Hopp til hovedinnholdet

NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Rapporten gir oversikt over miljøanalyser for ORIGO Skibotn sitt deponi og komposteringsanlegg. Temperaturovervåking av kompostrankene fungerer når de har oppnådd hygieniseringstemperatur i 4 uker og sikrer kontrollen av de aktive rankene på fase 1 når de bør vendes og flyttes til fase 2. Analyser på blandprøve av ferdigsiktet kompost er analysert i 2025. Komposten blir benyttet inne på anlegget. Det blir fortsatt registrert dager med lukt, og nytt fra 2025 er ekstra registreringer i sentrum av Skibotn (Sone 1) som blir sammenstilt med Sone 3 i utkanten. En reduksjon av totalt antall dager med registrert lukt i Sone 3 fra 30 i 2024 til 24 dager i 2025 er observert. Sone 1 i sentrum av Skibotn har totalt 14 registreringer. Analyser av sigevann fra deponi og kompostaktiviteten samt vann fra sedimenteringsdam og grunnvann fra miljøbrønner er vurdert i 2025. Tidligere økning i konsentrasjoner, næringsstoffer og organisk materiale i sigevann fra deponi og kompostering renset i rensebasseng før 2 sedimenteringsdammer, viser en reduksjon i 2025. Vannanalyser etter infiltrasjon målt i grunnvann ved nærmeste miljøbrønn 3 viste fortsatt reduksjon i konsentrasjoner av både næringsstoffer og metaller. PFAS22 ble påvist i deponisigevannet (3,3 μg/l). Spor av fluororganiske forbindelser ble også observert i sedimenteringsdam og miljøbrønn 3, men i lavere konsentrasjoner (0,7 og < 0,4 μg/l). Analyser av overflatevann oppstrøms og nedstrøms anlegget viste ingen tegn til forurensning. Det er ikke synlige forurensinger (rustbrune jernutfellinger) ved elvebredden av grunnvann som strømmer ut i Skibotnelva.

Sammendrag

Rapporten foreslår en plan for utplanting og oppfølging av in vitro (asymbiotisk) oppformerte individer av de truede orkidéartene søstermarihand (Dactylorhiza sambucina) og honningblom (Herminium monorchis) i Norge. Den sammenfatter kunnskap om artenes spredning og genetikk, forvalting av og erfaringer med utplanting av truede orkidéarter internasjonalt, samt vurderinger av aktuelle mottakslokaliteter i Norge. Med utgangspunkt i nasjonale og internasjonale retningslinjer presenteres anbefalte strategier for bevaringsutsetting og videre oppfølging. Siden 2019 har NIBIO Landvik, med støtte fra Miljødirektoratet og i samarbeid med orkidéekspert Svante Malmgren (Sverige), drevet in vitro-oppformering av planter for utplanting.

Sammendrag

Formålet med rapporten har vært å undersøke hvordan kornprodusenter vurderer fordeler og ulemper med å produsere høsthvete for mat og fôr og å undersøke andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete. Kornprodusentenes vurderinger ble undersøkt ved å gjennomføre en spørreundersøkelse til et representativt utvalg av høsthvetedyrkere. Resultatene fra spørreundersøkelsen viser at siste tre år (2020-2023) hadde 46 prosent planlagt hele høsthvetearealet for å oppnå matkvalitet, mens 23 prosent hadde planlagt hele arealet for å produsere fôrhvete. De resterende hadde planlagt for begge deler. Høsthveteprodusentene vurderte at behovet for å gjøre ting til rett tid og at nitrogen gjødsling og arbeidsinnsatsen per deker er noe høyere ved å sikte mot matkorn for høsthvete. Lønnsomheten (uten arbeidsinnsats) ved å dyrke høsthvete for å oppnå matkvalitet ble vurdert som høyere enn ved å dyrke til fôr av 64 prosent av respondentene. 23 prosent vurderte det som omtrent likt og 13 prosent vurderte at lønnsomheten var bedre ved å dyrke til fôr. Andelen av høsthvete som tilfredsstiller matkvalitet og hva som er viktige årsaker til nedklassifisering av høsthvete ble beregnet ved å sammenstille data for leveranser av høsthvetematsorter fra kornprodusenter til kornkjøper. I perioden 2014-2022 har 70 % av leveransene blitt klassifisert som mathvete. Regionale forskjeller var tydelige, med høyest andel mathvete i Ytre Østfold og lavest i Hedmark/Oppland (eksklusive Hedmarken og Østre Toten). I samme periode tilfredsstilte 75 % av leveransene proteinkravet, 97 % falltallskravet og 95 % kravet til hektolitervekt. For lavt proteininnhold har vært hovedårsak til nedklassifisering i alle regioner, med unntak av Trøndelag hvor lavt falltall var like viktig som lavt protein. Det var særlig i 2014 og 2015 at protein var en stor utfordring for å oppnå matkvalitet.

Sammendrag

Nord-Norge har svært gode beiteressurser og en stor uutnyttet beitekapasitet, men store utfordringer med nedgang i antall beitedyr og utmarksbeitebønder. Manglende rekruttering, motivasjon og økonomiske utfordringer er pekt på som årsaker til nedgangen. Teknologi som sporingsbjeller, virtuelle gjerder og droner er verktøy som utmarksbeitebonden kan ha stor nytte av/Northern Norway has high quality grazing resources and large, unused grazing capacity, yet faces major challenges due to a decline in the number of grazing animals and rangeland farmers. Lack of recruitment, motivation, and economic difficulties have been identified as reasons for this decline. Technologies such as tracking collars, virtual fencing, and drones are tools that can be highly beneficial for rangeland farmers.

Sammendrag

Verdiprøving av fôrvekster er en forvaltningsoppgave som NIBIO gjennomfører på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet (www.mattilsynet.no). Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på offisiell norsk sortsliste. Prøvingen er en kontinuerlig, ikke tidsavgrenset prøving. Flerårige arter legges ut tre ganger med tre registrerings- og høsteår etter hvert utlegg. Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter: Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. I 2025 var det kandidatsorter av artene engsvingel/raisvingel, Westerwoldsk raigras og Italiensk raigras som var ferdig testet. I alt seks sorter var ferdig testet, hvor en sort av engsvingel, en av raisvingel, en av Italiensk raigras og en av Westerwoldsk raigras ble anbefalt godkjent.

Til dokument

Sammendrag

NIBIO har utviklet en karttjeneste for å beregne utslipp og opptak av klimagasser for nåværende og planlagt arealbruk. Kartgrunnlaget, som beskriver nåværende arealbruk, benytter offentlige datakilder. Brukere av kalkulatoren kan laste inn arealplaner eller tegne inn arealer og klassifisere dem med arealformål. Beregningene i kalkulatoren skjer i tråd med retningslinjene i det nasjonale og kommunale klimagassregnskapet for skog- og arealbrukssektoren (LULUCF) og anbefalinger i Miljødirektoratets Håndbok for konsekvensutredninger. Kalkulatoren forenkler arbeidet med å vurdere klimakonsekvenser ved arealbruk og arealbruksendringer i kommunal planlegging.

Sammendrag

Skjøtselsplanen er en revidering av planen fra 2017. Den gir en beskrivelse av naturtypen, brukshistorie og skjøtselstiltak for to slåttemarkslokaliteter på Forsheim i Vefsn kommune. Skjøtselsplanen baserer seg på feltregistrering av tilstand og arter, og intervju med grunneieren sommeren 2025. Tilstand av slåttemarkene og potensiale for restaurering og skjøtsel blir vurdert og muligheter for framtidig skjøtsel drøftet sammen med grunneieren. Målet er å opprettholde skjøtselsregimet på dagens nivå av de arealene som har blitt slått de siste 10 år.

Sammendrag

Rapporten beskriver resultatet fra jordkartleggingen som er utført i Vågsbotn og Klauvaneset. Resultatene er brukt til å fremskaffe Verdiklasser basert på jordsmonnkart og til å utføre volumberegninger av forskjellige sjikt på areal som blir berørt av utbyggingen i dette området.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultat fra en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Valdres, Nord-Østerdalen og Røros. Formålet har vært å undersøke framtidsplaner for utmarksbeiting og setring, hva som påvirker disse planene, og hva som kjennetegner gardbrukernes situasjon. De aller fleste ønsket å fortsette med utmarksbeiting. Viktige årsaker til å slutte med utmarksbeiting inkluderte låg lønnsomhet i gardsdrifta og uforutsigbare politiske rammevilkår. For bruk som har vært rammet av store rovviltskader, var rovvilt hovedårsaken til å slutte med utmarksbeiting. Undersøkelsen viste at flere planla å slutte med seterdrift, i hovedsak fordi de planla å avslutte mjølkeproduksjonen. Båsfjøs og lite jordbruksareal økte sjansene for å slutte med mjølk, og svak lønnsomhet ved fornying av driftsapparatet var den viktigste grunnen til å slutte. Å opprettholde små og mellomstore mjølkebruk er derfor viktig for framtidig seterdrift. De i gjennomsnitt største utfordringene for utmarksbeiting var gjengroing, løshunder og få beitebrukere. I enkelte kommuner ble freda rovvilt og hyttebygging pekt på som hovedproblemer. Dersom man ønsker å opprettholde eller øke utmarksbeiting, er det nødvendig med virkemidler som tar tak i stedsspesifikke utfordringer. Prosjektet peker særlig på behovet for målretta tiltak for utmarksbeiting og setring som styrker lønnsomheten og reduserer usikkerheten knyttet til politiske rammevilkår.