ble feller med kjemiske attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp nær vareimportsteder i Akershus, Oslo, Vestfold, Rogaland og Trøndelag. Ingen Monochamus-biller ble fanget, noe som kan tyde på at varer importert til de overvåkte importstedene ikke inneholdte levende Monochamus-biller. Fraværet av Monochamus-biller i fellene tyder også på at det var lite naturlig hjemmehørende Monochamus-biller i overvåkingsområdene.
Sammendrag
This study has applied FAO’s resilience assessment tool «SHARP+» to 14 farm enterprises practicing mountain summer farming (stølsdrift) in the Valdres region, representing the first use of this tool in a Norwegian context. The questionnaire was adapted to better capture local agricultural practices and institutional conditions, and structured interviews with farm managers were conducted in November 2025. Technical resilience scores ranged from 4.9 to 7.4 out of 10 (mean 6.2), and self-assessed scores from 5.9 to 7.9 (mean 6.9). The strongest areas were Government and institutional support (9.3) and Education and knowledge (8.5). The weakest were Livestock nutrition (3.5), Reasonably profitable (3.8), and Globally autonomous and locally interdependent (3.2), pointing to structural constraints related to feed self-sufficiency, farm profitability, and dependence on external inputs. Self-assessed scores consistently exceeded technical scores, particularly in production-related modules. Farmers' stated priorities — climate adaptation, infrastructure, farm economy, cooperation, and policy — largely aligned with the weakest areas in the technical assessment. The 2018 drought was the most critical environmental event reported by ten of the fourteen interviewees during their career as farmers.
Sammendrag
Rosenort er en anerkjent medisinplante, verdsatt for sine svært aktive sekundære metabolitter i røtter og jordstengel (rhizom). Noen av de viktigste metabolittene antas å være salidrosid, cinnamylalkohol, glykosider (rosin, rosavin, rosarin), flavonoider (rhodionin, rhodiosin, rhodiolin) og terpener. I Skandinavia har rosenrot vært brukt som tradisjonell medisin plante i lang tid, og vikingene brukte den for å forbedre sin fysiske ytelse, styrke og utholdenhet. Rosenrot forekommer naturlig over det meste av landet og har i tillegg gode muligheter for å kunne dyrkes. Den kan formeres ved både frøformering og vegetativ formering. Før spiring krever frøene en kuldeperiode. Rosenrot kan dyrkes på alle jordtyper, men det ser ut til at myrjord gir best tilvekst. Gjødsling med 50 til 100 kg N /Ha øker tilveksten i de underjordiske plantedelene med 30-40%. Innhold av Rosaviner var i norske undersøkelser positivt påvirket at dyrking på myrjord, og ved gjødsling, med 50-100 kgN/Ha. Ved dyrking kan felt anlegges på drill eller på flatt land og med eller uten jorddekke duk. Man kan regne med mellom 4400 – 6200 planter per daa. Plantene står gjerne på felt i 3-5 år og vekt av de underjordiske plantedelene per plante ligger da på rundt 500 g friskvekt, tørrstoff % ligger på ca 25-30%. Innhold av sekundære metabolitter er høyst ved blomstring, men siden vekten øker en del hen mot høsten kan det lønne seg å høste etter nedvisning. Etter høsting bør de underjordiske plantedelene enten bearbeides med det samme eller oppbevares ved temperaturer under 5°C før bearbeiding. Røtter og jordstengel vaskes, snittes og tørkes før lagring. Tørketemperaturen bør ikke være over 50°C. Det er stort potensial for dyrking av rosenrot i Norge og stor etterspørsel etter produktet. For at norske produsenter skal komme inn på dette marked kreves innsikt i, og mulighet for, produktutvikling og kontrakter med aktuelle avtakere.
Sammendrag
Prosjektet har omfattet vurdering av tilbakeholdelse av næringsstoff, sediment og organisk materiale i renseparker i Hå kommune, spørreundersøkelser blant grunneiere og forvaltning, og en begrenset litteraturgjennomgang. Vannprøver og nitratsensorer i inn- og utløp av renseparkene viste at nitrogen renses best i den varme årstiden, og dette kan redusere belastningen når algeveksten er som størst i nedstrøms innsjøer og kystområder. I den kalde årstiden renses nitrogen dårligere, og da renner det ofte like mye nitrogen ut av som inn i renseparkene. Analyser av bunnsediment viste at det hadde samlet seg opp ca. 150-300 tonn sediment og organisk materiale, med ca. 250-500 kg totalfosfor per rensepark. Dette viser at renseparkene holder tilbake både finkornet sediment, organisk stoff og fosfor, men flere av renseparkene var fylt opp med sediment og de bør derfor tømmes oftere. Kostnader (egeninnsats) ble sett på som største hindring for å få tømt renseparkene. Renseparkene bør ha et filter av våtmarksplanter nedstrøms sedimentasjonsdammen, som bremser opp vannet slik at små partikler og organisk materiale kan sedimentere, og som tilrettelegger for at bakterier kan utføre denitrifikasjon. Mange av renseparkene var underdimensjonert i forhold til de høye nedbørmengdene på Jæren. Renseparker er ment som et supplement til andre tiltak, men i dag tilføres de store mengder av fosfor, nitrogen og organisk stoff. Det er derfor viktig at det i tillegg gjennomføres andre miljøtiltak, på åker og eng.