Biografi

Min forskning fokuserer på Phytophthora og soppsykdommer på skogstrær, juletrær og planter i planteskoler. Siden august 2018 har jeg jobbet på NIBIO ved Divisjon for bioteknologi og plantehelse, Avdelingen for Soppsjukdommer i skog-, jord- og hagebruk.

Les mer

Sammendrag

I Oslo-området er det oppdaget mye skader av Phytophthora på trær. Phytophthora er en slekt med fremmede, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Phytophthora spres ofte via handel med infiserte planter der de følger med plantene som blindpassasjerer i rotklumpen og mange funn er oppdaga på importerte grøntanleggsplanter til Norge. Derfor ble 60 jordprøver fra nyplantede bytrær tatt ut og analysert for Phytophthora i september 2022. Totalt ble 11 Phytophthora-arter påvist i 17 av de 60 prøvene: Phytophthora bilorbang, P. cactorum, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. hedraiandra (el. P. cactorum - kunne ikke separeres ved standard DNA-analyse), P. megasperma, P. × multiformis, P. plurivora, P. syringae og P. ukrainensis. I tillegg var det tre flisprøver fra svartorer med blødende stammesår og glisne kroner som gav positivt utslag på hurtigtest (LFD) for Phytophthora. Av de påviste Phytophthora-artene er det flere kjente skadegjørere som dreper trær i Norge, f.eks. P. cactorum, P. cambivora og P. plurivora. For andre arter mangler vi kunnskap om deres innvirkning på norsk natur og deres aggressivitet på norske planter. Phytophthora × multiformis og P. ukrainensis har aldri tidligere blitt funnet i Norge. Ingen av Phytophthora-artene som ble påvist har karantenestatus, men flertallet regnes som såkalte kvalitetsskadegjørere. Der Phytophthora-artene ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene (jord og røtter) knyttet til trærne er smittet. Det innebærer restriksjoner ved flytting av masser ved disse lokalitetene. De sjuke/døende trærne som fjernes og erstattes, må håndteres på riktig måte for å unngå ytterligere spredning av Phytophthora. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen som i dag er tilgjengelig nasjonalt og internasjonalt.

Sammendrag

Phytophthora- og nematode-forekomst ble kartlagt langs E39 mellom Staurset og Stormyra i Heim kommune (Trøndelag) i september 2022 i forbindelse med planlagt utvidelse av veien, samt langs foreslått ny vegtrasé som krever betydelige terrenginngrep. Phytophthora er en slekt med fremmende, invaderende planteskadegjørere som angriper og ødelegger røttene til tre- og urteaktige planter. Nematoder er en annen organismegruppe som parasitter planter og kan gi alvorlige tap i jordbruksavlinger eller skog. Innenfor disse to gruppene av jordboende planteskadegjørere er det noen få arter som har status som karanteneskadegjørere, mens de fleste blir betegnet som kvalitetsskadegjørere. Felles for dem er at man må unngå spredning til nye steder ifølge Matloven og Naturmangfoldloven, men i tillegg er det rapporteringsplikt til Mattilsynet for karanteneskadegjørere. Begge gruppene av planteskadegjørere kan spres ved flytting av jordmasser. Phytophthora-prøvene besto av jord-, blad- og en vevsprøve fra gråor som ble tatt ut i områder med trevegetasjon langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet. Nematodeprøvene ble tatt ut fra jordbruksareal og beitemark ved siden av veien. Totalt ble tre Phytophthora-arter påvist i 13 av totalt 20 Phytophthora-prøver tatt ut langs E39: Phytophthora gonapodyides (i 11 prøver), P. gregata (1 prøve) og en uidentifisert Phytophthora-art (1 prøve). Der Phytophthora ble påvist er det stor sannsynlighet for at massene som inneholder jord og røtter fra trevegetasjonen (hovedsakelig gråor) er forurenset. Phytophthora gonapodyides trenger man imidlertid ikke å ta hensyn til når det gjelder flytting av jord siden det er en svak skadegjører som er vanlig i norske vassdrag. Dermed er det bare restriksjoner på flytting av masser ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet. På disse stedene ble det også funnet skader på trær. Nematodeprøvene viste ingen funn av karanteneskadegjørere og heller ikke betydelige funn av andre planteparasittære nematoder. Karanteneskadegjørerne potetcystenematode [PCN] (Globodera rostochiensis og G. pallida) og rotgallnematode [RGN] (Meloidogyne chitwoodi og M. fallax) ble ikke funnet. Rotsårnematoden (Pratylenchus sp.), som kan være problematisk i mengder større enn 250 nematoder/250 ml jord, ble funnet i alle 12 nematodeprøvene, men i så lave antall at det ikke kan anses som et problem. Øvrige nematode-arter som ble funnet var også i så lave antall at de ikke kan anses å være problematiske. Flytting av jord fra jordbruks- og beitearealer kan derfor gjøres uten restriksjoner. I denne kartlegging av Phytophthora- og nematode-forekomst langs E39 mellom Staurset og Stormyra ble det gjort to funn av Phytophthora som innebærer restriksjoner på flytting av masser. Ved de to lokalitetene der P. gregata og den uidentifiserte Phytophthora-arten ble funnet, må massene forbli på/nær opphavsstedet. Dersom disse infiserte masser likevel må flyttes (f.eks. til deponier) er det spesielt viktig at massene ikke legges nær vassdrag eller verna naturområder. Etter at arbeidet er ferdige på steder med infisert jord, må jordrester på maskiner og utstyr vaskes bort før de flyttes til nye områder.

Til dokument

Sammendrag

Over hele verden har sjøgrasenger minsket dramatisk og blant de berørte artene er ålegras (Zostera spp.). Ålegrasenger er av stor betydning som oppvekststed for mange marine arter, blant dem torskeyngel. Ålegrasenger skades av mudring og andre fysiske inngrep i strandsoner, men ålegras er også utsatt for sjukdomsorganismer og andre biotiske skadegjørere. Vi rapporterer her funn av flere potensielt sjukdomsfremkallende arter av Phytophthora og Halophytophthora på ålegras langs norskekysten. Hvor mye disse artene bidrar til tilbakegangen av ålegras er usikkert, så videre forskning er nødvendig.

Sammendrag

Phytophthora er en organismeslekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora er jordboende arter som angriper plantenes røtter og spres med sporer i vann og jord. I 2021 ble en kartlegging av Phytophthora gjennomført langs Akerselva ved Bjølsen der planlagt gravearbeid skal skje i forbindelse med Stamnettprosjektet, som er en del av det store prosjektet Ny Vannforsyning Oslo. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om Phytophthora finnes i jorda og vegetasjonen, fordi planteavfall og masser da må håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og plantemateriale ble tatt ut fra området 1. juli og analysert for Phytophthora. Tre Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra seks prøvepunkter langs Akerselva; P. cambivora, P. lacustris og P. plurivora. Både Phytophthora cambivora og P. plurivora forårsaker alvorlig skade på trær flere steder i Norge. I følge Naturmangfoldloven er det ikke lov å spre slike skadegjørere. Derfor må masser langs Akerselva ved Bjølsen håndteres med tanke på fare for spredning av Phytophthora. Rapporten henviser til forebyggende og aktuelle tiltak.

Sammendrag

Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora er jordboende og vannelskende arter som angriper plantenes røtter og spres med sporer i vann og jord. En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs E6 mellom Værnes og Ranheim ble gjennomført i juli 2021 i forbindelse med pågående utvidelse av motorveien, da utvidelsen innebærer betydelige terrenginngrep. Kartlegginger og tiltaksplan for masseflytting med hensyn til kjemisk- og biologisk forurensing (i dette tilfellet fremmede, invasive karplanter) hadde allerede blitt gjennomført i 2020 i henhold til kommunenes reguleringsplan. I kartleggingen av Phytophthora ble vegetasjon, jord- og bladprøver langs vassdrag både oppstrøms og nedstrøms for veiarbeidet undersøkt. Totalt ble syv Phytophthora-arter påvist i 25 av 30 delprøver; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora og en uidentifisert Phytophthora-art. Phytophthora ble påvist ved majoriteten av de undersøkte bekkene og elvene som krysser E6. Derfor er det stor sannsynlighet for at massene knyttet til vassdragene der utbyggingen skjer også er forurenset. Funn av P. cambivora, P. inundata og P. plurivora som allerede har forårsaket alvorlig skade på trær i Norge, er spesielt urovekkende. De er klassifisert som kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre i følge Naturmangfoldloven. Derfor må masser langs vassdragene håndteres med tanke på fare for spredning av Phytophthora. Phytophthora-kartlegginger bør i fremtidige undersøkelser gjennomføres samtidig som vegetasjonskartleggingen av fremmende invaderende planter for å ha mulighet til å implementere tiltak for redusert spredning av Phytophthora, og dermed unngå at kartleggingen sammenfaller med at anleggsarbeidet alt er i gang.

Sammendrag

Phytophthora er en slekt med mange fremmede, invaderende planteskadegjørere som kan føre til store skader på både tre- og urteaktige planter. De fleste Phytophthora-arter er jordboende og angriper plantenes røtter og rothals. De trives i fuktig jord og vann der de spres med sporer. De skogkledde kantsonene langs vassdragene i Oslo er viktige naturområder som nå delvis er hardt angrepet av Phytophthora. Spesielt gråor, som er den vanligste trearten langs vassdragene, er sjuke. I 2021 utførte NIBIO, på oppdrag fra Oslo kommune, en kartlegging av Phytophthora-forekomst langs flere vassdrag, dammer og ved jord- og massedeponier i Oslo for å kunne gi et bedre helhetsbilde av utbredelsen av Phytophthora. Vegetasjonen ble undersøkt for Phytophthora-symptomer og jord-, blad- og flisprøver ble tatt ut fra/ved sjuke trær. Totalt ble det funnet 12 Phytophthora-arter; P. bilorbang, P. cambivora, P. gallica, P. gonapodyides, P. lacustris, P. obscura, P. plurivora, P. pseudocryptogea, P. pseudosyringae, P. syringae, P. taxon raspberry, P. uniformis og en ukjent Phytophthora-art. Med tidligere kartlegginger, er det nå funnet totalt 20 Phytophthora-arter i Oslo kommune, herav to nye arter for landet (P. bilorbang og P. gallica). At så mange arter er funnet er svært urovekkende. Flere av dem er kjente patogener både fra inn- og utland, mens det for andre finnes svært begrenset kunnskap. For mange av artene vet vi derfor ikke hvilken innvirkning de kan få på norsk plantedyrking og natur, samt deres levedyktighet i norsk klima siden mange Phytophthora-arter hører hjemme under varmere klimaforhold. Nærmere studier trengs for å fastslå skadepotensialet på stedegen flora. Gjennom kartlegging av importerte planter, har det blitt vist at Phytophthora kommer inn i landet med grøntanleggsplanter som plantes ut i privathager, grøntanlegg og parker. Videre spres smitten hovedsakelig via vannavrenning, dumping av hageavfall og flytting av smittede jordmasser. For å minimere spredningen av Phytophthora-arter er det avgjørende at trær som plantes er smittefrie. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak ut fra den samlede kunnskapen.

Sammendrag

I Bymiljøetatens planteskole, Oslo Bytrær, i Sørkedalen ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter etter en mindre undersøkelse. I Sørkedalselva, som ble brukt som vannkilde til planteskolen mellom 2017-2020, ble fire Phytophthora-arter funnet i 2019. På bakgrunn av dette ble det i løpet av sommeren 2021 gjort en omfattende kartlegging av Phytophthora i planteskolen for å vurdere hvorvidt plantene der kunne brukes i grøntanlegg i Oslo. Det ble tatt ut 60 jordprøver ved forskjellige arter og sorter/frøkilder av landskapstrær. Prøvepunktene var fordelt utover hele området. Fra 30 av de 60 prøvene fikk vi et eller flere isolater med Phytophthora-lignende vekst og DNA ble analysert fra 41 isolater. Det ble påvist fire Phytophthora-arter; P. cactorum el. P. hedraiandra (videre undersøkelser er påkrevd for å skille disse to artene), P. cambivora, P. megasperma og P. plurivora. I tillegg ble det funnet fire Pythium-arter; Py. litorale, Py. macrosporum, Py. torulosum og en ukjent Pythium-art. Disse tilhører det samme artsriket som Phytophthora, men er lite aggressive på trearter. Fra denne undersøkelsen er det helt klart at det finnes mange mer eller mindre aggressive skadegjørere i rotsonen til trærne i planteskolen. Det anbefales derfor en omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom trærne blir plantet i grøntanlegg. Spredning har sannsynligvis allerede skjedd via de trærne som allerede er utplantet. I rapporten diskuteres aktuelle tiltak.

Sammendrag

Undersøkelsen av kunstsnø ble gjennomført fordi vi tidligere har påvist flere Phytophthora-arter i og nært Sørkedalselva som brukes som vannkilde for produksjon av kunstsnø; P. cryptogea, P.gonapodyides, P. lacustris, P. plurivora, P. rosaecearum, P. taxon raspberry and P. uniformis. Man fryktet at snøen kunne spre smitte av Phytophthora til skianlegg i Oslo-området via små partikler fra jord og planter, men smitte via svermesporer var utelukket på grunn av lav temperatur i vannet. Phytophthora ble påvist med en hurtigtest av en grannål fra grovfilteret til en snøkanon, men ikke ved isolering fra finmaska filter som den smelta snøen ble filtrert gjennom. En DNA-analyse av filtrene som vannprøvene ble sugd gjennom, noe som er en mer sensetiv metode enn isolering på agar, ga heller ikke utslag for Phytophthora.

Sammendrag

I 2020 ble både brunørret og biofilter fra et settefiskanlegg i Sørkedalen undersøkt for Phytophthora. Dette ble gjort fordi vi hadde påvist flere Phytophthora-arter i Sørkedalsvassdraget som tidligere ble brukt som vannkilde i anlegget, og det ble funnet P. lacustris i vannet i en av fiskekummene på uteområdet. Man fryktet derfor at fisken kunne være en potensiell kilde til spredning av Phytophthora til vassdrag i Nordmarka og andre steder. Prøvene i 2020 ble tatt ut etter at hele produksjon var flyttet innendørs med bruk av kommunalt vann. Vi brukte både klassiske mikrobiologiske metoder og DNA-analyse, men det ble ikke påvist Phytophthora i prøvene.

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2020 og trender over tid. I den landsrepresentative skogovervåkingen har kronetettheten hos gran og furu holdt seg stabil i 2020 sammenlignet med tidligere år. Det ble registrert lite misfarging hos bartrærne. Skadenivået hos både bartrær, bjørk og andre løvtrær var lavere enn i 2019. Abiotiske faktorer med snø, vind og tørke som de viktigste årsakene dominerte skadebildet hos alle treslag. Kjemiske analyser av luft og nedbør i den intensive skogovervåkingen viser at det fortsatt er høyest verdier av antropogene svovel- og nitrogenforbindelser på den sørligste overvåkingsflata i Birkenes grunnet langtransportert forurensing. Den høyeste konsentrasjonen av nitrogendioksid i luft ble målt på stasjonen i Hurdal i 2020, noe som skyldes utslipp fra veitrafikken i regionen. Det var lave nivåer av bakkenært ozon i Norge i 2020 og ingen overskridelser av UNECEs grenseverdi på 5000 ppb-timer for skog. Vegetasjonsanalysene fra Hurdal har påvist en endring i bunn-vegetasjonens artssammensetning grunnet økt lystilgang og mye barnålstrø. Både hogst utenfor overvåkingsflata og flere skrantende, råteangrepne og døde grantrær i flata har bidratt til økt lystilgang og til større strømengde på bakken. Mange grantrær på flata i Hurdal er sterkt preget av råte med lav kronetetthet og mye misfarging. Flere trær på flata har dødd de seinere årene som følge av råteskader, ofte i kombinasjon med andre faktorer som vindfelling og skader etter tørken i 2018 med påfølgende barkbilleangrep. Overvåking av bjørkemålere har vist at fjellbjørkeskogen både i Nord-Norge og fjellregionene i sørlige halvdel av landet har vært utsatt for betydelige utbrudd av bjørkemålere i løpet av perioden 2012–2018. Overvåkingsdata fra 2019 og 2020 tyder imidlertid på at målerbestandene nå er lave eller i sterk tilbakegang i det meste av landet. I Troms har målerbestandene allerede nådd et bunnpunkt, og bestandene er nedadgående også i fjellet i Sør-Norge. Vi forventer derfor at skogen i mesteparten av Norge vil bli mindre utsatt for angrep av bjørkemålere de neste par årene. De fleste fylkene hadde en økning i fangstverdiene i barkbilleovervåkingen i 2020-sesongen. Alle fangstverdiene var imidlertid under 10 000 biller per felle, mens de høyeste verdiene ved slutten av utbruddet på 1970-tallet var rundt 25 000 biller per felle. Fylkene rundt Oslofjorden hadde noen lokale tilfeller av tørke- og barkbilleskader. Det ble ikke funnet noen tydelig økning av fellefangstene i tiden for en annen generasjon, men modellberegninger viser at stor granbarkbille har nok døgngrader til å gjennomføre to generasjoner før overvintring. I august 2020 ble soppen Diplodia sapinea funnet på sterkt skadet vrifuru i Ås kommune. Tidligere har det blitt gjort noen få funn av soppen på andre bartrearter i det samme området. D. sapinea er vanlig i varmere strøk på flere kontinenter, spesielt på furuarter. De pågående klima-endringene har trolig bidratt til at soppen har kunnet spre og etablere seg mot nord, men vi kan heller ikke utelukke innførsel av soppen via plantemateriale til bruk i grøntanlegg eller skog. D. sapinea er trolig bare i etableringsfasen i Norge, og har til dags dato gjort liten skade på våre stedegne bartrær.....

Sammendrag

Soppen Diplodia sapinea er en nylig oppdaget skadegjører på furu i Norge og andre nordiske land. Soppen kan skade både frø, småplanter og større trær. Soppen er relativt varmekjær og har tidligere stort sett gjort skade på furu lenger sør i Europa, samt på andre kontinenter. Her i nord ser oppblomstringen av soppen ut til å sammenfalle med de pågående klimaendringene.

Sammendrag

Formålet med forprosjektet VitalEPLEJORD var å studere potensielle årsaker til jordtrøtthet i epleproduksjonen, et fenomen som kan oppstå dersom det ikke praktiseres vekstskifte. Jordprøver fra 10 bruk (fem med økologisk og fem med konvensjonell drift) på Øst- og Vestlandet ble undersøkt med tanke på jordkvalitet, nematoder og Phytophthora. Innen hver av de tre kategoriene ble det gjort interessante funn. Både lite fruktbar jord og skadegjørere kan føre til dårlig etablering, svak tilvekst, avlingsreduksjon og at trær i verste fall dør. I de jordkjemiske analysene ble det vist høyere innhold av organisk materiale, totalt nitrogen og plantetilgjengelig fosfor i økologisk enn konvensjonell drift, samt mer stabilt innhold av plantetilgjengelig magnesium, mer stabil pH og mer stabil basemetningsgrad. Det ble identifisert en rekke nematodearter, inkludert flere planteparasittære. Økologisk drift så ut til å kunne øke bakteriekonsumerende nematoder, minske rotkonsumerende nematoder og øke altetere. Innen Phytophthora ble det funnet fire arter der alle er rapportert som alvorlige skadegjørere på treaktige vekster både i Norge og andre land. Phytophthora forekom ved begge driftsformer. Antallet jordprøver var totalt 50 (5 samleprøver/bruk, hver samleprøve kom fra separate rader). Testomfanget var for lite til å dra konklusjoner om årsak til jordtrøtthet, men det har gitt verdifull kunnskap til å bygge videre på.

Sammendrag

I Bymiljøetatens planteskole i Oslo ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter; P. cryptogea, P. gonapodyides, P. lacustris, P. rosaecearum and P. uniformis. På svartor (Alnus glutinosa) med typiske Phytophthora-symptomer (blødende sår ved basis) ble det påvist både P. lacustris og P. uniformis. Vi anbefaler omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom planter fra denne planteskolen blir brukt i grøntanlegg.

Sammendrag

En kartlegging av Phytophthora-forekomst langs Lommedalselva (også kalt Lomma) i Bærum kommune ble gjennomført i 2020. Tre Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra 12 av 14 prøvepunkter; Phytophthora cambivora, P. gonapodyides og P. lacustris. Langs elva var det mange sjuke gråor (Alnus incana) med typiske Phytophthora-symptomer, som svarte flekker på stammene, glisne kroner og døde trær. Ingen Phytophthora-art ble isolert fra vevsprøver, men bruk av en hurtigtest (LFD - lateral flow device) bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Dette er nok en bekreftelse på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora er en alvorlige skadegjører, og elva må derfor absolutt ikke brukes til vanning av treaktige vekster.

Sammendrag

Langs Makrellbekken i Oslo vokser en frodig løvskog. Mange trær er imidlertid sjuke med blødende sår i barken og døde grener i krona som er typiske symtomer på skadegjøreren Phytophthora. I 2020 ble en kartlegging av Phytophthora langs bekken gjennomført. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda og vegetasjonen der et planlagt gravearbeid skal gjennomføres, inneholder Phytophthora og dermed må håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og vevsprøver, spesielt fra trær nær bekken, ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Fem Phytophthora-arter ble påvist i jordprøver fra syv prøvepunkter langs bekken; P. cambivora, P. gonapodyides, P. inundata, P. lacustris og P. plurivora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra vevsprøver, men en hurtigtest bekreftet at Phytophthora var til stede i plantevevet. Denne kartleggingen er en av flere bekreftelser på at trær langs elvesystemer rundt Oslo-området har skader som kan knyttes til invaderende, fremmede Phytophthora-arter. Spesielt P. cambivora, P. inundata og P. plurivora har vist seg å være alvorlige skadegjørere på trær i Norge, såkalt kvalitetsskadegjørere som det ikke er lov å spre videre. Rapporten henviser til aktuelle tiltak.

Sammendrag

En kartlegging av Phytophthora langs den planlagte nye E18 Retvet-Vinterbro traséen ble gjennomført i 2020. Undersøkelsen bygget delvis videre på en visuell inspeksjon av et mindre område i 2019 der det ble oppdaget Phytophthora-symptomer. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda/vegetasjonen der traséen skal gå, samt deponiområder, inneholdt smitte og dermed måtte håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og vevsprøver, spesielt fra trær i nærheten av vassdrag (åpne grøfter og bekker), langs traséen ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra vevsprøver, men typiske Phytophthorasymptomer ble observert flere steder på or (Alnus spp.). Fem Phytophthora-arter ble påvist fra jordaved 13 punkter; P. gonapodyides, P. gregata, P. lacustris, P. plurivora og P. taxon raspberry. Disse artene er alle funnet tidligere i Norge, men det er likevel viktig at de ikke spres til nye områder ved flytting av infiserte jordmasser. Dette gjelder spesielt P. plurivora som er en alvorlig skadegjører. I rapporten gis anbefalinger om tiltak for å minimere spredning.

Sammendrag

In a survey in the vally of Sørkedalen in Oslo in 2019, four Phytophthora species were detected from water/mud/leaves in the main waterways; P. gonapodyides, P. lacustris, P. plurivora and Phytophthora taxon raspberry. The three former species were also detected in the same valley in 2018 and they have all been found earlier in Norway. However, Phytophthora taxon raspberry was new to Norway. No Phytophthora species were isolated from diseased trees, but typical Phytophthora symptoms were observed on several locations of grey alder (Alnus incana). Phytophthora lacustris was also confirmed from water reservoirs in a fish hatchery.

Sammendrag

In integrated pest management (IPM), the goal is to keep the impact of damaging agents below a threshold level with reduced pesticide use. The present review is focusing on IPM of fungal diseases and Phytophthora root rot in Norwegian Christmas tree plantations. Healthy transplants are of vital importance to give the production a good establishment. Sanitation of diseased material and weeds is also very important in IPM. Management strategies will vary with the disease-causing agent in question, therefore, correct identification is necessary. The major pathogens are within the kingdom’s Fungi (e.g. Neonectria neomacrospora) and Chromista (e.g. Phytophthora spp.). They depend on relatively high humidity or free moisture to spread and infect. Any factors diminishing the duration of wet conditions will, therefore, reduce the disease pressure. Efficient weed management in Christmas tree fields will increase air circulation and thereby ensure a quicker drying after precipitation. Furthermore, certain weed species are host plants for rust fungi on Christmas trees, and thus, removal of the alternate host is a highly relevant control strategy. In Norway, fungicide use in Christmas trees is limited and only recommended during the short period from bud break to fully elongated shoots, generally the most vulnerable period concerning fungal attacks.

Til dokument

Sammendrag

Seedling blight caused by Sirococcus conigenus was recently reported on Norway spruce (Picea abies) from Norwegian forest nurseries. The inoculum source was found to be infected seeds. In a Petri dish assay, the fungicide fludioxonil + difenoconazole was, among other fungicides, found to inhibit mycelial growth of S. conigenus. This fungicide is formulated as a seed treatment and registered for cereals in Norway, and was chosen for an experiment to control S. conigenus on Norway spruce seeds. Samples from two naturally infected seed lots were treated with half, normal and double dose of the recommended rate for cereals. Together with untreated control samples, treated seeds were tested in the laboratory for efficacy against S. conigenus on potato dextrose agar (PDA) in Petri dishes and for germination potential on filter paper. We also recorded seed emergence in soil of one of the seed lots in a growth chamber and in a forest nursery. On agar, the fungus was not detected after seed treatment with fludioxonil + difenoconazole at any of the three dosages, but it was present in the control. Germination on filter paper and emergence in soil was high in both treated and untreated control seeds with no signs of detrimental effects from any of the three fungicide doses.

Sammendrag

I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.

Sammendrag

I et oppdrag fra Mattilsynet, ble det i 2019 analysert totalt 101 prøver av jord fra importerte grøntanleggsplanter for nematoder og Phytophthora spp. Det ble gjennomført i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter». Prøvene ble tatt ut av inspektører ved regionkontorene til Mattilsynet. Større trær til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterer vi Phytophthora-delen av OK-programmet. Phytophthora ble funnet i 37.6 % av prøvene, totalt 13 arter. Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Danmark, Belgia, Sverige og Polen. To av disse artene er aldri rapportert fra Norge før (P. parvispora og P. occultans) og vi mangler kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 13 Phytophthora-artene er karanteneorganismer, men flere av de gjør i dag skade både i grøntanlegg og norsk natur, spesielt P. cambivora på bøk (Fagus sylvatica) og gråor (Alnus incana). Kartleggingsprogrammet har nå pågått i to år og gitt verdifull informasjon om import som spredningsvei for Phytophthora. Neste skritt må være tiltak for å demme opp for videre innførsel av destruktive Phytophthora-arter for å beskytte norsk planteproduksjon og natur.

Sammendrag

I regi av Oslo kommune har NIBIO de siste tre årene gjennomført kartlegginger av Phytophthora i og nært vassdrag i Sørkedalen. I slekta Phytophthora er det mange fremmede, invaderende arter som gjør skade på busker og trær både i grøntanlegg og norsk natur. Vi har tidligere vist at disse artene ofte følger importen av prydplanter til Norge som blindpassasjerer og spres videre etter utplanting. Langs Sørkedalselva er det observert omfattende Phytophthora-skader på gråor. Totalt er det påvist syv Phytophthora-arter i dalen. Denne rapporten omhandler først og fremst aktuelle tiltak som landbrukssektoren kan bidra med for å hindre videre spredning til usmitta områder, for eksempel ved å ha godt drenerte, grasdekte belter inn mot den tredekte kantsonen av vassdrag, og ved å unngå flytting av Phytophthora-infiserte jordmasser.

Sammendrag

Norway spruce (Picea abies) is a widely used Christmas tree species in the Nordic countries. Postharvest needle retention is an important characteristic for Christmas trees and compared to many fir (Abies) species, Norway spruce has poor postharvest needle retention. This trait is one of the most important qualities in choice of natural versus plastic trees. In this study, current year shoots were cut from 30 Norway spruce seedlot sources, including the most widely used Norwegian Christmas tree provenances, and tested to identify genetic variation in postharvest needle retention. Current year shoots were collected from one field in November and December 2018, and from three fields in October, November and December 2019. The current year shoots were displayed indoors under controlled conditions and allowed to dry. Differences in postharvest needle retention were seen between seedlots, harvesting dates and locations. Our study indicates possibilities of selecting for improved postharvest needle retention in Norway spruce seed sources. Furthermore, postharvest needle retention should be considered as one characteristic to add in the ongoing Norway spruce Christmas tree breeding program.

Sammendrag

I Bøkeskogen i Larvik har Phytophthora blitt påvist i flere undersøkelser. I 2020 ble derfor en Phytophthora-inspeksjon gjennomført i skogkanten langs Øvre Bøkeligate i forkant av et utgravningsarbeid langs veien. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda inneholdt smitte og dermed måtte håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå mittespredning. Jord- og vevsprøver fra trær langs veien ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra prøvene, men typiske Phytophthora-symptomer ble observert på ett bøketre.

Sammendrag

I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.

Sammendrag

I 2011 vart symptom på angrep av Phytophthora på bøk (Fagus sylvatica) i bøkeskogen i Larvik oppdaga for fyrste gong. Skadegjeraren vart identifisert til Phytophthora cambivora. I tillegg vart det funne andre Phytophthora-artar i jord/vatn i og nær bøkeskogen. Dette førte til ei grundig kartlegging av situasjonen og Phytophthora vart tatt omsyn til i ein forvaltningsplan for bøkeskogen frå Fylkesmannen i Vestfold i 2013. I denne planen vart det stadfesta at Phytophthora-situasjonen skulle fylgjast opp med ny kartlegging om 5 år, noko som vart gjennomført i 2018 og presentert i denne rapporten. Vi fann fleire tre som hadde vorte sjuke sidan førre kartlegging, men utviklinga har ikkje gått så raskt som vi frykta. Også andre skadegjerarar det bør tast omsyn til ved skjøtsel av bøkeskogen vert omtala.

Til dokument

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….

Til dokument

Sammendrag

The fungus Neonectria fuckeliana has become an increasing problem on Norway spruce (Picea abies) in the Nordic countries during recent years. Canker wounds caused by the pathogen reduce timber quality and top-dieback is a problem for the Christmas tree industry. In this study, four inoculation trials were conducted to examine the ability of N. fuckeliana to cause disease on young Norway spruce plants and determine how different wound types would affect the occurrence and severity of the disease. Symptom development after 8–11 months was mainly mild and lesion lengths under bark were generally minor. However, N. fuckeliana could still be reisolated and/or molecularly detected. Slow disease development is in line with older studies describing N. fuckeliana as a weak pathogen. However, the results do not explain the serious increased damage by N. fuckeliana registered in Nordic forests and Christmas tree plantations. Potential management implications, such as shearing Christmas trees during periods of low inoculum pressure, cleaning secateurs between trees, and removal and burning of diseased branches and trees to avoid inoculum transfer and to keep disease pressure low, are based on experiments presented here and experiences with related pathogens.

Til dokument

Sammendrag

Phytophthora cryptogea, P. gonapodyides, P. lacustris, P. megasperma, P. plurivora, P. taxon paludosa and an unknown Phytophthora species were isolated from waterways and soil samples in Christmas tree fields in southern Sweden. In addition, P. megasperma was isolated from a diseased Norway spruce (Picea abies) plant from one of the fields in Svalöv. Inoculation tests were sequentially carried out with one isolate from each of the three species P. cryptogea, P. megasperma, and P. plurivora, all known pathogens on conifers. The same three isolates were used to study a few morphological features to confirm the identification, and temperature-growth relationships were carried out to see how well the organisms fit into Swedish climatic conditions. Seedlings of Norway spruce and Nordmann fir (Abies nordmanniana) were inoculated in the roots and the stems. None of the isolates caused extensive root rot under the experimental conditions, but all three species could be re-isolated from both Norway spruce and Nordmann fir. Phytophthora root rot is currently of minor concern for Christmas tree growers in Sweden. However, the Phytophthora isolations from soil and water indicate the presence of this damaging agent, which may lead to future problems.

Project image

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Risk management of imported plants and seeds: possibilities for improved pest detection to prevent the introduction and spread of new pests


Plant pathogens and invertebrates harmful to plants continue to threatenfood security and natural habitats. In Norway, the responsibility of performingplant health inspections on imported plants has gradually shifted to importersof plants who are currently responsible for internal pest control and mustbe registered with the Norwegian Food Safety Authority.

Aktiv Sist oppdatert: 11.11.2023
Slutt: mai 2024
Start: juni 2020
Project image

Divisjon for matproduksjon og samfunn

Risikohåndtering ved import av planter og frø: bedre metoder for å hindre introduksjon og spredning av fremmede sykdomsorganismer (StopPest)


Hvert år dukker det opp nye fremmede sykdommer og skadedyr i norske hager og landbruk. Slike nye skadegjørere kan true både vår matsikkerhet og naturen. Hvor godt fungerer egentlig dagens kontrolll av planteskadegjørere som blindpasasjerer ved import av planter og frø? Går det an å lage kontrollsystemer som fungerer bedre?

Aktiv Sist oppdatert: 10.11.2023
Slutt: sep 2024
Start: sep 2020