Til dokument

Sammendrag

Global environmental changes are causing Lyme disease to emerge in Europe. The life cycle of Ixodes ricinus, the tick vector of Lyme disease, involves an ontogenetic niche shift, from the larval and nymphal stages utilizing a wide range of hosts, picking up the pathogens causing Lyme disease from small vertebrates, to the adult stage depending on larger (non-transmission) hosts, typically deer. Because of this complexity the role of different host species for emergence of Lyme disease remains controversial. Here, by analysing long-term data on incidence in humans over a broad geographical scale in Norway, we show that both high spatial and temporal deer population density increase Lyme disease incidence. However, the trajectories of deer population sizes play an overall limited role for the recent emergence of the disease. Our study suggests that managing deer populations will have some effect on disease incidence, but that Lyme disease may nevertheless increase as multiple drivers are involved.

Til dokument

Sammendrag

Satellite telemetry is an increasingly utilized technology in wildlife research, and current devices can track individual animal movements at unprecedented spatial and temporal resolutions. However, as we enter the golden age of satellite telemetry, we need an in-Depth understanding of the main technological, species-specific and environmental factors that determine the success and failure of satellite tracking devices across species and habitats. Here, we assess the relative influence of such factors on the ability of satellite telemetry units to provide the expected amount and quality of data by analyzing data from over 3,000 devices deployed on 62 terrestrial species in 167 projects worldwide. We evaluate the success rate in obtaining GPS fixes as well as in transferring these fixes to the user and we evaluate failure rates. Average fix success and data transfer rates were high and were generally better predicted by species and unit characteristics, while environmental characteristics influenced the variability of performance. However, 48% of the unit deployments ended prematurely, half of them due to technical failure. Nonetheless, this study shows that the performance of satellite telemetry applications has shown improvements over time, and based on our findings, we provide further recommendations for both users and manufacturers.

Til dokument

Sammendrag

Partial migration is common in a large variety of taxa in seasonally variable environments. Understanding the mechanisms underlying migration is important, as migration affects individual fi tness. Migratory herbivores bene fi t from delayed forage maturation and hence higher food quality during migra- tion and at their summer range, termed the forage maturation hypothesis (FMH). The link between diet quality and rumination time allows migrants eating a higher quality diet to spend less time on rumination, and they can thus allocate more time to additional feeding. However, such an argument implicitly assumes that deer are energy maximizers, while studies have reported also time minimization strategies under risk of predation. Male and female distributions are limited by different factors linked to both body size differ- ences and reproductive strategies, but there is no study investigating differences in activity pattern accord- ing to the individual migratory patterns for male and female deer. We here unify the FMH with the hypotheses predicting sex-speci fi c time allocation strategies. To test predictions of sex-speci fi c activity of resident and migratory red deer ( Cervus elaphus ), we analyzed activity data of 286 individuals that were fi tted with GPS collars from a population in western Norway. While migrants were more active during the migration itself, we found no differences in activity pattern between migrant and resident deer during the main growth season, neither in terms of proportion of daily time active nor in terms of daily mean movement speed, thus rejecting that deer were energy maximizers. Overall, we found that females were more active during the main growth season even after controlling for body size differences. These patterns are consistent with patterns predicted from sexual segregation theory linked to the reproductive strategy hypothesis. Our study highlights how the understanding of migration can be advanced by considering it in the context of different reproductive strategies of males and females.

Til dokument

Sammendrag

1. Population-level management is difficult to achieve if wildlife routinely crosses administrative boundaries, as is particularly frequent for migratory populations. However, the degree of mismatch between management units and scales at which ecological processes operate has rarely been quantified. Such insight is vital for delimiting functional population units of partially migratory species common in northern forest ecosystems. 2. We combined an extensive dataset of 412 GPS-marked red deer (Cervus elaphus) across Norway with information on the size and borders of two administrative levels, the governmental level (municipality) and landowner level (local management units, LMUs), to determine the timing and scale of mismatch between animal space use and management units. We analysed how landscape characteristics affected the use of management units and the timing and likelihood of crossing borders between them, in an effort to delineate more appropriate units in various landscapes. 3. Median municipality size could potentially cover 70% of female and 62% of male annual ranges, while only 12% and 4% of LMUs were expansive enough to accommodate migratory routes in females and males, respectively. Red deer migrate along elevational gradients and are more likely to find both suitable lowland winter habitat and higher summer habitat within management units with variable topography. Consistent with this, the likelihood of border crossing decreased with increasing diversity of elevations. 4. Synthesis and applications. We demonstrate a considerable mismatch between animal space use and management units. Far-ranging movements and frequent administrative border crossings during autumn migration coincides with the period of active management (hunting season). Our study also highlights that, due to extensive movements of males, coordination of management aims may provide a more realistic avenue than increasing sizes of local management units. A more general insight is that the degree of mismatch between range use and management units depends on the season and landscape type. This needs to be accounted for when delimitating functional population units of migratory populations.

Til dokument

Sammendrag

Large herbivores gain nutritional benefits from following the sequential flush of newly emergent, high- quality forage along environmental gradients in the landscape, termed green wave surfing. Which landscape characteristics underlie the environmental gradi-ent causing the green wave and to what extent landscape characteristics alone explain individual variation in nutritional benefits remain unresolved questions. Here, we com-bine GPS data from 346 red deer (Cervus elaphus) from four partially migratory popula-tions in Norway with the satellite- derived normalized difference vegetation index (NDVI), an index of plant phenology. We quantify whether migratory deer had access to higher quality forage than resident deer, how landscape characteristics within sum-mer home ranges affected nutritional benefits, and whether differences in landscape characteristics could explain differences in nutritional gain between migratory and resident deer. We found that migratory red deer gained access to higher quality forage than resident deer but that this difference persisted even after controlling for land-scape characteristics within the summer home ranges. There was a positive effect of elevation on access to high- quality forage, but only for migratory deer. We discuss how the landscape an ungulate inhabits may determine its responses to plant phenol-ogy and also highlight how individual behavior may influence nutritional gain beyond the effect of landscape.

Til dokument

Sammendrag

Global environmental changes are causing Lyme disease to emerge in Europe. The life cycle of Ixodes ricinus, the tick vector of Lyme disease, involves an ontogenetic niche shift, from the larval and nymphal stages utilizing a wide range of hosts, picking up the pathogens causing Lyme disease from small vertebrates, to the adult stage depending on larger (non-transmission) hosts, typically deer. Because of this complexity the role of different host species for emergence of Lyme disease remains controversial. Here, by analysing long-term data on incidence in humans over a broad geographical scale in Norway, we show that both high spatial and temporal deer population density increase Lyme disease incidence. However, the trajectories of deer population sizes play an overall limited role for the recent emergence of the disease. Our study suggests that managing deer populations will have some effect on disease incidence, but that Lyme disease may nevertheless increase as multiple drivers are involved.

Til dokument

Sammendrag

Background: Many wingless ectoparasites have a limited capacity for active movement and are therefore primarily dependent on hitchhiking on their hosts for transportation. The distribution of the tick Ixodes ricinus is expected to depend mainly on transportation by hosts and tick subsequent survival in areas where they drop off. In Europe, the most important hosts of adult female I. ricinus are cervids. The extensive space use of large hosts provides a much larger dispersal potential for I. ricinus than that of smaller mammalian hosts. We aim to determine the contribution of red deer (Cervus elaphus) space use on the spatial distribution of I. ricinus, after accounting for landscape factors. Methods: We analysed the spatial distribution of I. ricinus with generalised mixed effects models (GLMMs) based on data from extensive field surveys of questing density in two coastal regions in Norway, from which home range data from 73 red deer with GPS collars were available. Red deer home ranges were derived using the kernel method to identify areas most frequently used by deer. We first fitted a baseline model with tick questing densities relative to landscape features that are likely to affect local climate conditions and hence, survival. We then added deer space use variables to the baseline model with only landscape variables to test whether areas more frequently used by red deer had higher questing tick densities. Results: Questing I. ricinus density was predicted by several landscape features, such as elevation, distance to the fjord and topographic slope. In addition, we found that areas more heavily used within the red deer home ranges, correlated with higher questing tick densities. Increased effects of deer space use were additive to the landscape model, suggesting that correlations were more than just shared landscape preferences between deer and ticks. Conclusions: Our results imply that the distribution of I. ricinus is controlled by a complex set of factors that include both local conditions related to landscape properties that affect survival and how the large host population redistributes ticks. In particular, we have provided evidence that the local distribution of large hosts, with their extensive space use, redistributes ticks at the local scale.

Til dokument

Sammendrag

De tørre og varme værforholdene med mye vind langs kysten på Vestlandet og i Trøndelag vinteren 2014 førte til en kraftig uttørking av en del plantearter, og det ble observert store områder med inntørka og død vegetasjon. Uttørkingen omfattet spesielt arter med vintergrønne blader (tyttebær), samt løvfellende planter der den overjordiske stengelen er levende (blåbær, og røsslyng). Slike fenomen omtales gjerne som klimastress og viser at planter i nordlige områder kan være sårbare for ekstreme værhendelser, spesielt høye temperaturer vinterstid. Blåbær er ei viktig plante for mange arter, fra store beitedyr til små insekter, og er en basisplante i mange næringskjeder. Endringer i blåbærlyngens biomassse kan derfor ha konsekvenser for mange andre arter...

Til dokument

Sammendrag

Understanding the responses of ecological communities to perturbation is a key challenge within contemporary ecology research. In this study we seek to separate specifi c community responses from general community responses of plant communities to exclusion of large cervid herbivores. Cervid herbivory and forestry are the main drivers of vegetation structure and diversity in boreal forests. While many studies focus on the impact of cervids on trees, a high proportion of the biodiversity and ecosystem services in boreal forests is found in the fi eld layer. However, experimental approaches investigating the infl uence of herbivory on understory vegetation are highly localised. In this study we use a regionalscale design with 51 sites in four boreal forest regions of Norway, to investigate the infl uence of cervid herbivory on the physical and ecological structure of fi eld layer vegetation. Our study sites cover a range of forest types diff ering in productivity, management and dominant cervid species, allowing us to identify generic responses and those that are specifi c to particular conditions. We found that the height of the fi eld layer and the abundances of individual species were most susceptible to change following short-term cervid exclusion across diff erent forest types and cervid species. Total vegetation density and vascular plant diversity did not respond to cervid exclusion on the same time scale. We also found that the fi eld-layer vegetation in clear-cut forests used by moose was more susceptible to change following cervid exclusion than mature forests used by red deer, but no strong evidence that the response of vegetation to herbivore exclusion varied with productivity. Our study suggests that the parameters that respond to cervid exclusion are consistent across forest types, but that the responsiveness of diff erent forest types is idiosyncratic and hard to predict.

Til dokument

Sammendrag

Browsing by cervids plays a key role in structuring forest ecosystems and dynamics. Many boreal forest systems are managed for timber resources, and at the same time the wild cervid populations are also harvested. Thus, the determination of sustainable densities of cervids for the purpose of forest and game management is challenging. In this study we report on a red deer (Cervus elaphus) exclosure experiment in the mature forests of Western Norway. Ten pairs of exclosures and browsed plots were initiated in 2008. The rate of browsing and height growth of marked individuals was recorded annually, and the total densities of all tree species assessed over the following 4 y. We found that height growth of rowan (Sorbus aucuparia) saplings (1 m tall), the most numerous tree species at the site, was prevented when 20% of the shoots were browsed. Outside of the exclosures, net height growth of rowan saplings tended to be positive when trees were below 40 cm in height, but growth was constrained in rowan saplings over this height. The density of rowan also increased in both treatments, showing that recruitment was occurring, but the increase was greater where browsed than in the exclosure. The increase in density of rowan, combined with the curtailment of height growth in the presence of red deer, serves to create a carpet of short stature rowan saplings. This has parallels with the browsing lawn concept, but it seems to occur in interaction with snow depth; individuals protruding above the snow layer are likely to be browsed during the winter, whilst smaller individuals are protected during this season, when browsing is at its peak. Keywords: browsing lawns, Cervidae, Cervus elaphus, herbivory, snow depth, sustainable management. Résumé : Le broutement par les cervidés joue un rôle clé dans la composition, la structure et la dynamique des écosystèmes forestiers. De nombreux systèmes forestiers boréaux sont gérés à la fois pour la production de ressources ligneuses et la chasse sportive des cervidés. Un enjeu majeur réside dans la détermination d’une densité de cervidés permettant une exploitation durable de ces ressources. Dans cette étude, nous rapportons une expérience d’exclusion du cerf élaphe (Cervus elaphus) dans les forêts matures de l’ouest de la Norvège basée sur 10 paires d’exclos et de parcelles accessibles au broutement établies en 2008. Nous avons mesuré annuellement durant 4 ans le taux de broutement et de croissance verticale de semis et de gaulis marqués et estimé les densités totales de toutes les espèces d'arbres. Hors des exclos, la croissance des gaules (1 m de haut) de sorbier des oiseleurs (Sorbus aucuparia), l’espèce ligneuse la plus abondante sur le site, était compromise lorsque 20 % des pousses étaient broutées. Nous avons observé une tendance positive dans la croissance des gaules de moins de 40 cm alors qu’elle était compromise au-delà de ce seuil. La densité de sorbiers a également augmenté à l’intérieur et à l’extérieur des exclos révélant un recrutement positif, toutefois l'augmentation de la densité était plus marquée dans les parcelles soumises au broutement. L'augmentation de la densité de sorbiers, combinée à la réduction de la croissance en hauteur, en présence du cerf élaphe génère une strate dense de sorbiers de petite stature. Cette situation présente des similitudes avec le concept de haie de pâturage (browsing lawn), mais pourrait être liée à l’épaisseur de neige au sol. En effet, les arbustes qui dépassent la couche nivale sont plus susceptibles d’être broutés que les plus petits qui sont protégés en hiver lorsque la consommation d’espèces ligneuses est maximale. Mots-clés : cervidés, Cervus elaphus, épaisseur de neige, exploitation durable, haie de pâturage, herbivorie

Til dokument

Sammendrag

This paper presents a bioeconomic analysis of a red deer population within a Norwegian institutional context. This population is managed by a well-defined manager, typically consisting of many landowners operating in a cooperative manner, with the goal of maximizing the present-value hunting related income while taking browsing and grazing damages into account. The red deer population is structured in five categories of animals (calves, female and male yearlings, adult females and adult males). It is shown that differences in the per-animal meat values and survival rates (‘biological discounted’ values) are instrumental in determining the optimal harvest composition. Fertility plays no direct role. It is argued that this is a general result working in stage-structured models with harvest values. In the numerical illustration it is shown that the optimal harvest pattern stays quite stable under various parameter changes. It is revealed which parameters and harvest restrictions that is most important. We also show that the current harvest pattern involves too much yearling harvest compared with the economically efficient level.

Sammendrag

Undersøkelsen ble gjennomført ved bruk av spørreskjema. Målgruppen var aktive hjorteviltje-gere med varierende erfaringsgrunnlag og geografisk tilhørighet. Totalt 967 utvalgte hjortejege-re fra Hordaland ble trukket ut og vi fikk svar 577 svar (59,7 %). En ikke-respons sjekk viste at representativiteten til utvalget var meget god i forhold til de som hadde svart og de som ikke hadde svart. Generelt var kvinner som jaktet hjort yngre enn menn, med en gjennomsnittsalder på henholdsvis 39,7 år for kvinner og 47,5 år for menn. Bare 21 % hadde under 5 års erfaring med hjortejakt. Av de som jaktet hjort i 2010, var det hele 33 % som oppga å ha jaktet mer enn 21 dager, mens 11 % jakter inntil 5 dager. Jegerne i Hordaland jakter vanligvis sammen med venner (42 %) og familie (26 %). Gjennomsnittlig størrelse på jaktlaget var 6 personer, men vanligvis deltar mellom 4- 5 personer. Jegerne svarer at de ikke er overbeviste om at tilgangen og tilrettelegging for jakt er bedret, men de var mer enige om påstanden om at fokuset på å tjene penger på jaktsalg har økt. Det var mest vanlig å få tilgang til et jaktområde fordi man er grunneier selv (56 %), eller at man har fast tilgang til jaktområde (42 %). Om lag 1/3 av jegerne oppga å ha felt hjort. Vi fant et gjennomsnittsforbruk knyttet til hjortejakta i 2010 på henholdsvis 6195 NOK (± S.E. 804) for grunneiere og 8258 NOK (± S.E. 1157) for andre jegere. Gjennomsnittlig kostnad per felte hjort var 3367 NOK (± S.E. 271) alle typer dyr sett under ett. 62 % av jegerne svarte at de betalte for jakten, mens resten svarte at de ikke betalte noe for jakttilgangen. Den vanligste måten å beta-le for hjortejakta i Hordaland er stykkpris per løyve, uavhengig av type dyr. Om lag hver fjerde jeger betaler stykkpris som varierer ut i fra type dyr, eller betaler for jakta på andre måter. Vi fant at nesten halvparten av jegerne var villige til, eller ønsker, en variabel pris etter hvilken tid på jaktsesongen man er inne i. Omtrent hver femte jeger mener at intervallet mellom 21-40 kg er passe mengde kjøtt til egen bruk i husholdningen, mens litt over hver fjerde jeger mener at mer enn 50 kilo med hjortekjøtt er passe mengde kjøtt til eget bruk. Jegerne var mest enige i påstanden om at det er mye hjort i terrenget i deler av jaktsesongen, deretter skårer påstandene at «å reise bort sammen med familie/venner for å jakte hjort er en del av selve jaktopplevelsen». Samtidig får påstanden «Jeg jakter på egen eiendom og bor hjemme når jeg jakter hjort» en relativt høy skår. Det vil si, som allerede påvist, at mange av respondentene er grunneiere og jakter på egen eiendom. Jegerne er minst enige i påstandene om at de har problemer med å skaffe seg hjortejakt der de ønsker å jakte. De synes heller ikke at det er langt å reise til områder med god hjortejakt. NØKKELORD : hjortevilt, hjort (Cervus elaphus), spørreundersøkelse, jegere, jakt, large ungulates, red deer (Cervus elaphus), questionnaire, hunters, hunting

Til dokument

Sammendrag

Hovudmålsetjinga med prosjektet ”Kostar hjorten meir enn han smakar?” er å utvikle metodar for å berekne inntekter og utgifter som hjorten representerer for den enkelte grunneigar, og samla innafor eit avgrensa område (storvald). Som referansevald for berekningar av nytte- og kostnadsverdi har ein nytta Eikås storvald i Jølster kommune. I valdet vart skadeomfanget etter beiting av hjort berekna på all innmark og all granskog i hogstklasse III og IV, samt furu i hkl II. Verdien på ein foreining grovfôr vart relatert til prisen på kraftfôr med eit fråtrekk for sparte haustekostnadar, og fastsett til 2,28 kr. Når ein la denne prisen til grunn vart avlingstapet berekna til 109 kr pr daa i snitt for all innmark i valdet. I desse berekningane har ein teke omsyn til kostnadar knytt til auka behov for engfornying og ein har teke omsyn til at beiting i attleggsåret gir eit avlingstap som vert akkumulert i dei etterfølgjande engåra. Resultatet for skog synte at dei årlege kostnadane på gran i hkl III og IV i snitt var kr 26,60 pr daa og på furu kr 2,80 pr daa, når ein legg til grunn veksetida fram til kulminasjon og hogst. Desse resultata er først og framt gyldige for Eikåsvaldet med dei tilhøva ein finn der i høve til bestandstettleik av hjort, arealfordeling og korleis jord- og skogbruk vert praktisert ved dyrking av eng og skjøtsel av skog, mellom anna så er truleg resultatet frå furu noko lågt på grunn av underoptimalt tretal i dei takserte bestanda. Det samla skadeomfanget i valdet vart samanstilt med inntektene generert gjennom jakt og utleige av jaktløyve. Dette ga eit knapt overskot for valdet på 33 839 kr pr år.

Sammendrag

Målet med rapporten er å kunne:Beskrivelse av utvikling av bestanden og estimere en sannsynlig bestand før jakt 2009 i Jølster kommune.Beskrive ulike scenarioer om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid.Gi noen anbefalinger for forvaltningen av hjort i Jølster.Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Jølster kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarioer, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Både sett hjort registreringene og avskytningstalla tyder på en vesentlig økning i hjortebestanden i løpet av de senere åra. I løpet av åra fra 1990 til 2002 økte avskytningen i snitt med 12,4 % årlig, noe som indikerer en høy bestandsvekst. Avskytningen har også økt mye de siste par åra (12,8 % i 2008 og 10,3 % i 2007) etter noen år med relativt jevnt uttak (2002-2006), og gjennomsnittlig årlig økning i uttaket er i perioden 2002-2008 på 3,9 %, noe som er "mer" normalt. Sett hjort registreringene tyder på sammensetningen i bestanden er rimelig stabil. Hvis man sammenholder denne utviklingen (stabil andel bukker) med at den faktiske avskytningen som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen (eller en relativ høy positiv innvandring av bukk til deler eller hele kommunen). Sett hjort talla tyder på en noe variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men trenden er stabil selv om gjennomsnittsvekta er nedadgående for de yngre kollene. Både avskytningsmønsteret og alderssammensetninga blant felte dyr kan tyde på en noe lav snittalder i stående bestand, på grunn av lav felling av unge dyr (les kalver) relativt sett over tid. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor og gitt en bestandsøkning på 3-7 % årlig i løpet av de siste 6 åra, har vi beregna at Jølster kommune har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 2800 ± 200 dyr før jakt i 2009. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av 473-756 ± 70 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Jølster kommune sin hjorteforvaltning for åra som kjem.

Sammendrag

Det foregår en historisk stor satsning for å øke kunnskapen om hjorten og hjortens areabruk i Norge. For tida er det flere regionale prosjekter som undersøker hjortens arealbruk med bruk av GPS halsbånd. Det foregår også et forskningsprosjekt som samler og setter de regionale prosjektdataene inn i en større sammenheng. Vi håper på et "kvantesprang" i kunnskapen om hjorten i åra som kommer!

Sammendrag

Denne rapporten omhandler forvaltningen av hjortevilt og spesielt hjort i Haram kommune. Det er gjort en gjennomgang av forvaltningen av hjort(hjortevilt), og vi kommer med en del vurderinger og konkrete anbefalninger i det videre arbeidet med kommunale mål og rammer. På slutten av rapporten kommer vi med forslag til en del konkrete mål og tiltak i hjorteviltforvaltningen i Haram kommune.

Sammendrag

Målet med rapporten er å kunne: " Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og bestandsestimat før jakt 2008. " Beskrive ulike scenarier om hvordan bestanden vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid. " Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Gloppen. Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Gloppen kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarier, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Gloppen kommune hadde sannsynligvis hatt en på en stor økning i bestanden i løpet av 1990-tallet og fram til om lag 1998. Da fulgte en del åra med en mer eller mindre utflating av uttaket og sannsynligvis også bestanden. Ut fra avskytningen og overvåkningsdata ser det ut til at bestandens igjen har økt noe de siste par åra. Overvåkningsdataene (innmarkstellingene og sett hjort) tyder på en økning i andelen bukk i bestanden de senere åra. Hvis man sammenholder denne utviklingen (økt andel bukk) med at den faktiske avskytningen, som har en overvekt av hanndyr i uttaket, så tyder dette også på en økning i bestandsstørrelsen. Både sett hjort og innmarkstellingene tyder på en variasjon i rekruttering til bestanden mellom åra, men usikkerheten i disse talla er foreløpig relativt stor. Ut fra de forutsetningene vi har satt i bestandsmodellen sammenholdt med avskytningstall og overvåkningsdata har Gloppen kommune en sannsynlig (jakt) bestand før jakt i 2008 på 3000 ± 300 dyr. Denne bestanden kan gi et bærekraftig uttak i 2008 på 630-735 ± 60 hjort avhengig av hvilke mål man har for bestandsutviklingen framover. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Gloppen kommune sin hjorteforvaltning for åra som kjem.

Sammendrag

Fra tidlig på 1970-tallet har den norske hjortebestanden blitt mer enn 10-doblet, og hjortejakta 2007 resulterte i nok en avskytningsrekord på over 32 600 felte hjort. Selv om veksten har vært kraftigst i de tradisjonelle hjorteområdene på Vestlandet og i Trøndelag, er hjorten i dag representert i de aller fleste kommuner sør for Saltfjellet. Sannsynligheten er stor for at mange av kommunene utenfor de tradisjonelle hjorteområdene vil oppleve en betydelig bestandsvekst i årene som kommer. For mange jaktrettshavere og jegere vil dette representere nye muligheter for næringsmessig utnytting av utmarka og utøvelse av jakt. På samme tid vil det dukke opp nye utfordringer knyttet til den lokale forvaltningen hjorten.

Sammendrag

Fra tidlig på 1970-tallet har den norske hjortebestanden blitt mer enn 10-doblet, og hjortejakta 2007 resulterte i nok en avskytningsrekord på over 32 600 felte hjort. Selv om veksten har vært kraftigst i de tradisjonelle hjorteområdene på Vestlandet og i Trøndelag, er hjorten i dag representert i de aller fleste kommuner sør for Saltfjellet. Sannsynligheten er stor for at mange av kommunene utenfor de tradisjonelle hjorteområdene vil oppleve en betydelig bestandsvekst i årene som kommer. For mange jaktrettshavere og jegere vil dette representere nye muligheter for næringsmessig utnytting av utmarka og utøvelse av jakt. På samme tid vil det dukke opp nye utfordringer knyttet til den lokale forvaltningen hjorten.

Sammendrag

Denne rapporten oppsummerer en beitekartlegging gjennomført på Søre-Sunnmøre. Hensikten har vært å utføre en kartlegging av viktige vinterbeiteområder for hjort i kommunene Ørsta, Volda, Hareid, Sande, Herøy og Ulstein. Våre resultater viser at totalt sett var blåbærlyng den mest utbredte av lyngartene, men at det er forskjell mellom områdene i mengde tilgjengelig. Blant trea var bjørk, einer, furu, gran, gråor og rogn de mest utbredte og tilgjengelige artene, men de produserer høyst ulikt antall skudd pr flate. Rogn var hardest beita av trea og blåbæra av lyngen. Det var til dels betydelig variasjon mellom områdene (blokkene) i beitefrekvens, men det var også en betydelig variasjon innen områdene. Resultatene viser at beitetrykket totalt sett er moderat i de undersøkte områdene, men det er en variasjon både mellom og innad i de undersøkte områdene. Enkelte områder er utsatt for et så høyt beitetrykk at man kan forvente en endring både i vegetasjonsstrukturen og beiteproduksjonen på sikt på disse lokale områdene. I de enkelte områdene kan det være fornuftig å redusere beitetrykket på kort sikt for å øke produksjonen av beite. Det er imidlertid en rekke faktorer som påvirker beiteproduksjonen og som har direkte effekt på tilgangen på vinterbeite for hjorten. Utviklingen i skogbilde og driftsnivå i skogbruket vil skape viktige rammer for beiteproduksjonen, sammen med den aktuelle bestandstettheten av hjort.

Sammendrag

Målet med rapporten er å kunne: " Beskrivelse av bestandsforholdene for hjort med kjønns- og alderssammensetning og antallsmessige bestandsestimat før jakt 2007. " Vise scenarier på hvordan bestandene vil endre seg ved ulike avskytingsmønster framover i tid. " Komme med anbefalinger for framtidig forvaltning av hjort i Eid. Rapporten viser sammenstillinger over ulike typer materiale fra Eid kommune. For modellering av bestand, og som grunnlag for utarbeiding av scenarier, har vi brukt en deterministisk bestandsmodell og definert et utgangspunkt for antall dyr i bestanden fordelt på ulike aldersklasser og kjønn. Tallmaterialet tyder på at hjortebestanden i Eid kommune har vært i vekst fram til om lag 1998. Etter dette har bestanden trolig hatt liten endring antallsmessig. Tallmaterialet ser ut til å indikere en liten økning i andelen bukk i bestanden de senere år, og det ser også ut til at rekrutteringa til bestanden er god, men varierer noe mellom år. Ut i fra de modellforutsetningene beskrevet ovenfor med kun små endringer i bestandsstørrelse i løpet av de siste åra (endringer på 0-1 % årlig) har vi beregna at Eid har en sannsynlig bestandsstørrelse (jaktbestand) 1900 ± 200 dyr før jakt i 2007. Denne bestandsstørrelsen vil kunne være grunnlag for et årlig uttak av 425-485 ± 40 dyr i åra framover avhengig av mål og strategier som blir lagt (se nedenfor). Vi anbefaler kommunen i det videre å gjennomføre slik avskytingsstrategi framover: " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hanndyr dersom man har mål om nullvekst i bestanden. " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hodyr i uttaket dersom man har mål om reduksjon i bestanden. " Kjønnsnøytral eller liten overvekt av hanndyr dersom man har mål om en liten vekst i bestanden. Eid kommune har trolig en bestand før jakt 2007 på 1900 ± 200 dyr, og viser at Eid kommune i 2007 kan felle fra 425-485 ± 40 hjort årlig avhengig av mål for bestandsutvikling framover. Rapporten inneholder i tillegg noen anbefalinger for Eid kommune sin hjorteforvaltning framover.

Til dokument

Sammendrag

Proper management of wildlife relies on metrics of population development. Typically, the best estimation techniques are too expensive for coarse-scale management. In marine fisheries, catch-per-unit effort is commonly used, but problems may arise due to changes in spatial harvest effort or in habitat use as density changes. Managers in Norway are in the early phases of implementing "seen deer" during harvesting and "spring counts" on farmland as a means of monitoring red deer Cervus elaphus populations. We provide a first evaluation of how suitable these methods are by comparing the results with population estimates obtained using cohort analysis, and by analysing the within-season variation in number of seen deer. "Seen deer" predicted annual increases in populations fairly well. Adjusting for harvesting effort provided less good estimates, due to a proportionally larger increase in effort relative to deer population size as population size increased. The number of seen deer per day decreased rapidly at the beginning of the season, and then levelled off or increased slightly during the rut, especially on farmland. The number of seen deer increased both with the number of harvesters and hours harvested, but at a diminishing rate. The current practice of "spring counts" was not successful in predicting population changes, probably due to a lack of replication. Indeed, date strongly affected the number of deer seen during spring counts. While "seen deer" seems to be a very promising tool for monitoring population size of red deer, there are some limitations to the practice as implemented for moose Alces alces in Scandinavia due to a more complex relationship with harvesting effort. Our study highlights that the large number of hours harvesters observe wildlife can provide a useful tool for population monitoring. However, the use of such indices may vary between species and according to harvest techniques and should thus be assessed with care before implementation

Til dokument

Sammendrag

Organic farmers are often advised to plough shallowly (<15 cm) in order to optimise nutrient turnover and to promote the activity of soil biota, but deeper for better control of perennial weeds. Different ploughing depths (13 vs 25 cm) had minor effects on decomposition rate of barley straw and earthworm activity in the decomposing straw when using a light tractor (2 and 4 Mg). However, different burying depths (13 vs 25 cm) of barley straw had some important effects on decomposition and earthworm activity.

Sammendrag

Den store hjortestamma på Vestlandet er ein viktig utmarksressurs som representerer store verdiar for grunneigarar i form av kjøt, jaktutleige og rekreasjon. Samstudes utøvar hjorten skadepress på innmark og skog, noko som gjer at reknestykket vert betydeleg meir komplisert. Resultata så langt syner at hjorten preferer eng med høgt innhald av timotei. Dette er den kvalitativt beste og økonomisk mest verdifulle enga, og hjorten vil ved si beiting endre artsamansettinga i desse engstykka. Dette påfører gardbrukarane ein økonomisk kostnad i form av avlingstap og forringa forkvalitet. Samstundes syner resultata òg at det er svært stor variasjon i skadeomfanget mellom gardbrukarane.