Jogeir N. Stokland

Seniorforsker

(+47) 902 32 251
jogeir.stokland@nibio.no

Sted
Ås - Bygg H8

Besøksadresse
Høgskoleveien 8, 1433 Ås

Sammendrag

Kantsoner langs vann og mot myr forekommer vanlig i hele landet, men er mest hyppig i Trøndelag. Hogstaktiviteten i disse arealene har vært avtagende de siste 10–15 årene, og når det hogges inn mot vassdrag og myrer tas det i økende grad hensyn ved å sette igjen en kantsone. De nyeste tallene viser at det nesten alltid blir tatt hensyn til kantsoner.

Sammendrag

Fokus i denne rapporten er på skogbehandlingen, og på maksimering av verdiproduksjon. En forutsetning for dette er høy sagtømmerproduksjon, samtidig som det er viktig å vurdere arealets totale tømmerverdi. Følgende forutsetninger ligger til grunn for rapporten: Bevaring av biologisk mangfold og ivaretakelse av andre flerbrukshensyn Det legges til grunn at all skogbehandling utføres i henhold til dagens lovverk og frivillige sertifiseringsordninger, og at dette ivaretar hensyn til biologisk mangfold og andre flerbrukshensyn. Vi går derfor ikke inn på betydningen ulik skogbehandling vil ha for biologisk mangfold eller andre flerbrukshensyn, eller tilpasninger av skogbehandlingen for dette. Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng Miljødirektoratet mfl. (2016) drøfter vern eller bruk av skog som klimatiltak. I rapporten konkluderes det med at det ikke er grunnlag for å vektlegge vern av norsk skog som klimatiltak. En forutsetning er at det drives et bærekraftig skogbruk i klimasammenheng. Dette ble definert som følger: «Bærekraftig skogbruk i klimasammenheng innebærer at skogens produktivitet og evne til å lagre karbon ikke forringes, og at karbonbeholdninger ikke reduseres permanent.» (Miljødirektoratet mfl. 2016). Vi forutsetter gjennom rapporten at skogbehandling drives bærekraftig i tråd med denne definisjonen, uten at vi går nærmere inn på betydningen og eventuelle nødvendige tilpasninger. Skogbehandling for å motvirke klimaendringer Skogbehandling som motvirker klimaendringer, for eksempel ved å øke karbonopptaket, vil i mange tilfeller være i samsvar med skogbehandling for maksimal verdiproduksjon, men ikke alltid. Vi har i denne rapporten kun fokusert på verdiproduksjon, og betydning av skogbehandling på ulike karbonbeholdninger er ikke vurdert. Driftstekniske forhold («hvordan ta ut tømmeret») Driftskostnader vil være av stor betydning for skogeiers økonomiske resultat, og både de endringer vi allerede ser og forventede klimaendringer er forventet å gi større driftstekniske utfordringer. I denne rapporten ser vi imidlertid utelukkende på den betydning skogbehandlingen vil ha for antatt verdiproduksjon.

Sammendrag

Kantsoner langs vann og mot myr forekommer vanlig i hele landet, men er mest hyppig i Trøndelag. Hogstaktiviteten i disse arealene har vært avtagende de siste 10–15 årene, og når det hogges inn mot vassdrag og myrer tas det i økende grad hensyn ved å sette igjen en kantsone. De nyeste tallene viser at det nesten alltid blir tatt hensyn til kantsoner.

Sammendrag

Denne rapporten belyser utviklingstrekk for utvalgte skogegenskaper i perioden 1994-2012, hovedsakelig basert på data fra Landsskogtakseringen. Dette er utviklingstrekk som reflekterer hvordan norsk skogbruk praktiseres i forhold til miljøkriterier nedfelt i miljøstandarden Levende Skog, og som fra 2011 ble videreført gjennom Norsk PEFC Skogstandard. Utviklingstrekk for forekomst av død ved er dokumentert i en annen rapport og omtales ikke her. Arealet som dokumenteres i denne rapporten er i de fleste sammenstillingene produktiv skog som ikke er vernet etter Naturmangfoldloven, det vil si de arealene der norsk skogbruk forvaltes etter Skogbruksloven. For de fleste egenskapene vises utviklingstrekk for forskjellige landsdeler, vegetasjonssoner, vegetasjonstyper, bonitetsklasser og hogstklasser. Arealet av gammel skog er jevnt økende på landsbasis gjennom hele perioden for to aldersklasser (120-159 år, 160 år eller eldre). Den samme tendensen gjelder for de fleste undergrupper, men enkelte undergrupper har en stabil andel gammel skog gjennom tidsperioden. Parallelt med denne utviklingen har det vært en kraftig vekst i stående volum. Dette gjelder alle treslag og diameterklasser; størst relativ vekst har funnet sted for diameterklassen «over 40 cm».

Sammendrag

Fossils document the existence of trees and wood-associated organisms from almost 400 million years ago, and today there are between 400,000 and 1 million wood-inhabiting species in the world. This is the first book to synthesise the natural history and conservation needs of wood-inhabiting organisms. Presenting a thorough introduction to biodiversity in decaying wood, the book studies the rich diversity of fungi, insects and vertebrates that depend upon dead wood. It describes the functional diversity of these organisms and their specific habitat requirements in terms of host trees, decay phases, tree dimensions, microhabitats and the surrounding environment. Recognising the threats posed by timber extraction and forest management, the authors also present management options for protecting and maintaining the diversity of these species in forests as well as in agricultural landscapes and urban parks.

Til dokument

Sammendrag

The species composition of wood-inhabiting fungi (polypores and corticoids) was investigated on 1138 spruce logs and 992 pine logs in 90 managed and 34 natural or near-natural spruce and pine forests in SE Norway. Altogether, the study included 290 species of wood-inhabiting fungi. Comparisons of logs with similar properties (standardized tree species, decay class, dimension class) in natural and managed forests showed a significant reduction in species number per log in managed spruce forests, but not in managed pine forests. The species number per log in managed spruce forests was 10–55% lower than on logs from natural spruce forests. The reduction was strongest on logs of large dimensions. A comparison of 200–400 spruce logs from natural and managed forests showed a 25% reduction in species richness corresponding to a conservative loss of ca. 40 species on a regional scale. A closer inspection revealed that species confined to medium and very decayed spruce logs were disfavored in managed forests, whereas species on early decay classes and decay generalists were unaffected. Similarly, species preferring large spruce logs were disfavored in managed forests. Forest management had strongest impact on low-frequent species in the spruce forests (more than 50% reduction), whereas common species were modestly affected. Corticoid fungi were more adversely affected than polypore fungi. These results indicate that wood-decaying fungi in pine forests are more adapted to forest disturbances than spruce-associated species. Management measures securing a continuous supply of dead wood are more important in spruce forests than in pine forests.

Sammendrag

Utvalget av biologisk verdifulle skogtyper er dels basert på viktige naturtyper etter DNs Håndbok 13, på livsmiljøer i skog med høy forekomst av rødlistearter, på prioriterte skogtyper for vern, samt Artsdatabankens rødlistete skogtyper etter inndelingen i Naturtyper for Norge (NiN). Identifi-kasjon og forekomst av disse ulike skogtypene kan dels baseres på underliggende økologiske gradienter, spesielt for næringstilgang og fuktighet, på bioklimatiske gradienter (oseanitet), på skogtilstand (alder) og på forekomst av spesielle terrengforhold eller voksesteder (som bekkekløf-ter). For å gjenkjenne tilsvarende skogtyper med utgangspunkt i Landsskogtakseringens data har vi forenklet kriteriene og tilpasset disse til Landsskogtakseringens parametere som vegetasjons-type, bonitet, alder/hogstklasse, bestandstreslag, og klimasone. Enkelte spesielle naturforhold som bekkekløfter finnes også hos Landsskogtakseringen. Med disse utvalgskriteriene utgjør summen av biologisk verdifulle skogarealer 27% av det totale skogarealet, der lavproduktiv eldre løvskog alene utgjør mer enn 15% av skogarealet og øvrige skogtyper hver utgjør 2-4%. Dette utvalget av skogtyper omfatter også skogarealer med begrenset verdi for biomangfoldet. De biologisk verdifulle skogtypene (definert for Landsskogtakseringens data) har omtrent tilsva-rende betydning som karbonlager og i opptak av CO2 som øvrig skog med tilsvarende produktivi-tet. De største karbonlagrene pr arealenhet finnes i gammel skog, spesielt gammel granskog og eldre løvskog med edelløvtrær, mens lavproduktiv eldre løvskog har lavest karbonlager pr areal-enhet. Summert over arealet av hver skogtype er det imidlertid eldre løvskog, både på lavproduk-tiv og mer produktiv mark, samt gammel gran- og furuskog som representerer de største karbon-lagrene. Årlig CO2-opptak pr arealenhet er knyttet til mer produktiv skog, som rik løv- og barskog og produktiv eldre løvskog, og lavest for lavproduktiv løvskog. Gammel gran- og furuskog og eld-re kystskog har middels CO2-opptak. Summert over hele arealet for hver skogtype er det eldre boreal skog og rik løvskog som har høyest årlig CO2-opptak.

Til dokument

Sammendrag

hotspot-lokaliteter og metodeutvikling for overvåking av rødlistearter. I tillegg har John Bjarne Jordal vært engasjert for registreringer av sopp på kulturmark. Målet med kartleggingen har vært å identifisere hotspot-arealer som kan inngå i et overvåkingsnettverk i ulike naturtyper. Kartlegginger har vært utført på Østlandet-Sørøstlandet (Gudbrandsdalen, Oslo-området, Farris- området, Kragerø-Drangedal, Åmli), Vestlandet (Hardanger, Voss) og Midt-Norge (Eikesdalen/ Nesset, Oppdal). Totalt i 2004 og 2005 er 376 lokaliteter kartlagt i ulike naturtyper, hovedsakelig i kulturlandskap og skog. Hele 339 (90%) av lokalitetene inneholdt rødlistearter. Mer enn 450 rødlistearter er registrert med over 2400 forekomster. Det er så langt påvist 7 billearter nye for Norge, hvorav en ny for vitenskapen, samt én ny soppart for Norge. Organisert søk mot hotspot-habitater i hotspot-regioner har således gitt mange nye funn av rødlistearter, og det er påvist betydelig overlapp av flere organismegrupper i hotspot-arealer, særlig på landskapsskala. Innenfor optimale hotspot-habitater som gammel eikeskog/hul eik er det funnet markerte gradienter i frekvens av rødlistearter. Noen av Nordens største ansamlinger av vedboende rødlistearter knyttet til lauvskog er funnet i kjerneområder som Larvik og Drangedal, mens arttilfanget for denne gruppen tynnes kraftig ut på Vestlandet og tilsynelatende også innover i Oslofjordområdet. Slike gradienter er et viktig underlag for å vurdere overvåking og forvaltning av elementene av rødlistearter. Det er videre utført metodestudier for overvåking av rødlistearter der man kombinerer Landsskogtakseringen med registrering av livsmiljøer etter MiS-metodikk. De foreløpige resultater indikerer at MiS-elementer har potensial for å kunne brukes til å beskrive sammenhenger mellom habitater og forekomster av rødlistede arter. Kobling av arealrepresentativ overvåking av Landskogstakseringsflater og overvåking av vedboende sopp og gnagespor fra sjeldne insekter er prøvet ut i Landskogstakseringen med godt resultat. Rødlistearter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norway, red-listed species, surveys, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, hotspots, habitats

Til dokument

Sammendrag

lokaliteter, og en rekke hotspot-lokaliteter med ansamlinger av rødlistearter er påvist gjennom årets feltkartlegging. Pilot-kartleggingen av insekter i Steinknapp-området i Drangedal gav f. eks. 55 rødlistearter av biller, som er det høyeste antall rødlistede biller funnet i noe enkelt-område i Norge. Pilotkartleggingen av jordboende rødlistede sopper i kalkbarskog på Hadeland gav 80 arter i 50 hotspot-lokaliteter som anslås å representere 80 % av det antatt totale artstilfanget i området. De høye tallene på funn viser at organisert søk direkte rettet mot hotspot-habitater i regioner med stort potensial for rødlistearter (hotspot-regioner) er kostnadseffektivt og gir gode resultater, spesielt for de store organismegruppene sopp og insekter. Kun tre nye arter for Norge ble funnet, noe som indikerer at de aller fleste sjeldne arter innenfor de undersøkte organismegruppene allerede er kjente og håndtert på rødlista. Intensiv-kartleggingen i Kragerø-Drangedal har påvist et betydelig overlapp i forekomst av rødlistearter mellom flere organismegrupper, bl.a. et sammenfall i særlig rike hotspotlokaliteter for sopp og insekter som knapt er dokumentert tidligere. Intensiv-kartleggingen på Bømlo har vist at det er stort overlapp i forekomster av organismegruppene sopp, moser, lav og karplanter på landskapsnivå, men lite overlapp på lokalitetsnivå. For sopp er klumpingen større for jordboende enn for vedboende arter pga. at mange har like økologiske krav, og at mange hotspothabitater forekommer på små, velavgrensete arealer. Slike artsgrupper er særlig velegnet for hotspot-kartlegging og overvåking. Klumpingen er mindre for moser og lav, der det i hovedsak ble registrert 1-2 arter pr. lokalitet. Graden av overlapp mellom rødlistearter i hotspot-arealer er derfor avhengig av taksonomiske grupper, romlig skala og regional fordeling. Aktiviteter i 2003 og 2004 knyttet til igangsettelse av et nasjonalt overvåkingsopplegg for rødlistearter inkluderer metodeutvikling mot flere aspekter omkring iverksettelse av et operasjonelt overvåkingsprogram. Dette inkluderer prioritering av områder, naturtyper og habitater og arter, samt valg av metoder og overvåkingsdesign. Vi ser for oss et overvåkingsnettverk på flere skalanivå innen naturtyper som kombinerer arealrepresentativ overvåking og overvåking i selektivt utvalgte områder (hotspot-arealer). Overvåking i hotspot-arealer vil inkludere tilnærminger som er tilpasset ulike organismegrupper, habitattyper, og størrelsen på lokaliteten. Populasjonsovervåking mot bestemte arter vil kunne gjennomføres på flere arter i utvalgte områder med artstilpassede metoder. For et flertall arter vil det kunne registreres forekomst/ikke-forekomst både i hotspot-arealer og i arealrepresentative nettverk. Omfanget av overvåkingen vil i stor grad bli bestemt av de økonomiske rammene som blir lagt. Det langsiktige målet med dette prosjektet er å etablere kontinuerlige aktiviteter både mot kartlegging av alle hotspot-arealer i Norge, basert på artsforekomster av rødlistearter, og etablering av overvåkingsnettverk for rødlistearter i flere ulike naturtyper. Det presenteres derfor planer for fortsettelse av kartleggingsaktivitetene i flere geografiske områder, samt videreutvikling og oppstart av overvåkingsopplegg for rødlistearter. rødlistearter, kartlegging, overvåking, metodeutvikling, flora, fauna, sopp, moser, lav, insekter, biller, hotspots, habitater, livsmiljøer, Norway, red-listed species, surveys, monitoring, flora, fauna, fungi, bryophytes, lichens, insects, beetles, hotspots, habitats

Sammendrag

NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, og Sør-Trøndelag.

Sammendrag

NIJOS driver et nasjonalt program for registrering av tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap. Programmet er basert på kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Buskerud, Telemark, Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten inneholder et forslag til et system for å klassifisere arealdekke. Arealdekke er definert som det bio-fysiske dekket av landjorda. Et overordnet prinsipp for beskrivelse av arealdekke er å karakterisere fysiognomi og dekningsgrad. Landarealet er først inndelt i 8 hovedgrupper basert på 3 binære hovedkriterier. Disse 8 hovedklassene blir så videre karakterisert ved ulike sett av kriterier som gjelder for hver av de 8 hovedklassene. Kriteriene brukes for å lage standardiserte arealdekkeklasser. Systemet er fleksibelt ved at svært mange ulike klasser for ulike behov kan defineres. Et sett med definerte arealdekkeklasser for et gitt geografisk område kalles en tegnforklaring, og to tegnforklaringer for målestokkområdene 1:250.000 og 1:50.000 er foreslått for Norge. I tillegg er det gitt eksempler på spesielle tegnforklaringer for andre behov. Et sett med tilleggsattributter er definert for å gi tilleggsinformasjon som øker systemets tilpassing og korrelasjon med andre klassifikasjonssystemer som naturtyper, vegetasjonstyper, og habitattyper. Datafangst kan baseres på en kombinasjon av eksisterende kartdatabaser og tolking av bilder.

Sammendrag

Biologisk mangfold er ett av fire interesseområder som det rapporteres på i det norske overvåkingsprogrammet for jordbrukets kulturlandskap, det såkalte 3Q programmet. Denne rapporten beskriver hvordan håndtering av dette temaet i 3Q kan styrkes. Som bakgrunn for forslagene beskriver rapporten viktige aspekter ved kulturlandskapets biologiske mangfold. Basert på dette beskriver vi mulige tilleggsmoduler for 3Q-programmet for å forbedre overvåkingen. For å ha en høy sannsynlighet for å oppdage eventuelle negative endringer bør det inkluderes overvåking av et sett av indikatortaxa, i tillegg til overvåking av endringer i forekomster og struktur for naturtyper. I tillegg er det noen spesielle kulturlandskapstyper som ikke dekkes av 3Q per i dag, og programmet bør utvides for å fange opp endringer i disse.

Til dokument

Sammendrag

Boreal regnskog er arealberegnet i 39 kommuner i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og Nordland. Tall fra Landskogstakseringen 1994-1998 er brukt til å beregne arealtall for skogstypen. Innen regionen er det 5940 km2 produktiv skolg, hvorav 768 km2 ra naturens side kan være potesiell boresl regnskog. Tallet er usikkert pga at det ikke har vært mulig å operasjonalisere skogstypen entydig med registreringsparameterne i Landsskogstakseringen.

Sammendrag

Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga i 1998 NIJOS ioppdrag å utvikle og drive et nasjonalt program for tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap ved hjelp av utvalgskartlegging. NIJOS har gitt programmet arbeidstittelen 3Q (De uthevede bokstavene i navnet Tilstandsovervåkning og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap gir oss forkortelsen treku eller 3Q). Programmet skal fremstille landsdekkende indikatorer for tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap innenfor interesseområdene arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Intensjonen bak overvåkingsprogrammet er å skaffe en kontinuerlig oversikt over utviklingen i jordbrukets kulturlandskap som følge av endringer i jordbruket spesielt og arealbruk generelt. Informasjon fra overvåkingsprogrammet skal legges til grunn for jordbruksforhandlingene og utforming av en regional og nasjonal bærekraftig jordbrukspolitikk. Informasjonen skal også brukes som et ledd i Norges rapportering om landbruk til internasjonale organisasjoner som EU, OECD og FN. Overvåkingen av jordbrukets kulturlandskap skjer gjennom årlig flyfotografering, feltkontroll, registerkoblinger, statistiske analyser og rapportering. Parallelt med denne databehandlingen foregår utviklingsarbeider for å styrke den vitenskapelige kvaliteten og den økonomiske effektiviteten i arbeidet. Programmet registrerer tilstand og endring i jordbrukets kulturlandskap gjennom kartlegging og statistiske analyser av et representativt utvalg jordbrukslandskap som dekker hele landet. Tilstandsregistreringen skal gjentas hvert femte år. Hvert år gjennomføres fylkesvis kartlegging, analyser og rapportering. Resultatene fra overvåkingen presenteres som et sett av indikatorer som beskriver tilstand til landskapets arealstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og tilgjengelighet. Denne rapporten presenterer resultater fra Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark.

Sammendrag

Kartlegging av biologisk mangfold med vekt på kulturlandskapet er foretatt i Ski kommune. Til sammen 181 lokaliteter er kartfestet og beskrevet, fordelt på 19 ulike naturtyper. Lokalitetenes naturverdi er vurdert. Til sammen 51 lokaliteter er gitt verdien svært viktig, 45 er rangert som viktige mens 81 kun har lokal verdi (4 lokaliteter ble ikke klassifisert). En høy andel dammer ble rangert som svært viktige. En oversikt over kjente forekomster med truede eller sjeldne arter er også gitt. Denne omfatter 3 direkte truede arter, 12 sårbare arter, 17 hensynskrevende arter, 2 overvåkingsarter og 17 sjeldne arter.