NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Sammendrag
Denne rapporten oppsummerer Vesthjort prosjektet (2019-2025), hvor målet har vært å utvikle kunnskap om hjortens arealbruk på Søre Sunnmøre i Møre og Romsdal og Nordfjord i Vestland til grunnlag for hjorteforvaltningen i regionen. Rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet og diskuterer disse i lys av hjorteforvaltningen.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer datagrunnlaget, metodikken og kvalitetssikringen bak utviklingen av FKB‑Grønnstruktur 1.0 – et nytt nasjonalt grønnstrukturkart for bebygde områder i Norge. Kartet gir standardisert og oppdatert informasjon om vegetasjonens utbredelse og høyde, og dekker arealer i og rundt tettsteder, hyttefelt og næringsområder. Metoden omfatter segmentering av vegetasjon i tre sjikt (bunn-, busk- og tresjikt) basert på vegetasjonsindeks (NDVI) og høydemodeller, etterfulgt av avansert topologisk rensing og kartforbedring. Resultatet er et datasett tilpasset bruk i arealplanlegging, klimatilpasning, miljøforvaltning og arealregnskap.
Sammendrag
På 17- og 1800-tallet var dimensjons- og plukkhogster de vanligste skogbruksmetodene for tømmerhogst i Norge. Kombinert med begrenset satsing på foryngelse og betydelig beitepress fra husdyr, resulterte dette i store områder med glissen skog og lav produksjon. Etter andre verdenskrig ble bestandsskogbruket den dominerende måten å høste av skogressursene, der snauhogst fulgt av planting etablerte seg som den foretrukne utnyttelsesformen. Flatehogster har endret vesentlige deler av det norske skogarealet og bidratt til en reduksjon av naturskogsnivåene vi har i dag. Det har vært en økende debatt om flatehogstenes påvirkning på skogstruktur og biologisk mangfold, og et presist tallgrunnlag over omfang av flatehogst i ulike landsdeler og for hele landet har manglet. Målet med arbeidet har vært å estimere hvor stor del av skogarealet i Norge som har vært flatehogd etter 1940 for å støtte debatten med et bedre tallgrunnlag. Vi presenterer her statistikk over hvor mye av skogen som er flatehogd i Norge, og fordelt på fire landsdeler (Østlandet, Sør- og Vestlandet, Midt-Norge, Nord-Norge). Vi har kunnet fastslå om skogen har vært gjenstand for flatehogst eller ikke på 92 % av skogarealet i Norge basert på data fra prøveflater i Landsskogtakseringen og tolkning av flybilder. Restarealet på 8 % har ikke vært mulig å klassifisere grunnet at det flere steder i landet er dårlig dekning av eldre flybilder. Nye feltregistreringer som gjennomføres i perioden 2025–2029 forventes å redusere denne andelen. En oppdatering vil bli publisert etter dette. Studien tar utgangspunkt i fem års perioden 2018–2022, og tidsperioden tilbake til 1940. 27 – 35 % av dagens skogareal i Norge har vært flatehogd etter 1940. Den uproduktive skogen er lite berørt (1 – 7 %), mens for den produktive skogen er andel flatehogd areal 38 – 46 %. Andel flatehogd areal er sterkt koblet til bonitet og treslag, og for gran- og furudominert skog på høy bonitet er henholdsvis 79 – 88 % og 80 – 90 % flatehogd, mens i lauvdominert skog på lav bonitet som det finnes store arealer av i fjellskogen og i Nord-Norge er andelen bare 9 – 19 %. Østlandet er den landsdelen der det har vært mest skogbruksaktivitet i moderne tid, og resultatene gjenspeiler det ved at flatehogde arealandeler er vesentlig høyere her enn i de andre landsdelene. 52 – 58 % av den produktive skogen er flatehogd på Østlandet, og lavereliggende strøk har vært vesentlig mer påvirket enn skog i høyereliggende strøk. Mellom 64 og 69 % av den produktive skogen under 600 moh. er flatehogd i denne regionen. For høyereliggende produktiv skog på Østlandet (> 800 moh.) er andelen vesentlig lavere, 14 – 22 %. Dette gjenspeiler også at skog med høyere bonitet er mer vanlig i lavtliggende strøk og er lettere tilgjengelig. I Midt-Norge er 36 – 43 % av den produktive skogen flatehogd, mens på Sør- og Vestlandet, samt i Nord-Norge er andelene lavere, henholdsvis 25 – 34 %, og 11 – 31 %. Det henger sammen med at en større del av skogarealet i de landsdelene består av lauvdominert skog, og som i mindre grad utnyttes i det moderne skogbruket.
Sammendrag
I denne rapporten er det sett på hvor mye energi som er brukt for å produsere en gitt mengde jordbruksprodukter. Målet var å finne frem til standardtall for ulike produksjoner. Det er beregnet dieselforbruk per dekar i grovfôrproduksjon, i melkeproduksjon, ammeku og sauehold. Det er også beregnet energiforbruk ved produksjon av en rekke jordbruksprodukter basert Driftsgranskinger i jord- og skogbruk.
Sammendrag
Genetisk variasjon for evolusjon og skogens evne til å tilpasse seg klimaendringer bevares best in situ i naturlige bestand. Norges nettverk av bevaringsområder er per i dag svært begrenset. Rapporten foreslår en utvidelse av nettverket basert på klimagradienter og genetiske studier for å oppfylle nasjonale og internasjonale forpliktelser.
Sammendrag
Utkastet til skjøtselsplan for det helhetlige kulturlandskapet i Sølen landskapsvernområde i Rendalen er utarbeidet på oppdrag fra verneområdestyret. Denne rapporten inneholder både en Generell Del (Bele mfl. 2017) og en Spesiell Del utarbeidet for Sølen. I Generell Del beskrives det nærmere hva en skjøtselsplan er, og hva den inneholder. Det er beskrevet en rekke kulturavhengige naturtyper som er vanlige i fjellet, og kva slags hensyn man må ta i forhold kulturminnene når restaurerings- og skjøtselstiltak skal planlegges og settes i gang. Spesiell Del beskriver forholdene og verdiene ved et utvalg av setrene i Sølen mer spesifikt, slik som forvaltingsstatus, brukshistorien til landskapet, registrerte kulturminner, kulturavhengige naturtyper og det biologiske mangfoldet. Det er valgt ut referanseområder for de ulike naturtypene som ble registrert i området, og definert bevaringsmål, beskrevet skjøtselsbehov og gitt forslag til ei prioritert tiltaksliste. Skjøtselsplanen ble utarbeidet som et utkast til Sølen verneområdestyre, som vedtok den med noen mindre endringer den 20. februar 2026.
Sammendrag
Etter utbyggingen av E18 Arendal-Tvedestrand har det vært stort søkelys på forekomst av sulfidholdige bergarter som ble avdekket under anleggsarbeidet, og bekymring for at veifyllinger og steinmasser vil kunne gi sur avrenning og giftige konsentrasjoner av metaller. Som en del av tiltaksplanen er det, for å avbøte sulfidoksideringseffekter, tilført skjellsand til disse deponiene. NIBIO tok over miljøovervåkningen høsten 2024. Denne rapporten vurderer tilstand og utvikling for berørte vassdrag på relevante parametere for sulfidoksideringseffekter seks år inn i driftsfasen for veistrekningen. Alle eksisterende data med relevans for miljøovervåkningen er benyttet. I store trekk kan man si at de avbøtende tiltakene har hatt positiv effekt på forsuringsparametere i vassdragene, men også medført økt pH, ANC samt økt innehold av alle hovedioner som igjen gir økt konduktivitet. Konsentrasjon av hovedioner og konduktivitet synes imidlertid å ha vært avtakende de siste årene. I tre av de seks vassdragene vurderes det at tilstand og trender er gode for relevante parametere, og overvåkningen kan avsluttes/nedskaleres. I de øvrige vassdragene er det enten noe påvirkning på, usikker tilstand eller trend for en eller flere parametere.
Sammendrag
Det har vært bekymring for at økt tilførsel av ioner, særlig knyttet til deponier ved Grenstøl, kan føre til akkumulering av hovedioner i bunnvannet i Vennevann og gi en permanent påvirkning på innsjøens sirkulasjonsforhold. I denne rapporten presenteres resultater fra miljøovervåkning gjennomført i Vennevann høsten 2024 og i 2025, basert på vertikale profiler, vannkjemiske analyser og undersøkelser av dyreplankton. Resultatene viser tydelige sesongmessige variasjoner i fysiske og kjemiske forhold, med perioder med stabil lagdeling, men uten tegn til permanent isolasjon av bunnvannet. Oksygen ble registrert i hele vannsøylen ved alle måletidspunkter, og det er ikke grunnlag for å vurdere innsjøen som meromiktisk. Konduktiviteten i bunnvannet ligger på nivå med tidligere undersøkelser, og det er ikke påvist tiltagende akkumulering av hovedioner over tid. Sulfat viste avtakende konsentrasjoner sammenlignet med tidligere målinger. Dyreplanktonundersøkelsene viser sesongmessige endringer, men uten indikasjoner på varige strukturelle endringer i samfunnet. Samlet sett gir undersøkelsene ikke indikasjoner på forverring av tilstanden i Vennevann, men understreker behovet for videre overvåking for å følge utviklingen over tid. Resultater fra profilmåling og vannprøver gjennomført i Vålevann i april 2025 viste at innsjøen sirkulerer som forventet og tilstanden er uforandret fra 2022
Sammendrag
Rapporten vurderer hvordan byggingen og driften av den nye E18-strekningen mellom Tvedestrand og Arendal har påvirket vannmiljøet i bekker og vassdrag langs veien. Veien ble åpnet 2. juli 2019 og overvåkningen har blitt gjennomført før, under, og etter anleggsperioden med vannprøvetaking og undersøkelser av biologiske kvalitetselementer. NIBIO overtok miljøovervåkningen høsten 2024. Dagens overvåkningsprogram omfatter 24 lokaliteter i 7 vassdrag som har vist ulik grad av anleggspåvirkning. Dagens vannkvalitet og økologiske tilstand varierer, men generelt viste resultatene økt pH, ANC, basekationer og sulfat i berørte vassdrag. I det aktuelle måleområdet antas imidlertid ikke disse endringene å ha noen negative effekter på tilstanden i vassdragene. Overvåkningen har vist at labilt aluminium, som er giftig for fisk, generelt sett har blitt redusert i overvåkningsperioden. Partikkelnivået er generelt nå som ved forundersøkelsene. Det samme gjelder for nitrogen, nitrat og ammonium for de aller fleste lokalitetene. Metallkonsentrasjonene er gode i hovedvassdragene. Enkelte sidebekker har fortsatt forhøyede metallverdier, men flesteparten viser «god» tilstand eller samme tilstand som ved forundersøkelsene. Fem år inn i driftsfasen er også den økologiske tilstanden tilbake til nivåer tilsvarende forundersøkelsene, men i noen av sidebekkene er tilstanden fortsatt noe dårligere for enkelte kvalitetselement. I flere av lokalitetene der tilstanden er tilbake til «førtilstand» kan overvåkningen avsluttes etter 2026. Lokalitetene som mottar avrenning fra deponier med sulfidholdig berg bør til gjengjeld overvåkes videre.
Sammendrag
Fish sludge (faeces and fish residues from farmed fish) is currently not permitted as an ingredient in CE-marked fertilising products under the EU Fertilising Product Regulation No. 2019/2009 (FPR). This report provides the scientific basis for a potential proposal to include fish sludge in the FPR by 1) summarising existing knowledge on contaminant levels and the agronomic efficiency, and 2) identifying knowledge gaps. The legal status of fish sludge under the Animal by-products regulation (EU) No. 1069/2009 (ABP) has to be clarified first but is outside the scope of the report. Most available data on fish sludge originate from land-based Atlantic salmon production in Norway. A major knowledge gap is therefore the lack of data on contaminant levels and the agronomic efficiency of fish sludge from sea-based systems, as well as from other countries and aquaculture species. With respect to contaminant levels in fish sludge from land-based smolt systems in Norway, additional data are required for hexavalent chromium, inorganic arsenic, pharmaceuticals, and certain pesticides. The agronomic efficiency of fish sludge from land-based smolt systems in Norway is relatively well documented.