Tor-Einar Skog
Seniorrådgiver
Biografi
- Programvareutvikler og -arkitekt for flere av NIBIOs nettjenester: VIPS, LandbruksMeteorologisk Tjeneste (LMT), Plantevernleksikonet, Plantevernguiden, Nitrogenkalkulatorer m.fl.
- Faglige tema for tjenestene: Integrert Plantevern (IPV/IPM), plantevernmidler, nitrogengjødsling, værdata, værvarsler, skadegjørermodeller, skadedyr, soppsjukdommer
- Prosjektleder for internt kompetanseprosjekt om maskinlæring/kunstig intelligens.
- IKT-teknologier i bruk: Linux, PostgreSQL, Python, Java, HTML/CSS, JavaScript, Apache, WildFly, Django
Sammendrag
Pærebrann er en plantesykdom forårsaket av bakterien Erwinia amylovora som er regulert i plantehelseforskriften og pærebrannforskriften. Formålet med regelverket og forvaltningen av denne planteskadegjøreren er å forebygge, begrense og bekjempe videre spredning. Pærebrannprosjektet er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO. Mattilsynets praktiske arbeid med planteskadegjøreren koordineres via Region Sør og Vest og finansieres over Mattilsynets budsjett. NIBIO mottar bevilgninger fra Landbruks- og matdepartementet for kunnskapsstøtte til Mattilsynet knyttet til sjukdommen pærebrann. I 2023 har prosjektet prioritert rydding av lett mottakelige vertplanter for pærebrann rundt planteskoler som produserer mottakelige planter, som et ledd i å redusere risikoen for smitte inn i denne planteproduksjonen. Videre har vi prioritert kartlegging for å fremskaffe kunnskap om sykdommens utbredelse i Norge. Totalt er 67 kommuner kartlagt og det ble funnet pærebrannsmitte for første gang i 15 av disse. Pærebrann viser seg mer utbredt i spesielt Agder, enn det man tidligere har kjent til.
Sammendrag
Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er den delen av landet der pærebrann forekommer blitt delt opp i tre soner. 1. Pærebrannsone Omfatter områder/kommuner av landet hvor det er blitt påvist pærebrann og hvor det ikke er et mål å utrydde sjukdommen. 2. Bekjempelsessone Omfatter områder/kommuner hvor det er blitt påvist pærebrann og som grenser til kommuner i pærebrannsonen. Her gjøres intensivert overvåking og rydding med formål å hindre videre spredning og på sikt å utrydde sjukdommen. 3. Forebyggende sone Dette er områder uten pærebrann, som er i nærheten av smittefronten og er områder med viktig kommersiell fruktdyrking eller områder i nærheten av slik fruktproduksjon Hensikten er ha en buffer mot spredning til viktige fruktområder eller til andre deler av landet. . I disse områdene skjer overvåkingen på stikkprøvebasis. Friske planter av bulkemispel og pilemispel vil kunne bli fjernet som et forebyggende tiltak I tillegg til disse tre sonene gjennomføres overvåking på stikkprøvebasis i andre deler av landet der pærebrann ikke er påvist. Kommune- og fylkesinndeling er i hovedsak basert på den nye kommune og fylkesinndelingen. Fra 2021 iverksatte Mattilsynet en ny forskrift med inndeling av kommuner og fylker med mange nye navn. Forskrift om kontrollområder for å forebygge, begrense og bekjempe pærebrann (Erwinia amylovora)er tilgjengelig på https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2020-01-08-51.. Forsrkriften ble sist revidert 5.10.2021 som følge av påvisningene som ble gjort i nye områder i 2021. Med hovedvekt på de viktigste vertplantene ble det i 2021 (2020 tall i parentes) gjort systematisk stikkprøvekontroll i 8 (10) fylker og 100 (140) kommuner. Det ble lagt spesielt vekt på kontroller i fruktdyrkingsområder, planteskoler, planteutsalg og områder rundt disse. Samt å rydde pærebrann i randområder, som f.eks. Grimstad. Til sammen ble det utført 13 954 (14 310) inspeksjoner av vertplanteforekomster. Totalt er det ryddet på 3 069 (1 407) eiendommer. I flere smittede områder har det vært gjennomført systematisk gjennomgang og fjerning av alle registrerte sjuke planter. Men i kommunene Ålesund, Klepp, Gjesdal, Sandnes, Stavanger, Sola, Karmøy, Haugesund, Askøy, Os, Bergen og Kristiansand er pærebrann nå så utbredt at ressursene ikke strekker til for å fjerne planter med smitte. Ellers i smittede områder ble stort sett alle sjuke planter som var registrert, fjernet. I kommersielle frukthager i Norge ble det i 2021 ikke påvist pærebrann noen steder. Tallet på lokaliteter som har blitt ryddet er betydelig større enn i 2020. Dette skyldes mye arbeidet i randsoner for pærebrann, samt mer omfattende rydding rundt planteskole/planteutsalg. Men fortsatt er det mye rydding i såkalte friområder, som er tidkrevende og gir lavere ryddetall. Når det gjelder stikkprøvekontrollen, er denne om lag som i 2020......
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
”Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er landet blitt delt opp i tre soner...
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten dokumenterer utvalgte eksempler på bruk av stordata (engelsk: big data) teknologi og metode i NIBIO. Det første eksemplet er knyttet til oppdatering av arealressurskartet AR5, hvor det undersøkes om stordata-tilnærming kan benyttes for å identifisere lokaliteter der kartet må oppdateres. De neste eksemplene er hentet fra fagområdet plantehelse og tar for seg mulighetene for å bruke stordata-metode for å bedre prediksjonsmodeller og gjenkjenning av for skadegjørere.
Sammendrag
” Aksjon pærebrann” ble etter den første påvisning av pærebrann i Norge i 1986 opprettet som et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og NIBIO (Norsk Institutt for Bioøkonomi, Divisjon for Bioteknologi og Plantehelse). Formålet med prosjektet er å overvåke, kartlegge og bekjempe pærebrann. For å oppnå et best mulig resultat i dette arbeidet er landet blitt delt opp i tre soner..... Kommune- og fylkesinndeling er som i 2019. Fra 01.01 2020 trer det i kraft en en ny inndeling av kommuner og fylker med nye navn..
Forfattere
Jörn Strassemeyer Ole Martin Eklo Marianne Stenrød Eivind Solbakken Roar Lågbu Tor-Einar Skog D Daehmlow Anto Raja DominicSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor-Einar Skog Berit Nordskog Håvard Eikemo Halvard Hole Annette Folkedal Schjøll Jan Netland Nina Trandem Trond Rafoss Richard MeadowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor-Einar Skog Berit Nordskog Håvard Eikemo Halvard Hole Annette Folkedal Schjøll Jan Netland Nina Trandem Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Nordskog Tor-Einar Skog Håvard Eikemo Halvard Hole Annette Folkedal Schjøll Guro Brodal Jan Netland Nina Trandem Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Nordskog Tor-Einar Skog Håvard Eikemo Halvard Hole Annette Folkedal Schjøll Guro Brodal Jan Netland Nina Trandem Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor-Einar Skog Håvard Eikemo Halvard Hole Annette Folkedal Schjøll Jan Netland Nina Trandem Trond Rafoss Richard MeadowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Tor-Einar Skog Berit Nordskog Håvard Eikemo Halvard Hole Annette Folkedal Schjøll Jan Netland Nina Trandem Trond Rafoss Richard MeadowSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Nordskog Jan Netland Håvard Eikemo Halvard Hole Tor-Einar Skog Guro Brodal Annette Folkedal Schjøll Trond RafossSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit Nordskog Jan Netland Håvard Eikemo Halvard Hole Tor-Einar Skog Annette Folkedal Schjøll Guro BrodalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond Rafoss Magnus Gröntoft Matthew Laurenson Seishi Ninomiya Iver Thysen Tor-Einar SkogSammendrag
Utviklere av beslutningsstøttesystemer for landbruket i de nordiske landene; Danmark, Norge og Sverige har, sammen med kolleger i Japan og på New Zealand, blitt enige om å lage et felles data-fil-format for utveksling av landbruksmeteorologiske data i form av et XML-skjema. Hovedintensjonen med den standarden som foreslås, er til bruk i databaserte varslingssystemer for planteskadegjørere, både i tjener- og klient-applikasjoner. De nordiske landene ønsker også å dele ressurser med hensyn til beregningsoppgaver, eksempelvis benytte hverandres kontroll- og rekonstruksjons-rutiner for værdata og forsterke samarbeidet generelt. Drivkraften bak dette arbeidet er ønsket om øket kvalitet på beslutningsstøttesystemer såvel som deling av kostnader.
Sustainable management of Fall armyworm
Sustainable management of the Fall Armyworm (FAW) in Africa coordinated by FAO. NIBIO is one of the implementing partners in Malawi.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
IPM Decisions
Stepping-up integrated pest management decision support for crop protection. IPM Decisions aims to accelerate impact from Decision Support Systems (DSS) for Integrated Pest Management (IPM). The project will deliver DSS, data, tools and resources through a pan-European online Platform and an IPM Decisions Network.
Divisjon for bioteknologi og plantehelse
Malawi Digital Plant Health Service (MaDiPHS)
This project will establish a digital agricultural plant health service at the national level in Malawi, based on coordination of internationally developed digital systems.