Gabriela Wagner
Forsker
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Harald Haga Lislegård Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Atilla Haugen Gabriela WagnerSammendrag
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi i hvilken grad det kan oppdages kadaver av sau og rein i utmark med bruk av droner i åpen og spesifikk kategori sammenlignet med Norske kadaverhunders standard for finsøk. Vi undersøker om droner er egnet til å sjekke ut hvorvidt et dødsvarsel fra GPS-merket sau eller tamrein er ekte eller falsk alarm. Med bakgrunn i gjeldende regelverk diskuterer vi med hvilke metoder droner kan benyttes i skadefellingssituasjoner. Utredningen er basert på feltforsøk, erfaringer, personlig kommunikasjon og faglitteratur. Droner var mer effektive til å finne kadaver som ligger åpent i terrenget sammenlignet med Norske kadaverhunders standard, målt i suksessrate og tidsbruk. Søk BVLOS med GPS-posisjon har den høyeste suksessraten og er lite tidskrevende. Kamerateknologien til moderne droner er god nok til å identifisere skadeomfang av dyr på bakken og kan bidra til å dokumentere tapsårsaker og t.o.m. forbedre dyrevelferd på utmarksbeite. Per dags dato kan en forvente at drone brukes som hjelpemiddel i en skadefellingssituasjon til søk etter dyret (termisk spor, RGB kamera, spor i snø), ved å forstyrre dyret og evt. drive dyret mot fellingslaget og ved å bedøve dyret. Mens drone kan ikke brukes til jakt, kan Miljødirektoratet gi dispensasjon. Erfaringsverdier og et vitenskapelig kunnskapsgrunnlag mangler.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sara A Meier Melanie Furrer Nora Nowak Renato Zenobi Monica Alterskjær Sundset Reto Huber Steven A Brown Gabriela WagnerSammendrag
Reindeer in the Arctic seasonally suppress daily circadian patterns of behavior present in most animals. In humans and mice, even when all daily behavioral and environmental influences are artificially suppressed, robust endogenous rhythms of metabolism governed by the circadian clock persist and are essential to health. Disrupted rhythms foster metabolic disorders and weight gain. To understand circadian metabolic organization in reindeer, we performed behavioral measurements and untargeted metabolomics from blood plasma samples taken from Eurasian tundra reindeer (Rangifer tarandus tarandus) across 24 h at 2-h intervals in four seasons. Our study confirmed the absence of circadian rhythms of behavior under constant darkness in the Arctic winter and constant daylight in the Arctic summer, as reported by others.1 We detected and measured the intensity of 893 metabolic features in all plasma samples using untargeted ultra-high-performance liquid chromatography-mass spectrometry (UPLC-MS). A core group of metabolites (66/893 metabolic features) consistently displayed 24-h rhythmicity. Most metabolites displayed a robust 24-h rhythm in winter and spring but were arrhythmic in summer and fall. Half of all measured metabolites displayed ultradian sleep-wake dependence in summer. Irrespective of the arrhythmic behavior, metabolism is rhythmic (24 h) in seasons of low food availability, potentially favoring energy efficiency. In seasons of food abundance, 24-h rhythmicity in metabolism is drastically reduced, again irrespective of behavioral rhythms, potentially fostering weight gain.
Sammendrag
Orientering fra NIBIO om droneprosjektet "Droner som FKT" Rapporten kan lastes ned her: https://nibio.brage.unit.no/nibioxmlui/handle/11250/3050175
Forfattere
Erlend Winje Tor-Arne Bjørn Inger Hansen Erling Meisingset Atilla Haugen Joachim Bernd Heppelmann Jonas Nordhaug Myhre Gabriela WagnerSammendrag
Utmarksbeitende dyr er utsatt for angrep fra fredet rovvilt. I oppdrag fra rovviltnemnda i region 6 Midt-Norge undersøker vi den mulige nytteverdien av droner i åpen kategori som forebyggende- og konfliktdempende tiltak (FKT). Utredningen er basert på informasjon fra intervjuer, faglitteratur og dronetestflygninger.Droner som FKT kan brukes under (1) tilsyn, (2) flytting av dyr fra rovdyrutsatte områder, (3) automatisk gjenkjenning og telling av dyr, (4) overvåkning av rovdyrutsatte områder, (5) kadaversøk, (6) søk av skadete eller skremte beitedyr og (7) sporing av rovdyr. Dronebruk i åpen kategori er delvis mulig for (1) – (3) så lenge dronen er innen synsrekkevidden. Slike operasjoner kan ikke skilles fra vanlig drift. Operasjoner under (4) – (7) må dekke større områder og må utføres i spesifikk kategori. Effektiviteten av slike droneoperasjoner er ukjent. Droner kan brukes i alle typer habitat ved å tilpasse sensorene for fjernmåling. Regelverket, signaldekning, vær- og lysforhold setter begrensninger. Dronesystemer i åpen kategori er lett, enkle å bruke, transportere og lade. Mer avanserte droner (<25 kg) er dyre og vanskelig å transportere og lade og brukes best i spesifikk kategori for mer varierte FKT-formål. I nær framtid kan droner f.eks. brukes til sporing av beite- og rovdyr, kadaversøk og skremming, samt innhenting av data fra elektroniske sporingsenheter på dyr. Til og med selvgående droner som rykker ut når en nødsituasjon oppstår er mulig. Effektiviteten bør testes under norske lys- og værforhold. I samsvar med en rask teknologiutvikling krever økt dronebruk i utmark økt oppmerksomhet omkring konsekvensene med hensyn til offentlig sikkerhet, personvern og ikke minst dyreliv.
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Elverland Tor Jakob Johansen Jørgen A.B. Mølmann Sigridur Dalmannsdottir Anne Linn Hykkerud Frøydis Gillund Hilde Halland Marit Jørgensen Yngve Rekdal Per K. Bjørklund Finn-Arne Haugen Erlend Winje Gabriela Wagner Tor-Arne Bjørn Jo Jorem AarsethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. Jørgensen Inger Hansen Finn Arne Haugen Magnhild Garte Høiberg Lise Grøva Gabriela WagnerRedaktører
Per StålnackeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Melanie Furrer Sara A. Meier Maxime Jan Paul Franken Monica Alterskjær Sundset Steven A. Brown Gabriela Wagner Reto HuberSammendrag
Timing and quantity of sleep depend on a circadian (ca 24-h) rhythm and a specific sleep requirement. Sleep curtailment results in a homeostatic rebound of more and deeper sleep, the latter reflected in increased electroencephalographic (EEG) slow-wave activity (SWA) during non-rapid eye movement (NREM) sleep. Circadian rhythms are synchronized by the light-dark cycle but persist under constant conditions. Strikingly, arctic reindeer behavior is arrhythmic during the solstices. Moreover, the Arctic’s extreme seasonal environmental changes cause large variations in overall activity and food intake. We hypothesized that the maintenance of optimal functioning under these extremely fluctuating conditions would require adaptations not only in daily activity patterns but also in the homeostatic regulation of sleep. We studied sleep using non-invasive EEG in four Eurasian tundra reindeer (Rangifer tarandus tarandus) in Tromsø, Norway (69degreesN) during the fall equinox and both solstices. As expected, sleep-wake rhythms paralleled daily activity distribution, and sleep deprivation resulted in a homeostatic rebound in all seasons. Yet, these sleep rebounds were smaller in sum- mer and fall than in winter. Surprisingly, SWA decreased not only during NREM sleep but also during rumination. Quantitative modeling revealed that sleep pressure decayed at similar rates during the two behavioral states. Finally, reindeer spent less time in NREM sleep the more they ruminated. These results suggest that they can sleep during rumination. The ability to reduce sleep need during rumination—undisturbed phases for both sleep recovery and digestion—might allow for near-constant feeding in the arctic summer.
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Join us on the dog sled! Immerse yourself in the beauty of Norwegian snow plains while you learn how to choose the right dog for the right task in the sled team and much more. The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Sammendrag
Sled dogs helped humans venture into the high North and settle in the Arctic. What makes these dogs so special? The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Sammendrag
Learn about the challenges and the beauty of farming on islands far off into the Norwegian sea. The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Sammendrag
Hundreds of years ago, indigenous people of the north domesticated wild reindeer and used them for food, clothing, housing and transport. See how Sami people of Norway still keep large herds of reindeer to produce meat for the market. The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Sammendrag
Did you know Santa’s reindeer are female (…or castrated males)? Watch our 360 video to learn why! The material was prepared for the project EDU-ARCTIC 2: from polar research to scientific passion – innovative nature education in Poland and Norway, which receives a grant of ca. 240 000 EUR received from Iceland, Liechtenstein and Norway under EEA funds. View with VR goggles or look around by moving your smartphone or by dragging the image left and right with the mouse.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Organisms use circadian rhythms to anticipate and exploit daily environmental oscillations. While circadian rhythms are of clear importance for inhabitants of tropic and temperate latitudes, its role for permanent residents of the polar regions is less well understood. The high Arctic Svalbard ptarmigan shows behavioral rhythmicity in presence of light-dark cycles but is arrhythmic during the polar day and polar night. This has been suggested to be an adaptation to the unique light environment of the Arctic. In this study, we examined regulatory aspects of the circadian control system in the Svalbard ptarmigan by recording core body temperature (Tb) alongside locomotor activity in captive birds under different photoperiods. We show that Tb and activity are rhythmic with a 24-h period under short (SP; L:D 6:18) and long photoperiod (LP; L:D 16:8). Under constant light and constant darkness, rhythmicity in Tb attenuates and activity shows signs of ultradian rhythmicity. Birds under SP also showed a rise in Tb preceding the light-on signal and any rise in activity, which proves that the light-on signal can be anticipated, most likely by a circadian system.
Sammendrag
The high Arctic archipelago of Svalbard (74°–81° north) experiences extended periods of uninterrupted daylight in summer and uninterrupted night in winter, apparently relaxing the major driver for the evolution of circadian rhythmicity. Svalbard ptarmigan (Lagopus muta hyperborea) is the only year-round resident terrestrial bird species endemic to the high Arctic and is remarkably adapted to the extreme annual variation in environmental conditions. Here, we demonstrate that, although circadian control of behavior disappears rapidly upon transfer to constant light conditions, consistent with the loss of daily activity patterns observed during the polar summer and polar night, Svalbard ptarmigans nonetheless employ a circadian-based mechanism for photoperiodic timekeeping. First, we show the persistence of rhythmic clock gene expression under constant light within the mediobasal hypothalamus and pars tuberalis, the key tissues in the seasonal neuroendocrine cascade. We then employ a “sliding skeleton photoperiod” protocol, revealing that the driving force behind seasonal biology of the Svalbard ptarmigan is rhythmic sensitivity to light, a feature that depends on a functioning circadian rhythm. Hence, the unusual selective pressures of life in the high Arctic have favored decoupling of the circadian clock from organization of daily activity patterns, while preserving its importance for seasonal synchronization.
Forfattere
Inger Hansen Svein Eilertsen Jutta Kapfer Gabriela Wagner Tor-Arne Bjørn Stig Rune Smuk Eystein Ystad Ingrid TengeSammendrag
På oppdrag av Landbruks- og matdepartementet, har NIBIO gjort en vurdering av forskningen på fire fagområder i reindriften; 1) Kunnskapsgrunnlaget for å vurdere oppnåelsen av bærekraften i reindriften, 2) Klimaendringenes betydning for reindriften, 3) Mulige klimatilpasningsstrategier for reindriften, og 4) Langsiktige konsekvenser av endringer i arealbruk og utbygging for reindriften. Fakta og innspill er hentet inn gjennom litteratursøk, dokumentanalyser og intervjuer med sentrale informanter fra reindriftsnæringen. Effekter av klimaendringer og arealinngrep for reindriften avdekkes gjennom en blanding av biologisk grunnforskning, anvendt forskning i reindriftsområdene, tradisjonell/erfaringsbasert kunnskap og samfunnsforskning. Det må fokuseres på en helhetlig tilnærming for å belyse effekter og sammenhenger mellom ulike drivkrefter på beitegrunnlaget og for å synliggjøre kumulative effekter av arealinngrep på best mulig måte.
Sammendrag
NIBIO lea stáhtalaš dutkanásahus gos dutket, barget ovdánahttindoaimmaid ja gaskkustit dieđuid mat gustojit vuođđoealáhusaide ja meahcásteapmái.
Sammendrag
NIBIO lea staateles dotkemeinstituhte mij dotkeminie, evtiedimmiebarkojne jïh -bïevnesebæjhkoehtimmine gïehtele mah leah vïedteldihkie aalkoejieliemasse jïh miehtjiesdajveåtnose.
Sammendrag
NIBIO er et statlig forskningsinstitutt som driver med forskning, utviklingsarbeid og informasjonsformidling knyttet til primærnæring og utmarksbruk.
Sammendrag
Innføring av obligatorisk individmerking av tamrein i Norge ble vedtatt av Stortinget 13. juni 2019. NIBIO har i denne rapporten belyst hvilke merkemetoder for individmerking som finnes på markedet i dag og hvordan disse egner seg for bruk i reindrifta. Kunnskap om disse og individmerking generelt i næringa, forvaltningen og reindriftsmyndighetene er innhentet gjennom utstrakt kontakt med en rekke informanter. Mulighetene og utfordringene som ligger i individmerking for næring, forvaltning og myndigheter er undersøkt og kartlagt. NIBIO har belyst en del punkter som anbefales for veien videre vedrørende innføring av individmerking i reindriften. NIBIO har også foreslått pilotprosjekter som kan/bør gjennomføres for å forberede reindriften på innføring av individmerking, samt forbedrer dagens løsninger for elektronisk individmerking slik at disse blir driftssikre, kostnadslave, møter næringens behov og nytte og samtidig gir myndigheter og forvaltning ny kunnskap om Norges tamrein...
Sammendrag
Reindeer-train-collisions (RTC) are a challenge for Norwegian society and the northern Norwegian train company Bane NOR with regard to animal welfare, wildlife ecology, animal husbandry, reindeer herding and the working environment for train drivers and employees of Bane NOR. On behalf of Bane NOR the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) investigated putative technological solutions to improve RTCs. The study is a result of literature research, interviews with Bane NOR employees, reindeer herders, researchers, companies and road administration project leaders and an analysis of Bane NOR´s own database of animal-train-collisions. The RTC records of the last 11 years (jan 2008 – dec 2018) revealed that prioritizing preventive measures against collisions with female reindeer along the Saltfjellet region during winter, especially during the Arctic night, are most promising. This also happens to be the most damaging time of the year for reindeer herders as they struggle to find damaged animals in the dark. Expensive and timeconsuming search efforts are a major concern with regard to animal welfare. Additionally, damaged animals are often – if at all – found long after the accident and can not be brought into Connection with a specific RTC, i.e. the herders can not claim monetary compensation…….
Forfattere
Hilde Karine Wam Paul Eric Aspholm Jiska Joanneke van Dijk Graciela Rusch Vegard Gundersen Lise Grøva Gabriela WagnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Divisjon for skog og utmark
BeiteDrone
Droner er et relativt nytt verktøy med for tida dårlig kompetanseflyt, mye innovasjon og lite samhandling. Mål 1) NIBIO ønsker å kartlegge mulighetene for bruk av droner i beitenæringene i både drift og som FKT (forebyggende- og konfliktdempende tiltak). Mål 2) Samtidig vil vi utvikle kunnskap og heve praktisk kompetanse om dronebruk parallelt i utmarksnæringene og hos rådgivere ved NIBIO i Nordland, Troms og Finnmark. Mål 3) NIBIO vil teste og utvikle nye metoder for dronebruk som kan bidra til å effektivisere beitenæringene og redusere tap av beitedyr til fredet rovdyr.