NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført forundersøkelser av fisk og inntrengning av saltvann i Hølenelva. Undersøkelsene har blitt utført i perioden mai-september 2020. Gjennomførte undersøkelser dokumenterte periodisk saltvannsinntrengning opp til Hølendalen bruer. Brakkvannsområdet under bruene er derfor ikke gyte- og oppvekstområde for sjøørret og laks. Større ungfisk vil kunne utnytte området til næringssøk. Fiskeundersøkelsene på to stasjoner i Hølenelva viste høy tetthet av laks- og sjøørretunger. Med basis i gjennomførte undersøkelser, kunnskap om laks- og sjøørret i mindre elver på Østlandet samt informasjon om planlagte sikringsarbeider, er det gitt råd og vurderinger for å gjøre anleggsgjennomføringen så skånsom som mulig for fisk og andre vannlevende organismer.

Sammendrag

I Bøkeskogen i Larvik har Phytophthora blitt påvist i flere undersøkelser. I 2020 ble derfor en Phytophthora-inspeksjon gjennomført i skogkanten langs Øvre Bøkeligate i forkant av et utgravningsarbeid langs veien. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda inneholdt smitte og dermed måtte håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå mittespredning. Jord- og vevsprøver fra trær langs veien ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra prøvene, men typiske Phytophthora-symptomer ble observert på ett bøketre.

Til dokument

Sammendrag

Etter oppdrag fra Statens vegvesen Region øst har NIBIO og samarbeidspartnere Faun forundersøkelser av biologiske kvalitetsparametere i vassdrag som vil kunne berøres av anleggsaktivitet ved bygging av ny E18 Retvet – Vinterbro. Undersøkelsene har omfattet følgende bekker og vannforekomster (fra sør mot nord): Tingulstadbekken (TIN), Kråkstadelva (KRÅ), Glennetjern (GLE), Skuterudbekken (SKU), Bølstadbekken (BØL) og Vassflobekken (VAS). TIN og KRÅ har avrenning mot Hobølelva og Vansjø, GLE har avrenning mot Hølenvassdraget, SKU og BØL har avrenning mot Årungen og VAS har avrenning mot Gjersjøen. Glennetjern er et lite tjern som er en del av Hølenvassdraget....

Til dokument

Sammendrag

Biologiske kvalitetselementer er undersøkt i sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF) i jordbruksområder på Jæren, Rogaland. Det ble funnet overraskende mange arter, og det er foreslått tiltak som kan benyttes for å oppnå godt økologisk potensiale. Det gis også råd om indikatorer og indekser som egner seg i SMVFer.

Til dokument

Sammendrag

I 2018 var det 1 949 jordbruks-foretak i Nordland som søkte om produksjonstilskudd. I Troms var tilsvarende tall 853 og i Finnmark 286. Fra 2009 er antall foretak redusert med 24, 27 og 21 prosent for henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark. I gjennomsnitt for landet er antall jordbruksforetak redusert med 18 prosent i den samme perioden. Arealet i drift er betydelig mindre redusert enn antall foretak. Dette gjør at antall dekar per foretak har økt. I 2018 hadde et jordbruksforetak i Nordland 284 dekar, i Troms 280 dekar og i Finnmark 320 dekar.

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for 2019. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart. For de bevaringsverdige husdyrrasene viser rapporten utviklingen over flere år for storfe, sau, kystgeit og hest og utviklingen av roduksjonstilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov samt bruk. Flere av disse artene finnes i ulike evaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv. Rapporten viser også bruksomfanget av norsk plantemateriale, enten det er nyutviklede sorter i kommersiell bruk eller sorter som er hentet fra ulike genbanker.

Sammendrag

I Bymiljøetatens planteskole i Oslo ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter; P. cryptogea, P. gonapodyides, P. lacustris, P. rosaecearum and P. uniformis. På svartor (Alnus glutinosa) med typiske Phytophthora-symptomer (blødende sår ved basis) ble det påvist både P. lacustris og P. uniformis. Vi anbefaler omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom planter fra denne planteskolen blir brukt i grøntanlegg.

Sammendrag

Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2009-2018. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2017 større på Østlandet enn i landet som helhet, men lavere i 2018. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder for de fleste driftsformene i 2017. Melkeproduksjon i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2017, mens i 2018 er det driftsformen storfeslakt som hadde størst jordbruksinntekt i flatbygdene.

Sammendrag

Tørkesommeren 2018 ga fôrkrise og viser at det er behov for mer kunnskap om fôrdyrking i ekstraordinære situasjoner. På Østlandet ble kornarealer høstet som grovfôr tidlig i juli for å avhjelpe fôrsituasjonen. Dette prosjektet undersøker hvordan resten av vekstsesongen best kan nyttes; altså, hvilke arter og frøblandinger av ettårige fôrvekster som er mest aktuelle ved sommersåing både med tanke som beite og til ensilering i rundballer. Spørsmålet kan også være aktuelt under andre forhold enn tørke, for eksempel etter overvintringsskader eller flomskader....

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over klimatiltak for landbruket i Trondheim, både for jord- og skogbruk. Vi ser på potensialet for utslippsreduksjoner, muligheter for karbonlagring, klimarisiko og klimatilpasning. Verdiskapingspotensiale av tiltak er inkludert. Rapporten gir også oversikt over hvordan landbruksrelaterte utslipp fanges opp i Norges klimagassregnskap under FNs klimakonvensjon, internasjonale avtaler og klimamål. Det vises til utvidet sammendrag.