NIBIO Rapport

NIBIO Rapport formidler resultater fra forsknings- og utviklingsoppdrag. I tillegg inngår det også rapporter med mer generell interesse. Det utkommer omtrent 150 utgaver i året.

Sammendrag

Utredningen av utviklingsmuligheter og samarbeidsløsninger for norske planteskoler viser at planteskolene utgjøre en liten hagebruksnæring med stadig færre produsenter. Vi ser også at kundemarkedet til planteskolene i stor grad er i vekst og viser attraktive utviklingsmuligheter. Dersom planteskoleprodusentene skal dra nytte av dette bør det utvikles gode fellesløsninger. For mer informasjon, se eget sammendrag.

Til dokument

Sammendrag

Statskog eier om lag 8% av Norges produktive skogareal. Skogen er dominert av en stor andel hogstmoden skog og en overvekt av skog på lavere boniteter. Tilveksten i skogen er svakt avtagende noe som sannsynligvis skyldes skjev aldersklasse fordeling med mye eldre skog. Hogsten i skogen er kun om lag en tredjedel av tilveksten og fører til en sterk oppbygging av det stående volum på Statskog sine eiendommer. Når tilveksten er høyere enn avvirking vil man vanligvis forvente et opptak av karbon i skogen. Dette er også tilfellet for Statskog hvor det er estimert et karbonopptak på om lag 1,5 mill. ton CO2 per år. Karbon opptaket er litt mindre nå enn det var tidligere ettersom tilveksten er fallende og hogsten har vært svakt økende. Når man driver hogst er det fossile utslipp knyttet til hogst, terrengtransport, og tømmerbil transport. Mellom 2010 og 2019 har utslippene fra hogst og transport variert mellom 1 600 tonn CO2 og 4 900 tonn CO2 avhengig av hogstkvantum. Det er viktig å fremheve at utslippene fra transport og hogst er minimale sammenlignet med opptaket av CO2 i skogen til Statskog. Når man avvirker skog produseres det materialer som kan erstatte fossil intensive materialer til andre sektorer slik som bygg og energi. Det er vanskelig å direkte kvantifisere substitusjonen av fossil intensive materialer da effekten er avhengig av de spesifikke materialene som erstattes og effektiviteten i hele verdikjeden. På den andre siden er substitusjon en viktig del av klimaeffekten ved hogst og bør inkluderes når man vurderer klimaeffekter av skogsdrift. Hvis vi antar at skurlast produsert fra avvirkningen til Statskog benyttes til å erstatte stål er det estimert at substitusjonen mellom 2010 og 2019 har variert mellom 32 000 og 99 000 tonn CO2 per år. Substitusjonseffekten er dermed mye høyere enn utslippene fra hogst og transport, men likevel små i forhold til opptaket av karbon i skogen til Statskog. Gjennom skogbehandlingen kan man kraftig påvirke opptaket av karbon i skogen. På lang sikt, er det muligheter for å øke opptaket av karbon gjennom økt plantetetthet og økt bruk av foredlet plantemateriale. Ved å gjødsle skogen kan man oppnå raskt økende opptak av karbon, men den samlede effekten er ikke nødvendigvis så stor da det er begrenset med arealer som er egnet til økt gjødslingsintensitet. Andre tiltak slik som forlenget omløpstid kan også vurderes, men må ses i sammenheng med skogens helsetilstand og effekter på det tilgjengelige hogstkvantum.

Sammendrag

The Norwegian Genetic Resource Centre estimated the inbreeding rate and thereby the effective population size for all of Norway’s cattle breeds at risk, using the method by Gutierrez et al 2008. When the conservation efforts began in 1990, these breeds were very small in number. However, the current population status shows that the breeds have been wisely managed.

Sammendrag

Både i Norge og i mange andre industrialiserte land har det i de senere år vært økende omfang av markedshagedyrking, som, gitt en vid definisjon, kan beskrives som småskala grønnsaksdyrking for salg direkte til forbruker, restaurant eller butikk. I en spørreundersøkelse gjennomført våren 2021 har vi kartlagt markedshagedyrking i Norge, med fokus på agronomiske og økonomiske muligheter og utfordringer. Svarene fra 151 respondenter viser at det har vært en markant økning i antallet markedshagedyrkere de siste årene, og spesielt mellom 2019 og 2020. Markedshagedyrking forekommer nå de fleste steder i Norge, for det meste på arealer på under 2 dekar som i de fleste tilfeller tidligere har vært brukt til grasproduksjon eller beite, eller ligget brakk. Markedshagedyrkere er oftest tilknyttet et gårdsbruk, og mange har annen jordbruksproduksjon ved siden av grønnsaksdyrkingen. De fleste dyrker et mangfold av ulike grønnsaker, bruker lokale ressurser til gjødsling og ulike håndredskaper framfor motoriserte hjelpemidler som traktor. Det er vanlig å bruke økologiske dyrkingsmetoder, og det er for eksempel svært få som bruker mineralgjødsel. Likevel er det bare rundt halvparten av de erfarne dyrkerne som har markedshagearealer som er økologisk sertifiserte eller i karens. Den salgskanalen de fleste benytter seg av er REKO-ringer, men de fleste bruker flere forskjellige kanaler. I snitt er årsomsetningen for de erfarne dyrkerne rundt 120 000 kr, og mange er svært fornøyd med avling og salg, men bare passelig fornøyde med netto inntekt. De fleste oppgir at inntekten som generes fra grønnsaksdyrkingen er svært eller ganske viktig for egen økonomi. De fleste som har besvart undersøkelsen planlegger å fortsette som nå eller utvide, og å ha grønnsaksdyrking som hovedinntekt sammen med annen inntekt. De fleste oppgir også at de har tilgang til areal de kan bruke for å utvide. Markedshagedyrking byr på ulike utfordringer relatert til både agronomi og økonomi. Når det gjelder dyrkingen er det for eksempel en del som har store utfordringer med ugress, snegler, beregning av gjødselmengder og vanning. Manglende etterspørsel er generelt ikke en utfordring, mens lokal etterspørsel kan være en utfordring for en del. En del har også utfordringer med å nå ut med informasjon om produktene sine, samt tid brukt på markedsføring og levering. En annen viktig utfordring er det å sette riktig pris på varene som selges. En viktig utfordring relatert til økonomi er manglende finansiering til investeringer det er behov for. Dagens tilskuddssystemer for jordbruket er ikke tilrettelagt for denne typen småskaladrift, og det finnes få økonomiske støtteordninger for markedshagedyrkere. En av mulighetene som finnes er støtte til investeringer fra Innovasjon Norge, og 40 % av de erfarne dyrkerne oppgir at de har mottatt støtte herfra. Ulike tiltak for å fremme markedshagedyrking kan gi gevinster for eksempel i form av økt biologisk mangfold og mer utnyttelse av dyrkbar jord, økte inntektsmuligheter på mange gårdsbruk, og det kan føre til økt tilbud og forbruk av norske grønnsaker. Forslag til tiltak kan være å etablere støtteordninger som kan bidra til å sikre bedre lønnsomhet i markedshagedyrking. Det kan også være nyttig med tiltak som kan gjøre markedsføring, salg og levering enklere, for eksempel gjennom mer omfattende produsentsamarbeid og å skape ulike digitale løsninger for markedsføring. Andre eksempler er tiltak for å øke etterspørsel etter norske grønnsaker, spesielt i rurale strøk der markedet er mindre, ettersom mange markedshagedyrkere holder til langt fra store byer. Markedshagedyrking er et relativt nytt fenomen, og det er behov for mer forskning på mange ulike områder innen både agronomi og økonomi. Dyrkerne har også behov for å få tilgang til mer kunnskap, for eksempel gjennom ulike kurs og tilgang til rådgivere.

Sammendrag

Med dette prosjektet har vi gjort en første innsamling av data på ressursbruk og produksjon av mat i urbant landbruk i Osloregionen, mer spesifikt dyrking i pallekarmer, parsellhager, tak- og besøkshager og andelslandbruk. Vi fant at registrering av mengde høstede grønnsaker kan være en utfordring i urbant landbruk, spesielt når det er mange som høster fra felles dyrkeområde. Det er også vanskelig å beregne total produksjon og ressursbruk for Oslo basert på et utvalg registreringer som gir et veldig begrenset datamateriale. Våre data viser – anekdotisk - at det er mulig å produsere opptil 5 kg grønnsaker per kvadratmeter, selv om et mer normalt nivå antagelig ligger nærmere 0,5-2 kg. Spørreundersøkelsen avdekket at det dyrkes både i pallekarmer, på tak og på friland på minst 65 000 kvadratmeter i Oslo kommune, og mange bruker lokale ressurser som gressklipp, egenprodusert kompost og kompost fra gjenbruksstasjon som gjødsel. Datainnsamlingen avdekker et videre kunnskapsbehov om ressursbruk og produksjon i det urbane landbruket.

Sammendrag

Denne rapporten presenterer resultater fra fem flerårige feltforsøk med avløpsslam, det ene med resultater fra ti år. Formålene med forsøkene var å bedre kunnskapen om plantetilgjengelighet av fosforet i slammet og å undersøke den mulige miljøeffekten av å tilføre slam til jordbruksarealer. Resultatene viser at kalket avløpsslam kan gi en betydelig økning i jordas innhold av lett løselig fosfor, mens ukalkede slamtyper hadde enten ingen effekt eller en tendens til negativ effekt på innholdet av lett løselig fosfor. Avløpsslam hadde en positiv, men kortvarig effekt på jordstruktur og kan dermed redusere erosjon den første tiden etter tilførsel. Resultater fra et avrenningsforsøk viste at slam som gir økning i jordas P-AL-nivå, ga en større andel løst fosfat i overflateavrenningen. Det ble funnet økt konsentrasjon av tungmetallene sink og kobber i kornet første året etter slamtilførsel.

Sammendrag

SoilCare er et femårig forskningsprosjekt finansiert av EUs Horisont2020-program som startet 1. mars 2016 og avsluttes 31. august 2021. Prosjektet er et samarbeid mellom 28 europeiske partnere med studieområder i 16 ulike europeiske land. Målet med prosjektet var å undersøke potensialet til jordforbedrende tiltak, samt identifisere og teste områdespesifikke jordforbedrende dyrkingssystemer med antatt positiv effekt på lønnsomhet og bærekraft i Europa. NIBIO er norsk partner i prosjektet, med studieområder på Østlandet (Viken og Innlandet), og har testet metoder for å bedre jordkvaliteten i Norge i samarbeid med Norges landbruksrådgivning (NLR). Denne samlerapporten beskriver arbeidsprosessene og oppsummerer resultater fra de norske studieområdene, med valg/prioritering av interessenter, idéverksteder for å identifisere årsaker til redusert jordkvalitet og mulige tiltak, utprøving av tiltak i feltforsøk, og medvirkning for å utvikle strategier for videre implementering, samt evaluering av resultater. Basert på resultatene fra studieområdene gis det følgende anbefalinger: utarbeide et mer fleksibelt system for økonomiske virkemidler, revidere de eksisterende virkemidlene og inkludere mer ambisiøse og langsiktige mål, lage målsettinger for jord og god jordforvaltning i eksisterende lovgivning, samt etablere mekanismer for effektiv kunnskapsformidling og utveksling.

Til dokument

Sammendrag

Denne rapporten sammenstiller resultater fra prosjektet «Lukket hogst – hvor godt har det fungert?». Hovedfokuset har vært å analysere i hvilken grad uttaksstyrke og ulike bestandskarakteristika bidrar til å forklare variasjonen i produksjon og foryngelse etter hogstene. Videre har vi utført skogøkonomiske analyser for å vurdere økonomien av lukket hogst opp mot et alternativt scenario med flatehogst og etterfølgende planting, der vi forutsetter at den lukkede hogsten gjennomføres som en skjermstillingshogst i to omganger (etablering av skjerm og fjerning av skjermen etter etablert foryngelse). Fem temporære prøveflater à 314 m2 (radius 10 m) ble etablert per bestand, som grunnlag for å rekonstruere tilvekst og stående volum før og etter hogst. Datamaterialet omfatter 19 bestand på bonitet 11-20 (90-545 m.o.h.) der det var utført lukket hogst for 6-27 år siden med en gjennomsnittlig uttaksstyrke på 52 prosent av grunnflaten (variasjon: 3-90). Foryngelse (trær med høyde minst 10 cm og diameter i brysthøyde < 5 cm) ble registrert på fem «telleflater» med radius 2,26 m (16 m2) innen hver prøveflate. Uttaket har i noen tilfeller vært orientert primært mot de grøvste trærne, dvs. en bledningslignende hogstføring. I andre bestand har uttaket derimot vært konsentrert til de mindre trærne, der hogsten kan karakteriseres som tradisjonell skjermstillingshogst (høgskjerm). Den betydelige variasjonen i hogstføring indikeres også ved tynningskvotienten (middeldiameter i uttaket/middeldiameter før hogst), som varierte fra 0,77 til 1,69 mellom de ulike bestandene. Utgangstilstanden med hensyn på diameterfordeling før og like etter hogst varierte følgelig også betydelig mellom bestand...

Til dokument

Sammendrag

Stavanger kommune og Rogaland Fylkeskommune har som mål at klimagassutslipp fra veksthusnæringen i regionen skal reduseres. Utslipp fra veksthus stammer hovedsakelig fra bruk av naturgass til oppvarming og CO2. Siden 2010 har flere gartnerier innført ulike klimatiltak, og undersøkelser blant 14 gartnerier viser en nedgang i utslipp per kg tomat produsert på 45%. For at gartnerier skal innføre klimatiltak er lønnsomhet avgjørende, og gartnere i regionen oppgir at økonomi er den viktigste faktoren for å investere i klimavennlig teknologi. Veksthus som går over til bruk av strøm istedenfor gass, vil få størst lønnsomhet dersom de installerer økt belysning, siden dette også gir økte avlinger og inntekt. En utfordring med overgang til strøm er manglende kapasitet på nettet i regionen, og mange veksthus vil ikke få tilgang til strøm før dette er ferdig utbygget. Andre viktige, mulige kilder til fornybar energi er biogass og spillvarme, dette krever som regel samarbeid mellom flere næringer. Det er også mulig å redusere energiforbruket i veksthus gjennom optimal klimastyring og bruk av energigardiner, avfuktning, varmepumpe/varmeveksler, buffertank, og CO2-fangst. Det siste kan gjøre veksthusproduksjon CO2 nøytral eller negativ. Disse tiltakene krever ofte større investeringer, økt kunnskap og tilgang til kompetente rådgivere.

Til dokument

Sammendrag

Studieplan for fagskoleutdanningen Bærekraftige matopplevelser bygger på erfaringer fra studietilbud Mat og matkultur som ble tilbudt ved Høgskolen i Nesna i samarbeid med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) (2005-2014). Planen er godkjent av NOKUT (2020), og viser oppbygging og innhold i et treårig utdanningsløp (90 studiepoeng) som fører kandidaten fram til tittelen fagtekniker i bærekraftige matopplevelser. Utdanningen består av seks emner og gir studentene praktisk og teoretisk kompetanse om utvalgte tema i alle ledd i verdikjeden, fra produksjon av råvarer, foredling og tilberedning fram til matopplevelse. Matopplevelsen omfatter i denne sammenheng både utvikling av måltidsopplevelser og matverksted/-kurs. Studenten får innsikt i matproduksjon i fortid og nåtid, biologi, biokjemi, kostholdsretninger, trender, markedssegment, konseptutvikling, opplevelsesdesign og kommunikasjon omkring mat og måltid. Studenten vil etter fullført utdanning kunne formidle bærekraftige matopplevelser, der hele verdikjeden ivaretas. Fagskoleutdanningen er utviklet i et samarbeid mellom Nordland fagskole, NIBIO, Mosjøen videregående skole og Vikgården AS. Arbeidet er finansiert gjennom midler fra Nordland fylkeskommune, Statsforvalteren i Nordland og Troms og Finnmark, Kompetanseutviklingsmidler for Arktisk landbruk og Landbruksdirektoratet. Det er også nedlagt en betydelig egeninnsats fra samarbeidspartene.