NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Elin BlütecherSammendrag
Før i tiden var det vanlig med blomsterrike slåtteenger over store deler av landet, og de fleste gårdsbruk hadde slåtteenger. Over 80 % av disse engene har nå forsvunnet og etablering av blomstereng er derfor et godt tiltak for å øke mangfoldet av insekter og planter i kulturlandskapet. I 2023 fikk NIBIO forespørsel om utarbeiding av en etablerings og skjøtselsplan for et område på Kjelle. Feltarbeid ble gjennomført 28. august av Elin Blütecher. Denne etablerings- og skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for blomstereng på den utvalgte lokaliteten.
Sammendrag
Ensiling is a common mode of preservation of animal feed. In this process, the feed undergoes lactic acid fermentation in an anaerobic environment, which decreases pH and inhibits degradation of the feed and its nutritive value. Common silos include top loaded tower silos, side loaded bunker silos (also called horizontal silos), underground pit and trench silos, and bales and tubes wrapped in plastic film. Previous studies have revealed that the type of silo often have an impact on silage properties and feed value, but these effects can vary between silage materials. Silage density is another key factor for silage nutritive value and losses. Generally, high density results in smaller losses than low density, both in bunker silos and bales, but the density effect can also be influenced by properties of the ensiled material. The objectives of this literature review were to identify factors and conditions that can modify the effect of i) silage density, and ii) silo type on dry matter losses, leaching of nutrients, fermentation characteristics, silage feed value and mycotoxins contamination. A systematic literature search was carried out in in the Web of Science core collection platform of databases. Most studies showed positive correlations between silage density, and fermentation and feed value, and negative correlations with DM losses. The majority of these studies were conducted at laboratory scale and there was also a great variation in the magnitude of these effects. Further investigations at farm scale may provide more information about the consistency of these effects across experimental scales. The silo type comparisons indicate that silage bales, bags and tubes can be favourable for silage quality and dry matter preservation compared to bunker silos, but information on silo type effects on important crops such as maize is missing.
Sammendrag
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora som er regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren koordineres via Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2023 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann rundt planteskoler som produserer mottakelige planter, som et ledd i å redusere risikoen for smitte inn i denne planteproduksjonen. Videre har vi prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse i Norge. Totalt er 67 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 15 av disse. Pærebrann viser seg mer utbredt i spesielt Agder, enn det man tidligere har kjent til.
Sammendrag
STOPPest-prosjektet har som mål å få frem ny kunnskap om rollene til ulike aktører innen dagens plantehelsesystem for å minimere biologisk risiko. En av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer på de fysiske kontrollene som skal utføres av importerte planter for å sikre at de er frie for medfølgende planteskadegjørere. I den aktuelle arbeidspakken ble det i 2021 undersøkt totalt 168 planteprøver fra importsendinger for innhold av sjukdomsorganismer (plantepatogener). Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Spania og Portugal. Ved fire ulike importsteder/lokaliteter ble prøvene tatt ut av NIBIO etter at importsendingene først hadde blitt kontrollert av importørene sitt mottakerapparat. Dette ble gjort for å kartlegge om dagens fysiske kontroll utført av importørene kan avdekke sjukdomsorganismer i samme grad som NIBIO med tilgang til spesialister (plantepatologer) og moderne analysemetoder. I prosjektet var det i 2021 ekstra fokus på Phytophthora. Dette er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som ofte følger med som blindpassasjerer i rotklumpen på importerte grøntanleggs- og hageplanter. Dersom plantene er symptomfrie, er tilstedeværelse av disse mikroorganismene umulig å oppdage gjennom en fysisk kontroll på importstedet. Derfor ble 150 jordprøver tatt ut av NIBIO til undersøkelser ved laboratoriet på Ås, hvorav 137 prøver var fra planter uten sjukdomssymptomer og dermed ikke kunne mistenkes av importørene som smittet. I tillegg til de 150 jordprøvene tok NIBIO ut 31 prøver fra overjordiske deler av planter (13 av disse prøvene var fra planter der det også ble tatt ut jordprøver) der tidlige/diffuse symptomer på mulig sjukdom var til stede. Kun en av disse 31 prøvene ble plukket ut som mistenkelig av mottakskontrolløren. På disse 31 prøvene ble det funnet mjøldogg (Podosphaera spiraeae) på Japanspirea (Spiraea japonica), Phomopsis sp. på rips (Ribes rubrum) og flere sekundære sopparter. I tillegg til soppinfeksjoner ble bakterien Pseudomonas cichorii identifisert ved fettsyreanalyse fra en bladprøve av villkornell (Cornus sanguinea). Disse patogenene regnes som såkalte kvalitetsskadegjører (RNQP - regulated non-quarantine pests) som det ifølge Matloven og naturmangfoldloven ikke er lov å spre. Av de 150 jordprøvene som ble analysert spesifikt for Phytophthora var det 65 prøver (43.3 %) som hadde Phytophthora i rotklumpen. Totalt ble det funnet 16 Phytophthora-arter. Flere av disse artene, f.eks. P. cactorum, P. cambivora, P. megasperma, P. pini og P. plurivora, er allerede introdusert til norsk natur hvor de gjør skade på trær og busker. To arter, P. multivora og P. × stagnum, var i 2021 ikke rapportert tidligere fra Norge. For majoriteten av de andre artene, mangler det kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 16 Phytophthora-artene er karanteneskadegjørere, men de blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Disse undersøkelsene i STOPPest prosjektet avslører at fremmede, invaderende planteskadegjørere, spesielt i slekta Phytophthora, slipper inn til Norge, og dette går i stor grad under radaren til dagens plantehelsesystems fysiske kontroll. Dette har alt fått, og
Sammendrag
Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og viser tall for grenselinje og kantsoneareal mellom vassdrag og jordbruksareal i Norge. I rapporten presenteres valgte datasett og brukt metode for å beregne tallene. Videre oppsummeres det hvordan resultatene kan brukes til fremtidig analyse for å finne kantsoneareal som kan reetableres med naturlig kantvegetasjon.
Sammendrag
I denne rapporten er det gjort nye kjøringer av tabell 3 – 24(kapittel 3) i NIBIO rapport 50/2021. I tillegg er det laget noen oversiktstabeller. I tabellene er det beregnet hvor mange foretak og hvor mye gjødsel som må finne nytt areal. Beregningene er basert på nye forslag til grenseverdier. For Rogaland er det beregnet for grenseverdier gjødsel på 2,7 kg P/ daa og 3 kg P/ daa. For Troms og Finnmark er det beregnet for grenser på 2,5 kg P/ da, og for landet ellers er det beregnet for grenser på 2,5 kg P/ daa og 2,3 kg P/ daa.
Sammendrag
Etter oppdrag fra Statens vegvesen har NIBIO utført resipientovervåking i Bestumkilen og Hoffselva under oppgradering av Hoffselva kulvert i 2023. NIBIO har utført oppdraget som underleverandør til ViaNova, som har prosjektert arbeidene. I 2022 ble det utført forundersøkelser som omfattet automatisk overvåking av vannkvaliteten ved Hoffselvas utløp til Bestumkilen samt uttak av vann- og sedimentprøver. I 2023 ble det utført automatisk overvåking i Bestumkilen og på oppstrøms referansestasjon i Hoffselva, med SMS-alarm til entreprenør og Statens vegvesen ved overskridelse av grenseverdier. Det ble tatt ut månedlige vannprøver fra stasjonene. Overvåkingen omfattet hele anleggsperioden og ble utført i mai til desember 2023. Det ble tatt en ny sedimentprøve fra prøvepunktet i Bestumkilen etter at anleggsarbeidene var avsluttet. Rapporten oppsummerer resultatene fra resipientovervåkingen. I tillegg har entreprenøren hatt egen overvåking som er dokumentert i system for internkontroll.
Sammendrag
Rapporten tar for seg viktige økonomiske utviklingstrekk for gårdsbruk i Nord-Norge. Tallgrunnlaget er basert på 100 driftsregnskap for 2022 fra gårdsbruk i landsdelen som var med i NIBIOs årlige «Driftsgranskinger i jord- og skogbruk». Gjennomsnittsbruket økte lønnsomheten med 10 prosent. Vederlag for alt arbeid og egenkapital per årsverk var i gjennomsnitt kr 446 500.
Forfattere
Aksel Granhus Clara Antón-Fernández Heleen de Wit Kjersti Holt Hanssen Fride Høistad Schei Rannveig Margrete Jacobsen Ulrika Jansson Heikki Korpunen Christian Wilhelm Mohr Jenni Nordén Jørund Rolstad Ignacio Sevillano Svein Solberg Ken Olaf Storaunet Marta VergarecheaSammendrag
Miljødirektoratet har gitt NIBIO, NINA og NIVA i oppdrag å vurdere hvilken effekt økt bruk av lukkede hogstformer kan ha for karbonlagring i skog, biodiversitet, økologisk tilstand, vannkvalitet og skognæring. Oppdraget er utført ved hjelp av gjennomgang av relevant litteratur, data fra Landsskogtakseringen, modellbaserte simuleringer og ekspertvurderinger.
Sammendrag
Effekten av skogbruk på eutrofibelastningen i Oslofjorden er anslått basert på tilførsler av løst uorganisk nitrogen (DIN). Dette anslaget er beheftet med en rekke usikkerheter som kan forbedres ved å bl.a. samle inn flere data om effekten av skogsdrift på vann, samt forbedre anslag over årlig hogstareal. Våre anslag antyder at tap av nitrogen fra skogsdrift til Oslofjorden ligger på nivå med tapet fra spredt avløp og bebyggelse. På side 6 finnes et utvidet sammendrag. The effect of forestry on the eutrophic pressure of the Oslo Fjord has been estimated based on fluxes of DIN (dissolved inorganic nitrogen). This estimate is subject to many uncertainties that can be improved by, among other things, collecting more data on the effect of forestry on water, as well as improving estimates of annual logging area. Our estimate suggests that losses of nitrogen to the Oslo Fjord from forestry are in the same range as losses from households not connected to sewage treatment plants and from settlements.