Christian Wilhelm Mohr

Forsker

(+47) 971 30 994
christian.mohr@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Biografi

Arbeidsområder: Koordinator for nasjonal klimagassregnskap for LULUCF-sektoren (arealbruk, arealbrukendringer og skog) under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen. Andre oppgaver relatert til rapportering / forskning relatert til LULUCF.

Ekspertise område: LULUCF, klimaendring, biogeokjemi (prossesser og kretsløp), mijøkjemi (jord og vann), analytisk kjemi, og multivariat statistikk.

Les mer
Til dokument

Sammendrag

Climate change in the Nordic countries is projected to lead to both wetter and warmer seasons. This, in combination with associated vegetation changes and increased animal migration, increases the potential incidence of tick-borne diseases (TBD) where already occurring, and emergence in new places. At the same time, vegetation and animal management influence tick habitat and transmission risks. In this paper, we review the literature on Ixodes ricinus, the primary vector for TBD. Current and projected distribution changes and associated disease transmission risks are related to climate constraints and climate change, and this risk is discussed in the specific context of reindeer management. Our results indicate that climatic limitations for vectors and hosts, and environmental and societal/institutional conditions will have a significant role in determining the spreading of climate-sensitive infections (CSIs) under a changing climate. Management emerges as an important regulatory “tool” for tick and/or risk for disease transfer. In particular, shrub encroachment, and pasture and animal management, are important. The results underscore the need to take a seasonal view of TBD risks, such as (1) grazing and migratory (host) animal presence, (2) tick (vector) activity, (3) climate and vegetation, and (4) land and animal management, which all have seasonal cycles that may or may not coincide with different consequences of climate change on CSI migration. We conclude that risk management must be coordinated across the regions, and with other land-use management plans related to climate mitigation or food production to understand and address the changes in CSI risks.

Sammendrag

Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....

Sammendrag

Det årlige netto opptaket i skogen i Norge økte frem til 2009 (over 35 mill. tonn), og har etter det vist en avtakende trend. I 2018 var det et netto opptak på i underkant av 28 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I en første rapport til Klimakur 2030 – skrevet på oppdrag fra Miljødirektorat og Landbruksdirektoratet - ble det presentert en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere var utredet, samt en kunnskapsoppdatering for noen tidligere utredede klimatiltak. I denne rapporten presenteres ytterligere vurderinger av fire av disse tiltakene; ungskogpleie, grøfterensk, stubbebehandling mot råte og gjødsling med treaske. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), og det er departementene som har gjort utvalget av tiltak som skulle vurderes videre...

Sammendrag

I denne rapporten presenteres framskrivninger for opptak og utslipp fra arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry; LULUCF) frem til 2100. Framskrivninger av opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser fra arealbrukssektoren er utført i tråd med metodikken brukt i klimagassregnskapet for Norge i 2019 (Miljødirektoratet mfl. 2019), og basert på data rapportert for 2010 – 2017 som referanseperiode. Framskrivningen for opptak og utslipp i skog er basert på tilsvarende metodikk som i referansebanen for forvaltede skogarealer (eng. Forest Reference Level, FRL), som publisert i National Forest Accounting Plan (Klima- og miljødepartementet 2019), men basert på nyeste tilgjengelige data og med implementert politikk. Framskrivningene er utført basert på rapporteringen under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen, samt EUs LULUCF-forordning.

Til dokument

Sammendrag

The climate is an aggregate of the mean and variability of a range of meteorological variables, notably temperature (T) and precipitation (P). While the impacts of an increase in global mean surface temperature (GMST) are commonly quantified through changes in regional means and extreme value distributions, a concurrent shift in the shapes of the distributions of daily T and P is arguably equally important. Here, we employ a 30‐member ensemble of coupled climate model simulations (CESM1 LENS) to consistently quantify the changes of regionally and seasonally resolved probability density functions of daily T and P as function of GMST. Focusing on aggregate regions covering both populated and rural zones, we identify large regional and seasonal diversity in the probability density functions and quantify where CESM1 projects the most noticeable changes compared to the preindustrial era. As global temperature increases, Europe and the United States are projected to see a rapid reduction in wintertime cold days, and East Asia to experience a strong increase in intense summertime precipitation. Southern Africa may see a shift to a more intrinsically variable climate but with little change in mean properties. The sensitivities of Arctic and African intrinsic variability to GMST are found to be particularly high. Our results highlight the need to further quantify future changes to daily temperature and precipitation distributions as an integral part of preparing for the societal and ecological impacts of climate change and show how large ensemble simulations can be a useful tool for such research.