Knut Bjørkelo

Sjefingeniør

(+47) 974 72 653
knut.bjorkelo@nibio.no

Sted
Ås - Bygg R9

Besøksadresse
Raveien 9, 1430 Ås

Sammendrag

AR5 er et heldekende, nasjonalt kartdatasett som beskriver arealressursene ut fra produksjonsgrunnlaget for jord- og skogbruk. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning, landbruksnæringer og lovforvaltning. Datasettet bygger på AR5 klassifikasjonssystem. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som er beskrevet med et sett av verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga er arealtype basert på kriterier for vegetasjon og kulturpåvirkning. Første versjon av datasettet ble avledet fra digitalt markslagskart (DMK), og dekket bare områdene som var omfattet av Økonomisk kartverk. For marginale områder er det definert en enkel utgave av AR5 der kun egenskapen arealtype er påkrevd å registrere. AR5 inngår i Felles KartdataBase (FKB) og forvaltes innen de samme organisatoriske ordningene som andre detaljerte kartdata. Datasettet skal holdes løpende à jour basert på opplysninger fra saksbehandling, synfaring eller flybilder.

Sammendrag

NIBIO ved divisjon Kart og statistikk har tilrettelagt data for regionale og lokale analyser av myrandelen på dyrkbart areal. Rapporten viser hvilke regioner som har særskilt høy andel myr på dyrkbart areal. Det går også frem av analysene at det er enkelteiendommer i alle deler av landet, hvor en svært høy andel av det dyrkbare arealet er myr. Databasen utgjør en databeredskap som vil være nyttig i forvaltning og planlegging, med utgangspunkt i et eventuelt forbud mot myrdyrking med tilhørende dispensasjonskriterier.

Sammendrag

Utredningens hovedmål har vært å kvantifisere de økonomiske konsekvensene av flaskehalser for tømmertransport i det kommunale veinettet i Sogn og Fjordane. Hovedmålet ble delt i to delmål. Det første delmålet var å vurdere ulike metoder for beregning av potensiell transportgevinst pr. kommune ved oppskriving til 19,5 m/50 t. Det andre delmålet var å beregne den samlede transportgevinsten for dagens transporter og presentere en prognose for utviklingen 20 år fremover. Med dagens avtalte kippe-tillegg (30 kr/m3) er transportgevinsten for skogeierene i Sogn og Fjordane beregnet til ca. 1 mill. kr/år. Dagens prisavtaler for tømmertransport indikerer i tillegg en mulig indirekte dekning av kippekostnader gjennom et forhøyet fastledd i transporttariffene. Økningen i fastleddet betales på hele transportvolumet, og dekkes av transportkjøper. De faktiske merkostnadene med kipping er beregnet til over 60 kr/m3 (ved 3 km kippeavstand). Med forventet økning i hogstklasse 5 og økt hogst framover, stiger de beregnede merkostnadene fra 2,1 mill. kr/år i 2015-2020 til 2,6 og 2,9 mill. kr/år i periodene 2021-2030 og 2031-2040. De kommunene som har og vil få størst kippekostnader er Stryn (1449), Eid (1443), Gaular (1430) og Førde (1432). Resultatene forutsetter samme kippeandel framover som det har vært i analyseperioden 2016-2018, dvs. ca. 29 %. Det er sannsynlig at mye av hogsten de siste årene har foregått i de områder hvor det er minst kipping. Uten opprusting av det kommunale veinettet er det derfor sannsynlig at kippeandelen vil øke i fremtiden. De beregnede merkostnader reflekterer skogsektorens transportgevinst. I tillegg vil oppgradering til 19,5 m/50 t også komme andre sektorer til gode.

Sammendrag

Cultivated organic soils account for ∼7% of Norway’s agricultural land area, and they are estimated to be a significant source of greenhouse gas (GHG) emissions. The project ‘Climate smart management practices on Norwegian organic soils’ (MYR), commissioned by the Research Council of Norway (decision no. 281109), aims to evaluate GHG (e.g. carbon dioxide, methane and nitrous oxide) emissions and impacts on biomass productivity from three land use types (cultivated, abandoned and restored) on organic soils. At the cultivated sites, impacts of drainage depth and management intensity will be measured. We established experimental sites in Norway covering a broad range of climate and management regimes, which will produce observational data in high spatiotemporal resolution during 2019-2021. Using state-of-the-art modelling techniques, MYR aims to predict the potential GHG mitigation under different scenarios. Four models (BASGRA, DNDC, Coup and ECOSSE) will be further developed according to the soil properties, and then used independently in simulating biogeochemical processes and biomass dynamics in the different land uses. Robust parameterization schemes for each model will be based in the observational data from the project for both soil and crop combinations. Eventually, a multi-model ensemble prediction will be carried out to provide scenario analyses by 2030 and 2050. By integrating experimental results and modelling, the project aims at generating useful information for recommendations on environment-friendly use of Norwegian peatlands.

Sammendrag

Cultivated organic soils (7-8% of Norway’s agricultural land area) are economically important sources for forage production in some regions in Norway, but they are also ‘hot spots’ for greenhouse gas (GHG) emissions. The project ‘Climate smart management practices on Norwegian organic soils’ (MYR; funded by the Research Council of Norway, decision no. 281109) will evaluate how water table management and the intensity of other management practices (i.e. tillage and fertilization intensity) affects both GHG emissions and forage’s quality & production. The overall aim of MYR is to generate useful information for recommendations on climate-friendly management of Norwegian peatlands for both policy makers and farmers. For this project, we established two experimental sites on Norwegian peatlands for grass cultivation, of which one in Northern (subarctic, continental climate) and another in Southern (temperate, coastal climate) Norway. Both sites have a water table level (WTL) gradient ranging from low to high. In order to explore the effects of management practices, controlled trials with different fertilization strategies and tillage intensity will be conducted at these sites with WTL gradients considered. Meanwhile, GHG emissions (including carbon dioxide, methane and nitrous oxide), crop-related observations (e.g. phenology, production), and hydrological conditions (e.g. soil moisture, WTL dynamics) will be monitored with high spatiotemporal resolution along the WTL gradients during 2019-2021. Besides, MYR aims at predicting potential GHG mitigation under different scenarios by using state-of-the-art modelling techniques. Four models (BASGRA, Coup, DNDC and ECOSSE), with strengths in predicting grass growth, hydrological processes, soil nitrification-denitrification and carbon decomposition, respectively, will be further developed according to the soil properties. Then these models will be used independently to simulate biogeochemical and agroecological processes in our experimental fields. Robust parameterization schemes will be based on the observational data for both soil and crop combinations. Eventually, a multi-model ensemble prediction will be carried out to provide scenario analyses by 2030 and 2050. We will couple these process-based models with optimization algorithm to explore the potential reduction in GHG emissions with consideration of production sustenance, and upscale our assessment to regional level.

Til dokument

Sammendrag

Forestry in coastal Norway has traditionally been a marginal activity with a low annual harvest rate. However, the region is now faced with large areas of spruce plantations that will reach harvest maturity within the next 25 years. Due to the poor infrastructure in the region, the current challenge is to harvest the maturing spruce plantations at an acceptable cost. Hence, there is considerable interest both from the forest sector and politicians to invest in infrastructure that can provide the basis for profitable forest sector development in coastal Norway. This paper presents a mathematical optimization model for timber transportation from stump to industry. The main decision variables are location of quays, upgrade of public road links, the length of new forest roads, and when the investments should happen. The main objective is to provide decision support for prioritization of infrastructure investments. The optimization model is combined with a dynamical forest resource model, providing details on available volumes and costs. A case study for coastal Norway is presented and solved to optimality. The instance includes 10 counties comprising more than 200 municipalities with forest resources, 53 possible new quays for timber export and 916 public road links that also can be upgraded. Compared with a no investment case, the optimal solution improved the objective by 23%. The study shows that consistent, informative and good analyses can be performed to evaluate trade-offs, prioritization, time and order of investment, and cost saving potentials of infrastructure investments in the forest industry. The solution seems reasonable based on present infrastructure and state of the forest.

Sammendrag

Arealbrukssektoren i klimagassregnskapet omfatter utslipp og opptak knyttet til arealbruk og arealbruksendringer. Kommunene har en viktig rolle i klimaarbeidet, og besitter mange av virkemidlene som må benyttes for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser i arealbrukssektoren. For å kunne ta gode beslutninger er det behov for kunnskap om utslipp knyttet til arealbruk og arealbruksendringer, og om mulige tiltak for å redusere utslipp og øke opptak. Klimagassregnskapet for arealbrukssektoren deler arealet inn i seks arealbrukskategorier; skog, dyrka mark, beite, vann og myr, annen utmark og utbygd areal. Det rapporteres utslipp av CO2, CH4 og N2O, samt opptak av CO2 i hver kategori. For CO2 rapporteres det som endring i karbonbeholdninger i levende biomasse, dødt organisk materiale (strø og død ved), mineraljord og organisk jord...

Sammendrag

I henhold til det Norske klimagassregnskap leder avskoging til en betydelig del av de nasjonale klimagassutslipp. Målet med denne rapporten er en kartlegging av størrelse og årsaker til avskoging som kan forbedre forståelsen av avskogingsprosesser, og på sikt kan være et første steg for å redusere utslippene fra avskogingen. I Kyotoprotokollen er avskoging betegnet som menneskeskapte endringer fra skog til en annen arealkategori siden 1990. I Norge har avskoging siden 1990 vært på om lag 58 km2 per år. På grunn av påskoging (på aktivt forvaltede arealer) og skogutvidelse (naturlig etablering på ikke forvaltede arealer) har skogarealet ikke forandret seg nevneverdig. Men den teoretiske produksjonsevnen, altså skogens evne til å produsere biomasse og dermed også til å ta opp karbon fra atmosfæren i et gitt tidsrom, av det samlede arealet av påskoging og skogutvidelse er mindre enn produksjonsevnen av avskogingsarealet. Hovedgrunnen til avskoging var utbygging (68 % av avskogingsarealet), men også omlegging til beite (18 %) eller nydyrking (13 %) bidro. I denne rapporten er alle areal og utslippsestimater basert på Landsskogtakseringen som er en landsdekkende utvalgsundersøkelse. Grunnet det lille totale areal av avskoging i Norge er arealestimatene assosiert med relativ stor usikkerhet relatert til antall prøvefelter i utvalgskartleggingen. Blant utbyggingskategoriene var vei og bebyggelse de viktigste grunnene til avskoging. Traktor- og skogsbilveier var de største enkeltkategoriene blant veikategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet. Bolig og fritidsbolig var de største enkeltkategoriene blant bebyggelseskategoriene og til sammen står de for om lag 13 % av avskogingsarealet...

Sammendrag

Denne rapporten gir en oversikt over kartografien som blir brukt for AR5. Symbolene blir levert som fonter (True type) og kan lastes ned fra NIBIO sine nettsider om AR5, under kokebøker for kontinuerlig ajourhold. Rapporten erstatter rapport 10/2014 fra Skog og landskap.

Sammendrag

AR5 er et nasjonalt kartdatasett som beskriver arealressursene, med vekt på egnethet for plantedyrking og naturlig planteproduksjon. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning og landbruksnæringer. Datasettet bygger på AR5 klassifikasjonssystemet. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som kan beskrives med samme verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga er arealtype basert på kriterier for vegetasjon, naturlig drenering og kulturpåvirkning. Første versjon av datasettet er avledet fra digitalt markslagskart (DMK), og klassifiserte arealer finnes bare i de områdene som omfattes av Økonomisk kartverk. For marginale områder er det definert en enkel utgave av AR5 der kun egenskapen arealtype er påkrevd å registrere. AR5 erstatter DMK i Felles KartdataBase (FKB) og forvaltes innen de samme organisatoriske ordningene som andre detaljerte kartdata. Datasettet skal holdes løpende à jour basert på opplysninger fra saksbehandling, synfaring eller flybilder.

Til dokument

Sammendrag

Dokumentet gir en oversikt over kartografien som blir brukt til AR5. Dette dokumentet erstatter notatet ”Kartografi for AR5. Norsk institutt for skog og landskap, 03/2009». Det er gjort følgende endringer: Arealtypen Vann er nå delt opp i Ferskvann og Hav, og det er innført et nytt grunnforhold som heter Konstruert. Grunnforhold Konstruert kan brukes på arealtypen Åpen fastmark.

Sammendrag

Satellittdata har et potensial til å bidra til å dekke viktige kartleggings- og overvåkingsoppgaver i skog, særlig for deteksjon av skogskader og hogst. Formålet med prosjektet er å utvikle og demonstrere metoder for en operativ overvåkingstjeneste for stormskader og hogst. I tillegg skal det undersøkes om det er mulig å detektere og overvåke askeskuddsyke, som vil være særlig vanskelig. En test av mulighetene for dette er gjort på utvalgte tilfeller av hogst og stormskader i Norge, i tillegg til et område skadd av askeskuddsyken. Resultatene viste at • Stormskader i skog kan bare til en viss grad detekteres tilfredsstillende og innen rimelig tid (2 uker) med Landsat eller Sentinel-2. Det vil fungere i de tilfellene der o skadene er sterke, dvs tilnærmet alle trær er blåst ned, og o skadeområdet dekker et areal av en viss størrelse (minimum 10 daa), o skadene skjer utenfor mørketida om vinteren, og o det ikke er vedvarende skydekke. • Snauhogst kan detekteres tilfredsstillende med Landsat eller Sentinel-2. For dette formålet trenger man ikke en rask deteksjon, og det er uproblematisk å vente til sky- og lysforhold er tilfredsstillende. • Stormskader og hogst kan detekteres tilfredsstillende med Tandem-X, dersom man har en høydemodell fra før stormen. • Askeskuddsyke kan ikke detekteres med satellitt, fordi skadene i begynnelsen ofte er svake, de utvikler seg langsomt og de varierer mye fra tre til tre. • Automatisk prosessering av satellittbilder, og direkte overføring av resultatene over Internett for visning i Skog og landskaps Kilden krever noe systemutvikling, men er ikke problematisk dersom det er basert på åpne verktøy (Open source).

Sammendrag

Bakgrunnen for denne rapporten er dels indikasjoner på mer vind- og tørkeskader i eldre granskog i oslo og akershus, og dels de ekstra utfordringene slike skader gir for skogbehandlingen i oslomarka med de restriksjoner som ligger i markaforskriften. Data for avgang på landsskogtakseringens flater i disse fylkene viste at avgangen i eldre granskog de siste 15 år ikke var uvanlig høy, og den synes ikke å ha vært økende de senere årene. Vi undersøkte også forekomst av døde grantrær i forhold til avstand til bestandskant både på landsskogtakseringens flater og ved registrering på flybilder. Flybildeundersøkelsen er i denne omgang kun gjort i fire utvalgte områder i nordmarka. De to datasettene gav ikke helt konsistente resultater, noe som kan skyldes både metodiske forskjeller og naturlige faktorer som geologi. Samlet sett viste resultatene likevel at forekomsten av vindfall og tørrgran økte nær kant. Ved avstander under 10 m fra kant var det omkring 3 ganger så høy forekomst av dette som lengre unna. Dette indikerer at gjenstående gammel skog mellom snauflater ikke bør være smalere enn 40 m, men dette vil avhenge sterkt av denne skogens stabilitet mot vind, tørke og barkbiller. Mengden kant, og dermed risikoen for vindfall og tørkeskader, øker sterkt dersom man reduserer flatestørrelsen ned mot 1 daa eller mindre.

Sammendrag

Et overordnet samfunnsmål er å sikre en bærekraftig bruk og forvaltning av Norges arealressurser. Det krever en kontinuerlig leveranse av pålitelig og oppdatert informasjon til beslutningstakere. For å være i stand til å levere denne informasjonen, produserer Norsk institutt for skog og landskap blant annet arealressursstatistikk for alle kommuner i Norge. Statistikken produseres også på fylkesnivå og for hele landet. Arealtallene hentes ut fra en kombinasjon av ulike nasjonale datasett i ulike målestokker sammen med tolkning av satellittbilder. Gjennom en omklassifisering beregnes statistikk for visse landressursklasser som dyrka jord, beite, skog basert på produktivitet, ferskvann, snø og isbre, snaumark og bebygd område. Skog og landskap har de siste par årene brukt åpen kildekode. Hele produksjonslinje utføres ved hjelp av slik programvare. Resultatene lagres i XML-filer som legges ut på internett. Produksjonen krever behandling av flere databaser med nasjonal dekning og må håndtere geometriske operasjoner effektivt og uten feil. Den åpne kildekodeløsningen er pålitelig, stabil og rask.

Sammendrag

Rapporten gir en kunnskapsstatus om ulike norske naturtypers opptak og lagring av CO2 og deres sårbarhet for menneskelig aktivitet. Det totale karbonlageret i jordbruksareal, skog, myr og åpen fastmark er estimert til ca 4 milliarder tonn C, hvorav ca 11 % i vegetasjon og ca 89 % i jord. Skog har det største karbonlageret med ca 2 milliarder tonn C. Myr og åpen fastmark antas å inneholde ca 1 milliard tonn C hver og jordbruksreal ca 200 millioner tonn C. Netto karbonbinding kan bare påvises i skog. Myr og åpen fastmark er trolig i tilnærmet karbonbalanse, mens det sannsynligvis tapes karbon fra jordbruksareal. Karbon i myr antas å være mest sårbar for menneskelige inngrep.

Til dokument

Sammendrag

Dokumentet gir en oversikt over kartografien som blir brukt til AR5. Dette dokumentet erstatter notatet ”KARTOGRAFI FOR AR5, Norsk institutt for skog og landskap, 13. november 2006”. Det er lagt til 3 nye tegnforklaringer. Det er gjort endringer i farger: • Farge og RGB-verdier for Lauvskog og Blandingsskog i tegnforklaring ArealressursTreslag. (Disse var bytta om i forrige versjon.) • Farge og RGB-verdier for Snøisbre i tegnforklaring ArealressursType. • Definert heldekkende farge for Myr, tidligere skravur er alternativ.

Sammendrag

AR5 er et nasjonalt klassifikasjonssystem og kartdatasett som beskriver realressursene, med vekt på egnethet for plantedyrking og naturlig planteproduksjon. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning og landbruksnæringer. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som kan beskrives med samme verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga er arealtype basert på kriterier for vegetasjon, naturlig drenering og kulturpåvirkning. Minste polygonstørrelse er generelt 2 dekar. Første versjon av datasettet er avleda fra digitalt markslagskart (DMK), og klassifiserte arealer finnes bare i de områdene som omfattes av Økonomisk kartverk. For marginale områder er det definert en enkel utgave av AR5 der kun egenskapen arealtype er påkrevd å registrere. AR5 vil erstatte DMK i Felles KartdataBase (FKB) og forvaltes innen de samme organisatoriske ordningene som andre detaljerte kartdata. Datasettet skal holdes løpende à jour basert på opplysninger fra saksbehandling, synfaring eller bilder.

Til dokument

Sammendrag

AR5 er et nasjonalt klassifikasjonssystem og kartdatasett som beskriver arealressursene, med vekt på egnethet for plantedyrking og naturlig planteproduksjon. Datasettet skal primært dekke behov innen arealplanlegging, landbruksforvaltning og landbruksnæringer. Klassifikasjonen gir en inndeling av landarealet i polygoner som kan beskrives med samme verdier for egenskapene arealtype, skogbonitet, treslag og grunnforhold. Hovedinndelinga er arealtype basert på kriterier for vegetasjon, naturlig drenering og kulturpåvirkning. Minste polygonstørrelse er generelt 2 dekar. Første versjon av datasettet er avleda fra digitalt markslagskart (DMK), og klassifiserte arealer finnes bare i de områdene som omfattes av Økonomisk kartverk. For marginale områder er det definert en enkel utgave av AR5 der kun egenskapen arealtype er påkrevd å registrere. AR5 vil erstatte DMK i Felles KartdataBase (FKB) og forvaltes innen de samme organisatoriske ordningene som andre detaljerte kartdata. Datasettet skal holdes løpende à jour basert på opplysninger fra saksbehandling, synfaring eller bilder.

Til dokument

Sammendrag

Overgang til internettbasert distribusjon av kartinformasjon medfører nye utfordringer for informasjonsleverandørene. Geoportaler utnytter de tekniske mulighetene for å sammenstille karttema fra ulike kilder, men lykkes i mindre grad med å forklare innholdet godt nok for ulike brukergrupper. Dokumentet diskuterer muligheter for å forbedre formidling av faginformasjon.

Sammendrag

Rettleiar som skal vere til hjelp for dei som sjølv ønskjer å produsere temakart eller statistikk med utgangspunkt i Digitalt markslagskart (DMK). Den dokumenterer klasseinndeling og bruk av fargar som NIJOS nyttar i sine standardar. Rettleiaren gir oversikt over kodesystem, standardar og programmeringa av desse. Rettleiaren gir ein oversikt over kodesystemet for DMK slik det er definert i gjeldande SOSI-standard. Denne standarden er à jour pr. 30. august 2002, og gjeld framleis. I tillegg inneheld han ein oversikt over dei viktigaste standardane for temakart og statistikk som NIJOS produserer med utgangspunkt i DMK. Den gir vidare rettleiing om korleis ein kan programmere (kode) produksjonsliner for desse produkta, og gir opplysningar om standard fargebruk for temakarta.

Til dokument

Sammendrag

Veilederen gir en teoretisk og praktisk innføring i vedlikehold av DMK for involverte parter i kommunene. Administrativt ajourhold omfatter ajourhold av datasett basert på rapportering frå forvaltningsrutiner og daglige arbeidsrutiner lokalt. Dokumentet gir en omtale av bakgrunnen for satsingen på administrativt vedlikehold, roller og ansvar. Det innholder videre en oversikt over grunnleggende elementer i markslags-klassifikasjonen. Hoveddelen omfatter metoder og omtale av den praktiske delen av ajourholdsarbeidet. Eksempelsamlinga som hører til gir konkrete eksempler på hvordan en kan utføre vedlikeholdet både etter analog metode (papirmanus) og ved hjelp av digitale metoder. Dette er en oppdatering av en tidligere versjon av Instruks for administrativt ajourhold av DMK (NIJOS-dokument 1/97). Det er laget et vedlegg til rapporten med eksempel på ajourføringssituasjoner: Eksempelsamling til Veileder for administrativt ajourhold av Digitalt markslagskart (DMK), NIJOS-dokument 2/2003.