NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Beiting av tamrein på dyrka mark kan forårsake store konflikter mellom landbruksnæring og reindriftsnæring. Som følge av årlige konflikter med rein på vinterbeite på Helgelandskysten, ble det gjennomført et forprosjekt i Dønna kommune. Målet med dette prosjektet var å høste erfaringer med metodebruk og gjøre en foreløpig beregning av eventuell avlingsskade forårsaket av at tamrein beiter på innmark. Avlingstall fra 12 forsøksfelt, posisjoner fra 30 GPS-merkede simler samt dokumentasjon av tamrein- og viltforekomster fra fem viltkameraer, danner datagrunnlaget for resultatene. Forsøket varte gjennom hele vinter- og vårperioden 2019 fram til 1. slått i slutten av juni. Resultatene viste ingen statistisk sikre forskjeller i grasavlinger mellom engarealer som var eksponert for reinbeiting (og annet hjortevilt) og arealer som var skjermet for dette. Dataene var imidlertid preget av stor variasjon og få gjentak. Ytterligere tallmateriale fra et større geografisk område og over flere år vil være nødvendig for å identifisere eventuelle effekter. Resultatene viste også at tamreinen foretrakk myr, kystlynghei og fulldyrka innmark framfor andre vegetasjonstyper. Forsøksfelt-metodikken som ble brukt for å beregne avlingsmengden i beita og ubeita ruter fungerte svært tilfredsstillende. Metoden for beiteskadetaksering, som i utgangspunktet var utviklet for hjort, må imidlertid kalibreres for tamrein dersom den skal benyttes videre.

Sammendrag

Slåttemark er en trua naturtype og har status kristisk trua, CR, på norsk rødliste for naturtyper. I 2009 utforma Miljødirektoratet en egen handlisplan for naturtypen, og i 2011 fikk den status som Utvalgt naturtype, UN. Naturtypen har gjennom det en viss beskyttelse i naturmangfoldloven. I 2019 fikk NIBIO ved Ellen Svalheim i oppdrag av Fylkesmannen i Viken å utforme skjøtselsplan for engarealene på Gunnessetra i Kongsberg kommune. I området blei det i 2017 avgrensa en A-svært viktig slåttemarkslokalitet (BN00117229). Denne skjøtselsplanen gir restaurerings- og skjøtselsråd for ivaretakelse av denne lokaliteten med omkringliggende arealer.

Sammendrag

Rapporten tar for seg endringer i utbredelse av og bestandsstørrelse til syv fuglearter som hekker i det norske jordbrukslandskapet. Endringen for fem av artene er negativ både når det gjelder bestandsutvikling og utbredelse. Dette gjelder buskskvett, gulspurv, sanglerke, storspove og vipe. Hos to av artene varierte bestandene mye i gjennom hele perioden. Dette gjaldt for låvesvale og stær. Menneskelig aktivitet er en viktig årsak til tilbakegangen som er observert hos fem av disse artene. De er alle avhengig av et variert jordbrukslandskap med beite, kantsoner og grasmarksareal. Bruk av sprøytemidler kan redusere mattilgangen for flere av artene og de er sårbare for tidspunkt for slått og måten det slås på. Det finnes imidlertid forvaltningstiltak som kan bedre forholdene for flere av disse artene.

Sammendrag

In a survey in the vally of Sørkedalen in Oslo in 2019, four Phytophthora species were detected from water/mud/leaves in the main waterways; P. gonapodyides, P. lacustris, P. plurivora and Phytophthora taxon raspberry. The three former species were also detected in the same valley in 2018 and they have all been found earlier in Norway. However, Phytophthora taxon raspberry was new to Norway. No Phytophthora species were isolated from diseased trees, but typical Phytophthora symptoms were observed on several locations of grey alder (Alnus incana). Phytophthora lacustris was also confirmed from water reservoirs in a fish hatchery.

Sammendrag

Øya Jomfruland ligger ytterst i skjærgården i Kragerø kommune. På øyas vestside, inn mot Jomfrulandsrenna ligger langstrakte sandstrender, strandsumper og strandenger. Rett sør for Tårnbrygga ble det i 2012 avgrensa en verdifull naturtypelokalitet, Haganestranda (B-viktig). Her finnes trua og sjeldne arter i et gammelt, kulturbetinga strand- og naturengmiljø. Dette var områder som tidligere ble holdt oppe med bl.a. beiting (se forsidebilde). Store deler av strandenga sto over noen tiår til gjengroing. Bioforsk fikk i 2014 i oppdrag fra Fylkesmannen i Telemark å utarbeide skjøtselsplan for området. Etter noen år med oppfølging av skjøtselsplanen ønska Fylkesmannen i 2019 å revidere skjøtselsplanen, spesielt siden en del nye restaureringstilatk er gjennomført som ikke direkte sto i den første planen. Denne reviderte skjøtselsplanen danner grunnlag for videre ivaretakelse av biomangfoldverdiene i området med aktive skjøtsels- og restaureringstiltak.

Sammendrag

Research activities in the field of wood protection in the marine environment in Europe have been limited and do not yet satisfy the need for new approaches to the problem of biodegradation of Wood in seawater. Alternatives to creosote treatment were tested in the marine environment in Moss harbour. Most of the treated products showed high potential as a successful treatment in this use class in the short-term, such as acetylation of wood, treatment with sorbitol and citric acid and encapsulation of wood poles with a plastic envelope. Long-term studies need to determine the service life of these products.

Sammendrag

Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2017 var det med totalt 928 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 98 i Rogaland, 31 i Vest-Agder og 28 i Aust-Agder. Resultata for 2017 viser nedgang i jordbruksinntekt både for Jæren og Andre bygder. Driftsforma mjølk og storfekjøt på Jæren samt mjølk og sau i Andre bygder hadde nedgang, medan mjølk og gris Jæren samt mjølk og storfekjøt Andre bygder hadde ein auke. Mjølk og gris på Jæren var den driftsforma som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk ned i Andre bygder, medan dei gjekk opp på Jæren samanlikna med året før. Samla gjeld auka i både på Jæren og i Andre bygder.

Sammendrag

Gjødselverdi av struvitt fra HIAS IKS ble i potteforsøk sammenlignet med vanlig handelsgjødsel-P (Opti-P), samt et kontrolledd uten tilførsel av P. Til forsøket ble anvendt krykvein, flerårig raigras, rødsvingel og bygg. Potter med krykvein og raigras gjødslet med struvitt og Opti-P vokste stort sett likt frem til 1-2 uker før forsøkets avslutning, hvor det var tendens til at tilveksten i potter med struvitt falt. I potter med null P var tilveksten lavere enn i potter med struvitt og Opti-P i hele perioden. Resultatene viser, at potter med krypkvein og raigras gjødslet med struvitt hadde samme tørrstoffproduksjon som potter gjødslet med Opti-P de første ca. 12 uker etter såing, hvilket tyder på,at struvitten i dette forsøket hadde potensiale til rask frigøring av P.

Til dokument

Sammendrag

I prosjekt OPTIROT samarbeider 26 produsenter, to kjøleteknologiselskaper, en sensorutvikler, en biopesticidutvikler, to emballasjeprodusenter, fire regioner under NLR, Gartnerhallen og fem forskningsinstitutter (Nofima, Sintef, NMBU, Århus universitet og NIBIO) i gjennomføring av undersøkelser for å redusere svinn under lagring av gulrot, kålrot og sellerirot. Sammendrag av arbeidspakkene: i) Optimal gjødsling med bor og kalsium for bedre lagringskvalitet. Det er testet ut 6 ulike metoder /tidspunkter for tildeling av bor. Vi så liten effekt av de ulike metodene og tidspunktene for tildeling av bor til knollselleri (felter LI & ST) og kålrot (felter APP & INN). Symptomene bormangel og brune flekker ses inne i røtten og bedømmes ved deling av roten. I begge kulturer var det stor variasjon mellom felt. For knollselleri var det størst forekomst av brune flekker og lavest andel friske røtter i ST, som hadde lavest Ca/B-forhold i blader, lavest innhold av Zn i blader og røtter og lavest pH. I kålrot var det symptomer på bormangel i begge felt i 2017, sterkest i INN. For begge felt var symptomene sterkest i behandlingr uten tilførsel av B. Andel friske røtter var lavest i INN. Vi anbefaler flere undersøkelser for å konkludere ytterligere....

Sammendrag

Kantsoner langs vassdrag har flere ulike funksjoner; i dette prosjektet er to funksjoner undersøkt (renseeffekt på næringsstoffavrenning fra jordbruksområder, og evne til å motstå kanterosjon), i tre typer vegetasjon: gras/ugras; kombinasjonen gras/bærbusker og trær. En kombinasjon av feltforsøk og modellering er benyttet. Kantsoner med trær hadde best infiltrasjonsevne. Bærbuskene var nyplantede med dårlig utviklet rotsystem, noe som sannsynligvis påvirket infiltrasjonsevnen negativt. Renseeffekten i kantsoner med gras og busker/ gras var omtrent den samme. Renseevnen avtok noe med økt nedbør/avrenning. Det var ingen overflateavrenning fra kantsoner med skog. Forutsatt at jord og næringsstoffer ikke fant veien til bekk/elv gjennom sprekksystemer i jorda, var renseeffekter i areal med trær svært god. Det er imidlertid behov for ytterligere studier om hva som skjer med vann og næringsstoffer i selve jordprofilet (subsurface). Modellresultatene viser at kantsoner med trær hadde best evne til å redusere kanterosjon/øke skråningsstabilitet...