NIBIO Rapport
NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.
Forfattere
Svein Eilertsen Jan Åge Riseth Mildrid Elvik Svoen Risten-Marja Inga Magne Haukås Simen Olafsen Håvard Alexander Hagen Marit Østby NilsenSammendrag
Rapporten er et forslag til metodikk for vurderinger av temaet reindrift i konsekvensutredninger.
Forfattere
Svein Eilertsen Elle Matsson-Valio Jan Åge Riseth Mildrid Elvik Svoen Simen Olafsen Risten-Marja Inga Håvard Alexander Hagen Marit Østby Nilsen Jo Jorem Aarseth Magne HaukåsSammendrag
Basert på gjennomgang av gjennomførte konsekvensutredninger innenfor temaet reindrift, er sentrale årsaker til at berørte reinbeitedistrikt mente at det var mangler/svakheter ved disse utredningene beskrevet. Basert på denne kartleggingen er det utarbeide et forslag til en metodikk for vurderinger av temaet reindrift i konsekvensutredninger.
Sammendrag
Denne utredningen beskriver den historiske utviklingen av metodikken for konsekvensutredninger for reindrift, og utfordringer, regelverk og praksis knyttet til denne. Kumulative inngrepseffekter i reindriftsområder er spesielt vektlagt.
Sammendrag
I forbindelse med regulering av et område til næringsformål på Deli i Vestby kommune er det behov for matjordplan for til sammen ca. 57 daa dyrket mark, dyrkbar jord og skog på gnr/bnr. 3/53 og 2/64 i Vestby kommune. Landbruksforvaltningen i Follo skal godkjenne matjordplanen. Jordloven §§ 1 og 9 slår fast at ved omdisponering av god matjord bør jordressursene bevares. Rapporten vurderer jordas egenskaper, hydrologiske forhold, fremmede karplanter, planteskadegjørere samt andre forhold av betydning for jordflytting, og gir anbefalinger for bruk og håndtering av massene. Det ble foretatt feltarbeid og befaringer i mai, juni, september, oktober, november og desember 2025. Matjordlaget er lettleire med varierende tykkelse, undergrunnen består av mellomleire og stiv leire. Jordsmonnet har generelt svært god kvalitet for matproduksjon, men enkelte områder mangler matjordlag, særlig i tidligere skogsområder. Eiendommene er ikke registrert i floghavreregisteret og er fri for PCN. Det ble funnet flere fremmede arter blant annet hønsehirse. Håndtering av høyrisikoarter må gjøres i henhold til gjeldende regelverk for å forhindre spredning. Det finnes hønsehirse på begge foreslåtte mottaksarealer. Det er beskrevet fire mulige tilflyttingsarealer hvor to av dem er uaktuelle. Areal 2 og 4 er egnet for mottak av matjord og B-sjiktmasser, mens areal 1 og 3 er uegnet grunnet terreng og dreneringsforhold. Totalt kan ca. 14 265 m³ matjord og 31 025 m³ B-sjiktmasser flyttes. Rapporten gir veiledning for å håndtere belyste kritiske faktorer for å oppnå godt resultat. Oppfølging av entreprenører som utfører arbeidet er nødvendig.
Sammendrag
«Ingen jordarbeiding om høsten» har vært et sentralt tiltak mot erosjon siden 1990-tallet. Mens effekten er godt dokumentert for bratte arealer, er kunnskapen om flate arealer begrenset, til tross for at disse utgjør store deler av kornarealet. Avrenningsforsøket på Kjelle (etablert 2014) belyser derfor tap av næringsstoffer og partikler fra arealer med liten erosjonsrisiko. Forsøket omfatter behandlingene høstpløying med vårkorn, vårpløying med vårkorn og høstpløying med høstkorn, fordelt på tre gjentak. Fra sommeren 2023 ble forsøket utvidet med tre ruter med fangvekster sådd etter bygg. Denne rapporten dekker perioden 2014–2024, med vekt på siste år. Vekstsesongen 2023/2024 var preget av krevende vær og ugrasproblematikk. Grunnet metodiske utfordringer er fosfordata for siste år, samt data fra rute 6 (feil behandling) ekskludert fra analysene. Resultatene for fangvekster baseres på prøver fra januar 2024.
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Etter oppdrag fra Bane NOR og som en del av konsulentoppdraget for UNB ledet av Aas-Jakobsen, har NIBIO gjennomført en miljørisikovurdering for resipienter ved fjerning av gammelt jernbanespor på strekningen Nykirke – Barkåker. Miljørisiko har blitt vurdert ut fra planlagte arbeider ved fjerning av gammelt jernbanespor og vurdering av mulige kritiske hendelser samt verdi og sårbarhet for bekker og vassdrag som kan bli berørt av arbeidene. Bane NOR har gitt grunnlag for å vurdere aktiviteter og arbeider med å fjerne gammelt spor. Verdi og sårbarhet for bekker og vassdrag er vurdert ut fra tilgjengelig dokumentasjon, og spesielt resultater fra en omfattende og pågående miljøoppfølging av de samme vassdragene i forbindelse med utbygging av dobbeltspor Nykirke – Barkåker. De fleste aktivitetene i forbindelse med fjerning av gammelt jernbanespor synes å gi lav risiko for påvirkning av resipienter. Fjerning og evt. mellomlagring av sugetransformatorer vurderes å kunne gi moderat risiko for resipienter ved uhell som gir avrenning av trafoolje til bekk.
Sammendrag
Næringsstoffer fra jordbruket er en viktig årsak til eutrofiering i norske vannforekomster. Vi har oppsummert resultater fra 8 ruteforsøk, 6 småfelter og 7 nedbørfelt for å vurdere effekten av ulike vannmiljøtiltak på tap av nitrogen (N) og fosfor (P) samt på N/P-forholdet. Tiltakene omfatter gjødsling, jordarbeiding (inkludert direktesåing), fangvekster, dyrkingssystemer, grasdekte arealer og fangdammer. Resultatene viser at næringsstofftap fra jordbruksarealer varierer betydelig mellom lokaliteter, produksjonssystemer og driftspraksiser, og at hydrologi, jordegenskaper og agronomiske tiltak samlet bestemmer størrelsen på tapene. TP-tap styres i stor grad av erosjonsnivå og P-status i jorda, mens TN-tap hovedsakelig påvirkes av jordtype, avrenningsvolum og N-gjødsling/balanse. Grøfteavrenning dominerte TN-tap i alle systemer og TP-tap i felt med eng, samt felt med korn der det var lite helling og/eller lite erosjon. Samlet viser resultatene at effektiv reduksjon av næringsstofftap krever en integrert tilnærming som tar hensyn til samspillet mellom jordtype, klima, hydrologi og agronomisk praksis. Tiltak som over tid gir størst og mest konsistent reduksjon i næringsstofftap, er (i) å ikke jordarbeide om høsten (overvintring i stubb eller eng), (ii) presisjonsgjødsling og langsiktig balansert gjødsling, (iii) bruk av fangvekster der forholdene ligger til rette, og (iv) god erosjonskontroll, særlig på leirjord. Fremtidig forvaltning bør bygge på helhetlige vurderinger av både lokale og systemomfattende forhold, støttet av langtidsovervåking som kan fange opp trege responser i jord og vann.
Sammendrag
I juli 2025 vart vegetasjonen reanalysert i 13 makroflater (5 × 10 m) i Kloppemyrane og Sørværet naturreservat i Vestland. Oppmerkinga frå 2009 mangla i stor grad, og flatene vart derfor merkte opp på nytt før registreringane. Vegetasjonen vart undersøkt i fem 0,5 × 0,5 m vegetasjonsruter i kvar flate. Målet var å kartleggje tilstand og endringar over 16 år i truga oseaniske naturtypar – atlantisk høgmyr og kystlynghei/nedbørsmyr – og vurdere påverknad frå N-deposisjon, tidlegare inngrep og skjøtsel. Resultata viser generell stabilitet, utan systematiske endringar. Observerte forskjellar skuldast i hovudsak truleg posisjonsavvik grunna ny oppmerking. I Kloppemyrane er artsmangfaldet stabilt, med forskjellar for nokre artar. Flyfoto viser aukande furutettleik sidan 1967, særleg i aust, truleg driven av tidlegare inngrep, klimaendringar og N-deposisjon. Fjerning av grusfylling har gjeve positiv hydrologisk effekt, men hogst og mogleg støv-/næringssig kan utgjere risiko for myrkanten i aust. I Sørværet er var artsmangfaldet høgare i 3 av 6 makroflatar i 2025. Lyngbrenning i vestleg del av reservatet har skapt god suksesjonsmosaikk og beitekvalitet, medan områder i austleg del utan skjøtsel har degenererande, vedaktig røsslyng og lågare beitebruk.
Sammendrag
Summary: Monitoring of agricultural streams in Norway through the JOVA program reveals that 75% of water samples containing pesticides include multiple substances simultaneously. Despite low concentrations—often below NOEC and EC50 thresholds—combined effects may still pose risks to aquatic life. Several EU initiatives, including SPRINT, SOLUTIONS and PARC, stress the need for improved risk assessment methodologies that account for mixture toxicity and also a robust approach for identifying the drivers of observed toxicity effects in the environment. To address this, the study presented here demonstrates the use of NIVA’s Risk Assessment database (RAdb) tool for cumulative risk prediction based on JOVA monitoring data (2011–2018). While overall risk levels were generally below concern thresholds, certain pesticides—such as insecticides (e.g., alpha-cypermethrin, imidacloprid), fungicides (e.g., azoxystrobin), and herbicides (e.g., simazine)—were linked to episodic risks for specific aquatic organisms. The approach used here enables a risk assessment of relevant mixtures to specific aquatic organisms, as compared to the current approach in the JOVA-program based on a conservative approach assessing the toxicity to the most sensitive organism for each individual chemical in a complex mixture. The report further adress the need for cross-sectoral collaboration and harmonized monitoring and data use across regulatory frameworks. This should be further explored in a Norwegian context to allow for a more holistic approach to assess and fulfil national and international environmental goals.
Forfattere
Petter D. Jenssen Trond Mæhlum Melesse Eshetu_Moges Bente Føreid Trine Hvoslef-Eide Jihong Liu Clarke Arve Heistad Manoj Kumar PandeySammendrag
Urban agriculture requires resources such as growth media, nutrients, and water. This report demonstrates how these resources can be locally sourced through a circular economy approach, in which waste materials are recovered and reused. Recycling helps reduce or eliminate the discharge of pollutants into water and air. Examples presented show how to convert waste from households—such as human excreta, wastewater, and organic household waste—into biogas, compost/growth media, biochar, and solid and liquid fertilizer for urban agriculture and urban greening. The solutions presented have been explored through desktop evaluations, practical trials, or full-scale demonstrations to see how the technologies can be improved or adapted for urban use. Products like liquid and solid fertilizers, compost, aquaponic fish feed, irrigation water, and energy (methane) can be used in urban food production or recreational areas. Regulations for the use of waste resources in the production of growth media, fertilizers, irrigation water, fodder, and energy vary between countries but are generally restrictive due to the risk of disease transmission and pollutant build-up. For urban agriculture to become more circular, there is a need for documentation of good waste treatment routines, changes in legislation, and changes in attitudes towards the use of local waste resources.