Khaled Murad Agha
Forsker
(+47) 450 50 152
khaled.agha@nibio.no
Sted
Særheim
Besøksadresse
Postvegen 213, NO-4353 Klepp stasjon
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Forfattere
Ievina Sturite Ellen Elverland Khaled Murad Agha Marit Jørgensen Frøydis Gillund Ragnhild Borchsenius Kauê Feitosa Dias De SousaSammendrag
Resultater fra tradisjonelle feltforsøk når ofte ikke ut til bøndene. Et nytt prosjekt vil involvere 200 gårder direkte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Advancing adaption and adoption of new forages in Norway: An innovative farmer-led research approach via citizen science
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Raskere tilpasning og implementering av nye fôrvekster i Norge
Dyrking av fôr til drøvtyggere utgjør ryggraden i melk og kjøttproduksjon som er den økonomisk sett største landbruksproduksjonen i Norge. Grovfôrproduksjon foregår på rundt 65 % av det dyrkede arealet. De raske klimaendringene fører til nye muligheter, men gir også nye utfordringer. Nedbørsmønstre og temperatur endres samtidig som daglengden forblir uendret. Problem med vinterskader på flerårige engvekster ser ut til å øke i noen områder siden vinteren er blitt mer ustabil, og skader på grunn av overskudd av vann eller tørke i vekstsesongen gir usikkerhet i produksjonen. Det er derfor viktig å finne frøblandinger som er godt tilpasset lokale forhold. Dagens system for testing av nytt plantemateriale er kostbart og tidkrevende, og overføring av ny kunnskap til bøndene tar lang tid.