Biografi

Min forskning fokuserer på Phytophthora og soppsykdommer på skogstrær, juletrær og planter i planteskoler. Siden august 2018 har jeg jobbet på NIBIO ved Divisjon for bioteknologi og plantehelse, Avdelingen for Soppsjukdommer i skog-, jord- og hagebruk.

Les mer

Sammendrag

Soppen Diplodia sapinea er en nylig oppdaget skadegjører på furu i Norge og andre nordiske land. Soppen kan skade både frø, småplanter og større trær. Soppen er relativt varmekjær og har tidligere stort sett gjort skade på furu lenger sør i Europa, samt på andre kontinenter. Her i nord ser oppblomstringen av soppen ut til å sammenfalle med de pågående klimaendringene.

Sammendrag

Formålet med forprosjektet VitalEPLEJORD var å studere potensielle årsaker til jordtrøtthet i epleproduksjonen, et fenomen som kan oppstå dersom det ikke praktiseres vekstskifte. Jordprøver fra 10 bruk (fem med økologisk og fem med konvensjonell drift) på Øst- og Vestlandet ble undersøkt med tanke på jordkvalitet, nematoder og Phytophthora. Innen hver av de tre kategoriene ble det gjort interessante funn. Både lite fruktbar jord og skadegjørere kan føre til dårlig etablering, svak tilvekst, avlingsreduksjon og at trær i verste fall dør. I de jordkjemiske analysene ble det vist høyere innhold av organisk materiale, totalt nitrogen og plantetilgjengelig fosfor i økologisk enn konvensjonell drift, samt mer stabilt innhold av plantetilgjengelig magnesium, mer stabil pH og mer stabil basemetningsgrad. Det ble identifisert en rekke nematodearter, inkludert flere planteparasittære. Økologisk drift så ut til å kunne øke bakteriekonsumerende nematoder, minske rotkonsumerende nematoder og øke altetere. Innen Phytophthora ble det funnet fire arter der alle er rapportert som alvorlige skadegjørere på treaktige vekster både i Norge og andre land. Phytophthora forekom ved begge driftsformer. Antallet jordprøver var totalt 50 (5 samleprøver/bruk, hver samleprøve kom fra separate rader). Testomfanget var for lite til å dra konklusjoner om årsak til jordtrøtthet, men det har gitt verdifull kunnskap til å bygge videre på.

Sammendrag

I Bymiljøetatens planteskole i Oslo ble det i 2019 påvist fem Phytophthora-arter; P. cryptogea, P. gonapodyides, P. lacustris, P. rosaecearum and P. uniformis. På svartor (Alnus glutinosa) med typiske Phytophthora-symptomer (blødende sår ved basis) ble det påvist både P. lacustris og P. uniformis. Vi anbefaler omfattende omlegging av driften da det er stor fare for videre spredning av Phytophthora dersom planter fra denne planteskolen blir brukt i grøntanlegg.

Sammendrag

En kartlegging av Phytophthora langs den planlagte nye E18 Retvet-Vinterbro traséen ble gjennomført i 2020. Undersøkelsen bygget delvis videre på en visuell inspeksjon av et mindre område i 2019 der det ble oppdaget Phytophthora-symptomer. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda/vegetasjonen der traséen skal gå, samt deponiområder, inneholdt smitte og dermed måtte håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå smittespredning. Jord- og vevsprøver, spesielt fra trær i nærheten av vassdrag (åpne grøfter og bekker), langs traséen ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra vevsprøver, men typiske Phytophthorasymptomer ble observert flere steder på or (Alnus spp.). Fem Phytophthora-arter ble påvist fra jordaved 13 punkter; P. gonapodyides, P. gregata, P. lacustris, P. plurivora og P. taxon raspberry. Disse artene er alle funnet tidligere i Norge, men det er likevel viktig at de ikke spres til nye områder ved flytting av infiserte jordmasser. Dette gjelder spesielt P. plurivora som er en alvorlig skadegjører. I rapporten gis anbefalinger om tiltak for å minimere spredning.

Sammendrag

In a survey in the vally of Sørkedalen in Oslo in 2019, four Phytophthora species were detected from water/mud/leaves in the main waterways; P. gonapodyides, P. lacustris, P. plurivora and Phytophthora taxon raspberry. The three former species were also detected in the same valley in 2018 and they have all been found earlier in Norway. However, Phytophthora taxon raspberry was new to Norway. No Phytophthora species were isolated from diseased trees, but typical Phytophthora symptoms were observed on several locations of grey alder (Alnus incana). Phytophthora lacustris was also confirmed from water reservoirs in a fish hatchery.

Til dokument

Sammendrag

Seedling blight caused by Sirococcus conigenus was recently reported on Norway spruce (Picea abies) from Norwegian forest nurseries. The inoculum source was found to be infected seeds. In a Petri dish assay, the fungicide fludioxonil + difenoconazole was, among other fungicides, found to inhibit mycelial growth of S. conigenus. This fungicide is formulated as a seed treatment and registered for cereals in Norway, and was chosen for an experiment to control S. conigenus on Norway spruce seeds. Samples from two naturally infected seed lots were treated with half, normal and double dose of the recommended rate for cereals. Together with untreated control samples, treated seeds were tested in the laboratory for efficacy against S. conigenus on potato dextrose agar (PDA) in Petri dishes and for germination potential on filter paper. We also recorded seed emergence in soil of one of the seed lots in a growth chamber and in a forest nursery. On agar, the fungus was not detected after seed treatment with fludioxonil + difenoconazole at any of the three dosages, but it was present in the control. Germination on filter paper and emergence in soil was high in both treated and untreated control seeds with no signs of detrimental effects from any of the three fungicide doses.

Sammendrag

I et oppdrag fra Mattilsynet, ble det i 2019 analysert totalt 101 prøver av jord fra importerte grøntanleggsplanter for nematoder og Phytophthora spp. Det ble gjennomført i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter». Prøvene ble tatt ut av inspektører ved regionkontorene til Mattilsynet. Større trær til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterer vi Phytophthora-delen av OK-programmet. Phytophthora ble funnet i 37.6 % av prøvene, totalt 13 arter. Plantematerialet kom fra Nederland, Italia, Tyskland, Danmark, Belgia, Sverige og Polen. To av disse artene er aldri rapportert fra Norge før (P. parvispora og P. occultans) og vi mangler kunnskap om hvor alvorlig risiko de utgjør for norsk natur. Ingen av de 13 Phytophthora-artene er karanteneorganismer, men flere av de gjør i dag skade både i grøntanlegg og norsk natur, spesielt P. cambivora på bøk (Fagus sylvatica) og gråor (Alnus incana). Kartleggingsprogrammet har nå pågått i to år og gitt verdifull informasjon om import som spredningsvei for Phytophthora. Neste skritt må være tiltak for å demme opp for videre innførsel av destruktive Phytophthora-arter for å beskytte norsk planteproduksjon og natur.

Sammendrag

Norway spruce (Picea abies) is a widely used Christmas tree species in the Nordic countries. Postharvest needle retention is an important characteristic for Christmas trees and compared to many fir (Abies) species, Norway spruce has poor postharvest needle retention. This trait is one of the most important qualities in choice of natural versus plastic trees. In this study, current year shoots were cut from 30 Norway spruce seedlot sources, including the most widely used Norwegian Christmas tree provenances, and tested to identify genetic variation in postharvest needle retention. Current year shoots were collected from one field in November and December 2018, and from three fields in October, November and December 2019. The current year shoots were displayed indoors under controlled conditions and allowed to dry. Differences in postharvest needle retention were seen between seedlots, harvesting dates and locations. Our study indicates possibilities of selecting for improved postharvest needle retention in Norway spruce seed sources. Furthermore, postharvest needle retention should be considered as one characteristic to add in the ongoing Norway spruce Christmas tree breeding program.

Sammendrag

I Bøkeskogen i Larvik har Phytophthora blitt påvist i flere undersøkelser. I 2020 ble derfor en Phytophthora-inspeksjon gjennomført i skogkanten langs Øvre Bøkeligate i forkant av et utgravningsarbeid langs veien. Undersøkelsen ble gjort for å finne ut om jorda inneholdt smitte og dermed måtte håndteres med spesiell forsiktighet for å unngå mittespredning. Jord- og vevsprøver fra trær langs veien ble tatt ut og analysert for Phytophthora. Ingen Phytophthora-art ble påvist fra prøvene, men typiske Phytophthora-symptomer ble observert på ett bøketre.

Sammendrag

I 2018 vart totalt 130 prøvar av jord frå importerte grøntanleggsplanter analyserte for nematodar og Phytophthora spp. i OK-programmet «Nematoder og Phytophthora spp. i jord på importerte planter”. Prøvane vart tatt ut av inspektørar ved regionkontora til Mattilsyner. Større tre til utplanting hadde førsteprioritet. Her rapporterar vi Phytophthora-delen av OK-programmet. I 35 % av prøvane vart det totalt funne 14 Phytophthora-artar fordelt på fleire opphavsland; Polen, Tyskland, Nederland, Belgia, Italia og våre to naboland Sverige og Danmark. Ingen av Phytophthora-artane var karanteneorganismar, men fleire av dei gjer i dag skade i både grøntanlegg og norsk natur, til dømes Phytophthora cambivora og P. plurivora på bøk (Fagus sylvatica). Kartleggingsprogrammet skal fylgjast opp i 2019.

Sammendrag

I 2011 vart symptom på angrep av Phytophthora på bøk (Fagus sylvatica) i bøkeskogen i Larvik oppdaga for fyrste gong. Skadegjeraren vart identifisert til Phytophthora cambivora. I tillegg vart det funne andre Phytophthora-artar i jord/vatn i og nær bøkeskogen. Dette førte til ei grundig kartlegging av situasjonen og Phytophthora vart tatt omsyn til i ein forvaltningsplan for bøkeskogen frå Fylkesmannen i Vestfold i 2013. I denne planen vart det stadfesta at Phytophthora-situasjonen skulle fylgjast opp med ny kartlegging om 5 år, noko som vart gjennomført i 2018 og presentert i denne rapporten. Vi fann fleire tre som hadde vorte sjuke sidan førre kartlegging, men utviklinga har ikkje gått så raskt som vi frykta. Også andre skadegjerarar det bør tast omsyn til ved skjøtsel av bøkeskogen vert omtala.

Sammendrag

Skogens helsetilstand påvirkes i stor grad av klima og værforhold, enten direkte ved tørke, frost og vind, eller indirekte ved at klimaet påvirker omfanget av soppsykdommer og insektangrep. Klimaendringene og den forventede økningen i klimarelaterte skogskader gir store utfordringer for forvaltningen av framtidas skogressurser. Det samme gjør invaderende skadegjørere, både allerede etablerte arter og nye som kan komme til Norge i nær framtid. I denne rapporten presenteres resultater fra skogskadeovervåkingen i Norge i 2018 og trender over tid for følgende temaer: (i) Landsrepresentativ skogovervåking; (ii) Skogøkologiske analyser og målinger av luftkjemi på de intensive overvåkingsflatene; (iii) Overvåking av bjørkemålere i Troms og Finnmark; (iv) Granbarkbilleovervåking – utvikling av barkbillepopulasjonene i 2018; (v) Ny barkbille på vei – vil den like klimaet?; (vi) Phytophthora i importert jord på prydplanter og faren det utgjør for skog; (vii) Overvåking av askeskuddsyke; (viii) Skog- og utmarksbranner i 2018; (ix) Andre spesielle skogskader i 2018...….

Til dokument

Sammendrag

The fungus Neonectria fuckeliana has become an increasing problem on Norway spruce (Picea abies) in the Nordic countries during recent years. Canker wounds caused by the pathogen reduce timber quality and top-dieback is a problem for the Christmas tree industry. In this study, four inoculation trials were conducted to examine the ability of N. fuckeliana to cause disease on young Norway spruce plants and determine how different wound types would affect the occurrence and severity of the disease. Symptom development after 8–11 months was mainly mild and lesion lengths under bark were generally minor. However, N. fuckeliana could still be reisolated and/or molecularly detected. Slow disease development is in line with older studies describing N. fuckeliana as a weak pathogen. However, the results do not explain the serious increased damage by N. fuckeliana registered in Nordic forests and Christmas tree plantations. Potential management implications, such as shearing Christmas trees during periods of low inoculum pressure, cleaning secateurs between trees, and removal and burning of diseased branches and trees to avoid inoculum transfer and to keep disease pressure low, are based on experiments presented here and experiences with related pathogens.

Til dokument

Sammendrag

Phytophthora cryptogea, P. gonapodyides, P. lacustris, P. megasperma, P. plurivora, P. taxon paludosa and an unknown Phytophthora species were isolated from waterways and soil samples in Christmas tree fields in southern Sweden. In addition, P. megasperma was isolated from a diseased Norway spruce (Picea abies) plant from one of the fields in Svalöv. Inoculation tests were sequentially carried out with one isolate from each of the three species P. cryptogea, P. megasperma, and P. plurivora, all known pathogens on conifers. The same three isolates were used to study a few morphological features to confirm the identification, and temperature-growth relationships were carried out to see how well the organisms fit into Swedish climatic conditions. Seedlings of Norway spruce and Nordmann fir (Abies nordmanniana) were inoculated in the roots and the stems. None of the isolates caused extensive root rot under the experimental conditions, but all three species could be re-isolated from both Norway spruce and Nordmann fir. Phytophthora root rot is currently of minor concern for Christmas tree growers in Sweden. However, the Phytophthora isolations from soil and water indicate the presence of this damaging agent, which may lead to future problems.