Sammendrag
På oppdrag fra vannområdet Bunnefjorden med Årungen- og Gjersjøvassdraget (PURA) er den empiriske modellen Agricat 2 brukt til å beregne potensialet for erosjon og fosforavrenning fra jordbruksarealer i 16 tiltaksområder, ved faktisk drift i 2021. Arealfordelingen av faktisk drift (vekst, jordarbeiding og miljøtiltak) i 2021 har framkommet av registerdata fra Landbruksdirektoratet og føringer/informasjon fra Follo Landbrukskontor, og er fordelt på de dyrka arealene etter bestemte rutiner i modellen. Arealfordelingsrutinen i modellen ga følgende utbredelse av kombinasjon vekst/jordarbeiding i vannområdet for 2021: 34 % stubb (jordarbeiding vår eller direktesåing), 19 % gras, 18 % vårkorn med høstpløying, 13 % høstkorn med høstpløying, 12 % høstharving til vår- og høstkorn samt frukt og bær, og 4 % poteter og grønnsaker. Arealfordelingen varierte mellom tiltaksområder. Eksisterende grasdekte kantsoner og fangdammer inngikk også i beregningene. Jord- og fosfortap i vannområdet PURA i 2021 ble beregnet til henholdsvis 3,5 kilotonn SS og 5,9 tonn TP. For individuelle tiltaksområder varierte jordtapet fra nær 0 til 1,4 kilotonn, og fosfortap fra nær 0 til 2,5 tonn. Forskjeller i drift bidro til å forklare forskjellene mellom tiltaksområder.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Miljødirektoratet har NIBIO etablert fem overvåkingsfelt for jordbruksbelastet grunnvann. Haslemoen i Våler kommune, Rimstadmoen i Larvik kommune, Horpestad i Klepp kommune, Nedre Eri i Lærdal kommune og Skogmo i Overhalla kommune. NGU har etablert et tilsvarende overvåkingsfelt i Grødalen i Sunndal kommune. Samlet skal disse seks lokalitetene danne grunnlaget for en langsiktig overvåking av jordbruksbelastet grunnvann i Norge, der ulike natur- og driftsforhold er representert. Alle lokalitetene ligger innenfor nasjonale grunnvannsforekomster, som gitt i Vann-Nett. Rapporten gir en oversikt over resultater i perioden 2019-2021. Overvåkingen er gjennomført i synergi med finansiering fra «Handlingsplan for bærekraftig bruk av plantevernmidler 2019-2021». Samfinansieringen har gitt mulighet for å analysere flere prøver fra overvåkingsfeltene samt utføre automatisk overvåking av grunnvannskvalitet og vannstand. Resultatene er tidligere presentert i NIBIO-rapport 8(57)2022 til Landbruksdirektoratet.
Sammendrag
NIBIO har taksert elgbeite over ca. 3000 daa i Murudalen og Gausdal Vestfjell 2021 og 2022. Bjørk, vier, einer og furu var det eneste buskbeitet av betydning. Furu utgjorde kun rundt 5% av beitetrærne, selv i furudominerte Murudalen. Særlig flaene (= terrenget over ca. 900 m.o.h.) i Gausdal var rik på beitetrær. Dalsidene derimot hadde få beitetrær, men til gjengjeld om lag dobbel så høy dekning av feltsjikt med høy verdi for elg. Særlig bringebær hadde lokalt høyt oppslag, og bidrar til at dalsidene er godt sommerbeite, selv med få beitetrær. Det tradisjonelle elgtrekket om høsten fra lavt til høyt terreng i Gausdal, og fra Gausdal til Murudalen, fremstår som en naturlig følge av hvordan vinter- og sommerbeite er fordelt i landskapet. Vi har beregnet at ernæringsmessig bæreevne er maks 0.9 elg/km2 (vinterbestand etter jakt) i Murudalen, 1.6 elg/km2 på flaene i Gausdal og kun 0.4 elg/km2 i dalsidene av Gausdal, mot 1.0 elg/km2 generelt i Sør-Norge. Beitepresset (andel beita skudd) tilsier at vinterbestanden siste 5-10 år har vært rundt den maksimale bæreevnen. Det er viktigst å følge skuddproduksjon og beitepress på bjørk i disse områdene, hvor furu eller ROS (rogn, osp, selje) i dag utgjør lite av beitet. Taksten omfattet delvis 11 kommuner. Resultatene er representative også for nærliggende areal med samme naturgrunnlag og beitepress som et av delområdene i taksten.
Forfattere
Jan BjerketvedtSammendrag
Hovedmålet er å evaluere en ny, forenklet metode for Groundeco/EcoX-behandling av skogsbilveier for å øke bæreevnen i eksisterende masser. Delmålene er å undersøke effekten av behandlingen på bæreevne, kostnader knyttet til tiltaket og å sammenligne dette med eksisterende praksis. Groundeco/EcoX er en kjemisk væske som tynnes ut med vann før påsprøyting på veien. Den direkte effekten er at vannets binding til kolloidene (små partikler) brytes og det går fra å være bundet til å bli fritt vann som kan transporteres bort. Den sekundære effekten er at bæreevnen øker når vannet blir borte. Det er viktig å sette i stand grøfter og stikkrenner før behandlingen. Den forenklede metoden benytter f.eks. en traktor med skålharv for å løse opp veioverflaten. Deretter sprøytes Groundeco/EcoX-løsningen på veimassene og blandes igjen med skålharven i to omganger, før høvling og kompaktering. I mai 2019 ble det utført målinger med platebelastning og lettvektsfallodd, samt oppgraving og grusprøver på 6 punkter langs Skallbergveien hos Løiten Almenning. Veiene ble behandlet med Groundeco/EcoX i juni 2019. Dette ble fulgt opp med platebelastningsprøver i oktober 2019 og august 2020. Etter en avbrutt måling med SVVs fallodd på grunn av regn i juni 2020, ble den endelige målingen gjennomført i oktober 2020. For alle 6 punkter var det positiv utvikling i bæreevne fra før-målingen i mai-19 til okt-19, og med ett unntak en ytterligere økning fra okt-19 til aug-20. Måleresultatene fra SVVs fallodd ga en SVV-klassifisering (laveste kumulative 10%-verdi) på 7,0 tonn og en gjennomsnittsverdi på 10,2 tonn. Det må understrekes at målingene ble gjort «i perioder med spesielt mye nedbør», noe som for veiklasse 3 betyr 10 tonn aksellast «med begrensninger». Til en kostnad av 372 kr/meter har Løiten Almenning og Groundeco/EcoX-behandlingen forandret veien fra «en av dårligste vi har» til en vei med gjennomsnittlig 10 tonns bæreevne under ugunstige nedbørsforhold.
Sammendrag
Basert på registreringar i sentrale kartbasar for vegar og bygningar er det gjort målingar for å talfeste nedbygd jordbruksareal. Tidlegare undersøkingar tilseier at 75 % av nedbygginga skuldast vegar og bygningar. Resultata frå undersøkinga kan sjåast som førebels tal på årleg nedbygging. Rapporten viser også kva som er årsak til nedbygginga, samt den agronomiske kvaliteten på dei nedbygde areala. I arbeidet er det også lagt vekt på å undersøke feilkjelder og etterslep ved registreringane.
Sammendrag
Arbeidet med å utarbeide eit forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Bødalen og ved Bødalssetra, Jostedalsbreen Nasjonalpark er gjennomført på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele m.fl. 2017) og ein Spesiell Del for Bødalen utarbeidd i 2022. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan er, ulike kulturavhengige naturtypar, omsyn til kulturminne og aktuelle restaurerings- og skjøtselstiltak i slike heilskaplege kulturlandskap. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane i Bødalen og ved Bødalsetra meir spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane og definert bevaringsmål. Skjøtselsbehovet i dei ulike naturtypane er skildra meir i detalj og det er gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre
Sammendrag
Forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Sunndalen og ved Sunndalssetra i Jostedalsbreen Nasjonalpark er utarbeidd på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre i 2021-2022. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele mfl. 2017) og ein Spesiell Del for Sunndalen. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan er og kva den inneheld. Det er skildra kulturavhengige naturtypar som er vanlege i fjellet, og kva slag omsyn ein må ta i høve til kulturminne når restaurerings- og skjøtselstiltak skal setjast i gang. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane i Sunndalen og ved Sunndalssetra meir spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane og definert bevaringsmål, skildra skjøtselsbehov og gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Det er også skildra tiltak langs buføringsvegen som skal gjere den tryggare å ferdast etter, og som skal sikre utsikta. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre.
Sammendrag
Forslag til skjøtselsplan for det heilskaplege kulturlandskapet i Erdalen, Jostedalsbreen Nasjonalpark er utarbeidd på oppdrag frå Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre. Denne rapporten inneheld både ein Generell Del (Bele mfl. 2017) og ein Spesiell Del for områda ved Erdalssetra og Vetledalssetra, utarbeidd i 2022. I Generell Del vert det skildra kva ein skjøtselsplan inneheld, døme på ulike kulturavhengige naturtypar, omsyn ein må ta i høve til kulturminne og aktuelle restaurerings- og skjøtselstiltak som tek vare på heilskapen i landskapet. Spesiell Del skildrar tilhøva og verdiane omkring Erdalssetra og Vetledalssetra spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistoria til landskapet, registrerte kulturminne, kulturavhengige naturtypar og det biologiske mangfaldet. Det er valt ut referanseområde for dei ulike naturtypane i skjøtselsplanområdet og definert bevaringsmål, skildra skjøtsels-tiltak og gjeve forslag til ei prioritert tiltaksliste. Rapporten er utarbeidd som eit forslag til Jostedalsbreen Nasjonalparkstyre.
Forfattere
Ellen Johanne SvalheimSammendrag
Slåttemark inklusive lauveng fikk egen handlingsplan i 2009. Naturtypen er oppført som kritisk truet i Norsk rødliste for naturtyper fra 2018, og slåttemark inklusive lauveng blei utvalgt naturtype (UN) i 2011, og inngår med det i egen forskrift om utvalgte naturtyper med hjemmel i naturmangfoldloven § 52. Miljødirektoratet har siden 2009 gjennomført oppfølging av handlingsplanen, og etter 12 år med oppfølging blei det i 2021 igangsatt revidering av handlingsplanen for en ny planperiode 2023-2037. Denne rapporten gir en faglig oppdatering av kunnskapsgrunnlaget og sammenfatter status i oppfølgingsarbeidet.
Sammendrag
Skjøtselsplanen gir faglige anbefalinger for restaurering og skjøtsel av den sterkt trua naturtypen kystlynghei på Nordstøya i Harstad kommune basert på en samlet vurdering av lokalitetens økologiske tilstand og verdi. Grunnlaget for disse verdiene ble fastlagt gjennom feltbefaring og intervjuer med grunneier og de som har beitedyr i området. Rapporten er delt inn i to hoveddeler. Første del gir en kort beskrivelse av naturtypen. Andre del er rettet mot den som skal utføre skjøtsel og forvaltningen, og omhandler naturgrunnlaget og dagens drift i området, samt beskrivelsen av konkrete restaurerings- og skjøtselstiltak innenfor lokaliteten. Vedlegg 3 og 4 går kort gjennom bosetningshistorie og tidligere arealbruk i området og den nordlige landsdelen ellers, med hovedvekt på utnyttelse av røsslyng til fôr.