Biografi

Arbeidsområder: Forsker på arealbruk, arealbruksendringer, og skog (LULUCF) relatert klimagassutslipp. Fokus område er på analyse og estimering av utslipp og opptak fra LULUCF karbonbeholdninger, utvikling av framskrivninger av arealutviklingen, utslipp og opptak under forskjellige scenarier, og LULUCF regelverk relatert til rapportering og bokføring (IPCC, FN og EU). Jeg koordiner den nasjonal klimagassregnskap for LULUCF-sektoren under FNs klimakonvensjon og EU.

Ekspertise område: LULUCF, klimaendring, biogeokjemi/miljøkjemi (prosesser og kretsløp i jord og vann), analytisk kjemi, modellering, og programmering i R.

Les mer

Sammendrag

Skogpolitikk er formelt medlemslandenes kompetanse, og er ikke nevnt i EUs traktater som et område for felles politikk. Skogsektoren er likevel over tid omfattet av tiltak og virkemidler i andre sektorer der EU har felles politikk, bl.a. i EUs landbrukspolitikk, miljøpolitikk og klimapolitikk. Skogens rolle er særlig tydelig i EUs grønne giv (European Green Deal, EGD). EUs grønne giv er et veikart for en samfunnsomstilling som skal ende i et klimanøytralt EU i 2050. EØS-avtalen regulerer samarbeidet mellom Norge og EU og har vært bestemmende for utviklingen i Norge på de fleste samfunnsområder. Norge har også inngått et bilateralt klimasamarbeid med EU om gjennomføringen av målene i Paris-avtalen. Denne bilaterale avtalen mellom Norge og EU innebærer at Norge gjennomfører EUs regelverk for klima også for ikke- kvotepliktig sektor og skog- og arealbruk (LULUCF). Denne rapporten beskriver videre bakgrunn og status for andre sentrale strategier og regelverk av betydning for norsk skogpolitikk og skogforvaltning som følger av EUs grønne giv. Det er i første rekke strategier og regelverk for fornybar energi, miljø og klima som er omtalt her. EUs grønne giv representerer en betydelig samlet påvirkning av skogpolitikken. En utfordring er at endringen skjer horisontalt gjennom utvikling av regelverk i flere sektorer samtidig. Effektene av endringer i regelverk og politiske prioriteringer i EU er foreløpig bare delvis mulig å kvantifisere, men det er gjort noen vurderinger av konsekvenser i rapporten. Når detaljene i rettsaktene, planene for gjennomføring, og Norges forpliktelser for de ulike regelverkene er nærmere en avklaring vil virkningene avtegne seg klarere. Retningen på endringene i EU er imidlertid tydelig: mer vekt på å bevare miljøverdier og økte bidrag fra skogen i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

Sammendrag

I rapporten beskrives hvordan arealbruksendringene ved etablering av bakkemonterte solkraftverk påvirker opptak og utslipp av klimagasser. Det redegjøres også for hvordan ulike grader av skygge påvirker produksjonen av gras i ulike regioner i Norge. I tillegg beskrives driftstekniske utfordringer ved samproduksjon av strøm og jordbruksvekster. Rapporten belyser også hvilke konsekvenser fire planlagte solkraftverk kan få på opptak og utslipp av klimagasser fra arealbrukssektoren.

Sammendrag

Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 (metan) og N2O (lystgass), og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. I oktober 2022 ble det publisert oppdaterte, nasjonale framskrivninger for sektoren (Mohr mfl. 2022), basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon (Miljødirektoratet mfl. 2022). Som en oppfølging av det arbeidet presenteres her et utvalg sensitivitets- og usikkerhetsanalyser som illustrerer følsomheten og usikkerheten i framskrivningene for noen parametre. Dette er klima (RCP4.5 versus 8.5 og et gjennomsnitt av disse to), to utvalgte typer arealbruksendring (avskoging, og overgang fra myr og skog på organisk jord til annen arealbruk), samt inndata brukt i Yasso07.

Sammendrag

Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Teknisk beregningsutvalg for klima (TBU klima). TBU klima skal ifølge mandatet gi råd om forbedringer i metoder for tiltaks- og virkemiddelanalyser på klimaområdet. I årsrapporten for 2021 har utvalget redegjort for hvilke metoder som er vurdert hittil og hvilke temaer som gjenstår. Et tema som foreløpig ikke har vært dekket av utvalget, er metoder som brukes til framskrivninger og til analyser av tiltak og virkemidler som påvirker utslipp og opptak av klimagasser fra skog, arealbruk og arealbruksendringer. Disse opptakene og utslippene rapporteres i det nasjonale klimagassregnskapet under arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF). Formålet med denne rapporten er å gi et kunnskapsgrunnlag for utvalgets videre arbeid med vurdering av metodeapparatet som brukes til utslippsframskrivinger og analyser av tiltak og virkemidler rettet mot arealbrukssektoren, samt metode for å beregne klimaeffekt av poster på statsbudsjettet som påvirker arealbrukssektoren.

Sammendrag

Rapporten er utarbeidet på oppdrag for Rogaland fylkeskommune og viser mengden og fordelingen av karbonrikt areal i Rogaland. Den viser også utslipps- og opptak av klimagasser angitt i tonn CO2-ekvivalenter fra nåværende bruk, historisk endret bruk og planlagt fremtidig nedbygging. Rapporten diskuterer videre utviklingen fremover i lys av historiske utviklingstrekk i arealbruk og arealbruksendringer i Rogaland. Analysen bygger på datagrunnlaget som brukes i det nye kommunevise klimagassregnskapet for arealbrukssektoren, samt en sammenstilling av kommunenes gjeldende arealplaner ved inngangen til 2023.

Sammendrag

An expert workshop on C and N interactions was held online 6 – 7/11 2023, within project Kvävebegränsningar för kolbindning i skandinaviska skogar/Nitrogen constraints to carbon sequestration in Scandinavian forests, financed by the Nordic Working Group for Climate and Air (NKL). The workshop was organized in two half-day sessions. Sweden, Finland, Norway and Denmark were represented by experts involved in national reporting to the UNECE Air Convention (CLRTAP) and to the UN Climate convention (UNFCCC). This workshop report was prepared by the workshop organizers at IVL Swedish Environmental Research Institute, with contributions from all workshop participants.

Sammendrag

Arealbrukssektoren (engelsk: Land Use, Land-Use Change and Forestry, LULUCF) omfatter arealbruk og arealbruksendringer, med tilhørende utslipp og opptak av CO2, CH4 og N2O, og er en del av det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon. Framskrivningene presentert her er basert på data og metodikk fra Norges siste rapportering til FNs klimakonvensjon (IPCC), Norges National Inventory Report (NIR), innsendt 8. april 2022 (Miljødirektoratet mfl. 2022). Perioden 2006 – 2020 har vært lagt til grunn som referanseperiode, og framskrivning av arealutvikling og utslipp er i all hovedsak basert på rapporterte data for denne tidsperioden. Utviklingen i gjenværende skog er framskrevet ved hjelp av simuleringsverktøyet SiTree og Yasso07. Klimaendringer under klimascenariet i RCP 4.5 er lagt til grunn. Framskrivingen er framstilt på to ulike formater: Både i henhold til FNs klimakonvensjon sitt regelverk (alle arealbrukskategorier og kilder) og basert på EUs regelverk under LULUCF-forordningen (2018/841) (European Union 2018).

Sammendrag

Denne publikasjonen presenterer en ny metodikk for estimering av endringer i lageret av jordkarbon som følge av arealbruksendringer på mineraljord. Metodikken er utviklet for bruk i den nasjonale rapporteringen av arealbrukssektoren under FNs klimakonvensjon. Metodikken baserer seg på den enkleste tilnærming i følge IPCC sine retningslinjer, en såkaldt Tier 1. Tier 1 metodikken baseres i stor grad på standardverdier fra retningslinjene (IPCC default), men trenger en kopling mot nasjonal arealinformasjon. Denne koplingen beskrives i rapporten. Metodikken tar utgangspunkt i standardverdier for lageret av jordkarbon (SOCREF). Disse er basert på jordtype-grupperinger og klimasone som stammer fra en verdensdekkende jorddatabase. Endringer i jordkarbon etter arealbruksendring estimeres ved hjelp av SOCREF i kombinasjon med et sett faktorer (også standardverdier) som er arealbruksavhengige. Metodikken legger til grunn at endringer i jordkarbon skjer lineært over 20 år (ifølge 2006 IPCC Guidelines). Grunnleggende informasjon for å kunne kople standardverdier mot arealer på en konsistent måte er stort sett manglende for Norge på nasjonal skala. Rapporten gir derfor detaljert informasjon om de datakildene som har vært brukt til å kunne definere hvilke standariserte verdier som tilhører et bestemt areal i overgang....

Sammendrag

Miljødirektoratet har fått i oppdrag av Klima- og miljødepartementet å utarbeide et faktagrunnlag for vurdering av en avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal, som nedbygging. Oppdraget er et første trinn i en oppfølging Klimameldingen der regjeringen ønsker å se nærmere på innføring av en avgift på arealbruksendringer som gir klimagassutslipp. Hensikten er å få en faglig vurdering av muligheter og utfordringer knyttet til det å innføre en slik avgift. Som et ledd i dette arbeidet har Miljødirektoratet gitt NIBIO i oppdrag å beskrive hvilke arealer som er bygget ned de siste 20 årene og hvilke utslipp av klimagasser som kan direkte knyttes til dette basert på det nasjonale klimagassregnskapet under FNs klimakonvensjon, samt hvilke muligheter og utfordringer som er med ulike kartgrunnlag som kan brukes for implementering av en slik avgift på lokalt nivå. Totalt har nesten 140 000 ha skog, dyrket mark, beite, vann og myr blitt omgjort til utbygd areal i perioden 1990 – 2019 basert på arealtall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av dette har vært skog (75 %), dernest dyrka mark (15 %) og aktivt beita innmarksarealer (6 %). Endringene til utbygd areal er fordelt på bebyggelse (44 %), veier (26 %), kraftlinjer (10 %), grustak/steinbrudd (9 %), idrettsformål (6 %) og annet (5 %). Det årlige karbontapet ved utbygging av skog, dyrket mark og andre arealer har i gjennomsnitt for perioden 1990 – 2019 tilsvart 2,1 millioner tonn CO2 basert på utslippstall i det nasjonale klimagassregnskapet (Miljødirektoratet mfl. 2021). Det aller meste av karbontapet kommer fra utbygging av skog, med i gjennomsnitt 2,0 millioner tonn CO2 årlig. En avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal kan beregnes med utgangspunkt i et arealregnskap og tilhørende utslippsregnskap for klimagasser for arealbrukssektoren. En kan tenke seg en avgiftssats for overganger mellom arealbrukskategorier som multipliseres med et antall dekar eller volum som blir endret fra en arealbrukskategori til en annen. Avgiftssatsen kan ta utgangspunkt i beregningsmetodikk for i det nasjonale klimagassregnskapet, og det gis en overordnet beskrivelse av arealbrukssektoren og relevante utslippsberegningsmetodikker. I rapporten beskrives videre ulike kartgrunnlag som kan være aktuelle som utgangspunkt for et arealregnskap og som grunnlag for utslippsberegninger knyttet til arealene basert på metodikk i det nasjonale klimagassregnskapet (f.eks. AR5, AR Fjell, SSB Arealbruk, DMK Myr og SR16) for en mulig fremtidig avgift på utslipp av klimagasser fra permanente og/eller irreversible endringer av areal.

Til dokument

Sammendrag

The Indo-Gangetic Plain (IGP) is one of the main wheat-production regions in India and the world. With climate change, wheat yields in this region will be affected through changes in temperature and precipitation and decreased water availability for irrigation, raising major concerns for national and international food security. Here we use a regional climate model and a crop model to better understand the direct (via changes in temperature and precipitation) and indirect (via a decrease in irrigation availability) impacts of climate change on wheat yields at four sites spread across different states of the IGP: Punjab, Haryana, Uttar Pradesh and Bihar. The results show an increase in mean temperature and precipitation as well as maximum temperature during the growing season or Rabi season (November–April). The direct impact of climate change, via changes in temperature and precipitation, leads to wheat yield losses between −1% and −8% depending on the site examined. Then, the indirect impact of climate change is examined, considering the impact of climate change on water availability leading to a decrease in irrigation. In this case, the yield losses become significant and much higher, reaching −4% to −36% depending on the site examined and the irrigation regime chosen (6, 5, 3 or 1 irrigations). This work shows that the indirect impacts of climate change may be more detrimental than the direct climatic effects for the future wheat yields in the IGP. It also emphasizes the complexity of climatic risk and the necessity of integrating indirect impacts of climate change to fully assess how it affects agriculture and choose the adequate adaptation response.

Til dokument

Sammendrag

Climate change in the Nordic countries is projected to lead to both wetter and warmer seasons. This, in combination with associated vegetation changes and increased animal migration, increases the potential incidence of tick-borne diseases (TBD) where already occurring, and emergence in new places. At the same time, vegetation and animal management influence tick habitat and transmission risks. In this paper, we review the literature on Ixodes ricinus, the primary vector for TBD. Current and projected distribution changes and associated disease transmission risks are related to climate constraints and climate change, and this risk is discussed in the specific context of reindeer management. Our results indicate that climatic limitations for vectors and hosts, and environmental and societal/institutional conditions will have a significant role in determining the spreading of climate-sensitive infections (CSIs) under a changing climate. Management emerges as an important regulatory “tool” for tick and/or risk for disease transfer. In particular, shrub encroachment, and pasture and animal management, are important. The results underscore the need to take a seasonal view of TBD risks, such as (1) grazing and migratory (host) animal presence, (2) tick (vector) activity, (3) climate and vegetation, and (4) land and animal management, which all have seasonal cycles that may or may not coincide with different consequences of climate change on CSI migration. We conclude that risk management must be coordinated across the regions, and with other land-use management plans related to climate mitigation or food production to understand and address the changes in CSI risks.

Sammendrag

Skogen i Norge har et årlig netto opptak i underkant av 30 mill. tonn CO2. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I denne rapporten presenteres en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere er utredet, en kunnskapsoppdatering av noen tidligere utredede klimatiltak, og en framskrivning av mulige effekter på netto CO2-opptak av ulike nivå på implementerte tiltak. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruksdirektoratet og Miljødirektoratet, og det er direktoratene som har gjort utvalget av tiltak....

Sammendrag

Det årlige netto opptaket i skogen i Norge økte frem til 2009 (over 35 mill. tonn), og har etter det vist en avtakende trend. I 2018 var det et netto opptak på i underkant av 28 millioner tonn CO2- ekvivalenter. Størrelsen på opptaket påvirkes av forvaltningen av skogarealene, både gjennom endringer i totalarealet (avskoging og påskoging), og forvaltningen av de eksisterende skogarealene. I en første rapport til Klimakur 2030 – skrevet på oppdrag fra Miljødirektorat og Landbruksdirektoratet - ble det presentert en første vurdering av syv klimatiltak som ikke tidligere var utredet, samt en kunnskapsoppdatering for noen tidligere utredede klimatiltak. I denne rapporten presenteres ytterligere vurderinger av fire av disse tiltakene; ungskogpleie, grøfterensk, stubbebehandling mot råte og gjødsling med treaske. Rapporten er skrevet på bestilling fra Landbruks- og matdepartementet (LMD) og Klima- og miljødepartementet (KLD), og det er departementene som har gjort utvalget av tiltak som skulle vurderes videre...

Sammendrag

I denne rapporten presenteres framskrivninger for opptak og utslipp fra arealbrukssektoren (eng. Land Use, Land-Use Change and Forestry; LULUCF) frem til 2100. Framskrivninger av opptak og utslipp av CO2 og andre klimagasser fra arealbrukssektoren er utført i tråd med metodikken brukt i klimagassregnskapet for Norge i 2019 (Miljødirektoratet mfl. 2019), og basert på data rapportert for 2010 – 2017 som referanseperiode. Framskrivningen for opptak og utslipp i skog er basert på tilsvarende metodikk som i referansebanen for forvaltede skogarealer (eng. Forest Reference Level, FRL), som publisert i National Forest Accounting Plan (Klima- og miljødepartementet 2019), men basert på nyeste tilgjengelige data og med implementert politikk. Framskrivningene er utført basert på rapporteringen under FNs klimakonvensjon og Kyotoprotokollen, samt EUs LULUCF-forordning.

Til dokument

Sammendrag

The climate is an aggregate of the mean and variability of a range of meteorological variables, notably temperature (T) and precipitation (P). While the impacts of an increase in global mean surface temperature (GMST) are commonly quantified through changes in regional means and extreme value distributions, a concurrent shift in the shapes of the distributions of daily T and P is arguably equally important. Here, we employ a 30‐member ensemble of coupled climate model simulations (CESM1 LENS) to consistently quantify the changes of regionally and seasonally resolved probability density functions of daily T and P as function of GMST. Focusing on aggregate regions covering both populated and rural zones, we identify large regional and seasonal diversity in the probability density functions and quantify where CESM1 projects the most noticeable changes compared to the preindustrial era. As global temperature increases, Europe and the United States are projected to see a rapid reduction in wintertime cold days, and East Asia to experience a strong increase in intense summertime precipitation. Southern Africa may see a shift to a more intrinsically variable climate but with little change in mean properties. The sensitivities of Arctic and African intrinsic variability to GMST are found to be particularly high. Our results highlight the need to further quantify future changes to daily temperature and precipitation distributions as an integral part of preparing for the societal and ecological impacts of climate change and show how large ensemble simulations can be a useful tool for such research.