NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Authors
Gry Alfredsen Lone Ross Atle Wehn Hegnes Michael Altgen Andreas Treu Sverre Aarseth Tunstad Igor A. Yakovlev Mari Sand Austigard Johan Mattson Maria Paz Nunez Garcia Anne Cathrine Flyen Cecilie Flyen Trine Mathea Skjeltorp Nanna Bjerregaard PedersenAbstract
Prosjektet «ArcticAlpineDecay» har undersøkt hvordan klimaendringer og økt menneskelig aktivitet påvirker trebasert kulturarv i arktiske og alpine miljøer, med fokus på Svalbard og Finse. Resultatene viser at lengre perioder med varme og fuktighet gir bedre vekstvilkår for råtesopper og øker risikoen for biologisk nedbrytning. Samtidig forsterker økt ferdsel slitasjen på sårbare kulturmiljøer, særlig på Svalbard hvor mange kulturminner er vanskelige å identifisere og tåler lite påvirkning. Fire faktorer øker risikoen for skader i kulturmiljøene: vanskelig lesbarhet, dårlig teknisk tilstand, spennende detaljer og høy tilgjengelighet. Det er funnet omfattende råte nær bakken, og DNA-analyser viser et stort mangfold av vednedbrytende sopper, inkludert arter som ikke tidligere er dokumentert i polarområder. Alvorlig soppnedbrytning oppstår etter rundt 50 år, noe som betyr at taubanebukker med eldre fundamenter nå er kritisk nært restaureringsbehov. For Finse og Hardangervidda er de største utfordringene økt bruk, manglende kunnskap og fysisk slitasje. Det anbefales økt informasjon til turister og guider, enkel fysisk tilrettelegging, bedre overvåking og kombinasjon av metoder for å avdekke både overflate- og indre råteskader, samt videre forskning.
Abstract
Rapporten beskriver resultatene av en spørreundersøkelse som kartlegger status, utfordringer og muligheter for produksjon av grønnsaker, frukt, bær og poteter i Trøndelag. Vi søkte å kartlegge hva som skal til for at bøndene kan være med på å utvide sitt sortiment og å øke den produksjonen de allerede har, eller hva som eventuelt hindrer dem i en slik omstilling. Spørsmålene omfattet nåværende avlingsnivå, erfaring, alder (26-72 år), kjønn (84 % menn), arbeidsforhold, arbeidskraftbehov, samarbeid, bruk av gjødsel samt andre faktorer som kan innvirke på driften. Rundt 40 % av produsentene ønsker å utvide sortimentet. Begrensninger for økt produksjon er spesielt arbeidsmengde for egen del og mangel på arbeidskraft, mens faktorer som utstyrstilgang anses som mindre begrensende. Mange er fornøyd med dagens drift og ønsker ikke endring. Usikkerhet rundt kunnskap om nye vekster og utfordringer med ugrasregulering er også barrierer. Økonomisk forutsigbarhet, særlig markedstilgang og prisavtaler kan vise seg å være kritiske elementer.
Abstract
Formålet med denne rapporten var å bruke matematiske modeller for å simulere utvikling i skog med alternative skogbehandlinger og sammenlikne dem med hensyn på omfang av vindskader. Vi spesifiserte fire alternativer som verdiorientert og stabilitetsorientert rotasjonsskogbruk, bledningsskogbruk og skjøtselsbelter langs kraftlinjer. Vi kjørte simuleringen på et 30 km2 område sør for Kongsvinger. Vi brukte modellene Heureka for å simulere bestandsutvikling i 5-årsperioder over 100-år, ForestGales for å beregne kritisk vindstyrke og beregnet volum vindskade ved å kombinere dette med frekvensfordeling for vindstyrke i området. Simuleringene gav en tydelig rangering av skogbehandlingsalternativene. Bledning gav 4,5 ganger mer skadevolum enn verdiorientert skogbehandling som igjen gav tre ganger mer enn stabilitetsorientert. Langs kraftlinjene ble vindskader omtrent eliminert ved å ha skjøtselsbelter med ekstra lav utgangstetthet og sluttavvirkning ved 18 m høyde. Ved å også se på volumproduksjon i sammenlikningene ble rangeringen lite endret. Bledning gav lavest volumproduksjon og verdiorientert skogbehandling gav kun 4% høyere produksjon enn en stabilitetsorientert. Vi konkluderer med at bledning fører til mer vindskader enn rotasjonsskogbruk, og at vi i rotasjonsskogbruk kan redusere skadeomfanget med lav utgangstetthet, ingen tynning og kort omløpstid. Langs kraftledninger kan vindskader nesten elimineres ved å gå enda lenger i samme retning.
Abstract
Denne rapporten presenterer resultater fra sortstesting av jordbær gjennomført i 2025 ved NIBIOs forskningsanlegg i Tromsø og Apelsvoll. Formålet med studien var å identifisere jordbærsorter som kombinerer høy avling med god smak og kvalitet, spesielt under varierende vekstforhold som i Norge. Blant de engangsbærende sortene hadde ‘Aylin’, etterfulgt av ‘Parlando’, størst avling på Apelsvoll, mens i Tromsø var ‘Parlando’, etterfulgt av ‘Sonsation’, den mest avlingsrike sorten. Generelt hadde plantene dyrket i Tromsø en høyere andel store bær sammenlignet med Apelsvoll, og det ble registrert en lavere andel utsorterte (ikke salgbare) bær. Avlingen hos de flergangsbærende sortene varierte fra 490 til 1470 g per plante. ‘Florice’ hadde størst avling, mens ‘Favori’ også hadde god avling. Smaken av jordbær ble vurdert basert på sukker- og syreinnhold. ‘Rosaria’ hadde høyest sukker/syre - forhold, mens ‘Parlando’ hadde det laveste nivået. I tillegg ble det gjennom sesongen gjennomført sensoriske evalueringer.
Abstract
Prosjektet «Mer Norsk Løk» (NFR 2522642) kartla dyrkings- og lagringspraksis hos 12 norske løkprodusenter fra 2022 til 2025 for å forbedre kvaliteten og øke forbruket av norsk løk. Kartleggingen inkluderte agronomiske tiltak, værdata, avlingsmålinger, lager klimadata og kvalitetsanalyse av lagringsprøver, med fokus på skallkvalitet, lagringsstabilitet og råte, i tillegg inngikk en stor patogenkartlegging basert på 300+ prøver og millioner av sekvensdata. Vekstsesongen varierte i lengde og tørre forhold under bakketørking viste seg å være avgjørende for kvalitet. Snitt avling var 6 846 kg/daa, med størst andel løk i fraksjonen 65–85 mm, og lagringspraksis viste store forskjeller i tid og temperaturkontroll. Målte klimadata (temperatur og relativ luftfuktighet) på de 12 lagre viste noe varierende temperaturforhold på de ulike lagrene med tørketemperatur fra 14 til 20 °C og relativ luftfuktighet på 52-85 samt temperaturer i hoved lagringsperioden på 0 til ca. 3 °C og relativ luftfuktighet på 80-90%. Kvalitetsvurdering viste vekttap på 3,1–8,9 %, lite råte generelt, men enkelte lagre hadde over 30 % råte i 2023–2024, en sesong som var preget av mye nedbør og smitte med løkbladskimmel. Patogenanalysene identifiserte Botrytis, Fusarium, Serratia, Pseudomonas og Peronospora som mest fremtredende. Mikrofloraen var påvirket av vær, dyrker og tidspunkt. Groing innvendig økte etter pakking og var mest utbredt i Østfold og Vestfold, knyttet til høyere temperaturer i vekstsesongen.
Authors
Thomas Holm Carlsen Elisabeth Nesheim-Hauge Gunnar Kristiansen Amanda Andersen Kolbjørn Baadshaug Tone PersonAbstract
NIBIO har i samarbeid med Natur og Samfunn AS kartlagt naturtyper og arter i seks verneområder i Nordland i 2025 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer og supplerer forhold som ikke fremkommer fra kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.
Abstract
Artikkelen presenterer en sammenligning av potetavling og jord- og potetkvalitet fra dyrkingssystemforsøkene på Apelsvoll, der det i 31 år har vært sammenlignbare dyrkingssystemer med potet i omløpet
Abstract
Produksjon, omsetning og forbruk av eple har endra seg mykje over tid. Forbruk av eple har vore fallande, medan produksjonen av norske eple har auka. I denne rapporten er det sett på utvikling i produksjon og marknad for norske eple og kva strategiar som er nytta for å auke norsk produksjon av eple. Det er også tatt med resultat frå ulike forskingstema i Greenroad-prosjektet som omfattar eple for å nå det overordna målet om auka produksjon og forbruk av norske eple.
Abstract
I denne evalueringen er ulike tiltak for å redusere miljøbelastning, spesielt klimagassutslipp ved produksjon av vårhvete i Norge vurdert. Tiltakene er vurdert gjennom litteratursøk og beregnet ved bruk av IPCC-metodikk. Vi fant at tiltak som fremmer jordhelse har størst effekt både i miljø- og klimasammenheng. Spesielt utmerker bruk av gras som fangvekst og tilbakeføring av halm seg, med beregnede utslippsreduksjoner på henholdsvis 95 og 53 kg CO₂-ekv/daa/år. Tiltak som reduserer jordpakking, jordarbeiding og drivstoffbruk gir også utslippskutt, men i mindre omfang. Ulike tiltak for variabel og stedsspesifikk delgjødsling har lavere beregnet klimaeffekt, men kan ha større potensial ved målrettet bruk mot anaerobe soner og om metoden benyttes ved gjødsling både vår og sommer. De beregnede verdiene er veiledende og avhenger av metodiske forutsetninger.
Abstract
Norge har over 3000 fotallbaner, derav 1780 kunstgressbaner. Denne studien presenterer en komparativ livsløpsanalyse (LCA) av naturgress- og kunstgressbaner for breddefotball i Norge, med fokus på klimagassutslipp over en levetid på 50 år. Analysen er basert på nasjonale retningslinjer for bygging og drift av naturgress (Naturgressboka) og kunstgress (Kunstgressboka). Den omfatter bygging, drift, utskifting av komponenter og karbonlagring i jord under naturgress, mens indirekte effekter på grunn av bygninger, belysning og transport av spillere og publikum er utelatt. Resultatene viser at de kumulative utslippene fra en naturgressbane utgjør om lag 107 tonn CO₂-ekvivalenter over 50 år (0,27 kg CO₂e m⁻² år⁻¹) etter at karbonlagring i jord er tatt hensyn til, mens utslippene fra en kunstgressbane når om lag 765 tonn CO₂-ekvivalenter (1,9 kg CO₂e m⁻² år⁻¹). Gjentatt utskifting av kunstgressdekket og innfyllet dominerer utslippene fra kunstgressystemet, mens gjødsling (inklusive produksjon av gjødsel) er den viktigste utslippskilden for naturgress. I lys av tidligere LCA-studier som har funnet at naturgressbaner har høyere karbonutslipp enn kunstgressbaner, viser våre funn hvor stor betydning valg av tidshorisont, land og kontekst (for eksempel kommunale baner versus profesjonelle fotballanlegg) har for sammenligninger av livsløpsutslipp fra naturgress og kunstgress.