Khaled Murad Agha
Forsker
(+47) 450 50 152
khaled.agha@nibio.no
Sted
Særheim
Besøksadresse
Postvegen 213, NO-4353 Klepp stasjon
Forfattere
Wiktoria Kaczmarek-Derda Trygve S. Aamlid Ingerd Skow Hofgaard Tatsiana Espevig Khaled Murad Agha Anette Sundbye Zahra Bitarafan Kirsten Tørresen Heidi Udnes Aamot Andrea Ficke Gunda Thöming Annette Folkedal Schjøll Håvard Eikemo Anne Muola Therese With Berge Belachew Asalf Tadesse Jorunn Børve Arne Stensvand Nina Trandem Gunnhild Jaastad Bjørn Arild Hatteland Katherine Ann Gredvig Nielsen Nina Johansen Charles Kwadha Inger Sundheim Fløistad Martin Pettersson Zhibo Hamborg Carl Jonas Jorge Spetz Dag-Ragnar Blystad Özgün Candan Onarman Umu Marit Skuterud Vennatrø Jan Philip Øyen Solveig Haukeland Tor-Einar Skog Roger Holten Anne Straumfors Valborg Kvakkestad Line Ulberg Tveiten Ingrid FlatlandSammendrag
I Jordbruksoppgjøret 2025 (Prp. 149 S (2024 – 2025)) ble det enighet om at kunnskapsstatus og -behov innen plantehelseområdet fra 2019 måtte oppdateres. Det er gjort i form av denne rapporten. Den bestilte utredningen er avgrenset til skadegjørere og planteverntiltak som er relevante for jord- og hagebruk. Utredingen tar for seg kunnskap, prosjekter og kunnskapshull siden 2019 og fram til i dag (2026). Kapittel 1 omtaler metodebruk og plantevern i et beredskapsperspektiv. Kapittel 2.1-2.8 omhandler status for utfordringer med skadegjørere og tilgang til planteverntiltak for alle aktuelle plantekulturer for ugras, skadedyr og sopp. Kapittel 2.9 gir en oversikt over godkjente og utgåtte plantevernmidler siden 2019. Kapittel 2.10 omhandler skadegjørere hvor kjemiske plantevernmidler er i begrenset bruk. Det vil si virus, bakterier og nematoder. Kapittel 3 tar for seg ny teknologi og innovative metoder for integrert plantevern og faktorer som påvirker bruken av disse. Kapittel 4 omhandler miljø- og helseeffekter knyttet til bruk av kjemiske plantevernmidler, hvilke plantekulturer som utgjør størst risiko for negative miljøeffekter og faktorer som reduserer helserisikoen. Kapittel 5 tar for seg næringens behov og utviklingstrekk knyttet til kunnskap, rådgivning og tiltak. Dette kapittelet ser også på årsaker til eventuelle endringer i bruk av og behov for plantevernmidler som følge av for eksempel miljøkrav.
Forfattere
Ievina Sturite Ellen Elverland Khaled Murad Agha Marit Jørgensen Frøydis Gillund Ragnhild Borchsenius Kauê Feitosa Dias De SousaSammendrag
Resultater fra tradisjonelle feltforsøk når ofte ikke ut til bøndene. Et nytt prosjekt vil involvere 200 gårder direkte.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for matproduksjon og samfunn
Advancing adaption and adoption of new forages in Norway: An innovative farmer-led research approach via citizen science
Divisjon for matproduksjon og samfunn
INNOFORAGE: Raskere tilpasning og implementering av nye fôrvekster i Norge: En innovativ forskningsmetode ledet av bønder via folkeforskning
A stable supply of high-quality forage is essential for the economic output and sustainability of milk and meat production, the economically most important agricultural production in Norway. Further successful forage production in Norway depends on species, cultivars, and seed mixtures that can thrive across the diverse range of environments characteristic of the country. The environments vary greatly, both over latitudes from north to south, and altitude from coast to inland or mountainous areas. Climate change, with increasing temperatures and changing precipitation patterns, modifies the current production zone boundaries in unpredictable ways. Due to rapid changes and lack of on-farm performance data, there is a risk of recommending or developing new varieties that may perform sub-optimally in farmersʼ fields. To address this, we propose the Tricot method - a participatory large-scale and costeffective testing approach where farmers evaluate new seed mixtures in their own fields. This approach is based on principles developed in relation to crowd sourcing and citizen science where many farmers participate and carry out small simple experiments on their own fields. Each trial consists of an incomplete block with only three options out of the total options in the trial. The farmers rank the options according to predetermined criteria or questions by using a digital tool, an ODK app for mobiles. This data and other data related to management, climate and soil conditions is collected into the software ClimMob, which also performs the statistical analyses and feedback. When all data are aggregated, the approach can give solid statistical results on which of the tested seed mixtures were optimal in the different local conditions. This method will also strengthen the collaboration between researchers, advisors and farmers and contribute to a more sustainable and resilient agricultural practice.